Reguleringsplanen for Sydhavna ble vedtatt av Bystyret , og planen legger føringer for den videre utviklingen av havna.

Transkript

1 Oslo Havn KF Vedlegg 1 Anskaffelse 05HAV10: Kongshavn buffersone - detaljreguleringsplan A SPESIFIKASJON AV ANSKAFFELSEN A.1 Anskaffelsens formål A.1.1 Formål Reguleringsplanen for Sydhavna ble vedtatt av Bystyret , og planen legger føringer for den videre utviklingen av havna. Ved Kongshavn er det i reguleringsplanen avsatt et spesialområde for buffersone mellom byutviklingsområdene i nord og havneområdet i sør, for å redusere eventuelle arealbrukskonflikter. Oslo Havn KF (HAV) ønsker at det skal utarbeides en detaljreguleringsplan for buffersonen. I detaljreguleringsplanen skal overnevnte formål konkretiseres. illustrasjonsplanen angir i prinsippet ønsket utforming, men dette må avklares mht. program for området, grunnforhold, vannføring ved Alnas utløp, hydrologiske forhold m.m. I området tillates det anlagt frilufts- og rekreasjonsområder, bebyggelse til allmennyttig formål, publikumsrelatert virksomhet i tilknytning til rekreasjon med bl.a park og bademuligheter, kultur og maritim virksomhet, havnepromenade, småbåthavn, samt kaier, bygninger og anlegg for maritim virksomhet for mindre båter, dvs. charterbåter, servicefartøyer og tilsvarende. A.1.2 Reguleringsmessige forhold Reguleringsmessige forhold Sydhavna Oslo havn er Norges desidert største offentlige havn. Den betjener først og fremst Oslo og Akershus, men også i en viss grad Østlandsområdet og hele landet for øvrig. Oslo havn er nå inne i en omstruktureringsfase med reduksjon av havnearealer samt konsentrasjon og effektivisering av havnevirksomheten for bl.a gods i Sydhavna. I Nasjonal Transportplan er Sydhavna definert som stamnetthavn. Jfr. bystyrets vedtak ble reguleringsplan for Sydhavna vedtatt Bjørvika-planen Nordre del av reguleringsplanen for Sydhavna, dvs. Grønlia-området var regulert i plan for Bjørvika-Bispevika-Lohavn, stadfestet av Miljøverndepartementet den I reguleringsplanen Sydhavna er det nå vist samme utbyggingsvolum med samme arealbruksformål som Bjørvika-planen, men på et noe mindre tomteareal. Til gjengjeld grenser utbyggingsområdet nå opp til en stor buffersone.

2 Ny atkomst til Sydhavna Det foreligger forslag til reguleringsplan i 3 alternativer med tilhørende konsekvensutredning for ny atkomst til Sydhavna. Planen er til behandling i Bystyret og ble vedtatt Fjordbyplanen Fastsatt planprogram i Fjordbyplanen av er ivaretatt av reguleringsplanen for Sydhavna. Disponering av utbyggingsareal Arealet innenfor planområdet eies av Oslo Havn KF (HAV), men er til dels leid bort på midlertidig basis til ulike havnebrukere. A.1.3 Organisering av planarbeidet Utarbeidelse av detaljreguleringsplanen for buffersonen på Kongshavn har grensesnitt og avhengigheter mot andre planer i området; bl.a utbygging av ny Kongshavn kai (HAV), utbygging infrastruktur/ havnevei (HAV), ny atkomstvei Sydhavna (SvRØ), anlegg for fjernvarme og fjernkjøling (Hafslund fjernvarme), planer for Alnas utløp (Vann- og avløpsetaten) og detaljreguleringsplan for Grønlia (HAV Eiendom/ HAV). Mer omtale av de ulike prosjektene, se pkt A HAV vil ta initiativ til å opprette en koordineringsgruppe med alle utbyggerne i området, for å kunne samkjøre og koordinere prosjektene i størst mulig grad. HAV vil stå for koordineringen. A.2 Planområdet A.2.1 Avgrensning av detaljreguleringsplanen Planområdet grenser mot sør mot fjernvarmeanlegg (spesialområde anlegg for ny energi) og offentlig trafikkområde; havn mot sør. Mot øst grenser området til havneveien. I nord grenser planen mot byutviklingsområdet på Grønlia; felt D9, D12, D13 og D14. Planområdet grenser i vest mot sjøen. Planområdet utgjør i alt ca. 47 daa, inklusive sjøareal. A.2.2 Hovedproblemstillinger Mål HAV har som målsetting å utarbeide en god plan for en buffersone som med planfaglige, miljømessige og estetiske kvaliteter skal bidra til å berike havna, Bjørvika-området og byen for øvrig. Buffersonen skal samtidig ivareta de maritime interesser og rekreasjonsinteressene både sett i forhold til byutvikling på Grønlikaia, bakenforliggende friområder og havnevirksomheten i Sydhavna. Samarbeid Utarbeidelse av detaljreguleringsplanen for buffersonen på Kongshavn avhenger av en rekke andre interne og eksterne prosjekter. Det forutsettes et tett samarbeid mellom alle konsulenter i planområdet. 2

3 Ny Kongshavn kai I reguleringsplanen for Sydhavna er det angitt en rekkefølgebestemmelse 17.1 Buffersone nord felt K3; Før det gis midlertidig brukstillatelse for Kongshavnkaier innenfor den del av planområdet nord for søndre Kongshavnkai som er regulert til offentlig trafikkområde havn, skal spesialområde buffersone K3 syd for Alnaelvens utløp være opparbeidet i henhold til gjeldende regulering. Samtidig med denne anskaffelsen er HAV i gang med en annen anskaffelse; 43HAV09 Konsulent prosjektering Kongshavn nye kaier. På grunn av utfordrende grunnforhold, og nødvendigheten med å kunne se hele Kongshavn i sammenheng, vil derfor anskaffelsen 43HAV09 inneholde alle de geotekniske og byggetekniske utredningene, også for dette planområdet. Det skal bl.a. utredes og kvalitetssikres følgende: Vurdering av hvorvidt søndre del av buffersonen, hvor det tenkes anlagt kaianlegg for beredskapsbåter, charterbåter med mer, skal fylles ut eller at det må pæles og bygges kaiplate Vurdering av endret utløp av Alna, som medfører masseforflytting/rokering fra nordre del av buffersonen til søndre del Byggeteknisk vurdering mht. kaianlegg; flyteanlegg - forankring Mudring i området Anbefalingene fra geoteknisk og byggeteknisk utredning, om hvorvidt kaiene på søndre del av buffersonen må pæles eller det kan fylles ut, vil legge føringer for konkret utforming av søndre del av buffersonen, som igjen vil kunne påvirke hele planområdet. På bakgrunn av dette skal konsulent utarbeide to alternative planløsninger for utforming av kai/ brygge på søndre del av buffersonen; en løsning skal basere seg på flytende konstruksjoner, mens den andre skal vise utfylt alternativ for faste konstruksjoner. Valg av tekniske løsninger for kaikonstruksjoner og eventuell forankring av kaianlegg skal skje i samråd med konsulenter jf. anskaffelse 43HAV09. Alnas utløp Alna er byens lengste vassdrag i byggesonen i Oslo. Alna har p.t. utløp gjennom en kulvert som fører elvevannet fra Kværnerdalen, gjennom Ekebergfjellet og munner ut helt nede i sjønivået under havneveien ved Kongshavn. Alnas vannkvalitet i dagens utløp er sterkt forurenset. I følge vedtatt kommuneplan og kommunedelplanen for Alna som er under arbeid, er det et mål å gjenåpne Alna fra marka til fjorden. Det innebærer at Alnas utløp flyttes tilbake til sitt opprinnelige utløp i Lohavn, men at nåværende utløp beholdes som flomløp. På noen års sikt mener VAV at vannkvaliteten ved Alnas utløp ikke skal være merkbart påvirket av forurensing fra avløpssystemet. Men avrenning fra byområdene langs elvene under og like etter nedbør, vil ha en synlig effekt på vannmiljøet ved elveosene. Eksisterende fyllinger rundt Alnas utløp skal transformeres for å skape illusjon av et elveløp, under forutsetning av at VAV kan sikre tilstrekkelig vannmengde av tilstrekkelig kvalitet i utløpet. Jf. anskaffelse 43HAV09 (se pkt. om Ny Kongshavn kai og pkt. A.6.2) skal den anskaffelsen ivareta plan for masseforflytning (mudring mm) for hele området. Kulverten for alna kan eventuelt forlenges for å gi bedre løsninger. I detaljreguleringsplanen vil utformingen av Alnas utløp kunne utgjøre en vesentlig del av opplevelsen og bruken av buffersonen på Kongshavn. Den skal også muliggjøre etablering av et område for lettere maritim virksomhet med kaiplasser for mindre fartøyer, gjestehavn og båtservice. Foreslåtte kailøsninger må utformes slik at de hydrologiske forholdene i sjøen ivaretas, i tillegg til at det må gjøres betraktninger rundt temaet forurensede sedimenter, for å 3

4 sikre at sjøområdene kan brukes som forutsatt og for å unngå at det etableres bakevjer som blir oppsamlingssted for søppel. Tverrsnittet ved dagens utløp ved Alna ikke er stort nok til å ivareta en 100-årsflom. Trolig bør detaljreguleringsplanen ta hensyn til at det frie tverrsnittet under havneveien må økes slik at det blir kapasitet til å avlede 100-årsflommen. Løsningen vil konkret bli utformet i byggeplan for ny atkomst til Sydhavna. Hafslund Fjernvarme Det pågår konsulentarbeid for se på tekniske løsninger og utforming av selve bygget hvordan fjernvarmeanlegget til Hafslund best mulig kan integreres ved Kongshavn. I henhold til reguleringsbestemmelsene skal takflatene på bygget inngå som en integrert del av tilgrensende buffersone og være allment tilgjengelig til friluftsliv og rekreasjon. Detaljreguleringsplanen må utformes på en slik måte at fjernvarmeanlegget kan integreres som en naturlig bestanddel av buffersonen. Fjernvarmeanlegget inngår formelt sett ikke i detaljreguleringsplanen. Ny atkomst til Sydhavna SvRØ vil starte opp arbeidet med byggeplanen for ny atkomst. Detaljreguleringsplanen for buffersonen skal vurdere landskapsmessig utforming i forhold til ny atkomst. Havnevei/ infrastruktur Utbygging av Sydhavna krever plass til både havnevei, havnespor og øvrig infrastruktur (rør/ledningsnett) både for HAV og de øvrige kabel- og ledningsetatene. Det foreligger skisseforslag fra HAVs konsulent, men dette vil vil bli bearbeidet i forbindelse med byggeplan for ny atkomst. Grønlia - byutvikling Søndre del av Grønlia, inklusive sjøareal, er regulert til blandet byutviklingsformål med utnyttelse på i alt T-BRA m 2, derav en betydelig andel boliger. Deler av utbyggingen vil skje ut i sjøen. Det foreligger ingen konkret tidsplan for utbyggingen. HAV Eiendom AS er i ferd med å se på konkrete utbyggingsløsninger. Utforming buffersone Mellom havna og byutviklingsområdene er det behov for en buffersone som danner en funksjonell og visuell overgangssone mellom de to ulike byfunksjonene. Buffersonen skal samtidig ha sin egenverdi, og det er avgjørende at både bebyggelsen og buffersonen får en utforming som i samspill skaper en god avslutning på den tette byen. I buffersonen skal min. 17 daa landareal være tilgjengelig for allmennheten til frilufts- og rekreasjonsformål, allmennyttig formål, kultur og maritim virksomhet som småbåthavn, inklusive utleie og utsettingsplass for småbåter mv. Buffersonen skal også inneholde områder for lettere maritim virksomhet med tilhørende servicefaciliteter og det er ønskelig å innpasse en gjestehavn, hvor det bør kunne tilbys service (bensin etc) til småbåter. Det skal vurderes lagt til rette for veteranskipshavn. 4

5 Buffersonen skal primært inneholde byutviklingsrelaterte funksjoner mot Grønlia-siden, mens mer maritimt relaterte funksjoner legges Kongshavn. Mot havna i sør skal buffersonen inneholde funksjoner som kaiplass for beredskapsfartøyer, (politi, ambulanse, brann og PST), HAVs fartøyer, taubåter, Friluftsetatens båt for renovasjon til øyene, charterbåter/marinebesøk/spesielle arrangementer som trenger kaiplass for mindre fartøyer mv. (f.eks. Tall Ships Race). For utforming av kailøsning for søndre del av buffersonen se pkt. om Ny Kongshavn kai. I buffersonen skal det også vurderes plass til et verksted m/slipp for mindre fartøyer. I tillegg er det behov for en utsettingsrampe for småbåter. Det åpnes for noe bebyggelse i buffersonen; knyttet til bruken av buffersonen og for å få en best mulig sammenheng mellom byutviklingsområdet og buffersonen. Tillatt bruksareal inntil BRA=2000m 2 og maks byggehøyde kote 14. Planen skal også vurdere plass til mulig flytting av deler av den gamle Kongshavnbebyggelsen, som ligger mellom E18 og Østfoldbanen, til buffersonen. Husene må rives når ny atkomst bygges. Husene kan tenkes nyttet til kafè, forretninger, kunstverksteder/-gallerier, service eller maritime formål. Det tillates anlagt en mindre parkeringsplass i buffersonen som skal skjermes for innsyn fra sjøen. HAV har tatt vare på 3 gamle lastekraner som bør vurderes integrert i buffersonen. Blokkmurskaia fra den gamle Grønliutstikkeren ligger inne i fyllinga ved Grønlikaia. Det må vurderes om deler av den gamle blokkmuren kan synliggjøres eller integreres som en del av kaianlegget/havnepromenaden i buffersonen. Grønlikaia syd og nordre del av buffersonen skal integreres funksjonsmessig, slik at det dannes myke overganger. Det skal legges vekt på universell utforming. Forbindelse Ekebergskråningen Plan- og bygningsetaten har i forbindelse med reguleringsplan for ny atkomst sett på tilknytning mellom buffersonen og Ekebergskråningen. Denne er i vedtatte planer forutsatt å skje via fortau på ny atkomstbru til E18 og videre opp Karlsborgveien. A.3 Trafikkmønster A.3.1 Kjøreadkomst Kjøreatkomst til buffersonen på Kongshavn skal skje fra havneveien, med atkomst langs områdets østre kant. Veien som går langs Grønlia - Kongshavn skal være gjennomgående, men antas stengt for ordinær gjennomkjøring da den skal fungere som kollektivtrase og beredskapsvei. Det bør vurderes hvor parkeringsplassen skal ha atkomst fra; nord eller syd for eventuell bom. Krysset med den nye atkomsten til Sydhavna skal ha en landskapsmessig og arkitektonisk utforming i sammenheng med buffersonen, og må derfor vurderes i sammenheng. 5

6 A.3.2 Havnepromenade - gang-/sykkelvei - fortau Det er et mål å sikre gode havnepromenader i buffersonen, samt å sikre gode gang/sykkelveiforbindelser gjennom buffersonen, med god tilknytning til byutviklingsområdet på Grønlia. Reguleringsplanen for Sydhavna legger opp til en langsgående havnepromenade langs kaikanten ved Grønlia, mens gjennomgående gang-/sykkelvei-forbindelse ledes langs havneveien. Gang-/sykkelveien forutsettes ledet opp på fortau langs ny kjøreatkomst til Sydhavna og videre opp til det eksisterende brede fortauet som går langs Mosseveien. Her vil det også være tilknytning opp på Ekeberg via Karlsborgveien og Kongsveien, men disse traseene er altfor bratte for vanlig gang-/sykkelveistandard. Det forutsettes ikke offentlig gang-/sykkelveier gjennom Sydhavna til Ormsund. A.3.3 Lokalferge Det skal avsettes plass til anløpssted for lokalferge i sydenden av Grønlikaia. Foruten kai/brygge med fortøyningsmuligheter må det være tilstrekkelig plass på land til billettsalg, sykler og venteplass samt tilknytning til gang-/sykkelveinettet. A.4 Geoteknikk og maritime konstruksjoner Det er utfordrende grunnforhold ved Kongshavn. For å få en helhetlig løsning for grunnforholdene, vil anskaffelsen 43HAV09 inneholde alle de geotekniske og byggetekniske utredningene. Ved utforming av kaianlegg for søndre del av buffersonen, skal valg av tekniske løsninger for kaikonstruksjoner og eventuell forankring skje i samråd med konsulentene jf. anskaffelse 43HAV09. A.5 Hydrologiske forhold Eksisterende fyllinger rundt Alnas utløp skal transformeres for å muliggjøre etablering av et maritimt friområde med kaiplasser, gjestehavn og båtservice. De hydrologiske forholdene i sjøen må ivaretas, for å unngå oppstuving av søppel og lignende.. Se også pkt. A.2 om Alnas utløp A.6 Miljøprogram For planlegging og utbygging i Fjordbyen er det utarbeidet et overordnet miljøoppfølgingsprogram (OMOP), som skal legges til grunn for planarbeidet. Det omfatter de fleste relevante miljøforhold, hvorav noen er nevnt særskilt i det nedenstående. A.6.1 Miljø HAVs miljøpolitikk tilsier at det skal legges stor vekt på miljøvennlige løsninger. A.6.2 Støy Planområdet ligger tett opp til Mosseveien og Østfoldbanen, som begge er betydelige støykilder. I sør ligger havneområdene som også vil bidra med støy. Det samme vil i noe mindre grad gjelde for havneveien og havnesporene. Det er en målsetting at detaljreguleringsplanen skal vise god støyplanlegging. Støynivået må ikke overskride fastlagte normer for omgivelsene, eventuelt må støytiltak vurderes inn i planen. Det foreligger diverse støyrapporter både i forbindelse med konsekvensutredningene 6

7 for Bjørvika og Sydhavna, i tillegg til reguleringsplan/konsekvensutredning for ny atkomst til Sydhavna og reguleringsplan for Sydhavna. A.6.3 Forurensning - mudring Seilingsdelen av buffersonen for de litt større båtene skal holde en dybde på min 6,5m. Ved utforming av buffersonen må det påregnes endringer /masserokkeringer ved Alnas utløp. Plan for masseforflytning (mudring mm) for buffersonen og spørsmål knyttet til dette vil bli ivaretatt av konsulent jf. anskaffelse 43HAV09. I sammenheng med masserokkeringen vil det gjøres vurdering av forurensningsgraden av massene, hva slags tilstandsklasse de er i og hvorvidt de kan legges ut andre steder i buffersonen. Dette kommer i tillegg til eksisterende undersøkelse som er foretatt de siste 15 år. A.7 Klima I hht CICERO rapport nr. 2007:03: Utviklingen av naturulykker som følge av klimaendringer vil sjø-vannstanden kunne øke med cm i Landhevningen i Oslo-området vil utgjøre 5-25 cm i samme periode. Utforming av buffersonen skal i nødvendig utstrekning tas hensyn til mulige fremtidige endringer i sjøvannstanden. Kainivået vil sannsynligvis bli hevet med 80 cm i forhold til dagens kainivå. A.8 Fauna Området ligger innenfor Bleikøykalven som er et fuglereservat. Utformingen av buffersonen bør ta hensyn til dette og legge opp til formgivning/løsninger som ikke innbyr til hekkeplasser for sjøfugl. A.9 Design og estetikk HAV har som målsetting om å forbedre de estetiske forholdene i havna, blant annet gjennom å stille krav både til strukturer, arealer og bygninger/ konstruksjoner. HAV fordrer at landskaps-, arkitektur- og byplanfaglig kompetanse trekkes med i planarbeidet. Det foreligger et designprogram for Bjørvika-utbyggingen som skal legges til grunn for byutviklingen der. Det foreligger en estetisk veileder for Sydhavna som skal være en rettesnor for estetisk utvikling av havneområdene, inklusive buffersonene. Veilederen omfatter utforming av trafikkarealer, grøntarealer, konstruktive elementer som murer, skilting, lysmaster, porter m.v., restarealer og avgrensning av fyllinger mot sjø. Veilederen er godt illustrert og vil bli stilt til disposisjon for valgt konsulent. A.10 Plandokumentene A.10.1 Leveransens innhold Leveransen skal inneholde prosjektledelse, planprosess for å komme fram til løsning, inkludert planinitiativ, kunngjøring etc., rådgivning og møter, samt komplette plandokumenter for detaljreguleringsplan. 7

8 A.10.2 Detaljreguleringsplan Konsulenten skal lage tilstrekkelig grunnlag mht tegninger og beskrivelse for innsendelse av planinitiativ til Plan- og bygningsetaten. Planen skal vise detaljert utforming av buffersonen, dvs. prinsippløsninger for kaier, promenade, rekreasjonsarealer og grøntområder. Videre skal planen inneholde følgende dokumenter og tegninger: Detaljreguleringsplan: Utarbeides i digital form på SOSI-format nivå 4. Plankartet skal leveres i papirformat 10 eksemplarer i målestokk 1:1000, alternativt 1:2.000, samt 10 eksemplarer i A3-format. I tillegg skal plankartet leveres i digital form både som dwg- og pdf-filer. HAV stiller digitale kart og ortofoto til rådighet for konsulenten. Planbestemmelser Planbeskrivelse m/illustrasjoner i hht Oslo kommunes mal for beskrivelse av detaljreguleringsplan A.10.3 Opsjon perspektiver I tilbudet skal det som opsjon tas med 3 perspektiver som skal vise buffersonen fra sin beste side fra ulike ståsteder eller fra sjøen. Det blir lagt vekt på kvaliteten av perspektivene. A.11 Arbeidsopplegg og planprosess Konsulenten skal lage et arbeidsopplegg som angir planprosess og milepeler i arbeidet innenfor den angitte fremdriftsplan i pkt. A.12. A.12 Fremdrift Konsulenten skal utarbeide et prinsippforslag til fremdriftsplan som skal vedlegges tilbudet. Denne fremdriftsplanen skal bearbeides i hht forhold som fremkommer i forhandlingsmøter og kontraktsbestemmelser. Fremdriftsplanen skal foreligge i endelig form senest 14 dager etter kontraktsinngåelse. Underveis i prosjektet skal fremdriftsplanen holdes à jour til enhver tid på grunnlag av seinere beslutninger fra oppdragsgiver. Følgende grove fremdriftsplan skal legges til grunn for arbeidet, men konsulenten kan foreslå en strammere fremdriftsplan Aktiviteter Planoppstart April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Utarbeidelse alt. planløsninger Utkast detaljreguleringsplan Endringer detaljreguleringsplan Detaljreguleringsplan ferdig Behandling havnestyret Plan oversendes PBE

9 A.13 Møteplan Utarbeidelse av detaljreguleringsplanen avhenger av en rekke andre interne og eksterne prosjekter. I tilbudet skal det tas med 20 møter, 2 personer à 2 timer. Dette skal omfatte både prosjektadministrative, interne og eksterne møter. Konsulenten skal foreslå møteplan. A.14 Utlegg I tilbudet skal inkluderes kostnader til porto, telekommunikasjoner, EDB, intern kopiering i konsulentgruppen, reiser og eventuell diett, foto/bilder samt kopiering av angitt antall tegninger og rapport i farger. Utgifter til gebyrer, annen ekstern kopiering og lignende dekkes av oppdragsgiver etter regning uten påslag og skal ikke tas med i tilbudet nå. A.15 Grunnlagsmateriale Det foreligger et omfattende grunnlagsmateriale som konsulenten må sette seg inn i. Det gjelder bl.a. Bystyrets vedtak i sak 77/2008 om Fjordbyplanen av Nasjonal Transportplan Reguleringsplan for Sydhavna, vedtatt Ny adkomst for Sydhavna: Planprogram, plankart for alternative løsninger samt diverse dokumenter for øvrig Reguleringsplan for Bjørvika, stadfestet Overordnet miljøoppfølgingsprogram for Fjordbyen (OMOP), godkjent av havnestyret Planprogram for Fjordbyen, datert Plan- og bygningsetaten Helhetlig tiltaksplan for opprydning av forurensede sedimenter i Oslos havnebasseng, vedtatt av Oslo bystyre den Designprogram for Bjørvika I tillegg foreligger det en lang rekke rapporter om trafikk, støy, geoteknikk og forurensninger i grunnen og i bunnsedimenter, el- og VA-kart, eksisterende reguleringsplaner og opplysninger om pågående plan- og utredningsarbeid i tilgrensende områder. Det foreligger digitale kart både på land og på sjøbunnen. Valgt konsulent vil få overlevert kartgrunnlaget. For mer informasjon henvises til vår hjemmeside En del dokumenter angående Fjordbyen finnes også på Plan- og bygningsetatens hjemmeside og saksinnsyn. 9