Studieplan for andre studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse

Transkript

1 Studieplan for andre studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Vedtatt i avdelingsstyret 21. april Godkjent av høgskolens studieutvalg 25. september Siste revisjon godkjent av dekan 10. mai 2010 på fullmakt fra avdelingsstyret. For utfyllende informasjon om bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse (180 studiepoeng), se vedlegg 1 i studieplan for første studieår (60 studiepoeng). Innledning Andre studieår er felles for alle som tas opp til bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Studentene møter en spesialisering rettet mot friluftsliv, treningslære, kosthold og ernæring og fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn. Temaene tas opp både enkeltvis og integrert i hverandre. Spesielt er friluftsliv et sentralt tema i den praktiske undervisningen både i fagområdene kosthold og ernæring og fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn. Fagdidaktikk er også dette året sentralt. Her tas opp didaktiske problemstillinger som oppstår i møtet mellom friluftsliv, treningslære, kosthold og ernæring og fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn. Interne progresjonsregler For å kunne påbegynne tredje studieår, må 90 studiepoeng fra første og andre studieår være bestått. Kravet må være oppfylt senest ved utløpet av ordinær våreksamen i andre studieår. Opptak av eksterne studenter (overflyttingssøkere) Eksterne studenter som ønsker overflytting til en 3-årige bachelorutdanning med faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag som tredje studieår, må ha bestått idretts- og/eller kroppsøvingsfaglig lærerutdanning tilsvarende første studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluft og helse, for å kunne søke om direkte opptak til andre studieår. Eksterne studenter som ønsker overflytting til en 3-årige bachelorutdanning med folkehelsearbeid som tredje studieår, må ha bestått idretts- og/eller kroppsøvingsfaglig utdanning tilsvarende første studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluft og helse, for å kunne søke om direkte opptak til andre studieår. Valgretninger De to første studieårene i de alternative 3-årige utdanningene er felles. Innen 1. oktober i første studieår må studentene velge hvilken 3-årig bachelorutdanning som de ønsker å følge undervisning i. 1. Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Studenter som velger denne valgretningen som tredje studieår blir faglærer i kroppsøving og idrettsfag. Disse studentene skikkethetsvurderes gjennom hele den treårige utdanningen, og får undervisningskompetanse i grunnskole og videregående opplæring etter bestått utdanning. 2. Folkehelsearbeid Studenter som velger denne valgretningen som tredje studieår får kompetanse som leder/veileder innen idrett, friluftsliv og helsefremmende og forebyggende arbeid, inkludert annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor frivillig idrett. Studentene i dette utdanningsløpet omfattes ikke av skikkethetsvurdering, og får ikke undervisningskompetanse i skolen. Utdanningen fører frem til kompetanse knyttet til å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere

2 helsefremmende og forebyggende tiltak, med særlig vekt på tiltak som kan fremme fysisk aktivitet i ulike befolkningsgrupper. Studenter som velger Folkehelsearbeid og som senere ønsker å kvalifisere seg for undervisning i kroppsøving i grunnskole og videregående skole, må i tillegg gjennomføre og bestå en praktisk-pedagogisk utdanning. I løpet av de tre studieårene er det ikke mulig å søke seg over fra utdanningsløpet der folkehelsearbeid utgjør tredje studieår til utdanningsløpet som fører frem til undervisningskompetanse i grunnskole og videregående opplæring. Det er imidlertid mulig å søke seg fra utdanningsløpet som inkluderer faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag som tredje studieår til utdanningsløpet som har folkehelsearbeid som avsluttende studieår. 3. Valgfri fordypning Utdanningen gir også mulighet til å velge et 3-årig studium der en valgfri fordypning på 60 studiepoeng utgjør tredje studieår. Ved valg av et slikt treårig utdanningsløp vil faginnholdet i den valgfrie fordypningen bestemme hvilke muligheter man får i yrkeslivet. Bachelorvitnemål for fullført og bestått studium utstedes etter søknad. I grunnlaget for bachelorgraden skal det inngå en bacheloroppgave med omfang minimum 15 studiepoeng. Studenter som velger dette utdanningsløpet anbefales å søke om forhåndsgodkjenning av den valgfrie fordypningen. Målgruppe Målgruppe for studiet er personer som ønsker en faglærerutdanning eller en fagutdanning innenfor idrett, friluftsliv og helse. Praksis Bachelorstudiet omfatter 13 uker praksis fordelt over tre studieår. Deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk. For nærmere informasjon om praksis, se avsnittet Praksisopplæring (under) og plan for praksisopplæring i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Skikkethet Etter lov om universiteter og høyskoler med tilhørende forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, omfattes lærerutdanninger og helse- og sosialfagsutdanninger av skikkethetsvurdering. Dette innebærer at alle studenter som innen 1. oktober i første studieår velger det 3-årige bacheloralternativet som har studieenheten faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) som tredje studieår, er gjenstand for løpende skikkethetsvurdering gjennom hele læringsløpet. For nærmere informasjon, se avsnittet Skikkethetsvurdering, under. Mål Gjennom studiet skal studentene kvalifisere seg for pedagogisk arbeid innen forskjellige områder av friluftsliv der vekten legges på tilrettelegging, opplevelse, refleksjon og læring tilegne seg grunnleggende ferdigheter i og kunnskap om allment friluftsliv i skogs-, fjell- og vannmiljø tilegne seg fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter som kreves for å kunne tilrettelegge, lede og vurdere ulike friluftslivsopplegg i naturmiljø for grupper med ulik alder og ulike forutsetninger tilegne seg kunnskap om sammenheng mellom kosthold, trening og helse tilegne seg kunnskap om og erfaring i veiledning og tilrettelegging av trening for enkeltindivider og grupper lære seg å legge til rette for tilpasset fysisk aktivitet for personer med ulik kulturell bakgrunn tilegne seg kunnskap om innvandrings- og integrasjonspolitikk og om ulike kulturers perspektiv på fysisk aktivitet, kosthold og helse bevisstgjøre seg etiske problemstillinger i de ulike fagområdene

3 Innhold Studieenheten omfatter følgende fagområder: Aktivitetslære Basisfag Fagdidaktikk Aktivitetslære (40 studiepoeng) Friluftsliv Friluftsliv knyttet til ulike turtradisjoner har en lang og særegen tradisjon i norsk kultur. Ut fra denne tradisjonen har det gjennom årene blitt utviklet en rekke aktiviteter og ulike former for opphold og ferdsel i naturen som gir spenning, mestring og opplevelse. Videreføring av disse tradisjonene forutsetter i økende grad at det legges til rette for og stimuleres til slik aktivitet. Sentrale arenaer for slik stimulering er barnehage, skole, friluftslivsorganisasjoner, naturbasert reiseliv, helse- og rehabiliteringsinstitusjoner og i natur- og friluftslivsforvaltningen. Det vil derfor være et stort behov for fagkunnskap og å utdanne kvalifiserte personer til å undervise og veilede i friluftsliv. Fagområdet friluftsliv bygger videre på aktiviteter fra første studieår. Innholdet deles inn i naturområdene skog, fjell og vann/sjø. I tillegg blir friluftsliv tatt opp i tverrfaglig arbeid knyttet til de andre fagområdene andre studieår. Sentrale delemner: Friluftslivshistorie og tradisjoner Lover og rettigheter Natur og miljø Naturforvaltning og naturbrukstradisjoner som for eksempel fiske, bær og soppsanking Planlegge, lede og vurdere friluftslivsopplegg for ulike grupper Klær og utstyrslære Førstehjelp og sikkerhet Matauk og mat på tur Meteorologi knyttet til det å innhente informasjon om og vurdere vær og værvarsler Nærfriluftsliv og utefag i barnehage og skole Naturen som arena for opplevelse, spenning og mestring Ulike overnattingsformer som for eksempel telt, lavvo, gapahuk og snøhule Ulike former for ferdsel som for eksempel fottur, sykling, skigåing, padling og seiling Fysisk aktivitet og helse Interessen for og oppmerksomheten rundt trening i en helsemessig sammenheng har økt de siste årene. Det gjelder både på arbeidsplassen og i fritiden. I dette fagområdet står forebygging av sykdom og skade i et aktivitetsperspektiv sentralt. Fysisk aktivitet ses i sammenheng med fysisk og psykisk helse samt sosiale forhold. Videre vektlegges kunnskap av skader og livstidssykdommer og hvordan fysisk aktivitet kan være en del av opptreningen av dette. I fagområdet står treningsveiledning, treningsmetoder og treningsplanlegging sentralt. Behovet for gode treningsveiledere som kan tilrettelegge for motiverende treningsformer og som kan veilede og instruere andre personer er stort. Fysisk aktivitet og helse tas opp som eget fagområde, men også i tverrfaglig arbeid knyttet til andre fagområder. Sentrale delemner: Helseforståelse Treningsmetoder innen styrke, utholdenhet og bevegelighet tilpasset utstyr og anlegg Treningsprogrammer tilpasset ulike behov og forutsetninger Trening i forebyggende og helsefremmende arbeid

4 Trening og psykisk helse Trening av personer med ulike forutsetninger som for eksempel eldre, gravide før og etter fødsel og personer med ryggproblemer, hjerte og karsykdommer, diabetes, overvekt, spiseforstyrrelser Testing av funksjonsnivå og fysiske egenskaper Basisfag (10 studiepoeng) Fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn Kunnskap om Norge som et flerkulturelt samfunn blir stadig viktigere for kommende generasjoner av kroppsøvingslærere og for andre yrkesgrupper som jobber med fysisk aktivitet. Forskning har dokumentert at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder sykdommer relatert til livsstil. Fysisk aktivitet og idrett blir sett på som en viktig arena for inkludering av ungdom med minoritetsbakgrunn. Studiet i emnet skal gi studentene teoretisk kunnskap om hvordan en kan legge til rette for og undervise i fysisk aktivitet og idrett for personer med ulik bakgrunn. Studentene skal tilegne seg kunnskap om idrett og sosial differensiering. Det fokuseres på idrett og kjønn, idrett og sosial klasse, idrett og religion, og idrett og etnisitet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om Norge som et flerkulturelt samfunn. Dette innebærer bl.a. kunnskap om norsk innvandring og integreringspolitikk og kunnskap om ulike religioner og deres perspektiv på fysisk aktivitet og idrett. Studiet i emnet skal fremme studentenes forståelse av kulturbegrepet og stimulere til kritisk refleksjon over hvordan idrett kan benyttes som arena for inkludering av etniske minoriteter. Sentrale delemner: Innvandring og integreringspolitikk Idrett og friluftsliv et middel til inkludering av alle barn og unge? Ulike religioners perspektiv på friluftsliv, fysisk aktivitet og idrett Kulturbegrepet og idrett Innvandring og friluftsliv Idrett og sosial differensiering Kosthold og ernæring Mat og spisevaner er en viktig del av alle kulturer og har stor betydning for riktig ernæring og for sosialt, mentalt og fysisk velvære. Grunnleggende kunnskaper om ernæring og ferdigheter i tilbereding av mat er vesentlig for å tilegne seg et sunt kosthold. Studiet skal kvalifisere for helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er derfor viktig for studentene å få kunnskap om ernæring og kosthold slik at de vet hva et sunt kosthold innebærer, hva feilernæring kan medføre av fysiske og psykiske plager og hva man kan gjøre innen ernæringsområdet for å opprettholde en sunn livsstil. I et flerkulturelt samfunn er det også viktig å ha en grunnleggende kunnskap om andre kulturers kosthold sett i lys av kulturelle og religiøse tradisjoner. Mat på tur vil være helt sentralt i den praktiske undervisningen i kosthold og ernæring. I og med at friluftsliv er et hovedemne dette året, er det å kunne bruke naturen som spiskammer og benytte gamle og velprøvde metoder for tillaging og oppbevaring av mat viktig. Sentrale delemner: Kosthold, ernæring og helse Kosthold, ernæring og trening Kosthold og ernæring i et flerkulturelt samfunn Mat på tur Praktisk matvarebehandling og tilberedning av måltider Fagdidaktikk (10 studiepoeng)

5 Fagdidaktikk skal gi kunnskap om praksis og for praksis. Fagdidaktikk vil ta utgangspunkt i både en teoretisk og praktisk tilnærming til hovedemnene: Friluftsliv, praktisk treningslære, flerkulturell forståelse og kosthold og ernæring. Studentene skal tilegne seg teoretisk og praktisk kunnskap slik at de kan planlegge, gjennomføre og veilede forskjellige grupper i det flerkulturelle samfunn på tur. Fagdidaktikk er å stimulere til et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon. I første studieår har studentene opparbeidet grunnleggende ferdigheter i bruk av IKT. I andre studieår bygger vi videre på det. I tillegg vektlegger vi bruk av IKT som kan knyttes til emnene for andre studieår. Sentrale delemner: Generell veiledningspedagogikk Treningsveiledning rettet inn mot det flerkulturelle samfunn Veiledning i kosthold og ernæring Rollen som veileder, tilrettelegger og instruktør Tilpasset opplæring Planlegge, gjennomføre og vurdere friluftslivsturer over en til flere dager for ulike grupper Didaktisk refleksjon om friluftsliv og det flerkulturelle samfunn Bruk av elektroniske læremidler som for eksempel GPS, elektroniske kart, programvare knyttet til metrologi, pulsklokke og mat på data Organisering og arbeidsmåter Studiet krever varierte arbeidsformer hvor studentene får et stort ansvar for egen læring og tilrettelegging av denne. Det blir lagt vekt på studentaktive og problembaserte arbeidsformer der en tar sikte på å integrere de ulike fagområdene. En rekke praktiske opplegg og turer utgjør en basis hvor teori kan anvendes og prøves gjennom praksis. Arbeidsformene varierer mellom veiledning, praktisk undervisning, ekskursjoner, forelesninger og praksisopplæring. I praksis og undervisning vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter på ulike arenaer. Denne praktiskmetodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene og medfører både individuelle oppgaver, gruppeoppgaver og øvingspraksis. Studiet forutsetter at studentene har noe erfaring fra friluftsliv, og at de er vant til å ferdes ute hele året. Studentene må være forberedt på at mye av undervisningen er lagt til turer og feltkurs over flere dager. Mye av arbeidet gjennomføres i grupper. Det blir gjennomført flere turer og ekskursjoner av ulik varighet, fra én dag og opptil én uke. Studentene skal i tillegg gjennomføre to 3-dagers turer i små grupper, uten lærer. Plan for turene skal godkjennes av faglærer. Hovedmålet med turene er å utvikle egne ferdigheter, tilegne seg erfaringer og sette fokus på naturopplevelse. I teoretisk undervisning benyttes også varierte arbeidsformer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) tas i bruk både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Kostnader Utgifter til kurs i forbindelse med friluftsliv og ski er omlag kroner Praksisopplæring Studiet vektlegger friluftsliv, treningsveiledning, det flerkulturelle perspektivet samt kosthold og ernæring. Studentenes praksis kan gjennomføres på forskjellige arenaer som er knyttet opp til hovedemnene, som for eksempel grunnskole, videregående skole, leirskole, folkehøgskole, skole fritidsordning, utebarnehager, uteskoler, idretts-, helse- og friluftsorganisasjoner, bedrifter og offentlige helsetjenester.

6 I andre studieår må studentene velge praksisarena. Studenter som følger et 3-årig bachelorløp der studiealternativet faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) utgjør tredje studieår, må ha skolerelatert praksis i andre studieår. Studiealternativet faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag er det eneste av de tre alternative studieenhetene i bachelorstudiet som etter bestått 3-årig utdanning fører frem til undervisningskompetanse i kroppsøving i grunnskolen og videregående opplæring, I andre studieår er det fire uker praksis, fordelt på to uker i høstsemesteret og to uker i vårsemesteret. Praksisopplæringen kan inneholde: Planlegging, veiledning og vurdering av faglige opplegg i forskjellige skoleslag Planlegging, veiledning og vurdering av faglige opplegg i friluftsliv for ulike grupper barn, unge og voksne i ulike naturmiljø Planlegging, veiledning og vurdering av treningsopplegg for ulike grupper barn, unge og voksne Planlegging, veiledning og vurdering av ulike grupper barn, unge og voksne i kosthold og ernæring Observasjon og refleksjon av institusjonelle rammers innvirking på gjennomføring og aktivitet i studiets emner I tillegg skal studentene skaffe seg praksiserfaringer i et yrkesetisk perspektiv. Det vil bli lagt vekt på at studentene utvikler handlingskompetanse ved å delta i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. Deltakelse i praksisopplæringen med forberedelse, gjennomføring og etterarbeid er obligatorisk. Praksisopplæringen i andre studieår vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingen gis av øvingslærer i en vurderingsrapport. I praksisperioden skal studentene utarbeide en praksisrapport der de strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra praksisopplæringen. Praksisrapporten leveres kontaktlærer og er et arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Nærmere informasjon om praksis finnes i plan for praksisopplæring i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse. Vurdering Retten til å avlegge eksamener forutsetter arbeidskrav og deltakelse i nærmere bestemte faglige aktiviteter. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse 1. Én tur om høsten. Det kreves 100 % deltakelse 2. En egentur uten lærer om høsten. Ferdsplan for turen skal godkjennes av faglærer. Det kreves 100 % deltakelse. 3. En tur om vinteren. Det kreves 100 % deltakelse. 4. Praktiske aktiviteter og friluftsturer som ikke er obligatoriske (se nedenfor). Det kreves minimum 80 prosent deltakelse. Manglende deltakelse under punkt 1 og 2 medfører at studenten ikke får avlegge følgende eksamen i høstsemesteret: Innlevering av to erfarings- og refleksjonsnotat i forbindelse med friluftsliv (15 studiepoeng).

7 Manglende deltakelse under punkt 3 og 4 medfører at studentene ikke får avlegge følgende eksamen i vårsemesteret: Individuell skriftlig skoleeksamen i fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn, fysisk aktivitet og helse, kosthold og ernæring og friluftslivsteori (fire timer) (15 studiepoeng). Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om 80 prosent deltakelse i den praktiske undervisningen (inklusiv friluftslivsturer som ikke er obligatoriske) er viktig av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. Trygghet og sikkerhet er en forutsetning for å kunne lede ulike grupper i friluftsliv og kan bare tilegnes ved erfaring. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen gjelder studenter som i bachelorutdanningens første studieår valgte et 3-årig utdanningsløp der faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) inngår som tredje studieår. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Det gis én samlet karakter for de fire eksamenene. Hver eksamen teller 25 prosent. Studentene vil ved semesterstart bli informert om hvilke deler av pensum, undervisning og praktisk øving som vil danne grunnlag for den enkelte eksamen. Eksamen i høstsemesteret 1. Individuell skriftlig skoleeksamen i fagdidaktikk, kosthold og ernæring, friluftslivshistorie og filosofi og friluftslivsteori (fire timer) (15 studiepoeng). Eksamen vurderes av ekstern sensor. 2. Innlevering av to rapporter i forbindelse med friluftsliv (15 studiepoeng). Til eksamen vil én rapport bli trukket ut og danne grunnlag for vurderingen. Eksamen vurderes av intern sensor. Eksamen i vårsemesteret 3. Individuell skriftlig skoleeksamen i fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn, fysisk aktivitet og helse, kosthold og ernæring og friluftslivsteori (fire timer) (15 studiepoeng). Eksamen vurderes av ekstern sensor. 4. Innlevering av to skriftlig arbeider i to av hovedemnene i vårsemesteret (15 studiepoeng). Til eksamen vil én rapport bli trukket ut og danne grunnlag for vurderingen. Eksamen vurderes av intern sensor. Karakterskala Det benyttes gradert femtrinns karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

8 Vurderingskriterier Symbol Betegnelse A Fremragende B Meget god C God Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig eksamen Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Kvalitativ beskrivelse for individuell Praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. D E F Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. Tilfredsstiller minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. For ny/utsatt eksamen i rapport i forbindelse med friluftsliv, rapport om hovedemne i vårsemesteret og individuell hjemmeeksamen over én uke gjelder følgende: Studenter som ikke består nevnte eksamensdeler, kan levere omarbeidet og forbedret versjon til påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må hele eksamen tas på nytt med nytt tema. Tilsvarende gjelder for studenter med gyldig fravær. Studenter som ønsker å forbedre karakteren på nevnte oppgaver, må velge nytt tema. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere

9 informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter. Pensum Aktivitetslære Friluftsliv Bartnes, H (red.) Faarlund, N. (1973) Kompendium i friluftslivsfilosofi og -historie (2009). (100 s.) Friluftsliv Hva Hvordan Hvorfor (50 s.) Hansen, P.K. (1999) La oss snakke om været! (20 s.) HiO-notat nr. 17 Horgen, A. (2005) Viktige hendelser i norsk friluftsliv (20 s.) Lier-Hansen, S. Wegge, B. (2007). Jegerprøveboka (s ) Melbye, M.D. (2003) Monsen, L. (2005) St.meld. nr.39 ( ) Friluftsliv i vinterfjellet (101 s.) Gyldendal Norsk Forlag Villmarksboka (265 s.) Boksenteret Friluftsliv. Ein veg til høgare livskvalitet. (120 s.) Det kongelige miljøverndepartementet Fysisk aktivitet og helse II Bouchard, C., Blair, S. N. and Haskell, W. L. (2007). Physical activity and health. Human Kinetics. Den norske legeforening (2002). Fysisk aktivitet og helse. Tidsskrift for Den norske legeforening Helsedirektoratet (2009). Aktivitetshåndboka. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Basisfag Kosthold og ernæring Danmarks Idrætsforbund Team Danmark (2006) Departementene, 2007 Hernes, S. og Harman, B. (2000) Neegaard, G. (2004) Nordic Council of Ministers, 2006 Sosial- og helsedirektoratet (2003) Sosial- og helsedirektoratet (2006) Spiseforstyrrelser i idrætten. (18 s.) Oppskrift for et sunnere kosthold. Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ). (120 s) Mat- kultur helse. Fagbokforlaget (275 s.) Når gud bestemmer maten. Yrkeslitteratur (77 s.) Health, food and physical activity. Nordic Plan of Action on better health and quality of life through diet and physical activity. (64 s) Mat og prestasjon. Rapport (75 s.) Utvikling i norsk kosthold. IS 1325 (15 s.)

10 Sosial- og helse- direktoratet, 3 brosjyrer: Kostråd ved laktoseintoleranse Kostråd ved melkeallergi Kostråd ved allergi mot melk, egg, fisk og nøtter (til sammen ca 60 s) Aakervik, G. (2000) Innvandring, helse og mat. Almater forlag (120 s.) Fysisk aktivitet i et flerkulturelt samfunn Coakley, J.J. (2007). Sports in Society. Issues & Controversies. 9. ed. (s , , ) McGraw Hill Higher Education, Boston Walseth, K. (red.) Kompendium i fysisk aktivitet i et flerkulturelt (2009) samfunn (ca 350 sider) Fagdidaktikk Høigaard, R. og Jørgensen, A. (2000) Høigaard, R. (2008) Nordahl, A og Misund, S. S. (1999) Veiledningssamtaler i idrett. Kristiansand: Høyskoleforlaget Gruppedynamikk i idrett Kristiansand: Høyskoleforlaget Jeg vil mestre! Mestringsopplevelser som basis for læring og utvikling. SEBU Forlag, Oslo Stelter, R. (red.) Coaching. Læring og udvikling (s ) (2008) Dansk Psykologisk Forlag Skagen, K. (2004) I veiledningens landskap. Innføring i veiledning og rådgivning. Kristiansand: Høyskoleforlaget