I løpet av studiet skal studentene gjennomføre praksisstudier og bestå en bacheloroppgave.

Transkript

1 Fagplan for tredje studieår - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Godkjent av Avdelingsstyret Godkjent av Studieutvalget Innledning Fokus i tredje studieår er å være lærer i kroppsøving. Pedagogikk og fagdidaktikk er sentrale fagområder, og arbeidet med disse temaene veksler mellom teoretisk kunnskap, aktivitet og didaktisk refleksjon. Studiet skal legge til rette for fysisk mestring, utfoldelse og kreativitet der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring. Studiet er lagt opp slik at studentene skal utvikle en helhetlig kompetanse og se sammenhengen mellom teori, praktisk aktivitet og praksis. I løpet av studiet skal studentene gjennomføre praksisstudier og bestå en bacheloroppgave. Interne progresjonsregler Studenter som er tatt opp til bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng), må ha bestått 90 studiepoeng fra første og andre studieår for å kunne påbegynne utdanningens tredje studieår, og, i tillegg, ha vært gjenstand for løpende skikkethetsvurdering gjennom de to første årene av studiet. Kompetanse Bachelorstudiet faglærerutdanningen i idrett, friluftsliv og helse kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor frivillig idrett. Studiet vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor idrett på mastergradsnivå. Mål Gjennom studiet skal studentene kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning og legge til rette for læring og oppdragelse kunne ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og legge til rette for opplæring i samsvar med målene i skolen tilegne seg kunnskap om sentrale faglige emner og sammenhengen mellom emnene som er relevante i kroppsøvingsfaget i skolen utvikle evne til refleksjon over faglig og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skolen kunne analysere faget i et samfunnsmessig og flerkulturelt perspektiv og gjennom dette utvikle sin egen lærerrolle kunne planlegge, gjennomføre og vurdere opplæring i dans og idrett for elever med ulike forutsetninger og ulik kulturell bakgrunn utvikle ferdigheter i å veilede i et utvalg danser, lagidretter og individuelle idretter kunne redegjøre for vitenskapsteori, forskningsmetode og yrkesetiske dilemmaer knyttet til lærerrollen

2 Innhold Studieenheten omfatter følgende fagområder: Aktivitetslære og valgbar fordypning Fagdidaktikk Pedagogikk Aktivitetslære og valgbar fordypning (20 studiepoeng) Aktivitetslære består av leik, idrett, dans og treningslære. Innholdet i dette fagområdet vil dels være nye aktiviteter og dels påbygning av aktiviteter fra første studieår. Dette fungerer som grunnlag for tilrettelegging for læring i ulike aktiviteter på alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring. I leik, idrett og dans skal studentene tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i utvalgte aktiviteter og kunne reflektere over undervisning, læring og trening. Innholdet i treningslæra bygger videre på undervisningen i emnet fra både første og andre studieår, men vektlegger ledelse og formidling av tilegnet kunnskap. Emnet har betegnelsen Den personlige trener og studentene blir gjennom praktiske problemstillinger utfordret i trenerens mangfoldige hverdag. Studiets valgbare del består av fordypninger innen selvvalgte idretter, danser eller treningsformer. Studentene skal både fordype seg i selve idretten/dansen/treningsformen og i fagdidaktiske problemstillinger knyttet til valgene. Sentrale delemner: Snøbrett og ski Tradisjonelle danser med vekt på pardans fra ulike kulturer Dans med rot i ungdomskultur Den personlige trener Sentrale prinsipper innen treningslære Ulike treningsformer til bruk av musikk Fordypning i selvvalgt idrett, dans eller treningsform Instruksjon av medstudenter i selvvalgt dans/idrett Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Denne delen av studiet har fokus på det å være lærer i kroppsøving og idrett i grunnskole og videregående opplæring. Sentrale emner i fagdidaktikken bygger på problemstillinger fra 1. og 2. studieår. Kroppsøving og idrett er praktiske og erfaringsbaserte fag hvor lærerrollen og det å planlegge og tilrettelegge for allsidige, stimulerende og meningsfulle læringsmiljøer for forskjellige elevgrupper er sentralt. Undervisningen skal styrke den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet. Studentene skal tilegne seg teoretisk og praktisk kunnskap som setter dem i stand til å videreutvikle sin evne til faglig analyse, planlegging og formidling på forskjellige arenaer. I dette inngår også kunnskap om digitale verktøy til bruk i kroppsøvings- og idrettsfaget. Sentrale delemner: Kunnskap om gjeldende læreplaner i kroppsøving og idrett Undervisningslære Tilpasset opplæring for elever med spesielle behov Lærerrollen Motivasjon, trivsel og læring Sosialisering og fysisk aktivitet Uteskole Bruk av programvare i idrett og kroppsøving

3 Pedagogikk (30 studiepoeng) Det sentrale i faget pedagogikk er relasjonen mellom skole, samfunn, lærer, elev og lærestoff. Pedagogikk skal bidra til at studentene opparbeider kunnskaper og refleksjoner om lærer/- elevrollen og læring slik at de kan utvikle gode læringsmiljø innen kroppsøving, og idrett. Kropp, trening og fysisk aktivitet blir utgangspunktet for en helhetlig tilnærming. Arbeidet med faget skal gi utgangspunkt for kritisk refleksjon rundt sentrale teorier og problemstillinger, og det legges opp til et vekselspill mellom teori og praksis. Slik blir pedagogikk et danningsfag som skal sette studentene i stand til å arbeide i et foranderlig faglig landskap preget av kompleksitet og mangfold. Studentene skal kunne analysere elevers læringsprosess i lys av ulike teoretiske perspektiver, og kunne bruke denne kunnskapen til å legge til rette for tilpasset opplæring i kroppsøving. Studentene skal kunne analysere og vurdere skolen som organisasjon fra ulike perspektiver og være rustet til å gå inn i et samarbeid om skolens virksomhet og utviklingsarbeid. De skal få kunnskap, innsikt og ferdigheter i å kommunisere med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø. Studentene skal ha kunnskap om ulike former for vurdering i forhold til elever, lærer og skole og kunne gjøre rede for ulike begrunnelser for kroppsøvingsfaget og idrettsfagets plass i skolen før og nå. De skal kunne analysere og ta hensyn til kompetansebehov i det lokale og nasjonale samfunn og forstå opplæringsbehovet hos elever med ulik kulturell bakgrunn. Studentene skal kunne redegjøre for pedagogiske grunnsyn og yrkesetiske dilemmaer knyttet til lærerrollen. Studentene skal i løpet av studieåret få en innføring i vitenskapsteori og metode som grunnlag for å gjennomføre en bacheloroppgave i løpet av studieåret. Sentrale delemner Læreren, eleven og opplæringen - Elevens oppdragelse, dannelse, læring og utvikling - Kroppskultur og identitetsutvikling - Sosiale og kulturelle betingelser for læring og læringsmiljø i kroppsøvingsfaget - Tilpasset opplæring i kroppsøving - Særskilt tilrettelagt opplæring i kroppsøving Læreren og eleven i organisasjonen - Skolen et trygt sted for læring og utvikling - Lærerens yrkesforståelse og yrkesetiske dilemmaer - Foreldresamarbeid - Organisering av læringsoppgaver og tilrettelegging, gjennomføring og vurdering i kroppsøvingsfaget - Skolen og kroppsøvingsfagets utfordringer i et flerkulturelt samfunn Læreren og eleven i samfunnet - Kunnskap om norsk grunnskole og skolens historiske arv og aktuelle utfordringer for kroppsøvingsfaget - Kroppsøvingsfaget og idrettsfagets plass i skolen før og nå - Sammenhengen mellom ulike pedagogiske grunnsyn og egen lærerpraksis i kroppsøvingsfaget Organisering og arbeidsmåter Idrett og kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap om idrett, leik, dans og friluftsliv. De skal kunne vurdere ulike arbeidsformer og prøve dem ut i praksis. Undervisningen tar utgangspunkt i sentrale problemstillinger innenfor ulike fagområder og varierer mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner og praksisopplæring. Det blir

4 lagt vekt på praktisk virksomhet som formidles gjennom ulike aktiviteter på ulike arenaer. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. Studentene skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk undervisning i idrett og kroppsøving. I den teoretiske undervisningen benyttes varierte arbeidsformer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) tas i bruk både i undervisning og skriftlige oppgaver. Bacheloroppgave I løpet av studiet skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave (se avsnittet Avsluttende vurdering ). Bacheloroppgaven skal gi studentene anledning til å fordype seg i sentrale delemner i studiet som belyser kroppsøving og idrett. Oppgaven skal skrives individuelt med veiledning. Kostnader Utgifter til skikurs er om lag kroner Praksisopplæring Praksisopplæringen i tredje studieår består av veiledet skolepraksis i seks uker. Hvilke skoleslag studentene skal ha praksisopplæring i, er avhengig av hva de har hatt praksis i tidligere. Gjennom praksisperioden skal studentene: - skaffe seg innsikt i gjeldende læreplan, både generell del og fagdel for kroppsøving - få kunnskap om års-, halvårs-, emne- og øktplaner i kroppsøving - ha ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere kroppsøvingstimer i skolen - observere og vurdere elevenes ulike kroppsøvingsaktiviteter i idrett, friluftsliv, leik og dans - skaffe seg praksiserfaringer i et yrkesetisk perspektiv Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk. Studentene skal utarbeide et refleksjonsnotatet der de strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra praksisopplæringen. Refleksjonsnotatet er en obligatorisk del av opplæringen og må være godkjent før praksis er bestått. Praksisopplæringen i tredje studieår vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingen gis av øvingslærer i en vurderingsrapport. Nærmere informasjon om praksis finnes i plan for praksisopplæring i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Informasjon om regelverket for fravær finnes i vedlegg 1, Praktiske opplysninger og retningslinjer for praksisopplæring på > Praksisopplæring. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter (se under). Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før individuell praktisk-metodisk eksamen i høstsemesteret kan avlegges: Godkjent studentinstruksjon Følgende arbeidskrav må være godkjent før individuell skriftlig eksamen i vårsemesteret kan avlegges: Godkjent praktisk fordypning Bestått innleveringsoppgave i Den personlige trener Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

5 Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Praktiske aktiviteter (se nedenfor) Ski- og snøbrettkurs (utenfor campus) Kurs i vitenskapsteori, forskningmetodikk og interkulturell læring For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Studenter som av ulike årsaker ikke kan delta på én eller flere aktiviteter utenfor campus, må gjennomføre alternative aktiviteter. Slike aktiviteter vil være av både praktisk og teoretisk art, slik at studentene skal kunne dokumentere at de har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som gjennomgås på de enkelte tiltakene. Kravet om minimum 80 prosent deltakelse i den praktiske undervisningen stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill Antall deltakere er med på å øke sikkerheten i enkelte aktiviteter, for eksempel turn, hvor studentene må være med på å sikre og motta Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av følgende tre eksamener: Individuell, praktisk-metodisk eksamen i fagdidaktikk og aktivitetslære. Eksamen vurderes av ekstern sensor. Høstsemesteret. 15 studiepoeng. Individuell, skriftlig fem timers eksamen under tilsyn. Eksamen vurderes av ekstern sensor. Vårsemesteret. 30 studiepoeng. Bacheloroppgave i valgbar fordypning. Eksamen vurderes av ekstern sensor. Vårsemesteret. 15 studiepoeng. Det benyttes gradert femtrinns karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Avsluttende vurdering resulterer i én samlet sluttkarakter. I beregningen av samlet karakter vektes de enkelte eksamener etter antall studiepoeng.

6 Studentene vil ved semesterstart bli informert om hvilke deler av pensum, undervisning og praktisk øving som vil danne grunnlag for den enkelte eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig og muntlig eksamen A B Fremragende Meget god Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. C God Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. D E Nokså god Tilstrekkelig Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. Tilfredsstiller minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt. F Ikke bestått Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter.

7 Pensumliste Aktivitetslære og valgbar fordypning Enoksen, E., Sletten, S. H. og Brunes, A. O. (2006): Aktivitetslære. Gyldendal undervisning, 520 s Eiberg, S. og Siggaard, P. (2001): Boldbasis. Hovdeland Institut for idræt, 160 s Kroppsøvingsseksjonen HiO (2007): Kompendium i ski og snøbrett, ca 50 sider Enoksen, E., Tønnessen, E. og Tjelta, L. I. (red.) (2007): Styrketrening. Høyskoleforlaget, 300 s Tjelta, L.I. og Enoksen, E. (red) (2004): Utholdenhetstrening. Høyskoleforlaget, 200 s Selvvalgt pensum: Valgbar fordypning, ca 300 s Dans Nygård, S. I. (2006): Dans i H. Sigmundsson og J.E. Ingebrigtsen Idrettspedagogikk Universitetsforlaget, s Glad, Å. L. (2002): Dans på timeplanen Tell forlag, Kap.5,6,7, kap. 8 s , tils. 115 s Fagdidaktikk Rønholt, H. og Peitersen, B. (2000): Idrætsundervisnin. En grundbog i idrætsdidaktikk. Forlaget Hovedland, s Kroppsøvingsseksjonen HiO (2007): Kompendium i fagdidaktikk, Ca 300 sider Pedagogikk Befring E., Tangen R (2004): Spesialpedagogikk, kap. 5,7,12,17,21. (90s). Bergem, T. (1998).: Læreren i etikkens motlys. Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap (90s.) By, I. Å. (1998).: Utvikling av læreplanene i kroppsøving i grunnskolen i perioden Oslo: Norges idrettshøgskole. (ca. 50 s.) Chryssochoou, X. (2004): Cultural diversity: its social psychology (pp.1-65). Malden, Mass.: Blackwell. Eriksen, T.H. og Sørheim, T.A. (2005?) : Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 2,7,13 (ca.50s.) Hansen, M. N. (2006): Ulikhet i osloskolen: rekruttering og segregering. Tidsskrift for ungdomsforskning, 5, Holthe, V. G. (2000): Foreldreinnflytelse i skolen. Rettigheter, forhandling og kompromiss. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2,3,4,5. (36s.) Hozman, Z. (2001): Skal kroppsøving være forberedelse til kamp om fedrelandet, medisin eller god vin? Kroppsøving, Imsen, G. (2006): Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. (3 ed.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 5, 7, 11 (ca. 105s.) Imsen, G. (2005): Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. (4 ed.) Oslo: Universitetsforlaget. (485s.)

8 Kårhus, S. (2001): Idrettslinja i den videregående skole: utdanningspolitikk og skoleutvikling i kontekst. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, Lidén, H. (2002): Underforstått likhet. Skolens håndtering av forskjeller i et flerkulturelt samfunn. In M. E. Lien, H. Liden, & H. Vike (Eds.), Likhetens paradokser (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Lund, T. (2005): The Qualitative-Quantitative Distinction: Some Comments. Scandinavian Journal of Educational Research, 49(2), Lund, T. og Haugen, R.(2006): Forskningsprosessen. Oslo: Unipub forlag. (180s.) Nordahl T (2002): Eleven som aktør, Oslo: Universitetsforlaget (180s.) Næss, F. D. (2000).: Kroppsøving- et fag på guttenes premisser? Kroppsøving, 50, Paige, R. Michael (1993): Education for the intercultural experience (s.1-19). Yarmoth, Me.: Intercultrual Press. Pihl, J. (2000): Interkulturell og flerkulturell undervisning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, Solerød E. (1998): Pedagogiske grunnlagsproblemer i et historisk lys, (2ed.) kap 1 og 2, Oslo: Tano 2. (85 s.) Sigmundsson, H. & Ingebrigtsen, J. E. (2006): Idrettspedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget. (232 s.) Zaman, H. (1997): Islam, Well-being and Physical Activity: Perceptions of Muslim Young Women. In G. Clarke & B. Humberstone (Eds.), Researching women and sport (pp ). London: Macmillian Press Ltd. + valgfritt pensum 250s. + kompendium idrettspedagogikk -200s. Til sammen ca s.