U N I V E R S I T E T E T I O S L O DET TEOLOGISKE FAKULTET STILLINGSPLAN FOR FASTE VITENSKAPELIGE STILLINGER ET DISKUSJONSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I O S L O DET TEOLOGISKE FAKULTET Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsledelsen Dato: 21.oktober 2013 Sak: D-1 i møte 28.otkober 2013 University of Oslo STILLINGSPLAN FOR FASTE VITENSKAPELIGE STILLINGER ET DISKUSJONSNOTAT TIL FAKULTETSSTYRET 1 Ny stillingsplan ved Det teologiske fakultet Det teologiske fakultet går inn i en periode der flere vitenskapelig ansatte vil fratre for aldersgrensen. Samtidig er det viktig å styrke fakultetets faglige profil, tverrfaglig, innenfor disiplinene og i forhold til den utviklete to-spors løsningen. Dette er gode grunner til å utvikle og vedta en ny stillingsplan for TF. I dette notatet presenterer fakultetsledelsen de viktigste data i saken og legger frem premisser og enkelte konkrete innspill til en ny stillingsplan. I forkant av styrets møte i oktober har en tidligere utgave av dette notatet vært diskutert i FSU og USU. Stillingsplanen skal også diskuteres på et åpent fakultetsseminar for alle ansatte i begynnelsen av desember. Til sist vil fakultetsledelsen legge saken frem som vedtakssak for fakultetsstyret på møtet 17.desember. I strategiplanen TF 2020 heter det i innledningen: Det teologiske fakultet vil bruke inngangen til sitt tredje hundreår til å styrke sin posisjon i norsk, nordisk og internasjonal teologi samt i det norske samfunn. TF vil bidra til ny og perspektivrik kunnskapsutvikling, styrke sine internasjonale relasjoner, tiltrekke seg flere studenter og øke sin betydning som et kirke- og samfunnsrelevant teologisk fakultet der også religionsforskning og interreligiøse studier utgjør en viktig del av aktiviteten. En stillingsplan er et viktig dokument for å legge til rette for å gjennomføre denne typen ambisjoner. I 2006 utviklet den daværende fakultetsledelsen en stillingsplan og presenterte den for et fakultetsseminar for alle ansatte. Denne planen konkluderte med en liste stillinger som fakultetet burde opprette ved ledighet og evt. andre muligheter for nye stillinger. Planen fra 2006 gikk frem til ca. 2010/11. Det er derfor nå behov for å diskutere og utvikle en ny. Den stillingsplanen som her legges frem ønsker ikke å være så spesifikk på stillingstyper som det den forrige stillingsplanen var. Det viktigste prinsippet er å legge to-spors løsningen til grunn og å sikre at det skapes stillinger som styrker begge spor og interaksjonen mellom dem. For 2014 er planen likevel mer konkret. Fakultetsledelsen foreslår å utlyse to vitenskapelige stillinger neste år, en i globalisering og kontekstuell teologi og en i islamsk teologi og filosofi. Videre pekes det hvordan fakultetet skal styrke sin faglige profil frem mot 2020 ved stillinger som profilerer teologirelatert forskning, stillinger som profilerer religionsfaglig forskning og stillinger som kan utvikle tverrfagligheten mellom disse to hovedsporene. 2 Stillingsplan og prosess faglig prioritering I Universitetets sentrale årsplan for 2014 forutsettes det at alle fakulteter igangsetter en prosess for å foreta en revisjon av sine faglige prioriteringer. Disse faglige prioriteringene ble vedtatt ved alle fakulteter omkring 2008 etter omfattende prosesser. Det kan virke noe skjevt å

2 vedta en stillingsplan før man vedtar en revisjon av de faglige prioriteringene. Men dette er to ulike typer prosesser. I stillingsplanen som her legges frem til diskusjon peker fakultetet på den faglige fornyelse som fakultetet ønsker å utvikle gjennom opprettelse av nye stillinger, endring av gamle ved avgang og om den samlete stillingsprofilen ivaretar studieprogrammenes behov. Revisjonen av de faglige prioriteringene skal peke på hva som er og bør være fakultetets forskningsmessige prioriteringer innenfor den kompetansen vi allerede har. Derfor er det rimelig at fakultetet nå først diskuterer og vedtar en ny stillingsplan. Mot slutten av året vil fakultetsledelsen, i samråd med FSU, oppnevne et utvalg som får til mandat å revidere de faglige prioriteringene innenfor de stillinger som allerede finnes. Forholdet mellom stillingsplan og faglige prioriteringer blir da godt ivaretatt. Stillingsplanen skal peke på de viktigste hensyn som må ivaretas for å fornye og sikre fakultetets faglige profil ved å opprette og evt. endre stillinger. På denne bakgrunn er stillingsplanen også en konkretisering av TFs strategiplan 2020: «I kommende strategiperiode vil det derfor være en viktig utfordring at sammensetningen av lærerstaben gir god nok faglig kvalitet og kvantitet til å betjene også disse programmene.» For å nå dette målet bør vi bli mer presise med hva vi mener med det vi så langt har kalt tospors modellen. Dette uttrykket er vokst frem de siste årene som et resultat av de nye undervisningstilbud (særlig Prodi og Resa) som fakultetet har utviklet siden slutten av tallet. 3 To-spors modellen I to-spors modellen er det ingen uenighet om hva det første sporet er. Det handler om de teologirelaterte programmene, cand.theol programmet, den nyopprettete bachelor i kristendom, kultur og læring, masterprogrammet i kristendom og andre relaterte programmer og EVU-tilbud. Profesjonsutdannelsen av prester til Den norske kirke er forutsetningen for Det teologiske fakultet, selvsagt historisk, men også aktuelt. Utdanner vi ingen, eller for få, prester for Den norske kirke er det ingen grunn til å opprettholde et teologisk fakultet ved UiO. Selv om kristendomskunnskap, diakoni og trosopplæring ikke er en del av profesjonsutdannelsen i teologi, er det likevel grunn til å regne dem som andre områder innenfor det samme sporet. Dette første sporet kan navngis på forskjellig måte, her bruker vi i første omgang betegnelsen teologifaglig profesjonskompetanse. Det andre sporet er vokst frem av studieprogrammer og faglige stillinger rettet mot andre kompetanser enn de som sikter mot en profesjonsutdannelse for Den norske kirke. Prodi har så langt vært i en dobbeltrolle, der ambisjonen om å utdanne diakoner hører til i teologisporet, mens ambisjonen om å utdanne til en allmenn profesjonsetikk ikke gjør det i samme grad. Den avgjørende diskusjonen er imidlertid knyttet til Resas plassering i to-spors modellen. Gjennom fokuseringen på interreligiøse studier og religionsdialog og ambisjonene om å styrke fagfeltet teologiske islamstudier ved TF, kan det argumenteres for at viktige sider ved Resa hører til i spor 1, teologisporet. Etter fakultetsledelsens mening er en slik plassering likevel ikke presis dersom den sees fra et utdanningsperspektiv. Studietilbudene innenfor Resa er i hovedsak ikke rettet mot profesjonsstillinger innenfor Den norske kirke. Resa har innslag av teologi i sine emner og i læreres kompetanse. Men dersom man legger arbeidslivsrelevans og yrkesvalg til grunn, er Resa-porteføljen et spesifikt annet spor enn de studieprogram (teologi etc) som fører frem til kirkelige profesjoner og tjenester. Det er ikke opplagt hva man skulle kalle det andre sporet, men et forslag kan være religions- og etikkfaglig allmenkompetanse. University of Oslo Side 2

3 På denne bakgrunn bør stillingsplanen føre til en samlet styrking av begge de to sporene på studiesiden, både de rettet mot profesjonskompetanse og de som retter seg mot allmenkompetanse- Profesjonsstudiet i teologi rekrutterer for få og må øke studenttallet i de kommende årene. Fakultets fremtid er avhengig av at dette programmet rekrutterer godt. Programmets faglige profil slik det reflekteres av lærernes kompetanse og aktuelle kurs er det viktigste rekrutteringstiltaket vi kan ha. Resa på sin side har god søkning både på bachelor og master. Vi må ikke ha Resa av samme grunn som teologiprogrammet, men akkurat som for teologiprogrammet er det Resa-lærernes faglige profil, forskningskompetanse og de aktuelle kursene som avgjør dette studieprogrammets attraktivitet. Uten Resa ville studenttallet på TF samlet vært så lavt at en nedleggelse ville være svært aktuelt. Både i forhold til faglig profil og i forhold til rekrutteringsperspektivet er det ganske innlysende at de to sporene betinger hverandre og gjensidig utvikler fakultetets profil og faglige tyngde. Det er til disse to sporene vi må øke studenttilgangen i årene som kommer og stillingsplanen må ha dette som sentralt fokus. Vi må spørre oss: Hvordan kan de stillinger som skal lyses ut frem mot 2020 bidra til å styrke begge de to sporene? 4 Konkrete forutsetninger og utfordringer I tiden frem til 2020 vil 7-8 av fakultetets nåværende fast vitenskapelige ansatte slutte for aldersgrensen. Dersom man tar med de nytilsettinger som allerede er foretatt de siste årene, vil det si at nær halvparten av de som var ansatt omkring 2010 vil ha sluttet og være blitt erstattet med andre i En stillingsplan for TF 2020 vil derfor i høy grad speile den generasjonsveksling som skjer i de nærmeste årene. Parallelt med generasjonsvekslingen vil det også være nødvendig å videreføre prioriteringen om å øke andelen kvinnelige ansatte i vitenskapelige førstestillinger. Dette innebærer at samtidig som stillingsplanen må ha hovedfokus på de to hovedsporene må den også reflektere generasjonsveksling og kjønnsbalanse på en god måte. Likestillingens mer konkrete utfordringer vil bli behandlet i en ny handlingsplan for likestilling som skal utvikles i løpet av vårsemesteret Basert på kjente opplysninger om hvem som vil fratre før 2020, vil følgende stillinger være ledige i denne perioden. Vi legger til grunn at avgang ved fylte 70 år eller tidligere der dette er kjent. GT (Kvanvig) ultimo sept Hermeneutikk (Dokka) mars 2014 NT (Moxnes) juli 2014 ST/ Dogmatikk (Hafstad) juli 2016 ST/ Religionsfilosofi/etikk (Christoffersen) juli 2017 KH/ Allmenn kirkehistorie (Rasmussen) juli 2019 Diakoni (Wyller) juli 2020 Av disse syv skal fem (GT, NT, 2 ST og KH) erstattes innenfor samme disiplin. Dette baserer seg på allmenn konsensus i fakultetet om at hver av de fire teologiske hoveddisiplinene skal ha to faste stillinger hver. Stillingene i hermeneutikk og diakoni er prinsipielt ikke av samme type. De kan derfor utlyses med en endret profil og betenkning. TF har i dag 20 faste førstestillinger. Ni av dem er tilknyttet profesjonsstudiet i teologi (2 i hver av hoveddisiplinene pluss førstelektorstillingen i gresk og nytestamentlig basiskunnskap). Samtidig innebærer tallet 20 at over halvparten av de faste stillingene ikke er begrunnet i de fire teologiske hoveddisiplinenes behov. Denne andre halvparten er opprettet med hovedsakelig to begrunnelser. Den mest iøynefallende er hensynet til et nyopprettet eller et voksende studieprogram (Resa / Prodi). Fem av dagens stillinger er kommet til på denne University of Oslo Side 3

4 måten. De øvrige er kommet gjennom andre former for vedtak eller spesielle prosesser. Det handlerom prosesser utenom stillingsplanen og øvrige prioriteringer, fra rent forskningsbaserte stillinger til mer fagpolitiske og rettighetsbaserte begrunnelser. Stillinger som vokser frem utenom stillingsplanen er trolig også en del av rekrutteringsprosessen til akademia og vil rimeligvis også dukke opp i de kommende årene. Men ikke minst av den grunn er det viktig å legge ganske klare fakultetspolitiske føringer på de stillinger vi kan ha innflytelse på. 5 Konkrete profileringer og andre relevante forhold a. Internasjonalisering / kontekstuell teologi/studenter fra sør TFs strategiplan frem mot 2020 nevner ved flere anledninger ambisjonene om å delta aktivt i internasjonale nettverk for studietilbud på alle nivåer og det særlige fokus på studenter fra sør. I dag har fakultetet et eget studieprogram, Intercontextual theology (CONT) som rekrutterer engelskspråklige studenter på masternivå. Fakultetet har i dag egne samarbeidsavtaler om studentutveksling med University of KwaZulu-Natal i Pietermaritzburg, Sør-Afrika, Maseno University i Kenya, Union Theological Seminary i New York og Humboldt-Universitetet i Berlin. CONT har de siste årene hatt studenter som kommer til TF gjennom den såkalte kvoteavtalen (UD), som Erasmus-studenter og som egen-finansierte studenter. Høsten 2013 har vi flere internasjonale studenter ved CONT og på PhD programmet enn noen gang. Tallene er ikke enorme, men de viser at vi har en attraktivitet og at vi er faglig interessante for studenter fra mange land. Dette er en viktig og faglig interessant utvikling som fakultetet bør styrke i årene som kommer. Derfor er det nødvendig å styrke lærerstaben med en stilling som har forskningskompetanse på relevante felt og som kan være faglig ansvarlig for utviklingen av internasjonale programmer. En slik stilling kan i utgangspunktet knyttes til begge de to sporene, men i første omgang er det mest rimelig å knytte den til teologisporet. De studenter som i første omgang melder seg til oss internasjonalt er teologistudenter fra sør. b. Islamsk teologi Både TF 2020 og de siste årsplanene fremhever betydningen av å ha en egen vitenskapelig stilling i islamsk teologi ved fakultetet. Denne ambisjonen har tatt lengre tid enn ønskelig å realisere, dels på grunn av ressurssituasjonen og dels fordi det fortsatt ikke er helt klart hvordan et slikt studietilbud skal integreres i TFs andre program, særlig Resa. I 2012 og 2013 har fakultetet engasjert en førsteamanuensis i ca. 50 % stilling for å gi relevante kurs. Disse kursene har hatt relativt god tilslutning. I høstsemesteret 2013 arbeides det med å komme videre med planene om et nordisk mastertilbud i islamsk teologi i samarbeid med de teologiske fakultetene i Uppsala og København. c. Praktisk teologi I løpet av 2014 vil det sannsynligvis komme ny utvikling i saken om plassering av Det praktisk-teologiske seminar. I regjeringsplattformen har den nye regjeringen slått fast at skillet mellom stat og kirke skal videreføres. Samtidig finnes det fortsatt en (Kultur- og) Kirkeminister og en eksplisitt erklæring om at Den norske kirke som folkekirke skal videreføres og Grunnlovens 2 og 16 fastholdes. Det er grunn til å tolke dette som uttrykk for en vilje til å sluttføre skillet mellom stat og kirke slik at hensynet til en god forankring av Den norske kirke samtidig ivaretas. En viktig side ved dette er å gjøre Den norske kirke til eget rettssubjekt. Dette innebærer at Den norske kirke, og ikke Kirkedepartementet, blir arbeidsgiver for prester og samtidig får myndigheten over de institusjoner som så langt har vært i administrert fra departementet. PTS er en slik institusjon. University of Oslo Side 4

5 På felles initiativ fra TF og PTS har UiO nylig igangsatt en juridisk gjennomgang av hva en endret relasjon mellom UiO/TF og PTS kan innebære og hvordan den evt. kan tilrettelegges. Dersom en tettere tilknytning til TF blir den endelig løsning, vil ansatte i praktisk teologi ganske klart høre hjemme i det teologifaglige profesjonssporet. Men viktigere er trolig at en endret forankring av PTS vil måtte føre til en fornyet diskusjon og profilering av hva praktisk teologi ved TF er og bør være, forskningsfaglig og konkret. Også dette vil kunne få innflytelse på profilering av fremtidige stillinger. d. Religion ved UiO Fra flere hold kommer det ulike henvendelser om situasjonen for religionsfaget ved IKOS. Det ser ut til at faget er under sterkt press og med lav prioritering på både fakultet og institutt. Denne situasjonen skal selvsagt håndteres av IKOS og av HFs ledelse. Det er viktig at TF respekterer de prosesser som skjer ved et annet fakultet og ved et annet institutt. Men for UiO er det selvsagt interessant at det samlete fagfeltet religion spiller en mindre rolle i dag enn for noen tiår siden. Samtidig har TF fått lederansvar for to nye år med PluRel til utgangen av I sitt innspill til Universitetsledelsen om videreføring av PluRel foreslår fakultetet å opprette et Fagråd for tverrfakultære religionsstudier ved UiO. TFs dekan skal lede Fagrådet som skal ha 7-8 seniorforskere fra 4-5 berørte fakulteter, 1 fra TF og 1-2 eksterne medlemmer. Dette fagrådet kan også være kontekst for en fruktbar utvikling av tverrfaglige perspektiver på religion ved UiO. Dette kan på sikt få betydning for den videre profilering av det religions og etikkfaglige allmenkompetanse-sporet ved TF e. Likestilling. Som nevnt i punkt 1 er det flere forhold enn studieprogrammenes kvalitet og attraktivitet som må legges til grunn for stillingsplanen. Et av dem er hensynet til den fortsatt for svake andelen kvinnelige vitenskapelige ansatte. Per 1.oktober 2013 er 4 av 20 ansatte kvinner (20 %). En stilling er vakant (Resa). Med forrige stillingsinnehaver fortsatt på plass ville antallet fast ansatte kvinner vært 25 %. Den kommende handlingsplan bør ha som mål å nå UiOs måltall så raskt som mulig. Det innebærer at samlet bør minst 8-9 ansatte være kvinner. Den nye handlingsplanen for likestilling må konkretisere hvordan dette skal skje. I forhold til stillingsplanen er det helt klart at likestillings-perspektivet også vil gi viktige bidrag til fakultetets profilering og faglige betydning i kirke og samfunn. 6 Føringer for nye, ledige stillinger ved TF frem til 2020 Diskusjonsnotatet har pekt på betydningen av å profilere fakultetet gjennom to-spors modellen, både innenfor de to sporene og i interaksjonen mellom dem. Derfor bør fordelingen av nye stillinger og evt. endringen av eksisterende stillinger sikte mot å tydeliggjøre og spisse de to sporene og de faglige profileringer fakultetet ønsker skal fremmes. For de aller nærmeste årene er det få avganger som evt. kan brukes til å innfri nye behov. Men diskusjonsnotatet foreslår konkret å gjøre om den ledige stillingen i hermeneutikk til en stilling for kontekstuell teologi /globalisering og å opprette en fast stilling i islamsk teologi. Dette vil styrke begge spor og gjøre de studieprogrammene de har ansvar for mer attraktive og relevante. De perspektiver som er trukket opp ovenfor bør for øvrig følges opp med mer spesifikke tiltak: University of Oslo Side 5

6 a) for alle stillingene: - Fakultetsledelsen, i samråd med relevante organer, må utvikle en tydeligere fordeling av nåværende vitenskapelig ansatte i forhold til tilhørighet til de to studiesporene. - De stillingsbetenkningene som skal utvikles for alle nye stillinger må inneholde klare forventninger til en faglig profil som samlet er relevant for det aktuelle sporet og det studieprogram som skal betjenes. - Betenkningene bør også vektlegge kandidatenes evne til å være i dialog med «det andre» sporet - Søkernes pedagogiske kompetanse og erfaring må også tillegges betydelig vekt. b) for teologisporet: - Fagmiljøet i systematisk teologi bes å komme med innspill til profil til de to stillingene som blir ledige i 2016 og Den første stillingen må lyses ut i 2015 og fakultetsstyret må derfor vedta betenkningen senest ved nyttår Betenkningene skal ivareta de perspektiver som er utviklet i dette notatet. - Gitt at Prodi ikke videreføres bør de to Prodi-relaterte stillingene knyttes til hvert sitt studiespor - Fagmiljøet i kirkehistorie bes om å gjennomtenke situasjonen for fagfeltet frem mot Det er rimelig å tenke seg at fakultetet fortsatt skal vektlegge tung kompetanse i reformasjonsstudier/luther og at dette videreføres i den ledige stillingen i allmenn kirkehistorie (2019). - De tre stillingene i oldkirkens kirkehistorie (patristikk, liturgihistorie og bibelsk resepsjonshistorie) bør også gjennomtenkes med hensyn på tilhørighet til de to studiesporene. Minst en av stillingene bør knyttes til Resa-sporet c): for Resa-sporet - Fakultetet har i dag to stillinger eksplisitt avsatt til forskning og undervisning på Resa. Men hensynet til den fortsatte faglige profileringen av Resa-sporet gjør at fakultet bør knytte flere av sine nåværende faste stillinger mer eksplisitt til forskning og undervisning på dette området. Minst 6-7 av de faste stillingene bør være forankret her. Fakultetsledelsen, i samråd med USU og FSU, bør konkretisere dette i løpet av vårsemesteret University of Oslo Side 6