Undervisningssemester Emnet går over to semester høst og vår fordelt med 15 studiepoeng per semester.

Transkript

1 Vedtatt første gang av avdelingsstyret 16. juni 2004 (sak 039/2004), med senere justeringer av dekan våren 2012 Emnekode ENTREP1 Entreprenørskap i skolen Innledning Emnet er et fagtilbud som skolerelevant valg inn mot grunnskolelærerutdanningen og et tilbud som videreutdanning i skoleverket. Studieplanen bygger på nasjonale signaler om satsing på ulike former for Entreprenørskap i skolen gjennom mellom anna: Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanninga av 1. mars 2010, Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanninga 1-7 og 5-10, Stortingsmelding nr. 30, Kultur for læring og Handlingsplan for Entreprenørskap i utdanningen Faglig nivå Dette emnet er på bachelornivå. Omfang 30studiepoeng. Vektingsreduksjoner Emnet gir vektingsreduksjoner mot tilsvarende emne/delemne (uttrykt som antall studiepoeng) tatt ved en annen utdanningsinstitusjon. Undervisningssemester Emnet går over to semester høst og vår fordelt med 15 studiepoeng per semester. Undervisningsspråk Undervisningsspråket er norsk. Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper Det er ikke formelle krav til forkunnskaper, men lærerutdanning og eller praksis som lærer vil være en fordel.

2 Forventet læringsutbytte Emnet består av to deler: Del 1: Entreprenørskap Del 2: Metode som fremmer entreprenørskap Kunnskap Del 1 Studenten har kunnskap om følgende tema med betydning for å jobbe med entreprenørskap som tema i skolen: Hva er entreprenørskap Verdiskaping og verdikjede, veien fra naturressurs til næring Arbeidslivskunnskap og sentrale samfunnsprosesser Betydningen av entreprenørskap i regional og nasjonal samfunnsutvikling. Lokal næringsutvikling og lokaliseringsteori Forretningsplan, strategi, økonomi, markedsføring, etikk og miljø Organisasjon, ledelse og veiledning Entreprenørskap i det flerkulturelle skolesamfunn Kjønnsperspektiv på entreprenørskap Del 2 Studenten har kunnskap om metoder som fremmer entreprenørskap, med spesiell fokus på pedagogisk entreprenørskap Hvordan entreprenørskap kan fremmes på de ulike trinn i skolen Kreativitet og nyskaping Idéutvikling og skapende prosess PBL som metode og ulike former for prosjektarbeid

3 Entreprenørskap som et gjennomgripende perspektiv i arbeid med fag Partnerskap med arbeidsliv Elevbedrift, ungdomsbedrift og andre typer tverrfaglig prosjektarbeid Hvordan utnytte lokalsamfunnet som læringsarena Generell gjennomgående kompetanse (uavhengig av delområder i emnet) Studenten har innsikt i hvordan gjeldende læreplaner for skolen kan brukes som utgangspunkt for å jobbe med temaet Entreprenørskap i skolen Ferdigheter Studenten kan planlegge og gjennomføre undervisning i skolen med utgangspunkt i metoder som fremmer entrepreneriell tenking hos elever kan sette i gang prosjekter i skolen som støtter opp under arbeidet med å utnytte lokalsamfunnet som læringsarena kan utnytte kunnskap om kreativitet og entreprenerielle arbeidsmåter inn mot ulike fag i skolen for å fremme læring og personlig utvikling hos elevene Emneinnhold Entreprenørskap i skolen kan være organisert som ulike former for tverrfaglig prosjektarbeid og skal gi innsikt i forholdet mellom opplæring og arbeidsliv og hvordan entreprenørskap kan inspirere til lokalt utviklingsarbeid. Entreprenørskap handler også om evnen til å se ressurser og muligheter lokalt og å være nyskapende både i arbeidsliv og samfunnsliv. Entreprenørskap i skolesammenheng er en dynamisk og sosial prosess, der individer, alene eller i samarbeid, identifiserer muligheter og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. Entreprenørskap i skolen handler blant annet om holdninger, samhandling, sosial kompetanse, nettverksbygging, ressursforståelse, etikk, miljølære og skapende prosesser. Elever i skolen skal være deltakere ut fra sine egenskaper på læringsarenaer hvor det settes fokus på elevenes tiltakslyst og mestring. De lokale arbeids- og næringsliv er to viktige læringsarenaer.

4 Praktisk entreprenørskap er et læringsmål som skolen legger stadig mer vekt på og en måte å oppfylle målene om tverrfaglig arbeid i læreplanen. Dette skal bidra til å utvikle personlige egenskaper som kreativitet og evne til initiativ, og gi kunnskaper som er nyttige for senere arbeidsliv. Kunnskap om å starte egen virksomhet bør inkluderes i en slik opplæring av de eldste elevene. Lærere trenger endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. De må være åpne for endring og nytenkning når det gjelder kunnskapsinnhold og læringsformer i fagene og i det pedagogiske synet på opplæring. De må kunne se barn og unges utvikling, læring og danning i sammenheng med endring i samfunnet. Det innebærer kreativitet og læringsstrategier som fremmer entreprenørskap, det vil si evne til å ta initiativ til å starte nye aktiviteter eller virksomheter. I studiet får studentene erfaringer med entreprenørskap og kunnskaper om samhandling mellom skole og lokalsamfunn gjennom konkret arbeid. Gjennom ulike metoder og samarbeidsformer med arbeids- og samfunnsliv vil studiet peke på måter å integrere barn i lokalsamfunnet. Det blir satt fokus på å lære gjennom å gjøre og være skapende. Studenten utvikler kunnskapen i samarbeid med andre studenter og lærere, elever og andre samarbeidsparter. Innovasjon og entreprenørskap forutsetter åpenhet, dristighet og vilje til å ta en kalkulert risiko ved å bevege seg på nye områder. Dette er en del av vår tids teknologiske utvikling, og kunnskaper om dette er viktige elementer i mange fagområder og virksomheter. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Studieenheten er organisert som et samlingsbasert og nettbasert tilbud med 4 samlinger over et helt studieår ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. En stor del av studiet foregår mellom samlingene i sjølstudium i tillegg til samarbeid via læringsplattformen It s learning, med innspill fra lærere og medstudenter. Mellom samlingene blir det ulike samarbeidsprosesser. Obligatoriske arbeidskrav Emneplanen forutsetter aktiv deltaking i studieprosessen for å oppnå fullt læringsutbytte og god lærerkvalifisering i naturfag. Følgende elementer er obligatoriske: Deltakelse på 4 samlinger (hver samling vil vare 2-3 dager) Ekskursjoner (inntil 3 dagsekskursjoner ) Inntil 3 veiledningssamtaler under arbeidet med prosjektet og eksamensmappen Framlegg av og respons på gruppearbeid i klassen

5 Praktiske øvelser og aktiviteter under samlingene Aktiv deltakelse på nettet knyttet til oppgaver som krever samhandling studentene imellom Utprøving av ulike studentaktive arbeidsformer på og mellom samlingene Studieevaluering Gjennomføring av et selvstendig arbeid i gruppe i form av et prosjekt, som for eksempel elevbedrift, ungdomsbedrift, studentbedrift, hospitering eller partnerskapsavtale er en viktig og obligatorisk del av studiet. Eventuelt fravær fra samlinger og ekskursjoner må tas igjen neste gang tilsvarende opplegg blir gjennomført for å få godkjent emnet. Det aksepteres et dokumentert/udokumentert fravær på inntil 25 %. Ved dokumentert fravær over 25 % vil det etter avtale kunne bli arrangert en oppsamlingsdag eller avtales kompensatorisk arbeid. Udokumentert fravær over 25 % må kompenseres ved å følge tilsvarende opplegg neste gang emnet blir gitt. De obligatoriske arbeidskravene vil ivareta den formative vurderingen i emnet gjennom arbeid med: Presentasjon av inntil 4 oppgaver Innlevert gruppeprosjekt Nærmere opplysninger om hva som inngår i de ulike delene av emnet hvert semester, tidspunkter for og omfang av samlinger og ekskursjoner blir gitt i de årlige semesterplanene som deles ut i starten av studieåret. Semesterplanen vil opplyse nærmere om hvor i studiet de ulike arbeidskravene ligger, hvordan organisering av prosjekt gjøres. Organisering av muntlig eksamen vil bli beskrevet i eget skriv senest 2 måneder før eksamen. Obligatoriske arbeidskrav vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatoriske arbeidskrav er godkjent. Gruppeprosjekt og mappebidrag (de obligatoriske arbeidskravene) må være innlevert før eksamen innen gjeldende frister. Vurdering Mappe og muntlig eksamen utgjør den summative vurderingen i emnet og fastsettes på grunnlag av to følgende elementer, hver på 15 studiepoeng. Deleksamen 1, høst (15 stp.) Vurderes med Mappe (49 %) utført innenfor ulike områder i faget 2 ulike mappebidrag som skal vise studentens arbeid og refleksjon over egen studieprosess.

6 Deleksamen 2, vår (15 stp.) Vurderes med Muntlig prøve i gruppe med individuell karakter (51 %) Det gis individuell karakter på den muntlige prøven, men gjennomføringen av eksamen vil foregå i grupper og vil ta utgangspunkt i gruppenes prosjekter fra studiet koblet til aktuell teori. Begge delemnene må være bestått for å bestå emnet. Ved endelig beregning av karakter for emnet vektes deleksamen 1 49 % og deleksamen 2 51 %. Karakterskala Emnet vurderes med karakterskalaen A- F, der E er laveste ståkarakter. Ny/utsatt vurdering Ny og utsatt eksamen vurderes på samme måte som ordinær eksamen. Studenter som har bestått en av deleksamenene i emnet trenger ikke gå opp i denne delen på nytt. Tilsvarende gjelder for studenter som ønsker å forbedre karakteren i en del av emnet. For studenter som må ta opp igjen eksamen i et semester senere enn de har gjennomført undervisningen, tas det forbehold om at eksamensformen kan være endret. Tillatte hjelpemidler På deleksamen 2 er Kunnskapsløftet (2006), LK06 i papirutgave, læreplanen i naturfag hentet fra nettsidene til Undervisningsdirektoratet eller fra fagets sider på It s learning tillatt medbrakt. I tillegg vil det senest 2 måneder før eksamen deles ut et skriv med beskrivelse av organisering av deleksamen 2, og her kan det bli åpnet for at også andre hjelpemidler kan medbringes på eksamen. Emneansvarlig Studieleder Ruth Grüters Læremidler Berg, Nina Gunnerud og Foss, Lene (2002). Entreprenørskap: Kjønn, livsløp og sted. Oslo, Abstrakt forlag. Kunnskapsdepartementet (2006). Den generelle delen av læreplanen. Tilgjengelig fra: Kunnskapsdepartementet (2009). Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning Handlingsplan. Tilgjengelig fra: nen endelig versjon entreprenørskap.pdf Pettersen, Roar C. (2005). PBL for studenten: En introduksjon til PBL for studenter og lærere. 2. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Skogen, Kjell (2006). Entreprenørskap i utdanning og opplæring. Oslo, Gyldendal akademisk.

7 Utdannings- og forskningsdepartementet (2004). Kultur for læring, Oslo, Departementet. Tilgjengelig fra: Ødegård, Inger Karin Røe (2000). Pedagogisk entreprenørskap: En innovasjonsstrategi i opplæring og utdanning. Kristiansand, Høyskoleforlaget. Endelig liste over pensumlitteraturen vil foreligge ved studiestart og legges ut på bibliotekets hjemmeside.