MØTEINNKALLING. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset kl 8.30 arbeidsmøte kl 13:00 ordinært møte Møtedato:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, Rådhuset kl 8.30 arbeidsmøte kl 13:00 ordinært møte Møtedato: Tid: 08:30 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Arbeidsmøte kommunestruktur fra kl Pause mellom og pga begravelse. Middag kl Ordinært møte fra kl SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/15 14/651 Unntatt offentlig ofl 23 Ofl 23 ÅREMÅLSTILLING ADMINISTRASJONSSJEF 22/15 15/899 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ALSTAHAUG KOMMUNE OG SYV SØSTRE DRIFT AS 23/15 15/755 FRITAK FOR PARKERINGSAVGIFT PÅ LØRDAGER I SANDNESSJØEN SENTRUM 24/15 12/923 DRIFT AV SKOLEBIBLIOTEK, PILOTPROSJEKT VED URA SKOLE 25/15 15/570 SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER 26/15 12/1743 ENDRING AV VEDTEKTER - OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN (OSO) 27/15 15/861 ANMODNING OM BOSETTING AV SYRISKE FLYKTNINGER 28/15 15/476 STARTLÅN OG TILSKUDD FOR VIDREFORDELING

2 29/15 14/1714 BRUK AV FORMUESGRUNNLAG VED EIENDOMSSKATTETAKSERING AV BOLIG 30/15 15/869 INNKJØPSSAMARBEID HELGELANDSKOMMUNER 31/15 15/615 RENTEKOMPENSASJON - ADKOMST FOR RULLEESTOLBRUKERE TJØTTA KIRKE 32/15 14/1779 HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR ALSTAHAUG KOMMUNE 33/15 15/371 KONSEPTUTVALGSUTREDNING FOR FV 17 BRØNNØYSUND - ALSTAHAUG, FORBINDELSENE DØNNA, HERØY OG VEGA 34/15 15/795 SØKNAD OM FRITAK FRA VERV - NINA IREN ASPNES Interpellasjon fra Rødt vedr. framtidig kommunestruktur Spørsmål fra Rødt vedr. brakkerigger i Kirkeveien Spørsmål fra Høyre vedr. Såkornfondet til Sandnessjøen, selvfølgelig. Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, Joker Tjøtta og biblioteket i Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Bård Anders Langø ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 43/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Odd Arnold Skogsholm Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/899 Arkivnr.: D12 SAK: SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ALSTAHAUG KOMMUNE OG SYV SØSTRE DRIFT AS I II III Saksdokumenter (vedlagt): Samarbeidsavtale mellom Alstahaug kommune og Syv Søstre Drift AS. (Off.vurdert ihht OFL 23) 06/659 08/973 7 (tidl 98/1482) 08/ / / Saksdokumenter (ikke vedlagt): Programdokument, Rom- og funksjonsprogram, Betenkning fra advokat Oddvar Eriksen Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Innledning Kulturbadet Sandnessjøen har siden 2006 vært planlagt i tilknytning til en eventuell utvidelse av Scandic Syv Søstre, tidligere Rica Hotell. Scandic åpnet i desember 2014 og Kulturbadet står klar til åpning i løpet av sommeren Kulturbadet og hotellet er knyttet med gjennomgang i 3 etasjer. Det er nå utarbeidet en avtale som skal regulere samarbeidet. Bakgrunn for utforming av samarbeidsavtalen Realisering av Kulturbadet har forutsatt en utvidelse av hotellet, noe Kommunestyrets vedtak fra bekrefter: 3

4 Sak 22/15 Alstahaug kommunestyre vedtar å bygge svømmehall/badeland i sentrum under forutsetning av at bygget inngår i et større byggekompleks inneholdende hotellutvidelse, kulturhusfunksjoner og forretningsarealer. Før endelig vedtak fattes må det fremlegges tilfredsstillende garantier for at hotellet vil bli utvidet med minst 25 nye rom og at det skisserte forretningsareal vil bli bygd. Det innledes forhandlinger med Rica om etablering av konferansesal med mer, som også kan benyttes til offentlige kulturformål med mer. Badeland og kulturhusprosjektet har vært videreført med kommunestyrets vedtak av og , hvor begge vedtak har inneholdt punkt om samarbeid om drift. (Kun punkt som omhandler samarbeid om drift er sitert her): Det forutsettes en betydelig finansieringsandel fra eksterne kilder for å kunne realisere kulturdelene av prosjektet, og det forhandles videre med samarbeidspartnere for å komme frem til endelige avtaler for finansiering og drift. Kommunestyret vedtok å gå videre med prosjekt «Himmelblå», endelig vedtatt , som i dag har blitt til Kulturbadet. Dokumentet «Rom og funksjonsprogram» lå til grunn for arkitektkonkurransen, og følgende visjoner var eksplisitt listet i dokumentet: (Visjonene er nå uttalte målsettinger for Kulturbadet). Alstahaug kommune skal arbeide for at alle barn og unge i regionen skal få anledning til å oppdage, utvikle og realisere seg selv gjennom arbeid med kunst og kultur. Kommunen skal samtidig legge til rette for at alle innbyggerne skal få oppleve profesjonell kunst av høyest mulig kvalitet gjennom å produsere og arrangere forestillinger og konserter med gjestende regionale og nasjonale utøvere. Kulturskolen for AILe (interkommunal kulturskole for Alstahaug og Leirfjord kommuner) skal videre utvikles som regionens musiske kompetansesenter. Kommunen skal tilby et moderne bibliotek som møtested, studiesenter og hjerte i kulturhuset. Samspillet mellom kulturhus, bad og hotell skal gjøre Sandnessjøen til en mer attraktiv by og regionsenter på Helgeland. Kulturbadet, slik det står i dag, er planlagt og tegnet inn sammen med utvidelsen av Scandic Syv Søstre. Det er gjennomgang mellom Kulturbadet og hotellet i 3 etasjer: 1. Kulturbadets bibliotek og hotellets resepsjon. 2. Kulturbadets vrimleareal ved storsal og hotellets bar og restaurant. 3. Kulturbadets baksceneområde og hotellets romavdeling. Det er i så måte lagt gode forutsetninger for driftssamarbeid mellom Kulturbadet og hotellet. Det er nå behov for å formalisere samarbeidet i en egen samarbeidsavtale. Samarbeidsavtalen definerer mål for samarbeidet: Kulturbadet og hotellet skal i fellesskap stå fram som den beste og mest attraktive arenaen for kurs/konferanser og kulturproduksjon og kulturaktivitet på Helgeland gjennom utvikling av et helhetlig tilbud. Dette har vært en avgjørende forutsetning for den tette sammenbyggingen og de åpne løsningene mellom hotell og Kulturbadet. Side 4 av 57

5 Sak 22/15 Sammen skal partene: Utvikle et attraktivt senter og en møteplass for utvikling av kulturliv, reiseliv og kurs/konferanser i regionen. Ha et godt samspill med profesjonelle og amatører i kulturlivet lokalt og regionalt. Utvikle tilbud med lav terskel og høy kvalitet i alle ledd. Legge vekt på effektiv rasjonell drift og utnytting av kompetanse og kapasitet mellom driftsselskapene. Sørge for at Kulturbadet oppleves som åpent og tilgjengelig for alle aktuelle brukere i regionen. Partene vil i utviklingen av sine driftsorganisasjoner legge vekt på å utvikle gjensidig respekt og forståelse både for de felles og de ulike utfordringer de samarbeidende virksomhetene skal ha. Kulturbadet har samfunnsmessige oppgaver og målsettinger ut over det kommersielle. Dette er f. eks. folkehelse, samspill med frivillig kulturliv, kulturproduksjon, kulturundervisning, programmering av huset tilbud innen kunst og kultur, kultur-, kunnskapsog litteraturformidling og gjennom å være en aktuell arena for demokrati og debatt. Hovedprinsipper for leie, sambruk og driftssamarbeid Sambruken omfatter de to salene i Kulturbadet: Storsalen og kinosalen, med tilhørende støttearealer og vestibyle i 2. etasje. Hotellets sambruk har primærtid i sambruksarealene avgrenset til hverdager fra Når den ene part planlegger arrangementer i den andre parts primærtid, må dette avklares spesielt for hver gang. Hotellet leier lokalene i Kulturbadet til kurs, konferanser, banketter for sine gjester og kunder. Kulturbadet har ansvar for drift av bad, kulturtilbud, kulturformidling/ programmering og utleie/ samarbeid med regionalt kulturliv og kulturarrangører om arrangementer og andre kulturaktiviteter. Kulturbadet kan arrangere egne kurs og konferanser, men ikke konkurrere med hotellet i det åpne markedet uten at dette er avtalt med hotellet. Tilsvarende kan hotellet ikke alene eller sammen med andre stå som arrangør av kulturarrangementer innenfor samarbeidsavtalen, uten at dette er avtalt med Kulturbadet. Om hotellet står for arrangementer i Kulturbadet med billettsalg, skal husets billettsystem benyttes og vanlige gebyrer betales. I samarbeidsavtalen skal det være en felles og aktiv plan for markedsføringsaktiviteter for å styrke salg av Kulturbadet og hotellet, herunder utvikling av pakketilbud for kulturopplevelser, bad, overnatting og servering. Forpliktende samarbeid om markedsføring er interessant for begge parter. Partene vil samarbeide om badetilbudet for å sikre et godt tilbud og aktiv bruk av badet for hotellets gjester. Hotellet vil markedsføre badet og pakketilbud gjennom hotellets og Scandics kanaler. Hotellet ønsker likevel ikke noen fast avtale om fast minstevolum i bytte mot rabatter og spesielle fordeler for hotellets gjester. Hotellet har enerett til skjenking og servering under samarbeidsarrangementer i de arealene sambruken omfatter, under forutsetning av gyldig skjenkeløyve. Hotellet må tilby skjenking her når Kulturbadet har behov for det. Det forutsettes at lokalt ideelt kulturliv skal ha anledning til dugnadsservering/ skjenking i forbindelse med arrangementer og det ikke er i strid med offentlige regler. Side 5 av 57

6 Sak 22/15 I slike sammenhenger skal hotellet tilby et samarbeid med arrangør og Kulturbadet med en rimelig godtgjørelse for dette i form av økonomi og/ eller tjenester. Partene er enige om å se samarbeidet i et langsiktig og dynamisk perspektiv. Det kan bli aktuelt med videre utbygging både av hotellet og Kulturbadet. Videre utbygging skal likevel gjøres slik at det ikke skaper problemer/ begrenser bruken av sambrukslokalene f. eks. pga. støygjennomgang eller dårligere logistikk inne eller ute. Avtalen gjelder i 10 år regnet fra det tidspunkt Kulturbadet er satt i drift. Etter 10 år forlenges avtalen automatisk med 10 år av gangen dersom ingen av partene har innvendinger mot det. Før utgangen av leieperioden skal den part som ikke vil forlenge avtalen gi skriftlig varsel til den annen part om det. Varsel skal gis innen ett år før avtalen utløper. Kulturbadet har varig rett til innlasting til scene/ varelevering på hotellets grunn i bakgården. Retten gjelder også plassering av TV-redigeringsbuss ved behov. Felles bestemmelser om renhold, rydding, brøyting og strøing i felles uteområder fastsettes i samarbeidsavtalen. Samarbeidsvtalen regulerer hotellets fastleie for sambruken samt en provisjon av faktisk bruk av lokalene. Det skal utarbeides et vedlegg til avtalen. Dette vedlegget skal omhandle plan for markedsføring, felles bestemmelser om renhold, rydding, brøyting, strøing i fellesområder, samt priser for kjøp av tjenester mellom Kulturbadet og hotellet. Disse priser blir ikke eksklusive for hotellet. Andre aktører vil ha samme betingelser ved leie av arealer, utstyr og personell i Kulturbadet. MVA-kompensasjon Avtalen mellom Alstahaug kommune og Scandic Syv Søstre har blitt til gjennom en lang prosess. Alstahaug kommune har brukt mye tid på å kvalitetssikre avtalen. Spesielt har arbeidet med avklaringer rundt MVA- kompensasjon tatt tid. Det er for tiden knyttet stor usikkerhet rundt Skattedirektoratets tolking av «Forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv.» Alstahaug kommune har vært oppmerksom på problemstillingen siden starten av prosjektet. Det er derfor ikke budsjettert med full MVAkompensasjon for byggekostnadene. Inntil 12-15% av bruttoarealet er ikke regnet kompensert for MVA, noe som muliggjør kommersiell drift i deler av bygget. Kino og storsal med støttearealer utgjør ca. 12% av Kulturbadets totale areal. Det er ingen tvil om at bruk av storsal til konferanser ikke gir rett til MVA-kompensasjon. Her vil det søkes om en forholdsmessig kompensasjon, noe som muliggjør konferanser inntil 10% av tilgjengelig tid, til sammen 876 timer pr. år, eller ca. 17 t/u. Samarbeidsavtalen regulerer denne bruken. 8. Forholdsmessig kompensasjon Når anskaffelse foretas under ett til bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet og i virksomhet som ikke gir rett til kompensasjon, skal merverdiavgift på anskaffelsen fordeles. Fordeling skal skje på grunnlag av anskaffelsens bruk i den del av virksomheten som er kompensasjonsberettiget. Det ytes kompensasjon for den del av merverdiavgiften på anskaffelsesprisen som forholdsmessig svarer til den antatte bruk. Side 6 av 57

7 Sak 22/15 (Forskrift om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv.) Her er det også innhentet betenkning fra bl.a. advokat Oddvar V. Eriksen. Han har hatt hele avtalen til vurdering, og sier følgende om MVA-kompensasjon: Avtaleutkastet danner grunnlag for å kreve fradrag for merverdiavgift med 10% for storsal og støtteområder. Dette på bakgrunn av den øvre grense for hotellets bruk av arealet, og som inngår i hotellets leie som påplusses merverdiavgift. Jeg legger til grunn at tilgjengelig tid er 24 timer i døgnet, mens primærtiden er delt mellom partene slik at hotellet har 08-17, mens kommunen har resten av døgnet. Med muligheten hotellet har til å leie storsal med støtteareal ut over 10 % tiden vil det kunne medføre en økning av fradragsretten, og tilsvarende reduksjon av retten til kompensasjon av merverdiavgift, som du stipulerer til 85%. Kinodrift er ikke omfattet av Lov om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner, fylkeskommuner mv. Kino gir dermed rett til fradrag for MVA, og gir følgelig ikke rett til MVA-kompensasjon av byggekostnader. Kino kan slik nyttes 100% til kommersiell drift. I sammenheng med storsalens forholdsmessige kompensasjon vil hensynet til MVAutfordringer i så måte være hensyntatt. Vurdering Det finnes ingen forbud som hindrer en kommune å gjøre en avtale med en privat aktør. Kravet er at kjøp av tjenester selvsagt skal overholde regelverket om offentlige anskaffelser. Det er i hovedsak to måter å løse dette på: 1. Gjøre en avtale som omfatter all drift, leie og arrangementer. 2. Gjøre avtale for hvert arrangement som skal gjennomføres. De er tidlig valgt å arbeide fram mot alternativ 1. Alstahaug kommune og Kulturbadet er avhengig av å ha forutsigbarhet i driften. En samarbeidsavtale som denne vil stimulere begge parter til å skape aktivitet innen både kurs- og konferansemarkedet og innen kulturlivet i regionen, og bidra til en forutsigbar drift. Det ble tidlig i byggeprosessen bestemt at Kulturbadet ikke skal ha egen kafé eller servering ut over kioskvarer. Dette på bakgrunn av hotellets utvidelse, samt at kafédrift i slike bygg er utfordrende. Scandic er pr. i dag eneste aktør i regionen som kan ivareta alle Kulturbadets behov for gjennomføring av arrangement som kurs og konferanser, inkludert servering og skjenking. Storsalen rommer 350 konferansedeltakere, og ingen andre enn Scandic vil kunne servere grupper av en slik størrelse pr i dag. Scandics størrelse kombinert med plassering gir den fleksibilitet som er nødvendig for å kunne gjennomføre et stort antall kurs og konferanser med ulike antall deltakere. Som det kommer fram av avtalen vil hotellet ha tilgang på definerte arealer i en kjernetid mellom på hverdager. Hotellet har da en rettighet i å leie lokalene så lenge de er ledig etter «førstemann til mølla- prinsippet». Hotellet har samtidig en rettighet på servering under disse arrangementene, og det har enerett på servering og skjenking under samarbeidsarrangementer i de arealene avtalen omfatter. Side 7 av 57

8 Sak 22/15 Avtalen åpner allikevel at Alstahaug kommune fritt kan nytte Kulturbadets lokaler til egne formål, dog ikke i konkurranse med hotellet i et åpent marked. Alstahaug kommune står slik fritt å disponere kino og storsal til interne og regionale kurs, møter mm. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar foreliggende samarbeidsavtale mellom Alstahaug kommune og Syv Søstre Drift AS. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Odd Arnold Skogsholm Enhetsleder Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Ordfører ba formannskapet vurdere hans habilitet da han har permisjon fra stilling som salgssjef ved Syv Søstre Drift AS. Ordfører fratrådte, 6 repr. til stede. Repr. Hanne Nora Nilssen tiltrådte som setteordfører. Setteordfører la fram flg. forslag: Ordfører Bård Anders Langø erklæres inhabil etter Forvaltningslovens 6, 2. ledd, om særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Forslaget fra setteordfører Nilssen ble enstemmig vedtatt. Enhetsleder Odd Arnold Skogsholm orienterte om samarbeidsavtalen. Møtet ble lukket i hht. Komm.l da detaljer (unntatt offentlighet i hht OFL 23) i samarbeidsavtalens pkt 3.3 ble lagt fram. Møtet ble åpnet etter at detaljene var presentert. Setteordfører Hanne Nora Nilssen la fram flg. utsettelsesforslag: «Saken utsettes da ikke alle dokumenter tilhørende saken er gjort tilgjengelig for medlemmene i forkant av behandlingen av saken, samt i påvente av planutvalgets behandling av dispensasjon fra rekkefølgebestemmelsen i reguleringsplanen». Votering: Utsettelsesforslaget fra setteordfører Nilssen falt med 5 mot 1 stemme. Administrasjonssjefens innstilling ble vedtatt med 5 mot 1 stemme. Side 8 av 57

9 Sak 22/15 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar foreliggende samarbeidsavtale mellom Alstahaug kommune og Syv Søstre Drift AS. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 9 av 57

10 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 32/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Mona Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/755 Arkivnr.: Q50 SAK: FRITAK FOR PARKERINGSAVGIFT PÅ LØRDAGER I SANDNESSJØEN SENTRUM I II Saksdokumenter (vedlagt): Alstahaug Næringsforening: Søknad om fritak for parkeringsavgift på lørdager i Sandnessjøen Saksdokumenter (ikke vedlagt): Statens Vegvesen Vegdirektoratet: Brev av Kommunal håndheving av ordningen med parkeringsgebyr i Alstahaug kommune. III Saksutredning: Søknaden Alstahaug Næringsforening (AN) har søkt om fritak for parkeringsavgift på lørdager i Sandnessjøen sentrum og ber om at saken blir tatt opp til politisk behandling så fort som mulig. I søknaden henvises til tidligere samtaler, men det foreligger ingen skriftlig politisk bestilling. I søknaden nevnes et beregnet inntektstap i størrelsesorden ca. kr ,- pr. år. Ved å øke omsetningen i butikkene vil det tilflyte Alstahaug kommune økte inntekter i form av skatter, men dette lar seg ikke beregne. Det henvises videre til skisserte tiltak (messer og arrangementer) AN kan gjøre for å bidra til en levende og aktiv by, spesielt på lørdager. Videre ønskes tidsbegrensning (max 2 timer) på parkeringen, slik at ingen kan parkere hele dagen. Det er også kommet frem at en eventuell ordning skal være et prøveprosjekt. De ansatte i butikkene vil spesielt bli henstilt om å ikke bruke disse plassene når de er på arbeid. Dette vil bli fulgt opp av daglige ledere i de forskjellige butikkene. 10

11 Sak 23/15 Parkeringsordningen Alstahaug kommune fikk i brev av , fra Statens Vegvesen Vegdirektoratet, delegert oppgaver i henhold til forskrifter om gebyr for visse parkeringsovertredelser. Myndigheten gjelder hele kommunen og hele døgnet. Håndhevingen skal skje i henhold til Vegtrafikkloven m/forskrifter. Parkeringsordningen er todelt og gjelder myndighetsutøvelse ved ileggelser av gebyr (feilparkeringer) og tilleggsavgift (avgiftsbetaling). Beregning av inntektstap avgiftsfri lørdag Årsresultatet for ansvarssted 6500 var for 2013 og 2014 henholdsvis ,- og ,-. Inntektene fra avgiftsparkeringen de samme år var henholdsvis kr ,- og ,-, en gjennomsnitt kr ,-. Å beregne inntekter fra avgiftsparkeringen pr. ukedag ble en utfordring ettersom de fleste parkeringsautomatene våre er for gamle. Det er ikke mulig å kjøre ut statistikk. Dette har vi løst ved å hente ut statistikk fra Easypark (ekstern leverandør av parkeringstjenester) og automaten ved Prix, som er av nyere dato og gir statistikk. Ved hjelp av statistikken har vi stipulert inntektene på lørdag til 15 %. Dette betyr at beregnet inntektstap pr. år blir ca. kr ,-. Hva er mulig å få til? Igjen er det parkeringsautomatene som setter begrensninger på hva som er mulig. Det viser seg at våre automater (utenom 2) er så gamle at det ikke er mulig å trykke en gratisbillett kun en dag i uka. Det vil i år bli utskiftet 2 automater, men dette hjelper ikke på en helhetlig løsning nå. Et alternativ er å sette minstetakst på lørdager, f.eks. en femmer for de 2 første timene. Det anbefales ikke mindre sats, da kronestykker har lett for å sette seg fast i innkastet pga automatslitasje. Hvis man parkerer på «ikke tidsbegrensing» (p.plass i Karivika, ovenfor Scandic Hotell og «Ungdomshustomta») kan den 3., 4., 5. osv. timen(e) settes til vanlig timesats kr 14,- pr. time. Våre resterende parkeringsplasser (kantsteinsparkering) har tidsbegrensning; 2 timer og 1 time, timesats kr 16,-. Det er ikke regnet på hvor stort inntektstapet blir med denne løsningen, men når det kun er avgift på lørdag mellom , noen steder til Ved å gå for denne løsningen må den som parkerer fremdeles legge frem synlig kvittering bak frontruta eller registrere sin parkering hos EasyPark. Trafikkbetjenten vil håndheve på samme grunnlag som tidligere, de sjekker om det ligger billett bak frontruta, om den er gyldig og sjekker mot EasyPark. Uten noen form for kontrollkvittering, vil det være urealistisk for en trafikkbetjent å få oversikt over de som ikke tar hensyn til tidsbegrensningen. Hvis politikerne velger å vedta helt avgiftsfri lørdag, noe som er i strid med den delegerte myndigheten kommunen har sagt ja til, må det foretas skiltregulering (underskiltet) innen parkeringssonen. Dette arbeidet er beregnet til en total kostnad kr 1000,- pr. skilt, ca. kr ,-. Sirkulasjon på parkeringsplassene Vår erfaring gjennom flere år er at det er vansklig å få de ansatte i butikkene til ikke å parkere på de offentlige parkeringsplassene hvis avgiften fjernes helt på lørdag. Vi har tidligere Side 11 av 57

12 Sak 23/15 dokumentert dette med bilder. Vi har pr dato færre tilgjengelige offentlige kommunale parkeringsplasser som vi tilbyr allmennheten pga store utbyggingprosjekt i sentrum. Vi fremsetter siste lørdags opplevelse som et ferskt eksempel. I Karivika kl. 11:15 var parkeringsplassen helt full. Det samme var parkeringsplassene rundt Prix. Hva om plassene ikke hadde vært regulert? Tiltak som messer, arrangement m.m. i sentrum De tiltak som nevnes er kjente tiltak som allerede foregår i sentrum. Disse tiltakene er positive og skaper allerede et levende og et aktivt sentrum, men det går på bekostning av våre offentlige kommunale parkeringsplasser. Etter hvilket arrangement som gjennomføres, blir hele Torget, gjerne gågata, parkeringsplassen i Karivika og kaia v/prix leid av arrangør til en symbolsk pris. Konsekvensen er færre offentlige kommunale tilgjengelige parkeringsplasser for allmennheten. IV Saksbehandlers innstilling: Søknaden om fritak for parkeringsavgift på lørdager i Sandnessjøen avslås grunnet inntektstap i størrelsesorden mellom kr ,- og kr ,- pr. år. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Mona Pedersen parkeringsleder Tiltrer saksbehanslers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Enhetsleders navn Enhetsleder Tiltrer enhetsleders innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Repr. Peter Talseth la fram flg. forslag: Søknad om fritak av parkeringsavgift innvilges i første omgang som en prøveordning fra til og med Ordningen evalueres i samarbeid med næringsforeningen og tas opp til ny behandling i løpet av desember 2015 Repr. Hanne Nora Nilssen la fram flg. tilleggsforslag til forslaget fra repr. Talseth: De ekstra kostnader dette ev. medfører innarbeides i revidert budsjett i juni Repr. Margit Langseth la fram flg. forslag: Det forventes at Alstahaug Næringsforening bidrar med markedsføring og aktiviteter i prøveperioden etter en fastlagt aktivitetsplan». Side 12 av 57

13 Sak 23/15 Votering: Administrasjonssjefens innstiling falt enstemmig. Forslaget fra repr. Talseth ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra repr. Nilssen ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra repr. Langseth ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Søknad om fritak av parkeringsavgift innvilges i første omgang som en prøveordning fra til og med Ordningen evalueres i samarbeid med næringsforeningen og tas opp til ny behandling i løpet av desember De ekstra kostnader dette ev. medfører innarbeides i revidert budsjett i juni Det forventes at Alstahaug Næringsforening bidrar med markedsføring og aktiviteter i prøveperioden etter en fastlagt aktivitetsplan. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 13 av 57

14 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 34/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Connie H. Pettersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/923 Arkivnr.: C60 SAK: DRIFT AV SKOLEBIBLIOTEK, PILOTPROSJEKT VED URA SKOLE I Saksdokumenter (vedlagt): Prosjektplan; Rom for lesing , Ura skole Strategiplan for skolebibliotek, Alstahaug kommune II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Opplæringslova med forskrifter Satsing på barn og ungdom. Regjeringens mål og innsatsområder i statsbudsjettet Handlingsplan for skolebibliotek i Nordland, Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn For å komme et skritt nærmere drift av skolebibliotek i Alstahaug kommune, foreslås det å kjøre et pilotprosjekt på drift av skolebiblioteket ved Ura skole. Prosjektet kan gi nyttig erfaring for hvordan skolebiblioteket kan bemannes på en hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte i samarbeid med Folkebiblioteket. Lov og forskrift. Norske skoler er pålagt å ha, eller gi sine elever tilgang til skolebibliotek. Skolebiblioteket er et viktig redskap i undervisningen i en rekke fag. Alle elever i grunnskoleopplæringen har lovfestet tilgang til skolebibliotek. (Opplæringsloven 9-2, Forskrift 21). Skolebiblioteket skal utvikles både som kulturbærer og som allsidig og tverrfaglig læringsarena. 14

15 Sak 24/15 Forskriften understreker at skolebiblioteket skal kunne brukes aktivt i skoletida som en del av opplæringa, og at biblioteket skal være spesielt tilrettelagt for skolen. «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen.» (Forskrift til opplæringsloven 21) Skolebiblioteket blir stadig viktigere med tanke på demokratiske rettigheter og sosial utjevning. Mange elever stiller uten de samme fortrinn som medelever fra hjem som har IKTutstyr, oppslagsverk og lesende foreldre. Foresattes bakgrunn, økonomi og interesser gir store utslag i dagens samfunn. Elevene må derfor sikres tilgang til nødvendige hjelpemidler på skolen, og de må få opplæring og trening i bruken av dem. Skolebiblioteket skal være en læringsarena der man benytter bibliotekets samlinger for å legge til rette den tilpassede opplæringen for den enkelte elev innenfor alle fag i skolen. Bruk av biblioteket integreres i undervisningen og forutsetter samarbeid mellom alle aktører. Fylkeskommunal plan Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland har utarbeidet strategiplan for skolebibliotek. Planen påpeker at Nordland fylke har ei utfordring i lav satsing på bibliotek. Dette ses på som uheldig med tanke på lese- og skrivekompetanse og andre basisferdigheter. Planen ser dette i lys av at Nordland har lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet. Kommunale vedtak I 2012 vedtok kommunestyret «Strategiplan for utvikling av skolebibliotek i Alstahaug kommune, ». Planen legger i hovedsak føringer for faglig arbeid og organisering. Planen ble vedtatt uten bevilgning av midler for opprusting eller drift. Oversikt over stipulerte utgifter vises i sak 28/12, og er foreslått som tiltak i budsjett alle følgende år uten at dette er blitt prioritert. Enkelte skoler har gjort investeringer ved å prioritere ned andre læremidler, eller ved eksterne midler. BP har gitt 2 * kroner, som er brukt henholdsvis på Ura skole og Sandnessjøen ungdomsskole for å investere i skolebibliotek. Det er likevel et godt stykke igjen til skolene har fått anbefalt grunnstamme av bøker. Ura skole og Sandnessjøen ungdomsskole er to av skolene som i praksis ikke har hatt skolebibliotek. Enkelte skoler har vært noe bedre rustet. Det er ikke lagt til rette for drift av skolebibliotekene for noen av skolene gjennom budsjett. Drift av skolebibliotek Biblioteklovens 6 legger føringer for at det skal være et samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene. Dette er også et godt utgangspunkt for god utnyttelse av økonomiske og faglige ressurser i en liten kommune som Alstahaug kommune. Skolebibliotekene kan faglig driftes av folkebiblioteket. En barne- og ungdomsbibliotekar ved folkebiblioteket kan serve alle skolene i kommunen. I tillegg må det legges opp til lærerressurs i grunnskolene for oppfølging på den enkelte skole. Ved å kombinere en bibliotekar med lærertimer vil dette til sammen gi et minimum på ca 10 timer/uka bemannet skolebibliotek pr skole. Ved å ta i bruk biblioteksystemet Bibliofil i skolene får vi en enhetlig bibliotekdrift i kommunen. Opplæring kan løses internt siden folkebiblioteket allerede er brukere av systemet. Side 15 av 57

16 Sak 24/15 Kostnadene for grunnskolene totalt er stipulert i sak 28/12 Pilotprosjekt ved Ura skole Ura skole har vært uten skolebibliotek siden oppstart i Plassmangel har gjort at rom tiltenkt skolebibliotek har vært brukt til andre formål. Grunnstammen av bøker har vært så liten at boksamlingen ikke kvalifiserer for å bli kalt skolebibliotek, langt under anbefalt mengde på 2500 bøker. Til tross for godt samarbeid med Folkebiblioteket har det vært små muligheter for å kunne dette aktivt i opplæringen på Ura skole. Skolen ligger for langt unna til at elevene jevnlig kan besøke Folkebiblioteket. Skolen kommer dårlig ut ved bruk av Limbergs taksonomi for vurdering av kvalitet. I 2014 gjorde Ura skole en prioritering av skolebiblioteket. Biblioteksatsinga har krevd skarp prioritering og nedprioritering av andre områder. Skolen har prioritert arbeid med digitalisering og katalogisering av boksamlinga. Følgende ressurser er brukt i 2014: Hva Sum Inventar (bokhyller, skranke, sofa, utstillingsbord, podier, utstyr til digitalisering, Kr katalogisering) Personalressurs digitalisering Kr Personalressurs lærer (systematisering og katalogisering av samling) Kr Boksamling Kr Sum Kr Videre arbeid, 2 årig prosjekt. Prosjektes hovedmål; «Skolebiblioteket ved Ura skole er en lærings- og kulturarena for alle elever». Hovedmålet fordrer arbeid på ulike områder. Som et utgangspunkt må innredning og utstyr være på plass. Delmål er satt opp på tre områder: 1. Fysisk og digitalt rom 2. Biblioteket som læringsarena 3. Biblioteket som kulturarena Se videre detaljer i vedlagte plan. Prosjektet har stipulert en kostnad på ca pr skoleår utover egne prioriterte midler. I dette ligger foruten bemanning, ferdigstilling av rom og fast utstyr i biblioteket. Kostnader Budsjett investering Budsjett drift Frikjøp til deltakelse på kurs, etterutdanning, hospitering Reiseutgifter i forbindelse med kompetanseoppbygging Ferdigstilling av rom (Sittemøbler, arbeidsbord og stol til bibliotekansvarlig, arbeidsbord og stoler elever, databord med stoler) Innkjøp av digitale hjelpemidler (pc, I-Pad) Tidsressurs prosjektledelse, samt bemanning 4,5 time/uka Prosjektledelse (Møtevirksomhet, rapportskriving, utarbeiding av planer og ansvar for gjennomføring) Side 16 av 57

17 Sak 24/15 Frikjøp til deltakelse i prosjektet for medlemmene i prosjektgruppa (Tid brukt til samarbeid på skolen, hospitering og deltakelse på kurs) Vikarutgifter og reiseutgifter i forbindelse med deltakelse på kurs/ utdanning Ekstraordinære behov / innkjøp av materiell/ andre utgifter Innkjøp av bøker Tidsressurs skolebibliotekar SUM Prioritering av eget budsjett Tilførte midler Økonomisk og ressursmessig konsekvens Bemanning 7-8 timer pr uke har en lønnskostnad på ca , og utgjør det vesentlige av driftskostnaden. Investeringsutgiftene er forutsetning for å få skolebiblioteket opp å stå. I prosjektet som beskrevet utgjør investering en stor andel. Dette kan finansieres av avsatte midler knyttet til leseopplæring og Ura skole. Art Komp.midler leseopplæring kan benyttes til etterutdanning og læremidler til skolebibliotek, samt art , avsatte midler knyttet opp mot Ura skole, og et ferdig prosjekt som Ura FAU finansierte med tilsvarende beløp. Vurdering Kommunens strategiske plan for skolebibliotek er i ferd med å gå ut på dato uten at noen av skolene har fått midler til å drifte skolebibliotek. Det vurderes derfor som ønskelig å få i gang prosjekter som kan modelere mulig driftsform. Administrasjonen foreslår å finansiere kompetanseutvikling og investering for skolebibliotek ved Ura skole over 2 år med kroner til sammen. Drift av bemanning på kroner pr år løses innen skolens vedtatte driftsbudsjett. Prosjektet finansieres med følgende midler: Art Komp.midler leseopplæring Art Ura skole Totalt IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyret vedtar å finansiere prosjekt skolebibliotek ved Ura skole over 2 år med kroner til sammen. Drift av bemanning på kroner pr år, løses innen skolens vedtatte driftsbudsjett. Prosjektet finansieres med følgende midler: Art Komp.midler leseopplæring Art Ura skole Totalt Sandnessjøen, den Connie H. Pettersen Fagsjef Side 17 av 57

18 Sak 24/15 V Administrasjonssjefens innstilling: Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyret vedtar å finansiere prosjekt skolebibliotek ved Ura skole over 2 år med kroner til sammen. Drift av bemanning på kroner pr år, løses innen skolens vedtatte driftsbudsjett. Prosjektet finansieres med følgende midler: Art Komp.midler leseopplæring Art Ura skole Totalt Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 18 av 57

19 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 38/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Irene Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/570 Arkivnr.: A24 SAK: SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER I Saksdokumenter (vedlagt): Forslag til nye spesialpedagogiske rutiner for Alstahaug kommune: Generelle rutiner med årshjul Henvisningsskjema skole Henvisningsskjema for barn under opplæringspliktig alder Søknad om spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp Overganger bhg skole, skole - skole Plan for tiltak enkeltbarn Evaluering av tiltak - enkeltbarn Skjema for foreløpig individuell opplæringsplan Skjema for foreløpig individuell utviklingsplan Skjema for individuell opplæringsplan (IOP) Skjema for individuell utviklingsplan (IUP) Skjema for pedagogisk rapport for barnehage med tilhørende momemtliste Skjema for pedagogisk rapport for skole med tilhørende momentliste Veiledning for kartlegging av ulike vansketyper i bekymringsfasen II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Rundskriv U Dir Gjeldende rutiner i øvrige kommuner i PPT Ytre Helgeland Opplæringsloven Forvaltningsloven Veilederen om spesialundervisning og veilederen om spesialpedagogisk hjelp Prop. 129 L ( ) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.) 19

20 Sak 25/15 III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Følgende forhold gjør at det er nødvendig med nye spesialpedagogiske rutiner: Det er nødvendig å sikre at rutinene er i samsvar med de siste endringene i opplæringslova (2014). Rutinene beskriver forvaltningsarbeid knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning 5.1 og spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder 5.7. Vedtaket er et rettighetsdokument som foresatte kan klage på. I revideringsarbeidet har følgende hovedprinsipp vært lagt til grunn: Rutinene i Alstahaug kommune skal være så tilnærmet lik som mulig rutinene i de øvrige kommunene i PPT regionen. Nyttige elementer i nåværende rutiner videreføres. Utdanningsdirektoratets veiledere for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har ligget til grunn. Nye/egne skjema for barn under opplæringspliktig alder, fordi barn under opplæringspliktig alder, i henhold til veileder for spesialpedagogisk hjelp, ikke har opplæringsplikt. Førtilmeldingsfasen er tillagt stor vekt. Førtilmeldingsfasen innebærer at skoler og barnehager skal sette inn tiltak for barn og elever i det ordinære barnehagetilbudet og i ordinær opplæring før de melder behov for spesialpedagogiske tiltak. Dette er i tråd med endringer i loven. Foreldre søker ikke om spesialpedagogiske tiltak. I arbeidet med planlegging og organisering av spesialpedagogiske tiltak skal foresatte/ barn/elev selv være delaktige. PPT skal være en objektiv part i saksforberedelsene. Saken skal være så godt opplyst som mulig av foreldre og barnehage/skole og gjennom sakkyndig vurdering. Sakkyndig vurdering er en del av kommunens saksforberedelser. Foreldrene har krav på innsyn i saken, men har ikke krav på å få den sakkyndige vurderingen samtidig som kommunen. Kommunen/vedtaksorganet skal ha mulighet til å be om grundigere utredning før foreldrene får den sakkyndige vurderingen. Foreldrene skal ikke, på samme måte som kommunen, ha noen faktisk innvirkning på innholdet i den sakkyndige vurderingen. Det er viktig at språket i skjemaene understreker et positivt barne-, elev- og læringssyn Konklusjon: Forslaget som foreligger er kjent, og har forankring i barnehager og skoler. Det bygger på gode og funksjonelle elementer i gjeldende rutiner, men er revidert for å tilfredsstile krav i gjeldende læreplan og lovverk. Våre spesialpedagogiske rutiner skiller seg noe fra de øvrige kommunene i PPT regionen sine rutiner. Side 20 av 57

21 Sak 25/15 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar foreslåtte endringer i spesialpedagogiske rutiner jfr vedlegg. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Irene Olsen Ped.konsulent Connie H. Pettersen Kommunalsjef Tiltrer enhetsleders innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar foreslåtte endringer i spesialpedagogiske rutiner jfr vedlegg. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 21 av 57

22 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 77/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 12/1743 Arkivnr.: 035 SAK: ENDRING AV VEDTEKTER - OVERORDNET SAMARBEIDSORGAN (OSO) I II III Saksdokumenter (vedlagt): 1) Opprinnelige vedtekter OSO 2) Tidligere vedtatte vedtekter OSO 3) Forslag til nye vedtekter OSO Saksdokumenter (ikke vedlagt): Felles samarbeidsavtale Helgelandssykehuset og Alstahaug kommune Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) OSO har eksistert på Helgeland som et samarbeidsorgan mellom Helgelandsykehuset og Helgelandskommunene i flere år. Imidlertid har nok ikke organet funnet sin ideelle form eller plass i systemet per i dag. OSOs form og mandat har vært gjenstand for uenighet og diskusjon mellom kommunene og sykehuset i lang tid. I høst tilkom det ny vilje fra begge sider for å få til et fungerende samarbeidsorgan og tenke nytt omkring sammensetningen av dette. Tidligere har det fra kommunens side vært representasjon utgått fra Regionrådene, altså politisk nedsatte representanter, mens det fra Helgelandssykehuset har vært en rent faglig/administrativ sammensetning. Begge sider er enige om at denne forskjellen i sammensetning har utgjort en utfordring i forhold til organet som samarbeidsarena. Et tidligere forsøk fra kommunene for å fremme OSO som et rent helsepolitisk organ (vedtektsforslag vedlagt) ble ikke imøtekommet fra sykehusets side. Saken krever da i følge tidligere av vedtak i sak 12/1743 ny behandling i kommunestyret: 22

23 Sak 26/15 Alstahaug kommunestyret støtter vedlagte forslag til vedtektsendring utarbeidet av fagmiljøet på Helgeland. Kommunestyret ber de kommunale representantene i OSO fremme foreslåtte vedtektsendringer i neste OSO-møte, med tanke på behandling og implementering. Dersom ikke vedtektsendringene realiseres, ber kommunestyret om å få saken tilbake til ny vurdering og behandling Det er nå etter en konstruktiv diskusjon mellom partene oppnådd enighet om at OSO skal være et rent faglig/administrativt samarbeidsorgan. Det nye forslaget til vedtekter som er vedlagt gjenspeiler denne intensjonen. Representasjonen fra kommunene nedsettes derfor administrativt. Det legges opp til at 6 kommunale representanter oppnevnes til å sitte i utvalget, der fordelingen av disse er et internt spørsmål mellom kommunene. Det foreslås eksempelvis en fordeling med en representant fra hver av de fire «helseregionene», og to øvrige representanter som fordeles mellom kommunene etter tur. Deltakelse i OSO er ingen lovpålagt oppgave for kommunene, og det har vært diskutert om dette er en fornuftig bruk av resurser fra kommunens side. Administrasjonen i Alstahaug kommune anser det imidlertid som positivt at OSO nå revitaliseres og reetableres. En overordnet samhandlingsarena har et potensial for å forbedre samarbeid og forståelse mellom helsetjenesten på spesialist- og kommunenivå. Det er samtidig betimelig å påpeke at et OSO alene langt fra vil være løsningen på alle utfordringer for framtidens helsetjeneste på Helgeland. Utfordringer som følge av samhandlingsreform, politiske-, strukturelle- og demografiske endringer samt økonomiske rammebetingelser vil kreve arbeidsinnsats, vilje og løsningsorientering fra helsetjenesten som helhet på alle nivåer. Her mener administrasjonen i Alstahaug at OSO fortsatt har en plass i samarbeidsporteføljen. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyret bifaller vedlagte forslag til vedtaksendring for overordnet samarbeidsorgan (OSO). Kommunestyret støtter med dette at OSO utvikles til et faglig/administrativt samarbeidsorgan. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund Ass.administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyret bifaller vedlagte forslag til vedtaksendring for overordnet samarbeidsorgan (OSO). Kommunestyret støtter med dette at OSO utvikles til et faglig/administrativt samarbeidsorgan. Side 23 av 57

24 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 35/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/861 Arkivnr.: F30 SAK: ANMODNING OM BOSETTING AV SYRISKE FLYKTNINGER I II Saksdokumenter (vedlagt): Brev fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet av med 2 vedlegg Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Alstahaug kommune mottok i brev av en anmodning fra Barne-likestillings- og inkluderingsdepartementet om økt innsats i forbindelse med flyktningkrisen i Syria. Nabolandene til Syria har opplevd en dramatisk befolkningsøkning som følge av den pågående konflikten med medførende flyktningestrøm, noe disse landene ikke klarer å håndtere alene. Resultatet er en humanitær flykningkatastrofe man ikke har sett maken til siden 2. verdenskrig, og verdenssamfunnet har her et ansvar. Norge har i den forbindelsen vedtatt å ta imot 1500 overføringsflyktninger fra Syria i Dette er mennesker som kommer direkte fra flyktningleirer etter ordningen som administreres av FN (tidligere «kvoteflyktninger»). Alstahaug kommune bes derfor om å øke antallet bosettinger i årene 2015 og 2016 med 16 personer årlig, utover det allerede vedtatte antallet på 30. Eksisterende vedtak og bosetting: For kommunene er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave, og det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de har mulighet til å bosette. Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. 24

25 Sak 27/15 Alstahaug kommune har i mange år bosatt flyktninger og asylsøkere. Siden 2008 har Alstahaug kun bosatt 2 overføringsflyktninger. All bosetting av flyktninger og asylsøkere i kommunen krever et politisk vedtak før iverksettelse. Kommunestyret i Alstahaug vedtok den i sak 43/14 følgende: Alstahaug kommune fortsetter med bosetting på dagens nivå i årene 2014 og Det innebærer at vi bosetter inntil 30 flyktninger årlig, herav 5 enslige barn og unge. Tabell 1 viser en oversikt over vedtak om bosetting og faktisk antall bosatte i Alstahaug de siste 3 år: år vedtak inkl EMI antall bosatte utnyttelse av vedtaksplasser % % % Om bosettingen: I Alstahaug kommune er det flyktingetjenesten ved NAV som har hatt hovedansvaret for arbeidet med bosetting og integrering av mennesker med oppholdstillatelse i Norge og rett til introduksjonsprogram. Imidlertid er dette et felles kommunalt ansvar, og mange andre enheter i kommunen bidrar også sterkt i dette arbeidet. Eksempelvis er oppvekstsektoren ved Alstahaug Voksenopplæring veldig viktig i dette arbeidet. En av flaskehalsene i arbeidet med bosetting av flyktninger og asylsøkere boligsituasjonen i kommunen. Det er per tiden få kommunale boliger som kan brukes til formålet. Ansvaret for å skaffe boliger til bosettingsklare har flyktingetjenesten i NAV tatt. Det er i stor grad benyttet private utleiere for å skaffe boliger til denne gruppen. Per 2015 omorganiseres administrasjonen og et boligkontor er under opparbeidelse. Det er sannsynlig at et tettere samarbeid med administrasjonen generelt, og boligkontoret spesielt, vil lette presset på flyktingetjenesten i forhold til å måtte ensidig arbeide med denne type problematikk. Å lykkes med og skaffe til veie egnede boliger til formålet er essensielt for bosettingsarbeidet, og det er derfor viktig at det tverrfaglige arbeidet omkring dette feltet videreutvikles. Økonomi: Det er kostnader knyttet til mange områder som følge av bosetting i kommunen, eksempelvis i skole-, barnehage- og helsesektoren. Kommunene mottar ulike tilskudd fra staten for å dekke kommunale utgifter som følger av bosetting av flyktninger. Det utbetales integreringstilskudd til kommunene for hver bosatte person, for å dekke utgifter til bosetting og integrering. Tilskuddet per enslig voksen første år er på kr i Integreringstilskuddet utbetales over fem år. Tilsammen er tilskuddet over 5 år på kr i Enslige mindreårige flyktninger utløser ekstra tilskudd. Side 25 av 57

26 Sak 27/15 Det gjør også flyktninger med alvorlige funksjonshemminger og adferdsvansker Dersom Alstahaug kommune bosetter 8 syriske flyktninger, vil dette utløse ca 1.8 millioner kroner i økte tilskudd for Det utbetales fult årstilskudd uavhengig av når på året flyktningene bosettes. Det foreslås at et eventuelt underforbruk av tilskuddsmidler som følge av økt bosetting av settes på et bundet fond, for tilrettelegging for økt bosetting og integrering også i 2016 da utfordringene forventes å bli større enn i Forutsetninger For å kunne imøtekomme anmodningen fra Barne-likestillings- og inkluderingsdepartementet om økt bosetting av syriske flyktninger i 2015 og 2016 er det en del forutsetninger som må oppfylles. De tre viktigste forutsetningene er: 1. Mulighet for bolig til de bosettingsklare. Ved å omfordele oppgaver og samarbeide tett med det nyetablerte boligkontoret, mener administrasjonen at arbeidet med å skaffe boliger til bosetting vil bli bredere og bedre organisert. Det må arbeides på flere områder for å imøtekomme boligutfordringene økt bosetting representerer. Administrasjonen vurderer imidlertid at vi med god planlegging og samarbeid skal klare å skaffe tilveie nok egnede boliger til å imøtekomme anmodningen om økt bosetting. 2. Nok resurser til oppfølging og kartlegging i tjenesten Bosetting av flyktninger krever mer enn hus og skolegang. Det er en omfattende jobb som gjøres i flyktingetjenesten blant annet i forhold til kartlegging av den enkelte flyktning, tilrettelegging for bosetting og oppfølging etter bosetting. Dette krever resurser i form av stillinger for å gjennomføres. Tidligere har bosettingen i Alstahaug kommune foregått i to puljer, vår og høst. Ved økt bosetting bør bosettingen skjer minimum kvartalsvis. Dette vil fordele arbeidet mer jevnt utover året, og dermed gi tjenesten mulighet til å imøtekomme en viss økning i bosettingen uten økning i personellressurs. Økt bosetting uten økt personalresurs går selvsagt bare opp til en viss grense, men administrasjonen vurderer at man foreløpig er innenfor kapasitetsområdet for dagens personalresurs. 3. Kapasitet i Voksenopplæringen. Bosatte flyktninger og asylsøkere har krav på opplæring. Det er derfor en forutsetning for økt bosetting at voksenopplæringen har kapasitet til å ta imot flere elever, slik at kommunen kan gjøre sin plikt i forhold til opplæring etter lovverket. Alstahaug voksenopplæring opplyser om at det er kapasitet i dagens system for å ta imot flyktninger i den størrelsesorden det her er snakk om. Konklusjon: Slik administrasjonen vurderer dagens situasjon, vil man med enkelte endringer, tilpasninger og omfordeling av oppgaver, ha mulighet og kapasitet til å utøke bosettingen i 2015 og Imidlertid anses det urealistisk å imøtekomme det forespurte antallet bosettinger fullstendig. Flyktingetjenesten er motivert for å ta tak i oppgaven og arbeide for økt bosetting som anmodet fra departementet. Etter en totalvurdering anses det derfor realistisk å tilstrebe en økt bosetting i 2015 med 8 personer og 10 personer i For å lette arbeidet med økt bosetting og integrering i 2016, foreslås det å avsette eventuelt ubrukt integreringstilskudd for 2015 som følge av økt bosetting til et bundet fond. Side 26 av 57

27 Sak 27/15 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar å delvis imøtekomme anmodningen fra Barne-likestillingsog inkluderingsdepartementet, og vedtar å øke bosettingen av flyktninger med 8 personer i 2015 og 10 personer i I disse tallene inngår ikke enslig mindreårige flyktninger. Et eventuelt underforbruk av tilskuddsmidler som følge av økt bosetting i 2015 avsettes til fond øremerket til bruk for økt bosetting og integrering i Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Kirsten Toft Kommuneoverlege Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund Ass.administrasjonssjef Formannskapet den : Repr. Trond A Johansen la fram flg. forslag: Alstahaug kommune ønsker ikke å motta flere flyktninger i inneværende periode. Votering: Forslaget fra repr. Trond A Johansen ble satt opp mot administrasjonssjefens innstilling. Administrasjonssjefens innstilling ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar å delvis imøtekomme anmodningen fra Barne-likestillingsog inkluderingsdepartementet, og vedtar å øke bosettingen av flyktninger med 8 personer i 2015 og 10 personer i I disse tallene inngår ikke enslig mindreårige flyktninger. Et eventuelt underforbruk av tilskuddsmidler som følge av økt bosetting i 2015 avsettes til fond øremerket til bruk for økt bosetting og integrering i Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 27 av 57

28 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 44/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Tonje Martinsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/476 Arkivnr.: 251 SAK: STARTLÅN OG TILSKUDD FOR VIDREFORDELING I Saksdokumenter (vedlagt): II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunens søknad om husbankmidler Tilsagnsbrev fra Husbanken Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) I begynnelsen av hvert år gir Husbanken kommunene anledning til å søke om nye midler til startlån og tilskudd. I år har de satt fristen for dette til Alstahaug kommune søkte om midler innen fristen med forbehold om godkjenning fra kommunestyret. Vi søkte da om kr ,- i startlån for Den fikk vi svar fra Husbanken, hvor de tildeler kr ,- i startlån til Alstahaug kommune. Rapporteringen for 2014 viser at vi i løpet av året utbetalte kr ,- i startlån. Det lå aktive forhåndsgodkjenninger og vedtak til utbetaling på til sammen kr ,-. Årsaken til at det blir utbetalt så mye i startlån, er at boligprisene stadig øker, på samme tid har også bankene satt krav til egenkapital ved kjøp av bolig. Vi ser også at antall søkere stadig øker hvert år. Det er svært mange unge i etableringsfasen som søker startlån, mennesker med behov for refinansiering av gjeld og mennesker med lav inntekt som ikke har mulighet for lån i ordinær bank. Det er også familier med barn som har funksjonshemninger og enslige forsørgere som søker startlån. 28

29 Sak 28/15 Vi søker om midler til startlån for videredeling, slik at vi skal kunne yte den hjelpen som behøves og er ønskelig å gi, for å bosette mennesker i Alstahaug kommune samt å hjelpe mennesker å bli boende i eid bolig. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar å ta imot av Husbankens startlån for videre tildeling. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Tonje Martinsen Veileder NAV Alstahaug Tiltrer saksbehandlers innstilling Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Ebba Igeland Avd.leder Tiltrer enhetsleder innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre vedtar å ta imot av Husbankens startlån for videre tildeling. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 29 av 57

30 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 28/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Einar B. Sund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1714 Arkivnr.: 232 SAK: BRUK AV FORMUESGRUNNLAG VED UTSKRIVING AV EIENDOMSSKATT PÅ BOLIGER I Saksdokumenter (vedlagt): II III Saksdokumenter (ikke vedlagt): Veileder fra KSE vedr. bruk av formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt. Rapport fra Norkart sammenstilling av skattegrunnlag. Erfaringer og tanker fra Østre Toten kommune ett år med skatteetatens formuesgrunnlag. Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Alstahaug Kommunestyre har bedt administrasjonen om å klargjøre for overgang fra dagens eiendomsskatteberegning til bruk av formuesgrunnlag ved eiendomsskattetaksering av boliger. Innledning Finansdepartementet (FIN) har åpnet opp for at kommuner som ønsker det fra 2014 som et alternativ til kommunal taksering, skal kunne benytte formuesgrunnlag for boligeiendom som utgangspunkt for utskriving av eiendomsskatt. Departementets begrunnelse; Den alternative metoden vil innebære en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon (som er samlet inn for formueskatteformål) og bidra til å redusere kostnadene knyttet til taksering av bolig. 30

31 Sak 29/15 Den alternative metoden for fastsettelse av takst gjelder kun for boliger, det vil si for de boliger som skatteetaten kan gi ut formuesgrunnlag for. De eiendommer som ikke får fastsatt et formuesgrunnlag må kommunene verdsette selv. Boliger uten formuesgrunnlag kan være: Boliger tilhørende organisasjoner/institusjoner som ikke har skatteplikt (ikke blir lignet). Våningshus på gårdsbruk. Boligdel i kombinasjonsbygg hvor hele bygget er registrert i matrikkelen som næringsbygg. Sekundærboliger som Skatteetaten har definert som fritidsboliger pga. standard på bygg, vei, vann avløp m.m. I tillegg til ovennevnte, vil det være andre boligeiendommer som ikke får fastsatt et formuesgrunnlag, men som i utgangspunktet skulle hatt det: Boligeiendommer som Skatteetaten mangler boligarealer for. Eiendommene vil fremkomme i datagrunnlaget som kommunene får tilgang til, men med en «blank verdi». Boligeiendommer med uavklarte eierforhold. Det vil av datagrunnlaget ikke fremkomme noen opplysninger om disse. Den enkelte kommune må selv vurdere hvordan bruk av det nye takseringsalternativet vil slå ut lokalt. Begreper Markedsverdi er de verdier som boliger har i markedet. Formuesgrunnlaget tar sikte på å gi uttrykk for eiendommens antatte markedsverdi på verdsettingstidspunktet. Kommunen kan bruke formuesgrunnlaget for eiendomsskatteformål. Ligningsverdi og formuesverdi er her betegnelsen for det samme. Ligningsverdien er en kalkulert verdi med utgangspunkt i formuesgrunnlaget. Ligningsverdi for primærbolig = 25 % av formuesgrunnlaget. Primærbolig er bolig man eier og bor i selv. Ligningsverdi sekundærbolig = 50 % av formuesgrunnlaget Sekundærbolig er bolig (ikke fritidsbolig) man eier men ikke bor i selv. Ligningsverdien skal ikke benyttes for eiendomsskatteformål. Ligningsverdien benyttes kun ved beregning av skatt på formue av skatteetaten. Side 31 av 57

32 Sak 29/15 Hva skatteetatens formuesgrunnlag bygger på Grunnlaget baserer seg på årlige beregnede kvadratmetersatser fra Statistisk Sentralbyrå. Kvadratmeterprisen skal gi uttrykk for en anslått markedsverdi per kvadratmeter, og bygger på statistiske opplysninger om omsatte boliger hvor det tas hensyn til: Boligtype (enebolig, leilighet eller småhus) Opprinnelig byggeår Boligens areal (primærrom) Boligens geografiske beliggenhet, herunder tett/spredt bebyggelse Sekundære rom (S-rom) er ikke med i arealberegningen. Altså vil arealer til garasje, naust, anneks, uinnredet loft og kjellerrom, boder og andre oppbevaringsrom ikke direkte tas med ved beregningen av formuesgrunnlaget for den enkelte boligeiendom. Arealprisene bygger på statistiske data knyttet til omsatte eiendommer, og dermed vil eiendommer uten garasje/anneks/naust etc. påvirke det statistiske grunnlaget like mye som boligeiendommer som har slike. Individuelle egenskaper ved boligeiendommen, som utsikt, tomtestørrelse, etasje, innvendig standard mv, tas ikke direkte med i vurderingen for den enkelte eiendom. En del av de individuelle variasjonene i boligens markedsverdier vil følgelig ikke fanges opp av det nye verdsettingssystemet. Overføring av eiendomsdata via portal Kommunene har tilgang til en portal for nedlasting av data. Opplysninger som kommunen har tilgang til: 1. Eiendomsidentifikator; Gårds-, bruks-, feste-, seksjons- og bygningsnummer 2. Formuesgrunnlag. Opplysninger knyttet til eier (navn, fødselsnummer, adresse) vil ikke bli gjort tilgjengelig gjennom portalen. Avvikende takstnivå mellom boliger og andre eiendommer Formuesgrunnlagene som benyttes til utskriving av eiendomsskatt på bolig blir justert årlig dette i motsetning til de takster som kommunen fastsetter selv. Kommunens eiendomsskattetakster skal som hovedregel stå fast i ti år. Årlig justering for boliger vil dermed gi variasjon i eiendomsskattetakstene fra år til år. Med ordinær prisutvikling vil, boliger over tid kunne få forholdsmessig høyere takster enn andre kategorier eiendom. Takstnivået for eiendom står altså fast normalt i ti år, men ikke for boligene ved takst fastsettelse etter den alternative metoden. Når avvik i takstnivå mot andre eiendommer blir stort (herunder fritidseiendommer), kan kommunestyret vedta ny alminnelig taksering av alle/de øvrige skattepliktige eiendommer selv om det er mindre enn ti år siden siste alminnelige taksering (vil medføre økte kostnader). Side 32 av 57

33 Sak 29/15 Hensynet til skatteyter tilsier at kommunen bør unngå stadige endringer i metoden for fastsettelse av takst på boliger. Praktiske utfordringer Som tidligere nevnt er det boliger som ikke omfattes av ordningen. Disse må kommunen taksere selv etter gjeldende retningslinjer. Èn eiendom èn takst Manglende oversikt og forskjellige registreringer av eiendommers kategori/eiendomstype vil kunne få uheldige utslag. Eksempel: Det kommunen ser er registrert i matrikkelen som en fritidseiendom, og som kommunens nemnd takserer, må ikke fremkomme som bolig i data fra skattemyndighetene. I et slikt tilfelle vil eiendommen kunne få to takster. Det kommunen ser er registrert som bolig i matrikkelen, skal kommunen ikke sette takst på selv. Har imidlertid skattemyndighetene definert eiendommene som noe annet enn bolig, vil kommunen ikke få oppgitt et formuesgrunnlag for denne. Da må sakkyndig nemnd fastsette en takst selv. Skattemyndighetene bør rapportere til kommunene når de godtar at sekundærbolig er fritidsbolig i ligningssammenheng mens bygget i matrikkelen fortsatt har benevnelsen «bolig». Kommunen må etablere rutiner for at alle andre eiendommer enn de boliger som har et formuesgrunnlag blir taksert på vanlig måte av kommunen selv. Kombinasjonsbygninger En praktisk utfordring kan bli å skrive ut skatt på eiendommer som har både en næringsdel og en boligdel. I det tilfelle både næringseiendom og boligeiendom er omfattet av skatteplikten, kan kombinasjonsbygg måtte få fastsatt takst etter to ulike metoder. Videre: Næringsdelens andel av tomta må i tilfelle takseres av kommunen. Det vil ikke gjelde boligdelens andel av tomta dersom skatteetaten har oppgitt et formuesgrunnlag for boligdelen. Gnr/bnr med flere bygningstyper Enkelteiendommer med en bolig kan i tillegg bestå av næringsbygg/våningshus/fritidsbolig. Registre/fagsystemer må ha oversikt over og kunne skille slike bygninger med tilhørende tomt fra hverandre. Endringer på boligeiendommer Hva gjelder eiendommer som kommunens takstnemnd fastsetter takster på: Eiendomsskatteloven 8 A-3 femte ledd pålegger kommunen ved nemnda å omtaksere enkelteiendommer i perioden mellom to alminnelige takseringer dersom eiendommene rives og brenner mv, samt når det er gjort «monalege forandringer» på disse. Av de samme hensyn må endringer på boligeiendommer registreres av Skatteetaten. Side 33 av 57

34 Sak 29/15 Eksempelvis nybygg, påbygg og andre påkostninger skal innrapporteres til Skatteetaten etter alminnelige regler (selvangivelse), men det er usikkert i hvilken grad dette skjer og likebehandlingshensyn blir ivaretatt. Klagebehandling Hva kan boligeiere klage på, og hvem skal klagen rettes til? Klage som skal rettes til Skatteetaten angivelsen av byggeåret og boligtypen. arealet av primærrom, -grunnlaget) dersom ligningsverdien dokumentert utgjør mer enn 30 % av markedsverdi for primærboliger og 60 % av markedsverdi for sekundærboliger. Slike saker rettes til og avgjøres av Skatteetaten. Kommunen er ikke part ved ligningen. Kommunen ved formannskapet har dermed heller ikke klagerett slik boligeier har. (Dette i motsetning til når takstene er fastsatt av kommunens skattetakstnemnd eller sakkyndig nemnd i medhold av eskl. 8 A-2 første ledd, jf. 8 A-3 tredje ledd.) Selv om kommunen ikke har klageadgang hva gjelder det formuesgrunnlaget som ligningsverdiene bygger på, er det allikevel ikke til hinder for at kommunens eiendomsskattekontor kan informere Skatteetaten om eventuelle feil ved enkelteiendommers formuesgrunnlag, inkludert boligopplysninger slik som bygningsarealer, byggeår og boligtype. Skattedirektoratet arbeider med å etablere en kontaktkanal for kommunene. Verken kommunens takstnemnd/sakkyndige nemnd eller klagenemnd har kompetanse til å endre formuesgrunnlagene som brukes for eiendomsskatteformål. Klage som skal rettes til kommunen Klager fra boligeiere knyttet til utskrivingen av eiendomsskatt - som for eksempel bruk av differensierte skattesatser, tilordning av bunnfradrag, fritak for nybygde boliger mv, må eier/skattyter rette til kommunen på vanlig måte (jf. eskl. 19). Boligeiere må også fortsatt rette søknader om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt til kommunen (jf. eskl. 28). Behandling av klager som er rettet til feil instans Mottaker har i disse tilfellene anledning til enten å avvise klagen med henvisning til rett klageinstans, eller orientere eieren og videresende vedkommendes klage til rette instans. Skattedirektoratet vurderer å etablere en kontaktkanal med kommunene for slike saker. Klagefrister Klager som skal rettes til kommunen må sendes skriftlig til eiendomsskattekontoret innen seks uker fra den dagen det ble kunngjort at eiendomsskattelisten ble utlagt eller dagen skatteseddelen ble sendt, jf. esktl. 19 første ledd. Side 34 av 57

35 Sak 29/15 Eventuelle klager på formuesgrunnlagene som ligger til grunn for eiendomsskatteutskrivingen på boliger må rettes til Skatteetaten gjennom klage på ligning etter ligningslovens regler. Klagefrist etter ligningsloven 9-2 nr 4, første punktum: Klage over ligninga må leveres innen seks uker etter at skatteoppgjøret er sendt skattyter, likevel slik at klagefristen tidligst utløper 10. august. Utvidet klagefrist (klageadgang) første år Det gjelder en utvidet klagefrist det første året eiendomsskatten skrives ut basert på formuesgrunnlaget. Ny bestemmelse er gitt i ligningsloven 9-2 nr 4 siste punktum: Første gang en bolig verdsettes etter lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane 8 C, er fristen for å klage over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten, seks uker fra skatteseddelen blir mottatt fra kommunen. Bakgrunnen for denne regelen er at skattyteren ved ligningen i år 1 ofte ikke vil ha kjennskap til at formuesgrunnlaget som ligningsverdien bygger på også vil bli lagt til grunn for utskriving av eiendomsskatt i år 2. Det vil vedkommende se ved mottak av eiendomsskatteseddelen. Ett eksempel på utvidet klagefrist det første året eiendomsskatten skrives ut basert på formuesgrunnlaget: Det første året er i dette eksempelet år 2014: En boligs verdi for inntektsåret 2012 (per 31. desember) fastsattes ved ligningen i Formuesgrunnlaget fra 2013 (som ligningsverdien er beregnet av) benytter kommunen for utskriving av eiendomsskatt på bolig for skatteåret 2014 (innen fristen 1. mars). Boligeier kan klage på ligningsverdien til Skatteetaten når han mottar ligningsoppgjøret i 2013, og han kan klage til Skatteetaten på den samme ligningsverdien igjen i forbindelse med utskrivingen av eiendomsskatt i Det andre året er i dette eksempelet år 2015: En boligs verdi for inntektsåret 2013 (per 31. desember) fastsattes ved ligningen i Formuesgrunnlaget fra 2014 (som ligningsverdien er beregnet av) benytter kommunen for utskriving av eiendomsskatt på bolig for skatteåret 2015 (innen fristen 1. mars). Boligeier kunne klage på ligningsverdien til Skatteetaten når vedkommende mottok ligningsoppgjøret i 2014, men eier vil ikke igjen ha mulighet for å klage til Skatteetaten på den samme verdien i forbindelse med utskrivingen av eiendomsskatt i Utvidet klagefrist gjelder også ved gjeninnføring av bruk av formuesgrunnlag for utskriving av eiendomsskatt på boliger etter opphold. Det første året boligeiere har en utvidet klagefrist etter ligningsloven 9-2 nr 4 siste punktum, bør kommunen i kunngjøringen om utlegging av eiendomsskattelistene opplyse om den særskilte klagefristen som gjelder for boligeiere dette året. Den årlige klageadgangen i påfølgende år hva vedrører grunnlaget som eiendomsskatten skrives ut på, vil da kun gjelde øvrige kategorier eiendommer, jf. eiendomsskatteloven 19 første ledd. Hva kommunen må gjøre når boligeier får Skatteetatens medhold i klage på at ligningsverdien er for høy: Side 35 av 57

36 Sak 29/15 Gjennom portalen vil kommunene bli varslet når boligeier får nedsatt ligningverdien på boligen etter klage. Skattedirektoratet opplyser at kommunene skal kunne se formuesgrunnlagets størrelse før og etter medhold i sak om nedsettelse av ligningsverdien, og det vil fremgå av portalen fra hvilket år nedsettelsen skal gjelde fra. Eiendomsskatteloven 17 fjerde ledd lyder: Når taksten byggjer på likningsverdet, skal utskrivinga rettast berre så langt likninga vert brigda etter kapittel 9 i likningslova. Fristane for retting etter likningslova 9-6 gjeld då tilsvarande for eigedomsskatten. Status i Alstahaug kommune AK har pr. dato undertegnet en avtale om datasamarbeid med skatteetatens IT- og Servicepartner. Kommunen har således tilgang til skatteetatens formuesgrunnlag. Norkart har på oppdrag fra AK utarbeidet en rapport som sammenstiller eiendomsskattegrunnlagene for de to alternative takseringsmetodene. Rapporten viser til dels store avvik; 78 % av eiendommene har mer enn 10 % avvik i følge sammenstillingen eiendommer har lavere takst med alternativ metode. 422 eiendommer har høyere takst. Fordeler ved bruk av alternativ metode: - Lavere takseringskostnader på sikt. (Ikke nødvendigvis for kommuner som er tidlig ute). - Statlig klagebehandling på takst på bolig. (Noen typer klager må fortsatt behandles av kommunen). - Finansdepartementet antar at bruk av formues grunnlag vil medføre at de samlede eiendomsskatteinntekter vil øke. Momenter som taler mot: - Overgangen til alternativ metode er mer arbeidskrevende enn først antatt (jfr. avvik i sammenstillingsrapporten) - Klageprosessen medfører mer jobb enn man skulle tro. - Ensidig klagemulighet. - AK har lagt ned mye arbeid og penger i dagens ordning. - Kan oppfattes som urettferdig når det må opereres med to forskjellige takseringsmetoder. (Formuesgrunnlag blir endret hvert år). Kommunesammenslåing kan også ha betydning med tanke på tilpasning til andre kommuners takseringssystemer. KS eiendomsskatteforum (KSE) har sendt et brev til FIN hvor de ber om en fortolkningsuttalelse vedrørende en rekke prinsipielle spørsmål knyttet til bruken av formuesgrunnlagsdata. I følge KSE er det nødvendig med klare føringer fra departementet for å sikre mest mulig enhetlig praksis blant kommunene. Side 36 av 57

37 Sak 29/15 IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret vedtar at nærmere utredning vedr. overgang til bruk av formuesgrunnlag utsettes til neste hovedtaksering (2020). Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Einar B. Sund Avd.ing. Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Bjørn Frammarsvik Enhetsleder Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Repr. Hanne Nora Nilssen, V la fram flg. forslag: Kommunestyret avslutter nærmere utredning vedr. overgang til bruk av formuesgrunnlag. Dette da det på sikt skal arbeides med å fjerne eiendomsskatten og ressurser bør da ikke benyttes til dette formålet. (Etter inneværende ØP-periode). Votering: Administrasjonssjefens innstilling ble satt opp mot forslaget fra repr. Nilssen. Administrasjonssjefens innstilling vedtatt med 6 mot 1 stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret vedtar at nærmere utredning vedr. overgang til bruk av formuesgrunnlag utsettes til neste hovedtaksering (2020). Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 37 av 57

38 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 40/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Inga Marie Lund Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/869 Arkivnr.: 601 SAK: INNKJØPSSAMARBEID HELGELANDSKOMMUNER I Saksdokumenter (vedlagt): II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Til orientering er det innledet et samarbeid mellom kommunene Brønnøysund, Alstahaug, Vefsn og Rana når det gjelder den kommunale innkjøpsfunksjonen. Hovedårsaken til dette er at rammeavtalene som Nordland Fylkeskommune tidligere har forhandlet frem for kommunene er i ferd med å fases ut, og avtalene vil ikke bli fornyet. Innkjøp i kommunal sektor er omfattet av regelverket knyttet til Lov om offentlige anskaffelser av 16.juli Dette innebærer tilrettelegging og utlysning av anbudskonkurranser etter et omfattende lovverk, der kompleksitet og risiko øker i takt med estimert kjøpsvolum. Et samarbeid på innkjøpsområdet vil rasjonalisere arbeidet, samtidig som det etableres et fellesskap med nyttig erfaringsutveksling. Det har vært avholdt 3 møter i dette innkjøpsforumet. Samtlige kommuner har en felles oppfatning om at det er et stort behov for kompetanseheving på innkjøp med tilhørende regelverk. Dette både for å øke forståelsen av det lovverket vi er underlagt. Men, også for å kunne gjennomføre anbudsprosesser på en riktig måte og oppnå gode avtaler. Administrasjonen i de 4 kommunene har derfor besluttet å samarbeide om noen felles avtaler og at en kommune har saksbehandleransvar for selve anbudsutlysningen på vegne av alle. 38

39 Sak 30/15 Ved en evt. klagesak eller annet som krever juridisk bistand, vil kommunene ha et solidarisk ansvar ut fra en på forhånd avtalt fordelingsnøkkel. For 2015 ønsker de 4 kommunene å samarbeide om følgende anskaffelser: - Anskaffelse av legemidler - Anskaffelse av PC er og PC-utstyr - Anskaffelse av tolketjenester og - Anskaffelse av mat Noen videre planer utover disse fire konkurransene er p.t. ikke fastsatt. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre gir sin aksept til at Alstahaug kommune opprettholder og viderefører innkjøpssamarbeidet mellom kommunene Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana. Sandnessjøen, den V Enhetsleders innstilling: Inga Marie Lund Rådgiver Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Repr. Hanne Nora Nilssen la fram flg. forslag: Alstahaug kommunestyre går sin aksept til at Alstahaug kommune jobber videre med å få en ny innkjøpsavtale mellom Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana. Votering: Forslaget fra repr. Nilssen ble satt opp mot administrasjonssjefens innstilling. Forslaget fra repr. Nilssen ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre går sin aksept til at Alstahaug kommune jobber videre med å få en ny innkjøpsavtale mellom Brønnøy, Alstahaug, Vefsn og Rana. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 39 av 57

40 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 29/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/615 Arkivnr.: 251 SAK: RENTEKOMPENSASJON - ADKOMST FOR RULLEESTOLBRUKERE TJØTTA KIRKE I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad/ vedtak fra Alstahaug kirkelige fellesråd v Søknad om rentekompensasjon for kirkebygg og kirkeinventar til Husbanken. Saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomireglementet Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn: Det henvises til søknad/ vedtak fra Alstahaug Kirkelige Fellesråd av om å dekke kostnader forbundet med adkomst for rullestolbrukere, Tjøtta kirke på kr ,-. Låneopptaket er tenkt dekket av rentekompensasjonsordningen for kirkebygg gjennom Husbanken. Ved en inkurie er søknaden ikke blitt registrert ved kommunens postmottak, derfor kommer saken til behandling nå. Rentekompensasjonsordningen ble videreført gjennom Stortingets behandling av Statsbudsjettet for Om rentekompensasjonsordningen: Rentekompensasjon skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. 40

41 Sak 31/15 Rentekompensasjonsordningen gjelder menighetskirker i Den norske kirke, slik disse er definert etter kirkeloven 17. Døvekirker i Den norske kirke omfattes av ordningen. Fredede eller verneverdige kirker har høy prioritet. Hvem kan søke? Kommunen eller kirkeeier kan søke om rentekompensasjon. Det er de kirkelige fellesrådene, ev. menighetsrådet i ett-soknskommuner, som søker på vegne av kirkeeier. Hva kan det søkes støtte til? Det kan søkes rentekompensasjon til prosjekter som ferdigstilles etter Investeringer skal ha en levetid på minst 10 år. I tillegg gis det rentekompensasjon ved istandsetting og restaurering av kirkeinventar og utsmykking med antikvarisk verdi. Kostnadene må være på minst kr. Det gis ikke støtte til ordinært vedlikehold. Eksempler på tiltak som omfattes av ordningen: begrunnet i en ekstraordinær vedlikeholdsinnsats -og tyverisikring energibruk dering av oppvarmingssystem og andre tiltak for bedre og sikrere etting av inventar og utsmykning Også andre tiltak av lignende karakter kan få rentekompensasjon. Utbetaling Rentekompensasjon utbetales kun til kommuner v. kommunekassereren. Hvis andre enn kommunen har dekket utgiftene til prosjektet eller tiltaket, skal kommunen videreformidle midlene til det organ som har dekket utgiftene. Søknad om utbetaling skal søkes på eget skjema. Kommunerevisor skal bekrefte de kostnadene som er oppgitt. Kommunens økonomiske ansvar overfor kirkesektoren: Side 41 av 57

42 Sak 31/15 Kommunens økonomiske ansvar for Den norske kirke er nedfelt i kirkeloven av 7. juni Lovens 15 lyder slik: «Kommunen utreder følgende utgifter etter budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: a) utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker, b) utgifter til anlegg og drift av kirkegårder, c) utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd, d) driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold, e) utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring, f) utgifter til reiser, kontorhold og boligtelefon for prester. Fellesrådets budsjettforslag skal også omfatte nødvendige utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i soknene. Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det i soknene kan holdes de gudstjenester biskopen forordner, og at nødvendige kirkelige tjenester kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirkelig tilsatte er tilfredsstillende og at menighetsråd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ hjelp. Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kommunal tjenesteyting tre i stedet for særskilt bevilgning til formål som nevnt i denne paragraf. Kongen kan gi forskrift om kommunenes forpliktelser etter denne paragraf. Kommunen kan ta opp lån for finansiering av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) og b). De nærmere vilkår for kommunens låneopptak fremgår av kommunelovens 50. Representant for kirkelig fellesråd kan gis møte- og talerett i kommunale organ når disse behandler saker som direkte berører fellesrådets virksomhet. Vurdering: Alstahaug brukte i kr. pr. innbygger ti drift av l kirkeformål, noe som ligger på gjennomsnittet for kommunegruppen. I forhold til landsgjennomsnittet brukte kommunen 147 kr. pr. innbygger mer. Når det gjelder investeringsutgifter til kirkeformål, brukte kommunen kr pr. innbygger, mot kr. 185 i kommunegruppen og kr. 182 på landsbasis i Det store avviket her skyldes hovedsakelig utvidelsen av kirkegården på Sandnes. Kommunens vanskelige økonomiske situasjon, der svært høy lånegjeld er et av hovedproblemene, tilsier at en bør ha en mye mer restriktiv holdning til nye låneopptak enn tilfellet har vært de senere år. Videre bør nye låneopptak som hovedregel henvises til budsjettog økonomiplanbehandling., jfr. økonomireglementet. Når administrasjonssjefen likevel, etter en samlet vurdering, finner å kunne tilrå søknaden, kommer det av låneopptakets beskjedne størrelse, forutsetningen om rentekompensasjon, samt det faktum at tiltaket var spilt inn i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst, men «falt ut» grunnet en feil. Side 42 av 57

43 Sak 31/15 IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre tar opp et lån stort kr til finansiering av kostnadene ved prosjektet Adkomst rullestolbrukere, Tjøtta kirke. Det forutsettes at låneopptaket blir godkjent gjennom rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Avdragstiden settes til 10 år og administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne øvrige lånevilkår, ref. finansreglement. Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomisjef Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling ble vedtatt mot 1 stemme. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Alstahaug kommunestyre tar opp et lån stort kr til finansiering av kostnadene ved prosjektet Adkomst rullestolbrukere, Tjøtta kirke. Det forutsettes at låneopptaket blir godkjent gjennom rentekompensasjonsordningen for kirkebygg. Avdragstiden settes til 10 år og administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne øvrige lånevilkår, ref. finansreglement. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 43 av 57

44 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 41/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Hans Jan Aarsund/Linda Lovise Jakobsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 14/1779 Arkivnr.: X11 SAK: HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR ALSTAHAUG KOMMUNE I II III Saksdokumenter (vedlagt): Endelig rapport-tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Alstahaug kommune Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Fylkesmannen varslet Alstahaug kommune om tilsyn om kommunal beredskap med hjemmel i Lov om kommunal beredskapsplikt og Sivilbeskyttelsesloven. Hovedfokuset på tilsynet skulle være: Kommunens helhetlige ROS-analyse Kommunens helhetlige og systematiske arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunens overordnede beredskapsplan. Tilsynet ble gjennomført og avdekket følgende avvik: Avvik 1. Alstahaug kommune mangler en helhetlig risiko - og sårbarhetsanalyse Avviket gjelder følgende myndighetskrav: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsesti1tak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av , 14 Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse. Forskrift om kommunal beredskapsplikt av , 2 helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Avvik 2. Kommunens «helhetlige og systematiske samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid» oppfyller ikke kravene i lov og forskrift. Avviket gjelder følgende myndighetskrav: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret 44

45 Sak 32/15 (sivilbeskyttelsesloven) av , 14 Kommunal beredskapsplikt risiko og sårbarhetsanalyse Forskrift om kommunal beredskapsplikt av , 3 helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Avvik 3. Alstahaug kommune mangler en overordnet beredskapsplan i samsvar med lovens og forskriftens krav. Avviket gjelder følgende myndighetskrav Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) av , 15 Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for kommunen Forskrift om kommunal beredskapsplikt av , 4 Beredskapsplan og 6 Oppdatering /revisjon. Definisjoner av begreper Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse): Risiko- og sårbarhetsanalyse er en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaken til og konsekvenser av disse. Risiko: Risiko gir uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensene av en uønsket hendelse. Sårbarhet: Sårbarhet gir uttrykk for manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand. Sannsynlighet: Sannsynlighet sier noe om i hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe og kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi. Frekvens kan brukes i stedet for sannsynlighet ved estimering av risiko. Konsekvens: Konsekvens beskriver mulig følge av en uønsket hendelse, som for eksempel tap av liv og helse, og uttrykkes med ord eller som tallverdi. Analyseobjekt: Analyseobjekt er geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige faktorer som omfattes av risikovurderingen, herunder eksisterende forebyggende tiltak eller beredskap. Forebyggende tiltak: Et tiltak som iverksettes for å forebygge/hindre at en uønsket hendelse inntreffer. Skadebegrensende tiltak: Et tiltak som iverksettes for å begrense konsekvensene av at en uønsket hendelse inntreffer. Etter at vi mottok endelig rapport fra Fylkesmannen, startet vi følgende arbeid: Vi valgte høsten 2013 å bruke systemverktøy fra Kvalitetslosen som støtte til arbeidet med helhetlig ROS for Alstahaug kommune. Fremgangsmåten var som følger: Kvalitetslosen v/john Tonheim hadde møte med kommunens ledelse i januar På dette møtet ble ansvar for temaområder fordelt blant kommunens enhetsledere. Hvert temaområde består av flere ROS-analyser. Eier av hvert risikoområde står ansvarlig for gruppesammensetning til ROS-analyser som ble gjennomført innenfor hvert temaområde. April 2014 ble prosessledere lært opp av John Tonheim fra Kvalitetslosen. Metoden heter strukturert «what-if» metode. Metoden tilfredsstiller kravene som definert av Norsk Standard 5814:2008. I mai gikk vi i gang med analysene. Vi har hatt dyktige prosessledere som har fått gode tilbakemeldinger fra deltakere. Til dags dato har vi gjennomført 25 analyser. Side 45 av 57

46 Sak 32/15 I november sist år ble vi gjort oppmerksom på at Fylkesmannen stilte seg skeptisk til Kvalitetslosens metode og at den fremgangsmåten vi hadde valgt ikke ville resultere i en overordnet analyse som tilfredsstiller kravene i den nye veilederen «Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen», som ble lansert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i august Vi valgte derfor å stanse arbeidet midlertidig mens vi ventet på en avklaring fra Fylkesmannen. Denne avklaringen fikk vi i mars Under møtet staket vi i fellesskap ut en kurs for det videre arbeidet med helhetlig ROS. Fylkesmannen poengterer at det er gjort en god jobb med analysene men at arbeidet med den endelige rapporten må foregå på en annen måte enn det vi opprinnelig hadde tenkt. Arbeidet med helhetlig ROS skal være forankret i kommunestyret. Kommunestyret bør involveres i oppstarten av arbeidet, få presentert resultater, samt delta i oppfølgingsarbeidet. Kort oppsummert kommer vi til å arbeide videre på denne måten: Det er valgt ut 10 analyseobjekter fra kartleggingen som er gjort i det arbeidet som er nedlagt med tematiske analyser. Disse skal analyseres i henhold til metoden som fremkommer av veilederen Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Prosessveiledere utfører analysen, hvor det tas utgangspunkt i gjennomførte ROSanalyser i organisasjonen, fylkes-ros og Nasjonalt risikobilde. Oversikt over tema: o Eksplosjon i tankbil med hydrogenperoksid o Grunnstøting i kommunalt farvann o Brann på sykehjem o Atomforurensing som kommer sjøveien o Tilsiktet hendelse ved skole/barnehage o Cyberangrep som følge av sikkerhetspolitisk krise (e-kom) o Langvarig strømutfall pga. værforhold o Kvikkleireskred i boligområde ved Sandneselva/Stamnesøra/Rådhuset o Fergeleie langvarig ute av drift pga. kollisjon med ferge o Hendelse ved større arrangement Analysene sendes på høring til relevante faglige aktører for den endelige rapporten legges fram for kommunestyret. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen (avvik 1) skal ligge til grunn for vårt systematiske arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap (avvik 2) og den endelige beredskapsplan (avvik 3). Arbeidet med å lukke avvik er avhengig av en helhetlig ROS som oppfyller kravene i lov og forskrift, og som følger metoden som er anvist i veilederen til DSB. Kommunestyret vil bli orientert om planen for videre arbeid, når den helhetlige ROS-analysen er ferdig. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret tar forliggende sak til etterretning. Sandnessjøen, den Hans Jan Aarsund/Linda Jakobsen Ass. administrasjonssjef Rådgiver Side 46 av 57

47 Sak 32/15 V Administrasjonssjefens innstilling: Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef Formannskapet den : Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunestyret tar forliggende sak til etterretning. Bevitnes: Kristin Vangen Sekr. Side 47 av 57

48 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 1/15 Kommunikasjonsutvalget /15 Formannskapet /15 Kommunestyret Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunikasjonsutvalget Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/371 Arkivnr.: N02 SAK: KONSEPTUTVALGSUTREDNING FOR FV 17 BRØNNØYSUND - ALSTAHAUG, FORBINDELSENE DØNNA, HERØY OG VEGA (KVU) I II Saksdokumenter (vedlagt): Høringsbrev datert Brev til Statens vegvesen region nord datert Saksdokumenter (ikke vedlagt): Utredning fra Statens Vegvesen. Den er tilgjengelig på III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Konseptvalgutredningen (KVU) fv.17 Brønnøy-Alstahaug, forbindelsene til Herøy, Dønna, Vega utreder strategier for å håndtere transportetterspørselen fram mot Utredningen er utført av Statens vegvesen på oppdrag fra Nordland fylkeskommune og skal gi grunnlag for fylkestingets valg av framtidige veg- /transportløsninger i området. Konseptvalgutredningen er utarbeidet henhold til fylkesrådets vedtak i sak 142/13 og i tråd med retningslinjene for konseptvalgutredninger for fylkesvegnettet. KVU skal foreslå de viktigste prinsippene for hvordan transport skal foregå for analyseområdet. KVU skal ha et samfunnsperspektiv, ikke kun transportperspektiv. De viktigste målene for KVU er: Å foreslå en optimal transportløsning ut i fra behovet for analyseområdet. Beslutningsgrunnlag for videre planlegging. Å styre planressurser inn mot de realistiske tiltakene. Utredningen har fokus på de overordnede transportaksene. 48

49 Sak 33/15 Det er ikke vurdert framtidig behov/standard på forbindelser til lokalsteder som Stokkasjøen, Tro, Mindlandet, Hamnøy, Brasøy/Austbø og Løkta dersom de ikke blir løst av konseptene. Konseptvalgutredningen er utarbeidet av Statens vegvesen Region nord. Fagpersonell fra flere avdelinger og fra fylkeskommunen har bidratt i arbeidet. Styringsgruppa har bestått av regionvegsjef Torbjørn Naimak, strategisjef Unni F. Gifstad og avdelingsdirektør Kjell Skjerve fra Statens vegvesen og fylkesplansjef Greta Johansen og samferdselssjef Steinar Sæterdal fra Nordland fylkeskommune. Sammendrag fra rapporten; Fv.17 knytter sammen kystområdene i Nordland sør for Bodø. Øysamfunnene knyttes inn mot fv.17 med fergesamband. Strekningen Nord-Trøndelag grense- Bodø er preget av mange fergesamband som gir lange tidsavstander selv om den geografiske avstanden er kort. Fergesambandene er ikke døgnåpne og det er særlig i sommertrafikken kapasitetsproblemer. Strekningen mellom basebyene Brønnøysund Sandnessjøen har en veilengde på 68 km og to fergesamband. Fergesambandet Forvik Tjøtta er ivaretar også bygderutefunksjoner mellom Forvik og Tjøtta. Årsdøgntrafikken i de gjennomgående sambandene er ca. 120 kjøretøy. Herøy og Dønna kommuner har til sammen 3000 innbyggere. Disse ligger geografisk nært Sandnessjøen, men trafikkløsninger basert på ferge/båt gjør at en ikke får et effektivt felles bo- og arbeidsmarked. Det er betydelig eksportrettet lakseindustri på Herøy som er avhengig av god kapasitet og regularitet i trafikksystemet. Det er to fergesamband mellom øykommunene og fv.17. Årsdøgntrafikken (ådt.) i fergesambandene er ca. 520 kjøretøy. Fylkesrådet i Nordland vedtok i sak 142/13 at det skulle utarbeides en konseptvalgutredning (KVU) for strekningen Brønnøy Alstahaug og forbindelsene Herøy, Dønna og Vega. Viktige behov knyttet til vegbasert gods- og persontransport skulle legges til grunn med spesiell vekt på nærings- og regional utvikling. Det er på bakgrunn av behovsanalysene gjennomført separate mulighetsstudier for aksen Brønnøysund Sandnessjøen og for aksen Dønna/Herøy- Alstahaug. Vega er studert som en marginalbetraktning i forhold til studiene for Brønnøysund-Sandnessjøen. For aksen Brønnøysund-Sandnessjøen er det i tillegg til dagens løsning, vurdert tre konsepter to basert på tunnelløsninger og fergeløsninger (kostnad fra 2,6-4,44mrd) og ett konsept er basert på fergefri forbindelse via to undersjøiske tunneler og bruløsninger (kostnad 11,5 mrd.). Dagens løsning med en effektivisering av fergesambandet Forvik- Tjøtta, konsept 0+ anbefales lagt til grunn for videre planlegging. Hovedgrunnen til at dette konseptet velges er små regionale veksteffekter sett i forhold til kostnadene med tunneler og brobaserte løsninger. Reisetiden Brønnøysund Sandnessjøen reduseres med inntil 45 min. Fv. 17 kan behold status som nasjonalt merket rute. For Vega anbefales at dagens trafikkløsning opprettholdes. For aksen Dønna/Herøy Alstahaug er det utarbeidet tre konsepter for fergefri fastlandsforbindelser basert på henholdsvis flytebru, tunnel og bruer fyllinger (kostnad 5-12 mrd). Konsept 3 undersjøisk tunnel anbefales. Dette gir reisetider på ca. 45 minutter inn til Sandnessjøen for store deler av befolkningen i Dønna og Herøy. Dette gir mulighet til å utvikle ett effektivt felles bo- og arbeidsmarked i området og imøtekommer behovet for døgnåpne samband. Side 49 av 57

50 Sak 33/15 Anbefaling aksen Brønnøysund Sandnessjøen Ut fra dagens befolkningsmessige og næringsmessige situasjon og en vurdering av det regionale utviklingspotensialet på aksen Brønnøysund-Sandnessjøen, anbefales at en legger konsept 0+ (se a) nedenfor) til grunn for det framtidige transportnettet. Dette konseptet gir inntil 45 minutter kortere reisetid enn dagens samband. Gjennom bedret sammenheng kapasitetsmessig og rutemessig mellom sambandet Horn- Andalsvåg og sambandet Forvik-Tjøtta får en større forutsigbarhet og kapasitet for person-, reiselivs- og andre næringstransporter mellom Brønnøysund og Sandnessjøen. Det forutsettes at interntrafikken mellom bygdene mellom Forvik og Tjøtta løses ved bedre behovstilpasset båtmateriell ut fra bilførende behov, frekvens og hurtighet. Denne løsningen innebærer at strekningen opprettholder sin status som nasjonalt merket sykkelveg. Dersom det i framtida viser seg at næringsmessige eller andre behov som følge av endringer i samfunnsstrukturen skulle endre seg slik at behovet for raskere forbindelser kreves, bør tunnelkonseptet under Velfjorden tas opp til ny vurdering. a) Konsept 0+: Mindre investerings- og driftstiltak Dagens vegsystem beholdes uendret. Det settes inn direkteferge i sambandet Tjøtta-Forvik for å få en bedre utnyttelse av kapasiteten i sambandet Horn-Andalsvåg. Dagens skipslei NØ for Mindlandet forkortes ved utdyping slik at overfartstiden reduseresmed ca. 6 min. Tiltakene vil bedre framkommeligheten. Åpningstiden er 17 timer, 8 avganger t/r i døgnet. Det opprettholdes båt/fergetilbud for steder i Tjøttabassenget. Standard på lokalt tilbud er ikke vurdert. Konsept 0+ Mindre investerings- og ferjetiltak Reisetid 149 min Spart tid -45 min Kjørelengder 69km Antall ferger 2(+1)* Km Tunnel 0 Investering 45mill. *fartøy for lokaltransport i Tjøttabassenget. Anbefaling aksen Herøy/Dønna Sandnessjøen Det anbefales at konsept 3, undersjøisk tunnel, legges til grunn for den langsiktige løsning mellom Herøy/Dønna og Sandnessjøen/fv.17. Dette konseptet gir reisetider som vil gi gode muligheter for dagpendling. Konseptet gir fri ferdsel hele døgnet og gir muligheten til å utvikle et felles bo- og arbeidsmarked for Herøy, Dønna og Alstahaug. Realiseringen av konseptet vil gi bedre forutsetninger for samlet økonomisk vekst i regionen. På kort sikt anbefales at fv. 828 opprustes for å bedre internforbindelsen mellom Herøy og Dønna og gi større fleksibilitet for befolkning og næringsliv i bruk av fergesambandene. Det anbefales videre en gjennomgang av båt- og fergetilbudet over Alstenfjorden der en ser Dønna og Herøy under ett med tanke på å møte de samlede behovene til næringsliv og befolking. Side 50 av 57

51 Sak 33/15 Konsept 3: Tunnel Dagens fergeforbindelser Søvik- Flostad og Bjørn Flostad avløses avundersjøisk tunnel (13 km) fra Nord Herøy til Alstenøya Den ender ca. på samme sted som flytebrua (konsept1). Pga. tunnellengden forutsettes det bygget parallell rømmingstunnel. Lengden på tunnelen henger sammen med den store fjorddybden og krav om maks 5 % stigning Fylkesveg 828 Silvalen- Bjørn rustes opp til 6,5 m kjørebanebredde og ny Hoholmen bru. Det er ikke vurdert framtidig standard på forbindelser til Brasøy/Austbø og Løkta, men det er forutsatt opprettholdt et behovstilpasset tilbud. Side 51 av 57