Fagplan for idrett/kroppsøving, trinn Physical Education, Grade 5-10

Transkript

1 Fagplan for idrett/kroppsøving, trinn Physical Education, Grade 5-10 Grunnskolelærerutdanning for trinn, fjerde årstrinn 60 studiepoeng Studieprogramkode: G5KRØ Studieenheten har en varighet på 2 semester med oppstart i høstsemesteret Godkjent av fakultetets studieutvalg 4.april 2013 Redaksjonelle endringer 23. juni 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

2 Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Innhold og oppbygging...3 Innhold...3 Oppbygging...6 Arbeids- og undervisningsformer...6 Flerfaglighet og kompetanseområder...6 Internasjonalisering...6 Turer knyttet til friluftsliv og ski...6 Veiledet praksisopplæring/praksisstudier...6 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...7 Vurdering...7 Vurderingskriterier...8 Emneplaner Basisfag og fagdidaktikk Basisfag og aktivitetslære Aktivitetslære og fagdidaktikk

3 Innledning Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Årsstudium i kroppsøving og idrett skal først og fremst forberede til lærerarbeid i grunnskolen. I læreplanverket for grunnskolen legges det vekt på den oppgaven skolen har for å videreføre kulturelle tradisjoner innenfor idrett, friluftsliv, leik og dans. Innholdet i dette fagstudiet er derfor rettet mot og i samsvar med lærestoffet som er forpliktende i grunnskolen. Studiet skal legge til rette for fysisk mestring, utfoldelse og kreativitet der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring. Sammenhengen mellom kroppsøving og idrett, helse og samfunnsmessige forhold vil bli vektlagt. Dette skal gi nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse i skolen. Sentrale fagområder vil være aktivitetslære, basisfag og fagdidaktikk. Målgruppe Faget er en del av studietilbudet for studenter ved grunnskolelærerutdanning for trinn. Opptakskrav Ved utlysning for eksterne søkere kreves generell studiekompetanse/realkompetanse. Innhold og oppbygging Studiet omfatter følgende tre fagområder: 1) Aktivitetslære (30 studiepoeng) 2) Basisfag (20 studiepoeng) 3) Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Hvert fagområde består av flere temaer. Noen av disse temaene blir gjennomgått i ett av semestrene, enten høst eller vår, mens noen er gjennomgående i hele studiet. Alle de tre fagområdene vil derfor være del av flere eksamener og dermed representert i flere emneplaner. Innhold Aktivitetslære (30 studiepoeng) Aktivitetslære består av idrett, friluftsliv, leik og dans. Det at samfunnet i økende grad er blitt flerkulturelt, vil være med å påvirke innholdet i faget. e skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans. Dette skal fungere som grunnlag for tilrettelegging for læring i ulike aktiviteter for barn og unge. I tillegg skal studentene kunne reflektere over undervisning, læring og trening i forskjellige former for idrett og kunne drøfte hvilke verdier som bør være sentrale i formidling av kroppsøving og idrett. Idrett Gjennom fysisk aktivitet og idrett kan barn og unge få tilfredsstilt behov for mestring, utforskning og utfordringer, samt opplevelse av tilhørighet og identitet. Lagspill (fotball, basketball, volleyball, håndball og innebandy) Individuelle idretter (friidrett, orientering, svømming, badminton, turn, judo, ski og skøyter) Idrett med utspring i andre kulturer Sentrale verdier i idrett Praktisk anvendelse av prinsipper i treningslære og bevegelseslære 3

4 Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i idrett Friluftsliv Allsidige erfaringer i friluftsliv kan skape grunnlag for utvikling av respekt og omsorg for naturmiljøet, økologisk bevissthet og handlingskompetanse i natur. Sentralt i friluftsliv står opplevelse, oppdagelse, utforsking og mestring i samhandling med og i natur. I studiet skal studentene møte praktisk friluftsliv gjennom eksempler fra ulike årstider. Friluftsliv - høst Friluftsliv - vinter Sentrale verdier i friluftsliv Undervisning og læring i naturen Planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike opplegg i friluftsliv Leik Leik er en lystbetont aktivitet som engasjerer barn på en fullstendig måte. Den er en naturlig og nødvendig del av barnets liv og innebærer blant annet frihet, spenning og stadige utfordringer. Gjennom bevegelsesleik utvikler barn sin bevegelseserfaring, evne til mestring av fysiske ferdigheter og sosial kompetanse. e skal tilegne seg kunnskap om leikens betydning og leik som arbeidsmetode og kunne tilrettelegge allsidig leikemiljø. Leik som fenomen Planlegging og tilrettelegging av leikemiljø til alle årstider Allsidig bevegelsesleik Tradisjonelle og kulturelle leiker, norske og utenlandske Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i leik Dans Dans er en samlebetegnelse for et mangfold av kulturelle uttrykk. Studiet skal gi erfaring med, kunnskap om og ferdigheter i forskjellige former for dans. Lokale, nasjonale og utenlandske danser Skape dans selv Dans som treningsform Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i dans Basisfag (20 studiepoeng) Basisfag er sammensatt av fagområder og tema som bidrar til økt forståelse for idretts- og kroppsøvingsfagets innhold og betydning, både individuelt og i samfunnsmessig perspektiv. Disse fagområdene er: Fysisk og motorisk utvikling og læring, kropp, trening og helse samt idrett, kultur og samfunn. Fysisk og motorisk utvikling og læring Allsidig bevegelseserfaring er grunnleggende for barns sansemotoriske og fysiske utvikling. Det danner grunnlag for barns utvikling i koordinasjon og tekniske ferdigheter, noe som har betydning for deres evne til å delta i idrett, friluftsliv, leik og dans og andre former for fysisk aktivitet. Barns motoriske utvikling og læring Barns fysiske vekst og utvikling 4

5 Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barns sansemotoriske evne og fysiske egenskaper. Kropp, trening og helse Kunnskap om og forståelse for sammenhenger mellom trening, helse og samfunnsmessige forhold er nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse og trening i skole og fritid. Fysisk aktivitet og helse Om idrettsskader og førstehjelp Anatomi, fysiologi og ergonomi Treningslære Mental treningslære Bevegelseslære Idrett, kultur og samfunn Idrett er mangfoldig og motsetningsfylt sosialt og kulturelt fenomen i stadig forandring. Gjennom studiet skal studentene reflektere over sammenhenger mellom toppidrett, breddeidrett og barne- og ungdomsidrett og samfunnsmessige forhold. Etiske refleksjoner vil bli tillagt spesiell vekt. De skal også tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom mental og fysisk trening i forhold til mestring. Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen Verdier i idrett Idrett og kroppsøving i historisk perspektiv Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Kroppsøving og idrett er et praktisk og erfaringsbasert fag der barns fysiske vekst og sansemotoriske utvikling står sentralt. Skolen og idretts- og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og meningsfulle læringsmiljøer for alle. Samtidig skal man kunne påvirke den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet. e skal tilegne seg kunnskap om fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. e skal også tilegne seg praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter for ulike grupper av barn, og unge. For å bli dyktiggjort i å lage ulike læreplantyper skal studentene tilegne seg faglige og didaktiske kunnskaper der individ, fag, skole og lokalsamfunn inngår i en helhet. Studier i emnet skal fremme studentenes refleksjon over tilrettelagt undervisning for å imøtekomme barn og unge med ulike behov. En lærer må kunne bruke IKT i eget arbeid. I studiet legges det vekt på både generell bruk av IKT i egen studiesituasjon og spesifikk bruk av IKT i idretts- og kroppsøvingsfaget. Idretts- og kroppsøvingsfagets plass i skolen Idretts- og kroppsøvingsfagets mål, innhold, metoder og vurderingsformer Planarbeid i idretts- og kroppsøvingsfaget Tilpasset opplæring Undervisning av elever med flerkulturell bakgrunn Ulike lærerroller med utgangspunkt i et faglig og didaktisk ståsted Bruk av elektroniske læremidler som knyttes til idretts- og kroppsøvingsfaget, som for eksempel programvare på CD-ROM og Internett i emnene treningslære og anatomi/fysiologi, og i bruk av pulsklokke til måling av fysiologiske prosesser. 5

6 Oppbygging Idrett/kroppsøving for trinn består av tre emner, to emner på 15 studiepoeng og et på 30 studiepoeng. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 60 studiepoeng. Studietilbudet er organisert med et emne om høsten og to emner om våren. Emne 1 består av basisfag (tilsvarende 10 studiepoeng) og fagdidaktikk (tilsvarende 5 studiepoeng). Emne 2 består av basisfag (tilsvarende 10 studiepoeng) og aktivitetslære (tilsvarende 5 studiepoeng). Emne 3 består av aktivitetslære (tilsvarende 25 studiepoeng) og fagdidaktikk (tilsvarende 5 studiepoeng). Arbeids- og undervisningsformer Idrett og kroppsøving krever varierte arbeidsformer. e skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i idrett, dans og friluftsliv og kunne vurdere ulike arbeidsformer i faget. I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. e skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i idrett og kroppsøving. Også i den teoretiske undervisningen blir det varierte arbeidsformer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal benyttes både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs høst og vinter. Flerfaglighet og kompetanseområder Mange av temaene er flerfaglige i den forstand at det kan høre hjemme i flere fag. Det vil bli lagt vekt på å vise hvordan ulike temaer kan behandles på tvers av faggrenser. Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Studenter som tar idrett/kroppsøving 60 som fjerde studieår i grunnskolelærerutdanningen trinn 5 10, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før» for å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår. Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan. Internasjonalisering For studenter på grunnskolelærerutdanningen finnes informasjon om internasjonalisering i den generelle delen av grunnskolelærerutdanningens programplan. Turer knyttet til friluftsliv og ski Undervisning i friluftsliv og ski foregår utenfor Campus. Studiet inneholder to friluftslivskurs, et høstog et vinterkurs, og et skikurs. Utgifter til kurs i forbindelse med friluftsliv og ski (reise og opphold) betales av studentene. Kostnaden er om lag kroner Veiledet praksisopplæring/praksisstudier Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. Praksisopplæringen i fjerde studieår er 10 dager i høstsemesteret. Studenter som ikke er aktive på grunnskolelærerutdanningen skal ha 20 dager veiledet praksis, 10 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted. Hovedtema er det fagdidaktiske møtet med vekt på at studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærer og i samarbeid med medstudenter. 6

7 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter i den praktiske undervisningen. Disse kravene knyttes til de enkelte emnene og er nærmere beskrevet i emneplaner. Kravet om deltakelse i den praktiske undervisningen stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. Noen aktiviteter (ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen. Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill. Antall deltakere er med på å øke sikkerheten i enkelte aktiviteter, for eksempel turn, hvor studentene må være med på å sikre og motta. Vurdering Sem. Høst Vår Vår Emnekode og emnenavn Emnekode: G5KRØ3101 Emnenavn: Kroppsøving - basisfag og fagdidaktikk (Core Subjects of Physical Education and Didactics) Emnekode: G5KRØ3201 Emnenavn: Kroppsøving - basisfag og aktivitetslære (Core Subjects of Physical Education and Activity Skills ) Emnekode: G5KRØ3300 Emnenavn: Kroppsøving - aktivitetslære og fagdidaktikk (Activity Skills and Didactics) Vurderings-/ eksamensform Skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 4 timer Skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 4 timer Vurderingsuttrykk Praktiskmetodisk eksamen Studiepoeng A - F A - F A F Samlet vurdering Avsluttende karakter i Idrett/kroppsøving for trinn oppnås når alle tre emner er gjennomført og bestått. Beregning av samlet karakter skjer i tråd med emnenes vekting. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Karakteren F kan ikke inngå i samlet karakter. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene. 7

8 Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig eksamen Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon A Fremragende samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget B Meget god god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig C God refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig D Nokså god refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. 8

9 Tilfredsstiller Tilfredsstiller minimumskravene til å minimumskravene til kunnskap vise og forklare praktiske ferdigheter, innenfor praktiske og teoretiske og tilrettelegge for god ferdighets- E Tilstrekkelig emner. Viser tilstrekkelig evne utvikling for andre. Viser tilstrekkelig til faglig refleksjon og til å se evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng mellom ulike sammenheng. Tilfredsstiller emneområder i faget. minimumskravene til faglig oversikt. Kandidaten tilfredsstiller ikke Evnen til å vise og forklare praktiske F Ikke bestått minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Rettigheter og plikter ved eksamen Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. 9

10 Emneplaner Basisfag og fagdidaktikk Emnet består av fagdidaktikk (tilsvarende 5 studiepoeng) og utvalgte temaer under basisfag (tilsvarende 10 studiepoeng). Disse temaene er anatomi og fysiologi, treningslære, mental treningslære og idrettsskader. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart har kunnskap om fagdidaktiske problemstillinger knyttet til lærerrollen, undervisningsprinsipper, undervisningsmetoder, tilpasset opplæring og vurdering i kroppsøving har kunnskap om anatomi og fysiologi som grunnleggende for barn og unges utfoldelse gjennom fysisk aktivitet har kunnskap om grunnleggende prinsipper i treningslære har kunnskap om sammenheng mellom mental og fysisk trening i forbindelse med mestring har kunnskap om ulike idrettsskader og behandling av disse Ferdigheter kan gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning i kroppsøving kan legge til rette for tilpasset undervisning og trening for barn og unge, gutter og jenter, med ulike forutsetninger og fra ulike kulturer kan vurdere elever i kroppsøving ut fra gjeldende planer, retningslinjer og lovverk kan utføre organisk analyse av muskelbruk i ulike dagligdagse bevegelser og bevegelser og teknikker som utføres i trening og idrett kan teipe og bandasjere ulike ledd ved idrettsskader Generell kompetanse kan lage læreplaner og formidle kroppsøving slik at individ, fag, skole og lokalsamfunn inngår i en helhet har forståelse for at kroppsøving kan brukes i en flerfaglig sammenheng og er et allmenndannende fag som er viktig for barn og unges helhetlige utvikling har forståelse for og kan formidle at kroppsøving er vesentlig for barn og unges bevegelsesglede, mestring og helse har innsikt i et flerkulturelt perspektiv på læring med respekt for ulike kulturer og verdier kan skape allsidige og meningsfulle læringsmiljø for barn med ulik kulturell bakgrunn læringsmiljø som stimulerer den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må være godkjent før individuell, skriftlig eksamen i høstsemesteret kan avlegges: 10

11 80% aktiv deltakelse på friluftsliv høst Godkjent orienteringsprøve Godkjent semesteroppgave i treningslære Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Vurdering Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 4 timer. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Pensum (totalt 1280 sider) Aasland, E. og Brøgger, R.M.J. (2013): Brattenborg, S og Engebretsen, B. (2013): Briseid, L.G. (2013): Klasseledelse i kroppsøving. Forhold ved faget som innvirker på på lærerens klasseledelse. I Christensen, H. og Ulleberg, I. (red) Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk, s Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Cappelen Damm Akademiske, s Klasseledelse i et danningsperspektiv. I Christensen, H. og Ulleberg, I. (red) Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk, s Hallén, J og Ronglan, LT (2011): Treningslære for idrettene. Akilles forlag, s , og Ommundsen, Y. (2008): Pensgaard, A. M. og Hollingen, E. 2006: Danning eller helse. I Arneberg, P. og Briseid, L.G. (red) Fag og danning. Fagbokforlaget, s Idrettens mentale treningslære Gyldendal. 2. utgave s Sand, O., Sjaastad, Ø., Haug, E., Bjålie, J. 2006: Menneskekroppen fysiologi og anatomi. Cappelen Forlag, s Senter for idrettsskadeforskning: (interaktiv nettressurs tilsvarer 50 sider) Rammedokumenter I tillegg til ordinært pensum forutsettes det av kandidatene er kjent med følgende rammedokumenter: Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Generell del av læreplanen, s Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen, s

12 Utdanningsdirektoratet ( Kunnskapsløftet Læreplan i kroppsøving, s. 1-8 Basisfag og aktivitetslære Emnet består av aktivitetslære (5 studiepoeng) og utvalgte temaer under basisfag (10 studiepoeng). Disse temaene er bevegelseslære, fysisk og motorisk utviklng og læring, fysisk aktivitet og helse og idrett, kultur og samfunn. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om idrett, friluftsliv, leik og dans har kunnskap om mekaniske prinsipper ved ulike bevegelser har kunnskap om og forståelse for hvordan barn utvikler seg fysisk, motorisk og sansemessig og kan stimulere og tilrettelegge for hensiktsmessige aktiviteter har kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse har kunnskap om etiske og verdimessige temaer innen idretten og forståelse for idrettens plass i norsk kultur Ferdigheter kan legge til rette for å lede undervisning gjennom varierte arbeidsmåter i idrett, friluftsliv, leik og dans kan utføre mekanisk analyse av ulike dagligdagse bevegelser og bevegelser og teknikker som utføres i trening og idrett kan vurdere og legge til rette for bevegelsesmiljøer, aktiviteter og trening egnet for ulike aldersgrupper kan reflektere over ulike verdier i idretten og verdier som er sentrale i skolens formidling av idrett, friluftsliv, leik og dans kan utføre førstehjelp og livberging i vann og ivareta elevens sikkerhet i ulike aktiviteter og i ulike bevegelsesmiljø Generell kompetanse kan lage læreplaner og formidle kroppsøving slik at individ, fag, skole og lokalsamfunn inngår i en helhet har forståelse for at kroppsøving kan brukes i en flerfaglig sammenheng og er et allmenndannende fag som er viktig for barn og unges helhetlige utvikling har forståelse for og kan formidle at kroppsøving er vesentlig for barn og unges bevegelsesglede, mestring og helse har innsikt i et flerkulturelt perspektiv på læring med respekt for ulike kulturer og verdier kan skape allsidige og meningsfulle læringsmiljø for barn med ulik kulturell bakgrunn læringsmiljø som stimulerer den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må være godkjent før individuell, skriftlig eksamen i vårsemesteret kan avlegges: 80% aktiv deltakelse i praktiske emner på og rundt campusområdet 12

13 80% aktiv deltakelse på friluftsliv vinter 80% aktiv deltakelse på skikurs Godkjent semesteroppgave i kroppsøvingsdidaktikk Godkjent livredningsprøve Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Vurdering Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 4 timer. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Pensum (totalt 1070 sider) Jagtøien, G. L. og Hansen, K. 2000: I bevegelse. Gyldendal, s Hallén, J og Ronglan, LT (2011): Treningslære for idrettene. Akilles forlag, s og Tveit, P., 2000: Bevegelseslære. Idrett Kropp Teknikk (4. opplag) Universitetsforlaget/NIF/NIH. s Eriksen, Tove B. 2006: Født til bevegelse, Fagbokforlaget, s Helsedirektoratet (2008): Fysisk aktivitet blant barn og ungdom, s Helsedirektoratet (2000): Fysisk aktivitet og helse-anbefalinger, s Helsedirektoratet (2004): Fysisk aktivitet i skolehverdagen, s Helsedirektoratet (2011): Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), s Loland, S. 2002: Idrett og etikk en innføring. Akilles, s Løndal, K. 1998: Kompendium Idrettshistorie. HiOA, s Vinje, E. (ansv. red.) 2009: Idrettsfilosofi og sosiologi, s Norges idrettsforbund og Olympiske komite (2007): Idrettens barneidrettsbestemmelser brosjyre utgitt av Akilles forlag, s Aktivitetslære og fagdidaktikk Emnet består av fagdidaktikk (5 studiepoeng) og aktivitetslære (25 studiepoeng). 13

14 Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap har kunnskap om idrett, friluftsliv, leik og dans har kunnskap om utvikling av egen lærerrolle gjennom å analysere faget i et samfunnsmessig og flerkulturelt perspektiv har kunnskap om sentrale undervisningsprinsipper, undervisningsmetoder og tilpasset opplæring som grunnlag for planlegging og gjennomføring av undervisning i kroppsøving Ferdigheter kan videreutvikle egne ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans kan legge til rette for å lede undervisning gjennom varierte arbeidsmåter i idrett, friluftsliv, leik og dans kan gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving kan planlegge, lede, gjennomføre og vurdere undervisning ut fra gjeldende planer, retningslinjer og lovverk Generell kompetanse har praktisk erfaring med idrett, friluftsliv, leik og dans kan lage læreplaner og formidle kroppsøving slik at individ, fag, skole og lokalsamfunn inngår i en helhet har forståelse for at kroppsøving kan brukes i en flerfaglig sammenheng og er et allmenndannende fag som er viktig for barn og unges helhetlige utvikling har forståelse for og kan formidle at kroppsøving er vesentlig for barn og unges bevegelsesglede, mestring og helse har innsikt i et flerkulturelt perspektiv på læring med respekt for ulike kulturer og verdier kan skape allsidige og meningsfulle læringsmiljø for barn med ulik kulturell bakgrunn læringsmiljø som stimulerer den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Emnet har ingen arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter knyttet til seg. Vurdering Individuell, praktisk-metodisk eksamen i aktivitetslære. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Pensum (totalt 2213 sider) Brattenborg, S og Engebretsen, B. (2007): Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Høyskoleforlaget, s Enoksen, E., Brunes, A.O., Sletten, S.H. 2006: Aktivitetslære. Gyldendal, s Kroppsøvingsseksjonen ved HiOA: Kompendier i de enkelte idrettene og aktivitetene. Til sammen ca 1000 sider Vingdal, I. M. og Hollekim, I.:2001: Barn i naturen. Gyldendal, s ,

15 Vingdal I. M. og Hollekim, I.2001: Mestring og glede. Gyldendal, s