Sydhavna Planforslag til offentlig ettersyn. Innhold. Forslagsstiller: Oslo Havn KF. Vedlegg: Forslagsstillers planbeskrivelse side 1 av 74

Transkript

1 Vedlegg: Forslagsstillers planbeskrivelse side 1 av 74 Sydhavna Planforslag til offentlig ettersyn Forslagsstiller: Oslo Havn KF Innhold 1. FORENKLET ILLUSTRASJON Skisse eksisterende situasjon Skisse - mulig fremtidig situasjon BAKGRUNN Havnevirksomheten for gods og bulk konsentreres til Sydhavna Behov for helhetlig reguleringsplanplan Bystyrets vedtak om Fjordbyen av sak 77/ Fjernvarmeanlegg EKSISTERENDE FORHOLD Lokalisering og bruk Planområdet og forholdet til tilliggende arealer PLANSTATUS Overordnede føringer og gjeldende planstatus MEDVIRKNING Innspill ved kommunalt samråd Kunngjøringsinnspill Forhåndsuttalelser Andre innspill FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE Bakgrunn Flytting av havnevirksomheten i havna Arealbehov, konsentrasjon og effektivisering Containerterminal på Sjursøya Containerdepot og prosessering av containere Tørrbulkterminal på Sjursøya Våtbulkterminal på Sjursøya Stykkgods/kysttrafikkterminalen på Kneppeskjær Ro/ro terminalene på Bekkelagskaia og Ormsund Drift av havna og havnedistriktet i sjø Annen virksomhet Jernbanetransport Fjernvarmeanlegg Buffersoner Buffersone på Ormsund Buffersone ved Alnas utløp Estetikk Miljø Bebyggelse og byggehøyder Utbygging av del av Bjørvika-området søndre del av Grønlikaia Konsekvensutredninger PLANFORSLAGET Reguleringsformål Grad av utnytting og høyder Arealfordeling Landskap... 38

2 Forslagsstillers planbeskrivelse side 2 av 74 Miljøfaglige forhold Verneinteresser Trafikkforhold Risiko- og sårbarhet Sosial infrastruktur Teknisk infrastruktur Estetikk og byggeskikk Stedsutvikling Barns interesser Universell utforming Juridiske forhold Gjennomføring KONSEKVENSER AV FORSLAGET Datagrunnlag og metoder for konsekvensutredningen for Sydhavna Overordnede planer og mål Natur- og ressursgrunnlaget Landskap Verneinteresser Miljøfaglige forhold Luftforurensning Støy og vibrasjoner Vannkvalitet og grunnforhold Trafikkforhold Risiko og sårbarhet Sosial infrastruktur Teknisk infrastruktur Estetikk og byggeskikk Stedsutvikling i planområdet Barns interesser Universell utforming Juridiske forhold Interessemotsetninger Andre forhold ILLUSTRASJONER TIDLIGERE POLITISKE VEDTAK... 69

3 Forslagsstillers planbeskrivelse side 3 av FORENKLET ILLUSTRASJON 1.1 Skisse eksisterende situasjon 2003 Havnevirksomheten fordelt på ulike havneavsnitt 1.2 Skisse - mulig fremtidig situasjon Sydhavna oppgraderes til å ta hånd om all havnevirksomhet unntatt fergene

4 Forslagsstillers planbeskrivelse side 4 av BAKGRUNN 2.1 Havnevirksomheten for gods og bulk konsentreres til Sydhavna Oslo havn er inne i en fundamental omstruktureringsprosess hvor havnevirksomheten konsentreres og viktige havneområder fraflyttes for å gi rom for byutvikling; alt i hht bystyrevedtak om Fjordbyen fra 2000 og om Revidert Strategisk Plan 2003 for Oslo havn samt havnestyrevedtak om havnestyrets handlingsplan. Det er en forutsetning for gjennomføring av handlingsplanen at det er symmetri mellom salg av fraflyttede havneområder som skal finansiere utbygging og modernisering av andre havneområder Med unntak av terminaler for utenlandsfergene, konsentreres nå all godshåndtering til Sydhavna. Sydhavna containerterminal Trinn 1 ble ferdigstilt ved årsskiftet 2007/2008. jfr. reguleringsplan for Sydhavna vedtatt av bystyret i Trinn 2 vil bli bygget ut når rammebetingelsene tillater det. Med enkelte begrensede nye utfyllinger og oppgradering av kaier på Kongshavn/Sjursøya nord for å få tilfredsstillende kaistandard og kapasitet, vil det etter gjennomføring av reguleringsplanen være til rådighet et areal på 615 dekar for å håndtere all godshåndtering i Sydhavna. Dette forutsetter en særdeles effektiv arealutnyttelse og det stiller store krav til organisering av den daglige drift for at havnevirksomheten skal kunne avvikles på et begrenset område. 2.2 Behov for helhetlig reguleringsplanplan Som et første ledd i omstrukturering av godsvirksomheten i Sydhavna ble det i 2004 av tidshensyn utarbeidet og vedtatt en begrenset reguleringsplan for utbygging av Sjursøya containerterminal. I tillegg til containerterminalen omfattet planen også noen uregulerte havnearealer. Det har senere vist seg å være behov for en helhetlig reguleringsplan for hele Sydhavna for å legge til rette for modernisering og konsentrasjon av havnevirksomheten. Hensikten med planen er å legge til rette for o tilstrekkelige havnearealer o kaier av tilfredsstillende standard, dybde og lengde o buffersoner i nord og sør o moderne og enhetlige reguleringsbestemmelser Ny atkomst fra hovedveinettet som også er vesentlig for Sydhavna, behandles i separat reguleringsforslag med tilhørende konsekvensutredning. Oslo Havn KF legger nå frem forslag til reguleringsplan som skal fastlegge de fysiske rammene for den restrukturering og modernisering som skal gjennomføres i Sydhavna. 2.3 Bystyrets vedtak om Fjordbyen av sak 77/2008 Bystyret vedtok bl.a. følgende: Rekkefølge i Fjordbyutviklingen, (i hovedsak Plan- og bygningsetatens forslag bortsett fra første strekpunkt som tas ut):. Forøvrig legges følgende utbyggingsrekkefølger til grunn: - Alnas utløp realiseres umiddelbart etter at reguleringplanen for Sydhavna er vedtatt. - Ormsundområdet byutvikles parallelt med flyttingen av containerdriften fra Ormsund til Sjursøya Utbyggingsavtaler, (Tillegg til Plan- og bygningsetatens forslag, ny 2. setning i første avsnitt): Det kan inngås utbyggingsavtaler som omfatter mindre men klart avgrensede områder innen hvert delområde, dersom dette bidrar til at forsinkelser i fremdriften av et delområde unngås. 3. Bystyret tar til orientering delområdeprinsippene for Filipstad, Vippetangen-Revierkaia, Alnas utløp og Ormsund som beskrevet på side i Fjordbyplanen datert for hvert

5 Forslagsstillers planbeskrivelse side 5 av 74 område som gjeldende for videre planlegging av disse delområdene, men med følgende endringer og nye styringssignaler: Delområdeprinsipper for Alnas utløp Plan- og bygningsetatens forslag, pkt 5.1. Rolle og innhold, Arealbruk: bollepunkt 4 erstattes med følgende (forskyvning Alnas utløp): Alnas utløp defineres av arealene ved Alnas kunstige utløp mellom Grønlia og Kongshavn og kan starte ved grensen av havnen i sør når reguleringsplanen for Sydhavna er endelig vedtatt. Havnas grense i nord mot Alnas utløp flyttes 30 meter nord i forhold til byrådets forslag i Fjordbyplanen. Ormsund: Byrådet bes utrede hvorvidt Sjursøya kan utvides ved å fylle sjøen slik at lange sammenhengende kaikanter oppnås og at slik utfylling også kan øke arealet betydelig. Arealbruken på Søndre Bekkelagskai skal legge til rette for en sporlengde ca 360 meter jernbane. Dette forhold må legges inn i reguleringsforslaget til Sydhavna.. 5. Reguleringsplan for Sydhavna tas opp til behandling. Tomt til varmepumpeanlegg for Viken Fjernvarme skal inngå i planforslaget. Det skal legges frem et forslag som inkluderer havn, rekreasjon og næringsutvikling på Ormsund Sydhavna etableres som Oslos permanente havn. All containervirksomhet flyttes hit og området effektiviseres slik at havnevirksomheten er mest mulig kompakt. Det forutsettes at områdene rundt, ved Ormsund og nord for Kongshavn, fungerer som reelle buffersoner. Det forutsettes også at utviklingen skjer i tråd med miljøet og at miljøvennlige løsninger legges til grunn i utviklingen Kaifrontene på Ormsund skal fortsatt brukes til havneformål. 2.4 Fjernvarmeanlegg I bystyrets vedtak av er det besluttet at Viken Fjernvarme AS skal lokalisere et varmepumpeanlegg i Sydhavna. Anlegget skal forsyne Bjørvikaområdet med energi.

6 Forslagsstillers planbeskrivelse side 6 av EKSISTERENDE FORHOLD Sydhavna har i lang tid vært en vesentlig del av Oslo havn. Gjennom årene siden 1921 har denne delen av havna vært under kontinuerlig utbygging etter hvert som havnevirksomheten har krevd det. 3.1 Lokalisering og bruk Planområdet utgjør et areal på 784 dekar og omfatter alt landareal vest for Østfoldbanen/E18 Mosseveien, fra og med Grønlikaia Syd i nord til og med Ormsundveien i syd. Noen nye mindre utfylte arealer for å kunne bygge nye kaier og oppgradere eksisterende kaier, samt et par mindre sjøområder inngår også i planområdet. Sydhavna består av 5 delområder som i dag er i bruk til ulike havneformål:! Kongshavn omfatter et område på 95 dekar lengst mot nord i planområdet. Her håndterer speditører gods for containertrafikken i to store lagerskur. Tollvesenet og Mattilsynets Grensekontrollstasjon holder også til her. Kongshavn ble utfylt i perioden frem til Den ytterste del av fyllinga er tatt i bruk til containerdepot i tilknytning til Ormsundterminalen og til Sjursøya containerterminal og som ble flyttet i 2006 fra Kneppeskjærutstikkeren via midlertidig depot på Sørengutstikkeren. Et utfylt område på 17 dekar nord for Alnas utløp inngår også i Kongshavnområdet. Området benyttes til tankanlegg for fylling av drivstoff for tunge kjøretøyer (flyttet fra Myggbukta pga anleggsvirksomheten for E18 senketunnelen), til lager for jernprodukter og for havnedriften. På søndre del av Grønlikaia foregår inntil videre lasting og lossing av jernskrap og jernprodukter. Grønlikaia og del av fyllinga på Kongshavn nord benyttes som anleggsområde for ny E18 senketunnelen.! Sjursøya, 270 dekar. Trinn 1 av den nye containerterminalen er ferdigstilt med ny kai utenfor eksisterende Søndre Sjursøykai. Utfylling av bukta mellom Østre Sjursøykai og Nordre Bekkelagskai er igangsatt og vil være ferdig ved årsskiftet 2008/2009, med unntak av kai langs fyllingsfronten som vil bli bygget senere. Den opprinnelige Sjursøya ble sprengt ned i perioden og ble landfast i 1930-årene. Den søndre delen av Sjursøya har vært brukt til oljeterminal (våtbulk). Denne virksomheten er nå konsentrert i hovedsak til den sydøstre delen av Sjursøya. Lossing av oljeprodukter skjer på Tankskiputstikkeren og den vesentlige lagringen skjer i tankanlegg i Ekebergfjellet. I tillegg foregår det utlasting av bunkersolje til skip i havna. Flydrivstoff (jet-fuel) til Gardermoen fraktes med tog fra et fylleanlegg på Nordre Bekkelagskai. På nordre del av Sjursøya er det store siloanlegg for tørrbulk (korn, sement, gjødsel, med mer), et stort anlegg for betongproduksjon, samt skur og andre anlegg for tørrbulk. Ytterst på Sjursøya har Oslo Havn KF et driftsområde for havnevirksomheten med verksted m/slipp, kaier, innen- og utendørs lager mm. Deler av dette er aktiviteter som er flyttet/ fra Bjørvika/Bispevika. I tillegg er det plass for egne båter, oljevernlekter, båter for Politiet, Brannog redningsetaten og Ambulansetjenesten; de sistnevnte er også flyttet hit fra Bjørvika/- Bispevika.! Kneppeskjærutstikkeren, 53 dekar, er fylt ut ved det tidligere Kneppeskjæret og nyttes til ro/ro (bilimport), stykkgods og kysttrafikk samt som del av containerterminal. To nye kaier og et nytt lagerskur for stykkgods og kysttrafikk (overflytting av virksomheter fra Tjuvholmen og Grønlia) ble ferdigstilt i På nordre del av Kneppeskjærutstikkeren ligger et skur hvor speditører håndterer gods for containertrafikken.! Søndre Bekkelagskai, 59 dekar. Dette er et 750 m langt og smalt kaiområde mellom Sjursøya og Ormsundkaia og nyttes i dag som del av Ormsund containerterminal, til ro/ro trafikk (bilimport) og ulike andre havneformål. 3 store lagerskur ligger inn mot Ekebergskråningen to for importbiler og ett for samlasting. Taubåtene er inntil videre stasjonert her (overflyttet fra Bjørvika/Bispevika).

7 Forslagsstillers planbeskrivelse side 7 av 74! Ormsundterminalen, 50 dekar. Området er i hovedsak utfylt areal nord for Ormsundveien og er en av dagens to containerterminaler lo/lo i Oslo. Innenfor Ormsundkaia lå tidligere Bekkelaget renseanlegg med bassenger i dagen. Dette er nå erstattet av et anlegg i fjell, men Vann- og avløpsetaten har fortsatt et område i dagen på ca. 8 dekar som nyttes til drift i tilknytning til renseanlegget. I den sydvestre enden av Ormsundkaia opparbeidet Oslo Havn KF i 2004 en buffersone som friluftsområde for allmennheten. Ytterligere områder mellom Ormsundveien og containerterminalen ( eplehagen ) ble satt i stand og åpnet for allmenn bruk i 2005/2006. Ved innkjøringen til havna fra Ormsundveien (Ormsundveien 9) har Oslo Havn velferdslokaler og kontorer for distriktsadministrasjon og ansatte, i tillegg til lokaler for Laste- og lossearbeiderne.! Ekeberg fjellhaller. I Ekebergskråningen innenfor Sydhavna, men utenfor reguleringsområdet, er det sprengt ut flere store fjellhaller til lagring av gods og oljeprodukter. Det foreligger eldre planer for ytterligere utsprenging av haller. Oslo havn Sydhavna 2006 Sørenga Container depot Lohavn Anlegg Hovedøya Grønlia Kongshavn Containerdepot Skrapjer Dieselfylleanlegg, Bleikøya Administrasj verksted, slipp, beredskapsbåter Illustrasjon av eksisterende situasjon Sjursøya 3.2 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer Tørrbul Anleggsområde Oljevern- Oljeha beredskap Omlastingsterminal Tørrbulk Oljeha Omlastings- terminal Kneppeskjær u- tstikkeren Kysttrafik Randson Ormsund Administrasjon Fjellhalle Bilimpo Containertermina Jomfrubråte Slepebåte Omlastingsterminal Øvre Bekkelaget Bekkelaget renseanleg Bilimpo Nedre Bekkelaget Natur- og ressursgrunnlaget Store deler av Sydhavna er utfylt areal utenfor en stedvis opprinnelig smal strandsone og det er få rester av opprinnelig natur. Også i fjellveggen bak havneområdet er det de siste 160 år gjort store inngrep til

8 Forslagsstillers planbeskrivelse side 8 av 74 anlegg for Østfoldbanen og Mosseveien samt mindre inngrep for havn. Mellom havna og Mosseveien er det derfor bare små rester igjen av opprinnelig landskap. Gjennom utfyllingene som er foretatt, er også den nærmeste sjøbunnen påvirket. Forurensede sedimenter fra en rekke kilder er et problem i hele havnebassenget. Det foreligger undersøkelser av type og konsentrasjoner av forurensninger i sedimentene i hele havna. Som et ledd i Ren Oslofjord-prosjektet er man nå i ferd med å fjerne forurensningene i Sydhavna ned til kote -15; primært ved områdene på Kongshavn og i bukta inne ved Søndre Bekkelagskai; alt i hht til tillatelser fra SFT. Alnaelva er et av de største vassdragene i Oslo, og har sitt utspring fra i Lillomarka og Groruddalen samt fra Østensjøområdet. Elva har i dag utløp i Oslofjorden mellom Kongshavn og Grønlia. Alnaelva er påvirket av avløpsvann, som følge av overløp når det kommer store nedbørsmengder og evt. feilkoblinger, diffuse tilførsler av forurenset grunnvann fra ulike lokaliteter med forurenset grunn. Elva tilføres også overvann. Den totale vannføringen i Alnaelva i 2002 var ca. 43,8 mill. m 3. Landskap Ekebergskråningen er det dominerende landskapselementet øst for sentrum og ligger som en stor grønn rygg bak Sydhavna. Havneområdet ligger som en stor, fliket flate foran skråningen og er hovedsakelig synlig fra Ekebergskråningen og fra Mosseveien. Fra fjorden og fra byen er det først og fremst de store siloene og havnekranene som er synlige i landskapsbildet. De nedre deler av Ekebergskråningen bærer tydelige preg av vei- og jernbaneanlegg som sår i landskapet. Ovenfor skjæringene langs Mosseveien er imidlertid mye av skråningen intakt og utgjør en verdifull naturtype. Alnaelvas utløp er ikke et naturlig landskapselement og fremstår knapt som noe elveutløp i dag, Vannet kommer ut av en betongkulvert i nivå med sjøoverflaten under en bro, og man skal være kjent for å forstå at det er et elveutløp her. Verneinteresser Inne i planområdet ligger ingen formelle bevaringsobjekter. Ormsundveien 15, en sveitservilla som sto på Byantikvarens gule liste, men huset brant ned vinteren Oslo Havn KF er i ferd med å ferdigstille en maritim kulturminneplan for hele havna som utarbeides i samråd med Byantikvaren og som redegjør for alle kulturverninteressene i området. Oslo Havn KF vil legge den til grunn for interne beslutninger om vern av maritime objekter ut over de formelle verneobjektene. Det er i forbindelse med reguleringsplan for Sjursøya containerterminal i Sydhavna fra 2004 og Ren Oslofjord-prosjektet høsten 2005 foretatt marinarkeologiske undersøkelser som ikke registrerte funn som kan bli berørt av den planlagte utbyggingen i Sydhavna. Norsk Sjøfartsmuseum opplyser at det langs tidligere fjæresoner erfaringsmessig kan ligge vrak, særlig i gamle havneområder som Kongshavn. Dersom slike vrak blir påtruffet, er disse vernet etter kulturminneloven og det vil være nødvendig med dispensasjon fra Riksantikvaren for å kunne gjøre inngrep. Utenfor reguleringsområdet mellom Østfoldbanen og Mosseveien ligger rester av den gamle bebyggelsen på Kongshavn. Før Østfoldbanen ble anlagt i 1870-årene, var dette en del av et gammelt fiskerleie. Enkelte av bygningene har rester fra 1700-tallet og Byantikvaren mener at bebyggelsen er verneverdig. Kongshavnbebyggelsen vil bli sterkt berørt av planene for utbygging av Mosseveien og de alternative atkomstløsningene til Sydhavna. I forbindelse med konsekvensutredning for atkomsten er det foretatt en antikvarisk verdivurdering av bebyggelsen i forhold til stedet. Den videre behandling av denne bebyggelsen vil skje i konsekvensutredningen for ny atkomst til Sydhavna. Utenfor reguleringsområdet på Bekkelaget /Ormsund og Ormsøya ligger en del bevaringsverdig bebyggelse, hvorav mange av husene er i kommunal eie. Miljøfaglige forhold Utslipp til luft Luftkvaliteten i området påvirkes av utslipp fra veitrafikk, godshåndteringsutstyr og skipstrafikk. Beregninger viser at nasjonale mål for NO 2 overskrides inntil 15 meter fra E18, både i 2003 og Inntil 25

9 Forslagsstillers planbeskrivelse side 9 av 74 meter fra E18 overskrides nasjonale mål for PM 10 i forhold til kravet i 2005, og inntil 45 meter fra E18 overskrides nasjonale mål for PM 10 i forhold til kravet i 2010 for situasjonen. Utslipp fra skip og godshåndteringsutstyr er ingen stor kilde til luftforurensning i Oslo. Skipene bidrar fremst med NOx og partikler. Godshåndteringsutstyr for elektrisk drift prioriteres. Støy og vibrasjoner Det er mange støykilder i planområdet i dag; støy fra veitrafikk, jernbane og havnevirksomhet. Veitrafikk er den dominerende støykilden for tilstøtende boligområder i store deler av døgnet. Havnevirksomhet foregår vanligvis ikke sammenhengende i lengre tid, men kan foregå gjennom hele døgnet alle dager i uken og skaper da støy som kan være sjenerende for naboene. Spesielt kan virksomhet om kvelden og natten gi støy fra havna som til tider oppleves som problematisk. Beslutningen om å utvikle ny containerterminal på Sjursøya er et viktig tiltak for å begrense støyproblemene nær boligområdene. I tillegg har Oslo Havn KF gjennomført en rekke støydempende tiltak på utstyr og setter støykrav til nytt godshåndteringsutstyr ved terminalen. Den videre utbygging av havna planlegges slik at de mest støyende virksomheter plasseres lengst mulig bort fra de tilstøtende boligområdene. Støyproblemene kan likevel ikke løses fullt ut på denne måten. Det må derfor være en viktig premiss ved planlegging av havnas nærområder at støyømfintlig bebyggelse legges i tilstrekkelig avstand fra havna. Vanlig havneaktivitet og veitrafikk i stor avstand til bolig skaper ikke vibrasjonsproblemer. Trafikkforhold Sydhavna har i dag hovedatkomst fra Mosseveien via bru og tunnel til en rundkjøring ved Sjursøya (Sjursøykrysset). Denne atkomstveien har noe redusert standard og kun nordvendte ramper. I tillegg har havneområdet atkomster via Havneveien fra nord ved Bispelokket og fra Ormsundveien i sør; sistnevnte for sørgående trafikk. Ormsundveien er en lokal samlevei og i noen grad skolevei. Atkomsten til og fra havna denne veien er derfor stengt med bom for å unngå uønsket gjennomgangstrafikk. Med det nye trafikksystemet i Bjørvika blir muligheten for å benytte atkomsten fra nord betydelig begrenset. Trafikk med større høyde enn Sjursøytunnelen tillater og som skal vestover, må i dag kjøre via Ormsundveien. Ny hovedatkomst til Sydhavna er under regulering i et separat prosjekt i samarbeid med Statens vegvesen Region øst. Trafikken til og fra havna fordeler seg med ca 80 % i retning mot E18 Mosseveien nord og vest og 20 % mot E18 Mosseveien syd. Det finnes ikke offentlige gang- og sykkelveier inne i planområdet. Der det er hensiktmessig og sikkerhetsmessig behov for gangveier og fortau for de som har adgang til å ferdes i havneområdet, er det etablert slike. Risiko- og sårbarhet Internasjonalt regelverk Alle havner med internasjonale anløp måtte innen oppfylle IMOs (International Maritime Organisation FN-organisasjon) krav til sikkerhet, den såkalte ISPS-koden (International Ship and Port Facility Security - Code). For å oppfylle disse kravene har Oslo Havn KF sørget for at det er gjennomført sårbarhetsvurderinger med etterfølgende etablering av en sikkerhetsplan. Implementering av ISPSkoden har redusert havnas sårbarhet med hensyn på overlagte handlinger (sabotasje og terror) og har positiv effekt på andre uønskede hendelser, men det vil fortsatt være behov for aktiv risikostyring jfr. Internkontrollforskriften. Den ble det innført et nytt EU-direktiv om havnesikkerhet i norsk lov. Det ble i den forbindelse foretatt nye risiko- og sårbarhetsanalyser i forhold til de krav som dette regelverket stiller. Konklusjonen var at det ikke er behov for ytterligere fysiske tiltak. Farlig last Havnevirksomhet omfatter lossing og lasting av skip, transport av gods i terminalene, lagring og omlasting av ulike typer gods til og fra landtransport. I dette inngår også gass, olje og andre brennbare og/eller eksplosive produkter. Transport og håndtering foregår med ulike kjøretøy og maskiner og det er

10 Forslagsstillers planbeskrivelse side 10 av 74 til tider et høyt aktivitetsnivå i Sydhavna. Havneterminalene er derfor lukket for andre enn de som har sin virksomhet der, selv om ikke alle havneområdene er fysisk stengt. I Sydhavna håndteres farlig last og petroleumsprodukter i hht forskrifter og fastlagte regler og prosedyrer som et mellomledd mellom sjø- og landtransport. Det er et konstant fokus på ulykkesforebyggende tiltak og beredskapstiltak. I 2003 var det en ulykke mellom en tankbil og tog, og Statens havarikommisjon har i den forbindelse pålagt en rekke strakstiltak som er gjennomført. Arbeidet vil bli videreført gjennom endret internt vei- og banesystem i Sydhavna, som kan etableres når Sydhavna har fått ny atkomst ved Kongshavn. Det vil da bli vesentlige færre konfliktpunkter. Beredskapsfartøyer Ved Verkstedet ytterst på Sjursøya ligger beredskapsfartøyer for politi, ambulanse og brannvesen, i tillegg til Oslo Havn KFs driftsfartøyer og oljevernlekter. Taubåtene er midlertidig lokalisert ved S. Bekkelagskai. Det er lagret oljevernlenser flere steder på Sjursøya. Alle disse fartøyene har en rolle i Oslos beredskap i forhold til ulykker og katastrofer ut over virksomheten i havna; til dels også i regional sammenheng. Vannstand Sydhavna er eksponert for eventuelle økninger i vannstanden. Oslo Havn KF har oversikt over høyeste vannstand i havnebassenget over en lang periode. Den siste store springfloen med oversvømmelse av de innerste kaiene var i oktober 1987, men det er også registrert høy vannstand i 1990, 1991 og Den høyeste vannstanden som er registrert, var i Kaiene i Oslo havn ligger stort sett på kote + 2,2 i hht HAVs nullpunkt (dvs. + 0,113 meter i forhold til daværende Oslo Oppmålingsvesens nullpunkt). Den nyeste kaia; Søndre Sjursøykai, er hevet med 0,8 meter opp til kote + 3,0 av miljømessige, tekniske og økonomiske hensyn. De offentlige kaiene er konstruert for en beliggenhet i vannkanten med store saltpåkjenninger. De nyeste kaiene er beregnet og bygget ut fra 100 års levetid. Teknisk infrastruktur Kabler og ledninger Det ligger hovedledninger for vann og avløp gjennom hele planområdet. På Ormsund inntil Mosseveien ligger daganlegget for Bekkelaget Renseanlegg. Innerst ved Ormsundkaia går en utslippsledning for renset vann fra renseanlegget ut i sjøen. Disse anleggene vil i prinsippet ikke bli berørt av den videre utvikling av havna. Bekkelaget understasjon som ligger inne i en fjellhall i Ekebergskråningen, inngår i strømforsyningen i Oslo. Havnespor Oversikt over sporforbindelsen Sydhavna Alnabru

11 Forslagsstillers planbeskrivelse side 11 av 74 Sydhavna har flere godsspor som er tilknyttet det nasjonale jernbanenettet på Loenga. Loenga og Alnabru er knyttet sammen med separat godsspor. I dag er det i hovedsak transport av flydrivstoff til Gardermoen samt transport av importbiler og containere som foregår på jernbane: Dette utgjør i dag en liten del av den totale godstransporten til/fra terminalen. Endringer av havnesporene inngår ikke som et selvstendig reguleringsformål i reguleringsplanen, men er en del av havnas infrastruktur på lik linje med Havneveien. Havnesporene ble behandlet separat i en melding til ansvarlig nasjonal myndighet Statens Jernbanetilsyn etter jernbaneloven. Meldingen ble godkjent ved brev av Skipstrafikk/kaianlegg Alle farleder inn til trafikkaiene i Oslo havn er definert som hovedleder eller viktige bileder. I prinsippet inngår derfor sjøområdene utenfor kaiene i hovedled eller viktig biled. Disse farledene reguleres etter havne- og farvannslovens 6 med tilhørende forskrift, fastsatt av Kystverket eller av Oslo havnestyre på fullmakt/delegasjon og inngår ikke i planforslaget, men er nødvendige forutsetninger for planen. Sjøfronten i planområdet er i hovedsak bebygget med kaier med unntak av Kongshavnområdet og den ytterste delen av Sjursøya i sørvest. Størstedelen av skipstrafikken til Oslo havn med gods benytter disse kaiene. Dette gjelder i hovedsak skip med stykkgods i containere og konvensjonelt gods inklusive biler, våtbulk til Tankskiputstikkeren og tørrbulk til anleggene på Sjursøya nord/kongshavnkaiene. Renovasjon Både leietakerne og Oslo Havn KF s virksomhet i området har organisert renovasjon iht. gjeldende forskrifter. Det er organisert skipsrenovasjon i samsvar EU-direktiv og forurensningsforskriftens kap. 20 med mottaksstasjoner for skip som anløper Oslo havn. Det er utplassert miljøstasjoner flere steder i havna for avfall fra drift av land- og sjøområdene i havnedistriktet. Estetikk og byggeskikk Sydhavna fremstår i hovedsak som et industrialisert havneområde utviklet gjennom mange tiår med bebyggelse, konstruksjoner og installasjoner av varierende standard og kvalitet. De mest synlige byggverkene er de store siloene på Sjursøya. De fremstår som rene, funksjonelle volumer. Med den sentrale beliggenheten på Sjursøya fungerer de som signalbygg for havna. I fjordlandskapet er det siloene som er mest synlig foran Ekebergskråningen. For øvrig er skipene nå blitt så store at de er like synlige i fjordlandskapet som selve havneanlegget, men de har relativt kort liggetid. Også lagertankene for olje fremstår som funksjonelle volumer. I likhet med de store containerkranene har de et utpreget teknisk formspråk som signalerer Sydhavna som et industrielt område. I 2005/2006 gjennomgikk arealene i den nye containerterminalen store endringer idet det meste av tidligere bebyggelse, konstruksjoner og installasjoner i den tidligere oljehavna ble revet for å kunne opparbeide hensiktsmessige arealer for containerterminalen. På Verkstedsområdet ytterst på Sjursøya ligger et funksjonalistisk verkstedsbygg med utvilsomme arkitektoniske kvaliteter. Langs foten av Ekebergskråningen fra Kongshavn til S. Bekkelagskai ligger seks store lagerskur som ikke kan sies å ha noen spesielle arkitektoniske kvaliteter. På Kneppeskjærutstikkeren ble det i 2005 bygget et nytt lagerskur med særpreget design. Stedsutvikling Sydhavna er å betrakte som en selvstendig bydel i byen med sitt eget visuelle uttrykk og karakter, i kontrast til den tette byen i nord, villabyen i syd og de grønne områdene i Ekebergskråningen og på øyene. Oslo Havn KF har satt i gang et arbeid med estetisk veileder for Sydhavna med sikte på å få transformert havna også visuelt sett, slik at den får et mer helhetlig preg med sin egen estetikk og karakter. Gjennomføringen påregnes å pågå i en rekke år fremover, i samarbeid med havnas brukere og berørte myndigheter. Barns interesser Innenfor områder som er eller foreslås regulert til trafikkområde havn er det ikke leke- og oppholdsarealer spesielt for barn, men Ormsundavslutningen og eplehagen ved Ormsundveien 17 som foreslås regulert til friområde/buffersone kan benyttes til lek og friluftsliv; bl.a. badebrygge og mulig skateboard -rampe.

12 Forslagsstillers planbeskrivelse side 12 av 74 Sør for Ormsundveien og på nordsiden av Ormsøya er det mange kommunale eiendommer som benyttes til offentlig/allmennyttig formål (bl.a. barnehage), til lek og rekreasjon, småbåthavn med mer. Universell utforming Havneområdet er flatt og lett tilgjengelig for alle grupper uten spesielle tiltak. Mange av arbeidsplassene i havna krever imidlertid full førlighet og alle sanser, slik at det ikke vil være krav om universell tilgjengelighet til alle deler av bygninger samt til alle konstruksjoner og installasjoner. I samarbeid med Arbeidstilsynet legges det likevel opp til best mulig tilgjengelighet for flest mulige. Havneområdet ligger like nedenfor den bratte Ekebergskråningen. Det vil i dette landskapet med så store høydeforskjeller ikke kunne oppnås tilfredsstillende stigningsforhold for alle gangforbindelser inn/ut av planområdet; spesielt ikke på tvers av skråningen. Det er gang/sykkelveiforbindelser mot nord og syd som gir de beste tilknytningene til det offentlige gang-/sykkelveinettet. Juridiske forhold Oslo Havn KF eier/forvalter alle arealer som inngår i planområdet, med unntak av ca 20 dekar ved Bekkelaget Renseanlegg. Planområdet er i sin helhet eid av det offentlige; i all hovedsak av Oslo kommune bykassen og Oslo Havn KF. Noen arealer eies av begge. Oslo Havn KF skal ha forvaltningsansvaret av bykassens arealer så lenge arealene nyttes til havneformål for de havneområder som bykassen eier eller er deleier i; jfr. bystyresak 282/2005 i møte den Sør for Ormsundveien og på nordsiden av Ormøya eier Oslo kommune og Oslo Havn KF mange eiendommer. De bygningsmessige anleggene har forskjellig eierforhold. Samlast- og bilskurene i området eies av Oslo Havn KF mens spesialbygg eies i hovedsak av de ulike operatørene og med festeavtaler til grunnen. Alle arealer, tomter og bygninger har atkomst via Havneveien og tilgang til kai og havnespor ved behov. Kontraktene er av ulik varighet og har ulike bestemmelser, ettersom de er blitt inngått gjennom en lang periode. Lagretten har i en dom fra høsten 2007 slått fast at Statoil har en kontrakt som utløper i 2074 for deres virksomhet vest for containerterminalen trinn 1. For å bygge ut containerterminalen trinn 2 må Statoil Vest fjernes. Det vil bli gjennomført forhandlinger og/eller bli tatt skritt til ekspropriasjon for å få denne del av Statoils virksomhet flyttet til oljehavna. Oslo Havn KF eier også en del tilstøtende arealer ved Ormsund/Bekkelaget sør for Ormsundveien. Tilstøtende areal på nordsiden (Grønlikaia mm) eies også av Oslo Havn KF og skal etter avtale overtas av HAV Eiendom AS til byutvikling etter at anleggsperioden for E18 senketunnelen er over i HAV Eiendom AS eies av Oslo Havn KF. Mot øst grenser havneområdet mot veigrunn (E-18) og mot Jernbaneverkets eiendom (Østfoldbanen). Oversikt over alle eiendommer som inngår i planområdet vises i vedlegg 1. Interessemotsetninger Arealbruk i Sydhavnaområdet Et av de viktige målene ved denne reguleringssaken er å avklare grensene for Sydhavna i forhold til ønskene om å ta i bruk sjønære områder til byutvikling. Ved bystyrets vedtak den om Fjordbyplanen er premissene for dette i hovedtrekk avklart. Bystyret har angitt at nordgrensen av Sydhavna skal forskyves 30 meter nordover i forhold til forslag til Fjordbyplanen, slik at havnearealene reduseres med ca. 10 daa. Havnearealene er allerede redusert med et tilsvarende areal pga atkomstløsningen på Kongshavn. I Ormsundområdet følger havneområdet på land gjeldende regulering, men regulert vei i bakkant av Ormsundterminalen er opparbeidet til trafikkområde for terminalen. De øvrige områder mellom terminalen og Ormsundveien eies av havnekassen, med unntak av Ormsundveien 9 og 15. Området er i standsatt og er åpent tilgjengelig.

13 Forslagsstillers planbeskrivelse side 13 av 74 Flere av eiendommene på sydsiden av Ormsundveien er innkjøpt av havnekassen. Ingen av eiendommene benyttes i havnedriften og benyttes i dag til boligformål og barnehage. Avslutningen av Ormsundkaia er opparbeidet til allmenn bruk. Gang- og sykkeltrafikk En del eksterne syklister og gående har gjennom årene brukt Sydhavna som trase mellom sentrum og Bekkelaget. Mosseveien har i de senere årene fått oppgradert gang- og sykkelvei langs Sydhavna, men veien har mye biltrafikk som medfører betydelig støy. Traseen langs Mosseveien har også noe stigning. En del syklister finner det mer nærliggende å bruke den flate ruten gjennom havna til tross for forbudsskilt, havnevirksomhet og havnetrafikk.

14 Forslagsstillers planbeskrivelse side 14 av PLANSTATUS 4.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging har som siktemål å fremme en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, trygge miljøet og bedre trafikksikkerheten. Retningslinjene tilsier høy utnyttelse i byggesonen og prioritering av utbygging i områder som har gangavstand til kollektivknutepunkter og kan få særlig god kollektivdekning. Nasjonale mål for god luftkvalitet (1998) setter grenser for luftens innhold av nitrogendioksid, benzen, svevestøv og svoveldioksid. Målene skal være oppfylt innen 2005 og Nasjonal transportplan , St.meld. nr. 24 ( ) behandlet av Stortinget den , legger til grunn at Sjursøya inntil videre er hovedhavn for containere i Oslofjorden (i tråd med vedtak i Oslo bystyre av ). Her fremgår det bl.a. at Oslo havn (fortsatt) skal være en av landets 10 nasjonale havner: Regjeringen forutsetter at de nasjonale havnene utvikles i tråd med de beskrevne kriterier, slik at de på sikt har en standard og et godsvolum som gir regulære og hyppige anløp av skip for stykkgods og containere. Det er spesielt viktig at de nasjonale havnene har et utviklingspotensial som forankres gjennom samarbeid med andre havner, næringslivet og private aktører. Lokale og regionale myndigheter må samtidig, gjennom bl.a. areal- og transportplaner, legge til rette for at de nasjonale havnene kan utvikles til effektive terminaler for omlasting mellom ulike transportmidler. Om Oslo havn sier Regjeringen: Oslo havn er Norges største havn for stykkgods og containere. Oslo havn inngår i fem nasjonale transportkorridorer og har også gode utenlands forbindelser. Som en del av den pågående omstruktureringen av havnen, er landverts tilknyting under utredning. Kystverket vil starte arbeidet med å forbedre innseilingen gjennom Drøbaksundet i inneværende planperiode. Oslo havn er en foregangshavn med hensyn til arealeffektive løsninger for godshåndtering. Om havnestrukturen i Oslofjorden sier Regjeringen bl.a.:. Fiskeridepartementet har derfor sett særskilt på Oslofjorden, og har sammen med havnene i Oslo og Grenland utarbeidet en forstudie om havnestrukturen i regionen. Som en oppfølging av denne forstudien har Regjeringen konkludert med at det bør utvikles ulike tyngdepunkt for containerisert gods i Oslofjorden. Regjeringen har også lagt til grunn at det ikke skal bygges ny containerhavn for indre Oslofjord. Regjeringen konkluderer slik: Det er krevende å få plass til en alternativ havneløsning i Oslofjorden. Oslo havn må samtidig få tilstrekkelig rom til omstilling av sin virksomhet. Regjeringen legger derfor til grunn at Sjursøya i Oslo havn inntil videre vil være hovedhavn for containere i Oslofjorden. Kommuneplaner, delplaner og temaplaner Kommuneplan 2004 Oslo mot 2020, arealdelen Planen inneholder føringer for utvikling av Fjordbyen; bl.a.: Et overordnet mål for arealdelen er å realisere visjonen: Hovedstaden Oslo miljøby, kunnskapsby, kulturby, fjordby. Arealbruksstrategien skal bidra til en bærekraftig byutvikling: Det skal legges vekt på utvikling av Fjordbyen, Sentrum, knutepunkter og stasjonsnære områder, med banenettet og andre viktige kollektivårer som ryggrad. Samtidig skal Oslos identitet, særpreg og mangfold tas vare på og videreutvikles. Planen sier blant annet følgende om utvikling av Fjordbyen: - Fjordbyen skal utvikles både gjennom fornyelse og bevaring. - Fjorden og strandlinjen skal sikres for allmennheten.

15 Forslagsstillers planbeskrivelse side 15 av 74 Blant annet vedtas følgende konkrete oppfølgingstiltak: Det utarbeides et overordnet plangrunnlag som angir kvalitetskrav og sikrer felles verdier, og danner basis for gjennomføring av fjordbyvedtaket. Et helt sentralt element i den videre gjennomføringen av Fjordbyen er bystyrets beslutning av om å fase ut den kranbaserte containervirksomheten på Oslo havn. Kommuneplanen er godkjent ved kgl. res. av : Kommuneplan for Oslo Oslo mot 2020, vedtatt av bystyret , godkjennes i medhold av plan- og bygningslovens 19-4, med de merknader og forbehold som er nevnt i Miljøverndepartementets brev i saken: FJORDBYEN Regjeringen kan ikke se at kommuneplanen er i tråd med Regjerings politikk for utvikling av havnestrukturen i Oslofjorden, slik denne er trukket opp i St.meld. nr. 24 ( ) Nasjonal Transportplan Regjeringen legger til grunn at Sjursøya inntil videre, i tråd med Oslo bystyre sitt vedtak av 26. november 2003, er hovedhavn for containere i Oslofjorden. Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner Kommunedelplanen ble vedtatt av bystyret og erstatter midlertidig rikspolitisk bestemmelse om etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Planen berører flere gjeldende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Bjørvika Bispevika Lohavn ble vedtatt av bystyret den og stadfestet av Miljøverndepartementet den I denne planen ligger det en rekke avhengigheter som går både på fysiske forhold og på økonomiske forhold. Dette er i planen søkt ivaretatt på flere måter, bl.a. gjennom juridisk bindende rekkefølgebestemmelser og avtaler. Disse skal sikre at fellesanleggene blir realisert, og at dette skjer i en fornuftig rekkefølge i forhold til ferdigstillelsen av delområder. Forutsetningene for Oslo Havn KF s bruk av de havneområder som ligger innenfor planens grenser, er gitt gjennom avtaleverket og den foreslåtte tidsplanen for prosjektet. Gjennomføringen av riksveiutbyggingen med ny E18-tunnel i Bjørvika er et viktig element. E18-tunnelen må være satt i trafikk før Bispelokket kan fjernes. Utbygging nær tunnelen kan ikke gjennomføres før det er uproblematisk for riksveiutbyggingen. Byggingen av de store riksveianleggene innebærer at enkelte arealer må brukes til rigg og anleggsområde. Bjørvika-prosjektet medfører at dagens havnevirksomhet er flyttet/må flyttes fra de havneområder som ligger innenfor planområdet. Deler av denne havnevirksomheten er av midlertidig karakter, og andre deler vil kunne overføres til andre havneavsnitt. Den største delen av området øst for Akerselva vil ikke kunne fristilles for byutvikling dersom ikke Sydhavna bygges ut. Byplanvedtekt 175 for havneområdet Vedtekten ble vedtatt og regulerer Sjursøya til byggeområde for industri. Byplanvedtekt 175 er en del av en stor plan som opprinnelig omfattet havneområdene fra Frognerstranda til Kneppeskjær med tilliggende byområder. Planens bestemmelser er særlig innrettet mot bybebyggelsen. For Sjursøya er viktigste bestemmelse en maksimal byggehøyde opp til kote +12. Eksisterende bebyggelse som er høyere, som f. eks siloene i tørrbulkhavna, er enten gitt dispensasjon eller det er foretatt omreguleringer der de høye bygningene i dag står. Disse planene (S-1919, S-1812, S-1755 og S-1537) er det ikke knyttet bestemmelser til, men kun byggehøydebegrensning og byggegrenser. Reguleringsplan S-444 for nordre deler av Kongshavn Planen ble stadfestet og regulerer nordøstlige del av Kongshavn til byggeområde for industri. Reguleringsplan S-444 er en reguleringsplan for store deler av østre bydel som i hovedsak er innrettet mot å styre utforming av boligbebyggelse, men den omfatter også en del industriområder (tidligere

16 Forslagsstillers planbeskrivelse side 16 av 74 reguleringsformål for havneområder). På nordøstre del av Kongshavn utgjør den et smalt belte som i hovedsak beslaglegges av havnesporet og Havneveien. Reguleringsplan S-2252 for Kneppeskjærutstikkeren Planen ble stadfestet og omfatter Kongshavn, Kneppeskjærutstikkeren og deler av Nordre og Søndre Bekkelagskai. Området er regulert til trafikkområde havn. Det er ikke knyttet reguleringsbestemmelser til planen. Reguleringmessig status Reguleringsplan for ny containerterminal på Sydhavna Planen ble utarbeidet av Oslo Havn KF og ble vedtatt bystyret Planen legger til rette for utvikling av ny containerterminal på Sjursøya, som et ledd i gjennomføringen av Fjordbyen, og

17 Forslagsstillers planbeskrivelse side 17 av 74 konsentrasjon av våtbulkterminalen innerst på Sjursøya. Planen inkluderer også utfylling i bukta mellom Sjursøya og Kneppeskjær samt noen tidligere uregulerte områder. Bystyret forutsatte i sitt vedtak at atkomsten fremmes som egen sak. Planens omfang ble begrenset ut fra en vurdering på det tidspunktet for hva som var nødvendig for containerterminalen; bl.a. fordi spørsmålet om havnas utstrekning og varighet ikke var avklart for alle områder. Området Søndre Bekkelagskai Ormsund Deler av området er regulert ved brokker av flere eldre planer, mens deler er uregulert. Det gjelder planene S-572, stadfestet , plan S-604, stadfestet , plan S-491, stadfestet , plan S-2126 stadfestet samt plan- S-2635, stadfestet for Ormsundkaia og områdene langs Ormsundveien. Sistnevnte plan fastlegger Ormsundkaia til offentlig trafikkområde havn og området langs Ormsundveiens nordside til byggeområde for forretning og kontor. Konsekvensutredning for Sydhavna Oslo Havn KF utarbeidet i 2003 en konsekvensutredning for Sydhavna. Konsekvensutredningen ble godkjent av Kystverket som ansvarlig myndighet Annet pågående planarbeid Samarbeidsprosjekt om ny atkomst til Sydhavna Atkomst til Sydhavna håndteres i et eget prosjekt, i samarbeid mellom Statens vegvesen Region øst og Oslo Havn KF. Grensesnittet mellom de to prosjektene er definert slik at reguleringsplan for Sydhavna skal være en arealplan og at samarbeidsprosjektet skal regulere atkomstløsningen. Planen for Sydhavna kan kobles til alle alternative atkomstløsninger. Sørkorridorutredningen Statens Vegvesent er i ferd med å utarbeide en ny utredning for Sørkorridoren med bl.a. Mosseveien i tunnel. Forholdet mellom ny atkomst til Sydhavna og Sørkorridorutredningen er ivaretatt av Vegvesenet. Nytt dobbeltspor Oslo S Hauketo Jernbaneverket arbeider med planer for nytt dobbeltspor Oslo S Hauketo. De vurderte en tid å legge nytt dobbeltspor ned på havna forbi Sydhavna, men dette er siden frafalt slik at det ikke er noen konflikter mellom planene for havna og for det nye dobbeltsporet.

18 Forslagsstillers planbeskrivelse side 18 av MEDVIRKNING 5.1 Innspill ved kommunalt samråd Det er ikke avholdt kommunalt samråd. Berørte parter har som ledd i den forberedende planprosessen deltatt i en samarbeidsgruppe. 5.2 Kunngjøringsinnspill Den ble oppstart av reguleringsarbeidet kunngjort i Aftenposten og Dagsavisen og med brev til aktuelle organisasjoner, myndigheter, havnebrukere og naboer, samt til Plan- og bygningsetaten. Det er innkommet 16 uttalelser i forbindelse med kunngjøringen: 1. Bydelsutvalget Gamle Oslo datert Bydelsutvalget for Nordstrand datert Plan- og bygningsetaten datert Vann- og avløpsetaten datert Samferdselsetaten datert Friluftsetaten datert Helse- og velferdsetaten datert Oslo Sporveier datert Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert Statens vegvesen region øst datert Jernbaneverket datert Kystverket Sørøst datert Viken Fjernvarme datert Cargonet as datert Embra Cement as v/adv. Haavind Vislie datert I ettertid er det mottatt ytterligere en uttalelse. 16. Statoil datert Sammendrag av kunngjøringsinnspill Bydelsutvalget Gamle Oslo mener det er viktig å få avklart de fremtidige rammebetingelsene for havnefunksjonene i Oslo og at konsekvensene av den planlagte omreguleringen må utredes. Bydelsutvalget forutsetter at retningslinjene for støy i arealplanleggingen -T legges til grunn for planarbeidet. Bydelsutvalget anbefaler at det anlegges et grøntområde rundt Alnatunnelens utløp, som et skille mellom byutviklingsområdene og Sydhavna. Bydelsutvalget påpeker også viktigheten av å legge til rette for syklister og fotgjengere langs havneanlegget. Dette må tas i betraktning når ny avkjørsel til Sydhavna blir fastlagt. Bydelsutvalget for Nordstrand uttaler bl.a. at - Det er viktig å følge planprosessen slik den er skissert i Program for planarbeid for Fjordbyplanen, - Ut fra de erfaringene bydelen har gjort med støy fra Ormsundterminalen går utvalget inn for at man ser på en annen måte å bruke av de områdene som frigjøres ved Ormsund /Bekkelaget og ved Grønlia inntil man har funnet en regional løsing for containervirksomheten i Sydhavna. Støygrensene for havner i rundskriv T-1442, tabell 2 bør gjøres bindende ved at de vedtas som krav i en reguleringsbestemmelse, - Bydelen ser også behov for en nærmere utredning om støy tar utgangspunkt i rundskriv T-1442 og redegjør for døgndriften i Sydhavna, samt at det utarbeides et måle/kontrollprogram som sikrer at grensene i reguleringsbestemmelsene overholdes. Det må redegjøres for den samlede støybelastning for områdene, herunder støy fra Mosseveien, - Det bør stilles krav til en estetisk opprusting av området, bl.a. i form av beplanting for områder for boligbygging må det settes av arealer til lek og møteplasser. - Områder som frigjøres ved flytting av containervirksomheten, må tilrettelegges for allmenn ferdsel og det må stilles krav om en estetisk opprusting i området, - gjenåpning av Loelvas utløp bør avklares også Bekkelagsbekken som renner i rør ved Ormsundterminalen, - Ekebergskråningens blågrønne preg må ivaretas i forbindelse med den videre utviklingen av området, - For å ivareta områdets spesielle kvaliteter bør det legges opp til en restriktiv linje med hensyn til byggehøyder.

19 Forslagsstillers planbeskrivelse side 19 av 74 - Hensynet til kulturminner bør innarbeides i planen, - Nødvendig infrastruktur bør prioriteres før tiltak iverksettes, bl.a. atkomst til området, sportilknytning, med mer. Områder som frigjøres til boligbygging, bes vurdert i forhold til interne veier, gang- og sykkelveier skole- og barnehagedekning og utvikling av lokalt servicetilbud, - Det er viktig at grenseverdiene for luftforurensning overholdes. Forurensende utslipp til sjø må ikke tillates. Avløps- og overvannshåndtering en må eliminere faren for dette, - Det forutsettes at det utarbeides en risikovurdering i forbindelse med anleggsperioden og at nødvendige tiltak settes i verk i forhold til denne. Det er viktig med god informasjon til alle berørte parter. Anleggstrafikken bør i hovedsak skje ved Sjursøya for å unngå økt trafikk i Ormsundveien, - Med bakgrunn i at lo-lo virksomheten legges nærmere oljeterminalen, bør det av sikkerhetsmessige grunner vurderes andre rutiner for lossing av olje, for eksempel lastebøyer med tilhørende oljeledning. Plan- og bygningsetaten vil vurdere en fremskyndet framdrift av Program for planarbeid Fjordbyplanen, slik at de to planene kan samkjøres. Vann- og avløpsetaten varsler behov for å føre avløpsvann fra Bjørvikautbyggingen gjennom Sydhavna til Bekkelaget renseanlegg og ser gjerne av man får en felles føring for infrastruktur i området. Vann- og avløpsetaten ser det ikke som en kommunal oppgave å ha hovedledninger innenfor havneområdet og går inn for at hovedledninger legges frem til definerte punkt og at stikkledninger i forhold til Havnevesenets virksomhet anlegges av utbygger i området. Samferdselsetaten ber om at det jobbes med løsninger for transportene til og fra Sydhavna som ikke medfører økt trafikk i Ormsundveien. Friluftsetaten har ingen bemerkninger. Helse- og velferdsetaten forutsetter at retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging -T legges til grunn for planleggingen. Det må vurderes om tiltak skal settes i verk for å begrense luftforurensningen fra trafikk til og fra havna. Helse- og velferdsetaten mener at planarbeidet må resultere i en samlet oversikt over eksisterende forurensninger i grunnen og på sjøbunnen og at forurensningene håndteres i henhold til gjeldende regelverk og miljøoppfølgingsprogrammet for Fjordbyen. Helse- og velferdsetaten ser badebrygga ved Ormsund (i buffersonen) som et positivt tiltak og anbefaler at den reguleres til badeplass. Fylkesmannen i Oslo og Akershus legger vekt på at det planlegges med sikte på å unngå fremtidige støykonflikter mellom boliger og støyende virksomheter. Fylkesmannen forutsetter at det utarbeides en støyfaglig vurdering i henhold til retningslinjene T 1442 og at reguleringsplanen viser støysonekart. Fylkesmannen ber også om at planens berøring med Verneplan for Oslofjorden synliggjøres og avklares og at Alnas utløp synliggjøres slik at den blir en åpen kanal med tilknyttet grøntpreg. Fylkesmannen minner også om krav til risiko- og sårbarhetsanalyse i tilknyting til planforslaget. Cargonet as mener at containertransport til og fra Sydhavna er viktig. I dag er ikke andelen containertransport stor, noe som skyldes mangel på optimale containerspor og oppstillingsplasser. For transport av containere er det behov for et 350 m spor direkte knyttet til containerterminalen. Det bør legges til rette for effektive løsninger som ivaretar lasting/lossing mellom tog og skip. Statens vegvesen viser til det pågående samarbeid om ny atkomst til Sydhavna og forventer at evt. avklaringer blir tatt opp med dem. Jernbaneverket er opptatt av tre forhold: - at havnesporet opprettholdes, - at det legges til rette for at de containere som skal lastes om på Alnabru, kan transporteres med tog, - at atkomsten til Sydhavna utføres og gjennomføres i henhold til JBVs tekniske regelverk. Kystverket ser det som en utfordring å utvikle en effektiv havneterminal i Sydhavna og har fokus på følgende: - Havna må sikres gode atkomstløsinger, - Det må tas sikkerhetsmessige hensyn i forhold til ISPS (havnesikkerhet), - Det må tas sikkerhetsmessige hensyn i forhold til oljelageret og i forhold til farlig gods. - Intermodalitet (god atkomst til bane), - Unngå at det etableres bebyggelse (spesielt boliger) nær havna, dels på grunn av fremtidige miljøulemper, dels for å unngå at havna blir bygget inne, slik at muligheten for fremtidig utvikling av havna blir begrenset. Oslo Sporveier er opptatt av fremtidig kollektivbetjening av Sydhavna og ber om at dette blir tatt med i planarbeidet. Området kan i fremtiden bli betjent av buss, trikk eller tog/kombibane. Sporveien ber om at alternativ utredes og ønsker å bli trukket med i planarbeidet. Viken Fjernvarme har sendt inn planinitiativ til plan- og bygningsetaten vedr. bygging av et sjøvannsbasert varmepumpeanlegg på Sjursøya. Anlegget skal bl.a. forsyne Bjørvika med miljøvennlig fjern-

20 Forslagsstillers planbeskrivelse side 20 av 74 varme og fjernkjøling. Lokalisering på Sjursøya er gunstig på grunn av kort avstand til store sjødyp med stabile temperaturer og relativt gode forhold for utslipp til luft og vann. I tilknytning til anlegget skal det oppføres en 55 m høy skorstein. Tomtebehovet er 4300 m2. Det må anlegges en atkomstvei ut til anlegget. Viken energi as mener det kan være hensiktsmessig å samlokalisere anlegget med andre aktiviteter som ønsker å etablere seg ytterst på Sjursøya, som Politiets helikoptertjeneste, Brann- og redningsetaten og Ambulansetjenesten Ullevål. Embra Cement as ber om at planen tar hensyn til deres anlegg og legger til rette for at det kan videreføres. Dersom det ut fra overordnede forhold er nødvendig å endre bruken, ber de om at det anvises en annen tomt og at kostnadene ved flytting dekkes av tiltakshaver. Statoil tar opp tre hovedpunkter: - byggehøyder - risikosone for lagertanker - eventuell lagring av LNG i oljehavna Forslagsstillers kommentarer til kunngjøringsinnspill Vedr. støyproblematikk: Flere av uttalelsene tar opp spørsmålet om støy fra havnevirksomheten. Oslo Havn KF vil legge Miljøverndepartementets retningslinjer for støy i arealplanleggingen, T 1442 til grunn for videre planlegging og utbygging i Sydhavna. Det er utarbeidet en egen støyrapport som vedlegg til reguleringsplanen. Oslo Havn KF vil imidlertid minne om at havnevirksomhet foregår på døgnbasis og at støy i naboområdene ikke kan elimineres helt. Det må derfor være en viktig premiss ved planlegging av Sydhavnas nærområder at støyømfintlig bebyggelse legges i tilstrekkelig avstand fra havna. Oslo Havn KF slutter seg til Bydelsutvalget for Nordstrands synspunkt om at utbygging i området Ormsund/Bekkelaget om at boliger vil være uforenlig med støy fra havnevirksomheten. Bydel-utvalget Gamle Oslo ber om at det legges til rette for syklister langs Sydhavna. Oslo Havn KF har studert denne problemstillingen nærmere, men har kommet til at kravene til sikkerhet i havna gjør det vanskelig å tilrettelegge en egen gang- og sykkeltrase gjennom havneområdet. Oslo Havn KF merker seg ønsket om en estetisk opprustning i havneområdet og har allerede under utarbeidelse en estetisk veileder for utbygging av Sydhavna. Bydelsutvalget tar også opp utløpene til Alna og Bekkelagsbekken. Oslo Havn KF minner om at Alnas utløp egentlig var ved Loenga og at det i 1920-årene ble lagt om til den nåværende tunnel som munner ut ved Grønlia. Oslo Havn KF stiller spørsmålstegn ved hvor stor verneverdi som kan knyttes til tunnelutløpet, men har likevel bearbeidet utløpet til en interessant buffersone mellom Kongshavn og byutviklingsområdet på Grønlikaia. Avkjøring fra Mosseveien behandles i et eget prosjekt og det foreligger flere alternativer som i ulik grad berører Ekebergskråningens naturgitte kvaliteter og den gamle Kongshavnbebyggelsen. Oslo Havn KF forutsetter at endelig valg av løsning blir truffet i reguleringssaken for atkomsten. Det er utarbeidet en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for utbygging av Sydhavna. Oslo Havn KF kan ikke se det som noen aktuell løsning å benytte lossebøyer for lossing av olje midtfjords, da det i større grad vil være i konflikt med friluftsinteressene i fjorden. Vann- og avløpsetaten vil føre avløpsvann fra Bjørvikautbyggingen gjennom Sydhavna. Dette forutsetter at anlegget koordineres med andre infrastrukturtiltak gjennom havna. Oslo Havn KF koordinerer alle infrastrukturtiltak gjennom Sydhavna. Vedr. jernbanetilknytning, legges det fortsatt til grunn at Sydhavna skal betjenes av jernbane. Sporene vil ikke inngå som eget reguleringsformål, men vil bli behandlet som egen sak etter jernbaneloven. Kystverket peker på problemstillinger som er helt sentrale i Oslo Havns planlegging i Sydhavna, spesielt de sikkerhetsmessige forutsetningene. Oslo Havn KF merker seg også spørsmålet om å unngå at havna blir bygget inne. Oslo Sporveiers ønske om kollektivtrafikk gjennom Sydhavna kan vise seg vanskelig å forene med kravene til sikkerhet.