Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Inger M. Evensen, Per Gisle Rekdal og Eva Hagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Inger M. Evensen, Per Gisle Rekdal og Eva Hagen"

Transkript

1 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-76/2006 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Inger M. Evensen, Per Gisle Rekdal og Eva Hagen Arkivkode: 113 Saksnummer: 2004/262 Dato: SAK: FJORDBYPLANEN - PLAN- OG BYGNINGSETATENS FORSLAG TIL PRINSIPPER FOR UTVIKLINGEN AV FJORDBYEN, DELOMRÅDER OG PLANFORSLAG FOR FILIPSTAD, VIPPETANGEN, ALNAS UTLØP OG ORMSUND Saken gjelder: Byrådsavdelingen for miljø og samferdsel (MOS) har ved brev av oversendt Planog bygningsetatens (PBE) forslag til planprogram for Fjordbyen datert til Oslo Havn KF (HAV) til uttalelse. Frist for eventuelle uttalelser er satt til PBE oversendte den sitt forslag til overordnede prinsipper og planforslag for Fjordbyen og detaljerte prinsipper for de enkelte områder som behandles (Filipstad, Ormsund, Alnaelvens utløp og Vippetangen). I tillegg inneholder planen et planprogram for de enkelte områder. Samtidig ble dokumentet forelagt Miljøverndepartementet. Dokumentet ble også sendt HAV elektronisk den med orientering om at forslaget var oversendt til Byrådet. Havnestyret har behandlet saken flere ganger i løpet av 2005 og 2006, senest i sak 20/2006 om Byrådets føringer for det videre planarbeid gitt i brev av til PBE og HAV. Styret har hatt en rekke merknader til forslaget som var til høring. Dette gjaldt særlig forslag til prinsipper for utvikling av de enkelte delområder og planprogram til delområdene som omfattet så vel valg av løsninger som hvilke arealer programmet behandlet. Havnedirektøren har også oversendt uttalelser til planprogrammet i august 2006; jfr. brev av 11. og Sak om Fjordbyplanen var også satt opp på sakskartet til havnestyrets møte den ; jfr. sak 73/2006, men saken ble da utsatt. Foreliggende saksfremlegg erstatter det tidligere saksfremlegg som nå er justert og utdypet. Fjordbyplanen omfatter de fire delområdene Filipstad, Vippetangen/Revierkaia, Alnas utløp og Ormsund som vist på følgende oversiktskart. Det redegjøres ikke for de deler av Fjordbyen som allerede er ferdig regulert eller under utbygging og som utgjør vesentlige deler av Fjordbyen; nemlig Tjuvholmen, Akershusstranda og Bjørvika Bispevika Lohavn. PBEs forslag til planprogram er delt opp i flere deler: Del I: Prinsipper for videre utvikling av Fjordbyen (generelle prinsipper og detaljerte prinsipper for de 4 områdene) Del II: Planprogram for delområder Del III: PBEs vurdering og anbefaling Del IV: Gjennomført prosess og medvirkning

2 Oslo Havn KF Side: 2 I forordet angis at Fjordbyplanen med tilhørende planprogram ikke skal være en juridisk bindende plan, men at den skal angi hvilke reguleringsplaner som skal utarbeides samt overordnete premisser for disse planene. Del I er en ikke lovfestet strategisk overordnet plan som skal gi politiske føringer for videre planarbeid. Del II er et lovfestet planprogram for de fire delområdene. Fjordbyplanen: Kart s. 35 Planprogrammet er basert på ett eneste planalternativ for hvert delområde, foreslått av PBE selv. I tillegg er de prinsipper for delområdene som PBE foreslår at Bystyret skal vedta så spesifikke at de bare muliggjør realiseringen av ett alternativ for hvert delområde og det er igjen det forslaget som PBE selv fremlegger. I tillegg skal de innsendte planforslagene fra Filipstad Utvikling og HAV utredes for hhv Filipstad, Alnaelvas utløp og Ormsund. I Fjordbyplanen som nå fremmes fra PBE refereres det i hovedsak til de innsendte reguleringsforslagene for Filipstad (forslagsstiller Filipstad Utvikling AS) og Sydhavna (forslagsstiller HAV) som planskisser/plankonsepter. Til tross for at de ferdig utarbeidede reguleringsplanene ble sendt inn i juli (og PBE fremlegger sitt dokument i november) fremgår det ingen steder at det faktisk foreligger ferdige reguleringsplaner for de aktuelle områdene. For Sydhavna foreligger det dessuten godkjent konsekvensutredning og for Filipstad foreligger det også en konsekvensutredning, men dette synes ikke vektlagt. Det nevnes heller

3 Oslo Havn KF Side: 3 ikke at Kystverket Sørøst ved brev av har avgjort at det ikke vil være behov for ytterligere konsekvensutredning for Sydhavna (dvs. Alnas utløp og Ormsund). PBE forutsetter for alle delområdene at det gjennomføres en konsekvensutredning og at det utredes et 0-alternativ. Det går ikke helt klart frem av plandokumentet om det er meningen å utarbeide reguleringsplaner som grunnlag for konsekvensutredningene, men ut fra forslag til bystyrevedtak (se vedlegg 4) kan det synes som om så er tilfelle. I innledningen til dokumentet nevnes at Fjordbyen skal utvikles over lang tid og av mange aktører. I prinsipper for helheten i Fjordbyen foreslås fastlagt rekkefølgebestemmelser for utbyggingen; jfr. pkt For øvrig er det ikke angitt noen tidsplan for utviklingen. Det foreslås rekkefølgebestemmelser for utbygging i delområdene. Bjørvika, Bispevika, Sørenga og Grønlia skal utbygges før Filipstad (jfr. Kommuneplanvedtak 2004). Fergeterminalen kan utbygges uavhengig av de andre områdene. Alnas utløp skal stå ferdig opparbeidet når Kongshavn tas i bruk til sin nye funksjon. Det angis ikke hva Kongshavns nye funksjon er. Ormsund skal byutvikles når Sjursøya containerterminal trinn 2 er tatt i bruk. Fergeterminal på Revierkaia skal være ferdig utbygd med permanent løsning senest 3 år etter at E18-tunnelen og lokalgatenettet rundt Havnelagerbygninger er tatt i bruk. Saken behandles i havnestyret iflg.: - Økonomiske konsekvenser for Oslo Havn KF: - Budsjettmessige forhold: - Havnedirektørens vurdering: Havnedirektøren legger til grunn at Fjordbyplanen skal være et overordnet plangrunnlag i tråd med Byrådets brev av Når det gjelder reguleringsplaner knyttet til havnefunksjonene, eksisterende og fremtidige, legges det videre til grunn at HAV har det faglige ansvaret for disse. Som grunneier har HAV et selvstendig ansvar som ansvarlig for forvaltningen av havnekassens midler og i byutviklingssaker skal HAV ivareta havnekassens interesser på områder som er tilordnet havnekassen. Medvirkning HAV er både myndighet, ansvarlig for havnedriften og grunneier/forvalter av havneområdene. Oslo Havn KF ved havnestyret og administrasjonen har gjennom de senere årene en rekke ganger kommet med uttalelser og innspill med faktisk informasjon, planforutsetninger og planprogram/-planforslag, uten at det kan sees å være hensyntatt i noen særlig utstrekning i foreliggende dokument. Det kan heller ikke sees å være gjennomført medvirkningsprosess i noen særlig grad med berørte havnebrukere eller med Kystverket som nasjonal havnemyndighet.

4 Oslo Havn KF Side: 4 Trygghet for havnas arealer og innhold videre Gjennomføringen av Fjordbyen bygger på Havnestyrets handlingsplan av ; jfr. vedlegg 5. Handlingsplanen forutsetter symmetri mellom byutvikling og havneutvikling, både gjennom at det skal være tilgjengelige havnearealer før sentrale havneområder overgis til bruk for byutviklingsformål og at overskudd fra salg av byutviklingsområder skal benyttes til utvikling av havneområder. Forslag til planprogram for Fjordbyen gir ikke trygghet for havnas areal og innhold, da det kun avsettes minimumsarealer til havna for alle typer havnetrafikk og legges opp til løsninger for havna og tilgrensende områder som vil binde utviklingen unødig sterkt opp. PBE foreslår at Bystyret skal vedta en rekke prinsipper for delområdene Ormsund og Alnaelvas utløp som vil omdisponere havnearealer til byutvikling. Disse forslagene fremmes fra PBE uten at det redegjøres for at det foreligger en samlet reguleringsplan for Sydhavna som redegjør for de langsiktige arealbehov som havna har. Arealer som av HAV har vært forutsatt nyttet til havn, foreslås nå av PBE nyttet til andre formål. Jfr. havnestyrets handlingsplan av som ligger til grunn for senere bystyrevedtak om Revidert Strategisk Plan, for Stortingets behandling av Nasjonal Transportplan og for kgl.res. om Kommuneplan 2004 Oslo mot I utredningsprogrammene legges stor vekt på robuste trafikkløsninger, men over hodet ikke noen vekt på at også havna må være robust og kunne utvikles i takt med behovet. Dette er en grunnleggende svakhet ved planen. Skipsfart og havnevirksomhet er globale og internasjonale virksomheter. Oslo og Norge har gjort seg helt avhengig av import fra fjerne verdensdeler. Det er lagt opp til en betydelig vekst i Oslo og Akershus i årene fremover og behovet for godstransport neppe vil bli redusert, snarere tvert imot. Prinsipper for helheten i Fjordbyen, delområdeprinsippene og planprogram for delområder Havnedirektøren anbefaler i utgangspunktet tilslutning til prinsippene for helheten i Fjordbyen, men med noen merknader som angitt i vedlegg 3. Havnedirektøren kan imidlertid ikke anbefale verken delområdeprinsippene eller planprogram for de enkelte delområder, da disse for en stor del er svært detaljerte og primært tilpasset ett eneste forslag, nemlig PBEs forslag. Tatt i betraktning av at en realisering av Fjordbyen i følge PBE vil ta lang tid, at det for en stor del vil ligge et stykke frem i tid og at planforutsetningene for delområdene verken har tatt høyde for havnevirksomhet eller angir noe om hvordan gjennomføring av planen skal kunne skje, er det vår bestemte oppfatning at det er for tidlig å komme med så detaljerte føringer på det nåværende tidspunkt. Det bør heller skje nærmere utbyggingstidspunkt når det foreligger mer konkrete program og løsninger for det som skal gjennomføres. Slik Fjordbyplanen nå foreligger er det en betydelig risiko for at den vil bli en papirplan uten gjennomføringskraft. For mer detaljerte kommentarer til delområdeprinsippene og prinsippene for helheten vises til vedlegg 1 og 3. Planprogrammene for delområdene foreslår en del utredninger som er meningsløse å gjennomføre på det nåværende tidspunkt. De binder opp løsningene som utelukkende er basert på PBEs utredningsforslag og gir ikke politiske organer valgmulighet eller beslutningsgrunnlag for andre løsninger. Det tas ikke hensyn til at gjennomføring kan ligge langt frem i tid, noe som gjør det lite hensiktsmessig å detaljstyre løsningene nå. Både

5 Oslo Havn KF Side: 5 konkrete løsninger og utredningstemaer vil være avhengig av forholdene på det tidspunkt de utarbeides. En vanlig planhorisont for reguleringsplaner er år, nettopp fordi det er vanskelig å overskue forhold langt inn i fremtiden. For nærmere kommentarer til planprogrammene for delområdene vises til vedlegg 2. Utbyggingsrekkefølge og finansiering av omstrukturering av havna Som den desidert største grunneieren i Fjordbyen er Oslo Havn KF særdeles klar over at gjennomføring av Fjordbyen krever betydelig vilje, drivkraft og økonomisk evne gjennom lang tid. Selv om områdene alltid vil være attraktive, vil konjunkturene kunne skifte og dermed etterspørselen og gjennomføringstempoet. Det er helt avgjørende for byutviklingen at politiske myndigheter legger forutsigbare rammer for utviklingen, men ikke unødig låser detaljer på et for tidlig tidspunkt. Det er en grunnleggende forutsetning fra HAV sin side at inntekter fra salg av arealer i Fjordbyen skal benyttes til å finansiere mer effektive, rasjonelle og produktive arealer i de fremtidige havneområdene ( symmetriprinsippet ). Rekkefølgen av utbyggingen av Fjordbyen er først og fremst avhengig av at havneaktivitetene kan fraflytte de sentrale byutviklingsområdene, noe som igjen betinger at der er tilstrekkelige inntekter fra salg av byutviklingsarealer til havneutvikling; jfr. havnestyrets handlingsplan av Fjordbyområdene er attraktive, men har i begrenset grad nødvendig teknisk og sosial infrastruktur. Salgsinntektene fra havnearealene har hittil både kunnet dekke investeringer i infrastruktur og bidrag til å øke kvaliteten både for delområdene og byen, som for eksempel vedtatt park og kulturinstitusjon på Tjuvholmen. Dersom man skulle konkludere med at det ikke kan startes noen utvikling på Filipstad før Bjørvika er ferdig utbygget, vil verdirealiseringen på Filipstad bli utsatt langt inn i en ubestemt fremtid og HAV kan i stedet se seg nødt til å hente penger fra Bjørvika for å kunne gjennomføre ny containerhavn på Sjursøya. Det var imidlertid en forutsetning da HAV gikk inn i Bjørvikaprosjektet, at man ikke skulle ta ut gevinster derfra i den tidlige fasen av prosjektet grunnet de store infrastrukturkostnadene prosjektet er belastet med. Uansett løsning er det nødvendig med store grunnlagsinvesteringer på Filipstad til omlegging av vei, banegård, fergeterminal, friområder/parker samt teknisk og sosial infrastruktur. Gitt at Filipstad kan utvikles slik som Filipstad Utvikling sitt reguleringsforslag innebærer, vil Filipstad ha økonomisk potensial til å kunne gjennomføre alle disse formålene, i tillegg til å bidra til havneutviklingen i Sydhavna. Det synes ikke å være særlig store realiserbare verdier i på Vippetangen; i alle fall ikke sett i lys av de investeringsmidler HAV trenger for å utvikle Sydhavna. PBEs forslag om at fergeterminalen på Revierkaia bygges totalt om med en kanal rundt og som skal være ferdig utbygget innen 3 år etter at E18-tunnelen er ferdig, vil i seg selv medføre en investering på mange hundre millioner uten at det vil gi noen vesentlig nytteverdi for terminalen og ansees totalt urealistisk å få finansiert og å få gjennomført innenfor den angitte tidsrammen (2015). Vi vil fraråde at det legges til grunn kryssubsidiering mellom delområder, både ut fra grunnlagsinvesteringene i de enkelte områdene og ut fra utbyggingstidspunkt/ utbyggingsrekkefølge. Det må i hvert fall ikke fattes slik beslutning uten at man har klart for seg hvilke konsekvenser det kan få både for gjennomføring og kommunal økonomi.

6 Oslo Havn KF Side: 6 Konklusjonen er at HAVs inntektsreserver strupes gjennom at Bjørvika har svært store infrastrukturforpliktelser og det derfor ikke er forsvarlig å hente ut midler derfra før helt på slutten av utbyggingen dersom utbyggernes forpliktelser skal overholdes, Vippetangen ikke har realiserbare verdier i nødvendig størrelse og Filipstadprosjektet ser ut til å stoppes. Dersom både Byråd og Bystyre slutter seg til de prinsipper som PBE foreslår vedtatt i tilknytning til Fjordbyplanen vil det ikke være økonomisk forsvarlig å fortsette den videre utvikling av Sydhavna. Det vil i sin tur medføre at det må legges til rette for at det skal være havnevirksomhet på Filipstad i overskuelig fremtid. Innsendte planforslag for Filipstad og Sydhavna Filipstad Utvikling oversendte forslag til reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning for Filipstad til PBE til behandling i hht plan- og bygningslovens bestemmelser 7. juli HAV oversendte forslag til reguleringsplan for Sydhavna til PBE til behandling i hht plan- og bygningslovens bestemmelser den med supplerende materiale ved brev datert Kystverket Sørøst har som ansvarlig myndighet for nasjonale havner ved brev av avgjort at det ikke vil være behov for ytterligere konsekvensutredning for Sydhavna i tillegg til den konsekvensutredningen som ble godkjent den Ingen av disse planforslagene er tatt opp til realitetsbehandling av PBE ennå. Havnestyret viser til sine vedtak om reguleringsplan for Filipstad i møte den jfr. sak 42/2006, og om reguleringsplan for Sydhavna i møte den ; jfr. sak 34/2006, og krever å få planene fremlagt for politisk behandling snarest. Havnedirektørens forslag til vedtak: 1. Forslag til planprogram for Fjordbyen gir ikke Oslo Havn KF (HAV) trygghet for at tilstrekkelige havnearealer kan bevares, at havnens nasjonale og regionale oppgaver kan ivaretas og at havnen kan utvikle seg i tråd med fremtidige behov. Arealer som har vært forutsatt nyttet til havn, søkes nå nyttet til andre formål. Det vises i denne sammenheng til havnestyrets handlingsplan av som ligger til grunn for senere bystyrevedtak om Revidert Strategisk Plan, stortingets behandling av Nasjonal transportplan og til kgl.res. om Oslo Kommuneplan Oslo mot I Fjordbyplanen foreslås det nå at HAV som grunneier både skal bidra til å realisere den tekniske infrastrukturen på de ulike områdene og i tillegg også grøntarealene. Utover dette legges det opp til at grunneier (eller fremtidige leietakene) også skal finansiere driften av den tekniske infrastrukturen, samt driften av grøntområdene. Utover dette legges det også opp til at HAV skal bidra til å finansiere sosial infrastruktur. I tillegg forutsettes det at områder med økonomisk potensial (for eksempel Filipstad) skal bidra til å finansiere de ovennevnte tiltak på områder som ikke har et potensial for å kunne realisere verdier ved eiendomssalg. I sum medfører disse punktene at den grunnleggende forutsetning for finansieringen av Sydhavna ikke lengre er tilstede. Det vises til Vedlegg 1A som lister opp de enkelte investerings- /finansieringskrav.) 3. En lang rekke av de delområdeprinsippene som fremgår av Fjordbyplanen kan ikke aksepteres. Det vises til vedlegg 1B med detaljert begrunnelse. 4. Rekkefølgebestemmelsene som er foreslått for realiseringen av Fjordbyen vil medføre en utsettelse av verdirealiseringen på Filipstad på ubestemt tid. Dette medfører at Oslo Havn KF via HAV Eiendom AS må hente ut verdier og penger ut fra Bjørvika for å

7 Oslo Havn KF Side: 7 realisere Sydhavna. Dette innebærer endrede forutsetninger i forhold til havnestyrets handlingsplan som er basert på at det skal bygges opp økonomiske reserver i Bjørvika for å sikre gjennomføringen av dette byutviklingsprosjektet. Det kan heller ikke aksepteres et krav om å bygge om Revierhavna fergeterminal innen 3 år etter ferdigstillelsen av E18 senketunnelen. 5. Planprogrammet foreslår en del utredninger som er meningsløse å gjennomføre på det nåværende tidspunkt. De binder opp løsninger, da de utelukkende er basert på PBEs utredningsforslag, og vil ikke gi politikerne valgmulighet eller beslutningsgrunnlag for andre løsninger. Det tas ikke hensyn til at gjennomføring kan ligge langt frem i tid, noe som gjør det lite hensiktsmessig å detaljstyre løsningene nå. Det vises til vedlegg 2 for detaljert gjennomgang. 6. En rekke av de overordnede prinsippene er fornuftige, med unntak av de som er knyttet til krav om altomfattende utbyggingsavtaler og finansieringsløsninger som ikke er gjennomførbare. Det vises til vedlegg HAVs forslag til reguleringsplan for Sydhavna kreves fremlagt for politisk behandling så snart som mulig. 8. Filipstad Utvikling (HAV og Rom Eiendom AS) sitt forslag til reguleringsplan for Filipstad, inklusive konsekvensutredningen, må legges frem til politisk behandling så snart som mulig. Anne Sigrid Hamran havnedirektør Per Ø. Halvorsen teknisk sjef Vedlegg: 1A. Oversikt over finansieringskrav 1B. Kommentarer til delområdeprinsippene 2. Kommentarer til utredningsprogrammet 3. Kommentarer til prinsipper for helheten i Fjordbyen 4. Kort oversikt over Fjordbyplanen 5. Havnestyrets handlingsplan av Utdrag av plan- og bygningsloven ( 33 og 64)

8 Oslo Havn KF Side: 8

9 Oslo Havn KF Side: 9 SAK: FJORDBYPLANEN - PLAN- OG BYGNINGSETATENS FORSLAG TIL PRINSIPPER FOR UTVIKLINGEN AV FJORDBYEN, DELOMRÅDER OG PLANFORSLAG FOR FILIPSTAD, VIPPETANGEN, ALNAS UTLØP OG ORMSUND Vedlegg 1A: Grov oversikt over investeringselementer/finansieringskrav i Fjordbyplanen Utredningskartene og planforslagene som angitt i Fjordbyplanen datert inneholder mange investeringselementer og finansieringskrav, uten at det er foreslått tilsvarende kostnadsbærende elementer eller redegjort for hvordan investeringselementene skal finansieres. Det er helt avgjørende for utbyggingsøkonomien og kommuneøkonomien å få klarlagt dette i en konsekvensutredning. I siste instans vil ikke planene kunne gjennomføres dersom de ikke lar seg finansiere. Filipstad Investeringselement Nedsenking av E18 gjennom planområdet Kanal gjennom og rundt Filipstad Flytting av eksisterende kai på fergeterminalen mot E18 og bygging av ny kai på utsiden av kanalen Bygging av ny pir på Hjortnes for ferge/cruisebåter Anlegg av 100 daa park langs Filipstadkaia Trikk gjennom Filipstad mellom Aker Brygge og Skillebekk Teknisk infrastruktur inklusive gater og plasser Andre mindre grøntområder Sosial infrastruktur som skoler, barnehager osv. Kostnader for fergeterminalen og fergedriften ved riving av eksisterende terminalbygg, bygging av nye anløps- og terminalfaciliteter i anleggsperioden, økte driftskostnader i en midlertidig fase samt risiko for uønskede konsekvenser av midlertidigheten. Bebyggelse (inntektsgivende) Bebyggelse (ikke selvbærende økonomisk) Vippetangen Investeringselement Kanal gjennom og rundt Revierhavna fergeterminal Flytting av eksisterende kai på fergeterminalen utover i Bjørvika Flytting av eksisterende kai på fergeterminalen utover i Bjørvika Bygging av ny pir på Vippetangen for cruiseskip Anlegg av min. 40 daa park med evenementsplass inkl. riving av skur 39 Teknisk infrastruktur inklusive gater og plasser Sosial infrastruktur som skoler, barnehager osv. Kostnader for fergeterminalen og fergedriften ved riving av eksisterende terminalbygg, bygging av nye anløps- og terminalfaciliteter i anleggsperioden, økte driftskostnader i en midlertidig fase samt risiko for uønskede konsekvenser av midlertidigheten Bebyggelse (inntektsgivende) inkl. flytting av Veitrafikksentralen Bebyggelse (ikke selvbærende økonomisk)

10 Oslo Havn KF Side: 10 Alnas utløp Investeringselement Anlegg av min. 20 daa park inkl. badestrand Fjordbane Teknisk infrastruktur inklusive gangveiforbindelser til Ekebergplatået Anlegg av anløpssted for lokalferge og småbåthavn Anlegg av kai Bebyggelse (inntektsgivende) Bebyggelse (ikke selvbærende økonomisk) Reduksjon av havnearealene Ormsund Investeringselement Anlegg av Pløens bukt inkl. anløpssted for lokalferge Anlegg av småbåthavn Anlegg av min. 20 daa park på Ormsundkaia Teknisk infrastruktur inklusive gater og plasser Andre mindre grøntområder Sosial infrastruktur som skoler, barnehager osv. Bebyggelse (inntektsgivende) Bebyggelse (ikke selvbærende økonomisk) Reduksjon av havneareal

11 Oslo Havn KF Side: 11 SAK: FJORDBYPLANEN - PLAN- OG BYGNINGSETATENS FORSLAG TIL PRINSIPPER FOR UTVIKLINGEN AV FJORDBYEN, DELOMRÅDER OG PLANFORSLAG FOR FILIPSTAD, VIPPETANGEN, ALNAS UTLØP OG ORMSUND Vedlegg 1B: Kommentarer til delområdeprinsippene Generelt I prinsippet er Oslo Havn KF mot at delområdeprinsipper fastsettes fordi disse vil binde opp senere planløsninger på en lite tjenlig måte. Kommentarene er derfor ment som kommentarer dersom bystyret likevel finner å ville vedta delområdeprinsipper. Detaljeringsgrad Det er fortsatt til dels svært detaljerte føringer for utforming av planforslag uten at dette verken er begrunnet konkret eller kommer frem på basis av analyser. De bærer derfor mer preg av påstander enn dokumentasjon av behov. Delområdeprinsippene bør være generelle og ikke knyttet opp mot et konkret planforslag. For å være et overordnet prinsipp må det kunne anvendes på flere løsninger i ettertid. Finansiering og gjennomføring Det legges generelt opp til særdeles kostbare løsninger, ofte til offentlige/allmennyttige formål, uten at det redegjøres for hvordan anleggene skal finansieres og hvem som skal gjennomføre dem, eller hvilke kostnader dette kan medføre for det offentlige. Nytteverdien av omfattende investeringer er i flere tilfeller svært begrenset.. Farleder (hoved- og bileder) Det er Kystverket som med hjemmel i havne- og farvannsloven fastsetter hovedled og viktige bileder. Bruken av sjøområdene reguleres av samme myndighet med samme hjemmel. Havnebassenget er som kjent i bruk som hoved- og bileder for ulike former for nyttetrafikk; jfr. forskrift om maritime trafikksentraler og om bruk av farvannene i Oslofjorden og tilstøtende områder, som trådte i kraft Bl.a. er leden mellom Hovedøya og Bleikøya biled nr Det er en misforståelse å tro at disse farledene ikke er i bruk til nyttetrafikk. Kanal som ISPS-avgrensningav fergeterminaler (Filipstad og Vippetangen) Rent generelt vil ikke en kanal i seg selv være tilfredsstillende som ISPS-avgrensning alene. Nytt EU-direktiv om havnesikkerhet som trer i kraft i juli 2007 vil stille nye krav. Pt vites ikke konkret hva som kan bli krevd. Det må derfor være åpent for fleksible løsninger. Buffersoner på begge sider av Sydhavna (Alnas utløp og Ormsund) Oslo Havn KF er enige i behovet for buffersoner på begge sider av Sydhavna for å redusere potensielle ulemper mellom boligbebyggelse og havna. Oslo Havn KF er villig til å bekoste opparbeidelse av slike buffersoner til vegetasjonssoner og friluftsformål. Buffersoner kan i tillegg til grøntområder også være bebyggelse som ikke er støyømfintlig og lett havnevirksomhet (charterbåter, utrykningsfartøyer og lignende). Filipstad PBEs forslag til delområdeprinsipper for Filipstad er for detaljerte og de utelukker i stor grad andre løsninger for utvikling av området enn den løsning etaten selv har lagt til grunn gjennom illustrasjon til prinsippene.

12 Oslo Havn KF Side: 12 I den grad man skal vedta delområdeprinsipper for Filipstad, så burde disse være rundere formulert slik at man i det minste ser på den som ønsker eller utredningsalternativer, og ikke absolutte krav som i verste fall ikke er gjennomførbare når den faktiske utviklingen av området skal starte. Videre er det svært viktig at et prinsipp skal kunne anvendes på mer enn ett løsningsforslag. Slik prinsippene for Filipstad nå er foreslått formulert, vil ingen andre forslag enn det PBE selv har kommet opp med fylle kravene. PBEs planskisse/forslag med tilhørende forslag til delområdeprinsipper er etter grunneiernes oppfatning ikke bare urealistisk med tanke på gjennomføring, men inneholder også føringer og grep som ikke vil gi noen god helhetsplan for Filipstad. Av de prinsippene vi er spesielt bekymret for og uenige i, kan blant annet nevnes: Arealbruk Det angis totalt BRA og byggehøyder, uten at dette er knyttet til kvalitetskrav som landskapsforhold, siktlinjer og forhold til omkringliggende bebyggelse. Ulike løsninger vil kunne gi ulike svar mht BRA og byggehøyder som alle vil kunne tilfredsstille helhetlige kvalitetskriterier. (Totalt BRA er redusert fra ca m2 i PBE s høringsutkast av til ca m2). Det totale arealet avsatt til utbyggingsformål er ca. 30 daa mindre enn ioslo Havn KF sitt forslag, noe som gjør at vi stiller spørsmålstegn til om kvalitet og høyder i boligområdene er tilstrekkelig gjennomarbeidet og mulig å gjennomføre. Krav til leilighetssammensetning er detaljert tilsvarende det man ofte finner i reguleringsplaner. Det er vist et utbyggingsområde som strekker seg over fremtidig overbygget eller nedsenket løsning for E18. Det er ikke gjort rede for prinsipper eller løsninger for bebyggelse over veien. Oslo Havn KF anser muligheten til å utnytte et evt. lokk over E18 til bebyggelse som svært liten ut fra veitekniske, sikkerhetsmessige og økonomiske forhold. Park og byromsstruktur Det kreves park på min 100 daa på land, som skal strekke seg i hele Filipstadkaias lengde og være min 70 m bred. Dette er neppe eneste mulighet for utformingen av en park med kvaliteter. Etablering av en stor park ytterst på Filipstad er det bred enighet om, men vi mener delområdeprinsippene ikke bør fastlegge lokalisering, størrelse og utforming av parken så detaljert som PBE foreslår. Filipstadkaia har en lengde på over 800 meter, den strekker seg fra et etablert sentrumsområde, Aker Brygge, ut mot fjorden og øylandskapet med utsyn tilbake både mot sentrum og Akershus festning. Utformingen av parken, strandpromenaden og områdene inn mot kaikanten bør etter vårt syn være varierte, både med hensyn til hvordan den møter omkringliggende bystruktur, hvordan lokalklimatiske forhold ivaretas, og utforming nær byen kontra mot fjorden lengst i vest. Å avsette ca. 1/3 av tomtepotensialet til park reduserer mulige byggeområder så vidt mye at det blir svært vanskelig å finne kostnadsbærere for etablering av en park i denne størrelsesorden. Deler av parken bør derfor kunne ligge på vann. (I PBEs 1. høringsutkast av ble det foreslått min 50 da inkl. havnepromenade.) Vi er noe forundret over at man øker dette til det dobbelte uten å vurdere kostnadsbærere i form av f.eks høyere utnyttelse. Med mindre Oslo kommune selv vil finansiere hele parken anser vi dette som urealistisk å gjennomføre.

13 Oslo Havn KF Side: 13 I parkens bakre del ligger en byggesone for allmenne programmer på 20 daa, med maks. utnyttelse 5000m 2 BRA og med maks byggehøyde 3 etasjer. Dette er etter vår vurdering unødig detaljert og bindende i denne omgang, og bekrefter at utgangspunktet er PBEs eget forslag. Formålene slik de er beskrevet, er generelle sentrumsfunksjoner og kan like gjerne etableres som integrerte deler av øvrig bebyggelse. De allmenne formålene, som også vi ønsker etablert, bør sikres i planen på en mer fleksibel og robust måte tilpasset hovedgrepene både med hensyn til park, promenade, fergeterminalen og øvrig bystruktur. Kanalen Det foreslås anlagt en gjennomgående kanal i områdets lengderetning. Kanalen er foreslått slik at Frognerkilen forlenges inn mot Aker Brygge og sentrum langs veisystemet på indre del av Filipstad. Kanalen etablerer etter vårt syn en unødvendig barriere på langs av området og parkarealene som ligger mellom kanalen og den nye lokale gjennomgangstrafikken, vil bli lite attraktive. Landskapsmessig mener vi det er riktigere å tenke Frognerkilen som avgrenset av Bygdøy og sydvestre del av Filipstad, som til sammen kan skape en grønn lunge mellom Skøyen og fjorden. Uten kanalen kan Munkedamsveien forlenges til Hjortneskrysset som en boulevard med bymessig bebyggelse på begge sider. På den måten får byen en klar avgrensning, Frognerkilen føres helt ut til fjorden og Filipstad kan bindes sammen med den bakenforliggende bystruktur på tvers på en enklere måte. En gjennomgående kanal i områdets lengderetning som avgrenser fergeterminalen vil forskyve fergeterminalen lenger ut i sjøen, noe som er urealistisk både driftsmessig og kostnadsmessig. Innseilingsforholdene blir med den foreslåtte plassering vanskelige, samtidig som det kan bli nødvendig å etablere en ny midlertidig terminal i anleggsperioden. I tillegg kommer at grunnforholdene i området rundt Hjortneskrysset og langs E-18 i følge SVO er svært vanskelige. For fergeterminalens del er prinsippet ikke forenbart med kontinuerlig drift. Dette skyldes at for å få til en gjennomgående kanal slik PBE ønsker det, så må fergeterminalen skyves nedover, dvs. mot den sydvestlige delen av Filipstad i retning Vorta. En slik terminalløsning medfører at terminalen i byggeperioden sannsynligvis ikke kan benytte eksisterende fasiliteter, og man vil trenge en midlertidig fergeterminal for ColorLine i byggeperioden. Dagens terminalbygg vil heller ikke kunne benyttes etter at kaiene er bygget. En fergeterminal som den PBE foreslår fordrer en total ombygging som ikke kan gjøres trinnvis. Color Line har gitt uttrykk for at en slik løsning er helt uakseptabel for selskapet. Et krav om gjennomgående kanal på Filipstad som vist i PBEs delområdeprinsipp for Filipstad vil etter all sansynlighet ha en kostnadsside som gjør prosjektet urealistisk. Tilgjengelighet og transport E-18 skal helt eller delvis nedsenkes og overbygges med lokk. Mulighet for nedsenking av E- 18 samt ev. lokk, er et ønske alle kan være enige om er et mål, men gjennomføring er fullstendig avhengig av at bl.a. Statens Vegvesens planer og finansiering. Planene må derfor ta høyde for begge alternativer. Det skal utredes muligheter for ev. relokalisering av driftsbanegården samt eventuelle overbyggingsmuligheter. Utbyggingsavtaler Det forutsettes helhetlige utbyggingsavtaler som omfatter alle grunneierne og inkluderer løsninger for E18 og jernbanearealene samt etablering av et nytt skinnegående kollektivtilbud.

14 Oslo Havn KF Side: 14 Vi ser behovet for utbyggingsavtaler, men det synes både unødvendig, lite hensiktsmessig og muligens helt urealistisk å samle alle problemstillingene og ulike aktører i én eller flere avtaler samtidig. At det er fornuftig å avsette trafikkarealer med en geometri som kan romme et eventuelt framtidig skinnegående tilbud, har det tidligere vært bred enighet om. Det at gjennomføringen skal kobles til utbyggingsavtaler når både hvem som vil investere, eie og drive et slikt tilbud ikke nødvendigvis er enkelt å avklare, er etter vårt syn uhensiktmessig. Krav om utredning av konsekvenser for ny lokalitet for driftsbanegården Dersom relokalisering ikke kan gjøres nå, kreves utredning av mulighetene for overbygninger/ kryssinger/ lokkprosjekt over deler av driftsbanegården. Jernbaneverket har laget en forstudie som viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å flytte virksomheten på sporarealene nord for E18. Det skal dessuten gjennomføres en fullstendig samfunnsøkonomisk? analyse av konsekvensene av flytting. Disse utredningene gjøres kun dersom Jernbaneverket ser seg tjent med å gjøre disse. I og med at dette er et arbeid som må gjøres av Jernbaneverket, er grunneiernes reguleringsforslag lagt opp med utgangspunkt i at virksomhetene i henhold til utførte studier kan flyttes på sikt, men at utvikling av områdene til andre formål først kan skje når jernbanedriften er avviklet (rekkefølgebestemmelse til planforslaget). Krav til utredning av konsekvensene av flytting og mulighetene for overbygning bør derfor tas ut av programmet. Utredningskravet knytter seg til PBEs eget forslag og hvis det blir opprettholdt kan det bety at utredningsplikten i realiteten aldri kan oppfylles. Krav om utredninger for fergeterminal er knyttet til PBEs planskisse med en egen skisse i programmet. Kartet med PBEs fysiske løsning må tas ut av utredningsprogrammet dersom det skal gjelde for flere forslag. Det er urimelig å påtvinge utredning av konsekvenser som kun gjelder PBEs eget forslag, når det ikke ansees gjennomførbart verken av ColorLine eller av Oslo Havn KF. Vippetangen Rolle Oslo Havn KF er enig i at Vippetangen skal være et attraktivt målpunkt for folk, men stiller et spørsmålstegn ved at området skal bidra til å vitalisere Kvadraturen. Vippetanegn synes pga avstandene å ha begrensete muligheter for å oppfylle en slik målsetting. Arealbruk Det er ikke gjennomført konseptstudier for Vippetangen basert på de forutsetninger som ligger bl.a. i bystyrets vedtak om fergeterminal. Det er derfor ikke grunnlag for å komme med så konkrete og detaljerte føringer som det foreslås i Fjordbyplanen. Det legges opp til publikumsrettede funksjoner bla. en evenementsplass. Det bemerkes at det i første rekke må prioriteres tilstrekkelige arealer og veitrafikkapasitet til ferge- og cruisevirksomhet. Den regulerte bebyggelsen sør for Havnelageret er forslått fjernet og i stedet lagt langs Skippergata, bl.a. i området der hvor Vegtrafikksentralen ligger. De angitte bygningsarealer vil derfor ikke representere et netto tillegg til Bjørvikaplanen. Det foreslås kanal rundt fergeterminalen. Denne kan ikke aksepteres ut fra økonomiske, arealmessige og funksjonelle årsaker. For å få tilstrekkelig areal foreslås det også utfylling i Bjørvika. En slik utfylling vil kreve ha landskapsmessige konsekvenser, innsnevre Bjørvika og bidra til å redusere sikten til Operaen fra havnebassenget. Kanalen og den nye kaia vil bety kostnader i størrelsesorden opp mot ½ milliard kroner uten at nytteverdien er nevneverdig for

15 Oslo Havn KF Side: 15 havnevirksomheten. Kanalen vil også begrense fergeterminalområdet og gi liten fleksibilitet i arealbruken. Offentlige parker Det foreslås en park som skal søke å binde festningsområdet til vannet. Dette synes prinsipielt galt. En festning er pr. definisjon noe som reiser seg fra omgivelsene og er utilnærmelig unntatt på viss steder. Allmenning og byrom Det foreslås anlagt et nytt byrom som skal nyttes som ny utendørsarena for evenementer. Dette er en noe uheldig kombinasjon, da ferge- og cruiseterminaler er trafikkknutepunkter med stor daglig trafikk av alle trafikantkategorier; til dels med ekstrem punkttrafikk ved ankomst og avganger. En evenementsplass kan derfor ikke basere seg på store mengder kjørende trafikk i konflikt med trafikk til/fra fergeterminalen, da veinettet ikke vil ha kapasitet til det. Det er ikke akseptabelt at et evenement forårsaker kork til/fra fergeterminalen både i Skippegata og i overordnet veisystem (senketunnelen). Havnepromenade Det foreslås en havnepromenade med en gjennomsnittsbredde på 20 meter og en minimums bredde på 10 meter. Dette er særdeles detaljert og styrende for løsninger og begrenser muligheten for mangfold og variasjon. Kulturminner Delområdeprinsippene forskutterer avgjørelser som skal fattes i separate prosesser om kulturminnevern som pågår både hos Byantikvaren og i Oslo Havn KF. Det er for tidlig å fastsette eksakt hva som skal vernes før disse prosessene er avsluttet. Oslo Havn KF og Byantikvaren er i dialog om maritime kulturminner og eventuell bevaring av noen av disse. Oslo Havn KF er av den prinsipielle oppfatning at kaier primært bør bevares i områder som går ut av bruk som aktive havneområder, da havneområdene allerede er sterkt begrenset. Det kan ikke fattes et vedtak om bevaring på grunnlag av en setning i planprogrammet for Fjordbyen. Fergeterminal I hht Revidert Strategisk plan er arealbehovet for fergeterminalen oppgitt til 70 daa. Det kan bli behov for ytterligere noe areal pga økte sikkerhetskrav som er kommet etter at Strategisk plan ble utarbeidet. Delprinsippene angir 60 daa, hvilket i utgangspunktet er lite. Arealene er ikke angitt verken med tanke på vekst eller nye behov, og er derfor lite fleksibelt og fremtidsrettet. Cruisekai Det foreslås vurdert en kapasitetsutvidelse av Vippetangkaia. Slik denne er illustrert på PBEs plankart vil eksisterende kai ikke kunne benyttes samtidig med skip på innsiden av piren. Piren vil blokkere farleden, hvilket er uakseptabelt. HAV har vurdert dette tidligere; jfr. havnestyresak 62/2004 i møte den , og mener at det heller bør vurderes oppgradering av eksisterende kaier på Vippetangen ved å bygge ny kai utenfor eksisterende kai. Tilgjengelighet og transportsystem Gjeldende reguleringsplaner har ikke tatt sæskilt høyde for trafikk til/fra ferge- og cruiseterminalene. Dette må utredes og implementeres i en ny plan. Det samme gjelder utformingen av veisystemet mellom Skippergata og Kongens gate.

16 Oslo Havn KF Side: 16 Prosess Det presiseres at havnemyndighetene er vesentlige myndigheter som skal være med i et samarbeid. Til orientering kan nevnes at havnestyret i møte behandlet sak om oppstart av planarbeid for Vippetangen/-Revierkaiaområdet og fatt følgende vedtak: Havnestyret slutter seg til havnedirektørens forslag om å gjennomføre parallelle arkitektoppdrag for Vippetangen Revierhavna for å fremskaffe nødvendig beslutningsgrunnlag for videreutvikling av området, primært basert på ferge- og cruisetrafikkens behov. Uansett konkurranseform er det helt avgjørende for å få frem gode løsninger at man på forhånd fastlegger realistiske premisser for konkurransen. Alnas utløp Rolle Det er ikke samsvar mellom den svært ambisiøse målsettingen og områdets størrelse, beliggenhet og tilgjengelighet. Begrepet de sørlige og østlige bydeler er svært vidt og omfatter vanligvis alt fra Romsås via Bøler til Søndre Nordstrand. Disse bydelene sogner ikke først og fremst til Alnas utløp. Det antas at friområdet fortrinnsvis vil være av lokal betydning for Bjørvika-området med tilgrensende områder. Arealbruk Det er svært detaljert å fastsette at det skal etableres et offentlig friområde på minimum 20 daa landareal. Kulturminner PBE forskutterer en prosess som er iverksatt i forbindelse med planlegging av ny atkomst til Sydhavna. Kongshavnbebyggelsen (det historiske Kongshavn) skal utredes i forbindelse med konsekvensutredningen for atkomsten. Konklusjonen er så langt ikke gitt, da det er mange kryssende interesser i dette området. Buffersone Det er svært detaljert å fastsette at det skal opprettes en landskapsmessig buffersone mellom Fjordparken og Kongshavn på minimum 20 meter. Gang og sykkeltrafikk Det beskrives at forbindelse via Karlsborgveien skal styrkes. Det bemerkes at Karlsborgveien er en av de bratteste boligveiene som er i Oslo og at traseen ikke har muligheter for å tilfredsstille ordinære krav til stigning for gang/sykkelveier. Rent generelt er hhøydeforskjellen mellom sjøen og Ekebergplatået/Bekkelaget så stor at det er svært vanskelig å etablere tilfredsstillende gangforbindelser og samtidig ha kortest mulig trase. Prosess Det henvises til Kongshavns nye funksjon uten at det fremgår av det er. Det er ikke mulig å vurdere detaljprinsippene uten at dette fremgår klart. Det må redegjøres for dette. Dersom det menes havneformål, beror det på en misforståelse. Kongshavn har vært i bruk til havneformål i mer enn 25 år.

17 Oslo Havn KF Side: 17 Ormsund Rolle Det foreslås at Ormsund skal være innfallsport til fjordlandskapet og et rekreasjons- og aktivitetsområde for de sørlige og østlige bydeler. Dette kan ikke aksepteres og bygger dessuten på gale forutsetninger. Ormsund er ikke enkelt tilgjengelig fra de østre og sørlige bydeler, men vil i tilfelle mer ha karakteren av et lokalt friområde. Til orientering kan nevnes at Oslo kommune eier en lang rekke strandeiendommer mellom Ormsund og Fiskevollbukta og det er store friluftsområder/badestrender på Malmøya. Det foreslås også at Søndre Bekkelagskai skal være et senter for havne- og logistikkrelatert næring som en buffersone mot Sydhavna. Dette bygger også på sviktende forutsetninger og kan ikke aksepteres. Det er fastlagt at Sydhavna skal ha atkomst fra Kongshavn i nord og at Ormsundveien skal stenges for havnetrafikk; dvs. det vil ikke være en åpen atkomst til Sydhavna fra sør. PBEs forslag innebærer at det vil bli en betydelig havnetrafikk på Ormsundveien og at forbindelsen mellom Søndre Bekkelagskai og Sydhavna for øvrig vil måtte gå via Mosseveien. Arealbruk Det foreslås ikke boliger på Ormsund. Oslo Havn KF er helt enig i dette. Det foreslås imidlertid småbåthavn og arena for aktiviteter på og ved vannet. Dette kan ikke aksepteres slik det er vist på PBEs plankart, da det vil være i konflikt med skipstrafikk. Oslo Havn KF ønsker ikke å medvirke til at det planlegges for farlige situasjoner. Det foreslås at Ormsund kan inneholde er bredt spekter innen sport, helse, rekreasjon, undervisning + næring. Det stilles et spørsmålstegn ved behovet, men dette er akseptabelt for Oslo Havn KF så lenge det ikke innebærer begrensninger for havnevirksomheten i Sydhavna, men gjennomføringen vil måtte kunne skje etappevis; jfr. vårt planforslag for Sydhavna. Forslaget fra PBE har imidlertid en betydelig økonomisk side som ikke er avklart. Park Det er svært detaljert å fastsette at det skal etableres et offentlig friområde på minimum 20 daa. Dette kan ikke realiseres før havnevirksomheten er fraflyttet. I grøntbelte vest (?) for eksisterende Ormsundvei skal det innpasses funksjoner som roklubb, barnehage og fritidsklubb. På plankartet står det dessuten angitt skole. Det stilles spørsmålstegn ved hvor mye grønt det vil bli igjen i området. Det er også foreslått vern av en kolle sør for Ormsundveien, uten at det er mulig å lokalisere hvilken kolle som menes. Vern kan ikke besluttes på slikt grunnlag.

18 Oslo Havn KF Side: 18

19 Oslo Havn KF Side: 19 SAK: FJORDBYPLANEN - PLAN- OG BYGNINGSETATENS FORSLAG TIL PRINSIPPER FOR UTVIKLINGEN AV FJORDBYEN, DELOMRÅDER OG PLANFORSLAG FOR FILIPSTAD, VIPPETANGEN, ALNAS UTLØP OG ORMSUND Vedlegg 2: Kommentarer til planprogrammet Generelt Forutsetninger og behovsanalyser Det arbeidet som hittil er blitt gjort bygger ikke på komplette og riktige beskrivelse og forutsetninger mht havnevirksomhet, inklusive ferge- og cruiseterminaler. Forutsetningene for det videre planarbeidet og utredningene må derfor gjennomgåes og korrigeres for at utredningene skal ha mening. Det foreligger ikke begrunnelser for de ulike forslagene. Det bør gjennomføres behovsanalyser for ulike arealbehov slik at politiske organer har et beslutningsgrunnlag for å prioritere mellom ulike funksjoner. Fleksibilitet for fremtidige ukjente behov Oslo Havn KF (HAV) slutter seg til dette planprinsippet, men presiserer at det gjelder minst like mye blodomløpet i samfunnet samt tomtebehov for ulike aktiviteter. Et samfunn uten fungerende vareleveranser og transport vil få problemer. Det er i planprogrammet en erkjennelse av at Oslo har knapphet på fjordnære parker og byrom og at det også er behov for flere ut fra sterk befolkningsvekst. Det foreligger ingen tilsvarende erkjennelse mht havn og havnas sentrale funksjon i vareforsyningen av Osloområdet. Politikerne bør etter vårt syn primært inviteres til å vedta de overordnede generelle prinsippene for Fjordbyen, sekundært delområdeprinsipper som ikke er knyttet opp mot kun PBE s konkrete forslag, men som signaliserer de generelle kvalitetene som er viktig i den påfølgende planlegging og utforming av planforslag. Vi finner planforslaget til PBE lite gjennomarbeidet og stiller spørsmål ved om Oslo Kommune virkelig er villig til å finansiere og gjennomføre et forslag som grunneierne ikke anser realistisk. Havnevirksomhet, gjennomføring og samfunnsøkonomi Konsekvensene av forslag til Fjordbyplan må utredes mht havnevirksomhet, gjennomførbarhet, kommunal økonomi og tjenestetilbud samt samfunnsøkonomi/- samfunnsnytte. Forurensede bunnsedimenter I den grad det ikke skjer utgravninger og etableringer av nye vannspeil, vil eksisterende tiltaksplan for opprydning av forurensede sedimenter være tilfredsstillende. Ved utgravninger må det foretas separate undersøkelser og analyser, og eventuell opprydning. Luftforurensning Skip som forurensningskilde vektlegges meget sterkt i planprogrammet, mens veitrafikken og ovnsfyring som kilde tones betydelig ned eller ikke nevnes i det hele tatt. Dette er en svært

20 Oslo Havn KF Side: 20 skjev fremstilling av kildene for luftforurensning i området. Filipstad I løpet av diskusjonene med PBE tidligere i høst oppfattet grunneierne (ROM Eiendom AS og HAV) at man kom frem til et omforent konsekvensutredningsprogram for de utredningene som skulle utføres i tilknytning til reguleringsplanen for Filipstad. Programmet som ble utarbeidet i begynnelsen av september, var formulert med sikte på at utredningene skulle kunne fange opp flere løsningsforslag. Dette innebærer at utredningstemaene og krav til dokumentasjon ville være uavhengig av detaljutforming av selve forslaget, og programmet ville derved kunne legges til grunn både ved PBEs og grunneiernes forslag. Dette mener vi er en riktig forståelse av hvordan et slikt program etter loven skal settes opp. Etter vår oppfatning er det hjemmel for og erfaring at konsekvensutredningsprogram sendes på høring og vedtas uten detaljerte planskisser, særlig der det kan dreie seg om mange ulike mulige løsninger. I PBE i sitt dokument av har de i større grad knyttet programmet direkte til sin planskisse, og ikke til generelle prinsipper for løsning. PBEs planskisse er også lagt inn i programmet. Dette medfører at det på flere punkter ikke er brukbart for grunneiernes forslag. I forhold til sitt forslag til program av har PBE nå lagt inn noen presiseringer og flere krav til utredninger. Noen av disse, som krav til utredninger av strømningsforhold og av utfyllinger i forhold til automatisk fredete kulturminner, er punkter som også kan taes inn i grunneiernes program. PBEs nye forslag inneholder imidlertid noen nye punkter som ikke er tilpasset grunneiernes forslag og som derfor ikke er akseptable. Disse punktene er: Krav om utredning av store funksjoner eller programmer Dette er angitt å skulle være potensial for å utvide sentrum og være arealbredskap for store publikumsrettede funksjoner. PBE definerer store programmer til å være ulike fremtidige behov for slike formål. Det er ikke angitt hvilken metode som skal benyttes. I og med at dette dreier seg om arealberedskap for ukjente formål, vil det være vanskelig å utrede disse formålene nå. Vi mener det må være viktigere at planen utformes slik at den både kan fange opp ukjente behov og at den kan fungere ved etappevis utvikling. Vi mener det er umulig å utrede potensielle framtidige ønsker og ev. behov og at dette punktet derfor må tas ut av programmet. Krav om utredning av konsekvenser for ny lokalitet for driftsbanegården. Dersom relokalisering ikke kan gjøres nå, kreves utredning av mulighetene for overbygninger/ kryssinger/ lokkprosjekt over deler av driftsbanegården Jernbaneverket har laget en forstudie som viser at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å flytte virksomheten på sporarealene nord for E18. Det skal dessuten gjennomføres en fullstendig samfunnsmessig analyse av konsekvensene av flytting. Disse utredningene gjøres kun dersom Jernbaneverket ser seg tjent med å gjøre disse. I og med at dette er et arbeid som må gjøres av Jernbaneverket, er grunneiernes reguleringsforslag lagt opp med utgangspunkt i at virksomhetene i henhold til utførte studier kan flyttes på sikt, men at utvikling av områdene til andre formål først kan skje når jernbanedriften er avviklet (rekkefølgebestemmelse til planforslaget). Krav til utredning av konsekvensene av flytting og mulighetene for overbygning bør derfor tas ut av programmet. Utredningskravet knytter seg til PBEs eget forslag og hvis det blir opprettholdt kan det bety at utredningsplikten i realiteten aldri kan oppfylles.

Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006

Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-34/2006 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Plan og utbygging Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Arkivkode: 512.1 Saksnummer: 2005/324 Dato:

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-42/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/strategi og utredning Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 16.06.2008 Saksnummer: 2004/262 SAK: Fjordbyplanen

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 73/10 Havnestyre 24.11.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 25/11 Havnestyre 14.04.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo kommune UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE. Til stede:

Oslo Havn KF. Oslo kommune UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE. Til stede: Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (nestleder), Lise Grette, Ole Kristian

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 13/11 Havnestyre 10.03.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/plan og utbyggingsseksjonen Saksbehandler: Inger Margrethe Evensen Dato:

Detaljer

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09

Kommunedelplan Bergen indre havn. Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Mette Svanes Etat for Plan og geodata Bergen 20.01.09 Planområde Plankart Kommunedelplan Bergen indre havn Arealplan (etter Plan- og bygningsloven) for sjøfronten på strekningen Ytre Sandviken Laksevåg

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling. VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen VEKST - prognoser for Oslo og Akershus til himmels? Byråd Bård Folke Fredriksen Befolkningsvekst i regionen siste 10 år Viktige utfordringer mot 2025 Kommuneplanen skal håndtere sterk befolkningsvekst

Detaljer

III. Rapport vedr. bruk av havnedirektørens fullmakter Det er i perioden ikke gjort bruk av havnedirektørens fullmakter.

III. Rapport vedr. bruk av havnedirektørens fullmakter Det er i perioden ikke gjort bruk av havnedirektørens fullmakter. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes, Knut Roger Andersen, Anne-Grethe Sørlie,

Detaljer

FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013

FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013 FJORDBYPARKEN FILIPSTAD REVIDERT 03.09.2013 Fjordbyparken, en grønnere byutvikling på Filipstad Innledning De frivillige organisasjonene som står bak Fjordbyparken, har i en årrekke fulgt med på og kommet

Detaljer

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør Dette har jeg tenkt å snakke om Hva driver vi med i Oslo Havn? Hva slags havnevirksomhet blir det nær Sørenga? Havna ligger midt i byen det forplikter

Detaljer

FILIPSTAD finner formen!

FILIPSTAD finner formen! FILIPSTAD finner formen! Stein Kolstø Enhetsdirektør Fjordbyenheten www.fjordbyen.com Filipstad historisk utvikling 2003 1954 1966 LPO NT SG JF JS NSW A Parallelloppdrag Filipstad 2005 3RW Illustrasjon

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

Vil bytte ut ferger med boliger

Vil bytte ut ferger med boliger fredag 8. juli 2016 Osloby 11 Pia von Hall og Eirik Lae Solberg, som begge sitter i bystyret for Høyre, foreslår å flytte fergeterminalen fra Filipstad. Forslaget innebærer også å utvide med 1500 flere

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-49/2007 Saksbehandlende avdeling: Nautisk avdeling Saksbehandler: Rune Haukland Dato: 04.10.2007 Saksnummer: 2004/57 SAK: Cruisestrategi for Oslo Havn

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009

Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Oslo Havn KF Havnedirektøren 29.04.2009 Havnestyresak nr. V-22/2009 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling/strategi og utredning Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 27.04.2009 Saksnummer: 2009/128

Detaljer

Arkivkode: 113 Saksnummer: 2004/262 Dato: 04.06.2007

Arkivkode: 113 Saksnummer: 2004/262 Dato: 04.06.2007 Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-33/2007 U. off. Saksbehandlende avdeling: Teknisk avd. Saksbehandler: strategi- og utredningssjef Per G. Rekdal Arkivkode: 113 Saksnummer: 2004/262 Dato:

Detaljer

FJORDBYEN OSLO. Stein Kolstø Enhetsdirektør Fjordbyenheten. www.fjordbyen.com

FJORDBYEN OSLO. Stein Kolstø Enhetsdirektør Fjordbyenheten. www.fjordbyen.com FJORDBYEN OSLO Stein Kolstø Enhetsdirektør Fjordbyenheten www.fjordbyen.com Oslo sjøfront, juni 2006 En av de raskeste voksende byer i Europa 1984: 447 000, 2011: 605 000, 2030: 830 000 innbyggere Oslo

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. V-63/2008 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Strategi- og utredningssjef Per Gisle Rekdal Dato: 28.08.2008 Saksnummer: 2008/249 SAK:

Detaljer

oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek

oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek oslo havn En renere vei til hovedstaden Foto: bård ek gods Norges største godshavn Halve Norge bor under tre timers kjøring fra Oslo havn Kort vei til jernbane og hovedvei Topp moderne og effektive godsterminaler

Detaljer

Bjørvikautbyggingen. Bakgrunn og status. Norsk Ståldag 2008 29.10.2008. Eivind Hartmann Prosjektleder

Bjørvikautbyggingen. Bakgrunn og status. Norsk Ståldag 2008 29.10.2008. Eivind Hartmann Prosjektleder Bjørvikautbyggingen Bakgrunn og status Norsk Ståldag 2008 29.10.2008 Eivind Hartmann Prosjektleder Open day Bjørvika 26. of august 2007 Bjørvikaprosessen i fire akter: E18: Transportprinsipp med kobling

Detaljer

FILIPSTAD Alternativ K 1 - Grunneiernes innspill til områderegulering Dato 24.10.2011, revidert 18.01.2012

FILIPSTAD Alternativ K 1 - Grunneiernes innspill til områderegulering Dato 24.10.2011, revidert 18.01.2012 1 FILIPSTAD Alternativ K 1 - Grunneiernes innspill til områderegulering Dato 24.10.2011, revidert 18.01.2012 Innledning Forslag til områderegulering for Filipstad skal fremmes til behandling samtidig med

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012005 12/259-16 Dato: 17.02.2014 DETALJREGULERING FOR FELT B7B PÅ SKORPEFJELL PLANID 2012005 - FØRSTE GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1.

Detaljer

Kommunedelplan for Bergen indre havn. Planid 18740000. 2. gangs behandling.

Kommunedelplan for Bergen indre havn. Planid 18740000. 2. gangs behandling. Dato: 27.januar 2012 Byrådssak /12 Byrådet Kommunedelplan for Bergen indre havn. Planid 18740000. 2. gangs behandling. KMK SARK-1130-200512751-194 Hva saken gjelder: Etat for plan og geodata har, i samarbeid

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/07

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/07 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 3/07 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Ekebergveien 243, BU salen Møtetid: Mandag 16. april 2007 kl. 19.00 Sekretariat: SAKSKART Åpen halvtime

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

Havnedirektør Anne Sigrid Hamran Oslo Havn i fremtiden Swecodagen 2014

Havnedirektør Anne Sigrid Hamran Oslo Havn i fremtiden Swecodagen 2014 Havnedirektør Anne Sigrid Hamran Oslo Havn i fremtiden Swecodagen 2014 Det var da et forferdelig langt tidsperspektiv! 3 Oslo Havneplan 2013 2030 Mål for utviklingen av havneområdene Vi har lange kontrakter!

Detaljer

FRAMTIDIGE CRUISEKAIER I OSLO EN MULIGHETSSTUDIE

FRAMTIDIGE CRUISEKAIER I OSLO EN MULIGHETSSTUDIE FRAMTIDIGE CRUISEKAIER I OSLO EN MULIGHETSSTUDIE DESEMBER 2010 SPACEGROUP ARKITEKTER INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD SAMMENDRAG 1. INNLEDNING 2. FORUTSETNINGER 2.1 Planer 2.2 Statens forvaltningsansvar og

Detaljer

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012

Nabolagsmøte. av Eva Hagen. 20. november 2012. 20. november 2012 Nabolagsmøte av Eva Hagen 20. november 2012 20. november 2012 Bakgrunn for etablering av HAV Eiendom AS St. meld. nr. 28 (2001-2002)- Utvikling i Bjørvika «Regjeringen mener det i dag vil være problematisk

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 36/11 Havnestyre 22.06.2011 Saksbehandlende avdeling: Administrasjonsavdelingen Saksbehandler: Anne-Marie Alnes Bakkerud Dato: 31.05.2011 Saksnummer:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015 2. GANGSBEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BINHOLMEN/NÅLEPUTA, PLANID

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Oslo kommune. Møteinnkalling 9/05

Oslo kommune. Møteinnkalling 9/05 Oslo kommune Møteinnkalling 9/05 Møte: Bydelsutvalget Møtested: BU-salen, Ekebergveien 243, 2. etg. Møtetid: torsdag 17. november 2005 kl. 19.00 Sekretariat: 234 95 029 SAKSKART Åpen halvtime Saker til

Detaljer

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg

Storsand Utvikling AS. Reguleringsplan for Slottet Storsand. Arbeidsopplegg Reguleringsplan for Slottet Storsand Arbeidsopplegg 26.06.2014 Arbeidsopplegg reguleringsplan for Slottet Storsand INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 1 2 Beskrivelse av oppdraget... 1 2.1 Valg av plantype...

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 27.09.2007 Protokoll fra havnestyrets møte 27.09.2007 ble godkjent og undertegnet.

Protokoll fra havnestyrets møte 27.09.2007 Protokoll fra havnestyrets møte 27.09.2007 ble godkjent og undertegnet. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes, Knut Roger Andersen, Hilde Barstad, Pål

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 ble godkjent og undertegnet.

Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 Protokoll fra havnestyrets møte 16. september 2010 ble godkjent og undertegnet. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Libe Rieber-Mohn (nestleder), Lise Grette, Ole Kristian

Detaljer

Sak: Oslo havneplan 2013-2030 - endelig utkast etter ekstern involveringsprosess

Sak: Oslo havneplan 2013-2030 - endelig utkast etter ekstern involveringsprosess Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato 20.06.2013 Saksbehandlende avdeling: Saksbehandler / stilling: Plan, utbygging og miljø Benedicte Bruun-Lie / oversiktsplanlegger Dato: 31.05.2013

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 1. mars 2007 Protokollen fra havnestyrets møte 1. mars 2007 ble godkjent og undertegnet. III

Protokoll fra havnestyrets møte 1. mars 2007 Protokollen fra havnestyrets møte 1. mars 2007 ble godkjent og undertegnet. III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (fratrådte møte etter behandl. sak 24/07),

Detaljer

Byutvikling og havneutvikling (Er det mulig i Oslo må det være mulig i Grimstad!)

Byutvikling og havneutvikling (Er det mulig i Oslo må det være mulig i Grimstad!) Byutvikling og havneutvikling (Er det mulig i Oslo må det være mulig i Grimstad!) Bernt Stilluf Karlsen Styreleder Oslo Havn KF Havna før noen tukla med den Tilgjengelig heten til fjorden og havne arealene

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 26.10.2006 Protokollen fra havnestyrets møte ble godkjent og undertegnet.

Protokoll fra havnestyrets møte 26.10.2006 Protokollen fra havnestyrets møte ble godkjent og undertegnet. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (nestleder), Knut Roger Andersen, Hilde

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedato ST 17/10 Havnestyre 04.03.2010 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dato: 22.02.2010 Saksnummer: 2009/291 Sak:

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 27. januar 2011 Protokoll fra havnestyrets møte 27. januar 2011 ble godkjent og undertegnet. III

Protokoll fra havnestyrets møte 27. januar 2011 Protokoll fra havnestyrets møte 27. januar 2011 ble godkjent og undertegnet. III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: - Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Ole Kristian Knapp (fratrådte møte under behandling

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt.

Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt. Anne Sigrid Hamran, havnedirektør i Oslo Havna en kamp om arealer. Og litt om hvorfor varer bør fraktes på båt. Hvorfor skal godset fraktes på båt???? Enhver varetransport starter og slutter med bil. Oslos

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

HAVNEMØTET 2013. Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013

HAVNEMØTET 2013. Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013 HAVNEMØTET 2013 Bernt Stilluf Karlsen 24.04.2013 OSLO HAVN PORTEN TIL NORGE 2 HVORFOR HAVNEPLAN? Oslo Havn KF er en «utpekt havn» i nasjonal sammenheng og skal derfor ha en strategisk plan som illustrerer

Detaljer

Protokoll fra møte i Miljø- og byutviklingskomiteen 22.10.2013

Protokoll fra møte i Miljø- og byutviklingskomiteen 22.10.2013 Oslo kommune Bydel Frogner Bydelsadministrasjonen Møteprotokoll Tilstede: Ulf Hordvik (H), Elisabet Parmeggiani (H), Bjarne Ødegaard (H), Beate Brovig Auke (H), Sverre Lorentzen (H), Vivian Ellingsen Gotaas

Detaljer

SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BUVIKA BRYGGE, BYGGETRINN 1

SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BUVIKA BRYGGE, BYGGETRINN 1 Skaun kommune Arkivkode: L13 &21 Arkivsaksnr.: 15/1623 Saksbehandler: Olav Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 63/15 Plan og miljøutvalget 18.08.2015 SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014

Sundland. - reguleringsplan - utbyggingsavtale. Formannskapet 09.12.2014 Sundland - reguleringsplan - utbyggingsavtale Formannskapet 09.12.2014 Gjeldende reguleringsplan for Sundland, vedtatt 23.09.2003 Utbyggingspotensial ca. 300.000 m2 BRA Reguleringsplan for Sundland, vedtatt

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN 2008115

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN 2008115 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200906396 : E: L10 : Svein Erik Røed : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 17.02.10

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 25. februar 2009 Protokoll fra havnestyrets møte 25. februar 2009 ble godkjent og undertegnet III

Protokoll fra havnestyrets møte 25. februar 2009 Protokoll fra havnestyrets møte 25. februar 2009 ble godkjent og undertegnet III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes(nestleder), Torild Jørgensen, Jan-Erik

Detaljer

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g

B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g Hamar seilforening Hamar båtforening FORSLAG TIL UTVIDELSE AV SMÅBÅTHAVN PÅ TJUVHOLMEN, HAMAR B e s k r i v e l s e o g l a n d s k a p s v u r d e r i n g e r a v a l t e r n a t i v t f o r s l a g I

Detaljer

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Kommunens strategi for aktiv bruk av utbyggingsavtaler som verktøy i byutviklingsprosesser Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved byveksten

Detaljer

Følgende spesifikke bestemmelser og retningslinjer ble vedtatt for Jernbanebrygga:

Følgende spesifikke bestemmelser og retningslinjer ble vedtatt for Jernbanebrygga: Reguleringsplan for Jernbanebrygga Notat Til: Styringsgruppa for Jernbanebrygga Fra: Ulf Tellefsen Dato: 07.03.07 Sak: Forslag til retningslinjer for videre arbeid 1. Bakgrunn Kommunestyret vedtok kommunedelplanen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:

Detaljer

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn

Hausebergveien 11, 98/275 - detaljregulering. Offentlig ettersyn PLAN- OG BYGNINGSETATEN KRISTIANSAND KOMMUNE Dato: 09.08.2011 Saksnr.: 200608140-10 Arkivkode O: PLAN: 1005 Saksbehandler: Margrete Havstad Saksgang Møtedato Byutviklingsstyret 25.08.2011 Hausebergveien

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE

REGULERINGSPLAN NR.356 - TANDBERGMOEN 1 BOLIGOMRÅDE MØTEREFERAT OPPSTARTSMØTE RINGERIKE KOMMUNE Miljø- og arealforvaltning Møtereferat SAK/TEMA: Oppstartsmøte for eiendommen 38/69 angående ny regulering. STED: Storgata 13, Ringerike kommune TID: 01.12.10 Kl: 09:00 TIL STEDE: Dag

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo kommune UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE. Til stede:

Oslo Havn KF. Oslo kommune UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE. Til stede: Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes, Hilde Barstad, Anne-Grethe Sørlie, Lise

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL

Oslo Havn KF. Oslo kommune. Fra Oslo havnestyre UTSKRIFT AV PROTOKOLL Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL Fra Oslo havnestyre Til stede: Forfall: Bernt Stilluf Karlsen, Per Ditlev-Simonsen, Kristin Vinje, Sunniva Holmås Eidsvoll, Peter N. Myhre (fratrådte møte

Detaljer

Sven Arild Hansen. Bernt Stilluf Karlsen Terje Kalheim Per Ditlev-Simonsen. Kristin Vinje Sunniva Holmås Eidsvoll Peter N. Myhre

Sven Arild Hansen. Bernt Stilluf Karlsen Terje Kalheim Per Ditlev-Simonsen. Kristin Vinje Sunniva Holmås Eidsvoll Peter N. Myhre Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL Fra Oslo havnestyre Til stede: Forfall: - Tilstede varamedlem: - Møtested: Bernt Stilluf Karlsen, Terje Kalheim, Per Ditlev- Simonsen, Kristin Vinje (fratrådte

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn Saknr. Arkivkode 12/161-30 PLID 2012002 DETALJREGULERING FOR SOKN KAI, PLANID: 2012002 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Innstilling til 1. gangs behandling:

Detaljer

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/2243-369 L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg

Detaljer

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Hordaland, 9. desember 2010 Planprogram, konsekvensutredning og planomtale v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Dokumentasjonskrav i ny PBL Krav: Regional

Detaljer

Protokoll fra havnestyremøte 27.10.2005 Protokoll fra havnestyrets møte 25.08.2005 ble godkjent og undertegnet. III

Protokoll fra havnestyremøte 27.10.2005 Protokoll fra havnestyrets møte 25.08.2005 ble godkjent og undertegnet. III Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (nestleder), Knut Roger Andersen, Pål Atle

Detaljer

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS

Mosseveien 63-65 (Seut Brygge) Sentrum Forslag til reguleringsplan - høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Arkitektene AS FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13268 Dokumentnr.: 31 Løpenr.: 12143/2010 Klassering: Mosseveien 63-65 Saksbehandler: Petter Stordahl Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 18.02.2010

Detaljer

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01. Utvalg Planutvalg 25.10.2007 Planutvalg 31.01.2008 Bystyret FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN DYBDALSHEI II 2.GANGS BEHANDLING A B C D F E Sammendrag Bakgrunn for saken Kommunal behandling av planforslaget:

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement

VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement VESTERHAVNA En skisse til debatt et uttrykk for engasjement HVEM ER VI? Næringsforeningen i Kristiansandsregionen (NIKR) v/ Odd Terje Døvik, styreleder Rambøll Kristiansand v/ Arild Richard Syvertsen,

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGS- BESTEMMELSENE TIL PLAN 2004 143 FOR MIDLERTIDIG PLASSERING AV BYGG FOR RØRLEGGERFORRETNING PÅ GNR 38 BNR 353.

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGS- BESTEMMELSENE TIL PLAN 2004 143 FOR MIDLERTIDIG PLASSERING AV BYGG FOR RØRLEGGERFORRETNING PÅ GNR 38 BNR 353. Melding til utvalg for byutvikling 17.09.08-83/08 Sekse & Co advokatfirma as v/sveinung Eliassen Jærveien 15 4319 SANDNES Byplan Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd., postboks 59, 4001 Stavanger Rogaland

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer

Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Politiske innspill - forslag til arealbruksendringer Fremskrittspartiet FrP Lokalisering Kart Arealbruk Rådmannens vurdering 201 Gbnr 167/319, 80 Runni Gaard Seniorboliger på Eiendommen Runni Gaard. Gjeldende

Detaljer

Protokoll fra havnestyrets møte 22. juni 2006 Protokoll fra havnestyrets møte 22. juni 2006 ble godkjent og undertegnet.

Protokoll fra havnestyrets møte 22. juni 2006 Protokoll fra havnestyrets møte 22. juni 2006 ble godkjent og undertegnet. Oslo kommune Oslo Havn KF UTSKRIFT AV PROTOKOLL FRA OSLO HAVNESTYRE Til stede: Forfall: Tilstede varamedlem: Møtested: Bernt Stilluf Karlsen (leder), Erna Ansnes (fratrådte møtet under behandling av sak

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT

PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT PROSJEKTPLAN REN OSLOFJORD GJENNOMFØRING AV HELHETLIG TILTAKSPLAN FOR FORURENSEDE SEDIMENTER I OSLO HAVNEDISTRIKT Basert på bystyrevedtakene 26.10.2005 sak 413 helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter

Detaljer

FILIPSTAD - VURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR E18, PARK OG HAVNETERMINAL. 1 Innledning... 1. 2 Ferge-/Cruiseterminal og bypark...

FILIPSTAD - VURDERING AV ALTERNATIVE LØSNINGER FOR E18, PARK OG HAVNETERMINAL. 1 Innledning... 1. 2 Ferge-/Cruiseterminal og bypark... Oppdragsgiver: KONTAKTUTVALGET FOR VELFORENINGENE I OSLO Oppdrag: 536888 Filipstad: Vurdering av alternative plangrep for park, havneterminal og E18 Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Beate Folkestad Habhab

Detaljer

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen,

Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering. Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Rekkefølgebestemmelser og offentlig teknisk infrastruktur: hvordan få til utbyggerfinansiering Avdelingsdirektør Ove Ellingsen, Utfordringen Hvordan sette sammen et spleiselag som fordeler kostnader ved

Detaljer

Fjordbyplanen. Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling. Vedtak

Fjordbyplanen. Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling. Vedtak Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Fjordbyplanen - Prinsipper for utvikling av helheten i Fjordbyen og for delområder - Planprogram for Filipstad, Vippetangen og Alnas utløp

Detaljer

Tromsø kommune Rådmannen

Tromsø kommune Rådmannen Tromsø kommune Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 10/6984 /22901/11- PLNID 1746 Erik Eidesen Telefon: 77 79 00 00 09.06.2011 PLAN 1746 DETALJREGULERING FOR MACK KVARTALET

Detaljer

FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN

FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Saksfremlegg Saksnr.: 06/265-23 Arkiv: PLNID 20060018 Sakbeh.: Mari Wiborg-Jenssen Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVENVIKMOEN GOLFBANE -UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Planlagt behandling: Planutvalget

Detaljer

InterCity Drammen - Kobbervikdalen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen InterCity Drammen - Kobbervikdalen Hvorfor InterCity-satsing? Befolknings- og næringsutvikling: Kraftig vekst, ref. Statistisk Sentralbyrås befolkningsprognoser moderne jernbane og smart arealutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-14 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE, SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-14 Arkiv: L05 OPPSTART AV OMRÅDEREGULERINGSPLAN NR. 366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE", SAMT FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie

Saksfremlegg. Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Saksfremlegg Arkivsak: 07/825 Sakstittel: OPPSTART AV REGULERING, DEL AV SØRUMSAND VERKSTED K-kode: K11&21 Saksbehandler: Anita Veie Innstilling: Det gis tilslutning til at Sørumsand Invest AS på vegne

Detaljer

Tor Harald Tusvik tor.harald.tusvik@hamar.kommune.no www.hamar.kommune.no/utbyggingsavtaler

Tor Harald Tusvik tor.harald.tusvik@hamar.kommune.no www.hamar.kommune.no/utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler Erfaringer i Hamar kommune Kommunens rolle og erfaringer med utbyggingsavtaler i bebygde og ubebygde områder med en eller flere grunneiere Tor Harald Tusvik tor.harald.tusvik@hamar.kommune.no

Detaljer

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker

Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal. Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker Høringsuttalelse Togtrase Sørli - Brumunddal Utredelse av flere traseer gjennom Ringsaker 1 Hvorfor denne høringsuttalelsen? Ringsaker Pensjonistparti vil understreke viktigheten av at det utredes flere

Detaljer

PLANFORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HINKEFJÆRA I KIRKENES - 2. GANGS BEHANDLING

PLANFORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR HINKEFJÆRA I KIRKENES - 2. GANGS BEHANDLING SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Inga Tamosaityte

Detaljer