Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse

Transkript

1 Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse Bachelor s Programme in Sport, Outdoor life and Health 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Studieutvalget ved LUI 15. mai 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning 1

2 Innhold Innledning... 3 Målgruppe... 4 Opptakskrav... 5 Læringsutbytte... 5 Studiets innhold og oppbygging... 7 Studiets arbeids- og undervisningsformer Veiledet praksisopplæring Progresjonskrav Internasjonalisering Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Skikkethetsvurdering Vurderings-/eksamensformer Emneplan i profesjonsfag 1 og aktivitetslære 1A Emneplan i aktivitetslære 1B Emneplan i basisfag 1 og aktivitetslære 1C

3 Innledning Betydningen av fysisk aktivitet får en stadig økende oppmerksomhet i samfunnet. Egenverdien av fysisk aktivitet og sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse er godt dokumentert i både Stortingsmelding nr. 34 ( ) «Folkehelsemeldingen» og Stortingsmelding nr. 20 ( ) «På rett vei kvalitet og mangfold i skolen». I meldingene blir det gjennomgående slått fast at vi må bevege oss mer og spise sunnere. Det foreslås tiltak for å øke aktivitetsnivået for hele befolkningen, gjennom hele livsløpet. Tiltakene skal rettes mot barn, ungdom, voksne og eldre, og på alle arenaer hvor befolkningen ferdes, bor og virker. Blant aktiviteter som spesielt trekkes fram er friluftsliv, og ett av tiltakene er å legge fram en strategi «for et aktivt friluftsliv som skal legge til rette for friluftsliv for alle og friluftsliv i nærmiljøet» Meld St.34 ( ) s. 87. I følge «Folkehelsemeldingen» viste en undersøkelse fra 2012 at kun en av tre voksne kjenner til helsemyndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet. I meldingen trekker en derfor fram en rekke tiltak for å øke befolkningens kunnskap om hva som skal til for å oppnå positive helsegevinster ved fysisk aktivitet og sunt kosthold, samt kunnskap om helsekonsekvenser ved fysisk inaktivitet. Helsemyndighetene anbefaler minst en time daglig fysisk aktivitet for barn og unge. Skolen framheves som en viktig arena for dette og at det kan bidra til å fremme fysisk form, god helse og trivsel, godt læringsmiljø og bedre skoleprestasjoner i andre fag. Meld St.34 ( ) s. 79. Selv om det her framheves at fysisk aktivitet er med på å fremme et godt læringsmiljø i alle fag, så blir argumentasjon for fysisk aktivitet blant politikere og media oftest rettet mot mulig helsegevinst. Det er imidlertid viktig å minne om egenverdien av det å drive fysisk aktivitet. Allsidig bruk av kroppen og bevegelse i form av leik, idrett, dans, friluftsliv og annen fysisk aktivitet er en del av vår felles danning og identitetsskaping i samfunnet. Et viktig prinsipp i kroppsøvingsfaget er å ikke gi slipp på leiken, spontaniteten og utforskeren i seg. Det å ha en leikende tilnærming til fysisk aktivitet, er med på å gi bevegelses- og mestringsfølelse. Det gjelder både for barn og voksne. Filosof Arne Næss ( ) fikk en gang et spørsmål om hvorfor han begynte med klatring. Til det svarte han omtrent slik: «Det er ikke jeg som har begynt, det er dere som har sluttet». Fysisk aktivitet i skolen i dag utøves i kroppsøvingsfaget i trinn, gjennom «jevnlig fysisk aktivitet» i trinn og gjennom to uketimer i valgfagene «fysisk aktivitet og helse» og «natur, miljø og friluftsliv» på ungdomstrinnet. En kartlegging fra høsten 2012 viser blant annet at 35 prosent av elevene på 8. trinn velger «fysisk aktivitet og helse» og er det mest populære valgfaget (Meld. St. 20, s. 72). Avsnittene over viser at det vil være behov for å utdanne personer som får kompetanse i det å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Dette gjelder både framtidige lærere i skolen og personer som ønsker å jobbe innenfor dette feltet på andre arenaer som barnehage, skolefritidsordning, offentlige etater, private bedrifter, treningssentra, idrett og frivillige organisasjoner. I Oslo er 40,7 % (skoleåret 2012/13) av elevene i grunnskolen språklige minoriteter. Det er derfor spesielt viktig at Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) utdanner studenter som kan arbeide med fysisk aktivitet blant barn og unge fra ulike kulturer og med fokus på oppvekst i storby. 3

4 Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse har til hensikt å dekke opp for behovene knyttet til områdene som er nevnt over. Utdanningen har to formål. Det ene er å utdanne faglærere i kroppsøving og idrettsfag i grunnskole og videregående opplæring. Det andre er å utdanne ledere/veiledere innen idrett, friluftsliv og helsefremmende og helseforebyggende arbeid, inkludert annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor frivillige organisasjoner. De to første studieårene er felles for alle studenter som starter på studiet. Programplanen for disse to årene bygger på den nasjonale rammeplanen «Nasjonale retningslinjer for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske- og estetiske fag». Tredje studieår kan studenten velge ett av følgende studieretninger: Kroppsøvings- og idrettsfaglig studieretning eller fordypning folkehelsearbeid. Det gir to mulige utdanninger: 1. Bachelor Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag 2. Bachelor i idrett, friluftsliv og helse fordypning folkehelsearbeid For de som velger faglærerutdanning, bygger emneplanene for tredje studieår videre på den nasjonale rammeplanen, mens planene for de som tar fordypning folkehelse løsrives fra rammeplanen. Oppbygging, innhold og emneplaner for studieretningen «Folkehelsearbeid» er laget i samarbeid med Fakultet for helsefag ved HiOA. Målgruppe Målgruppe for studiet er personer som ønsker en fag- og profesjonsutdanning innenfor idrett, friluftsliv og helse. Avhengig av hvilken studieretning studenten velger det siste studieåret, vil bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse gi ulike kvalifikasjoner. Ved valg av studieretningen Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag, kvalifiserer fullført studium for undervisning i kroppsøving i grunnskolen, videregående opplæring og på folkehøgskole. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner. Studieretningen vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor kroppsøving/idrett og utdanningsvitenskap på mastergradsnivå. Fullført og bestått studium (180 studiepoeng) resulterer i vitnemål i «Bachelor Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag». Ved valg av studieretningen Folkehelsearbeid, vil fullført studium gi kompetanse knyttet til det å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende tiltak, med særlig vekt på tiltak som kan fremme fysisk aktivitet i ulike befolkningsgrupper. Denne kompetansen vil danne grunnlag for arbeid med helsefremmende og forebyggende tiltak i både offentlig og privat virksomhet. Studieretningen vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor idrett og folkehelse på mastergradsnivå. Fullført og bestått studium (180 studiepoeng) med folkehelsearbeid som tredje studieår resulterer i vitnemål «Bachelor i idrett, friluftsliv og helse med fordypning i folkehelsearbeid». 4

5 Opptakskrav Opptakskrav til bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse er generell studiekompetanse. Søkere uten generell studiekompetanse kan på bakgrunn av realkompetanse søke opptak til studieprogrammet. På høgskolens nettsider beskrives både generelle- og studiespesifikke krav. Det stilles ingen spesielle krav til ferdigheter, men det er en fordel å være i normalt god fysisk form ved studiestart. Læringsutbytte Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Kandidaten har kunnskap om motivasjon, læring og utfordringer i læringsarbeidet for ulike grupper og hvilke muligheter praktiske og estetiske tilnærmingsmåter gir har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer knyttet til kroppsøving og idrettsfag har kunnskap om barn og unges psykiske, fysiske og motoriske utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og fellesskapets betydning for et inkluderende læringsmiljø, og hvordan praktiske og estetiske tilnærmingsmåter kan bidra til å håndtere og forebygge konflikter og mobbing har kunnskap om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer i ulike former for bevegelsesaktiviteter i leik, idrett, dans, friluftsliv og annen form for fysisk aktivitet har innsikt i relevante teorier og metoder for observasjon, analyse og vurdering av bevegelsesmønstre som utgangspunkt for tilpasset opplæring i ulike aktiviteter har kunnskap om idrett, dans og friluftsliv som sosiale og kulturelle fenomener og kan vurdere dette i et historisk perspektiv har kunnskap om ulike positive helseeffekter ved fysisk aktivitet og sunt kosthold, samt kunnskap om helsekonsekvenser ved fysisk inaktivitet har kunnskap om et bredt utvalg av individuelle idretter og lagidretter, leiker, danser, samt andre aktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur har kunnskap om historiske, kulturelle, politiske og pedagogiske perspektiver knyttet til friluftsliv, samt fagdidaktiske kunnskaper som kreves for å kunne tilrettelegge, lede og vurdere ulike friluftslivsopplegg i naturmiljø for grupper med ulik alder og ulike forutsetninger har kunnskap fra profesjonsfag og basisfag for å begrunne egne valg i formidling av leik, idrett, dans, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter 5

6 FERDIGHETER Kandidaten kan analysere læreplaner og begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer med utgangspunkt i pedagogisk og fagdidaktisk teori og praksis i grunnskolen, videregående opplæring og eventuelle andre praksisarenaer kan legge til rette for elevenes motivasjon, læring og utvikling med utgangspunkt i kunnskap om skolens styringsdokumenter, elevrelasjoner, kommunikasjon og samhandling kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene og gjennomføre læringsrettede tilbakemeldinger og framovermeldinger kan anvende fag, forskning, vitenskapsteori og metodisk kunnskap i planlegging og gjennomføringen av en egen bacheloroppgave har faglig grunnlag for å kunne forklare hvordan kroppen er bygd opp og hvordan den fungerer i ulike former for bevegelsesaktiviteter i leik, idrett, dans, friluftsliv og annen fysisk aktivitet kan mestre bruken av relevante treningsprinsipper og treningsmetoder i planlegging og gjennomføring av trening på kort og lang sikt, og som kan bidra til økt bevegelsesglede, mestringsglede og prestasjon innen ulike aktiviteter kan anvende kunnskap om positive helseeffekter ved fysisk aktivitet og sunt kosthold i arbeidet med å motivere andre til økt aktivitetsnivå og sunne vaner har grunnleggende ferdigheter i et bredt utvalg av individuelle idretter og lagidretter, leiker, danser, samt andre aktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur kan anvende kunnskaper innen basisfag og profesjonsfag i arbeidet med å planlegge, tilrettelegge, lede og veilede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter innen leik, idrett, dans, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter kan mestre friluftsliv i ulike naturmiljø til ulike årstider, samt veilede grupper i ulike friluftslivsaktiviteter kan ivareta sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø, samt utføre livbergende førstehjelp GENERELL KOMPETANSE Kandidaten kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, kulturelle, personlige og sosiale læring og utvikling kan kommunisere og analysere profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer både med foresatte, kolleger og andre samarbeidspartnere kan gjøre rede for lærerrollens utvikling og utfordringer læreren står overfor i et mangfoldig og internasjonalt samfunn kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg kan bruke og kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap som grunnlag for å forstå og begrunne egne valg i formidling av leik, idrett, dans, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter 6

7 kan legge til rette for helsefremmende opplæring og vurdere verdien av fysisk aktivitet, kroppsøving og idrett i et folkehelseperspektiv kan reflektere omkring etiske spørsmål knyttet til kroppsøvingsfaget, idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet som en del som del av norsk kultur og i et flerkulturelt og internasjonalt perspektiv kan bidra til utvikling med utgangspunkt i barn og unges bevegelseskultur, og gjennom dette opparbeide seg en fleksibel kompetanse i forhold til en bevegelseskultur i stadig endring kan legge til rette for fysisk aktivitet i gode læringsmiljø for barn, unge og voksne med vekt på opplevelse, mestring, samhandling og kommunikasjon kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer, instruktør eller i arbeid innen helsesektor Studiets innhold og oppbygging De to første årene er felles for alle studenter på studiet. I tredje studieår velger studenten mellom to studieretninger: Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag eller fordypning folkehelsearbeid. Studiets innhold Bachelor Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (180 studiepoeng) Studiet er bygd opp med følgende innhold: Profesjonsfag (60 studiepoeng) Basisfag (30 studiepoeng) Aktivitetslære (90 studiepoeng) Profesjonsfag består av fagdidaktikk, pedagogikk og en bacheloroppgave. Fagdidaktikk omhandler problemstillinger som oppstår i møtet mellom aktivitetslære, basisfag, profesjonsfag og praksisopplæring og vil derfor være integrert i både aktivitetslære og basisfag. Innholdet i profesjonsfag er både orientert mot kroppsøving, idrettsfag, friluftsliv og mot andre arenaer der bevegelsesaktivitet foregår. Basisfag er sammensatt av fagområder og temaer som skal danne grunnlag for forståelse av kroppsøvings- og idrettsfagets betydning og for sammenhengen mellom bevegelsesaktivitet og helse. Arbeidet med basisfag skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og praksisopplæring. Aktivitetslære er læren om aktivitetene og om praktisk-metodisk kunnskap og ferdigheter knyttet til kroppsøvings- og idrettsfag, samt til alle andre arenaer der det foregår instruksjon eller veiledning av bevegelsesaktiviteter. Kjernen i aktivitetslæren er bevegelsesaktivitet og den betydning bevegelse og forskjellige bevegelseskulturer har i opplæring og oppdragelse av barn og unge. I likhet med basisfag, skal aktivitetslære sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og praksisopplæring. 7

8 Bachelor idrett, friluftsliv og helse fordypning folkehelse (180 studiepoeng) Studiet er bygd opp med følgende innhold: Profesjonsfag (30 studiepoeng) Basisfag (30 studiepoeng) Aktivitetslære (60 studiepoeng) Folkehelsearbeid (60 studiepoeng) Basisfag fullføres i løpet av de to første årene i begge studieretningene, og er dermed identisk for faglærerutdanningen og folkehelsearbeid. Profesjonsfag og aktivitetslære som i faglærerutdanningen fordeles over alle tre studieårene, avsluttes i dette studiet etter to år og erstattes med fordypning folkehelsearbeid. Det vises til emneplanene for oversikt over hvilket innhold som legges til de to første studieårene, og dermed er felles for begge studieretningene. Folkehelsearbeid omhandler hele befolkningen fra vugge til grav i et miljø- og samfunnsperspektiv. Studiet omhandler folkehelsearbeid og fysisk aktivitet knyttet til ulike befolkningsgrupper og det enkelte individ. Studiet består av tre hovedområder: helsefaglig grunnlag, kropp, bevegelse og samspill og folkehelsearbeid. I tillegg skal studentene levere en bacheloroppgave. De tre hoveddelene har en tverrfaglig tilnærming og fagdidaktikk integrert i hver hoveddel. Ferdigheter i samhandling, rådgiving og veiledning blir vektlagt fordi det i helsefremmende og forebyggende arbeid er viktig både å kunne samarbeide med ulike yrkesgrupper og kunne gi råd og veilede. Studiets oppbygning Studiet er bygd opp med følgende fordeling av fagområdene: 8

9 Bachelor idrett, friluftsliv og helse Begge studieretninger Innhold Praksis Første studieår Profesjonsfag (15) Basisfag (15) Aktivitetslære (30) 2+2 uker Andre studieår Profesjonsfag (15) Basisfag (15) Aktivitetslære (30) 2+2 uker Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Bachelor idrett, friluftsliv og helse fordypning folkehelsearbeid Profesjonsfag (30) Folkehelsearbeid (15) Tredje studieår Fagdidaktikk og pedagogikk (15) Bacheloroppgave (15) Aktivitetslære (30) 3+3 uker Kropp, bevegelse og samspill (20) Helsefaglig grunnlag (10) Bacheloroppgave (15) 2+4 uker Studiets arbeids- og undervisningsformer Studentene skal kunne vurdere ulike arbeidsformer og skal gjennom praktisk utprøving tilegne seg kunnskap om- og ferdigheter i leik, idrett, dans, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter. Undervisningen vil ta utgangspunkt i sentrale problemstillinger innenfor ulike fagområder. Det blir variert mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner og praksis. I undervisningen vil den praktiske tilnærmingen vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter på ulike arenaer. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. Studentene skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk undervisning i idrett, kroppsøving, friluftsliv og annen form for fysisk aktivitet. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi tas i bruk både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs. Utgifter i forbindelse med reise og opphold dekkes av studentene. Kostnadene er vanskelig å fastsette, da de vil variere fra år til år. 9

10 Veiledet praksisopplæring Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse ved å tilrettelegge for praksisrelevant opplæring for studentene. Studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærere og i samarbeid med medstudenter. Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonskunnskap, basisfag, aktivitetslære og praksisopplæringen. Det fagdidaktiske møtet vil være et gjennomgående tema i alle studieårene. Praksisopplæringen er på 70 dager og er obligatorisk. Første studieår I første studieår har studentene 4 uker veiledet praksis i grunnskole, 2 uker i høstsemesteret og 2 uker i vårsemesteret. Første uke i høstsemesteret gjennomføres som observasjonspraksis. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted. Andre studieår Andre studieår består av 4 uker veiledet praksis. En periode i høstsemesteret og en i vårsemesteret. Begge periodene har en varighet på 2 uker. Studentene kan velge mellom fire ulike alternativer: - Veiledet grunnskolepraksis i alle 4 ukene - Veiledet folkehøgskolepraksis i alle 4 ukene - Veiledet grunnskolepraksis i 2 uker og veiledet folkehøgskolepraksis i 2 uker - Veiledet grunnskole- eller folkehøgskolepraksis i 2 uker og veiledet alternativ praksis i 2 uker Alternativ praksis skal knyttes opp til innholdet i studiet i andre studieår og kan gjennomføres på forskjellige arenaer som for eksempel leirskole, aktivitetsskole/skolefritidsordning, idretts- eller friluftslivsbarnehage, uteskole, idretts-, helse- og friluftsorganisasjoner, bedrifter og offentlige helsetjenester. Tredje studieår Praksisen i tredje studieår er forskjellig med tanke på innhold og praksisarena, ut fra hvilken studieretning studenten har valgt. - Studenter som velger «Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag» skal ha 6 uker veiledet praksis i videregående skole, 3 uker i høstsemesteret og 3 uker i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted (gjelder ikke studenter som tar en av praksisperiodene i utlandet se punkt under «Internasjonalisering»). - Studenter som velger «Fordypning folkehelsearbeid» skal ha 6 uker veiledet praksis, 2 uker i høstsemesteret og 4 uker i vårsemesteret. Praksisen gjennomføres ved ulike arbeidssteder som praktiserer forebyggende og/eller helsefremmende arbeid for mennesker med ulike behov. Arbeidsstedene kan være offentlige eller private foretak, frivillige organisasjoner eller stiftelser. Praksisopplæringen omfatter planlegging, saksbehandling og praktisk folkehelsearbeid. 10

11 Praksisopplæringen i alle tre studieårene vurderes til bestått/ikke bestått. Progresjonskrav Progresjonskrav fra første til andre studieår: Bestått praksis i første studieår Studenter som har tatt årsenhet (60 studiepoeng) idrett/kroppsøving ved andre høgskoler eller universiteter og som søker seg inn på andre studieår, må i tillegg til praksis ha bestått alle eksamener fra årsenheten. Progresjonskrav fra andre til tredje studieår: Bestått alle eksamener (60 studiepoeng) i første studieår og minimum 30 studiepoeng i andre år Bestått praksis i andre studieår Progresjonskravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær eksamen i vårsemesteret i andre studieår. Studenter som ikke tilfredsstiller progresjonskravene, får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring. Internasjonalisering Det er mulig å ta deler av studiet i utlandet. I andre studieår har studentene mulighet til å ta fjerde semester på universiteter i New Zealand eller Canada. Forutsetningen er at studenten har mulighet til både å gjennomføre 2 ukers skolepraksis samt ta eksamen tilsvarende 30 studiepoeng i løpet av utenlandsoppholdet. Den andre muligheten til utenlandsopphold er i tredje studieår (gjelder kun for studenter som velger studieretning «Faglærer i kroppsøving og idrettsfag»). I sjette semester kan studentene ta 4 ukers skolepraksis i Canada, Zambia, USA eller New Zealand. Praksisen er på skoler som HiOA har samarbeid og avtaler med. Studenter som velger studieretning «Folkehelsearbeid» i tredje studieår har ikke mulighet til praksis i utlandet dette året. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamenene i studiet forutsetter godkjente arbeidskrav og/eller deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. For hvilken/hvilke eksamener og hvilket/hvilke arbeidskrav eller krav om deltakelse det gjelder, se emneplanene. Arbeidskrav Med arbeidskrav menes faglige produkter eller muntlige/praktiske gjennomføringer. Studenter som på grunn av dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få 11

12 forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Det stilles krav om minimum 80 prosent deltakelse i all praktisk undervisning. Kravet stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. Noen aktiviteter (ski, skøyter, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktiskmetodisk eksamen. Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill. Antall deltakere er med på å øke sikkerheten i enkelte aktiviteter, for eksempel turn, hvor studentene må være med på å sikre og motta. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Studenter som har fravær som overstiger 20 prosent i praktisk undervisning, vil så langt det er praktisk mulig få tilbud om å gjennomføre tilsvarende undervisning sammen med andre studentgrupper. Hvis det ikke lar seg ordne, må studenten gjennomføre undervisningen sammen med neste års studentkull. Ved slike tilfeller er det studentens ansvar å ta kontakt med ansvarlig faglærer. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet for studenter som velger faglærerutdanning og i de to første studieårene for de som velger fordypning folkehelsearbeid. Skikkethetsvurderingen inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. 12

13 Vurderings-/eksamensformer Sem. Emnekode og emnenavn Sp. Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk Høst 1.år IFHB1000 Profesjonsfag 1 og aktivitetslære 1A (tilsvarende studiepoeng) 1 20 Individuell 6-timers skriftlig eksamen under tilsyn A - F Vår 1.år IFHB1100 Aktivitetslære 1B 20 Praktisk-muntlig eksamen A - F Vår 1.år IFHB1200 Basisfag 1 og aktivitetslære 1C (tilsvarende studiepoeng) 1 20 Individuell 6-timers skriftlig eksamen under tilsyn A - F Høst 2.år Høst 2.år Aktivitetslære 2A 15 Rapport A - F Profesjonsfag dagers hjemmeeksamen A F Vår 2.år Basisfag 2A og aktivitetslære 2B (tilsvarende studiepoeng) 2 15 Muntlig eksamen A F Vår 2.år Basisfag 2B og aktivitetslære 2C (tilsvarende studiepoeng) 2 15 Individuell 4-timers skriftlig eksamen under tilsyn A F Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Høst 3.år Vår 3.år Vår 3.år Vår 3.år Aktivitetslære 3A 15 Praktisk-metodisk eksamen A F Aktivitetslære 3B 15 Rapport A F Profesjonsfag 3 15 Muntlig eksamen A F Profesjonsfag 4 15 Bacheloroppgave A F Bachelor idrett, friluftsliv og helse fordypning folkehelsearbeid Høst 3.år Folkehelse 1 15 Individuell 5-timers skriftlig eksamen under tilsyn A F Høst 3.år Vår 3.år Vår 3.år Vår 3.år Kropp, bevegelse og samspill 1 10 Fagnotat A F Folkehelse 2 10 Muntlig eksamen A F Kropp, bevegelse og samspill 2 10 Praktisk-metodisk eksamen A F Folkehelsearbeid 15 Bacheloroppgave A F 1) Emnet er på 20 studiepoeng og kan ikke deles. Oppdelingen viser kun fordelingen av fagene innenfor emnet. 2) Emnet er på 15 studiepoeng og kan ikke deles. Oppdelingen viser kun fordelingen av fagene innenfor emnet. 13

14 Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig eksamen Kvalitativ beskrivelse for individuell Praktisk-metodisk eksamen A Fremragende Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. B Meget god Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. C God Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. D E F Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. Tilfredsstiller minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. 14

15 Emneplan i profesjonsfag 1 og aktivitetslære 1A Emnekode og emnenavn IFHB1000 Profesjonsfag 1 og aktivitetslære 1A Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse Studiepoeng 20 Semester Undervisningsspråk Høst, første studieår Norsk Innledning Profesjonsfag 1 skal gi en innføring i pedagogiske og didaktiske problemstillinger i kroppsøvingsfaget. Dette er studentenes første møte med pedagogikk og fagdidaktikk. Det blir lagt vekt på å gi de en innføring i planlegging av kroppsøvingsundervisning, samt utvikle en refleksjon hos studenten rundt legitimeringen av kroppsøvingsfaget. Studentene vil få en innføring i pedagogisk teori med vekt på lærer-elev relasjon, klasseledelse og profesjonsetikk. Aktivitetslære er læren om aktivitetene og om praktisk metodisk kunnskap og ferdigheter knyttet til kroppsøving og idrettsfag. Aktivitetslære 1A består av friluftsliv, der studentene skal få en innføring i et tradisjonelt friluftsliv i ulike naturmiljø. Sentralt i friluftsliv står opplevelse, oppdagelse, utforsking og mestring i samhandling med og i natur. Studentene skal gjennom studiet kunne integrere kunnskap fra profesjonsfag og basisfag for å kunne planlegge, veilede og vurdere friluftslivsopplegg for ulike grupper i ulike naturmiljø. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om motivasjon, læring og utfordringer i læringsarbeidet for ulike grupper av elever og hvilke muligheter praktiske og estetiske tilnærmingsmåter gir har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer knyttet til de praktiske og estetiske fagene har kunnskap om barn og unges utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster har kunnskap om skolen som organisasjon, rammebetingelser, styringsstruktur, klasseledelse og samarbeid med kolleger, elever, foresatte og eksterne instanser 15

16 har kunnskap om skolens og aktuelle skolefags historiske utvikling kan integrere kunnskap fra fagdidaktikk og basisfag for å begrunne egne valg i formidling av leik, idrett, dans, friluftsliv og nye alternative bevegelsesaktiviteter FERDIGHETER Studenten kan analysere læreplaner og begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer med utgangspunkt i pedagogisk og fagdidaktisk teori og praksis i grunnskolen kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene og gjennomføre læringsrettede tilbakemeldinger og framovermeldinger kan legge til rette for elevenes motivasjon, læring og utvikling med utgangspunkt i kunnskap om skolens styringsdokumenter, elevrelasjoner, kommunikasjon og samhandling kan legge til rette for kreative prosesser, estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse og nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læring kan mestre et enkelt friluftsliv i ulike naturmiljø kan ivareta elevers sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø, samt utføre livbergende førstehjelp GENERELL KOMPETANSE Studenten kan kommunisere og analysere profesjonsetiske dilemmaer og utfordringer med kolleger kan gjøre rede for lærerrollens utvikling og utfordringer læreren står overfor i et mangfoldig og internasjonalt samfunn har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt fag og sin profesjon gjennom kollegialt samarbeid kan legge til rette for fysisk aktivitet i gode læringsmiljø for barn, unge og voksne med vekt på opplevelse, mestring, samhandling og kommunikasjon Innhold Profesjonsfag 1 Sentrale temaer: Grunnleggende teori for planlegging, gjennomføring og vurdering av kroppsøvingsundervisning Legitimering av kroppsøvingsfaget Klasseledelse Innledende læringsteorier Bevegelseslæring Motivasjon og selvoppfatning Profesjons og idrettsetikk Leik 16

17 Idrett og kjønn Skolen som organisasjon Aktivitetslære 1A - Friluftsliv Sentrale temaer: Planlegging, gjennomføring og evaluering av friluftslivsturer Etablering av leir Mat på tur Lek i naturen Orientering Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen består av både praktisk og teoretisk undervisning. Studentene skal i Aktivitetslære 1A gjennomføre en uke med friluftsliv, med vekt på sjøfriluftsliv. I Profesjonsfag 1 skal studentene skrive en semesteroppgave. Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen kan avlegges: 80 prosent deltakelse på friluftslivsaktiviteter Godkjent orienteringsprøve Godkjent semesteroppgave i fagdidaktikk. Besvarelsen skal minimum inneholde teori, en årsplan, to emneplaner i emner som står oppført i årsplanen og tre øktplaner fra en av emneplanene. Omfang på teoridelen skal være 5000 ord (+/- 10 %). I tillegg kommer planene og begrunnelse for disse. Ved manglende deltakelse på friluftsliv, gis det mulighet til, og hvis det er praktisk mulig, å gjennomføre tilsvarende opplegg med årsenhet idrett/kroppsøving. Hvis en ikke får gjennomført orienteringsprøve sammen med medstudenter, kan den tas med en studentgruppe på grunnskolelærerutdanningen. Ved ikke godkjent semesteroppgave gis det mulighet til å utbedre besvarelsen maksimalt to ganger. Ny frist må avtales med ansvarlig faglærer. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell 6-timers skriftlig eksamen under tilsyn. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen. 17

18 Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Pensum Brattenborg, S. og Engebretsen, B. (2013). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Cappelen Damm Akademiske, s Loland, S. (2002). Idrett og etikk en innføring. Akilles, s 5-79 Monsen, L. (2013). 101 villmarkstips. Larsforlag, s Mytting, I. & Bischoff, A. (2010). Friluftsliv, s. 7 15, 65 80, , , og Ronglan, L. T. (2008). Lagspill, læring og ledelse. Om lagspillenes didaktikk. Akilles forlag, s Skaalvik, E. M.; Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Universitetsforlaget, s Vingdal, I.M. og Hollekim, I. (2001). Barn i naturen. Gyldendal, s og Pensumkompendium i profesjonsfag Aasland, E. og Brøgger, R.M. J. (2013). Klasseledelse i kroppsøving. Forhold ved faget som innvirker på lærerens klasseledelse. I Christensen, H. og Ulleberg, I. (red) Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk, s Annerstedt, C. (2008). Physical education in Scandinavia with a focus on Sweden: a comparative perspective. I Physical education and Sport Pedagogy. Vol. 13, No. 4, s Annerstedt, C. (2007). Att (læra sig) vara lærare i idrott och helsa. Multicare AB, side og Backman, E. og Larsson, L. (2013). I Takt med tiden? Studentlitteratur, s og Briseid, L. G. (2013). Klasseledelse i et danningsperspektiv. I Christensen, H og Ulleberg, I. (red). Klasseledelse, fag og danning. Gyldendal Akademisk, s Engelsrud, G. (2010). Betydningen av teorier om kroppen. I Steinsholt, K og Gurholt, K. P. (red) Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiv på kropp, bevegelse og dannelse. Tapir Akademisk Forlag, side

19 Green, K. (2010). Aktiv livsstil, helse og kroppsøving: Utfordringer og begrensninger. I Steinsholt, K og Gurholt, K. P. (red) Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiv på kropp, bevegelse og dannelse. Tapir Akademisk Forlag, s Imsen, G. (2005). Elevens verden. Tano Aschehoug, s Imsen, G. (2009). Lærerens verden. Tano Aschehoug, s og Jagtøien, G. L. og Hansen, K. (2010). I Bevegelse. Gyldendal, s Kissow, A-M. og Pallesen, H. (2006). Mennesket i bevægelse. FADL`s Forlag, side Larsson, H.; Fagrell, B. og Redelius, K. (2005). Køn-Idrott-Skola. side 1 28 Lyngsnes, K. og Rismark, M. (1999). Didaktisk arbeid. Universitetsforlaget, side Nyberg, G. og Larsson, H. (2012) Exploring «what» to learn in physical education. I Physical Education and Sport Pedagogy 1 13, ifirst article, side 1 13 Ohnstad, F. O. (2010). Profesjonsetikk i skolen. Høyskoleforlaget, side Ommundsen, Y. (2013). Fysisk-motorisk ferdighet gjennom kroppsøving et viktig bidrag til allmenndanning og læring i skolen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, s Ommundsen, Y. (2008). Danning eller helse. I Arneberg, P. og Briseid, L. G. (red.) Fag og danning. Fagbokforlaget, s Ommundsen, Y. (2006). Psykologisk læringsklima i kroppsøving og idrett. I Sigmundsson, H. og Ingebrigtsen, J. E. (red). Idrettspedagogikk. Universitetsforlaget, s Skaalvik, E.M. (2006). Selvoppfatning og idrett. I Sigmundsson, H. og Ingebrigtsen, J. E. (red) Idrettspedagogikk. Universitetsforlaget, s Säfvenbom, R. (2005). Bevegelsesaktivitet og idrett. I Säfvenbom, R (red.) Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst grunnbok i aktivitetsfag. Universitetsforlaget, s Säfvenbom, R. (2010). Om å lede de unge ut i fristelse - og det gode liv. I Steinsholt, K og Gurholt, K. P. (red) Aktive liv. Idrettspedagogiske perspektiv på kropp, bevegelse og dannelse. Tapir Akademisk Forlag, s Til sammen 1441 sider 19

20 Emneplan i aktivitetslære 1B Emnekode og emnenavn IFHB1100 Aktivitetslære 1B Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse Studiepoeng 20 Semester Undervisningsspråk Vår, første studieår Norsk Innledning Aktivitetslære er læren om aktivitetene og om praktisk metodisk kunnskap og ferdigheter knyttet til kroppsøving og idrettsfag. Kjernen i aktivitetslæren er bevegelsesaktivitet og den betydning bevegelse og forskjellige bevegelseskulturer har i opplæring og oppdragelse av barn og unge. I aktivitetslære 1B vil gjeldende læreplaner for grunnskole og videregående opplæring være utgangspunkt for valg av aktiviteter. Dette betyr at idrett, dans og alternative bevegelsesaktiviteter er grunnlag for vurdering av studentenes sluttkompetanse. Leik skal integreres i både idrett, dans, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om et bredt utvalg av individuelle idretter og lagidretter, samt andre aktuelle bevegelsesformer i barne- og ungdomskultur har kunnskap om ulike former for dans samt koreografi og analyse som grunnlag for å skape dans har kunnskap om leik og leikens betydning som innfallsvinkel til læring og opplevelse kan integrere kunnskap fra fagdidaktikk og basisfag for å begrunne egne valg i formidling av leik, idrett, dans og alternative bevegelsesaktiviteter FERDIGHETER Studenten kan legge til rette for, lede og veilede læringsarbeid gjennom varierte arbeidsmåter innen leik, idrett, dans og alternative bevegelsesaktiviteter innen barne- og ungdomskultur kan bruke leik som innfallsvinkel til læring og opplevelse innen idrett, dans og alternative bevegelsesaktiviteter har grunnleggende ferdigheter innen et utvalg individuelle idretter og lagidretter 20

21 kan danse et utvalg danser fra ulike kulturer, og skape egne danser kan ivareta elevers sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø GENERELL KOMPETANSE Studenten kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere undervisning i kroppsøving og idrettsfag ut fra lovverk, gjeldende læreplaner og profesjonsetiske krav kan legge til rette for fysisk aktivitet i gode læringsmiljø for barn, unge og voksne med vekt på opplevelse, mestring, samhandling og kommunikasjon kan bidra til utvikling med utgangspunkt i barn og unges bevegelseskultur, og gjennomdette opparbeide seg en fleksibel kompetanse i forhold til en bevegelseskultur i stadig endring. kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer Innhold Idrett Gjennom idrett kan barn og unge få tilfredsstilt behov for mestring, utforskning og utfordringer, samt opplevelse av tilhørighet og identitet. Sentrale temaer: Bredt utvalg av lagspill og individuelle idretter Sentrale verdier i idrett og leik Praktisk anvendelse av prinsipper i treningslære og bevegelseslære Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i idrett og leik Allsidig bevegelsesleik Dans Dans er en samlebetegnelse for et mangfold av kulturelle uttrykk. Studiet skal gi erfaring med, kunnskap om og ferdigheter i forskjellige former for dans. Sentrale temaer: Nasjonale og internasjonale danser Skape dans selv Dans som treningsform Dans med utgangspunkt i ungdomskulturen Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i dans og leik Alternative bevegelsesaktiviteter Studiet skal ivareta tradisjonelle bevegelsesformer i samfunnet, men samtidig fremme alternative, nyskapende bevegelsesaktiviteter og stimulere til eksperimentering og kreativ utfoldelse. Studiet skal også oppfordre til å søke nye aktiviteter fra andre kulturer og prøve ut alternative varianter av allerede etablerte idretter. 21

22 Sentrale temaer: Nye og tidsaktuelle leiker og ballspill som ikke er etablert i Norge Alternative bevegelsesaktiviteter som opprinnelig har utspring i ungdomskulturen i byene uten regelverk og uklar/spontan organisering som bygger på egenverdi, spontanitet, bevegelsesglede og leik Idrettsbaserte eller idrettslike aktiviteter med regler og organisering Aktiviteter fra andre kulturer som kan være store idretter, men som ikke er like etablert i Norge Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen består av både praktisk og teoretisk undervisning. Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen kan avlegges: Gjennomført livredningsprøve 80 prosent deltakelse i hver av følgende praktiske undervisning: - Praktisk undervisning på og rundt Campus - Undervisning i svømming - Friluftsliv høst - Friluftsliv vinter - Skikurs Hvis en ikke får gjennomført livredningsprøve sammen med medstudenter, kan den tas med en studentgruppe på grunnskolelærerutdanningen. Ved manglende deltakelse i praktisk undervisning som er nevnt over, gis det mulighet til, og hvis det er praktisk mulig, å gjennomføre tilsvarende opplegg med årsenhet idrett/kroppsøving. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell, praktisk-muntlig eksamen på ca. 20 minutter per student. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. 22

23 Pensum Enoksen, E., Brunes, A.O., Sletten, S.H. 2006: Aktivitetslære. Gyldendal, s Grinaker, A. (2010). Dans. Kompendium HiOA, s Hollekim, I. og Vingdal I. M. (2001). Mestring og glede. Gyldendal, s Madsen, Ø. og Irgens, P. (2008). Slik lærer du å svømme 2.opplag, Bodoni Forlag, s Norges gymnastikk- og turnforbund (2000). Salto, s Ronglan, L. T. (2008). Lagspill, læring og ledelse. Om lagspillenes didaktikk. Akilles forlag, s Steinsland, I. og Fjeld, J. (2002). Fra lek til friidrett. Fagbokforlaget, s Vingdal, I.M. og Hollekim, I. (2001). Barn i naturen. Gyldendal, s Til sammen 1440 sider 23

24 Emneplan i basisfag 1 og aktivitetslære 1C Emnekode og emnenavn IFHB1200 Basisfag 1 og aktivitetslære 1C Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse Studiepoeng 20 Semester Vår, første studieår Undervisningsspråk Norsk Innledning Basisfag 1 er sammensatt av fagområder og temaer som skal danne grunnlag for forståelse av kroppsøvings- og idrettsfagets betydning og for sammenhengen mellom bevegelsesaktivitet og helse. Aktivitetslære er læren om aktivitetene og om praktisk metodisk kunnskap og ferdigheter knyttet til kroppsøving og idrettsfag. Temaene i aktivitetslære 1C er temaer som kan belyse temaene i basisfag 1 ut fra et praktisk ståsted. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: KUNNSKAP Studenten har kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon har kunnskap om grunnleggende treningsprinsipper knyttet til mental og fysisk trening har kunnskap om ulike idrettsskader og behandling av disse har kunnskap om kroppens vekst, modning og motorisk utvikling og hvordan dette danner grunnlag for tilpasset trening av koordinasjon og teknikk har kunnskap om krefter og fysiske lover som virker inn på utførelse av ulike bevegelsesaktiviteter har kunnskap om ulike positive helseeffekter ved fysisk aktivitet og sunt kosthold, samt kunnskap om helsekonsekvenser ved fysisk inaktivitet FERDIGHETER Studenten har faglig grunnlag for å kunne forklare hvordan kroppen er bygd opp og hvordan den fungerer i ulike former bevegelsesaktiviteter i leik, idrett, dans, friluftsliv og annen fysisk aktivitet 24

25 kan mestre bruken av relevante treningsprinsipper og treningsmetoder i planlegging og gjennomføring av trening på kort og lang sikt, og som kan bidra til økt bevegelsesglede, mestringsglede og prestasjon innen ulike aktiviteter kan foreta en organisk- og mekanisk analyse av ulike bevegelsesaktiviteter kan teipe og bandasjere ulike ledd ved idrettsskader kan tilrettelegge for tilpasset trening av koordinasjon og teknikk kan anvende kunnskap om positive helseeffekter ved fysisk aktivitet og sunt kosthold i arbeidet med å motivere andre til økt aktivitetsnivå og sunne vaner GENERELL KOMPETANSE Studenten kan bruke og kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap som grunnlag for å forstå og begrunne egne valg i formidling av leik, idrett, dans, friluftsliv og alternative bevegelsesaktiviteter kan legge til rette for fysisk aktivitet i gode læringsmiljø for barn, unge og voksne med vekt på opplevelse, mestring, samhandling og kommunikasjon kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som kroppsøvingslærer, instruktør eller i arbeid innen helsesektor kan legge til rette for helsefremmende opplæring og vurdere verdien av fysisk aktivitet, kroppsøving og idrett i et folkehelseperspektiv Innhold Basisfag 1 Sentrale temaer: Anatomi og fysiologi Treningslære Idrettsskader Motorikk, koordinasjon og teknikk Fysisk aktivitet og helse Bevegelseslære Aktivitetslære 1C Sentrale temaer: Praktisk treningslære Organisk og mekanisk analyse Praktisk motorikk, koordinasjon og teknikk Arbeids- og undervisningsformer Det blir vektlagt å variere mellom ulike arbeids- og undervisningsformer som rene teoriforelesninger, arbeid i mindre grupper og praktisk undervisning på ulike arenaer. 25

26 Arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen kan avlegges: Godkjent semesteroppgave i treningslære. Omfang på 2700 ord (+/- 10 %). Besvarelsen skal være en skriftlig dokumentasjon på egen treningsperiode og skal minimum inneholde teori, treningsplan, treningslogg og drøfting av treningsresultat. Ved ikke godkjent semesteroppgave gis det mulighet til å utbedre besvarelsen maksimalt to ganger. Ny frist må avtales med ansvarlig faglærer. Hvis en ikke får gjennomført livredningsprøve sammen med medstudenter, kan den, hvis det er praktisk mulig, tas med en studentgruppe på grunnskolelærerutdanningen. Studenter som har fravær som overstiger 20 prosent i praktisk undervisning, vil så langt det er praktisk mulig få tilbud om å gjennomføre tilsvarende undervisning sammen med andre studentgrupper. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Individuell 6-timers skriftlig eksamen under tilsyn. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Kalkulator. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Pensum Eriksen, Tove B. (2006). Født til bevegelse, Fagbokforlaget, s Folkehelseloven (2011). Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), s Hentet fra Hallén, J og Ronglan, LT (2011). Treningslære for idrettene. Akilles forlag, s Jagtøien, G. L. og Hansen, K. (2000). I bevegelse. Gyldendal, s Pensgaard, A. M. og Hollingen, E. (2006). Idrettens mentale treningslære. Gyldendal. 2. utgave 2006, s Sand, O., Sjaastad, Ø., Haug, E., Bjålie, J. (2006). Menneskekroppen fysiologi og anatomi. Cappelen Forlag, s , ,