Vedtatt av avdelingsstyret i møte.???? Norsk. Undervisninga vil bli tilrettelagt på engelsk for internasjonale studentar som har behov for det.

Transkript

1 ) EMNEKODE: 4RLE15-10E2 EMNENAVN Religion, livssyn og etikk 1, 5-10, emne 2 Religion, Philosophies of life and Ethics 1, 5-10, module 2 FAGLIG NIVÅ Bachelornivå (syklus 1) OMFANG 15 studiepoeng VEKTINGSREDUKSJONAR GLU RLE 1 15stp. (1-7): 10stp. ALU RLE 010 og RLEFF: Ingen reduksjon ALU RLE 120, RLE230: 15 stp. ALU KRL110,120,130: 15stp. ALT KD101: Ingen reduksjon UNDERVISNINGSSEMESTER Emnet ligg i første og andre semester av det andre studieåret. UNDERVISNINGSSPRÅK Norsk. Undervisninga vil bli tilrettelagt på engelsk for internasjonale studentar som har behov for det. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen krav om forkunnskapar utover opptakskravet til studieprogrammet

2 FORVENTA LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har kunnskap om vestleg filosofihistorie, særleg menneskesyn og etikk har kunnskap om humanisme som livssyn i historisk kontekst og som filosofisk perspektiv i ulike variantar i bryting med andre menneskesyn har kunnskap om etiske teoriar og bruken av desse i høve til nokre aktuelle problemstillingar har kunnskap om menneskerettane og FNs barnekonvensjon og diskusjonane om ulike konsekvensar av desse for undervisninga i RLE har kunnskap om diskusjonane kring kognitiv forvirring i møte med religiøst og kulturelt mangfald har kunnskap om religionar og livssyn i faget: med vekt på hinduisme, buddhisme, ny religiøsitet og kristendom har kunnskap om mangfald og ulike retningar i religionane (hinduisme, buddhisme og kristendom), samt trusinnhald og oppfatningar, praksis, etikk og estetiske uttrykk (hinduisme, buddhisme og kristendom) har kunnskap om heilage tekstar i hinduisme, buddhisme og kristendom: hovudinnhald, historisk bakgrunn og sentrale forteljingar. har kunnskap om samanlikningar mellom religiøse tradisjonar. har kunnskap om samanlikning mellom religiøse tradisjonar og sekulære livssyn har kunnskap om sentrale arbeidsmåtar og vurderingsformer i faget i høve til dei aktuelle trinna Ferdigheiter Studenten kan planleggje, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på ein sjølvstendig og fagleg gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og dei fleirkulturelle utfordringane kan setje seg inn i unge sine tankar og førestellingar om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dei om dette kan samtale med unge om tilhøve som oppstår i samband med vanskelege livssituasjonar

3 kan legge til rette for utvikling av dei grunnleggande ferdigheitene i undervisninga kan bruke sentrale arbeidsmåtar med vekt på utforsking, samanlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring kan gjennomføre tilpassa opplæring i RLE, mellom anna med omsyn til elevar med bakgrunn i ulik tru og ulike livssyn kan reflektere kritisk over innhaldet i faget og over verdimålsettingane for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og eiga utvikling i yrkesutøving Generell kompetanse Studenten har yrkesetisk kompetanse og kan sjå dette i samanheng med religiøse og livssynsmessige tradisjonar kan leggje til rette for samarbeid mellom heimen, skolen og lokalmiljøet har forståing for rolla som verdiformidlar i eit fleirkulturelt samfunn EMNEINNHALD RLE1, emne 2 i GLU 5-10 kan delast i tre innhaldskomponentar: 1. Religionar og livssyn, med vekt på religiøst og livssynsmessig mangfald i nyare tid, på ny religiøsitet og på religions- og livssynskritikk. 2. Filosofi og etikk 3. Fagdidaktikk. Emna vert konkretiserte i undervisningsplanar, enten som vide emne som omfattar fleire emneområde og kompetansemål samstundes, eller som smalare spesifikke fokus, fordjuping.

4 ARBEIDSFORMER OG LÆRINGSAKTIVITETAR Organisering, arbeidsformer og vurderingsordning blir sett i samanheng. Det er studenten sitt eige ansvar å dokumentere at læringsutbyttet er nådd, men samstundes vert det lagt til rette for aktivitetar som fremjar størst mogleg grad av måloppnåing. Diskusjon av faglitteratur, førelesingar av faglærar eller gjesteforelesar, utprøving og diskusjon av didaktiske opplegg, samt diskusjon av praksiserfaringar er eksempel på undervisningsaktivitetar. Det blir lagt vekt på at studenten er aktiv deltakar i undervisninga, som ofte har seminarform. Det blir forventa at studenten supplerer deltaking i undervisninga med sjølvstendig arbeid og deltaking på ekskursjonar. Praksis er ein integrert del av RLE 1, 5-10, emne 2. Det blir lagt vekt på at studenten skal dokumentere læringsutbytte i tilknyting til praksis i RLE, til dømes skriftleg i ei læringsmappe. Viktig for praksis i RLE er å legge til rette for dialog med ungdom og mellom ungdom, etablering av ein god læringskultur og gode arbeidsformer både i RLE og i den fleirkulturelle skolen i det heile. Ekskursjonar til ulike trus- og livssynssamfunn, og til historiske merkestader vil vere ein del av studiet i emnet. Døme på slike ekskursjonsmål er Nidarosdomen/ Erkebispegarden, Stiklestad, Falstad, samt dei ulike religionane sine heilage hus. Studentane må rekne med å dekke nokre utgifter til ekskursjonar sjølve. Utgifter til ein eventuell lengre studietur dekkast av studentane. For at ein eventuell studietur skal kunne gjennomførast kravs det at eit fleirtall av studentane deltek. OBLIGATORISKE ARBEIDSKRAV Digital læringsmappe. Læringsmappa skal ta utgangspunkt i måla for delemna i faget, og skal innehalde inntil 8 arbeid knytt til desse. Desse kan også vere baserte på undervisning, eigenstudiar av utvalde emne, dokumentasjon av deltaking på ekskursjonar mm.. Den skal innehalde både individuelle arbeid og arbeid som er gjort saman med andre, til dømes praksisgruppa. Det må klart fram kven som har jobba saman om gruppeoppgåvene. Studenten har rett til rettleiing i arbeidet med mappa. Dersom mappa ikkje inneheld alle elementa slik dei er beskriven I semesterplanen skal læringsmappa underkjennast og studenten kan ikkje framstille seg for l eksamen. Godkjend arbeidsmappe er utgangspunkt for eksamen i faget. Frist for innlevering av læringsmappe er minimum 6 veker før eksamen. Obligatorisk studiedeltaking Deltaking på 5 ekskursjonar Førebuing og etterarbeid knytt til kvar av dei to praksisperiodane

5 Obligatoriske arbeidskrav blir vurdert som godkjent/ikkje godkjent. Det blir ikkje gitt kompensatorisk arbeid for manglande obligatorisk oppmøte. Tidsfrist: Obligatoriske arbeidskrav må vere godkjende før ein kan framstille seg til eksamen. I samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved HiST 5-3 skal obligatoriske arbeidskrav vurderast etter fastsett frist. Kandidatar som står i fare for å bli nekta å gå opp til eksamen pga. manglande arbeidskrav, skal varslast seinast 3 veker før den aktuelle eksamen og få ein endeleg frist for å oppfylle krava.

6 VURDERING (EKSAMEN) Eksamen vert avlagt om våren i 2. studieåret. To av arbeida henta frå læringsmappa skal vidareutviklast og utgjere ei vurderingsmappe (eksamensmappe) som vert vurdert med karakter. KARAKTERSKALA Ved vurdering vert karakterskalaen A-F nytta. NY/UTSATT VURDERING Ny eksamen er for studentar som ikkje har bestått siste ordinære eksamen, mens utsatt eksamen arrangeras for studentar som hadde gyldig fråvær ved siste ordinære eksamen, jf. 1-2 (3) forskrift om studiar og eksamen ved Hist. Studentar kan gå opp til ny vurdering ved neste ordinære vurderingsavvikling. TILLATTE HJELPEMIDLER Alle EMNEANSVARLIG Studieleder John Magne Grindeland LÆREMIDLER Liste over pensumlitteraturen vil føreliggje ved semesterstart og blir lagt ut på biblioteket si heimeside.

7

8