SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Formannskapet har møte den kl i Formannskapssalen. Fsk.møte starter etter planutvalget.

Transkript

1 SAKSDOKUMENT Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møteinnkalling Formannskapet har møte den kl i Formannskapssalen Fsk.møte starter etter planutvalget Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 136/08 08/4188 ALTA KOMMUNE - EVALUERING - PROSJEKT "EN BEDRE VERDEN" 137/08 08/4201 ALTA IF - PROSJEKTERINGSMIDLER 138/08 08/931 TALVIK SVØMMEBASSENG - RENOVERING 139/08 05/2866 FLOM OG EROSJONSSIKRING MOT ALTAELVA VED ARONNES 140/08 08/2661 SNØKANONANLEGG KAISKURU 141/08 08/4099 SALG AV KOMMUNALE EIENDOMMER 142/08 08/4214 NORDLYSKATEDRALEN - GODKJENNING FORPROSJEKT 143/08 08/3830 ORGANISERING AV HELSESØSTERTJENESTEN FOR FLYKTNINGER OG ASYLSØKERE Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av /08 08/3699 OMSTILLING OG FORNYELSE AV LEGETJENESTEN VED ALTA HELSESENTER 145/08 08/4191 OVERFORMYNDERIET - MØTEGODTGJØRELSE 146/08 08/4200 OMSORGSUTVALGENE - EVALUERING / NEDLEGGING 147/08 08/1827 SUPPLERING AV MEDLEMMER FOR KLAGENEMNDA 148/08 08/1292 TV-AKSJONEN 2008 BLÅ KORS - ØKONOMISK STØØTE 149/08 08/3853 RESTAURANT ASIA - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING Drøfting: Rapport barnehjem. Alta, Geir Ove Bakken Ordfører Bjørg T. Wirkola sekretær

3 Sak 136/08 ALTA KOMMUNE - EVALUERING - PROSJEKT "EN BEDRE VERDEN" Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkiv: 410 Arkivsaksnr.: 08/4188 Saksnr.: Utvalg Møtedato 136/08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Rådmannen anbefaler at det arbeidet som er igangsatt via prosjektet en bedre verden videreføres ved at det gis et driftstilskudd til Sisa kultursenter på kr ,-. Beløpet dekkes inn over posten flyktningetilskudd. Vedlegg: * Evalueringsrapport prosjektet En bedre verden perioden * 2 artikler fra Fredskorpsets magasin: - Vinterens vakreste eventyr - Finnmarksløpet - Kronikk av utenriksminister Jonas Gahr Støre Andre saksdok.: Budsjett 2007 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i budsjett 2007 følgende: Det avsettes kr ,- i 2007 og 2008 til prosjektet En bedre verden, med formål å medvirke til å redusere avstanden mellom fattige og rike, midlene disponeres av ordføreren i samarbeid med ungdomsrådet og evalueres etter prosjektperioden. Det ble opprettet en styringsgruppe for prosjektet i januar 2007, med ordfører som leder og leder av ungdomsrådet og ass rådmann som medlemmer i gruppa. I tillegg har leder av Huset/ (leder av studenthuset) tiltrådt styringsgruppa ved behov. Koordinator for prosjektet ble ansatt i 20% stilling fra 1. juli Prosjektet tok utgangspunkt i kommunesektorens rolle i internasjonalt utviklingssamarbeid. Ved tusenårsskifte satte FNs medlemsland seg åtte mål for å bekjempe verdens fattigdom innen Side 3 av 49

4 Sak 136/ og spesielt mål 8 er en utfordring til de rike land: Utvikle et globalt partnerskap for utvikling. Kommunens prosjekt har i all hovedsak satt fokus på den internasjonale delen i Alta skape engasjement i og blant befolkningen, lag og foreninger og næringsliv med mer, samt skape gode møteplasser der det flerkulturelle har vært satt i fokus. Alta kommune har iflg SSB sine statistikk ca 600 personer med utenlandsk pass. Kontakt med Fredskorpset (er direkte underlagt Utenriksdepartementet) ble raskt opprettet, de har vært en viktig bidragsyter med temaet: der mennesker møtes. I samarbeid med Fredskorpset ble det i august 2007 arrangerte internasjonale dager, som ble avrundet med et fremtidsverksted med påfølgende festaften, hvor Alta kommune ble tildelt hedersbetegnelsen internasjonal kommune av Fredskorpset og KS, en hedersbetegnelse som forplikter. I fremtidsverkstedet deltok ca. 40 personer fra ulike lag/foreninger, utdanningsinstitusjoner, næringsliv, ungdomsrepresentanter og politiske partier. Målsettingen med fremtidsverkstedet var å få frem tiltak for å gjøre kommunen mer internasjonal frem mot 2015, herunder: * styrke det internasjonale engasjementet i kommunen * få økt kunnskap om internasjonale forhold * skape nye nettverk * bidra til FN s tusenårsmål Følgende utfordringer tiltak ble resultatet av fremtidsverkstedet: - Alta som internasjonalt møtested - City internasjonal kultursene - Kartlegging av nye landsmenns kompetanse - Politisk og administrativ forankring og engasjement - Mangespråklighet i skolen - Utfordringene fra fremtidsverkstedet, som ble overrakt ordføreren under festaften i august 2007, har vært lagt til grunn i prosjektets videre arbeid, med hovedfokus på møtested, herunder etableringen av Sisa kultursenter. Det vises til vedlage rapport: Evalueringsrapport prosjektet en bedre verden. Prosjektet avsluttes pr Prosjektet er gjennomført innenfor de gitte rammer, eget prosjektregnskap er ført. Økonomiske konsekvenser: Driftstilskudd til Sisa kultursenter dekkes over posten flyktningetilskudd med kr ,-. Side 4 av 49

5 Sak 136/08 Vurdering: Rådmannen anbefaler at det arbeidet som er igangsatt via prosjektet en bedre verden videreføres ved at det gis et driftstilskudd til Sisa kultursenter. Alta kommune har en stor andel befolkning som kommer fra andre land, spesielt Norden og Russland, men også fra den øvrige verden. Alta kommune har hatt vennskapsbyene Boden, Oulo og Apatity i mange år, i tillegg er det knyttet flere kontakter med fylker/byer i Russland gjennom ulke prosjekter. Alta kommune bosetter årlig flyktninger, her gjør kommunens flyktningekontor en stor innsats, slik at Alta skal bli en god kommune å bo i for de som kommer hit. Kommunestyret besluttet i K-sak 07/70 at flyktningekontoret skal organiseres som en enhet i NAV, med sikte på bedre samordning av tilbudene til denne gruppen, bedre brukervennlighet, og økt fokus på arbeidstilbud. UDI nå har etablert mottak for asylanter i Alta, med firmaet Hero som drivere av mottaket. Kommunen har en forventning til at eierne/driverne av mottaket Hero, deltar aktiv i å skape aktivitetstibud for sine beboere, både i form av ressurser og tilskudd. Det er all grunn til å anta at den flerkulturelle befolkningen vil stige i årene fremmover, da behovet for bla arbeidskraft til Norge øker. Dette gjelder også i vår kommune. Kommunens næringsliv har satt dette temaet på dagsorden, hvor blant annet bolig, utdanning, helse og kulturtilbud var tema. Sist men ikke minst er Nordområdesatsningen et tema. For å tydeliggjøre kommunens internasjonale engasjement, er temaet internasjonalisering tatt inn i forbindelse med rullering av kommuneplan sin handlingsdel som nå pågår, under fokusområdet: Alta skal være et åpent, inkluderende og engasjert lokalsamfunn. Muligheter fremfor begrensinger. Herunder bør en også drøfte organisering av kommunens internasjonale arbeid. Side 5 av 49

6 Sak 137/08 ALTA IF - PROSJEKTERINGSMIDLER Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 08/4201 Saksnr.: Utvalg Møtedato 137/08 Formannskapet Innstilling: Formannskapet bevilger kr ,- i prosjekteringsmidler til planlegging av et nytt hovedstadion for fotball på Aronnes. Bevilgningen dekkes over Formannskapets post Alta Vil Beløpet trekkes fra Kommunestyrets tidligere vedtak i sak PS 7/08 Vedlegg: Søknad med vedlegg fra Alta IF datert 30. september 2008 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok bl.a.følgende i sak 7/08: 1. Alta kommune avslår den foreliggende søknad fra Alta IF for realisering av nytt fotballstadion i Alta. 2. Alta kommune er positiv til å gi et tilskudd på 5. mill (tilsvarende 15% tilskuddet) til bygging av ett nytt hovedstadion for fotball på Aronnes. Tilskuddet dekkes gjennom salg/realisering av kommunale verdier og delegeres til Formannskapet. I brev av april 2008 og søker Alta IF om å få bruke inntil kr ,- til prosjektering av stadion på Aronnes av de tidligere bevilgede midlene. Økonomiske konsekvenser: Kommunestyret har forutsatt at bevilgningen til Alta IF skal dekkes gjennom salg/realisering av kommunale verdier. Kommunen har for tiden ikke udisponerte midler fra salg av kommunale verdier. Rådmannen foreslår derfor at midlene tas fra Formannskapets post Alta Vil. Denne posten var opprinnelig på kr ,-. Side 6 av 49

7 Sak 137/08 Vurdering: Alta IF har et press på seg fra Norges Fotballforbund for å skaffe klubben et stadion som tilfredsstiller forbundets krav. I og med at Alta kommune er i en presset økonomisk situasjon innstiller Rådmannen på at Alta IF tildeles kr ,- i prosjekteringsmidler. I henhold til vedlagte oppdragsbeskrivelse vil et slikt beløp bidra til at klubben kan komme i gang med detaljeplanlegging. Utgifter ut over dette beløpet må klubben skaffe på annen måte. Når tid det øvrige tilskuddet (4,9 mill) skal utbetales, vil være avhengig av om Alta IF klarer å fullfinansiere ei utbygging på Aronnes. Når anlegget er ferdig prosjektert vil klubben ha oversikt over de totale kostnadene for anlegget. Side 7 av 49

8 Sak 138/08 TALVIK SVØMMEBASSENG - RENOVERING Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: NAVN talvik svømmebasseng Arkivsaksnr.: 08/931 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/08 Hovedutvalg for drift og miljø /08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner renovering/istandsetting av Talvik svømmehall innenfor en kostnadsramme på kr ,-, samt utskifting av el-kjele ved Rafsbotn skole innenfor en kostnadsramme på kr ,-. Finansieres ved bruk av avsatte midler til snøproduksjonsanlegg ved Alta ski- og alpinanlegg Hovedutvalget for drift og miljø fattet følgende vedtak 9. september 2008: Vedlegg: Andre saksdok. Hovedutvalget for Drift og miljø har forståelse for at den økonomiske situasjonen på Drift og utbygging er av en slik karakter at et ekstraordinært vedlikehold på Talvik svømmehall på kr ,- ikke kan tas på driftsbudsjettet i Dette medfører at bassenget i Talvik vil være stengt vinteren 2008/2009. Hovedutvalget gir sin tilslutning til at saken oversendes Formannskapet for endelig avgjørelse. Saksframlegg av september 2008 Bakgrunn: Talvik svømmehall er bygd i 1995 som et tilbygg til det gamle samfunnshuset i Talvik. Talvik er et område med mye leire (kvikkleire) og grunnforholdene betraktes som svært dårlige. I de senere år er det oppstått en del setningsskader på bygget. Hvorvidt det er grunnforholdene som er årsaken til dette eller om det er andre konstruksjonsmessige forhold kan vi ikke uttale Side 8 av 49

9 Sak 138/08 oss om. Uavhengig av årsak er det er oppstått skader både i vegger og i gulv. Disse skadene har det i den senere tid vært flikket på. Nå holder det ikke lenger og vi må foreta et mer omfattende utbedringsarbeid/vedlikehold. På grunn av setningene har det oppstått skader på gulv/veggfliser. Av samme årsak har vi også fått vanninntregning i vegger i dusj/garderobe med påfølgende råteskader. Disse bygningsskadene er så kritiske at krever umiddelbar utbedring. Utvendig har vi overvannsproblemer hver vår og terrenget rundt bygget arronderes/dreneres bedre. Automatikkskapene for varmestyring og ventilasjon i rommet under bassenget lever i et noe usunt klima, med høy temperatur og høy relativ fuktighet, og begynner å bære preg av det. Det er derfor behov for utskifting av en del komponenter. Videre er oppvarmingsenhetene for bassenget ødelagt og må utskiftes. Sanden i vannrenseanlegget har ikke lenger tilstrekkelig renseeffekt og må derfor skiftes. En bør også vurdere å montere bassengovertrekk på begge bassengene. Dette forbedrer inneklima, gi mindre fuktbelastning på bygningskroppen og gir en gevinst i et noe lavere energiforbruk (varmetap/avdamping til bassengrommet reduseres). Disse kostnadene vil være inntjent i løper av et par-tre år. Alt dette medfører store økonomiske utlegg som det ikke finnes dekning for i vårt driftsbudsjett. Økonomiske konsekvenser: Vi har innhentet tilbud på noe av arbeidet, noe kan vi utføre i egen regi. El. arbeidet er litt uoversiktlig så her må vi gi et anslag over kostnadene. Kostnader: Utbedring av setninger/råteskader i herregardrobe. kr Utskifting av sand i filtrene for bassengvannet Bassengovertrekk i begge basseng Utskifting av el. komponenter/automatikk Utskifting av varmekolber for oppvarming av bassengvann Arrondering/drenering av terreng Uforutsett 10 % Sum kostnader inkl mva. kr Vurdering: Driftsforholdene i svømmehallen er nå blitt så problematiske at vi i sommer valgte å stenge bassenget for å utføre de aller mest prekære utbedringer slik at bassenget kunne settes i midlertidig drift i starten på september. Tilstanden er imidlertid så prekær at hvis ikke ovennevnte arbeider blir utført ganske umiddelbart må bassenget stenges før vinteren setter inn. Side 9 av 49

10 Sak 138/08 Problemene i Talvik har til nå ikke vært større enn at vi har klart å drifte bassenget uten neveverdige problemer. Bassenget har nå vært i drift i 13 år og en har måttet regne med mindre utskiftinger av komponenter, noe som også har funnet sted etter hvert som levetiden på komponentene har gått ut. Årsaken til problemene som nå har kommet, har vært vanskelig å forutse. Her er det utenforliggende/uforutsette faktorer som har utløst skadene. Rådmannen vurderer det som problematisk å stenge bassenget i Talvik av flere årsaker. Bassengsituasjonen i Alta kommune er meget mangelfull inntil Nordlysbadet åpner i 2010, bassenget i Talvik er forholdsvis nytt og er en viktig trivselsfaktor i Talvik. Med løpende vedlikehold vil det ut fra kjente forhold heller ikke påløpe ekstraordinære vedlikeholdsutgifter de kommende årene. De totale driftsutgiftene for bassenget i Talvik er på kr ,- pr. år. En avstengning av bassenget bør ikke vurderes før etter at Nordlysbadet står ferdig til bruk. Videre drift vil være avhengig av Alta kommunes økonomiske stilling i årene som kommer. El-kjelen ved Rafsbotn skole, som ble montert da bygget ble etablert i 1981, er defekt. Ny kjele inkl. el og rørarbeider kommer på ca kr ,-. Bygget har oljekjele i reserve som kan benyttes, men prisen på olje er nå så høy at det er meget dårlig økonomi å bruke olje. Oljeprisen ligger i dag på ca kr 9 pr liter. Omregnet blir prisen pr kwh ca kr 1,20. På denne bakgrunn har Rådmannen rekvirert ny el-kjele. Finansiering: I forbindelse med stengningen av bassenget ved Alta Ungdomsskole ble det avsatt kr ,- av de tidligere driftsmidlene til etablering av et snøproduksjonsanlegg ved Alta ski- og alpinanlegg. Planene for etablering kunstsnøanlegg i alpinbakken er utsatt i tid. Når og om det eventuelt kommer et slik anlegg er i dag i det uvisse. Det foreligger ingen konkrete planer eller finansieringsløsninger. Rådmannen anbefaler derfor at disse avsatte midlene omprioriteres til Talvik svømmehall (kr ) og til ny el-kjele ved Rafsbotn skole (kr ). Side 10 av 49

11 Sak 139/08 FLOM OG EROSJONSSIKRING MOT ALTAELVA VED ARONNES Saksbehandler: Knut Krane Arkiv: PLNID Arkivsaksnr.: 05/2866 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/07 Planutvalget - Plansaker /07 Planutvalget /07 Formannskapet /07 Kommunestyret /08 Formannskapet Innstilling: 1. Alta kommune godkjenner NVE`s betingelser i brev av vedrørende flom- og erosjonssikring av Altaelva ved Aronnes. Rådmannen får fullmakt til å undertegne garantierklæring. 2. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre nødvendig grunnerverv knyttet til tiltaket. 3. Kostnadene knyttet til kommunens egenandel på 35% (kr ,-) og grunnervervet belastes utbygging av Aronnes industriområde og inngår som en del av beregnet tomtepris. Vedlegg: Andre saksdok.: Bakgrunn: Rådmannen viser til saksfremlegg i forbindelse med Reguleringsplan for Aronnes industriområde sluttbehandling (k-sak 83/07) hvor det i saksfremlegget bl.a. heter; Flomsikring Ved starten av planprosessen lå det som en forutsetning at området skulle fylles opp slik at man hadde sikring mot 100 årsflom. Det vises i denne forbindelse til kartmateriale utarbeidet av NVE. Dette innebar iht. beregninger fra Paulsen RI et massebehov i området på ca m3 når matjord var fjernet med høyde på industriområdet fra cote 3,2 til 3,8 (ca m3 dersom lokale masser kan brukes i fylling), jfr. notat av Side 11 av 49

12 Sak 139/08 I samtale med NVE s lokale representant ble problemstillingen diskutert. Fremtidig avlastningsveg må bygges for å oppfylle sikring mot flom og vil av den grunn bli en barriere mellom elva og industriområdet. Videre eksisterer det flomsikring mot Altaelva. Som en konklusjon på diskusjonen ble man enige om at dersom eksisterende forbygning ble høynet med 0,3 0,5 m på en 150 m lang strekning ville man akseptere et planum på industriområdet på cote 3 hvilket gir tilnærmet massebalanse når evt. matjord er fjernet. Etter dette er det kommet nye retningslinjer hvor det nå heter at 200 årsflom skal legges til grunn (kart godkjent ). Eksisterende forbygning er i dårlig forfatning i det aktuelle området. I en utredning NVE har laget i samarbeid med bl.a. Alta kommune i løpet av planprosessen blir det foreslått å fjerne dagens forbygning i det aktuelle området og flytte den innover. Foreslått plassering er vist på vedlagte kart (vedlegg 4). I brev av fra NVE heter det avslutningsvis; For å oppnå sikkerhet mot 200 årsflom på Aronnes bør derfor flomvollen flyttes inn fra elva og heves til et sikkert nivå. Anslagsvis vil kostnadene ved tiltaket være kr ,-. For at NVE skal kunne prioritere tiltaket må Alta kommune stå som tiltakshaver og skaffe nødvendige grunneiertillatelser. NVE ber derfor Alta kommune ta stilling til dette forslaget og gi oss tilbakemelding på om vi skal gå i gang med planarbeidet. Vi ser for oss en vanlig kostnadsdeling med 80% fra NVE og 20% lokal finansiering. I brev av har Alta kommune v/rådmannen akseptert ovenstående. I reguleringsbestemmelsene pkt b er inntatt; Som sikkerhet mot 200 årsflom skal det etableres ny flomsikring iht. brev av fra NVE. Alta kommune har i brev av akseptert løsning og fordeling. Etter dette kom NVE med et nytt brev datert hvor kostnadene nå anslås til kr ,- inkl. mva. og kommunens andel settes til 50%. Det har vært avholdt flere møter hvor kommunen har protestert på andelen. Etter dette har kommunen mottatt ennå et brev fra NVE hvor anlegget godkjennes som byggeprosjekt på følgende vilkår; 1. Kommunen vedtar kommunal garanti i samsvar med vedlagte skjema for kommunevedtak. Vedtaket returneres til NVE snarest i uendret og underskrevet stand. 2. Under forutsetning av tilstrekkelige bevilgninger over statsbudsjettets kap. 1820, post 20, vil NVE bevilge midler til gjennomføring av tiltaket etter at kommunevedtaket er returnert. NVE`s bidrag vil utgjøre 65% av kostnadene, etter kostnadsoverslaget beregnet til kr ,-. 3. NVE kan endre planen eller omgjøre vedtaket om bistand dersom situasjonen på stedet endrer seg, dersom tiltaket ikke kan prioriteres innenfor de midler statsbudsjettet gir til denne type tiltak, eller dersom andre forhold tilsier at tiltaket ikke lenger er nødvendig eller samfunnsmessig ønskelig. Side 12 av 49

13 Sak 139/08 Vurdering: Den krevde kommuneandelen utgjør kr ,- inkl. mva. eller kr ,- over tidligere aksept. Det er videre en forutsetning at kommunen erverver nødvendig grunn. Det areal grunneier krever erstattet utgjør ca 17,2 da og er i Kommunedelplan for Alta by avsatt til LNF Landbruk. Rådmannen vil ikke i saksfremlegget teoretisere omkring erstatningens størrelse, men det vil være et betydelig beløp. Det innhentes i disse dager anbud på opparbeidelse av Aronnes industriområde, men fremtidig tildelte tomter kan ikke bebygges uten at kommunen har kommet til enighet med NVE. Rådmannen vil derfor foreslå at man godtar NVE`s forutsetninger og at kommunens egenandel og nødvendig grunnerverv belastes utbyggingen av Aronnes industriområde og inntas ved beregning av tomtenes salgspris/festepris. Flere endringer av flomforbygningen langs Altaelva inklusive dette prosjektet er samlet oversendt NVE for vurdering av om tiltakene er å vurdere som konsesjonspliktige etter vassdragsloven eller ikke. Gjennomføringstidspunkt av også dette anlegget vil avhenge av NVE s avgjørelse, men influerer neppe på NVE`s avgjørelse i byggesaken. Side 13 av 49

14 Sak 140/08 SNØKANONANLEGG KAISKURU Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 08/2661 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/08 Hovedutvalg for kultur og næring /08 Hovedutvalg for drift og miljø /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Formannskapet Innstilling: Sameiet Kaiskuru snøkanonanlegg innvilges gjeldsbrevlån kr fra Næringsfondet post Tidligere tilsagn i kommuestyresak nr 94/08 bortfaller. En forutsetning for tilsagnet er at formannskapet- og kommunestyrets prioritering av spillemidler endres slik at Sameiet Kaiskuru snøkanonanlegg prioriteres som nummer 2 på prioritetslisten. Lånet gis til følgende betingelser: 1. Lånet gis som gjeldsbrevlån til Sameiet Kaiskuru snøkanonanlegg. 2. Lånet løper rente og avdragsfritt i inntil 5 år. 3. Som sikkerhet for lånet gis det transporterklæring for spillemidler og kommunal 15% andel. 4. Utbetaling skjer når dokumentasjon for fullfinansiering i henhold til søknad foreligger, samt at låne- og sikkerhetsdokumentene ihht kommunens utlånsrutiner er etablert. Vedlegg: K-styre sak 94/08. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Kommunestyret gjorde i sak 94/08 følgende vedtak: Side 14 av 49

15 Sak 140/08 Kommunestyret innvilger søknad fra sameiet Kaiskuru snøkanonanlegg, datert om forskuttering av spillemidler kr som lån. Lånet belastes Kraftfondet og forutsettes tilbakebetalt når spillemidlene foreligger. Kultursektoren hadde i sitt saksframlegg innstilt på avslag med begrunnelse i kommunens økonomiske situasjon. Av vedtaket framgikk det ingenting om lånevilkårene for lån fra Kraftfondet. Det kan synes som om både kommunestyret og Sameiet Kaiskuru snøkanonanlegg har trodd at lån fra Kraftfondet er rentefrie og at disse pengene kan lånes uten noen form for sikkerhet. Bruk av Kraftfondet reguleres gjennom egne vedtekter. I forhold til utlån fra fondet lyder vedtektene slik: Lån kan gis til alle formål som faller innenfor hovedmålsettingen for fondsbruken. Kommunen vil likevel føre en svært restriktiv linje i forhold til å gi lån fra kraftfondet. For lånebeløpene skal det svares rente tilsvarende innskuddsrenten for fondskapitalen + 1%. Lån skal sikres med tinglyst pant i fast eiendom m.v. Løpetiden for lån er normalt opp til 15 år. I spesielle tilfeller kan løpetiden settes til 20 år. Dersom lånet skal være rentefritt og uten pant i fast eiendom, vil en slik løsning kreve endring av vedtektene. Vedtektsendring må gjøres av kommunestyret og deretter godkjennes av fylkesmannen. I tillegg må retningslinjene være innenfor de rammer Kommunaldepartementet har gitt i standartvedtektene for Kraftfond (rundskriv H-17/98). Dersom formannskap og kommunestyret har forutsatt at lånet skal være rentefritt og uten pant i fast eiendom, er det nødvendig å finne en annen finansieringskilde enn Kraftfondet. Næringsfondet er en alternativ finansieringskilde. Bruken av næringsfondet styres av egne retningslinjer. Kommunen har større frihet til å selv bestemme bruken av Næringsfondet enn tilfellet er for Kraftfondet. I retningslinjene for Næringsfondet står det ingenting om lån eller sikkerhet for lån. Formannskap og kommunestyret har likevel avgjørende myndighet i spørsmålet om bruk av Næringsfondet, og administrasjonen foreslår derfor at lån kr til Sameiet Kaiskuru snøproduksjonsanlegg gis fra Næringsfondet i stedet for Kraftfondet. Øvrige lånebetingelser er at lånet løper rente- og avdragsfritt til spillemidler og kommunal 15%-andel kommer til utbetaling. Som sikkerhet for lånet gir låntaker transporterklæring til Alta kommune på spillemidler og kommunal 15%-andel. Side 15 av 49

16 Sak 140/08 For at tilbakebetalingen av lånet ikke skal trekk unødig langt ut i tid, endrer formannskapet og kommunestyret prioriteringsrekken for spillemidler slik at sameiets søknad om spillemidler prioriteres på plassen bak Nordlysbadet. Økonomiske konsekvenser: For næringsfondet er de økonomiske konsekvenser et årlig rentetap stort kr Det antas at spillemidlene ikke kommer til utbetaling før i Dette indikerer et rentetap i størrelsesorden kr Dette er midler som ellers ville blitt brukt til støtte av ulike utviklingstiltak i næringslivet. Vurdering: Bruk av næringsfond eller kraftfond til finansiering av ikke-kommersielle tiltak innen idrett er i beste fall helt i ytterkant av hva disse virkemidlene bør brukes til. Bruk av rentefrihet som virkemiddel bidrar også til å skape forskjellsbehandling i forhold til sammenlingbare prosjekter i privat virksomhet. Utbygging av snøproduksjonsanelgg er likevel viktig tilrettelegging for idretten og vil klart styrke Alta som attrakttivt bosted. Livskvalitet, velferd og bolyst er prioriterte innsatsområder i kommuneplanens samfunnsdel Alta vil. Snøproduksjonsanlegg vil også styrke Alta sin posisjon som framtidig treningsarena for både norske og utenlandske utøvere av vintersport. Med bakgrunn i ovennevnte innstilles det på at lånet gis fra næringsfondet til de vilkår og forutsetninger som framkommer i innstillingen Side 16 av 49

17 Sak 141/08 SALG AV KOMMUNALE EIENDOMMER Saksbehandler: Knut Krane Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 08/4099 Saksnr.: Utvalg Møtedato 141/08 Formannskapet Innstilling: 1. Kommunestyret tar opplysningene under saksfremleggets pkt. 1 og 2 til orientering 2. Kommunestyret ber rådmannen undersøke mulighetene for salg av skoletomta i Transfarelv med påstående bygninger. Formannskapet får fullmakt til å avgjøre om salg skal gjennomføres eller utsettes. 3. Rådmannen får fullmakt til å innlede forhandlinger med Stiftelsen Utleieboliger og ABBL om kjøp, planlegging og utbygging av verkstedtomta i Skajaluft. 4. Rådmannen får fullmakt til å selge g.nr.57 b.nr.139 med påstående bolig. 5. Rådmannen får fullmakt til å fradele en tomt på ca 1 da av g.nr. 5 b.nr. 70 og selge ny eiendom med påstående bolig. 6. Alta kommune vurderer å selge deler av kommunens eiendom på Altagård dersom dette kan skje uten konflikt med tidligere inngått avtale. Formannskapet får fullmakt til å gjennonføre et eventuelt salg. Vedlegg: Brev av fra rådmannen til plan- og utviklingssektoren Brev av fra avd. for samfunnsutvikling Brev av fra Stiftelsen utleieboliger Skisseprosjekt Sosialt byggeprosjekt i Skajaluft Siv.ark. K.Knudsen Brev av fra Stiftelsen Utleieboliger Sammendrag miljøgeologisk undersøkelse Skajaluft Ortofoto Skajaluft Ortofot Transfarelv Brev av fra Stiftelsen utleieboliger Ortofoto Kvalfjord Ortofoto Langfjorden Erklæring Vurdering: Ved behandling av kommunestyresak 120/07 Budsjett 2008 ( ) ble det under pkt. 28 Investeringer vedtatt salg av bolig i Åslia med antatt inntekt 3,0 mill.kr. Videre heter det under samme punkt; Kommunestyret ber videre rådmannen vurdere salg av kommunale eiendommer uten betydning for kommunens drift, bl.a. Side 17 av 49

18 Sak 141/08 1. Transfarelv skole 2. Opptreningssenteret Rådmannen har i tillegg bedt administrasjonen vurdere salg av kommunens gamle verkstedtomt i Skajaluft samt boliger i Kvalfjord og Langfjordbotn etter forslag fra Stiftelsen Utleieboliger. I tillegg er det tatt med en vurdering av eiendommen på Altagård. For oversiktens del vil en videre ta prosjektene enkeltvis. 1. Bolig i Åslia 2. Opptreningssenteret 3. Transfarelv skole 4. Verkstedtomt Skajaluft 5. Boliger Kvalfjord 6. Bolig Langfjorden 7. Altagård 1. Bolig i Åslia I begynnelsen av året ble det innhentet tilbud på salgsoppdraget fra lokale eiendomsmeglere. Oppdraget ble deretter gitt til RE/MAX Nova. Det er nå inngått avtale om salg av eiendommen som den står. Overtakelse er Kjøpesummen er kr ,-. 2. Opptreningssenteret Lokalene til opptreningssenteret ble tatt i bruk i løpet av Leiekontrakten er undertegnet i 1997 med 15 års varighet med rett til fornyelse. Opptreningssenteret betaler en leiesum som har utgangspunkt i en årlig leie på kr ,- med prisnivå pr Leiesummen er senere justert i forhold til nye arealer i Alta Helsebad. For 2006/2007 utgjorde dette totalt kr / Kostnadene ved oppføring var ca 33,5 mill.kr. hvorav låneopptak på ca 32,3 mill.kr. Arealene utgjør ca 2198 m2. Rådmannen har hatt møte med daglig leder ved Opptreningssenteret i Finnmark; Magne Klingsheim. På møtet ble det raskt klart at det var så stort avstand mellom forventet/økonomisk forsvarlig pris for Opptreningssenteret (omkring 20 mill.kr.), og det rådmannen mente måtte være kommunens pris (mellom 40 og 50 mill.kr.) at det ikke er ført videre samtaler. Rådmannen anser det som uaktuelt å selge til andre parter så lenge leieavtalen løper. Når det gjelder Transfarelv skole og verkstedtomt i Skajaluft sendte rådmannen brev til plan- og utviklingssektoren (vedlegg) hvor en ba om en vurdering av endret formål (Transfarelv) og avgrensning av aktuell tomt i Skajaluft samt en vurdering av eventuelle begrensninger knyttet til utnyttelse av eiendommene. Svar er mottatt (vedlegg). I brevet konkluderes det med; 1. Planmyndigheten stiller seg positiv til at det startes opp planlegging med sikte på å regulere omsøkte eiendommer i Skajaluft og Transfarelv til boligformål. 2. Planmyndigheten ønsker på bakgrunn av prioriteringer i virksomhetsplan, kapasitetshensyn med mer, ikke selv å regulere eiendommen. En eventuell kjøper vil imidlertid med hjemmel i pbl. 30 selv kunne starte privat reguleringsplanlegging med boligutvikling for øye. I brevet er det også tatt med mer konkrete forhold knyttet til de to områdene. 3. Transfarelv skole. Skoletomten i Transfarelv (g.nr.38 b.nr.291) eies av Alta kommune og er m2. På den laveste delen mot E6 er det anlagt en ballbane. I planmyndighetens uttalelse heter det at en reguleringsplan skal sikre befolkningen i området snarvei/adkomst til friluftsområder og at planprosessen skal vurdere og sikre arealer til nærlekeplass. Nerskogen IL`s har en lysløype som har startpunkt fra skolen. Ved et evt. salg må dette holdet ivaretas/løses. Side 18 av 49

19 Sak 141/08 I retningslinjer til Byplan er arealbehovet til en nærlekeplass satt til ca 1,5 da. Nåværende lekeplass dekker ca 2,5 da. Skolen har et areal på ca 260 m2 med ca 210 m2 kjellerareal. Den ble bygd i -53/54 og delvis ombygdging/tilbygging i -82 og 90. Ved et eventuelt salg vil pris nok avhenge om kjøper ønsker å rive eller bygge om skolen. Det er i dag avkjøring fra E6. Trafikk til/fra det antall boliger som er mulig, vil neppe øke belastningen på avkjøringen. Rådmannen er usikker på om tidspunktet er riktig for salg av en eiendom med dennes beliggenhet og utbyggingsmuligheter, men vil foreslå at man annonser at man vurderer å selge eiendommen og ber interesserte melde seg. 4.Verkstedtomt i Skajaluft Det aktuelle området består av i alt 6 kommunale eiendommer (27/246, 27/207, 27/1190, 27/12, 27/50 og 27/754) som helt eller delvis inngår i anbefalt avgrensning. Totalt utgjør området ca 14,9 da. I forbindelse med at driftssektoren avsluttet sin virksomhet i området, ble det foretatt en miljøgeologisk undersøkelse og risikovurdering (Multiconsult /rapport ). Rapportens konklusjon vedlegges. Rapporten omfatter ikke eventuell forurensning under bestående bygg. Dette må vurderes/undersøkes før utbygging av området vil bli tillatt. Det er påvist forurensing med konsentrasjon over tillatt nivå (for boligbygging) i alle jordprøver. Tiltak kan være oppgraving/masseutskifting eller tildekning, jfr. rapporten. Usikkerhet med hensyn til kostnader i forbindelse med riving, prøvetaking og masseutskifting vil trolig påvirke prisen. Etter at det ble kjent at kommunen vurderte å selge arealet i Skajaluft, har Stiftelsen Utleieboliger meldt sin interesse for området. De har engasjert Sivilarkitekt Kirsti Knudsen til å utarbeide en skisse for mulig utnyttelse, jfr vedlegg, hvor ulike former for sosial boligbygging/omsorgsboliger inngår. Skissen er behandlet i Stiftelsens styre hvor det ble fattet følgende vedtak; Skisse for diskusjon om utnyttelse av tomta framlagt og gjennomgått. Styret finner forslaget meget interessant som grunnlag for videreutvikling av dette området. Forslaget oversendes kommunen med anmodning om tilbakemelding om dette er noe å arbeide videre med. Kommunen anmodes dessuten om en orientering om Stiftelsens rolle i framtidig boligpolitiske tiltak da en er kjent med at det er inngått en samarbeidsavtale med ABBL som vi ikke kjenner detaljene i. Etter hvert som Sentrum bygges ut, vil det bli stadig vanskeligere å finne tomter til boligsosiale tiltak. Spesielt vil dette gjelde for de grupper som gir besparelser og har store fordeler av å være lokalisert nært sentrum. Rådmannen finner Stiftelsens innspill interessant, og dette bør kunne utvikles videre sammen med ABBL i tråd med intensjonene i samarbeidsavtalen og Boligsosial handlingsplan. Det kan nok reises innvendinger mot å plassere ulike omsorgs- eller pleietrengende grupper innefor ett område, men det kan også oppnås store fordeler for alle parter når området er så vidt stort, ligger sentrumsnært og i fremtiden kan inneholde ulike fellesfunksjoner. Rådmannen ber om fullmakt til å forhandle med Stiftelsen Utleieboliger/ABBL om en avtale hvor disse får kjøpe området mot forpliktelse om å planlegge og utbygge området i samarbeid med Alta kommune. 5. Boliger Kvalfjord Side 19 av 49

20 Sak 141/08 Det vises til brev fra Stiftelsen Utleieboliger, senest datert Den aktuelle boligen på g.nr. 57 b.nr. 139, jfr. vedlagte kart, er oppført i 1982 og inneholder 1 leilighet (4-roms) i sokkel (ca 80 m2) og 2 på hovedplan. Disse er på hhv. ca 46 m2 (2-roms) og ca 62 m2 (3-roms) og leies i dag av mor og datter. Stiftelse har fått henvendelse fra et annet familiemedlem om kjøp av boligen. En eventuell kjøpesum vil neppe utgjøre mer enn +/- 0,3 mill.kr. Leilighetene har et betydelig oppussingsbehov. 6. Langfjorden Stiftelsen Utleieboliger vier i en epost til at den gamle lærerboligen ikke har vært brukt til opprinnelig formål på minst 8 9 år. Bygget er oppført tidlig på 50 tallet og har et stort oppussingsbehov. Bygget ligger på eiendommen g.nr. 5 b.nr. 70 hvor også deler av velferdsbygget står. Rådmannenanbefaler at man får fradelt en rimelig tomt til boligen og at denne deretter annonseres for salg. 7. Altagård Alta kommune kjøpte i 2006 Altagård (g.nr. 31 b.nr. 5, 113, 578 og 726 av Staten v/skifte Eiendom. Som det går frem av vedlagte erklæring hefter det betingelser ved kjøpet som gjør at salg av deler av eiendommen før 10 år er gått, må skje til det formål som lå som forutsetning ved kjøpet offentlig formål. Side 20 av 49

21 Sak 142/08 NORDLYSKATEDRALEN - GODKJENNING FORPROSJEKT Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 08/4214 Saksnr.: Utvalg Møtedato 142/08 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner forprosjektet for Nordlyskatedralen og ber om at prosjektet sendes ut på anbud. 2. Kommunestyret viser til avtale mellom Alta kommune og Alta Kirkelige Fellesråd vedrørende bygging og drift av Nordlyskatedralen datert , hvor det framgår at Nordlyskatedralen skal bygges innenfor en totalramme på 90 mill. Eventuelle kostnader ut over dette, inkludert prisstigning i byggeperioden, skal dekkes av Fellesrådet i henhold til pkt. 4 d. 3. Alta kommune dekker renter og avdrag på lån stort 66 mill, fratrukket rentekompensasjon og 1 mill i årlige turistinntekter fra Dersom anbudsrunden viser at prosjektet påføres utgifter ut over hva som er synliggjort i forprosjektet skal saken tilbake til Kommunestyret for endelig godkjenning. Vedlegg: 1. Kommunalt garantivedtak Nordlyskatedralen (vedlegg 1) 2. Den Norske Kirke/Nord-Hålogalandbispedømmeråd garantivedtak (vedlegg 2) 3. Div tegninger og romprogram (vedlegg 3 til og med 16) 4. Kostnadskalkyle (vedlegg 17) 5. Nordlyskatedralen kostnadsfordeling 10 første år (vedlegg 18) 6. Byggekomiteen for Nordlyskatedralen Saksgjennomgang og anbefaling (vedlegg 19) 7. Avtale mellom Alta kommune og Alta Kirkelige fellesråd (vedlegg 20) 8. Fellesrådets behandling av Nordlyskatedralen Vedtak av (vedlegg 21) Side 21 av 49

22 Sak 142/08 Andre saksdok.: Bakgrunn Det har i relativt lang tid vært arbeidet med å få realisert Nordlyskatedralen. Første gang kommunen bevilget midler til planlegging var i Frem til 2007 ble det bevilget i alt ca 1,35 mill.kr.som er dekket over kommunens budsjett. Videre ble det i 2007 brukt ca 1,407 mill.kr. som skal refunderes Alta kommune fra fellesrådet. I tillegg har Alta menighet over eget budsjett/innsamlede midler brukt kr i samme periode. Ansvaret for planleggingen har vekslet mellom kommunens egen plan- og byggekomite supplert med representanter fra Alta kirkelige fellesråd og plankomiteer oppnevnt av fellesrådet med kommunale medlemmer. I 1998 fattet formannskapet følgende vedtak; Plan- og byggekomiteen for kulturbygg får ansvaret for planlegging av nytt kirkebygg i Alta. Komiteen suppleres med 2 representanter av fellesrådet. Komiteen bes om å fremme sak for kommunestyret med definisjon av rombehov, kostnadsoverslag m/forslag til finansiering og forslag til fremdriftsplan til budsjettbehandlingen for årene Komiteens forslag til romprogram er datert september 1999 og danner bakgrunn for kommunestyrets behandling i sak 107/00 ( ); 1. Alta kommunestyre godkjenner romprogram for ny kirke på Alta Sentrum med inntil 1950 m2. 2. Midler til arkitektkonkurranse om skisseprosjekt m/kostnadsoverslag og modell tas fra tidl. Kontonr med kr for hver av årene 2000 og 2001 og overføres ny konto Ny hovedkirke. 3. Kommunestyret ber om å bli orientert om konkurransens utfall. Grunnsteinen for den nye kirken ble lagt ned av ordfører Eva Nielsen Etter forutgående prekvalifisering ble det i 2001 invitert til en begrenset prosjektkonkurranse hvor Signatur Arkitekter AS ble valgt til å lage et skisseprosjekt. Skisseprosjektet ble behandlet av plan- og byggekomiteen ; Side 22 av 49

23 Sak 142/08 1. Plan- og byggekomiteen for ny kirke i Alta viser til vurderinger og anbefalinger fra kirkebyggkonsulent Finn Bårdsen dat. okt og kirkekonsulent Arne E. Sæther dat Plan- og byggekomiteen slutter seg til de vurderinger og konklusjoner som fremkommer i notat fra kirkebyggkonsulent Finn Bårdsen dat. okt Plan- og byggekomiteen for ny kirke i Alta velger skisseprosjekt fra Signatur Arkitekter AS v/kolbjørn Jensen, 4394 Sandnes, presentert i møte , som utgangspunkt for det videre planarbeidet for ny kirke i Alta. 4. Under forutsetning av at nødvendig bevilgning gis, inngås avtale med Signatur AS om å få fram et forprosjekt med utgangspunkt i foreliggende skisseforslag. 5. Dersom det ikke oppnås avtale med Signatur AS, tas kontakt med Kvernaas Arkitekter AS med sikte på å inngå avtale om forprosjekt med utgangspunkt i deres skisseforslag. Skisseprosjekt ble levert fra arkitekten våren 2003 og lagt fram for kommunestyret i september Under kommunestyrets budsjettbehandling høsten 2003 ble det ikke flertall for å gå videre med prosjektet. Dette resulterte i at fellesrådet valgte å gå videre med prosjektet i egen regi. Dette ble igjen endret i 2005 da kommunens faste byggekomite ble utvidet med medlemmer oppnevnt av fellesrådet. I statsbudsjettet 2006 ble det bl.a. etter press og initiativ fra Alta kirkelige fellesråd innført en ny ordning med kompensasjon for renteutgifter knyttet også til nye kirkebygg. Alta kommune søkte om å komme inn under ordningen. I brev av innvilges kommunens/fellesrådets søknad med kompensasjon for 30 mill.kr. En forutsetning for tildelingen var at arbeidet skulle igangsettes innen 18 måneder fra innvilgningsbrevets dato. Kommunestyret behandlet i sak 04/07 ( ) Nordlyskatedralen finansiering med vedtak; 1. Kommunestyret vedtar å ta i mot tilbudet om rentekompensasjon for lån stort kr. 30 mill. med sikte på oppstart og ferdigstillelse innen Kommunestyrets vedtak forutsetter ekstern finansiering av 3,5 mill.kr. for å dekke inn manglende kompensasjon (for resterende 20 mill.kr.), jfr. tidligere vedtak i kommunestyret. 3. Kommunestyret ber om at nødvendig planarbeid og tilrettelegging for bygging av Nordlyskatedralen, reguleringsplan, omlegging av Løkkevegen og forlengelse av gågata, kostnadsberegnet til 8 mill.kr. innarbeides i økonomiplan , og gjennomføres så snart som mulig. 4. Kommunestyret forutsetter at planlegging og tilrettelegging ikke fortrenger framdrift for tidligere vedtatte prosjekter. Planleggingen skal heller ikke fortrenge nødvendig planlegging og tilrettelegging for nye boligområder. 5. Kommunestyret forutsetter at prosjektet realiseres innen foreliggende ramme på 90 mill.kr.. Eventuelle kostnader ut over rammen på 90 mill.kr. skal dekkes av eksterne midler. Side 23 av 49

24 Sak 142/08 Finansieringsplan Nordlyskatedralen; Sum Investeringer Finansieres slik; Momskomp Lån Gaver Blant annet som følge av kommunens økonomiske situasjon, var det i løpet av 2007 samtaler mellom kommunens administrasjon og fellesrådet for å finne en løsning. Dette innebar også at man søkte om utsettelse i forhold til rentekompensasjon. Med brev av ble det innvilget utsettelse med ett år slik at igangsetting må skje senest Det heter videre at ytterligere utsettelse ikke kan påregnes. I november 2007 ble det lagt frem en ny sak for kommunestyret (sak 106/ ) hvor det ble fattet følgende vedtak; Kommunestyret godkjenner avtale mellom Alta kommune og Alta kirkelige fellesråd om Bygging og drift av Nordlyskatedralen dat Denne avtalen har følgende innhold: Bygging og drift av Nordlyskatedralen 1. Avtalen bygger på de føringer som ligger i Kirkelovens 15 om kommunens økonomiske ansvar for kirkelig fellesråd, og på kommunestyrets vedtak i sak 4/07 Nordlyskatedralen finansiering. 2. Ansvar: a) Alta kommune ferdigstiller forprosjektet snarest mulig, og helst innen 1. feb b) Alta kommune sørger for omlegging av Løkkevegen innen byggestart, og for adkomst fra gågata til kirka innen den står ferdig. c) Alta kirkelige fellesråd bygger Nordlyskatedra innenfor de frister som er angitt i Husbankens tilsagn om rentekompensasjon. d) Byggeansvaret omfatter ikke utenomhusarbeider utover 1 m fra byggets grunnmur. e) Fellesrådet aksepterer at det kan gå en tid før kommunen har økonomisk mulighet til å ferdigstille plassen mellom Rica hotell, Nordlysbadet og Nordlyskatedralen. 3. Prosjektledelse: Side 24 av 49

25 Sak 142/08 a) Prosjektet ledes av en byggekomite. Fellesrådet oppnevner 3 rep. og kommunen 1 rep. b) Byggekomiteen engasjerer prosjekt og byggeledelse, og har det helhetlige ansvaret for å planlegge, utføre og følge opp prosjektet, også økonomisk. 4. Kostnadsramme og låneopptak kostnadsstyring: a) Nordlyskatedralen bygges innenfor en samlet ramme på 90 mill.kr. Av dette skal Alta menighet samle inn gaver og dugnadsarbeid for 7 mill.kr. Momsrefusjonen tilbakeføres prosjektet og benyttes til finansieringen. Medgåtte kostnader før (arkitektkonkurranse, befaringsturer, skisseprosjekt etc) inngår ikke i kostnadsrammen. Det gjelder både kommunens utgifter og menighetens innbetalte andel. b) Alta kirkelige fellesråd står selv for nødvendig låneopptak. Kommunen aksepterer 40 års nedbetalingstid, med avdragsfrihet de første 5 årene. Dette forutsetter bispedømmerådets godkjenning, jfr. Kirkelovens 16. c) Alta kommune gir nødvendig garanti for låneopptak på 66 mill.kr. d) Ved evt. kostnadsoverskridelse i prosjektet må kirkelig fellesråd selv skaffe finansiering. e) Når prosjektet er i gang, skjer økonomirapportering til Alta kirkelige fellesråd og Alta kommune etter de faste rutiner. 5. Drift av Nordlyskatedralen: a) Finansieringskostnader i byggeperioden inngår i byggets totalkostnad b) Alta kirkelige fellesråd betaler renter og avdrag på lånet. c) Mottatt rentekompensasjon fra Husbanken inngår i finansieringen av renteutgiftene. d) Ferdigstillelse av Nordlyskatedralen skal ikke medføre behov for økte driftstilskudd fra kommunen til fellesrådets daglige drift. Besparinger i forhold til dagens drift (husleieutgifter) og forventede økte driftskostnader som følge av nytt bygg balanserer. e) Fra og med 2011 garanterer fellesrådet for årlige leie- og turistinntekter på 1 mill.kr. som skal brukes til å dekke renteutgifter på lånet. f) Fra 2014 økes kommunens årlige driftstilskudd til fellesrådet slik at det dekker de samlede årlige kostnader til renter og avdrag på lånet, men fortsatt fratrukket beløpene som fremkommer i pkt. c og e. 6. Avtalen godkjennes av Alta kommunestyre og Alta kirkelige fellesråd. Det siste kommunale vedtaket i saken ble fattet av kommunestyret i sak 05/08 ( ) Nordlyskatedralen garantivedtak; 1. Alta kommune garanterer med simpelt forløfte for et låneopptak på inntil 66 mill.kr. tilknyttet bygging av Nordlyskatedralen i regi av Alta kirkelige fellesråd. 2. Garantitiden settes til 40 år. Det er innhentet tilbud på lån og på tilbudstidspunktet hadde Norges Kommunalbank det beste tilbudet. Opptak av lån er utsatt til man har fått ferdig forprosjektet med kostnadsoverslag. Lånetilbudet innebar nytt kommunalt garantivedtak som ble fattet i sak 06/08 ( ) pkt. 3 og 4; Side 25 av 49

26 Sak 142/08 3. Alta kommunestyre viser til sitt vedtak i sak 106/07 og framlagt sak 06/08 hvor Alta kommune med simpelt forløfte garanterer for et låneopptak på inntil 66 mill.kr. opptatt av Alta kirkelige fellesråd med en garantiperiode på 40 år. 4. Alta kommune utvider sin garantistillelse ovenfor Alta kirkelige fellesråd fra inntil 66 mill.kr. til inntil 83 mill.kr. i byggeperioden frem til lånets konvertering. Med brev av godkjenner Fylkesmannen kommunens garantivedtak (vedlegg 1). Med brev av har Nord-Hålogaland bispedømmeråd godkjent at Alta kirkelige fellesråd foretar låneopptak på inntil 83 mill.kr. i byggeperioden og deretter 66 mill.kr. med 40 års avdragstid (vedlegg 2) Ny byggekomite Noe avvikende fra avtale av om Bygging og drift av Nordlyskatedralen ble partene enige om at fellesrådet skulle ferdigstille forprosjektet og oppnevne ny byggekomite. Komiteen ble oppnevnt og mandat vedtatt av Alta kirkelige fellesråd i møte sak 34/07 og sak 35/07. Komiteen har bestått av følgende medlemmer; Leder Knut Krane spesialrådgiveralta kommune Kari Jørgensen kommuneadvokat Jan H. Pettersen kultursjef Gunnar Tangvik Anne Skoglund Ottar Grimstad Lena Nielsen kirkeverge sogneprest leder i Alta menighetsråd daglig leder VIA Det er inngått avtale mellom Alta kommune og Alta kirkelige fellesråd om leie av byggekomiteens leder og prosjektleder. Denne lønnsrefusjonen inngår i prosjektkostnaden. De inngåtte avtaler gir anledning til å avslutte planleggingen etter fullført forprosjekt. De samlede avtalte honorarer vil da utgjøre ca 1,5 mill.kr. I tillegg kommer kopiering/reiser etc., og utgifter for 2007 med ca 1,4 mill.kr. Komiteen har frem til ferdigstillelse av forprosjektet hatt 8 møter hvor de engasjerte arkitekter har deltatt på alle, unntatt 3. Alta kirkelige fellesråd har vært orientert om komiteens arbeid. Komiteen har hatt som utgangspunkt at den inngåtte avtale skal oppfylles i så stor grad som mulig. Denne målsettingen har vært delt med arkitekten og øvrige konsulenter. Samarbeidet med disse har vært utmerket. De første utkast fra arkitekten hadde arealer og løsninger som medførte at prosjektet ville koste langt mer enn forutsatt. Det er i prosessen vurdert mange endringer og reduksjoner. Noen av disse smertet mer enn andre, men man har til slutt oppnådd et kompromiss som lar seg gjennomføre og i all hovedsak inneholder de løsninger og funksjoner man fra kirkelig hold ønsket å få med. Side 26 av 49

27 Sak 142/08 I møte ga byggekomiteen sin tilslutning til arkitektens foreslåtte løsning datert Denne fremkommer av arkitektens tegninger (vedlegg 3-15) Byggekomiteens vurderinger I kommunestyrevedtak av ble det satt en ramme for romprogrammet på inntil 1950 m2 og i avtale av en kostnadsramme for kommunal deltakelse på 90 mill.kr. hvorav 66 mill.kr. er lån med kommunal garanti. Kostnader ut over dette må iht. avtalen dekkes av Alta kirkelige fellesråd. Det endelige romprogrammet har et bruttoareal på 1961 m2, jfr. vedlegg 16. Iht. konsulentenes kostnadsoverslag (vedlegg 17) er kostnadene pr ,2 mill.kr. inkl.mva. I tillegg til dette kommer kostnader påløpt i 2007 på ca 1,4 mill.kr. som gir en totalkostnad på 90,6 mill.kr. inkl. mva. Prisstigning i byggeperioden og finansieringskostnad (byggelånsrenter) er beregnet til ca 4 mill.kr. Totalt blir derved kostnadene 94,6 mill.kr. I tillegg til LinkSignatur AS og deres underkonsulenter, er følgende konsulenter engasjert; Rambøll AS (bygg), Jørstad AS (VVS) og Effekt RI AS (El). Byggekomiteen er usikker på hvordan avtalen av skal forstås med hensyn til kostnadsrammen på 90 mill.kr., men har tolket denne slik at dette er prisen pr. avtaletidpunkt. Noe annet ville være svært urimelig siden ferdigstillelse uansett fremdrift måtte bli 2-3 år frem i tiden. Dette innebærer etter byggekomiteens syn at kostnadsrammen på 90 mill.kr. i all hovedsak er innfridd. I inngått avtale er det en forutsetning om at Alta menighet skal samle inn gaver og dugnadsarbeid for 7 mill.kr. Pr dato er det gitt gaveløfter på 5,82 mill.kr. (Alta Kraftlag AL, DnBNor og Sparebank1) og innsamlet ca 3 mill.kr. ut over kr som allerede er brukt. Alta menighetsråd har signerte avtaler med 4 lokale bedrifter som garanterer for betaling av renteutgifter på til sammen 2,5 mill.kr. ut over rentekompensasjonen for årene 2010 og Avtalene er inngått i jan.-07 og forutsetter oppstart i juni-08 og ferdigstillelse innen des-2009, basert på det opprinnelige tilsagnet om rentekompensasjon fra Husbanken. Byggekomiteens konklusjon Side 27 av 49