Oslo Havn KF Havnedirektøren

Transkript

1 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V- 78/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Plan- og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato: Saksnummer: 2005/324 SAK: Reguleringsplan for Sydhavna - uttalelse til offentlig ettersyn Saken gjelder: Reguleringsplan for Sydhavna har vært behandlet av havnestyret en rekke ganger siden oppstart av reguleringsabeidet ble varslet Det vises senest til sak V-44/2008 i møte den og til sak IV-36/2008 i møte den Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn og ved brev datert oversendte Plan- og bygningsetaten (PBE) planforslaget til uttalelse. Reguleringsforslaget foreligger i 2 alternativer, hhv Oslo Havn KFs alternativ (alternativ 1) og PBEs (alternativ 2). Frist for bemerkninger er satt til PBE kan ikke anbefale HAVs planforslag (alternativ 1) og har derfor fremmet et eget planforslag (alternativ 2) for buffersonen ved Alnas utløp. I PBEs alternativ foreslås det at buffersonen skal starte 30 meter nord for skur 74 og strekke seg nordover til reguleringsgrensen for vedtatt regulering for Grønlia. Dette er i tråd med bystyrets vedtak av om Fjordbyplanen. Forslaget tar ikke med byutviklingsområdene på Grønlikaia. I tillegg er det i alternativ 2 lagt inn støy-/driftsbegrensninger på to delområder; felt V1 ytterst på Sjursøya ved Verkstedet og felt VII på Ormsundkaia. I alternativ 2 er buffersonen ved Alnas utløp regulert til friområde på land og i sjø. Friområdet i sjøen strekker seg ut i farleden mer enn 140 meter fra land, vest for forlengelsen av planlagt ny kai på Kongshavn. Den foreslåtte flyttingen av reguleringsgrensen mellom havn i Kongshavn og bufferområde ved Alnas utløp fører til at ny kai på Kongshavn reduseres med 70 m til 420 meter i forhold til innsendt forslag. PBE forbeholder seg i tillegg retten til å komme tilbake til en rekke planspørsmål etter offentlig ettersyn, bl.a. følgende: - Lokalisering av varmepumpeanlegg på Ormsundkaia - Utforming av buffersonen på Ormsund - Byggehøydene og utnyttelsesgrad i havneområdet - Størrelse på Ormsundkaia kontra byutvikling - Eventuelle avbøtende støytiltak må innarbeides i planforslaget - Utforming og lokalisering av Ormsundveien forbi Ormsundkaia PBE ser positivt på en del forhold; bl.a. følgende: - Krav om landstrømtilknytning på kaiene - Jernbanespor og -tilknytning for havna til Alnabru

2 Oslo Havn KF Side: 2 PBE går bl.a. mot følgende: - De går sterkt imot flytting av buffersonen fra 30 meter nord for skur 74 på Kongshavn til 80 meter nord for skur 74 - Kombinerte arealbruksformål ved Alnas utløp, da det ikke er stilt entydige krav til funksjons- og arealfordeling - Utvidelse av havneområdet nord for bystyrets avgrensning ved Kongshavn - De er helt avvisende til Working harbour i buffersonen ved Alnas utløp - De går imot foreslått omregulering på Grønlikaia - De går imot større bygningshøyde på Grønlikaia enn i Bjørvikaplanen For ordens skyld kan nevnes at det er gjort en rekke mindre presiseringer og justeringer av opprinnelige planforslaget som havnestyret vedtok i 2006, gjennom den saksbehandlingsprosessen som er gjennomført i samarbeid med PBE siden og frem til begynnelsen av september. Justeringene innebærer i hovedsak ikke vesentlige realitetsendringer. Saken behandles i havnestyret iflg.: Havnestyret er forslagsstiller til eget planforslag og høringsinstans. Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurderinger: Havnedirektøren er tilfreds med at Oslo Havn KFs planforslag endelig er lagt ut til offentlig ettersyn og at planforslaget fra Oslo Havn KF i stor grad er fulgt opp også i PBEs planforslag (alternativ 2). Havnedirektøren kan likevel ikke anbefale havnestyret å gå inn for alternativ 2 av grunner som fremkommer i det nedenstående, men vil sterkt tilrå at havnestyrets planforslag (alternativ 1) legges til grunn for bystyrets sluttbehandling. I det følgende kommenteres enkelte forhold som er tatt opp til drøfting i høringsutkastet. Overordnede forhold Utbyggingsavtaler: Det opplyses at Etat for eiendom og byfornyelse (EBY) vil ta kontakt om utarbeidelse av utbyggingsavtaler. Slik henvendelse fra EBY er ikke mottatt. I omtalen av alternativ 1 skriver PBE at det er usikkert hvorvidt HAV ønsker å inngå utbyggingsavtale for gjennomføring av alternativ 2. Spørsmål om dette er ikke stilt til HAV i forbindelse med planarbeidet og HAV har heller ikke blitt orientert tidligere om alternativ 2. Det første som bør avklares hvilke utbyggingsavtaler som kan være aktuelle og hvor vidt det er nødvendig med utbyggingsavtaler internt i kommunen mellom kommunale etater og virksomheter. HAV må ta standpunkt til hvor store kostnader HAV skal påta seg dersom buffersonen primært skal betjene havne-fremmede formål (friområde for de sydlige og østlige bydeler). Det antas at det ikke foreligger en konkret utbyggingsplan, da det ikke er samsvar mellom reguleringsplanen og illustrasjonen i planbeskrivelsen, og det er dermed vanskelig å vurdere investeringskostnadene.

3 Oslo Havn KF Side: 3 Arealbehov for havnevirksomhet: Av saksfremstillingen fremgår det at PBE vil vurdere behov for havnearealer ut fra en ny redegjørelse fra HAV for arealbehov i fremtiden. Det er i HAVs saksfremstilling til PBE redegjort for de fleste av de funksjoner som havna skal dekke nå og i fremtiden. Det er mulig ytterligere å redegjøre i detalj for hvor store arealer den prognostiserte godsmengden i 2025 vil trenge; gitt dagens fordeling av type gods, dagens godshåndteringssystemer, dagens organisering av havnevirksomheten og dagens regelverk, men det må reises spørsmål om nytten av det arbeidet som nå gjøres sett i lys av sannsynligheten for store endringer i internasjonal sjøtransport i en tidsperiode på år.. Det vil uansett ikke være mulig å angi konkrete arealangivelser dersom en eller flere av disse forutsetningene endres, hvilket de høyst sannsynlig vil gjøre innenfor et såpass langt tidsperspektiv. Det er nok å nevne stikkord som sikkerhetsreglement og regelverk for petroleumsprodukter (lagring i fjell, tilsettingsstoffer til drivstoff som antakelig ikke kan lagres i fjellcisterner, andre kvaliteter som krever andre lagringsforhold osv.) for å angi noen av de forutsetninger som med stor sannsynlighet vil bli endret i løpet av denne perioden. God arealplanlegging handler i stor grad om å ta høyde for endringer i ordinær virksomhet innenfor planleggingsperioden og om mulig også lenger frem i tid. All erfaring tilsier at det på et senere tidspunkt vil være tilnærmet umulig å få tilbake havnearealer som er tatt i bruk til andre formål. Det er derfor klok arealpolitikk å sørge for tilstrekkelige arealer til havna både nå og i perioden frem til 2025, så meget mer som det ikke kan sees å være prekære behov for å benytte havnearealer ved Alnas utløp og på Ormsund til andre formål i overskuelig fremtid. Dette er i samsvar med målene i Kommuneplan 2008, vedtatt om en fornuftig arealberedskap. Det vil likevel bli arbeidet videre med en oversikt som ønsket, men det vil være betydelige usikkerheter knyttet til den. Oversikten vil bli fremlagt på havnestyrets møte. Området ved Kongshavn Bjørvikaplanen - byutvikling på Grønlikaias søndre del: HAV opprettholder sitt forslag om at endrede planforutsetninger nødvendigvis må få konsekvenser for utforming av Grønlikaias søndre del. Det vil bli svært vanskelig å oppfylle gjeldende krav for støy med nye boliger inntil Mosseveien/Østfoldbanen og lengst i syd mot Kongshavn. Disse vil bli svært støyutsatte. Det er heller ikke mulig å tilfredsstille alle krav i gjeldende reguleringsbestemmelser for en så stor andel boliger som Bjørvikaplanen legger opp til. Det viktig å ha en visuell og funksjonell markering av en bebyggelse som ligger i et landskapsmessig vendepunkt og som er en avslutning av den tette byen. Dersom man til syvende og sist bygger ut færre kvadratmetre i området enn det Bjørvikaplanen hjemler, vil de infrastrukturkostnadene som utbyggingen ikke kan dekke, vil måtte bli dekkes av andre. Det vil bli avklart før reguleringssaken kommer til politisk behandling. Bygningshøyder på Grønlikaia: PBE går imot å øke bygningshøydene på Grønlikaia ut over den maksimale byggehøyden som er satt i Kommuneplan 2008 og i Fjordbyplanen på kote Det er i PBEs saksfremstilling sneket seg inn en liten feil. Bjørvikaplanen hjemler en byggehøyde på kote + 40 langs havneveien (Grønligata). Begrunnelsen for å øke tillatt byggehøyde lengst syd på Grønlikaia, ligger i et ønske om og behov for en markering av avslutningen av den tette byen mot syd. Bjørvikaplanens illustrasjoner angir ingen klar arkitektonisk løsning på dette punktet, hvilket muligens kan

4 Oslo Havn KF Side: 4 skyldes at man på det tidspunkt ikke visste hvordan arealene sønnenfor Bjørvika skulle benyttes. Reguleringsformål friområde på land og i sjø ved Alnas utløp: HAV kan ikke se noen som helst grunn til å ha ulike reguleringsformål for buffersonene på Ormsund og ved Alnas utløp og mener at det korrekte reguleringsformålet er spesialområde buffersone. Alternativ 2 strekker seg ut i farleden; jfr. vedlagte illustrasjon. Dette går inn i Kystverkets ansvarsområde som er ansvarlig for hovedleder og viktige bileder. Kombinerte arealbruksformål ved Alnas utløp: PBE hevder at det ikke foreligger noen sikkerhet for arealbruken gjennom reguleringsplanen slik som foreslått av HAV, da det mangler en konkret avgrensning av reguleringsformål eller konkret angivelse av arealfordeling. HAV er ikke nødvendigvis enig i dette. Etter HAVs oppfatning og erfaring er det også nødvendig med langt mer detaljerte undersøkelser mht grunnforhold, strømningsforhold, vannkvaliteter mv, før det bør fastsettes endelige arealfordeling. Felt K3 har et areal på 47,4 daa. Det er helt uproblematisk å stille krav om allment tilgjengelige arealer på min. 17 daa innenfor HAVs planforslag. For å få dette spørsmålet ut av verden, foreslås det derfor en endring av reguleringsbestemmelsene 9.3a som følger (endringene er merket med kursiv): 9.3 Spesialområde-/buffersone, byggeområde for allmennyttig formål og friområde i sjø felt K3 a) Området skal nyttes som buffersone mellom byutviklingsområdene i nord og havneområdet i syd. I området tillates anlagt frilufts- og rekreasjonsområder, bebyggelse for allmennyttig formål, publikumsrelatert virksomhet i tilknytning til rekreasjon med bl.a. park og bademuligheter, kultur og maritim virksomhet, havne-promenade, småbåthavn, samt kaier, bygninger og anlegg for maritim virksomhet for mindre båter; dvs. charterbåter, servicefartøyer og tilsvarende. Det skal min. være 17 daa landareal tilgjengelig for allmennheten til frilufts- og rekreasjonsformål, allmennyttig formål, kultur og maritim virksomhet som småbåthavn inklusive utleie og utsettingsplass for småbåter mv. På området tillates satt opp eldre bevaringsverdige havnekraner. Utvidelse av havneområdet nord for bystyrets avgrensning ved Kongshavn: HAV opprettholder sitt forslag om å endre bystyrets vedtak, for å sikre tilstrekkelige arealer til havneformål og for å sikre tilstrekkelige kailengder. HAV går sterkt imot PBEs planforslag om å redusere havneområdet med ca. 10 daa og kailengden fra 490 til 420 meter og opprettholder sitt forslag om å forskyve buffersonen noe inn på Grønlikaia. Working harbour i buffersonen ved Alnas utløp: Etter hvert som Oslo havn får stadig færre kaimetre til disposisjon gjennom avståelse av havneområder til byutviklingsformål, reduseres mulighetene til å kunne skaffe kaiplass til nyttefartøyer, lokale charterbåter, flåtebesøk og større arrangementer som Tall Ships Race. Det er derfor et stort behov for kaiplass til mindre fartøyer som ikke representerer noe problem for byutviklingsområder, men som kan tilføre et snev av maritimt miljø i Fjordbyens randsoner. HAV vil sterkt oppfordre til at HAVs forslag vedtas. Hekke-/yngleplass på fyllinga nord for Alnas utløp: I saksfremstillingen hevdes det at Kongshavnfyllinga nord er yngle-/hekkeplass for fugler. I Norsk fugleatlas er det angitt 19 observasjoner i 2006 og 2007, men ikke tidligere. Kongshavnfyllinga har aldri vært ment som hekkeplass for fugler, men fuglene tar åpenbart i bruk alle de områder som de finner

5 Oslo Havn KF Side: 5 formålstjenlig, særlig i nærheten av fuglereservatet på Bleikøykalven. Til orientering kan det opplyses at det i forbindelse med utbyggingen av Sydhavna har det vært nødvendig med særskilt overvåking for å hindre at det etableres yngleplasser i anleggsområdene, da fuglene ikke lar seg affisere av anleggsvirksomhet. Det ser ut til å være mindre attraktivt å etablere reir i plastrede skråninger fremfor i ubehandlede fyllingsskråninger. Til orientering kan også nevnes at Fylkesmannen i Oslo og Akershus sommeren 2008 fredet en rekke lokaliteter i Oslofjorden, deriblant Ekebergskråningen og Bleikøykalven, men ikke Kongshavnfyllinga nord. Opplysningen om yngle-/hekkeplass kan etter vår vurdering ikke tillegges vekt i planleggingen. Alnas utløp; vannmengder, vannkvalitet og beliggenhet i forhold til buffersonen: Vi har nylig fått opplyst muntlig fra Vann- og avløpsetaten (VAV) at det såkalte elveutløpet ved Kongshavn i realiteten vil være et overløp når elva nå skal åpnes opp med hovedutløp innerst i Lohavn. Overløpet må utvides noe for å kunne ta unna tilstrekkelige vannmengder i påkommende tilfeller. Det vil ikke være kontinuerlig vannføring i kulverten, og vannet kan være forurenset. Vi har bedt om å få dette bekreftet skriftlig, da det vil være av betydning for hvor mye vekt man skal legge på selve elveutløpet i utformingen av buffersonen på Kongshavn. PBE bruker som argument for sitt alternativ 2 at buffersonen må ligge symmetrisk rundt dagens utløp. Til det er å bemerke at dagens utløp ikke har kvalitet som et positivt landskapselement og må forutsettes ombygget og tilpasset, uansett løsning for buffersonen. Havneveien skal dessuten heves et par meter over dagens vei ved elveutløpet (kulverten) i forbindelse med den nye atkomsten til Sydhavna. Sist, men ikke minst, vil Mosseveien og Østfoldbanen generere et betydelig støynivå. Det vil derfor være en ubetinget fordel for buffersonens bruk til rekreasjon og friluftsaktiviteter at buffersonen utformes som visuell skjerm og støyskjerm mot vei og jernbane. Dagens beliggenhet av utløpet for Alna er derfor relativt uinteressant. Utformingen av buffersonen må gjøres ut fra en helhetlig vurdering på grunnlag av en lang rekke forutsetninger og mål. Områder til havnevirksomhet Byggehøyder og utnyttelsesgrad i havneområdet: PBE vil komme tilbake til de foreslåtte bygningshøyder og utnyttelsesgrad i havneområdet etter offentlig ettersyn. HAV vil først presisere at bystyrets forutsetning om en komprimert og effektiv havn tilsier at flere bygnings- og konstruksjonstyper i havna må få økte høyder. Det vil ikke være tilstrekkelige arealer igjen til å opprettholde/beslaglegge store grunnflater når det er mulig å innfri behov ved å bygge i høyden. Det må også presiseres at havna ikke skal bygges igjen med en kompakt og tett bebyggelse, men for en stor del fortsatt ha åpne trafikkarealer til mellomlagring av gods og til interne transportsoner. Det er imidlertid helt avgjørende for til enhver tid å kunne ha en funksjonell havn, at planen hjemler mulighet til å kunne bygge nødvendig havnerelatert bebyggelse når det er behov for det. Uten slik hjemmel vil transformasjonsprosessen av Sydhavna kunne ta vesentlig lengre tid og arealbehovet vil øke. Restriksjonssoner felt VI og felt VII: PBEs forslag om restriksjonssoner er sjekket opp med vår støykonsulent; Kilde Akustikk AS. De påpeker at det må bero på en misforståelse å etablere slike ekstra restriksjonssoner, da disse to delområdene ikke er i noen annen situasjon enn andre delområder i havna. Hele støyrapporten bygger på en lang rekke forutsetninger som skal ivaretas gjennom de ordinære reguleringsbestemmelsene om støy. Det ansees også uhensiktsmessig å bruke slike upresise formuleringer som foreslått. Det henstilles derfor til PBE om å frafalle forslaget.

6 Oslo Havn KF Side: 6 Området ved Ormsund Lokalisering av varmepumpeanlegg på Ormsundkaia: For et nytt varmepumpeanlegg i Sydhavna er det ingen andre lokaliseringer enn Ormsundkaia som tilfredsstiller alle lokaliseringskrav; tilstrekkelig tomteareal, tilgjengelighet fra vei, nærhet til store sjødyp og tilstrekkelig avstand til Ekebergskråningen, samtidig som anlegget kan integreres i en grønn buffersone som kan benyttes av allmennheten. På møte den i Bydel Nordstrand - komite for byutvikling, miljø og samferdsel fremkom det muntlige opplysninger om transportbehovet knyttet til varmepumpeanlegget og som tiltakshaver ikke har orientert om tidligere, verken skriftlig eller muntlig. Anlegget forutsettes fyrt med gass i 3-4 måneder i året for å ta toppbelastninger. Gassen skal fraktes med bil inn til anlegget (8-10 biler hver dag) og lagres utendørs i to liggende tanker. HAV har ikke merknader til transportformen, da gasstransport pr bil ansees like sikkert som andre transportformer, men HAV har gitt klar beskjed til Hafslund Fjernvarme at det skal legges stor vekt på estetikk og miljø. Det antas at utendørs lagertanker av gass ikke er posistivt estetisk og miljømessig i nærområdet. Det anbefales derfor å be Hafslund Fjernvarme arbeide videre med sikte på å fremkomme med bedre estetiske og miljømessige løsninger, da dette vil være en forutsetning fra HAV sin side for å avstå tomt på Ormsundkaia til varmepumpeanlegget. Utforming av buffersonen på Ormsund: PBE påpeker i sin saksfremstilling at det er viktig at Ormsund fungerer som en reell buffersone og opprettholder derfor reguleringsformålet Spesialområde buffersone. Dette er HAV helt enig i. Størrelse på Ormsundkaia kontra byutvikling: Bystyret har vedtatt at kaifronten på Ormsundkaia fortsatt skal brukes til havneformål. PBE har i sin saksfremstilling at de vil komme tilbake etter offentlig ettersyn med en vurdering av arealbehovet. HAV presiserer at det er nødvendig med en sone på min. 60 meter langs kaikant til fortøyninger, tekniske installasjoner, transportveier og laste-/lossearealer. Utenfor sonen langs kaikant kan det være behov for havnerelatert bebyggelse eller ytterligere areal for lasting/lossing; avhengig av type last og størrelse på skipene. Det er nødvendig å ha både fleksibilitet og forutsigbarhet i en havn som Sydhavna som er nærmest barbert for reservearealer. Eventuelle avbøtende støytiltak må innarbeides i planforslaget: Det kan ikke sees å være behov for særskilte avbøtende støytiltak på bakgrunn av foreliggende støyberegninger ut over de støykrav som ligger i reguleringsbestemmelsene. Mange års oppfølging av støyforholdene i Sydhavna generelt og på Ormsund spesielt tilsier at det ikke er vesentlige støyproblemer knyttet til ordinær havnevirksomhet på dagtid. HAV har kontinuerlig fokus på støyproblematikken fra havnevirksomheten og har vært en pådriver for at utstyrsprodusenter og operatører skal ta støyhensyn med i sine virksomheter. Dagens støyproblemer er særlig knyttet til Ormsundterminalen. HAV har gjennomført en rekke støyreduserende tiltak og vil fortsatt gjøre det som er nødvendig. Utforming og lokalisering av Ormsundveien forbi Ormsundkaia: Den gamle reguleringsplanen for Ormsundkaia fra 1982 forutsetter at Ormsundveien skal flyttes inn på Ormsundkaia og legges i bakkant der. Å opprettholde denne reguleringsplanen med Ormsundveien som en lang, rettlinjet vei med trafikk til kontor, forretning, barnehage,

7 Oslo Havn KF Side: 7 boliger og varmepumpeanlegg i tillegg til trafikken til Ormøya og Malmøya synes å være å skape unødige trafikksikkerhetsproblemer, samtidig som det vil endre karakteren i bomiljøet vesentlig i forhold til dagens slyngede vei mellom store trær. Ved å beholde dagens trase, men flytte fortauet på boligsiden, vil man kunne holde hastighetene nede og man opprettholder boligområdets idylliske karakter. Skoleveien går like gjerne gjennom grøntområdene syd for Ormsundveien. HAVs reguleringsforslag opprettholdes. Havnedirektørens forslag til vedtak: 1. Havnestyret opprettholder sitt planforslag (alternativ 1) og går inn for at det legges til grunn for bystyrets vedtak med følgende tillegg til reguleringsbestemmelsenes 9.3a: Det skal min. være 17 daa landareal tilgjengelig for allmennheten til frilufts- og rekreasjonsformål, allmennyttig formål, kultur og maritim virksomhet som småbåthavn inklusive utleie og utsettingsplass for småbåter mv. 2. Havnestyret kan ikke gå inn for planforslag alternativ 2 for området ved Alnas utløp av følgende grunner: Avgrensningen av havneområdet mot nord vil redusere havnearealet med ca. 10 daa og lengden av ny kai på Kongshavn med ca 70 meter fra 490 til 420 meter; dvs. en reduksjon fra 3 til 2 skip av normal størrelse med sammenfallende anløp. Dette er uforsvarlig arealpolitikk med tanke på den utviklingen som forventes å skje i havnas primære nedslagsfelt fremover mot Reguleringsformålet friområde på land og i sjø for buffersonen ved Alnas utløp tilkjennegir ikke at området skal være en reell buffersone mellom byutviklings- og havneområder i samsvar med bystyrets presisering. Bruk av buffersonen kan ikke aksepteres å legge begrensninger på havnevirksomheten. Hele hensikten med buffersone er nettopp at den skal være overgangssone mellom ulike bruksformål Det foreslåtte friområdet i sjø ved Alnas utløp vil på en uakseptabel måte begrense farleden forbi Kongshavn mellom fastlandet og øyene, slik at farleden ikke kan fungere etter hensikten. Det presiseres også at sundet mellom Bleikøya og Hovedøya er en viktig biléd; et farvann med nyttetrafikk; jfr. forskrift om Maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder. Friområde i sjø beliggende helt inntil ny kai på Kongshavn ikke kan anbefales av hensyn til sikkerheten for eventuelle brukere av friområdet og fordi den vil legge ytterligere begrensninger på bruk av ny kai Eksisterende utløp for Alnaelva er ingen forutsetning for en god buffersone, da utløpet må forutsettes bygget om uansett valg av alternativ for å skape et positivt landskapselement og for å ha tilstrekkelig kapasitet som overløp. Dersom det skal legges vekt på elveutløpet i buffersonen, må det sikres kontinuerlig vannforsyning av god nok kvalitet fra Alnaelva. Buffersonen bør utformes med en form for visuell skjerming og støyskjerming mot Mosseveien/Østfoldbanen i øst for å heve kvaliteten på området og tilgrensende sjøområder. Det må avsettes plass til working harbour på havnesiden av buffersonen ved Alnas utløp for mindre nyttefartøyer (brann. politi osv.) som har naturlig base i Oslo havn. Det er særlig viktig å lokalisere utrykningsfartøyer her, med nærhet til overordnet veinett, men det er også et stort behov for kaiplass for ulike typer mindre fartøyer i Oslo som charterbåter, museumsfartøyer, driftsfartøyer for havnevirksomhet og miljø (taubåter, Friluftsetatens båt for renovasjon på øyene, Oslo Havn KFs fartøyer for havneoppsyn og søppelrydding i farvannet mv.)

8 Oslo Havn KF Side: 8 Felt VI og VII anbefales tatt ut av planen, da de ikke er nødvendig for håndheving av planen. 3. Havnestyret slutter seg for øvrig til havnedirektørens merknader som fremkommet i saksfremlegget. 4. Uttalelsen oversendes til Kystverket Sørøst, Statens vegvesen Region Øst og Jernbaneverket til orientering. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Per Ø. Halvorsen teknisk direktør Vedlegg: Reguleringsplandokumentene som er utlagt til offentlig ettersyn: Saksfremstilling Plankart alternativ 1 Plankart alternativ 2 Illustrasjon av farled og manøvreringsrom ved Kongshavn (alternativ 2)