Satset på unntaksregel, fikk rekordstraff fra KOFA

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 37/2008 Fredag 7. november 1. Satset på unntaksregel, fikk rekordstraff fra KOFA 2. Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. på konkurranse 3. Lyttet ikke til KOFA, må betale Statsavtaler, e-handel og etikk 5. Ønskjer meir bruk av EU-blomen i offentlege innkjøp 6. Bare to barrierer i veien for bruk av konkurranse 7. Håndtering av risiko i langvarige OPS-prosjekter 8. Endra kontrakt undervegs, trong ikkje ny tevling Satset på unntaksregel, fikk rekordstraff fra KOFA Selv om det hersket tvil, satset oppdragsgiveren på å droppe konkurranse og kunngjøring ved å lene seg til unntaksbestemmelsen i reglene for offentlige oppdragsgivere. Feilvurderingen kostet Kriminalomsorgen region øst dyrt: KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) har ilagt institusjonen et overtredelsesgebyr på 1,5 millioner kroner (KOFA-sak 2008/56). Ingen har hittil måtte betale et så stort gebyr som straff for et ulovlig direktekjøp. Unntaksbestemmelsen skal nemlig tolkes svært strengt, ifølge KOFA, og her gjaldt et den stor og lang kontrakt som skulle vært gjort kjent i hele EØS-området. Kriminalomsorgen region øst gjorde i november 2007 en kontrakt med Østfold Energi om kjøp av fjernvarme. Kontrakten skal gjelde i 15 år, og har en verdi på 20,4 millioner kroner. Det var verken konkurranse eller kunngjøring forut for kontraktinngåelsen. I sin vurdering slår klagenemnda fast at EF-domstolen i en rekke dommer har lagt til grunn at den unntaksbestemmelsen som ble benyttet i nærværende sak, skal tolkes restriktivt, og at det er oppdragsgiveren som må bevise at vilkårene er oppfylt. Det betyr at oppdragsgiveren her må kunne dokumentere at det i hele EØS-området ikke fantes andre leverandører enn Østfold Energi som kunne levere fjernvarmer høsten 2007 enten på grunn av tekniske grunner eller for å beskytte en enerett. Etter en gjennomgåelse av oppdragsgiverens dokumentasjon finner nemnda at denne ikke er tilstrekkelig. Oppdragsgiverne peker på at det var å anse som usannsynlig at man ved å kunngjøre en anbudskonkurranse ville finne fram til andre leverandører. Norges vassdrags- og energidirektorat har bekreftet det. Det er, fastslår klagenemnda, ikke godt nok som dokumentasjon.

2 Beskyttelse av enerett? Heller ikke finner KOFA det godtgjort at det i dette tilfellet er snakk om beskyttelse av en enerett. Ettersom Østfold Energi på det aktuelle tidspunktet ikke hadde konsesjon for fjernvarmelevering, tar klagenemnda ikke stilling til om konsesjon for levering av fjernvarme ville være tilstrekkelig for å oppfylle kravet til enerett. Nemnda gjør det dessuten klart at spørsmålet om ileggelse av overtredelsesgebyr er knyttet til tidspunktet for når den ulovlige direkteanskaffelsen finner sted, dvs. når kontrakt signeres uten forutgående konkurranse. Det er ikke slik, fremgår det, som oppdragsgiveren anfører, at gebyret er knyttet til tidspunktet for når anskaffelsen skulle vært kunngjort. I nærværende sak skulle kontrakten vært kunngjort før reglene om gebyr kom, mens kontrakten ble sluttet etter at reglene trådte i kraft. Grov uaktsomhet KOFA kommer også til at det her er snakk om grov uaktsomhet. Generelt forutsettes det at offentlige oppdragsgivere skal ha god kunnskap om regelverket. Her gjaldt det en stor og lang kontrakt, og i slike tilfeller bør en oppdragsgiver være særlig aktsom. I en uttalelse som oppdragsgiveren innhentet fra Statsbygg i forkant konkluderes det med at mye taler for at unntaksbestemmelsen kunne benyttes. Klagenemnda fremholder at dersom oppdragsgiveren var oppmerksom på at det dreide seg om en snever unntaksbestemmelse er det desto mer betenkelig at innklagede ut fra Statsbyggs vurdering likevel bestemte seg for å unnlate å kunngjøre anskaffelsen. Når det gjelder gebyrets størrelse, tar klagenemnda i betraktning at ordningen med overtredelsesgebyr på kontrakttidspunktet måtte ha vært kjent for oppdragsgiveren. Dessuten fremstår saken som om oppdragsgiveren tok en risiko ved å benytte unntaksbestemmelsen, og KOFA poengterer at preventive hensyn tilsier at det bør reageres strengt i tilfeller der offentlige oppdragsgivere hjemler en ulovlig direkteanskaffelse i en unntaksbestemmelse som åpenbart ikke kan benyttes. Helse Sør-Øst kan spare 720 mill. på konkurranse Helse Sør-Øst kan spare 720 millioner kroner, dersom private bedrifter får lov til å konkurrere om ikke-medisinske tjenester som renhold, snømåking og matlaging ved de tre største sykehusene i Oslo. Dette fremgår av et høringssvar til omstillingsprosessen i Helse Sør-Øst fra NHO Service og NHO Oslo og Akershus. I høringsuttalelsen skriver de to organisasjonsleddene i NHO at sykehusene i dag mangler oversikt over hvor stor andel av personalet og ressurser som brukes på ikkemedisinske tjenester. Ved å invitere til konkurranse på dette området vil sykehusene få oversikt, kontroll og et nødvendig verktøy for målstyring. - Effektivitetsanalyser viser at Rikshospitalet/Radiumhospitalet, Ullevål og Aker kan hente inn 250 millioner kroner på tjenestene renhold, portør, sikkerhet, kontorpersonalet, måltidsomsorg, lønnskjøring og andre tjenester, fremholdes det. Ved reforhandlinger av inngått avtaler og økt bruk av pasienthotell kan sykehusene spare inn ytterligere 380 millioner kroner. Side 2

3 Innsparingseffekt på 720 mill. NHO Service og Oslo- og Akershus-foreningen i NHO mener dessuten at man ved å åpne for konkurranse, vil kunne utløse ca 90 millioner kroner gjennom utleie av frigjorte arealer. De arealer som tenkes frigjort er lager- og produksjonslokaler, og ikke områder som brukes i behandlingsøyemed. Den samlede innsparingseffekt vil utgjøre 720 millioner kroner, som tilsvarer 4,35 prosent av disse tre sykehusenes samlede budsjett. NHO Service poengterer at foreningen ikke har kompetanse til å vurdere hvordan innsparingene som følge av konkurranse best kan komme sykehussektorens brukere til gode. Det er imidlertid klart at dette vil gi frihet til for eksempel å finansiere nybygg og eller et utvidet tjenestetilbud. NHO Service påpeker for øvrig at overtallighet som følge av effektivisering av ikke-medisinske tjenester med stor sannsynlighet vil kunne imøtekommes ved tilbud om arbeid i en servicebedrift. Ledige hender - Våre medlemmer har behov for mer arbeidskraft. I tillegg er det grunn til å tro at effektiviseringen vil gi flere ledige hender til sykehusenes primæroppgaver. Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at pasientene velger sykehus basert på tre forhold, heter det: - Kvaliteten på de medisinske tjenestene - Kvaliteten på maten - Kvaliteten på renholdet. - Dette viser tydelig at det er nødvendig at ledelsen i det regionale helseforetaket tar i bruk de virkemidler som er nødvendig for å sikre pasientene det samlet sett beste tilbudet. Etter vår oppfatning innebærer dette også et utvidet samarbeid med private aktører, heter det i høringssvaret fra NHO Service og NHO Oslo og Akershus. Lyttet ikke til KOFA, må betale Helse Nord valgte ikke å følge råd fra KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) og gjorde seg dermed skyldig i en ulovlig direkteanskaffelse, som nå har ført til et overtredelsesgebyr på kroner. Klagenemnda gir aldri direkte råd, men Helse Nord-konkurransen hadde vært innom KOFA en gang tidligere, og det var i KOFAs konklusjon den gang at det lå en veiledning for videre korrekt gjennomføring av konkurransen. KOFA-saken (2008/63) gjaldt tildeling av kontrakt for pasienttransport i et geografisk område som dekkes av Helse Finnmark. Det var imidlertid Helse Nord RHF som gjennomførte den åpne anbudskonkurransen. Først ble konkurransen kunngjort, men så avlyst for på gjenoppstå en tid senere som konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring. Klagenemnda peker imidlertid på at det var foretatt vesentlige endringer i konkurransegrunnlaget fra første til andre konkurranse. Det forelå dermed en vesentlig endring i konkurransegrunnlaget, og da foreligger ikke grunnlag for å benytte forhandlinger uten forutgående kunngjøring. Likeledes ble, ifølge nemnda, kontrakt Side 3

4 inngått etter at vedståelsesfristen var løpt ut. Dermed forelå det en ulovlig direkteanskaffelse ut fra to regelbrudd. KOFA gav anbefaling Oppdragsgiveren blir minnet på at denne konkurransegjennomføringen også tidligere har vært tema for behandling i KOFA, som den gang påpekte den ulovlige endringen av konkurransegrunnlaget og at konkurransen måtte gjennomføres på nytt. Med andre ord, heter det, kom klagenemndas avgjørelse i god tid før oppdragsgiveren gjorde kontrakt, og nemnda legger derfor til grunn at oppdragsgiveren hadde kunnskap om at endringene ble vurdert som vesentlige. Oppdragsgiver handlet i alle fall grovt uaktsomt da kontrakt med valgte leverandør ble inngått, konkluderer KOFA, og dermed ble grunnlaget lagt for et overtredelsesgebyr. - Det bør gis klare signaler til oppdragsgiveren om at en vesentlig endring av et konkurransegrunnlag etter kunngjøring kan føre til at man står overfor en ulovlig direkte anskaffelse som kan rammes av gebyr. Han var kjent med klagenemndas uttalelse om avlysing og ny kunngjøring, men valgte å gå videre med konkurransen uten ny kunngjøring, og deretter inngå kontrakt med valgte leverandør, skriver KOFA, som fremholder: Leverandørene - Endringen av konkurransegrunnlaget førte til at det var flere leverandører som hadde mulighet for å delta i konkurransen. Manglende kunngjøring etter endringen har dermed medført at man ikke kan utelukke at det finnes leverandører som kunne levert tilbud, men som ikke fikk anledning til det. Hensynet til konkurranse er dermed ikke ivaretatt slik regelverket for offentlige anskaffelser krever. Oppdragsgiveren anfører at en ny kunngjøring ikke ville ført til at det kom flere tilbud, men dette er ikke dokumentert. I formildende retning trekker det at konkurransen opprinnelig var kunngjort på lovlig måte slik at hensynet til konkurranse ved tildeling av kontrakt til en viss grad ble ivaretatt. Det er også en formildende omstendighet at oppdragsgiveren til en viss grad har ivaretatt hensynet til konkurranse ved å sende endringene til leverandører som hadde vist interesse for konkurransen, og ved å invitere disse til å delta i konkurransen. Statsavtaler, e-handel og etikk Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) er virkelig kommet i siget: Høstens store innkjøpskonferanse, revisjon av Statens standardavtaler, ny e- handelsplattform - og initiativ overfor den internasjonale IKT-industrien via det EU-initierte PEPPOL-prosjektet. Dette setter sitt preg på ukens registrering av aktivitetene på det offentlige innkjøpsmarkedet. I tillegg skal KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) ha seminar om korrupsjon, mens Forsvaret frister Teko-industrien med materiellanskaffelser i milliardklassen. Meld deg på den store innkjøpskonferansen! Vi minner om konferansen Miljø, etikk og effektivisering i offentlige anskaffelser som Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjennomfører den 26. november. Konferansen har som mål å gi beslutningstakere og innkjøpere i offentlig sektor viktige verktøy for å Side 4

5 bli profesjonelle innkjøpere. På dagsorden står høyprioriterte temaer i det offentlige: miljø, etikk, e-handel, annet praktisk innkjøpsarbeid, lederansvar for å nevne noe. I spissen står Fornyings- og administrasjonsstatsråd Heidi Grande Røys og statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, sammen med en rekke andre spennende navn. Kommer du? Påmeldingsfristen er 12. november. Program og påmeldingsinformasjon finner du her. Statens standardavtaler revisjon og høring Statens standardavtaler for IT-anskaffelser og for anskaffelse av konsulenttjenester (SSA), ni avtaler i alt, har gjennom sommeren og høsten gjennomgått en revisjon, melder Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI). Revisjonen er en videreføring av harmoniseringsarbeidet mellom avtalene som ble gjort høsten Avtalene har gjennomgått en ytterligere harmonisering av struktur og innhold, og i tillegg er det ryddet opp i feil og inkonsekvente bestemmelser. Det er kommet til nye bestemmelser, blant annet regulering av fri programvare. Svar sendes til postmottak@difi.no innen 12. desember Høringen er åpen for alle interesserte. Seminar om korrupsjon og offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) ønsker offentlige oppdragsgivere og deres rådgivere velkommen til seminar 20. november kl. 13:00. Foredragsholdere er Siri Gedde-Dahl i Aftenposten, professor Kai Krüger ved Universitetet i Bergen og Anneline Vingsgård i KOFA. Journalist Siri Gedde-Dahl i Aftenposten har skrevet boken "Korrupsjon i Norge", og starter seminaret med å snakke om korrupsjon i offentlige anskaffelser. Professor Kai Krüger ved Universitetet i Bergen vil diskutere offentlige anskaffelser og korrupsjon sett i fra et rettslig perspektiv. Sekretariatsleder Anneline Vingsgård i KOFA vil avslutte med å gi et innblikk i klagenemndas praksis angående overtredelsesgebyr. Seminaret holdes i Konkurransetilsynets lokaler i Telegrafbygningen i Bergen, og er gratis. Påmelding til bete@kt.no innen 17. november. Milliardfristelse fra Forsvaret Mer enn 300 forskjellige artikler inngår i fem materiellprosjekter for soldatsystemer Forsvaret setter i gang fram mot Investeringsrammen anslås til en milliard kroner. Ytterligere seks prosjekter planlegges fra Dette fremkom på et møte som Teko bransjeforening i Norsk Industri forelden hadde med Forsvaret. Dialog med IKT-industrien Det såkalte PEPPOL-prosjektet, som ledes av prosjektdirektør Andrè Hoddevik i DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) skal etablere en rådgivningsgruppe i løpet av første kvartal i Gruppen har som formål å holde IKT-industrien orientert om prosjektet samtidig som prosjektet ønsker en dialog med denne næringen slik at man kan ta synspunkter herfra med i sine betraktninger. Formålet med PEPPOL-prosjektet er å etablere sømløs IKT-kommunikasjon i hele EU/EØS-området på tvers av landegrenser basert på den maskin- og programvare som er i bruk allerede. Prosjektet er EUfinansiert. Side 5

6 Legger til rette for bruk av GLN Ehandel.no med Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) som oppdragsgiver, er i gang med en anskaffelsesprosess som skal føre til en ny e-handelsplattform. I tilknytning til prosessen vil man legge til rette for bruk av GLN (Global Location Number). Dette skal bidra til økt volum på det offentliges elektroniske markedsplass. Seniorrådgiver Jostein Engen i DIFI peker i et intervju på hjemmesiden til GS1 Norway på at GLNs styrke ligger i at det kan brukes til å identifisere virksomheter og enheter innenfor virksomheter på en entydig måte. - Organisasjonsnummer er ikke nok når du ønsker å identifisere hvor varene skal leveres og hvilke enhet i virksomheten som skal betale. Egen- eller leverandørutviklede nummersystemer for slik identifikasjon er ikke noe reelt alternativ til GLN som er en internasjonalt anerkjent identifikator, sier Engen. Ønskjer meir bruk av EU-blomen i offentlege innkjøp EU-kommisjonen ønskjer å sjå meir bruk av miljøkriterium når det offentlege kjøper, og det er i første rekkje EU-blomen det vert satsa på. Han skal gjerast betre kjend og meir eigna for den offentlege sektoren. Europa-organisasjonen for dei lokale styresmaktene, ICLEI, som særleg arbeider for ei berekraftig utvikling, har i ei utgreiing kome med framlegg til seks tiltak for å fremje meir bruk av EU-blomen og kriteria der. ICLEI er ein internasjonal organisasjon med medlemer frå nærare 70 land, og dei har forplikta seg til å arbeide for ei berekraftig utvikling. Det er berre lokale styresmakter eller deira interesseorganisasjonar som er med her, og mellom medlemene er det nokre norske, til saman 15 fann vi på lista på heimesida til ICLEI. Det er bykommunar som Oslo, Bodø og Stavanger, landkommunar som Lørenskog og Tingvoll og KS, som er interesse- og arbeidsgjevarorganisasjonen til norske kommunar og fylkeskommunar. For ei tid sidan kom ICLEI med ei utgreiing som har skapt stor interesse i EU-krinsar. Det gjeld framlegg til auka bruk av EU-blomen i samband med offentlege innkjøp. EUkommisjonen ønskjer meir bruk av miljøkriterium når det offentlege kjøper, og i første omgang tek dei sikte på å gjere EU-blomen meir kjend. Det er dette ICLEI no har greidd ut. Informasjon og dialog Eitt av framlegga er å leggje inn opplysningar om korleis kriteria frå EU-blomen kan nyttast, i handbøker og rettleiingar om miljøretta innkjøp og dessutan å gjennomføre opplæringstilbod og opprette arbeidsgrupper. Dialogen mellom dei styresmaktene som skal kjøpe inn, og leverandørane må verte betre, og det må lagast ferdige, standardiserte tevlingsunderlag. Like eins er det naudsynt å skaffe seg tilgjenge til informasjon om prisar og korleis miljømerkte produkt kan skaffast. Innanfor EU må det lagast kriterium som er formulerte på same måten, og som er eins for alle, heiter det mellom anna i framlegga frå ICLEI. Elles må EU-blomen marknadsførast overfor innkjøpssentralar og regionale nettverk. Side 6

7 For nokre veker sidan skipa EU-kommisjonen til ein konferanse der bruk av miljøkriterium i offentleg innkjøp var tema. Det som kom fram på konferansen, skal vere ein del av underlaget i det vidare arbeidet som Kommisjonen skal gjere. Ser på heilskapen Frå dei som var med på konferansen, vart det mellom anna peika på at ein offentleg innkjøpar som gjer marknadsanalyse, ofte ser på ein heilskap når han vurderer det tilfanget som er i marknaden om det produktet han skal kjøpe. Då er det ikkje berre miljømerkinga som tel, men òg annan miljøtilpassing som går føre seg i bransjen. Når det vert nytta spesifikasjonar frå miljømerka, må ein kunne kontrollere dei utan at produktet er merkt med til dømes EU-blomen. Elles må han som kjøper, setje til med mykje ressursar for å finne ut om produktet er etter spesifikasjonane. Det vert òg nemnt at mange av dei produkta som EU-blomen i dag femner om, i høg grad er retta mot forbrukarane. Det bør lagast kriterium for produkt som det offentlege også treng, vert det sagt. Bare to barrierer i veien for bruk av konkurranse To barrierer står i veien for bruk av konkurranse for å sikre at kommunale oppgaver kan løses best og billigst: Politisk motstand mot at andre enn kommunen selv skal løse oppgavene, og det at kommunen ikke har vurdert hvilke oppgaver som egner seg for konkurranseutsetting. Det fastslår Konkurrencestyrelsen i Danmark i en nylig fremlagt rapport. Her heter det òg at det faktisk kan oppnås rasjonaliseringsgevinster før selve konkurranseutsettingen settes i gang, og: De menneskelige og sosiale sidene må ikke undervurderes! Økonomi- og Erhvervsministeriet har siden i fjor hatt gående et prosjekt med det for øye å hjelpe kommunene i gang med å konkurranseutsette oppgaver. Verktøyet har vært å spre informasjon om vellykkede konkurranseutsettelser. Prosjektet har vært forankret i Konkurrencestyrelsen, som nå har lagt fram en rapport fra prosjektet. Det presiseres i rapporten at konkurranseutsetting ikke innebærer noen preferanse verken for private leverandører eller kommunene når det gjelder å løse kommunale oppgaver. Poenget er å skape konkurranse mellom flere tilbydere. To forutsetninger Hovedkonklusjonen i prosjektet er at økt konkurranseusetting i det vesentlige krever to forutsetninger: Politisk vilje og innsamling av erfaringer om konkurranseutsetting. Denne konklusjonen kommer Konkurrencestyrelsen til på bakgrunn av de undersøkelser som er gjort i forbindelse med prosjektet. I prosjektet er det dessuten gjennomført en spørreskjema-undersøkelse, og resultatene fra den avslører at det bare er to barrierer som er gjennomgående som er felles for ganske mange kommuner. Det er manglende politisk vilje basert på en holdning at det er kommunen selv som skal ivareta oppgavene. Den andre barrieren er at kommunen ikke har foretatt de nødvendige vurderinger av om og hvilke oppgaver som er egnet for konkurranseutsetting. Side 7

8 - Det er ikke andre barrierer for konkurranseutsetting, fastslår Konkurrencestyrelsen, som er felles for mange kommuner. De fleste kommunene opplever således ikke at det for eksempel er interne, markedsmessige eller informasjonsmessige barrierer. Nøye vurderinger I rapporten legger Konkurrencesetyrelsen vekt på at når en oppgave skal konkurranseutsettes, er det viktig at kommunen nøye har vurdert hvorledes det bør skje: - I forarbeidet inngår undersøkelser av mulige gevinster, og om de utvalgte oppgavene er egnet for konkurranseutsetting. Det beror bl.a. på om oppgaven kan spesifiseres, heter det, og om oppgaven kan legges ut på anbud i et konkurransepreget marked med egnede leverandører. Det har i en rekke tilfeller vist seg at en grundig spesifikasjon av de oppgavene som kommunen vurderer å konkurranseutsette, har resultert i en rasjonalisering som har gitt kommunen vesentlige gevinster allerede før den konkurranseutsettes. Dessuten understrekes det at erfaringene viser at åpenhet omkring prosessen og tett dialog i høy grad reduserer den interne motstanden som kan være mot konkurranseutsetting. Dessuten er det hensiktsmessig at medarbeiderne ikke mister eventuelle goder som følge av en eventuell virksomhetsoverdragelse. Håndtering av risiko i langvarige OPS-prosjekter Risikoen knyttet til fremtidige og ukjente forhold gjør at mange rygger tilbake for å gjøre langsiktige OPS-kontrakter (offentlig-privat samarbeid). De som finner en OPS-kontrakt gunstig, ønsker seg metodeverktøy for å etablere de nødvendige mekanismene for å håndtere risikoutfordringene. Den britiske riksrevisjonen, National Audit Office, har studert OPS-liknende prosjekter i landets forsvarsdepartement, og gir på den bakgrunn anbefalinger for plassering og styring av risiko i svært lange prosjekter basert på samarbeid mellom offentlig og private. Den britiske riksrevisjonen har tatt for seg forsvarsmyndighetenes plassering og styring av risiko i såkalte PFI-prosjekter. PFI står for Private Finance Initiative, som er en versjon av OPS (offentlig-privat samarbeid). Fremgangsmåten som det britiske forsvarsdepartementet benytter seg av når det skal gjøre PFI-kontrakter er som følger: Departementet definerer en tjeneste og det ønskede resultat av tjenesteutførelsen. Deretter lar man privat sektor trekke opp hvorledes man skal nå forventningene, og levere tjenestene innenfor en avtalt årlig pris. Mer enn 50 prosjekter Åtte av forsvarsmyndighetenes mer enn 50 slike PFI-prosjekter har vært under lupen hos riksrevisjonen. Verdien av alle PFI-prosjektene i det britiske forsvarsmyndighetene ligger på milliarder norske kroner. Anbefalingene som revisjonen kommer opp med etter at de har gjort granskingen sin, kan overføres til andre former for OPS også, heter det i rapporten. Datafangst på planleggingsstadiet er svært viktig, påpeker revisjonen. Prosjektgruppen som har ansvar for planleggingen, må skaffe seg egnede og gode nok informasjoner om eksisterende Side 8

9 bruk av den aktuelle tjenesten, forventet bruk av den og forhold i tilknytning til eventuell overdragelse av verdier til den private partneren. Eksperter på OPS-kontrakter bør deretter kontrollere at prosjektgruppen virkelig har innhentet de nødvendige data. Endringer underveis De fleste OPS-kontraktene også PFI-avtalene, er langsiktige. I så måte er de utsatt for behov for endringer underveis. Årsakene kan være mange, men prosjektgruppen bør på forhånd analysere den sannsynlige virkningen som fremtidige endringsomstendigheter kan ha på den PFI-kontrakten de er på vei inn i. Tilsvarende analyser bør gjennomføres jevnlig utover i kontraktperioden. Prosedyrene for håndtering av eventuelle endringsbehov bør være klarlagt og g på tydelig fram av kontrakten. Dersom leveransene etter hvert ikke står i forhold til forventningene, kan kontraktforholdet avbrytes. Det kan bli kostbart, understreker revisjonen og peker bl.a. på transaksjonskostnadene. Reforhandling med sikte på å håndtere og komme over vanskelighetene kan være en bedre løsning. Suksess kan overdrives Riksrevisjonen i England poengterer at også suksess kan overdrives. Det er det som er avtalt, som skal leveres ikke mer fordi prosjektet er vellykket, med mindre dette fører til effekter man er enige om og som er til nytte for brukeren. For å få til en god kontrakt- og risikostyring trengs vedlikehold av kompetanse, og den britiske riksrevisjonen foreslår at i det minste en ledende medarbeider i prosjektgruppen forblir i sin stilling i minst ett år etter at kontrakten er gjort. Likeledes må man påse at de som står for kontraktstyringen hele tiden har den nødvendige kompetansen, og så vel i anskaffelsesfasen som i arbeidet før og etterpå kartlegge og følge opp prosjektrisiko ved hjelp av et formelt risikoregister. Endra kontrakt undervegs, trong ikkje ny tevling Det er ikkje slik at alle endringar i ein kontrakt undervegs gjer at han må tevlingsutsetjast på nytt fordi han er å sjå på som ein ny kontrakt. I nokre tilfelle er endringane ikkje store nok til det, eller den nye kontraktpartnaren som kjem til, er eit resultat av ei intern omorganisering. Det slår EF-domstolen fast i ei førehandsfråsegn. Synspunkta frå domstolen vert sedde på som ei hjelp til å trekkje grensene for kva som er monalege kontraktendringar i perioden, og som såleis krev ny tilbodsrunde. Det er slik at reglane for offentlege innkjøp krev ei ny tilbodstevling dersom det vert gjort monalege endringar i kontrakten medan han gjeld. I ei sak nyleg har EF-domstolen sagt noko om kva som er endringar som gjer ei ny tevling naudsynt etter reglane. Det gjeld sak C-454/06, der ein austerriksk domstol har bede EF-domstolen gjere greie for kva som er gjeldande EU-rett. Ein offentleg oppdragsgjevar hadde late eit nyskipa dotterselskap ta over ein kontrakt, samstundes som det vert gjort prisjusteringar. Domstolen peikar på tre kriterium som kan gjere at det trengst ein ny runde, med andre ord at det eigentleg gjeld ein ny kontrakt. Det kan setjast nye vilkår i kontrakten som Side 9

10 gjer at ein annan kunne ha vunne tevlinga i si tid, oppdragsgjevaren kan ta fleire tenester med i kontrakten enn det som opphavleg var med, eller det kan gjerast økonomiske endringar i kontrakten som gjer at vinnaren får betre vilkår enn det ein tenkte seg. Intern omorganisering Til vanleg er det snakk om ein ny kontrakt dersom det kjem ein ny oppdragsgjevar inn i staden for den som var der før, og det ikkje er opplyst om slike planar i tevlingsunderlaget. Men i denne saka gjaldt det eit dotterselskap som oppdragsgjevaren eig100 prosent og har rett til å instruere. Dessutan har representantar for morselskapet sagt frå om at det svarar solidarisk med dotterselskapet, og at det ikkje var nokon planar om å endre tenesta i kontrakten. Dette er ei intern omorgansering, seier EF-domstolen, og det er såleis ikkje tale om ei større endring i kontrakten. Det er ikkje kome garantiar for at det nye selskapet ikkje før eller seinare kjem til å overføre noko av eigarskapen til ein tredjemann. Domstolen slår fast at dersom så vert gjort, er det ikkje lenger ei intern omorganisering, og då kan det vere at kontraktendringa vert så stor at ei ny tevling trengst. Det kan òg vere tilfellet dersom det syner seg at ei overføring til ein tredje part var med i vurderingane då morselskapet let dotterselskapet verte kontraktpartnar. For små endringar Når det gjelde prisendringane, var den eine ei omrekning frå nasjonal valuta til euro, og det er ikkje ei monaleg kontraktendring slik EF-domstolen ser det, og den prisjusteringa som følgde, gjaldt avrunding til heile beløp for å gjere faktureringa enklare. Prisendringar er elles å sjå på som ei tydeleg kontraktendring, men i dette tilfellet var dei for små til å vere det. Endringane var dessutan til litt ulempe for oppdragsgjevaren. Heller ikkje ei endring av ein prisindeks var så stor at det vart ein ny kontrakt, etter det EF-domstolen kom til. Her gjaldt det ei endring i ein klausul fordi referanseverdien vart oppdatert. Det er naturleg ettersom sjølve prisindeksen òg vart oppdatert, heiter det. Side 10