FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving klasse.

Transkript

1 EMNEKODE: KØ EMNENAVN Kroppsøving 2 for ALU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving klasse. OMFANG Emnet har et omfang på 30 studiepoeng. VEKTINGSREDUKSJONER Det gis vektingsreduksjon ved Kroppsøving 2 for allmennlærerutdanning (KØ130) med 20 studiepoeng. UNDERVISNINGSSEMESTER Undervisningen i emnet vil være over to semester, høst og vår i 4. studieår. Det vil være noe ulik undervisningsbelastning fra uke til uke. Semesterplanen angir når undervisningen finner sted. UNDERVISNINGSSPRÅK Undervisningen foregår på norsk. Ved enkelte tilfeller foregår noe av undervisningen på engelsk dersom internasjonale utvekslingsstudenter har undervisningsmeldt seg. FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav til studieprogrammet. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det anbefales å ha fullført og bestått kroppsøving 1. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE I denne studieenheten vil en særlig legge vekt på fagemner som er sentrale i grunnskolen. Studentene skal både i arbeidet med denne studieenheten og i sitt framtidige virke som lærere, kunne arbeide utviklingsorientert med kroppsøving. De skal utvikle et fagdidaktisk perspektiv på undervisningen, og det er nødvendig med et godt grunnlag både i fysiske ferdigheter, i kunnskap om kropp og aktivitet og kroppsøvingsdidaktiske emner. Sentrale hovedområder i Kroppsøving 2 er: Kunnskap om kroppens oppbygging, bevegelse og funksjon

2 Fysisk aktivitet i skole og samfunn Fagdidaktisk kunnskap Kunnskap om kroppens oppbygging, bevegelse og funksjon: Kunnskap om kroppens oppbygging, bevegelse og funksjon krever direkte erfaring med fysisk aktivitet i ulike sammenhenger. I forbindelse med dette er det viktig med forståelse for hva daglig fysisk aktivitet betyr for barns og unges utvikling. Viktig temaer er: Nervesystemet og fysisk aktivitet Læring relatert til teknikk i bevegelse og idrett Biologisk og psykologisk grunnlag for fysisk/idrettslig prestasjonsevne Fra allsidighet til mer spesialisering Fysisk aktivitet i skole og samfunn: Det legges vekt på at studentene utvikler forståelse for bevegelsesglede, livsutfoldelse, estetiske uttrykk og kulturell identitet innen idrett, dansen og friluftsliv. Studentene skal utvikle forståelse og kunnskap om hvordan de kan utvikle og ta vare på muligheter til å gi elever i grunnskolen fysisk aktivitet hver dag. Viktig tema er: Historisk og filosofisk syn på leik, idrett, dans og friluftsliv Idrett, verdier og moral Idrett og estetikk Leik, idrett, dans og friluftsliv i et oppdragelses-, helse- og samfunnsperspektiv Fagdidaktisk kunnskap: Fagdidaktisk kunnskap gir grunnlag for å bruke ulike innfallsvinkler og evne til variasjon i undervisningsmetoder i kroppsøving. Det er viktig å få fram positive holdninger til fysisk aktivitet slik at alle opplever egen mestring. Det vil bli lagt vekt på utprøving av ulike typer fysisk aktivitet som kan være aktuelle i kroppsøvingsfaget i hele grunnskolen og spesielt på ungdomstrinnet. Sammenhengen mellom fysisk og psykisk grunnlag for læring og motivasjon i forhold til fysisk aktivitet er viktig i fagdidaktisk tenkning. I studiet drøftes ulike holdninger til kroppsøving. Jenters og gutters forutsetninger og innstilling til faget er en naturlig innfallsvinkel i forhold til ulike aktivitetsområder. Tilpasset opplæring og et inkluderende arbeidsmiljø i faget er også prioriterte områder. Viktig tema er: kroppsøving som vitenskapsfag kreativitet og utforsking i kroppsøving fysisk aktivitet som pedagogisk virkemiddel syn på kunnskap og ferdighet i kroppsøvingsfaget sammenhenger mellom ulike læringsteorier og retninger innenfor kroppsøvingsfaget og konsekvenser for undervisning observasjon og analyse av fysisk aktivitet

3 EMNEINNHOLD Kroppsøving 2 bygger på, og er en videreutvikling av innholdet i, kroppsøving 1 med vekt på fordypning i et utvalg av bevegelsesaktiviteter og arbeidsmåter. Fagets legitimering og historie utdypes, og det arbeides med å se kroppsøving i tverrfaglige sammenhenger i skolen. I emnet inngår kunnskap om og erfaring med forskning og utviklingsarbeid knyttet til begynneropplæring og kroppsøving i de første sju trinnene i grunnskolen. Faget skal formidle og engasjere studentene til å arbeide med fysisk aktivitet i skolen med ulike metoder og arbeidsformer der de vitenskapelige arbeidsformer vektlegges. Kroppsøving 2 skal med ulike utforskende læringsprosesser fremme studentenes selvstendighet, analytiske ferdigheter og kritisk refleksjon. Fagdidaktikken i emnet bygger for en stor del på en eksemplarisk og praktisk tilnærming. Studentene får erfaring med utprøving av ulike bevegelsesaktiviteter og varierte arbeidsmåter egnet til å fremme kroppslig utvikling, læring, kreativitet og bevegelsesglede for alle elever. Kjennskap til alderstypiske trekk og samarbeid med praksis om å møte eleven og elevgrupper i kroppsøving er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet. ARBEIDSFORMER OG LÆRINGSAKTIVITETER I undervisningen vil det bli benyttet et bredt spekter av arbeidsformer og læringsaktiviteter. Studentaktive arbeidsformer er sentralt i faget, og studentenes deltakelse vil være viktig for å gjennomføre aktivitetene. Det vil være noen forelesninger i sentrale tema, mens mye av undervisningen vil bestå av praktisk aktivitet med felles refleksjon omkring egne og andres erfaringer. Noe arbeid vil være individuelt, noe vil være gruppearbeid i ulike former og med varierende gruppesammensetning. Noe av undervisningen foregår på studiestedet, mens andre deler foregår utenfor studiestedet og på egnede arenaer. Møte med elever i praksis og kroppsøvingssammenheng utover vanlig praksis er en viktig del av studiet. Studentene skal i dette emnet bruke digitale verktøy interaktivt slik at de selv skal kunne ta i bruk slike som hjelpemiddel i sin undervisning på en reflektert måte. OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV Obligatoriske arbeidskrav er alle former for arbeider og krav som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. I kroppsøving 2 er det følgende obligatoriske arbeidskrav: Didaktisk arbeid knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning i friluftsliv. Didaktisk arbeid knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning i idrettsaktivitet. Semesterplanen angir i hvilke tema dette gjelder. Gjennomføring av et FoU-prosjekt Godkjent 3 av 4 innleveringer der kunnskap og didaktisk forståelse vurderes Didaktisk arbeid knyttet til praksis Didaktisk seminar om vurdering i kroppsøving Lage en forestilling med fysisk utfoldelse i gruppe

4 Semesterplanene vil opplyse nærmere om hvor i studiet arbeidskravene ligger. Obligatoriske arbeidskrav vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatoriske arbeidskrav er godkjent. Obligatorisk tilstedeværelse Det er i dette emnet følgende krav om obligatorisk tilstedeværelse ved: Praktiske aktiviteter med 80% deltakelse. Semesterplanen angir i hvilke tema dette gjelder. Fremlegg av arbeidsoppgaver og ved studentseminarer, både i gruppe og individuelt. Forarbeid og etterarbeid i forbindelse med ekskursjoner. Det er obligatorisk studiedeltakelse innen disse områdene fordi det vektlegges en erfaringsbasert kompetanse, og det er vanskelig å lese seg til det som kreves. Det vil være vurderinger og refleksjoner i studentgruppa som er viktig for studentenes utvikling og fagdidaktiske forståelse. Det gjøres vurderinger og sikringer av fysisk aktivitet i ulike miljø, samt refleksjoner om organisering og øvelsesutvalg for aktuelle trinn og aldersgrupper. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. Det gis ikke kompensatorisk arbeid for manglende obligatorisk tilstedeværelse. I henhold til forskrift om studier og eksamen ved HiST 5-3 skal obligatoriske arbeidskrav vurderes etter fastsatt frist. Kandidater som står i are for å bli nektet å gå opp til eksamen pga. manglende arbeidskrav, skal varsles senest 3 uker før den aktuelle eksamen og gis en endelig frist for å oppfylle kravene. VURDERING (EKSAMEN) Karakteren i Kroppsøving trinn fastsettes på grunnlag av 3 delvurderinger der delvurdering 1 og 2 er på 15 studiepoeng hver, mens delvurdering 3 vurderes som bestått/ikke bestått. Delvurdering 1: Skriftlig gruppeoppgave om kroppslig læring. Oppgaven kan unntaksvis leveres individuelt. Teller 49 % av karakteren. Delvurdering 2: Individuell praktisk/muntlig fagdidaktisk eksamen. Teller 51 % av karakteren. Eksamen består av en undervisningssituasjon som studentene skal redegjøre for muntlig. Karakteren er individuell. Delvurdering 3: Ekskursjon høst med muntlig framlegg i gruppe. Vurderes bestått/ikke bestått. Klagemuligheter Ved klage på karakterfastsetting på felles eksamensbesvarelse der det gis én felles karakter

5 (gruppe-/prosjekteksamen), må alle de som er bedømt samlet, samtykke i og underskrive klagen, jf. forskrift om studier og eksamen ved HiST 5-11 (3). KARAKTERSKALA Ved vurdering benyttes karakterskalaen A-F. NY/UTSATT VURDERING Ny eksamen er for studenter som ikke har bestått siste ordinære eksamen, mens utsatt eksamen arrangeres for studenter som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, jf. 1-2 (3) forskrift om studier og eksamen ved HiST. Studenter kan gå opp til ny vurdering ved neste ordinære vurderingsavvikling. TILLATTE HJELPEMIDLER Ikke relevant for dette emnet. EMNEANSVARLIG Studieleder John Magne Grindeland LÆREMIDLER På bibliotekets hjemmesider finnes en oppdatert pensumliste for emnet. Se: SUPPLERENDE OPPLYSNINGER Kostnader knyttet til ekskursjoner osv må dekkes av studentene selv.