MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl. 13:30 (ekstra formannskapsmøte) STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat, fortrinnsvis på mail til eventuelt tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 12:00. Kl. 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 116/15 REFERATER FORMANNSKAPET Formannskapet: 117/15 OPPRETTELSE AV FORSKRIFT OM GEBYR FOR HANDEL MED FYRVERKERI M.V. 118/15 HØRING - OPPHEVELSE AV FELLES LØYVEDISTRIKT (KJØREOMRÅDE) FOR DROSJE OSLO OG AKERSHUS FRIST: /15 ENDRING AV FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER 120/15 HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 121/15 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN OG REGULERINGSPLAN FOR BORGENFELTET - INNFARTSPARKERING VED BORGENFELTET 122/15 HØRING - FORSLAG TIL FELLES KOMMUNAL RENOVASJONSFORSKRIFT 123/15 FASTSETTELSE AV VEINAVN - FESTNINGSÅSEN 4 124/15 FASTSETTELSE AV VEINAVN - VILBERG PÅ FINSTADBRU

2 Plansaker: 125/15 BYREGIONPROGRAMMET FASE 2 - BESLUTNING OM DELTAKELSE 126/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR PENGEÅSEN, NATTRAVNLIA OG BRÅTE - NYBYGG TOMANNSBOLIG OG GARASJE - EIENDOMMEN 120/282 - BRÅTEHØGDA /15 SØKNAD OM RIVNING AV TIDLIGERE KÅRBOLIG - EIENDOMMEN 160/4 - ØSTRE BUNES 128/15 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR NORDBY NORDRE - 172/1 129/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV GÅRDSTUNET PÅ EIENDOMMEN 149/1 - SETSKOG 130/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVENS HØYDEBESTEMMELSE - NYBYGG KORNLAGER PÅ EIENDOMMEN 130/1 131/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - NYBYGG BOLIG PÅ EIENDOMMEN 209/15 132/15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVENS HØYDEBESTEMMELSE - PÅBYGG AV LÅVE PÅ EIENDOMMEN 199/1 133/15 ORDFØRER ORIENTERER FORMANNSKAPET /15 RÅDMANNEN ORIENTERER FORMANNSKAPET /15 EVENTUELT FORMANNSKAPET Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører 2

3 SAK NR.: 116/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8180/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1793 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 REFERATER FORMANNSKAPET Vedlegg: 1. Høringer 2. Protokoll fra «Lokalt samarbeidsutvalg for fastlegeordningen» Rådmannens innstilling:. Referatene tas til orientering 3

4 SAK NR.: 117/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6807/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1062 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: M77 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 OPPRETTELSE AV FORSKRIFT OM GEBYR FOR HANDEL MED FYRVERKERI Vedlegg: 1. Brev fra Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS av Forslag til forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn. Saksopplysninger: Nedre Romerike Brann- og redningsvesen (NRBR) har i brev av bedt kommunene behandle forslag til forskrifter om gebyr for handel med fyrverkeri. NRBR ønsker at det er felles forskrifter og lik praksis for dette i alle eierkommunene innenfor NRBR sitt virkeområde. De ønsker likelydende gebyrer i alle kommunene for: - Behandling av søknader om tillatelse, inkludert tilsyn - Endring av søknad eller tillatelse - Gebyr for kontroll ved avvik - Egenmelding (dette kan bli aktuelt senere). NRBR viser til at det er hjemmel for kommunene å fastsette lokale forskrifter om gebyr for dekning av faktiske kostnader forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri. Det er NRBR som står for saksbehandling av søknader, krever inn gebyr og gebyret tilfaller NRBR. Det foreslås at brann- og redningssjefen i NRBR delegeres myndighet til å fastsette de årlige gebyrsatsene. Ut fra estimert saksbehandlingstid, faktiske kostnader er det foreslått følgende gebyrsatser: - Gebyr for behandling av søknad, inkludert tilsyn: kr Gebyr for endring av søknad eller tillatelse: kr Gebyr for kontroll ved avvik: kr Egenmeldingsgebyr: kr. 840

5 Relevante bestemmelser: - Forskrift av om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff i lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver Vurderinger: Aurskog-Høland brann- og redningsvesen har tidligere innkrevd gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri, men det har ikke vært fastsatt særskilte lokale forskrifter. Gebyret utgjorde for et par år siden ca kr Rådmannen mener at det prinsipielt er riktig å ha ordning med gebyr og regler for saksbehandling fastsatt i en lokal forskrift. Det er også rimelig at det er like regler og gebyrsatser innenfor hele NRBR sitt virkeområde. Vedtakskompetanse til fastsettelse av gebyr: Det har tradisjonelt vært slik at gebyrfastsettelser generelt i kommunen har blitt fastsatt i forbindelse med kommunens budsjettbehandling. I denne saken foreslås at brann- og redningssjefen delegeres myndighet til å fastsette de årlige gebyrsatsene. Rådmannen mener på prinsipielt grunnlag at gebyrsatser bør fastsettes av representantskapet som for øvrig behandler NRBR sitt budsjett, årsmelding, regnskap og økonomiplan. Forskriftene sendes på høring før de kan vedtas: Rådmannen mener at foreliggende forslag til forskrifter må sendes på høring til de som berøres av forskriften, enten den blir endret eller opphevet, jfr. forvaltningslovens 37. Dette er særlig viktig for Aurskog-Høland kommune som ikke tidligere har hatt lokale forskrifter på dette området. Økonomiske vurderinger: Gebyret skal fastsette NRBR sine faktiske utgifter med behandling av søknaden, egenmeldinger samt dekke utgiftene forbundet med tilsyn ved vurdering av søknaden og ved handel. Dette er med andre ord ingen ordning der NRBR skal «tjene penger». Rådmannen registrer at gebyret for saksbehandling blir liggende noe høyere enn det Aurskog- Høland kommune tidligere har operert med. Alternativer og konsekvenser: Det vises til det som er nevnt overfor om vedtakskompetanse. Konklusjon: Rådmannen foreslår at Aurskog-Høland kommune slutter seg til foreliggende forslag til forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel m.v. Rådmannen foreslår imidlertid at vedtakskompetansen for fastsettelse av årlig gebyr legges til representantskapet, og at foreliggende forslag sendes på høring. 5

6 Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune slutter seg til foreliggende forslag til Forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn. 2. Representantskapet fastsetter de årlige gebyrsatsene i forbindelse med budsjettbehandlingen. Forskriftene sendes på offentlig høring etter bestemmelsene i forvaltningslovens 37 og fastsettes endelig av kommunestyret etter høring. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 6

7 SAK NR.: 118/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6571/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1360 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: N00 &18 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 HØRING - OPPHEVELSE AV FELLES LØYVEDISTRIKT (KJØREOMRÅDE) FOR DROSJE OSLO OG AKERSHUS Vedlegg: Fellesbrev fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune av om høring opphevelse av felles løyvedistrikt (kjøreområde) for drosje i Oslo og Akershus. Saksopplysninger: Oslo kommune og Akershus fylkeskommune vurderer opphevelse av ordningen med felles løyvedistrikt for drosjer i Oslo og Akershus. Det har siden 1998 vært et felles løyvedistrikt og bakgrunnen for dette var bedre utnyttelse av drosjeressursene, tilrettelegging for økt konkurranse og miljøhensyn. Med et felles løyvedistrikt kan følgende kjøringer foregå: Ved opphevelse av et felles løyvedistrikt vil følgende regler gjelde:

8 Relevante bestemmelser: Yrkestransportforskriften Vurderinger: I dag er det et felles løyvedistrikt for Oslo og Akershus. Det betyr at Oslo drosjer kan kjøre til Aurskog-Høland, og de kan ta opp reisende her enten de skal til et annet sted i kommunen eller om de skal til Oslo. På samme måte kan Aurskog-Høland drosjene ta oppdrag i Oslo og Akershus dersom de finner det formålstjenlig. I praksis vil dette i tilfelle gjelde kjøringer fra holdeplasser som ikke blir bestilt via taxisentral. En opphevelse av et felles løyvedistrikt vil medføre at Oslo drosjer har Oslo som løyvedistrikt og Akershus drosjer har Akershus som løyvedistrikt. Med denne organiseringen er det begrensinger i hvor en kan ta opp passasjerer og hvor de skal kunnes settes av. F eks vil en Oslo drosje som har tur til Bjørkelangen stasjon, ikke kunne ta opp nye passasjerer i Bjørkelangen og eventuelt sette disse av i Aurskog eller Lillestrøm. På samme måte kan Aurskog-Høland drosjene ikke ta oppdrag i Oslo i forbindelse med en retur til Aurskog- Høland. Jfr. pkt 2.3. i høringsnotatet. Den lokale taxisentralen for Aurskog-Høland og Sørum sier at den nåværende ordning med felles løyvedistrikt ikke har så stor betydning for Aurskog-Høland. De opplever sjelden at Oslo drosjer tar oppdrag i Aurskog-Høland. Dette er nok mer aktuelt i Lillestrøm og Lørenskog sier styreleder i den lokale taxisentralen. Mesteparten av kjøringene blir likevel formidlet gjennom taxisentralene. Rådmannen mener at det bør være størst mulig fleksibilitet. Oslo og Akershus regnes som ett felles bolig-, arbeids- og kulturmarked, og dette tilsier også et felles løyveområde for drosjene. Det kan ikke være regler som begrenser mulighetene for å kunne ta en drosje dersom den er ledig for oppdrag. En opphevelse av det nåværende felles løyvedistrikt vil sette begrensinger for hvor drosjene kan ta oppdrag, og dette vil dermed medføre tomkjøring. Dette er et forhold som taler for et felles løyvedistrikt for Oslo og Akershus. På den annen side er det viktig at de lokale drosjene har oppdrag i kommunen, og det vil være uheldig om Oslo drosjer skulle operere bevisst i Aurskog-Høland. Rådmannen vil anta at markedskreftene likevel vil regulere markedet. I dag satser A-H drosjene i følge styreleder på å ha et godt tilbud hele døgnet, og hver natt har de 2 drosjebiler i beredskap. I helgene noen flere drosjebiler. Dette er Aurskog-Hølands innbyggere tjent med. Økonomiske vurderinger: Det er opplyst i høringsbrevet at en opphevelse av løyvedistriktet vil i enkelte områder medføre redusert eller ingen konkurranse ved utlysning av anbud fra Pasientreiser. Det vises til at dette kan medføre store økonomiske konsekvenser for det offentlige. Dessuten vil det kunne innebære dårligere kvalitet og redusert transporttilbud for pasientene. Etter rådmannens oppfatning er dette forhold som taler for et felles løyvedistrikt for Oslo og Akershus. 8

9 Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan velge å gå for opprettholdelse av et felles løyvedistrikt, eller anbefale en deling som er foreslått utredet av Bystyret i Oslo og Hovedutvalget for samferdsel i Akershus. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune mener det bør være størst mulig fleksibilitet, effektivitet og valgfrihet i drosjenæringen. Oslo og Akershus regnes som ett felles bolig-, arbeids- og kulturmarked, og dette taler for et felles løyveområde for drosjene. Det kan ikke være regler som begrenser mulighetene for å kunne ta en drosje dersom den er ledig for oppdrag. En opphevelse av det nåværende felles løyvedistrikt vil sette begrensinger for hvor drosjene kan ta oppdrag, og det antas at dette vil medføre mye tomkjøring. Dette er et forhold som taler for et felles løyvedistrikt for Oslo og Akershus. Dersom opphevelse av løyvedistriktet medfører redusert eller ingen konkurranse ved utlysning av anbud fra Pasientreiser bør nåværende løyvedistriktet ikke deles. Aurskog-Høland kommune er opptatt av at det er et godt drosjetilbud hele døgnet i Aurskog- Høland, og eventuelle endringer i løyvedistriktene må ikke forrykke dette tilbudet. 9

10 SAK NR.: 119/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8311/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1512 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U62 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER Vedlegg: 1. Forskrift for åpningstider for serveringssteder i Aurskog-Høland. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad av fra Shell 7-Eleven Bjørkelangen v/dagligleder Ida Miliansen Saksopplysninger: Shell 7-Eleven Bjørkelangen søker i brev av om dispensasjon fra gjeldende lokal forskrift om åpningstider for serveringssteder i Aurskog-Høland. De søker om ett års prøvetid med nattåpent på bensinstasjonen fra 1. juli Bakgrunnen er ønske fra kunder som pendler, og besøkstall de første timene på dagen og de siste timene før stenging som tilser at det kan være på tide med en utvidelse av åpningstidene. Etter gjelde forskrifter er åpningstiden ved serveringstedene i Aurskog-Høland mellom kl og kl Etter forskriftens 4 kan formannskapet, når særlige grunner foreligger, gjøre unntak fra gjeldende åpningstider for det enkelte serveringssted. Relevante bestemmelser: 1. Serveringslovens 15 om kommunens adgang til å fastsette i forskrift åpningstider for serveringssteder 2. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Aurskog-Høland kommune. Vurderinger: Bensinstasjoner omfattes av serveringsloven dersom de har et serveringstilbud. Det er blitt mer vanlig at bensinstasjoner som ligger inntil trafikkerte veier har fått tillatelse til å ha døgnåpent. I Skedsmo kommune er følgende fastsatt i forskriftsform:

11 «Ved serveringsvirksomhet innendørs i bensinstasjon kan kommunen ut fra en konkret vurdering gi tillatelse til utvidet åpningstid eventuelt døgnåpen serveringsdrift. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom ro- og ordensmessige forhold tilsier det.» Vilkåret for å kunne dispensere fra gjeldede forskrift er at det må foreligge særlige grunner. Hva som kan regnes som særlige grunner er ikke nærmere definert, men hensynet til kunder kan være en særlig grunn. I saken fra 1998 da forskriftene ble vedtatt er det ikke redegjort for hva som kan være særlige grunner. Et annet forhold som må vurderes er hensynet til den alminnelige ro og orden nattid for blant annet naboer til bensinstasjonen. Det er spørsmål om en åpen bensinstasjon vil skape mer støy utover den veitrafikk som i dag eksisterer gjennom hele døgnet. På den annen side har bensinstasjonen kortautomat slik at det i prinsippet kan være trafikk ved stasjonen hele døgnet. Rådmannen vil vise til Skedsmo kommunes regler om at serveringen må foregå innendørs og ikke ved bord som er satt opp utenfor, og at det skal kunne åpnes for å kunne trekke tillatelsen tilbake. Uteservering opphører kl etter gjeldende forskrifter. Rådmannen finner etter en samlet vurdering av hensynet til kunder og naboer å kunne gå inn for at det gis dispensasjon fra forskriftene om åpningstider ved Shell 7-Eleven, Bjørkelangen. Økonomiske vurderinger: Ingen konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan velge å vurdere at det ikke foreligger særlige grunner til å dispensere fra gjeldende forskrift om åpningstider. Kommunen kan velge å behandle søknaden som en permanent søknad om heldøgns åpningstid, og legge forslag til endring av forskriften ut på offentlig høring. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale som en prøveordning at det gis dispensasjon til å ha nattåpen bensinstasjon med serveringstilbud i ett år fra til Dersom virksomheten vil søke om permanent åpningstid forutsetter dette en forskriftsendring som blant annet må legges ut på offentlig høring før den kan bli vedtatt. Rådmannen anbefaler at søknad om fast heldøgns åpningstid må være kommunen i hende innen 1. mars

12 Rådmannens innstilling:. 1. Formannskapet gir med hjemmel i Forskrift om åpningstider for serveringssteder 3 dispensasjon fra åpningstidene til nattåpen bensinstasjon med serveringstilbud ved Shell 7-Eleven, Bjørkelangen. 2. Det settes krav om at serveringen i tidsrommet kl må foregå innendørs og ikke ved bord eller plasser utendørs. 3. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom ro- og ordensmessige forhold tilsier det. 4. Dersom virksomheten ønsker fast ordning med nattåpning må forskriften endres, og søknad om dette må være kommunen i hende innen 1. mars

13 SAK NR.: 120/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6615/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1049 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U62 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for helse og rehabilitering /15 Komite for oppvekst og utdanning /15 Komite for teknisk drift og kultur /15 Formannskapet /15 HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER Vedlegg: 1. Høringsnotat datert 27. mars Kopi fra møte i eldrerådet Kopi fra møte i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksopplysninger: Kulturdepartementet har sendt på høring forslag om endringer i helligdagsloven. Forslaget innebærer at det skal bli tillatt å ha søndagsåpne butikker. Påbudet om stengte butikker gjelder ikke de særskilte høytidsdagene, 1. og 17. mai og høytidsaftenene påske-, pinse- og julaften fra kl Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokale folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenliknet med dagens situasjon. Relevante bestemmelser: Helligdagsloven. Vurderinger: Kulturdepartementets forslag bygger på regjeringens politiske plattform om sier at regjeringen vil tillate at butikker kan holde åpent søndager. I høringsnotatet er det redegjort for forholdet til arbeidsmiljøloven og hvilke konsekvenser forslaget ellers får for forbrukerne, nærings- og samfunnsøkonomi, miljøkonsekvenser, distriktshensyn og forenkling. Rådmannen vil rette oppmerksomheten mot pkt. 9.2 om «søndagen som en annerledes dag».

14 Det sies i høringsnotatet følgende: «Søndagen som en annerledes dag, der flere personer, familier, grupper mv., kan ha fri samtidig og sammen, har lang tradisjon. Samtidig har samfunnsutviklingen ført til større diversifisering av tidsbruk for den enkelte. Behovet for en naturlig veksling mellom dag og natt, aktivitet og søvn, arbeid og hvile er viktig for alle. Søndagen er også en dag hvor det foregår felles aktiviteter som er basert på frivillighet, for eksempel innen idrett, korps eller lignende. Redusert lovregulering av butikkers åpningstider gir større valgfrihet, men denne friheten behøver ikke å endre den enkeltes prioriteringer og tidsbruk. Forslaget vil føre til økt sysselsetting på søndager. Hensyn til arbeidstakere som må arbeide på søndager, ivaretas gjennom arbeidsmiljølovgivningens regler om søn- og helgedagsarbeid.» Rådmannen vil fremheve søndagen som en fridag og søndagen som en felles dag til avkobling, idrett- og friluftsaktiviteter med videre. Aurskog-Høland har lange tradisjoner med at søndagen er en fridag og at aktivitetene er tilpasset dette. Søndagsåpne butikker må vurderes i et folkehelseperspektiv. Med søndagen som en annen type dag i uken, en annen dag enn en vanlig hverdag, er sannsynligheten større for at andre gjøremål kan bli prioritert enn de rent hverdagslige som å handle. Dette kan åpne for at kjernefamilien får mer tid sammen om andre aktiviteter som gir andre opplevelser enn de hverdagslige. Hvis innbyggerne opplever bare «hverdager» kan det føre til mer stress og påfølgende sykdom i befolkningen. Rådmannen vil med denne begrunnelsen fraråde at det åpnes for søndagsåpne butikker. Vurderingene og hensynene til arbeidstakernes arbeidsmiljø og de økonomiske interessene i spørsmålet om søndagsåpne butikker overlates til andre å uttale seg om. Lokal avgjørelse om søndagsåpne butikker: Departementet ber høringsinstansene vurdere om kommunene selv skal kunne avgjøre spørsmålet om søndagsåpne butikker. En slik ordning er innført i forhold til salgs- og skjenketider for alkohol. Her har alkoholloven satt de ytre rammene for når salg- og skjenking kan skje, og kommunene kan fastsette tidspunktene innenfor denne rammen. Etter rådmannens oppfatning er søndagsåpne butikker et spørsmål som bør avgjøres på nasjonalt nivå, og ikke bli overlatt til den enkelte kommune. Ulikheter mellom kommunene og de enkelte handelssentra kan åpne for mer handelslekkasjer. Rådmannen foreslår at det ikke blir åpnet for at kommunene selv skal kunne ta avgjørelse om søndagsåpne butikker. Økonomiske vurderinger: Det vises til høringsnotatets pkt Alternativer og konsekvenser: I høringsnotatet er det redegjort for ulike konsekvenser for blant annet distriktshensyn og miljøhensyn. 14

15 Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune er i mot de foreslåtte endringer i Helligdagsloven om å tillate søndagsåpne butikker. Begrunnelse: Aurskog-Høland kommune vil fremheve søndagen som en fridag og søndagen som en felles dag til avkobling, frilufts- og fritidsaktiviteter med videre. Aurskog-Høland har lange tradisjoner med at søndagen er en fridag og at aktivitetene er tilpasset dette. Søndagsåpne butikker må vurderes i et folkehelseperspektiv. Med søndagen som en annen type dag i uken, en annen dag enn en vanlig hverdag, er sannsynligheten større for at andre gjøremål kan bli prioritert. Dette kan åpne for at vi får mer tid sammen om andre aktiviteter som gir andre opplevelser enn de hverdagslige som å handle. Hvis innbyggerne opplever bare «hverdager» kan det føre til mer stress og påfølgende sykdom i befolkningen. 2. Aurskog-Høland kommune går i mot det alternative forslag om at kommunene selv kan ta stilling til søndagsåpne butikker. Begrunnelse: Spørsmålet om søndagsåpne butikker bør avgjøres på nasjonalt nivå for å få en lik praksis i alle kommuner. Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 15

16 SAK NR.: 121/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7237/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1219 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: PLAN 0 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN OG REGULERINGSPLAN FOR BORGENFELTET - FOR INNFARTSPARKERING VED BORGENFELTET Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Kommunedelplan for trafikksikkerhet Kommuneplanens arealdel vedtatt Reguleringsplan for Borgenfeltet vedtatt 1981 Saksopplysninger: Statens vegvesen ønsker å etablere en innfartsparkering for bil og sykler ved siden av bussholdeplassen Borgenfeltet vest for fv. 170, Kompveien, på Bjørkelangen. Tomten, Gnr. 75, Bnr. 184, eies av kommunen og dette området er avsatt til boligformål på kommuneplanen. I reguleringsplanen for Borgenfeltet vedtatt i 1981 er det regulert en smal stripe langs Furuveien til friområde. Tiltaket står i Kommunedelplan for trafikksikkerhet (Tabell 18: Kollektivtiltak på side 38). Naboer er varslet, ingen merknader. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Området er avsatt til boligformål på kommuneplanen, med en smal stripe regulert til friområde langs Furuveien på reguleringsplanen for Borgenfeltet. En ny innfartsparkering ved fv. 170 vil være positivt både lokalt og for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Tiltaket står i Kommunedelplan for trafikksikkerhet (Tabell 18: Kollektivtiltak på side 38).

17 Tilretteleggelse av flere innfartsparkeringer betyr at det er flere som kan ta bussen inn mot Lillestrøm og Oslo. Tiltaket er i tråd med overordnede mål i forhold til at veksten i persontrafikken skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Den tiltenkte tomten ligger like ved bussholdeplassen for Borgenfeltet langs fv. 170 og er omgitt av veier i alle retninger unntatt i sør. Fv. 170 har en ÅDT på 6400 slik at området ligger støymessig utsatt til og egner seg lite til utbygging av boliger eller til friområde. Rådmannen mener det er mange samfunnsmessige fordeler og ingen store ulemper med å gi dispensasjon til tiltaket. Økonomiske vurderinger: Prosjektet skal finansieres som en del av Statens vegvesens «byggeplanpakke 3» hvor det skal legges til rette for økt bruk av kollektivtrafikk i Akershus. Det foreslås i søknaden at Akershus fylkeskommune tar over som eier etter innfartsparkeringen er etablert og at fylkeskommunen da blir ansvarlig for vedlikeholdet. Salg av tomt eller avtale om bruk av grunn må inngås mellom Aurskog-Høland kommune og Akershus fylkeskommune. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale formannskapet å godkjenne søknaden om dispensasjon. Rådmannens innstilling:. Formannskapet innvilger dispensasjon fra kommuneplanen, og fra reguleringsplanen for Borgenfeltet for etablering av innfartsparkeringsplass på 75, bnr. 184, på Bjørkelangen i henhold til søknaden datert

18 SAK NR.: 122/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8315/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1311 Saksbeh.: Per Ole Rønning Arkivnøkkel.: M50 &13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 HØRING - FORSLAG TIL FELLES KOMMUNAL RENOVASJONSFORSKRIFT FOR EIERKOMMUNENE TILSLUTTET ROAF Vedlegg: 1. Forslag til ny renovasjonsforskrift for kommunene. Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune ble medlem av ROAF fra 1. januar Hos eierne av ROAF har det vært et eget ønske om å gjennomgå de gjeldende renovasjonsforskriftene og lage et utkast til felles renovasjonsforskrift for ROAF s eierkommuner. Ved å ha en felles renovasjonsforskrift, vil både saksbehandling og informasjon til abonnentene bli enklere. En arbeidsgruppe har utarbeidet et utkast til felles renovasjonsforskrift hvor utgangspunktet er de eksisterende. Arbeidsgruppen har bestått av medlemmer fra adm i ROAF og representanter fra eierkommunene. I forbindelse med utarbeidelsen er det blitt gjort undersøker bl.a. mot vegnormer, tekniske krav, plan- og byggesaker og jus. Arbeidsgruppa har hatt kontakt med andre renovasjonsselskap angående oppbygging og innhold. KS-advokaten er benyttet for gjennomgang av utkastet til forskrift. De viktigste endringene: - En felles forskrift - Krav om at vanlig restavfall skal få plass i en handlepose - Mulig å straffe forsøpling med bot - «Kommunen i samarbeid med ROAF» - på flere punkter - Viser til enhver tid gjeldende Statens vegvesen norm i forb med krav til veier etc - Forenklinger og forbedring av språket - Viser mange steder til for å slippe å endre forskriften ved mindre endringer - Forslag til renovasjonsløsning skal foreligge ved reguleringsplan Relevante bestemmelser: Gjeldende renovasjonsforskrift

19 Vurderinger: Aurskog-Høland kommune ser det som viktig at det er en felles forskrift for alle eierkommunene i ROAF og slutter seg til prosessen med nye forskrifter. For videre saksbehandling er det viktig at alle eierkommuner legger forslaget ut på høring denne sommeren og at høringsinnspillene blir behandlet i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa vil deretter lage et helhetlig forslag som vil bli sendt alle eierkommunene til politisk behandling og for godkjennelse i kommunestyrene. Økonomiske vurderinger: Med felles og forenklede renovasjonsforskrifter vil ROAFs saksbehandling sannsynligvis bli mindre ressurskrevende. Rådmannens innstilling:. Høringsforslag til ny felles kommunal renovasjonsforskrift for eierkommune i ROAF legges ut på offentlig høring med høringsfrist 3. august

20 SAK NR.: 123/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8318/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/369 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: L32 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 FASTSETTELSE AV VEINAVN - FESTNINGSÅSEN 4 Vedlegg: 1. Kartskisse med markering av veistrekninger som skal tildeles veinavn. 2. Brev fra Høland historielag, datert 13. april Uttalelse fra Språkrådets navnekonsulenter, datert 17. april Saksopplysninger: I forbindelse med at den planlagte utbyggingen av boligområdet Festningsåsen 4 på Bjørkelangen, er det behov for å fastsette veinavn for 7 veistrekninger (vedlegg 1). Utbygger av området samt Høland historielag er bedt om å fremme forslag til hvilket veinavn veistrekningene bør tildeles. Det er mottatt forslag fra historielaget (vedlegg 2). Navneforslagenes begrunnelse går fram av oversendelsen. Forslagene som foreligger er som følger: Vei 1: Tranebærveien. Vei 2: Tranebærsvingen. Vei 3: Kreklingveien. Vei 4: Multeveien eller Molteveien. Vei 5: Bernhuslia. Vei 6: Djupedalsveien. Vei 7: Pettersburgveien. Historielaget foreslår at veinavnet «Snulteren» avsluttes der den planlagte gangveien mot skolen vil ta av, og at veien derfra blir hetende «Djupedalsveien». Det er innhentet uttalelse fra Språkrådets navnekonsulenter (vedlegg 3). Språkrådet har ingen merknader til foreslått veinavn for vei 1, vei 2, vei 3 og vei 5. For vei 4 tilrås skrivemåten «Molteveien». For Vei 6 og vei 7 foreligger det flere skrivemåter i bruk, og Språkrådet har anmodet Kartverket å reise formell navnesak for å avklare om det er korrekt å skrive «Djupedalen» eller «Djupdalen» og om det er korrekt å skrive «Petersburg», «Pettersborg» eller «Petersborg». Kommunen vil ikke kunne ta i bruk stedsnavnet som del av adressenavn før navnesaken er avgjort.

21 Relevante bestemmelser: Matrikkelforskriftens 51 fastsetter at kommunen skal fastsette offisielle navn på veier, gater, stier og plasser som skal brukes i den offisielle adresseringen. Adressenavn skal være entydige innenfor kommunen. Navnene skal ikke være mer enn 22 posisjoner uten at det samtidig skal fastsettes en offisiell forkortelse. Den lokale forskriften for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, godkjent av kommunestyret 20. juni 2011 fastsetter i 2 at navnemyndigheten ligger til formannskapet. Vedtak om veinavn kan ikke påklages. Vurderinger: Rådmannen vurderer de foreslåtte veinavn som følger: Vei 1: Tranebærveien. Rådmannen har ingen merknader og innstiller på dette. Vei 2: Tranebærsvingen. Rådmannen har ingen merknader og innstiller på dette. Vei 3: Kreklingveien. Rådmannen har ingen merknader og innstiller på dette. Vei 4: Molteveien. Rådmannen oppfatter at «Molteveien» samsvarer bedre med lokal uttale «målte» eller «mølte» enn «Multeveien» og innstiller på «Molteveien». Vei 5: Bernhuslia. Rådmannen har ingen merknader og innstiller på dette. Vei 6: Djupedalsveien eller Djupdalsveien. Rådmannen har ingen merknader til noen av disse forslagene og innstiller på begge, med forutsetning at adresseveinavnet ikke tas i bruk før Kartverket har avsluttet sin navnesak og landet på korrekt skrivemåte. Vei 7: Pettersburgveien, Petersburgveien, Pettersborgveien eller Petersborgveien. Rådmannen har ingen merknader til noen av disse forslagene og innstiller på vedtak om alle, med forutsetning at adresseveinavnet ikke tas i bruk før Kartverket har avsluttet sin navnesak og landet på korrekt skrivemåte. Rådmannen vil fraråde å ta til følge historielagets forslag om å avslutte veinavnet «Snulteren» der planlagt gangvei mot skolen skal ta av. Dette vil være et ulogisk sted å skifte navn på den gjennomgående veien. Det kan vises til Kartverkets adresseveileder som sier: «Riktig inndeling i adresseparseller er viktig for å få et godt og tjenlig adressesystem. Mange og korte adresseparseller fører til at det blir kronglete og vanskelig å finne fram. Det fører også til merarbeid med vedlikehold av skilt. Lange adresseparseller kan gjøre det vanskeligere ved endringer av veger og innpassing av nye adressenummer.». Rådmannen vurderer det planlagte krysset mot «Søndre Eidsvei» å være et mer naturlig sted å skifte veinavn. Økonomiske vurderinger: Valg av veinavn har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan fastsette de veinavn som er foreslått. Dersom formannskapet ønsker alternative veinavnforslag, bør endelig vedtak for den aktuelle veistrekningen avvente en ny 21

22 høringsrunde hvor utbygger, historielaget og Språkrådets navnekonsulenter gis anledning til å uttale seg. Dersom formannskapet ønsker å fastsette noen av de foreslåtte veinavn for «vei 6» og «vei 7», må avgjørelsen enten utsettes til den formelle navnesaken hos Kartverket er avsluttet, jfr. uttalelse fra Språkrådet, alternativt kan det fattes et åpent vedtak om at veistrekningene skal tildeles den av skrivemåtene som Kartverket lander på, med forutsetning om at veinavnet ikke tas i bruk før Kartverket har avgjort skrivemåten (vedlegg 3). Konklusjon: Rådmannen er etter en helhetsvurdering kommet til å anbefale at formannskapet fatter følgende vedtak om veinavn: Vei 1: Tranebærveien. Vei 2: Tranebærsvingen. Vei 3: Kreklingveien. Vei 4: Molteveien. Vei 5: Bernhuslia. Vei 6: Djupedalsveien eller Djupdalsveien, med den skrivemåte som Kartverket fastsetter i formell navnesak. Vei 7: Pettersburgveien, Petersburgveien, Pettersborgveien eller Petersborgveien, med den skrivemåte som Kartverket fastsetter i formell navnesak. Det forutsettes at veinavn for «Vei 6» og «Vei 7» ikke tas i bruk før Kartverket har avgjort skrivemåten. Kartverket bør anmodes om å avgjøre de to navnesakene raskest mulig. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune fastsetter følgende veinavn til de planlagte veistrekningene på boligområdet «Festningsåsen 4», som vist i kartskisse i vedlegg 1: Vei 1: Tranebærveien. Vei 2: Tranebærsvingen. Vei 3: Kreklingveien. Vei 4: Molteveien. Vei 5: Bernhuslia. Vei 6: Djupedalsveien eller Djupdalsveien, med den skrivemåte som Kartverket fastsetter i formell navnesak. Vei 7: Pettersburgveien, Petersburgveien, Pettersborgveien eller Petersborgveien, med den skrivemåte som Kartverket fastsetter i formell navnesak. Det forutsettes at veinavn for «Vei 6» og «Vei 7» ikke tas i bruk før Kartverket har avgjort skrivemåten. Kartverket anmodes om raskest mulig avgjørelse av disse navnesakene. Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskrifta 51 og lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. 22

23 SAK NR.: 124/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7529/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1044 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: L32 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 FASTSETTELSE AV VEINAVN - VILBERG PÅ FINSTADBRU Vedlegg: 1. Reguleringskart for Vilberg på Finstadbru, med angivelse av veien hvor det er behov for nytt veinavn. 2. E-post fra Kjell G. Finstad, mottatt 31. mars Brev fra Aurskog Bygg & Vedlikehold AS, datert 25. april E-post fra Aurskog historielag, mottatt 4. mai Brev fra Språkrådet Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene, datert 13. mai Saksopplysninger: I forbindelse med planlagt utbygging av eiendommen Vilberg på Finstadbru, er det behov for å fastsette veinavn på den planlagte fellesavkjørselen. Utbygger av området, grunneier av området samt Aurskog historielag er bedt om å fremme forslag til hvilket veinavn veistrekningen bør tildeles. Grunneier av området foreslår at veistrekningen tildeles navnet «Finstadveien» (vedlegg 2), mens utbygger og historielaget foreslår «Vilbergveien» (vedlegg 3 og 4). Det er innhentet uttalelse fra Språkrådets navnekonsulenter (vedlegg 5). Språkrådet har ingen merknader til foreslått veinavn «Vilbergveien». Dersom kommunen ønsker veinavnet «Finstadveien» må bruken av veinavnet avvente avklaring av korrekt skrivemåte. Språkrådet uttaler at dagens skrivemåte «Finstad» burde være «Finnstad», og har bedt Kartverket avklare dette ved at det reises formell navnesak. Relevante bestemmelser: Matrikkelforskriftens 51 fastsetter at kommunen skal fastsette offisielle navn på veier, gater, stier og plasser som skal brukes i den offisielle adresseringen. Adressenavn skal være entydige innenfor kommunen. Navnene skal ikke være mer enn 22 posisjoner uten at det samtidig skal fastsettes en offisiell forkortelse. Den lokale forskriften for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, godkjent av kommunestyret 20. juni 2011 fastsetter i 2 at navnemyndigheten ligger til formannskapet. Vedtak om veinavn kan ikke påklages.

24 Vurderinger: Rådmannen støtter seg på utbygger og historielagets forslag, og vil anbefale Formannskapet å fastsette veinavnet «Vilbergveien» for den aktuelle veistrekningen. Økonomiske vurderinger: Valg av veinavn har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan fastsette et av de veinavn som er foreslått. Dersom formannskapet ønsker alternative veinavnforslag, bør endelig vedtak for den aktuelle veistrekningen avvente en ny høringsrunde hvor utbygger, historielaget og Språkrådets navnekonsulenter gis anledning til å uttale seg. Dersom formannskapet ønsker at veien skal tildeles veinavnet «Finstadveien», må bruken av veinavnet avventes til den formelle navnesaken hos Kartverket er avsluttet, jfr. uttalelse fra Språkrådet (vedlegg 5). Konklusjon: Rådmannen vil anbefale at veistrekningen tildeles veinavnet «Vilbergveien». Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune fastsetter følgende veinavn til den planlagte fellesavkjørselen på Vilberg på Finstadbru, som vist i kartskisse i vedlegg 1: Vilbergveien. Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskrifta 51 og lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. 24

25 SAK NR.: 125/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8100/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/1784 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs Arkivnøkkel.: 026 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 BYREGIONPROGRAMMET FASE 2 - BESLUTNING OM DELTAKELSE Vedlegg: 1. Regional samfunnsanalyse 29. april Prosjektplan SNR-vedtak Saksopplysninger: Om utviklingsprogrammet for byregioner Byregionprogrammet Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har lyst ut inntil 91,5 mill. kroner for perioden til fase 2 av utviklingsprogrammet for byregioner. Utviklingsprogrammet skal øke kunnskapen om samspill mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensial, samt bidra til å styrke vekstkraften for byregionene som er med i programmet. Programmet har to faser: Fase 1 var ettårig og ble gjennomført i Den omfattet utarbeiding av en samfunnsanalyse med vekt på økonomisk samspill i byregionen (pendling, næringslivssammensetning, kompetanse mm), identifisering av hva som fremmer / hemmer samhandling, samt peke ut ett eller flere temaer på bakgrunn av analysen som byregionen skal utvikle strategier og tiltak for i fase 2. Fase 2 går over tre år og skal gjennomføre i perioden Deltakerne skal utvikle lokalt forankrete strategier og tiltak innenfor valgte temaer, for eksempel arealbruk, næringsutvikling, kompetanseutvikling eller lignende, som kan fremme vekst i hele regionen basert på det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet. I fase 2 er det aktuelt å trekke ulike samarbeidsparter mer forpliktende inn, for eksempel fylkeskommunen, næringslivet, utdanningsinstitusjoner m.fl. Målet med tilskuddet i fase 2 er å gi støtte til å gjennomføre nødvendige prosesser for utarbeidelse av strategier og tiltak innenfor valgte temaer og kan omfatte støtte til prosjektledelse, arrangering av møter, utredninger, inndekning av tapt arbeidsfortjeneste for private deltakere mm.

26 Deltakelse i fase 1 av programmet er ikke en forutsetning for å søke om deltakelse i fase 2, men en byregion som ikke har deltatt i fase 1, må ha utarbeidet en samfunnsanalyse og valgt temaene som byregionen skal utvikle strategier og tiltak for i fase 2. Frist for innsending av søknad var 4. mai Det er krav om at én kommune i samarbeidet står som søker på vegne av samarbeidet. Søknaden må videre være forankret gjennom vedtak i formannskap eller kommunestyre hos samtlige kommuner som deltar i byregionprogrammet. Vedtakene må ettersendes departementet innen 18. juni KMD dekker inntil 50 pst. av tilskuddsberettigede kostnader, og maks 3 mill. kroner i hele prosjektperioden. Egeninnsats knyttet til prosjektledelse og utredningsarbeid kan regnes som del av medfinansieringen fra byregionene. Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) har besluttet å søke om kr. 3 millioner fra Byregionprogrammet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) til prosjekter som kan styrke vekstkraften for Nedre Romerike. Søknaden følger opp viktige innspill og prioriteringer i fellesuttalelsen fra SNR til forslag til regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus, samt legger opp til nødvendige prosesser for utvikling av en regional næringsstrategi for Nedre Romerike. Vurderinger: Arbeidet med søknaden i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) Søknadsarbeidet er forankret i SNRs styre gjennom vedtak 7. oktober 2014 (vedlegg 3). Lørenskog kommune har samordnet arbeidet med søknaden og står som formell søker på vegne av SNR. Søknaden ble levert KMD innen søknadsfristen. På bakgrunn av en minikonkurranse mellom fire firmaer, ble Agenda Kaupang AS engasjert for å bistå i utarbeidelse av søknaden. Arbeidet har omfattet: Utarbeiding av en regional samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet i SNR-området Telefonintervjuer (ordførere, næringsråd, næringsaktører, kompetansemiljøer) Valg av tema for fase 2 Utarbeiding av prosjektplan og søknad Presentasjoner Arbeidet har resultert i en regional samfunnsanalyse for Nedre Romerike (vedlegg 1) med prioritering av to tema for deltakelse i fase 2 i byregionprogrammet: 1. Oppfølging av SNRs innspill og interesser innen regional areal- og transportplanlegging 2. Utvikling av en regional næringsstrategi med et konkret handlingsprogram Tema en innebærer et aktivt påvirkningsarbeid høsten 2015 for å ivareta Nedre Romerikes interesser i videre arbeid med Forslag til regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus, som skal behandles ultimo november 2015 i bystyret/fylkestinget. I tillegg omfatter temaet en oppfølging for å få de ønskete infrastrukturprosjektene på Nedre Romerike inn på regionale og statlige prioriteringslister. Videre planlegges en utviklingsstudie for å utvikle Tvillingbyen og dens samspill med omlandet, og hva dette krever av samordnet infrastrukturutvikling, boligbygging, næringsutvikling mv, slik at man får en planfaglig vurdering av utfordringene. 26

27 Tema to tar innebærer å gjennomføre en større og godt forankret prosess på Nedre Romerike, med bred deltakelse fra politiske miljøer, regionale myndigheter, kompetanse-miljøer og næringsliv m.fl. for utvikling av en regional næringsstrategi med handlingsprogram og tiltaksplan. De to temaene utfyller hverandre og danner grunnlaget for søknaden til KMD. I prosjektplanen By- og regionutvikling og næringsutvikling på Nedre Romerike (vedlegg 2) redegjøres for mål, organisering, aktiviteter, framdrift, kostnader og finansiering med mer. Prosjektplanen er foreløpig, og må gjennomgås og fastsettes endelig av SNR når tilbakemelding på søknaden er mottatt fra KMD. Arbeidet med samfunnsanalysen og prosjektsøknaden har involvert kommunene gjennom flere arbeidsmøter. Det ble redegjort for søknaden på SNRs årsmøte Årsmøtet tok redegjørelsen til orientering. SNRs styre behandlet saken på møte og fattet følgende vedtak: SNRs styre tilrår at det søkes om midler i Byregionprogrammet. Saken legges frem for politisk behandling i den enkelte kommune innen 18. juni Ved mindre tildeling enn forutsatt fra KMD,vil SNR vurdere prosjektet, herunder hvordan prosjektet skal gi best effekt i henhold til intensjonene i Byregionprogrammet. Dette kan innebære et større bidrag enn forutsatt fra SNR, større innsats fra hver enkelt kommune eller en justering av ambisjonene i prosjektet. Når SNR har mottatt svar fra KMD behandles saken på nytt i SNRs styre. Lørenskog, som ansvarlig søker, har ansvar for å fremlegge en sak for SNRs styre når KMDs beslutning foreligger. Økonomiske vurderinger: Kostnadsoverslag og finansieringsplan må anses som foreløpige. Disse fastsettes endelig når tilbakemeldingen fra KMD foreligger. Forslag til budsjett er 6 millioner kroner over tre år, hvorav 3 millioner kroner er forutsatt dekket gjennom tilskudd fra KMD og 2,5 millioner kroner er forutsatt finansiert av SNR. Med nåværende aktivitetsnivå og aktivitet i SNR vil det være mulig å dekke SNRs andel innenfor rammene av dagens kontingentinnbetaling. Kommunenes samlete andel på 0,5 millioner kan bestå av midler eller egeninnsats i form av timer lagt inn i prosjektet fra den enkelte kommune. Dersom KMD ikke imøtekommer hele søknadsbeløpet, kan prosjektet justeres. Det kan også være aktuelt å søke om tilskudd fra for eksempel fylkeskommunen, eller andre relevante aktører. Alternativer og konsekvenser: Aurskog-Høland kommune kan velge å ikke slutte seg til søknaden fra SNR-kommunene om byregionmidler. Dette innebærer at kommunen stiller seg utenfor store regionale prosesser som SNRS planlagte påvirkningsarbeidet knyttet til Regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus og arbeidet med å få de ønskete infrastrukturprosjektene på Nedre Romerike inn på regionale og statlige prioriteringslister. Kommunen vil også trolig miste muligheten til å 27

28 delta i utviklingsstudiet om utvikling av Tvillingbyen og omlandet. I tillegg vil ikke kommunen være en aktiv deltaker i utviklingen av en regional næringsstrategi som kan påvirke næringsutviklingen i kommunen i stor grad framover. Rådmannen mener det er viktig for Aurskog-Høland å være en aktiv deltaker i regionale prosesser slik at kommunens interesser blir ivaretatt på best mulig måte, særlig med tanke på at SNR-kommunene ikke alltid har sammenfallende utfordringer. Rådmannen vil derfor ikke anbefale Aurskog-Høland å stå utenfor søknaden om byregionmidler. Konklusjon: SNR har besluttet at et av hovedsatsingsområdene skal være areal og transport. SNR har gjennomført en grundig prosess i 2014 som munnet ut i en felles uttalelse til Forslag til regional areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Uttalelsen er politisk behandlet i samtlige SNR-kommuner og oversendt Plansamarbeidet Oslo og Akershus. Arbeidet med og innretningen på SNRs søknad til Byregionprogrammets fase 2 tar utgangspunkt i fellesuttalelsen til den regionale areal- og transportplanen, og følger opp viktige innspill og prioriteringer. Søknaden tar utgangspunkt i næringsutvikling og verdiskaping som også er et prioritert område for SNR. Kommunene på Nedre Romerike har i dag ingen felles næringsstrategi. Samfunnsanalysen har avdekket at dette er et betydelig hinder for et målrettet næringsarbeid i regionen. SNR foreslår en bred anlagt prosess for å utvikle en næringsstrategi med handlingsprogram og tiltaksplan for regionen. Rådmannen viser til at søknaden har tatt utgangspunkt i de vedtatte strategiene for SNR. Areal- og transportplanlegging samt næringsutvikling og verdiskapning er områder som pekes på som utfordringer på Nedre Romerike generelt og i Aurskog-Høland spesielt. Det er viktig for Aurskog-Høland å være en aktiv deltaker i de regionale prosessene for å sikre at kommunens behov, utfordringer og interesser blir adressert og ivaretatt. Rådmannen anbefaler at Aurskog-Høland kommune slutter seg til søknaden fra kommunene på Nedre Romerike om Byregionmidler. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune slutter seg til søknad fra kommunene på Nedre Romerike om Byregionmidler. 2. Kommunestyret orienteres jevnlig om saken. 28

29 SAK NR.: 126/15 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6701/15 Møtedato: Arkivsaksnr.: 15/788 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 120/282 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /15 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR PENGEÅSEN, NATTRAVNLIA OG BRÅTE - NYBYGG TOMANNSBOLIG OG GARASJE - EIENDOMMEN 120/282 - BRÅTEHØGDA 22 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon brev fra Hemnes eiendomsutvikling AS, datert 8. april 2015 mottatt 5. mai Situasjonskart, plan- og fasadetegninger av omsøkt bolig og garasje. 3. Reguleringsbestemmelser til reguleringsplan for Pengeåsen, Nattravnlia og Bråte, godkjent av kommunestyret 26. mars Skråfoto fra området, med markering av aktuell eiendom. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse dokument som følger byggesøknad. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Pengeåsen, Nattravnlia og Bråte på Hemnes, for oppføring av tomannsbolig og garasje på eiendommen gnr. 120, bnr. 282 Bråtehøgda 22 (vedlegg 1 og 2). Gjeldende reguleringsplan for området fastsetter maksimal tillatt bebygd areal BYA = 20 %. Omsøkt tiltak vil medføre at eiendommen gis en utnyttelse med bebygd areal på BYA = 24,4 %. Søker er følgelig avhengig av å få innvilget sin søknad om dispensasjon for å kunne gjennomføre tiltaket. Søker begrunner sin søknad «med at det er fordelsmessig å bebygge eiendommen med tomannsbolig. Det er behov og etterspørsel for sentrumsnære leiligheter på Hemnes som vil gi en samfunnsmessig gevinst. Mangelen på regulerte boligtomter i Hemnes gjør at tomtene som eksisterer bør utnyttes best mulig.» Søknad om tiltak og dispensasjon er nabovarslet. Det er ikke kommet merknader som følge av dette.

30 Relevante bestemmelser: Reguleringsplan for Pengeåsen, Nattravnlia og Bråte, godkjent av kommunestyret 26. mars 2001, fastsetter i punkg 1.2 at tillatt bebygd areal for området for frittliggende småhusbebyggelse er BYA = 20 %. Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: «Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler». Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. De viktigste hensyn bak fastsatt maksimal utnyttelsesgrad i aktuell reguleringsplan vurderes å være: Ivareta strøkskarakteren i området, ved at området sikres et åpent småhuspreg med gode arealer for hager og uteopphold. Omsøkt utnyttelse av eiendommen vurderes ikke å bryte med strøkskarakteren i området (se skråfoto i vedlegg 4). Den planlagt oppførte tomannsboligen vurderes å kunne passe fint inn i området. Det vurderes således ikke å foreligge særlige ulemper ved å innvilge dispensasjonen. Rådmannen gir sin tilslutning til søkers begrunnelse om at det er fordelaktig at regulerte områder i byggesonen gis en god utnyttelse, og at varierte boligtyper i byggesonen er en fordel. Rådmannen er etter en samlet vurdering kommet til at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er klart større enn ulempene, og at planens intensjon med å fastsette maksimal utnyttelsesgrad ikke tilsidesettes i vesentlig grad dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak reguleringsplanens bestemmelse om maksimal eiendomsutnyttelse, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Gjeldende arealplanbestemmelse blir i så fall ikke til hinder for omsøkte tiltak, og eventuell nødvendig byggesaksbehandling av disse i ettertid. 30