FAGPLAN FOR KROPPSØVING TRINN

Transkript

1 FAGPLAN FOR KROPPSØVING TRINN 60 ( ) studiepoeng Grunnskolelærerutdanning for trinn, 2. og 3. studieår Emnekoder: G5KRØ2100 G5KRØ2200 G5KRØ3100 G5KRØ3200 Fagplan godkjent av fakultetsstyret 20. mars 2012 Redaksjonelle endringer foretatt 28. januar 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Innhold og oppbygging... 3 Arbeids- og undervisningsformer... 4 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier... 5 Internasjonalisering... 6 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse... 6 Vurdering... 6 Emneplaner... 8 Emne Emne Emne Emne

3 Innledning Kroppsøving i andre studieår er en innføring i det å være lærer i kroppsøving. Det legges vekt på både faglig bredde og fordypning. Kroppsøving i tredje studieår er en videreføring av innholdet fra andre studieår med vekt på faglig fordypning i et utvalg aktiviteter og arbeidsmåter. I tredje studieår skal studentene utvikle selvstendig refleksjon og vurdering av eget arbeid og bli kompetente og bevisste lærere i skolemiljøet. I studiet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving. Faget kroppsøving kvalifiserer for lærerarbeid på trinn 5-10 i grunnskolen. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i kroppsøving som setter dem i stand til å bli dyktige lærere i faget og bli gode samarbeidspartnere i skolen. Faget skal gi studentene solid pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende lærerplan, og samtidig kompetanse til å utvikle faget i framtida. Undervisningen er forskningsbasert og profesjonsorientert. Det tar utgangspunkt i kroppsøving som et allmenndannende fag og skal være knyttet til praksisfeltet. Det legges vekt på et flerfaglig og et flerkulturelt perspektiv på læring som skal styrke studentenes profesjonsidentitet i respekt for ulike kulturer og verdier. Målgruppe Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn. Opptakskrav Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Innhold og oppbygging Undervisningen i kroppsøving er fordelt over to studieår, hvorav 30 studiepoeng i andre studieår og 30 studiepoeng i tredje studieår, totalt 60 studiepoeng. Kroppsøving i tredje studieår bygger på kroppsøving i andre studieår. Studiet omfatter følgende tre fagområder. Hvert fagområde består av flere temaer. Noen av disse temaene blir gjennomgått i ett av semestrene, i andre eller tredje studieår, mens noen er gjennomgående i hele studiet. Alle de tre fagområdene vil derfor være en del av flere eksamener og dermed være representert i flere emneplaner. Temaene er: Aktivitetslære: Kroppsøving er et praktisk fag så opplevelse, oppdagelse og mestring i ulike aktiviteter står sentralt. Kunnskap om og egne ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans er grunnleggende for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i grunnskolen på en hensiktsmessig og kvalitetsmessig måte der det legges tilrettelegge for differensiert og tilpasset opplæring. Videre skal de reflektere over hvilken plass idrett, friluftsliv leik og dans har i skolen, og hvilke verdier disse aktivitetene har som sosiale og kulturelle fenomen. Basisfag: Gjennom studiet skal studentene få kunnskap om og forståelse for sammenhenger mellom trening, helse og samfunnsmessige forhold som er nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse og trening i skole og fritid. Det skal også gi kunnskap om at allsidig bevegelseserfaring danner grunnlag for utvikling av koordinasjonsevne og læring av tekniske 3

4 ferdigheter. Fokus på pubertet og ulike fysiske og motoriske forutsetninger blir vektlagt. e skal videre tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom mental og fysisk trening i forhold til mestring. Fagdidaktikk: Gjennom studiet skal studentene tilegne seg faglige og didaktiske kunnskaper om kroppsøving som fag i skolen, fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. e utvikle sin teoretiske og praktiske kompetanse til faglig analyse, planlegging og formidling. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og motiverende læringsarenaer som fremmer bevegelses, glede og mestring for alle elever. e skal tilegne seg kompetanse og praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter i ulike miljø og med varierte arbeidsformer som vil femme deres evne til refleksjon over tilrettelagt undervisning for å imøtekomme barn og unges med ulike behov. I dette inngår også bruk av digitale verktøy i kroppsøvingsfaget. Kroppsøving og idrett er mangfoldig og motsetningsfylt sosialt og kulturelt fenomen i stadig forandring. Gjennom studiet skal studentene utvikle sin refleksjon over kroppsøvingsfaget/ idrettens betydning i samfunnet og kroppsøvingsfagets/ idrettens betydning i et danningsperspektiv og i et globalt perspektiv. Arbeids- og undervisningsformer Varierte arbeidsmåter og undervisningsmetoder i faget I kroppsøvingsfaget kreves det varierte arbeidsformer. Sentrale deler av teorien vil bli belyst gjennom forelesninger og praktisk undervisning. Denne prosessen tar utgangspunkt i praktisk arbeid, forelesninger, gruppearbeid, bruk av digitale verktøy, læringsplattform (Fronter), veiledet praksis, og aktiv deltakelse i prosjekter. e skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i idrett, dans og friluftsliv og kunne vurdere ulike undervisningsmetoder og arbeidsformer. I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. e skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i idrett og kroppsøving. Grunnleggende ferdigheter i kroppsøving Læreplanen for Kunnskapsløftet forutsetter at de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, muntlig aktivitet, regne og bruk av digitale verktøy, skal gjennomsyre alle skolefag. skal derfor trenes i arbeid med disse grunnleggende ferdighetene i kroppsøving som skolefag, men også for utviklingen av egen fagkompetanse i kroppsøving. De grunnleggende ferdighetene blir vektlagt gjennom prosjekter, arbeidskrav og eksamener. Digital kompetanse Gjennom undervisning, arbeidskrav og andre oppgaver/aktiviteter blir studentene kjent med digitale læringsressurser og digitale verktøy. Hensikten er å utvikle studentens egen digitale kompetanse som grunnlag for videre bruk i skolens kroppsøvingsundervisning. Mangfoldsperspektivet i faget Gjennom studiet vil studentene vil bli kjent med forskning som viser forskjeller blant jenters og gutters erfaring og interesser når det gjelder kroppsøvingsfaget. Hensikten er å utvikle studentenes kompetanse til å kunne ivareta et kjønns- og likestillingsperspektiv i kroppsøvingsundervisningen. Gjennom studiet tar vi også opp kroppsøvingsfaget utfordringer i den flerkulturelle skole. I studiet presenteres studentene for nye aktiviteter fra andre kulturer og de får prøve ut alternative varianter av allerede etablerte idretter. 4

5 Vurderingskompetanse i faget Gjennom studiet vil studentene få utviklet sin vurderingskompetanse gjennom praktisk og teoretisk undervisning og ved erfaring med varierte vurderingsformer i arbeidskrav og eksamener. I løpet av praksisperiodene skal de skaffe seg erfaring med vurdering av elever med og uten karakter. Overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og ungdomstrinn til videregående opplæring Læreplanen for Kunnskapsløftet i kroppsøving er laget for hele det 13-årige løpet. blir i studiet kjent med karakteristiske forskjeller på kroppsøvingsfaget for de ulike hovedtrinnene i skolen. Forsknings og utviklingsperspektiv i faget e vil møte nyere forskning i pensum og selv få forskningserfaring gjennom arbeidskrav og eksamen. Et mål for forskningsbasert undervisning i kroppsøving er å informere om og inkludere studentene i den forskningen som drives i kroppsøvingsseksjonen. Flerfaglige temaer Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til flere av fagområdene som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum. Det fellespensumet skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiene i faget. Flerfaglige temaer i andre studieår: Barn, ungdom og helse Grunnleggende ferdigheter i alle skolefag «Kulturelt mangfold» Flerfaglige temaer i tredje studieår: Entreprenørskap «De store spørsmål» Læreplanen for Kunnskapsløftet, generell del (LK-06) Studietur - Turer knyttet til friluftsliv og ski Undervisning i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte, obligatoriske kurs høst og vinter, utenfor Campus. I andre studieår er det ett ukeskurs i sjøfriluftsliv, en todagers skitur i Nordmarka med fokus på leirliv, og et skikurs (langrenn, alpint, skileik og friluftsliv). I tredje studieår er det en høsttur med fokus på kano og skogsmiljø, en tredagers skitur med fokus på forflytning og overnatting og et skikurs (snøbrett, telemark og alpint) om vinteren. Kostnaden er om lag kroner Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til trinn. Hovedtema for praksisopplæringen er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I både andre og tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. I hver praksisperiode skal studentene skrive ukesbaserte refleksjonslogger. Praksislærer definerer innholdskrav for loggen, og den skal som minstekrav inneholde en egenvurdering. Egenvurderingen inngår som en del av vurderingsgrunnlaget til praksislærer. Ukesloggene leveres praksislærer hver praksisuke. 5

6 Internasjonalisering For studenter på grunnskolelærerutdanningen er det i tredje og fjerde studieår muligheter for internasjonal utveksling og praksisopplæring i utlandet. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter i den praktiske undervisningen. Disse kravene knyttes til de enkelte emnene og er nærmere beskrevet i emneplanene. Kravet om deltakelse i den praktiske undervisningen stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. Noen aktiviteter (ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen. Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill. Antall deltakere er med på å øke sikkerheten i enkelte aktiviteter, for eksempel turn, hvor studentene må være med på å sikre og motta. Vurdering Emne Emne 1 Emne 2 Emne 3 Emne 4 Semester for eksamen Høst 2. studieår Vår 2. studieår Høst 3. studieår Vår 3. studieår Emnekode og emnenavn G5KRØ2100 Emne 1 G5KRØ2200 Emne 2 G5KRØ3100 Emne 3 G5KRØ3200 Emne 4 Vurderings-/ eksamensform 15 Skriftlig individuell eksamen under tilsyn, 4 timer 15 Praktisk-metodisk individuell eksamen 15 Skriftlig individuell eksamen under tilsyn, 4 timer 15 Praktisk-muntlig individuell eksamen Studiepoeng Vurderingsuttrykk A - F A - F A - F A - F Samlet vurdering Avsluttende karakter i Kroppsøving for trinn oppnås når alle fire eksamener er gjennomført og bestått. Beregning av samlet karakter skjer i tråd med emnenes vekting. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. Rettigheter og plikter ved eksamen Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. 6

7 Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig eksamen A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. Tilfredsstiller minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. 7

8 Emneplaner Emne 1 Emnekode og emnenavn GLKRØ-510 Emne 1 Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Grunnskolelærerutdanning trinn Studiepoeng 15 Semester 1. semester i andre studieår Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart - har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn har kunnskap i leik, svømming, individuell idrett, lagidrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur - har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne og bruke digitale verktøy støtter læring i kroppsøving, og hvordan det ut fra fagets egenart er naturlig å inkludere disse - har kunnskap om fysisk aktivitet og kroppsøving i et folkehelseperspektiv Ferdigheter - kan legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, svømming, individuell idrett, lagidrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle for trinn kan identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø - kan gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 5-10 Generell kompetanse - kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer - kan vurdere analytisk og kritisk hvordan kroppsøving sammen med andre skolefag bidrar til elevens allmenndanning Innhold Emne 1 består av utvalgte emner i basisfag, fagdidaktikk og aktivitetslære. 8

9 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges: - 80 % aktiv deltakelse i friluftsliv høst - 80 % aktiv deltakelse i praktiske emner på og rundt campusområdet - Godkjent orienteringsprøve - Godkjent oppgave i planlegging (øktplan og emneplan) Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Vurdering Eksamen består av en skriftlig individuell eksamen under tilsyn (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Pensum i emne 1 (Totalt 917 sider) Basisfag Sand, Sjaastad, Haug, Bjålie, 2006: Menneskekroppen fysiologi og anatomi. Cappelen Forlag. s , 44-51, 64-77, , , Hallèn, J. & Ronglan, L.T., 2011: Treningslære for idrettene. Akilles forlag. Fagdidaktikk Brattenborg, S. og Engebretsen, B. 2013: Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. 3. utgave.cappelen Damm AS Kap. 1,2,4,5 6, 7 (138 s) Eriksen, Tove B. 2006: Født til bevegelse, Fagbokforlaget, s Fellespensum «Barn, ungdom og helse» Pensumkompendium og pensumhefter i Fysisk aktivitet og helse (50 s) Aktivitetslære Utvalgte aktiviteter som friluftsliv, orientering, svømming, turn, dans, ballspill Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2001). Mestring og glede. Gyldendal (150 s) Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2001). Barn i naturen Gyldendal (100 s) Kroppsøvingsseksjonen HiOA( 2014): Pensumhefte (150 s) 9

10 Rammedokumenter I tillegg til ordinært pensum forutsettes det av kandidatene er kjent med følgende rammedokumenter: Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Generell del av læreplanen, s Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen, s. 1-6 Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Læreplan i kroppsøving, s. 1-8 Det forbeholdes rett til endringer av pensumlitteratur. 10

11 Emne 2 Emnekode og emnenavn GLKRØ-E2-510 Emne 2 Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Grunnskolelærerutdanning trinn Studiepoeng 15 Semester 2. semester i andre studieår Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å gjøre overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn har kunnskap i leik, svømming, individuell idrett, lagidrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur - har kunnskap om eleven med utgangspunkt i teorier om fysisk og motorisk utvikling, betydning av kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet, evne og funksjonsnivå knyttet til kroppsøving og kroppslig læring - har kunnskap om motorisk læring og betydningen av dette i utvikling og ferdighetslæring Ferdigheter - kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving ut fra lovverk, gjeldende læreplan og profesjonsetiske krav - kan legge til rette for og lede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter i leik, svømming, individuell idrett, lagidrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer som er aktuelle for trinn kan vurdere elevenes bevegelsesmønster og forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring, tilbakemelding og vurdering i kroppsøving - kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene - kan identifisere farer og ivareta elevenes sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø - kan gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn 5-10 Generell kompetanse - kan ta ansvar for kontinuerlig utvikling av egen profesjonalitet - kan bidra til skoleutvikling med utgangspunkt i kroppsøving - kan kommunisere med elever, foresatte og kolleger om problemstillinger knyttet til kroppsøving og kroppslig læring 11

12 Innhold Emne 2 består av utvalgte emner i basisfag, fagdidaktikk og aktivitetslære. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: - 80 % aktiv deltakelse i friluftsliv vinter - 80 % deltakelse på skikurs - 80 % aktiv deltakelse i praktiske emner på og rundt campusområdet - Godkjent studentinstruksjon - Godkjent oppgave i planlegging (årsplan) Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Vurdering Eksamen består av en praktisk-metodisk individuell eksamen. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Pensum i emne 2 ( Totalt 904 s) Basisfag Hollekim, I. & Vingdal, I.M. : Mestring og glede. Gyldendal, Oslo, 2000 Kap. 1, 2 og 4. (100 s) Hallèn, J. & Ronglan, L.T., 2011.: Treningslære for idrettene. Trening av koordinasjon. Akilles forlag s Sigmundsson H. 2008: Læring av ferdighetsutvikling. Tapir akademiske forlag. s Fagdidaktikk Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2013). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk., Cappelen Damm Akademisk kap 8, 9 (30 s). Jagtøien, G.L og Hansen, K. (2001): I bevegelse. Gyldendal. s Vinje, E. (2012) : Grønt lys for vurderingsanarki. Kroppsøving 6/10 (5 s) Vinje, E.(2013): Vurdering i kroppsøving på ungdomstrinnet (4 s) Fellespensum «Kulturelt mangfold» 12

13 Aktivitetslære Utvalgte aktiviteter som friluftsliv, ski, turn, dans, svømming, ballspill. Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2001). Mestring og glede. Gyldendal (150 s) Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2001). Barn i naturen Gyldendal (150 s) Kroppsøvingsseksjonen HiOA( 2014): Pensumhefte (150 s) Rammedokumenter I tillegg til ordinært pensum forutsettes det av kandidatene er kjent med følgende rammedokumenter: Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Generell del av læreplanen, s Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen, s. 1-6 Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Læreplan i kroppsøving, s. 1-8 Det forbeholdes rett til endringer av pensumlitteratur. 13

14 Emne 3 Emnekode og emnenavn G5KRØ3100 Emne 3 Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Grunnskolelærerutdanning trinn Studiepoeng 15 Semester 1. semester i tredje studieår Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om kroppsøvingsfagets utvikling og legitimering - har kunnskap om vurdering og dokumentasjon av læring i lys av kroppsøvingsfagets egenart - har kunnskap om anatomi og fysiologi som er grunnleggende for barn og unges utfoldelse gjennom fysisk aktivitet - har kunnskap om trening, treningsprinsipper og treningsledelse egnet for ulike aldersgrupper Ferdigheter - kan videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i leik, idrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving - kan vurdere bevegelsesmiljøer, aktivitet og trening egnet for ulike aldersgrupper - kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving - kan utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving Generell kompetanse - kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving - kan bidra til nytenking og innovasjon i faget kroppsøving - kan reflektere omkring kroppsøving som del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Innhold Emne 3 består av utvalgte emner i basisfag, fagdidaktikk og aktivitetslære. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: - Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema. - Godkjent semesteroppgave i treningslære 14

15 - 80 % aktiv deltakelse i friluftsliv høst - 80 % aktiv deltakelse i praktiske emner på og rundt campusområdet Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Vurdering Eksamen består av en skriftlig individuell eksamen under tilsyn (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Pensum for emne 3 (Total 1400 s.) Basisfag Brattenborg, S. (1997): Bevegelsesapparatet, s Sand, O., Sjaastad, Ø., Haug, E., Bjålie, J. (2006). Menneskekroppen fysiologi og anatomi. Cappelen Forlag, s , Hallén, J. og Ronglan, L.T. (2011). Treningslære for idrettene. Akilles forlag, s og s Pensgaard, A. M. og Hollingen, E. (2006). Idrettens mentale treningslære. Gyldendal. 2. utgave 2006, s Fagdidaktikk Aasland, E. og Brøgger, R.M. J. (2013). Klasseledelse i kroppsøving. Forhold ved faget som innvirker på lærerens klasseledelse. I Christensen, H. og Ulleberg, I. (red) Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk, s Annerstedt, C. (2008). Physical education in Scandinavia with a focus on Sweden: a comparative perspective. I Physical education and Sport Pedagogy. Vol. 13, No. 4, s Annerstedt, C. (2007). Att (læra sig) vara lærare i idrott och helsa. Multicare AB, side og Annerstedt, C. (2010). Karaktersetting i kroppsøving problematisk, urettferdig og neppe likeverdig. I Steinsholt, K og Gurholt, K P: Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiv på kropp, bevegelse og dannelse. Tapir Akademisk Forlag, s Backman, E. og Larsson, L. (2013). I Takt med tiden? Studentlitteratur, s og Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2013). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Høyskoleforlaget, s og s

16 Briseid, L. G. (2013). Klasseledelse i et danningsperspektiv. I Christensen, H og Ulleberg, I. (red). Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk, s Csikszentmihalyi, M. (2008). Flyt og læring. I Sigmundsson, H. Læring og ferdighetsutvikling. Tapir Akademisk Forlag, s Engelsrud, G. (2010). Betydningen av teorier om kroppen. I Steinsholt, K og Gurholt, K. P. (red) Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiv på kropp, bevegelse og dannelse. Tapir Akademisk Forlag, side Kane, E. (2013). Att ge leken utrymme. I Pihlgren, A. S. Fritidshemmets didaktikk. Studentlitteratur AS. S Kissow, A-M. og Pallesen, H. (2006). Mennesket i bevægelse. FADL`s Forlag, side Larsson, H.; Fagrell, B. og Redelius, K. (2005). Køn-Idrott-Skola. side 1 28 Nyberg, G. og Larsson, H. (2012) Exploring «what» to learn in physical education. I Physical Education and Sport Pedagogy 1 13, ifirst article, side 1 13 Ommundsen, Y. (2013). Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving et viktig bidrag til allmenndanning og læring i skolen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, s Ommundsen, Y. (2008). Danning eller helse. I Arneberg, P. og Briseid, L. G. (red.) Fag og danning. Fagbokforlaget, s Ommundsen, Y. (2006). Psykologisk læringsklima i kroppsøving og idrett. I Sigmundsson, H. og Ingebrigtsen, J. E. (red). Idrettspedagogikk. Universitetsforlaget, s Orwehag, M., H. og Olsson, A-C. M. (2011). Läranda i fria miljöer. I Klerfelt, A. og Haglund, B. Fritidspedagogikk fritidshemmets teorier och praktiker. Lieber AB, s Ronglan, L. T. (2008) Lagspill, læring og ledelse. Om lagspillenes didaktikk. Akilles forlag, s Skaalvik, E.M. (2006). Selvoppfatning og idrett. I Sigmundsson, H. og Ingebrigtsen, J. E. (red) Idrettspedagogikk. Universitetsforlaget, s Säfvenbom, R. (2005). Bevegelsesaktivitet og idrett. I Säfvenbom, R (red.) Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst grunnbok i aktivitetsfag. Universitetsforlaget, s Säfvenbom, R. (2010). Om å lede de unge ut i fristelse - og det gode liv. I Steinsholt, K og Gurholt, K. P. (red) Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiv på kropp, bevegelse og dannelse. Tapir Akademisk Forlag, s Aktivitetslære Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2001). Mestring og glede. Gyldendal, ca 150 s Vingdal, I.M. og Hollekim, I. (2001). Barn i naturen. Gyldendal, ca 150 s Rammedokumenter I tillegg til ordinært pensum forutsettes det av kandidatene er kjent med følgende rammedokumenter: Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Generell del av læreplanen, s Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen, s. 1-6 Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Læreplan i kroppsøving, s

17 Emne 4 Emnekode og emnenavn G5KRØ3200 Emne 4 Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Grunnskolelærerutdanning trinn Studiepoeng 15 Semester 2. semester i andre studieår Undervisningsspråk Norsk Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap - har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til kroppsøving - har forståelse for kroppen som symbol i dagens samfunn med vekt på hvordan dette kommer til uttrykk i ungdomskultur - har kunnskap om trening, treningsprinsipper og treningsledelse egnet for ulike aldersgrupper - har kunnskap om kroppen i bevegelse, spesielt med tanke på læring av kroppslige og idrettslige ferdigheter Ferdigheter - kan videreutvikle egne kunnskaper og ferdigheter i leik, idrett, dans, friluftsliv og tidsaktuelle bevegelsesformer med tanke på undervisning i kroppsøving - kan vurdere bevegelsesmiljøer, aktivitet og trening egnet for ulike aldersgrupper - kan vurdere fagdidaktiske problemstillinger og bruke relevant teori og forskning med sikte på å forbedre undervisning og læring i kroppsøving - kan gjennomføre forsøks- og utviklingsarbeid knyttet til egen lærerkompetanse i kroppsøving - kan utvide eget repertoar av aktiviteter og arbeidsmåter med tanke på undervisning i kroppsøving - kan utføre livreddende førstehjelp, svømme og utføre livredning i vann Generell kompetanse - kan arbeide tverrfaglig med utgangspunkt i kroppsøving - kan bidra til nytenking og innovasjon i faget kroppsøving - kan reflektere omkring kroppsøving som del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Innhold Emne 4 består av utvalgte emner i basisfag, fagdidaktikk og aktivitetslære. 17

18 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: - Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema. - Gjennomført livredningsprøve - 80 % aktiv deltakelse i friluftsliv vinter - 80 % aktiv deltakelse i praktiske emner på og rundt campusområdet - 80 % deltakelse på skikurs (snøbrett, telemark og alpint) - Godkjent danseprosjekt - Godkjent faglig framlegg i IKS Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Vurdering Eksamen består av en praktisk-muntlig individuell eksamen. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Pensum emne 4 (Totalt ca. 900 s.) Basisfag Brattenborg, S. (1997): Bevegelsesapparatet, s Senter for idrettsskadeforskning (udatert). Skadefri! Hentet fra (interaktiv nettressurs tilsvarer 50 sider) Tveit, P., (2000). Bevegelseslære. Idrett Kropp Teknikk (4. opplag). Universitetsforlaget/NIF/NIH. s Loland, S. (2002). Idrett og etikk en innføring. Akilles, s Løndal, K. 1998: Kompendium Idrettshistorie. (s. 1-65) Pensumkompendium IKS - artikkelsamling: Breivik, G. (2011). Norges idrettsforbund som ideologisk maktfaktor og aktivitetsskaper. I D.V. Hanstad, G. Breivik, M.K. Sisjord & H.B. Skaseth (red). Norsk idrett indre spenning og ytre press. Akilles forlag, s Green, K. (2010). Aktiv livsstil, helse og kroppsøving: Utfordringer og begrensninger. I Steinsholt, K og Gurholt, K. P. (red) Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiv på kropp, bevegelse og dannelse. Tapir Akademisk Forlag, s

19 Hanstad, D. V. (2011). Idrettens rolle i samfunnet. I D.V. Hanstad, G. Breivik, M.K. Sisjord & H.B. Skaseth (red). Norsk idrett indre spenning og ytre press. Akilles forlag, s. 7 9 KD (2007) Kapittel 13. Idrett. I KD, Frivillighet for alle, St.meld. nr 39 ( ) Oslo: Kulturdepartamentet, s NIF (2009). Idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett, s. 1 7 Skirstad, B. (2011). Barneidrett som politikk og praksis. I D.V. Hanstad, G. Breivik, M.K. Sisjord & H.B. Skaseth (red). Norsk idrett indre spenning og ytre press. Akilles forlag, s Walseth, K. (2002). En problematisering av idretten som arena for integrasjon av etniske minoriteter. Aktivitetslære Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2001). Mestring og glede. Gyldendal, ca 200 s Vingdal, I.M. og Hollekim, I. (2001). Barn i naturen. Gyldendal, ca 250 s 19