Oslo Havn KF Havnedirektøren

Transkript

1 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-42/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/strategi og utredning Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: Saksnummer: 2004/262 SAK: Fjordbyplanen - bystyrets vedtak av og planprogrammer for delområdene fastsatt av plan- og bygningsetaten Saken gjelder: Oslo bystyre behandlet Fjordbyplanen i møte og fattet vedtak slik det fremgår av Plan- og bygningsetatens sammenstilling av vedtaket i et eget hefte. Vedtaksheftet ble delt ut til havnestyret i møte Vedtaksheftet omfatter også planprogrammer for delområdene fastsatt av Plan- og bygningsetaten på delegert fullmakt for tre av delområdene i Fjordbyplanen og som ligger i havnedistriktet. Det vises for øvrig til omtale av saksgangen for Fjordbyplanen i havnestyresak nr. 19/2008 som styret behandlet i møte 16. april Styret fattet følgende vedtak i saken: Havnestyret er svært bekymret for fremdriften i utvikling av Sydhavna og dermed gjennomføring av Fjordbyplanen. Havnestyret ber om at administrasjonen prioriterer oppfølgingen av denne saken, herunder veitilknytningen til Sydhavna og planprogrammet for de delområdene som berører Oslo Havn. Denne saken gjelder oppfølging av Fjordbyplanen og bystyrets vedtak, samt planprogrammene for delområdene. Bystyrets vedtak av Bystyret sluttet seg til hovedprinsippene for fjordbyutviklingen slik det var fremmet av Planog bygningsetaten , men med en rekke endringer og presiseringer og som berører Oslo Havn KF s videre arbeid med utviklingen av delområdene. Det er også lagt inn en rekkefølge i fjordbyutviklingen i bystyrets vedtak. Det viktigste punktet i bystyrets vedtak for havna sin del, er at Sydhavna etableres som Oslos permanente havn hvor bl.a. containervirksomheten skal samles. Det forutsettes at områdene rundt, ved Ormsund og nord for Kongshavn, fungerer som reelle bufferområder. Et annen viktig vedtakspunkt er at bystyret åpner opp for byutvikling på Filipstad parallelt med utbygging av Bjørvika, Bispevika, Sørenga og Grønlia. Bystyret vedtok også at Alnas utløp realiseres umiddelbart etter at reguleringsplanen for Sydhavna er vedtatt. Bystyret tok fremleggets forslag til delområdeprinsipper til orientering, men vedtok endringer

2 Oslo Havn KF Side: 2 og styringssignaler for den videre planlegging i disse områdene. Det innebærer at delområdeprinsippene som ble fremmet i byrådssaken ikke er formelt vedtatt av bystyret, mens de endringer/føringer som bystyret har vedtatt fremgår i det følgende. Filipstad I vedtaket gir bystyret føringer for byggehøyder til maks etasjer med mulighet for et høyere signalbygg. Delen av Filipstad nærmest Aker Brygge utvikles som utvidelse av Oslo sentrum. Det skal totalt avsettes minimum 100 dekar til friareal Det skal tilrettelegges for en større bypark i sjøkanten (50 daa) Det skal ikke bygges gjennomgående kanal Det skal være en byggefri sone langs Filipstad kaia mot Bryggetorget i en bredde på 40 meter og minimum 25 meter på strekningen innenfor den nye kaia Siktaksen med standpunkt i Huitfeldts gate skal ikke bygges igjen Det skal anlegges parkdrag/allmenning fra Tinkern frem til kaikanten Boligandelen skal være minst 50 % Det skal ikke tilrettelegges for inntil 4 båtplasser i fergeterminalen på Hjortnes Filipstad Utviklings forslag for fergeterminalen skal legges til grunn I tillegg har bystyret gitt føringer på tiltak som bør utredes eller som kan være innenfor rammen bl.a.: Parkdrag langs boulevarden fra Frognerstranda til Munkedamsveien En poll anlagt ved utløp av Filipstadkilen bør vurderes Det bør innpasses småbåthavn Spørsmål om flytende elementer avklares i kommende reguleringsplaner og kommer kun som et tillegg til minimumskravene. Vippetangen For Vippetangen vedtok bystyret følgende: Fergeterminalen ikke skal skilles fra fastlandet med en kanal Fergeterminalens arealbehov skal ikke dekkes ved utfyllinger Granittkaia på Vippetangen skal ikke tildekkes Vippetangen skal revitaliseres til publikumsrettede funksjoner Av føringer bystyret har gitt kan nevnes: En mulig ny pir for cruiseskip skal utredes Kornsiloen bør gjenbrukes En poll mellom Bjørvikaplanen og Revierkaia bør vurderes Underjordisk parkering i fergeterminalen bør utredes Størrelsen på friarealer avgjøres i det videre planarbeid. Alnas utløp For dette delområdet har bystyret kun fastsatt plangrensen i syd mot Kongshavn som skal ligge 30 meter lenger mot nord i forhold til byrådets forslag. Ormsund For delområde Ormsund som i HAV s reguleringsplan inngår i Sydhavnareguleringen

3 Oslo Havn KF Side: 3 bestemte bystyret følgende: Reguleringsplanen for Sydhavna tas opp til behandling. Bystyret vedtok at det skal fremlegges et forslag som inkluderer havn, rekreasjon og næringsvirksomhet. Tomt for Viken Fjernvarmes varmepumpeanlegg skal inngå i planforslaget. Arealbruken på Søndre Bekkelagskai skal legge til rette for en sporlengde på ca 360 meter. Dette forhold må legges inn i reguleringsforslaget for Sydhavna. Kaifrontene på Ormsund skal fortsatt benyttes til havneformål. Forslaget om poll, Pløens bukt, strykes. Dersom det foreligger flere reguleringsforslag for et delområde, skal disse fremlegges som alternativer for politisk behandling i bystyret. Delområdeprinsippene I følge Plan- og bygningsetatens sammenstilling er delområdeprinsippene tatt til orientering av bystyret som gjeldende for videre planlegging. De er delt inn i kapitler, ett om rolle og innhold, et for park og byrom, et om arkitektonisk kvalitet, landskap og kulturminner og et om tilgjengelighet og transport. På enkelte delområder som for Vippetangen er det også et kapitel om prosess mens for Alnas utløp er kapitlet om park og byromsstruktur tatt ut. Prinsippene er svært detaljerte og griper langt inn selve planleggingen av områdene. I det følgende er noen av prinsipper og føringer for delområdene gjengitt. Filipstad På Filipstad forutsettes det at de østlige områder nærmest Aker Brygge skal utvikles for å gi rom for større attraksjoner eller institusjoner, gjennom allment tilgjengelig bruk av arealer på gateplan. Det legges opp til en leilighetssammensetning i boligbebyggelsen detaljert på antall m2 og prosentandel for de forskjellige leilighetsstørrelser. Relokalisering av jernbanen skal utredes, eventuelle overbyggingsløsninger skal også vurderes. Vippetangen Når det gjelder rolle og innhold er målet at Vippetangen skal være et attraktivt målpunkt for Oslos befolkning og tilreisende hele året. Vippetangen skal revitaliseres med nye publikumsattraksjoner. Området skal ha stor grad av allmenn tilgjengelighet og det innebærer publikumsrettede funksjoner som kultur, bevertning, underholdning, handel og offentlig service. Fergeterminalen skal integreres i byen og bidra til revitalisering av Vippetangen. Terminalbygget skal i tillegg til rene terminalfunksjoner inneholde publikumsrettet næring som kafé, handel, hotell og ha moderat byggehøyde 3-4 etasjer med et byggevolum på m2. Alnas utløp Alna Fjordpark skal i følge delområdeprinsippene være en innfallport til fjordlandskapet og et aktivitets- og rekreasjonsområde for de sørlige og østlige bydeler. Det skal etableres småbåthavn med variert aktivitetstilbud, som f. eks. gjestehavn, utleietilbud av robåter, kajakker, utsetting av småbåter etc. Fjordparken skal knytte forbindelsen mellom fjorden, Kongshavn og Ekeberg via Karlsborgveien. Forbindelsen mellom fjorden og Ekebergplatået skal styrkes.

4 Oslo Havn KF Side: 4 Det skal opprettes god kontakt mellom det historiske Kongshavn og Fjordparken. Arealbruken skal ikke være til hinder for en mulig framtidig holdeplass på Østfoldbanen. Ormsund I delområdeprinsipper for Ormsund er området ikke definert i størrelse og avgrensning. Også dette området skal være en innfallsport til fjordlandskapet og et rekreasjons- og aktivitetsområde for sørlige og østlige bydeler. Grøntbelte vest for eksisterende Ormsundvei styrkes. Her kan det innpasses funksjoner som barnehage, roklubb, fritidsklubb osv. Eksisterende kryssinger av Mosseveien skal ivaretas og styrkes. Området skal utformes slik at arealbruken ikke er til hinder for en mulig, framtidig holdeplass på gamle Bekkelaget stasjon. Planprogrammer for delområdene Bystyret har ikke behandlet planprogrammene for delområdene. Disse ble fastsatt av Plan- og bygningsetaten på delegert myndighet 8. april 2008 og kan ikke påklages. Planprogrammene er hjemlet i plan- og bygningslovens 33 med tilhørende forskrift om konsekvensutredninger som gjelder fra 1. april Dette er selvstendige konsekvensutredningsprogrammer med tilhørende utredningskart. Utredningskartene er ikke juridisk bindende og det ligger ikke forpliktelser om gjennomføring knyttet til utredningskartene. Planprogrammene er konsekvensjustert i forhold til bystyrets vedtak. Konsekvensutredningene skal belyse alle fastsatte utredningstemaer ved at planforslaget, i dette tilfellet utredningskartene i Plan- og bygningsetatens vedtakshefte, skal vurderes opp mot et 0-alternativ. Hensikten er å beskrive eventuelle skadevirkninger ved tiltaket og mulige avbøtende tiltak. Gjennomføring avklares i juridisk bindende reguleringsplaner. For de enkelte delområder er det fastsatt omfattende utredningsprogram med en rekke temaer for samfunnsmessige konsekvenser, transport, forurensning og miljø, kulturminner og kulturmiljø, landskap og estetikk og konsekvenser i anleggsperioden. I tillegg skal det lages en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Det skal også lages egne miljøoppfølgingsprogram for hvert enkelt delområde. Av de opprinnelige 4 delområdene er nå Ormsund tatt ut og forutsettes behandlet i forbindelse med HAVs reguleringsplan for Sydhavna. De gjenstående områder som det er fastsatt planprogram for er Filipstad, Vippetangen med Revierkaia og Alnas utløp. Filipstad 0-alternativet som legges til grunn for planprogrammet er at Filipstad vil bestå som et havneområde med kontor- og lagervirksomhet, med transport- og parkeringsvirksomhet og at eksisterende bebyggelse i hovedsak blir stående. Det forutsettes også jernbanens virksomhet i området vil bestå og at E 18 blir liggende i dagen. Planprogrammet inneholder en relativt omfattende beskrivelse av dagens situasjon. Planområdets areal oppgis til å være 320 dekar. Utredningskartet baserer seg på Fjordbyplanens forslag for Filipstad med tilhørende beskrivelse av roller og innhold, hovedgrep og intensjon. Hovedgrepet er at Filipstad skal utvikles hovedsakelig som et boligområde med store sjønære rekreasjonsområder med stor grad av allmenn tilgjengelighet. Utredningskartet har ingen direkte forklaring/omtale til de forskjellige formål som er angitt på kartet. Fergeterminalen på Hjortnes foreslås forskjøvet sørover for gi arealer til bl.a. veiløsninger

5 Oslo Havn KF Side: 5 knyttet Framneskrysset. Forslag om pirer i sør-nord-retning inngår. Tiltak knyttet til terminalen er lite omtalt. I forslaget foreslås E 18 overbygget og jernbanens område er gitt betegnelsen byggeområde I uten noen nærmere omtale av hvordan arealet skal gjøres tilgjengelig. Innsendt reguleringsforslag utarbeidet av ROM Eiendom/Oslo Havn KF for området, er ikke omtalt i planprogrammet. Vippetangen Vippetangens 0-alternativ er at arealene brukes til lager- og havnevirksomhet, trafikk og parkering. Eksisterende bygningsmasse beholdes. Planområdets totale areal oppgis å være 200 daa., hvorav 120 daa er landareal med avgrensning i nord ved Festningsallmenningen, mot reguleringen for Akershusstranda i vest og på landsiden mot festningen. Fjordbyplanens utredningskart omfatter både de områder som fortsatt skal benyttes til havn og områder som kan ha en mer bymessig bruk. Planprogrammet er relativt omfattende. Temaene er i hovedsak de samme som i planprogrammet for Filipstad. Utredning av en pir for cruiseskip fra Søndre Akershuskai er inntegnet på utredningskartet og omtalt i programmet som et tiltak som skal utredes. Plan- og bygningsetaten anbefaler at utredninger foretas på basis i Fjordbyplanens utredningskart. Alnas utløp 0-alternativet for Alnas utløp er i planprogrammet definert som at det ikke vil skje noen utvikling i området og at området fortsatt vil bli brukt til lagervirksomhet, transport og parkering. I planprogrammet oppfattes det at 0-alternativet hvor arealene utnyttes til havneformål, vil være konfliktfylte i forhold til planlagt byutvikling på Grønlia. Arealene hevdes å ville miste sin rolle som bufferområde og de østre bydelers vanskelige tilgang til sjøen vil ikke bli forbedret. Planområdets areal er ikke oppgitt i planprogrammet, men i kapitlet om delområdeprinsipper for Alnas utløp er det opplyst at Alna Fjordpark skal etableres med minimum 17 daa landareal. Det er fastsatt et svært omfattende planprogram for et så begrenset areal. Det er gitt en relativt detaljert beskrivelse av dagens situasjon. Av pågående planarbeid omtales arbeidet med ny reguleringsplan for Sydhavna, ny adkomst til Sydhavna og Oslopakke 3. Om ny adkomst til Sydhavna opplyses det at de alternativer for kryssløsninger som går inn på planområdet eller legger sterke begrensninger i planområdets tilknytning til Karlsborgveien som bindeledd mot Ekebergplatået og det historiske Kongshavn, er i konflikt med PBEs forslag for Alnas utløp. Saken behandles i havnestyret iflg.: - Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: -

6 Oslo Havn KF Side: 6 Havnedirektørens vurderinger: Byrådsavdeling for miljø og samferdsel oversendte 6. desember 2006 Plan- og bygningsetatens forslag til Fjordbyplan datert til Oslo Havn KF til uttalelse. Havnestyret behandlet saken i styremøte , sak nr. IV-76/2006 og fattet vedtak slik det fremgår av vedlagte protokoll. Av sentrale punkter i styrets vedtak og kan i kortversjon nevnes: Forslag til planprogram gir ikke Oslo Havn KF trygghet for at tilstrekkelige arealer kan bevares. Delområdeprinsippene bør ikke vedtas som en del av Fjordbyplanen da dette vil binde opp handlingsmulighetene unødig tidlig. Planprogrammet foreslår en del utredninger som er lite hensiktsmessig å gjennomføre på nåværende tidspunkt. Rekkefølgebestemmelsene som er foreslått for realiseringen av Fjordbyen vil medføre utsettelser av verdirealiseringen på Filipstad på ubestemt tid. HAVs forslag til reguleringsplan for Sydhavna bør fremmes for videre politisk behandling. ROM Eiendom AS og HAV sitt reguleringsforslag for Filipstad bør fremsendes for videre politisk behandling. Det er skjedd endringer i forhold til Plan- og bygningsetatens forslag ved bystyrets behandling av saken. Det kan skyldes innsigelser fra Kystverket og Jernbaneverket og politiske prosesser i forkant av bystyrebehandlingen. Det mest gledelige vedtaket bystyret gjorde sett fra havnas side er at Sydhavna skal være en permanent havn som omlaster alle varetyper, inklusive containere med kran. Når det gjelder vedtak av delområdeprinsippene så foreligger det ikke noe bystyrevedtak av disse utover de føringer som bystyret har gjort vedtak om. Det innebærer at de for øvrig i beste fall må anses som veiledende. For øvrig anser havnedirektøren at disse i stor grad preges av ønsketenkning og mindre av realplanlegging. Eksempel på dette er forslaget om styrking av forbindelsen mellom fjorden og Ekebergplatået, om å opprette god kontakt mellom Alna Fjordpark og Kongshavnbebyggelsen og andre lignende forslag. De 0-alternativene som PBEs planprogram skal vurderes mot må også anses som urealistiske idet det er åpenbart den fremtidige situasjonen i delområdene aldri vil bli slik det er beskrevet. Generelt sett er det er vanskelig å slå fast hvilken formell status planprogrammene for delområdene har. I følge forskift om konsekvensutredninger av skal planprogram for de forskjellige plantyper fastsettes av ansvarlig myndighet. Planprogram er det normalt kommunen som er ansvarlig myndighet for og som fastsetter planprogram etter forutgående høring. Planprogram for delområder i en plantype som Fjordbyplanen er vanskelig å definere etter bestemmelsene i forskriften. Det er derfor et behov for å avklare hvilke forpliktelser som ligger i de programmene som er fastsatt av Plan- og bygningsetaten. For nasjonale havner er det Kystverket som er ansvarlig myndighet og som fastsetter planprogram. I arbeidet med forslag til reguleringsplan for Sydhavna kontaktet Oslo Havn KF Kystverket vedrørende krav om konsekvensutredning idet det allerede var gjennomført KU i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Sjursøya containerterminal. Kystverket meddelte i brev av at Kystverket er ansvarlig myndighet for konsekvensutredninger i nasjonale havner og at endringer innen planområdet ikke utløste nye krav om utredning. Det er bemerkelsesverdig at det innsendte forslag til reguleringsplan for Filipstad ikke er omtalt i planprogrammet for Filipstad, til tross for at dette vært omtalt som et alternativ i Fjordbyplanen og til tross for at forslaget er omtalt i bystyrets vedtak om fergeterminalen på

7 Oslo Havn KF Side: 7 Hjortnes som det forslaget som skal legges til grunn. Det er i denne sammenheng gitt klare føringer for hvordan dette området skal utvikles. Det er etter bystyrets vedtak ikke anledning for PBE til å flytte den lenger mot syd slik det er omtalt i planprogrammet. For selve Filipstadområdet legger planprogrammet opp til at et parkdrag langs boulevarden fra Frognerstranda til Munkedamsveien allerede bestemt og det samme gjelder for pollen mot Filipstadbukta. I bystyrets vedtak er disse omtalt som en mulighet som bør vurderes. For Vippetangen og Revierkaia behandlet havnestyret i møte sak om oppstart av planarbeid for området (sak nr. 45/2006). Havnestyret sluttet seg til havnedirektørens forslag om å gjennomføre parallelle planleggingsoppdrag for Vippetangen Revierkaia for å fremskaffe nødvendig beslutningsgrunnlag for videreutvikling av området, primært basert på ferge- og cruisetrafikkens behov inkludert mulighet for ny pir. På grunn av manglende avklaringer i området og prioritering av andre mer presserende oppgaver, er dette arbeidet ikke startet opp ennå. For havnedirektøren er det sentralt at tiltak i området ikke skal redusere ferge- og cruiseselskapenes mulighet til å gjennomføre sin virksomhet innenfor forsvarlige rammer og iht de nasjonale og internasjonale krav som stilles, inklusive sikkerhetskrav gjennom ISPS og EUs havnesikkerhetsdirektiv. Disse krav kan komme på tvers av ønsker om bl.a. flerbruk av arealer i fergeterminalen. Når det gjelder planprogrammet for Alnas utløp er det første gang at det er opplyst at det er en konflikt mellom de alternative kryssløsninger for ny adkomst til Sydhavna og Plan- og bygningsetaten forslag for Alnas utløp, til tross for en mangeårig planprosess. Det må her bemerkes at den foreslåtte veibroen kommer ned på havneområdet utenfor planområdet for Alnas utløp. Det anbefalte forslag til adkomstløsning legger også opp til en bedre gang- og sykkelforbindelse mellom Alnas utløp og Karlsborgveien enn i gjeldende planer. Havnedirektøren vil bemerke at de bruksformål som er omtalt i planprogrammet som eksempelvis kajakk- og robåtutleie kan skape konflikter med nyttetrafikken og at kajakkpadlere og roere i farleden kan skal farlige situasjoner. Det er Kystverket som han ansvaret for konkurrerende bruk av farvannet i hovedled og viktige bileder. Bystyrets krav om umiddelbar realisering av Alnas utløp etter at Sydhavnareguleringen er vedtatt, innebærer at området reguleres som en del av Sydhavnareguleringen eller i det minste i en regulering som vedtas parallelt med Sydhavnas. Gjennomføringen må tilpasses den øvrige utbyggingen i området. Havnedirektørens forslag til vedtak: Havnestyret tar bystyrets vedtak av hovedprinsippene i Fjordbyplanen til etterretning. Styret legger til grunn at planforslaget for regulering av Sydhavna baserer seg på bystyrets vedtak for delområdene Ormsund og Alnas utløp, men vil for Alnas utløp fremme et forslag som er basert på den foreslåtte plasseringen i Oslo Havn KFs opprinnelige forslag. Havnestyret er uenig i at bystyret har gjort forslagene til delområdeprinsipper gjeldende gjennom å ta forslaget til orientering og anser ikke at disse er bindende for planleggingen av Sydhavna inklusive bufferområdene.

8 Oslo Havn KF Side: 8 Bufferområdene på Ormsund og Alnas utløp skal planlegges som reelle bufferområder. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Per Øivind Halvorsen teknisk direktør Vedlegg: 1 Protokoll fra havnestyrets møte