Fagplan for tredje studieår - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse

Transkript

1 Fagplan for tredje studieår - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Godkjent av avdelingsstyret 30. mars Godkjent av studieutvalget 29. oktober Siste revisjon godkjent på fullmakt av leder i studieutvalget 30. juni For utfyllende informasjon om bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng), se vedlegg 1 i studieplan for første studieår (60 studiepoeng). Innledning Det å være lærer i kroppsøving står sentralt i tredje studieår. Pedagogikk og fagdidaktikk er sentrale fagområder, og arbeidet med disse temaene veksler mellom teoretisk kunnskap, aktivitet og didaktisk refleksjon. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om fysisk mestring, utfoldelse og kreativitet der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring. Studiet er lagt opp slik at studentene skal utvikle en helhetlig kompetanse og se sammenhengen mellom teori, praktisk aktivitet og praksis. I løpet av studiet skal studentene gjennomføre praksisstudier og gjennomføre en bacheloroppgave. Interne progresjonsregler Studenter som er tatt opp til bachelorstudium i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng), må ha bestått 90 studiepoeng fra første og andre studieår for å kunne påbegynne utdanningens tredje studieår. I tillegg skal de ha vært gjenstand for løpende skikkethetsvurdering gjennom de to første årene av studiet. Kompetanse Bachelorstudiet faglærerutdanningen i idrett, friluftsliv og helse kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskolen og i videregående opplæring. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor frivillig idrett. Studiet vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor idrett på mastergradsnivå. Læringsutbytte Etter endt studium har studentene følgende læringsutbytte i faget, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om gjeldende læreplaner i kroppsøving og idrett fra 1. til 13. Trinn har kunnskap om idrett- og kroppsøvingsfagets egenart har kunnskap om sentrale pedagogiske og fagdidaktiske teorier som er sentrale i arbeidet med å planlegge, gjennomføre og vurdere kroppsøvings-, idretts- og friluftslivsundervisning har kunnskap om tilrettelegging for tilpasset opplæring i kroppsøving, idrett og friluftsliv har kunnskap om uteskole som pedagogisk metode har kunnskap om vurdering i idrett og kroppsøving har kunnskap om barn og unges oppvekstvilkår i et flerkulturelt samfunn 1

2 har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode har kunnskap om bruk av digitale hjelpemidler i undervisningen Ferdigheter Studenten har grunnleggende ferdigheter i et bredt utvalg idretter, dans og forskjellige former for friluftsliv har grunnleggende ferdigheter i å planlegge samt undervise, veilede og formidle idrettsfaglig og friluftslivsfaglig teori og praksis har grunnleggende ferdighet i å vurdere elevenes forutsetninger som grunnlag for tilpasset opplæring har ferdighet i å bruke en utvalgt forskningsmetode for å gjennomføre en bacheloroppgave Generell kompetanse Studenten har generell kompetanse i å undervise og veilede i idrett, kroppsøving og friluftsliv kan vurdere analytisk og kritisk hvordan kroppsøving, idrett og friluftsliv bidrar til elevens helhetlige utvikling og dannelse kan bidra til skoleutvikling med utgangspunkt i idrett, kroppsøving og friluftsliv kan forstå, utøve og utvikle egen profesjonalitet som lærer i idrett, kroppsøving og friluftsliv Innhold Studieenheten omfatter følgende fagområder: Aktivitetslære og valgbar fordypning (20 studiepoeng) Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Pedagogikk (30 studiepoeng) Studentene skal skrive en bacheloroppgave på 15 studiepoeng. Oppgaven defineres under aktivitetslære og valgbar fordypning (5 studiepoeng) og pedagogikk (10 studiepoeng). Aktivitetslære og valgbar fordypning (20 studiepoeng) Aktivitetslære består av leik, idrett og dans. Innholdet i dette fagområdet vil dels være nye aktiviteter og dels påbygning av aktiviteter fra første studieår. Dette fungerer som grunnlag for tilrettelegging for læring i ulike aktiviteter på alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring. I leik, idrett og dans skal studentene tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i utvalgte aktiviteter og kunne reflektere over undervisning, læring og trening. Studiets valgbare del består til dels av fordypninger innen selvvalgte idretter, danser eller treningsformer. Studentene skal både fordype seg i selve idretten/dansen/treningsformen og i fagdidaktiske problemstillinger knyttet til valgene. Fordypningene gjennomføres ved at 1-3 studenter holder et kurs med resten av studentgruppa, anslagsvis over 7 14 timer. I tillegg skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave tilsvarende 15 studiepoeng. 5 studiepoeng er knyttet til aktivitetslære og valgbar fordypning, mens 10 studiepoeng knyttes til pedagogikk. Temaet i oppgaven kan knyttes til et eller flere fagområder som studentene har hatt i alle tre årene i utdanningen. Det vil gis en innføring i vitenskapsteori og metode, noe som danner grunnlag for bacheloroppgaven. 2

3 Sentrale delemner: Snøbrett og ski Tradisjonelle danser med vekt på pardans fra ulike kulturer Dans med rot i ungdomskultur Fordypning i selvvalgt idrett, dans eller treningsform Instruksjon av medstudenter i selvvalgt dans/idrett Bacheloroppgave Fagdidaktikk (10 studiepoeng) Denne delen av studiet har fokus på det å være lærer i kroppsøving og idrett i grunnskole og videregående opplæring. Sentrale emner i fagdidaktikken bygger på problemstillinger fra 1. og 2. studieår. Kroppsøving og idrett er praktiske og erfaringsbaserte fag hvor lærerrollen og det å planlegge og tilrettelegge for allsidige, stimulerende og meningsfulle læringsmiljøer for forskjellige elevgrupper er sentralt. Undervisningen skal styrke den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet. Studentene skal tilegne seg teoretisk og praktisk kunnskap som setter dem i stand til å videreutvikle sin evne til faglig analyse, planlegging og formidling på forskjellige arenaer. I dette inngår også kunnskap om digitale verktøy til bruk i kroppsøvings- og idrettsfaget. Sentrale delemner: Kunnskap om gjeldende læreplaner i kroppsøving og idrett Undervisningslære Tilpasset opplæring for elever med spesielle behov Lærerrollen Motivasjon, trivsel og læring Kroppsøving som dannelsesfag Uteskole Pedagogikk (30 studiepoeng) Det sentrale i faget pedagogikk er relasjonen mellom skole, samfunn, lærer, elev og lærestoff. Pedagogikk skal bidra til at studentene opparbeider kunnskaper og refleksjoner om lærer/- elevrollen og læring slik at de kan utvikle gode læringsmiljø innen kroppsøving, og idrett. Kropp, trening og fysisk aktivitet blir utgangspunktet for en helhetlig tilnærming. Arbeidet med faget skal gi utgangspunkt for kritisk refleksjon rundt sentrale teorier og problemstillinger, og det legges opp til et vekselspill mellom teori og praksis. Slik blir pedagogikk et danningsfag som skal sette studentene i stand til å arbeide i et foranderlig faglig landskap preget av kompleksitet og mangfold. Studentene skal kunne analysere elevers læringsprosess i lys av ulike teoretiske perspektiver, og kunne bruke denne kunnskapen til å legge til rette for tilpasset opplæring i kroppsøving. Studentene skal kunne analysere og vurdere skolen som organisasjon fra ulike perspektiver og være rustet til å gå inn i et samarbeid om skolens virksomhet og utviklingsarbeid. De skal få kunnskap, innsikt og ferdigheter i å kommunisere med elever, foreldre/foresatte, kolleger, ledelse og andre som har ansvar for barns oppvekstmiljø. Studentene skal ha kunnskap om ulike former for vurdering i forhold til elever, lærer og skole og kunne gjøre rede for ulike begrunnelser for kroppsøvingsfaget og idrettsfagets plass i skolen før og nå. De skal kunne analysere og ta hensyn til kompetansebehov i det lokale og nasjonale samfunn og forstå opplæringsbehovet hos elever med ulik kulturell bakgrunn. 3

4 Studentene skal kunne redegjøre for pedagogiske grunnsyn og yrkesetiske dilemmaer knyttet til lærerrollen. Studentene skal skal skrive en bacheloroppgave som delvis knyttes til pedagogikk. Les mer under «Aktivitetslære og valgbar fordypning». Sentrale delemner: Læreren, eleven og opplæringen - Elevens oppdragelse, dannelse, læring og utvikling - Kroppskultur og identitetsutvikling - Sosiale og kulturelle betingelser for læring og læringsmiljø i kroppsøvingsfaget - Tilpasset opplæring i kroppsøving - Særskilt tilrettelagt opplæring i kroppsøving Læreren og eleven i organisasjonen - Skolen et trygt sted for læring og utvikling - Lærerens yrkesforståelse og yrkesetiske dilemmaer - Foreldresamarbeid - Organisering av læringsoppgaver og tilrettelegging, gjennomføring og vurdering i kroppsøvingsfaget - Skolen og kroppsøvingsfagets utfordringer i et flerkulturelt samfunn Læreren og eleven i samfunnet - Kunnskap om norsk grunnskole og skolens historiske arv og aktuelle utfordringer for kroppsøvingsfaget - Kroppsøvingsfaget og idrettsfagets plass i skolen før og nå - Sammenhengen mellom ulike pedagogiske grunnsyn og egen lærerpraksis i kroppsøvingsfaget Organisering og arbeidsmåter Idrett og kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap om idrett, leik, dans og friluftsliv. De skal kunne vurdere ulike arbeidsformer og prøve dem ut i praksis. Undervisningen tar utgangspunkt i sentrale problemstillinger innenfor ulike fagområder og varierer mellom forelesninger, praktisk undervisning, ekskursjoner og praksisopplæring. Det blir lagt vekt på praktisk virksomhet som formidles gjennom ulike aktiviteter på ulike arenaer. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. Studentene skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk undervisning i idrett og kroppsøving. I den teoretiske undervisningen benyttes varierte arbeidsformer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) tas i bruk både i undervisning og skriftlige oppgaver. Bacheloroppgave I løpet av studiet skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave (se avsnittet Avsluttende vurdering ). Bacheloroppgaven skal gi studentene anledning til å fordype seg i sentrale delemner i studiet som belyser kroppsøving og idrett. Oppgaven skal skrives individuelt under veiledning. 4

5 Kostnader Utgifter til skikurs er om lag kroner Praksisopplæring Praksisopplæringen i tredje studieår består av seks ukers veiledet skolepraksis i videregående opplæring. Gjennom praksisperioden skal studentene - skaffe seg innsikt i gjeldende læreplan, både generell del og fagdel for kroppsøving - få kunnskap om års-, halvårs-, emne- og øktplaner i kroppsøving - ha ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere kroppsøvingstimer i skolen - observere og vurdere elevenes ulike kroppsøvingsaktiviteter i idrett, friluftsliv, leik og dans - skaffe seg praksiserfaringer i et yrkesetisk perspektiv Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk. Praksisopplæringen vurderes til bestått/ikke bestått og gis av øvingslærer i en vurderingsrapport. I praksisperioden skal studentene utarbeide en praksisrapport der de strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra praksisopplæringen. Praksisrapporten leveres kontaktlærer og er et arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Nærmere informasjon om praksis finnes i plan for praksisopplæring i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før individuell praktisk-metodisk eksamen i fagdidaktikk og aktivitetslære kan avlegges i høstsemesteret: Godkjent studentinstruksjon Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig oppgave i aktivitetslære og valgbar fordypning kan avlegges i vårsemesteret: Godkjent gjennomføring av egen praktisk fordypning Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. 5

6 Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Praktiske aktiviteter i og rundt campus krav om 80 prosent deltakelse Ski- og snøbrettkurs krav om 80 prosent deltakelse Manglende deltakelse i praktiske aktiviteter i og rundt campus, medfører at studenten ikke får avlegge følgende eksamen: bacheloroppgave i valgbar fordypning. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved manglende deltakelse på ski- og snøbrettkurs kan det etter avtale med kroppsøvingsseksjonen lages et alternativt studieopplegg. Opplegget skal inneholde både praktisk utprøving av ski og/eller snøbrett og en skriftlig dokumentasjon av denne gjennomføringen. Kravet om minimum 80 prosent deltakelse i den praktiske undervisningen stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill Antall deltakere er med på å øke sikkerheten i enkelte aktiviteter, for eksempel turn, hvor studentene må være med på å sikre og motta Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Studentene vil ved semesterstart bli informert om hvilke deler av pensum, undervisning og praktisk øving som vil danne grunnlag for den enkelte eksamen. Avsluttende vurdering resulterer i én samlet sluttkarakter. I beregningen av samlet karakter vektes de enkelte eksamener etter antall studiepoeng. Eksamen i høstsemesteret: Individuell praktisk-metodisk eksamen i fagdidaktikk (10 studiepoeng). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Eksamen i vårsemesteret: Skriftlig oppgave i aktivitetslære og valgbar fordypning (15 studiepoeng). Oppgaven skrives individuelt eller i gruppe på maksimalt tre studenter. Omfang: 5000 ord (+/- 10 %). Oppgaven skal sette den praktiske fordypningen i et historisk-, fagdidaktisk-, utdannings- og treningslæreperspektiv. I tillegg skal emneplan og øktplaner fra gjennomføringen vedlegges. Oppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. 6

7 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn i pedagogikk (20 studiepoeng). Omfang: 5 timer. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Bacheloroppgave i aktivitetslære og valgbar fordypning og pedagogikk (15 studiepoeng). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Karakterskala: I alle eksamenene benyttes det gradert femtrinns karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier: Symbol Betegnelse A Fremragende Kvalitativ beskrivelse for individuell Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig og muntlig eksamen praktisk-metodisk eksamen Har særdeles gode kunnskaper både Viser særdeles god evne til å vise og innenfor praktiske og teoretiske forklare praktiske ferdigheter, og emner. Viser svært god evne til tilrettelegge for god faglig refleksjon samt svært god ferdighetsutvikling for andre. Klarer evne til å se sammenheng mellom på en fremragende måte å forankre ulike emne- områder i faget. Viser praksis i teoretisk sammenheng og fremragende evne til selvstendig viser særdeles gode faglige bruk av kunnskap. kunnskaper. B C Meget god God Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. D Nokså god Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. 7

8 E F Tilstrekkelig Ikke bestått Tilfredsstiller minimumskravene til Tilfredsstiller minimumskravene til å kunnskap innenfor praktiske og vise og forklare praktiske ferdigheter, teoretiske emner. Viser tilstrekkelig og tilrettelegge for god ferdighetsevne til faglig refleksjon og til å se utvikling for andre. Viser tilstrekkelig sammenheng mellom ulike emne- evne til å forankre praksis i teoretisk områder i faget. sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Ny/utsatt eksamen: Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Ny/utsatt eksamen som påfølger en ordinær gruppeeksamen tilbys som individuell eksamen. Pensum Aktivitetslære og valgbar fordypning: Brunes, A. O., Enoksen, E., Sletten, S. H. (red) (2012). Aktivitetslære. Gyldendal Norsk Forlag, s Eiberg, S. og Siggaard, P. (2001). Boldbasis. Hovdeland Institut for idræt, s Kroppsøvingsseksjonen HiOA (2014). Kompendium i ski og snøbrett, s Glad, Å.L. (2002). Dans på timeplanen. Tell Forlag, s Grinaker, A. (2012). Dans, kompendium HiOA, s 1-30 Selvvalgt pensum til egen praktisk fordypning tilsvarende ca 300 s. Selvvalgt pensum til bacheloroppgave Til sammen ca sider, pluss selvvalgt pensum knyttet til bacheloroppgave Fagdidaktikk: Arneberg, P., Briseid, L.G. (2008). Danning i vår tid mer enn kunnskap introduksjon. I Arneberg, P. og Brieseid, L.G. (red.) (2008). Fag og danning mellom individ og fellesskap. Bergen: Fagbokforlaget, s (K) By, I.Å. (1998). Utvikling av læreplanene i kroppsøving i grunnskolen i perioden Oslo: Norges Idrettshøgskole, s.1-22 (K) Brattenborg, S og Engebretsen, B. (2013, 3.utgave). Innføring i kroppsøvingsdidaktikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s (K) 8

9 Jordet, A.N. (2010). Klasserommet utenfor. Tilpasset opplæring i et utvidet klasserom. Oslo. Cappelen Akademiske Forlag, s Kissow, Anne-Merete (red.) (2002). Spil mig. Inklusion af børn og unge med handicap i idræt og fritid. Roskilde. Handicapidrættens Videnscenter, s Lyngstad, I., Flagestad, L., Leirhaug, P.E, Nelvik, I. (2011). Kroppsøving i skolen. Rapport fra arbeidsgruppe i kroppsøving. Udir, s Midthaug, P. (2010). Lærerkompendium i kroppsøving for videregående skole. Interkulturell læring i kroppsøvingsfaget en didaktisk tilnærming for håndtering av forskjeller og annerledeshet gjennom kroppsøving og fysisk aktivitet. Oslo: Norges Idrettshøgskole, s.1-37 Midthaug, P. (2010). Aktivitetshefte 1. Kroppsøving for videregående skole. Inkluderende læringsaktiviteter i kroppsøving bevisstgjøring og håndtering av individuelle forskjeller og elevers usikkerhet i kroppsøvingsfaget. Oslo: Norges Idrettshøgskole, s.2-23 Rønholt, H. og Peitersen, B. (2008). Idrætsundervisning. En grundbog i idrætsdidaktikk København: Museum Tusculanums Forlag, s Utdanningsdirektoratet. (2012). Udir Informasjon om endringer i faget kroppsøving i grunnskolen og videregående skole, s (K) Vinje, E. (2008). Urettferdig vurderingspraksis i kroppsøving. Lektorbladet 5/08, s (K) Vinje, E. (2010). Grønt lys for vurderingsanarki. Lektorbladet 06/10, s (K) Vinje, E. (2012). Revidert kroppsøvingsplan. Lektorbladet 06/12, s31 (K) Til sammen 897 sider. I tillegg kommer grunnlagspensum for alle tre studieårene: Kunnskapsdepartementet 2006: Læreplanverket for Kunnskapsløftet Pedagogikk: Backman, E og Larsson, L. (red.) (2013). I takt med tiden? Perspektiv på idrottslærarutbildningen i Skandinavien. Lund: Studentlitteratur, s Birch, J. (2014). Jøss, lærte eg å snakke før eg kunne lese? I Vingdal, I.M. (red): Fysisk aktiv læring Oslo: Gyldendal Akademisk, s Hahn, A. (2000). The social construction of the stranger. Alexander von Humboldt- Mitteilungen, s (K) Imsen, G. (2005). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Oslo: Universitetsforlaget, s Larsson, H. (2013). Idrottens genus. s.1-6 9

10 Manger, Terje; Lillejord, Sølvi; Nordahl, Thomas; Helland, Turid (2009). Livet i skolen 1: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget, s Nordahl, T. (2007). Hjem og skole. Hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget, s Ohnstad, F.O. (2010). Profesjonsetikk i skolen. Lærers etiske ansvar. Kristiansand: Høyskoleforlaget, s Ommundsen, Y. (2008). Kroppsøving: Danning eller helse? Om to ulike begrunnelser for faget og deres konsekvenser. I Arneberg, P. og Briseid, L. G. (red.), Fag og danning mellom individ og felleskap. Bergen: Fagbokforlaget, s (K) Ommundsen, Y. (2014). Fysisk aktiv læring og kroppsøvingsfaget. I Vingdal, I.M. (red): Fysisk aktiv læring Oslo: Gyldendal Akademisk, s Pihl, J. (2000). Interkulturell og flerkulturell undervisning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, s (K) Redelius, K; Fagrell, B; Larsson, H. (2009). Symbolic capital in physical education and health: to be, to do or to know? That is the general question. Sport, Education and Society, Vol.14, No.2, May 2002, s Skaalvik, E.M. (2009). Selvoppfatning og idrett. I Sigmundsson, H. og Ingebrigtsen, J.E. (red.): Idrettspedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget, s (K) Solerød E. (1998). Pedagogiske grunnlagsproblemer i et historisk lys. Oslo: Tano, s Spernes, K (2012). Den flerkulturelle skolen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Oslo: Gyldendal Akademiske, s Steinsholt, K. og Løvlie, L. (red.) (2004). Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogisk idehistorie fra antikken til det postmoderne. Oslo: Universitetsforlaget, s , , , , Vingdal, I.M. (2014). Fysisk aktiv læring, et helhetlig læringssyn. I Vingdal, I.M. (red): Fysisk aktiv læring Oslo: Gyldendal Akademisk, s Vingdal, I.M. (2014). Fysisk aktiv læring i grupper. I Vingdal, I.M. (red): Fysisk aktiv læring Oslo: Gyldendal Akademisk, s Walseth, K. (2013). Muslim girls experiences in physical education in Norway: What role does religiosity play? Sport, Education and Society, 2013 Whitehead, M. (2014). Physical literacy, kroppsøvingsfaget og kroppsøvingslæreren. I Vingdal, I.M. (red): Fysisk aktiv læring Oslo: Gyldendal Akademisk, s Til sammen 1590 sider Bacheloroppgave: 10

11 Lund, Thorleif og Haugen, Richardt (2006). Forskningsprosessen. Unipub Forlag, s Selvvalgt pensum til bacheloroppgave 11