Faglige perspektiver på forskning og utdanning ved Det teologiske fakultet

Transkript

1 1 Faglige perspektiver på forskning og utdanning ved Det teologiske fakultet 1. Innledning På styremøtet 18. juni ble det dessverre ikke tid til å behandle saken om Faglig prioritering ved Det teologiske fakultet. Derfor kommer den nå på nytt til styret, fortsatt som diskusjonssak. Endelig vedtakssak kommer til styret i oktobermøtet. Dagens dokument bygger på det notatet som var utsendt til styremøtet i juni, men er blitt videre bearbeidet i ukene etter sommeren. Det vedlagte notat er lagt frem og diskutert på en samling for alle ansatte og er noe bearbeidet på bakgrunn av disse diskusjonene. Diskusjonsnotatet slik det nå foreligger er et perspektivnotat om forskning, utdanning, prioritering og samhandling ved Det teologiske fakultet. Det trekker opp noen grunnleggende perspektiver på hva som bør være fakultetsledelsens ansvar for den faglige utvikling ved TF i årene som kommer og det legger til rette for noe organisatoriske endringer som følge av dette. For fakultetsledelsen er det nå viktig å få styrets tilbakemelding til notatet. Nedenfor er en liste med noen viktige spørsmål det er viktig å få kommentarer til. Men styret står selvsagt helt fritt til også å kommentere andre perspektiver i notatet. - Notatet legger til grunn at TFs viktigste oppgave er å styrke hele fagområdet teologi, både der det finnes eksterne midler og der det ikke gjør det. Teologi-begrepet er forstått åpent og inkluderer islamsk teologi og interreligiøse studier. Er dette valget og måten å forstå teologi på treffende og relevant? - Notatet foreslår å gi de teologiske (inkludert islamsk teologi og interreligiøse studier) disiplinene en økt faglig og organisatorisk rolle. Er det et godt grep? - Hvordan vurderes den foreslåtte stillingsplanen og de øvrige kommentarene om ressursavsetning? - Et styrket forhold mellom utdanning og forskning er et svært viktig anliggende for notatet. Hvordan kan dette konkretiseres ytterligere? - Innspill til den foreslåtte profilformuleringen; - både tendensen og detaljene. Er de utfordringene som her tegnes opp for mange, for få og er de tilstrekkelig treffende?

2 2 2 Faglige prioriteringer forrige runde Den opprinnelige «Prosess faglig prioritering» var en toårig faglig strategiprosess som ble igangsatt av universitetsstyret ved UiO juni TFs interne prosess er dokumentert på en egen nettside: Etter at prosessen ble avsluttet, vedtok fakultetsstyret på TF den 2. april 2009 en gjennomføringsplan for implementeringen ( hvor det blant annet ble lagt vekt på en mer relevant organisering av forskningsaktiviteten, gjennomføring av en omfattende studierevisjon av profesjonsstudiet i teologi og knytting av gode forbindelse mellom fakultetets interne prioriteringer og det tverrfakultære området PluRel. Hele den sentrale Prosessen faglig prioritering var igangsatt gjennom vedtak i Universitetsstyret og diskutert i en rekke dekanmøter. Det ble imidlertid aldri utviklet noen form for sentral mal om hvordan prosessen skulle utvikles. Hvert fakultet sto fritt til å velge sin egen form og organisering. TF valgte den gang en som først og fremst handlet om å presentere sine viktigste kunnskapsområder rent deskriptivt. Det teologiske fakultet utpekte gjennom denne prosessen tre prioriterte områder: 1. Bibel- og antikkstudier 2. Reformasjon og protestantisk religion 3. Etikk, religionsdialog og diakoni Kjønnsforskning og hermeneutikk er gjennomgående faglige aspekter innenfor alle de tre prioriterte områdene. I UiOs årsplan ligger det en forventning om at alle fakulteter skal ha foretatt en gjennomgang av sine faglige prioriteringer med tanke på videreutvikling innen utgangen av vårsemesteret Fakultetene bes om å se på hvilke virkemidler som har vært benyttet og erfaringene med disse, hvilke hindringer som har vært oppfattet som særlig krevende, og i hvilken grad faglige prioriteringer har gitt bidrag til kvalitetsutvikling og faglig fornyelse. Sentralt for prioriteringene skal som tidligere være kvalitet, internasjonalisering, konsentrasjon og utnytting av generasjonsskiftet. Særlig viktig er tydeligere kobling mellom forskning og utdanning. Faglige prioriteringer er fulgt opp i fakultetets egen årsplan med følgende tiltak: «Fakultetet vil gjennomføre en gjennomgang av sine faglige prioriteringer. De faglige prioriteringene skal vurdere forskningsprofil, sammenhengen mellom undervisningsbehov og forskning og de implikasjoner dette gir i forhold til fakultetets stillingsplan.»

3 3 3. Et faglig perspektiv på forskningsstrategi Et annet aktuelt innspill til diskusjonen om prioritering og kvalitet er Mats Benner/Gunnar Öquist, «Room for increased ambitions? Governing breakthrough research in Norway » (NFR rapport 2014: YKK (3) %20(2).pdf). Benner har presentert denne rapporten ved flere anledninger i Norge I mai 2014 hadde han også et eget innlegg på en sesjon for dekaner og rektorat ved UiO. Tittelen på Benners presentasjon der var «Hvordan skal vi få til excellence med våre kulturelle og strukturelle betingelser?». I det følgende kommenteres den samlete rapporten og noen sentrale synspunkter l fra Benners (svenske) foredrag i mai. Foredraget spisset bestemte sider ved rapporten, særlig de ulike oppgavene til nasjonale forskningsråd på den ene siden og universitetene på den andre siden. Dette er en hovedsak i det følgende. Både rapporten og de etterfølgende presentasjoner retter seg i hovedsak mot hele den nasjonale forskningspolitikken, både komparativt i et internasjonalt perspektiv og med konkretiseringer av sentrale utfordringer forfatterne finner i Norge. Tallmaterialet baserer seg i hovedsak på en bibliometrisk analyse der MedNat dominerer som empiri, men likevel fremstår konklusjonen som tankevekkende uansett fagområde. Rapporten fremhever at Norge, til tross for relativt gunstige offentlig finansiering av forskning, ikke rangeres blant verdens beste når det gjelder publisering og sitering. Danmark, Sveits og Nederland er bedre enn Norge (og en rekke andre land), noe som tyder på at vi i Norge ikke utnytter de midler som stilles til rådighet på en tilstrekkelig god og relevant måte, gitt at man legger bibliometriske kriterier til grunn for kvalitetsvurderingen. Inn i vår sammenheng på TF er det flere interessante poenger. Det ene er understrekningen av forskjellen mellom eksterne midler som særlig kommer fra nasjonale og internasjonale forskningsråd (Norge, Norden, EU) på den ene siden og universitetenes egen finansiering og organisering på den andre siden. Et avgjørende kjennetegn ved et universitet er at ledelsen sikter mot å etablere «interaktiva, kreativa miljöer för forskning med olika mål och tidsperspektiv» og at det etableres «breda profilområden». Rekruttering, karrieremuligheter og mobilitet for yngre forskere står i sentrum og forskning og utdanning er organisk forbundet. Ved eliteuniversiteter er utdanning like viktig som forskning, både for evalueringen og for den enkeltes karriere Eksterne institusjoner som nasjonale og internasjonale forskningsråd legger ikke minst vekt på «Konkurrensbaserad projekt- och programfinansiering og Center of Excellence integrerade inom universitetens profilområden». Det finnes også noen andre forskjeller mellom universitet og forskningsråd, men i vår sammenheng er poenget at en avgjørende viktig oppgave for universitetene er å etablere og understøtte kreative miljøer der både forskning og utdanning står i sentrum. I oppsummeringen i NFR-rapporten formuleres dette slik: For university governance, a key success factor is a clear-cut focus on quality and a concern with the circulation of people and ideas. Successful universities are led by strong academic scholars with visions and with the legitimacy to lead. The more successful research systems have maintained a protected space for faculty to pursue independent research lines

4 4 under the aegis of resourceful environments, but also to foster interesting and innovative combinations of research lines. Successful institutions pursue open recruitment strategies and place a premium on mobility and circulation of people and ideas. External funding triggers and propels a quality culture as exercised in collegial, quality-conscious, arenas, (s.3). Dette innebærer at en sentral oppgave for universitetsledelsen er å legge til rette for a protected space for faculty to pursue independent research lines. Den eksterne finansiering kommer som en stimulans inn i dette «protected space», men likevel først og fremst som en ytterligere stimulans til «a quality culture excercised in collegial, qualityconscious areas». En slik konklusjon kan leses som en ganske skarp kritikk av den rene tellekant-kvalitets vurderingen som er gjort i visse fakulteter og miljøer ved UiO. Der har tellekantene fungert slik at de miljøer med mest ekstern finansiering og flest publikasjoner utropes som «best» og gis dermed automatisk den høyeste prioritet. Benner og Öquist er i sin rapport klart opptatt av både excellence og kvalitet, men de peker på at etablering og vedlikehold av forskningsmiljøer der hele «faculty» deltar er undervurdert i norsk sammenheng. Rapportens grunnleggende kritikk av den samlete (sic, dvs egentlig MedNat fordi det er de som telles i det bibliometriske systemet som legges til grunn) norske forskningen er fortsatt av den ikke lykkes i å øke sin andel av «high impact publications. Men hvordan man når en slik økning henger altså for B/Ö ikke bare sammen med premiering av publikasjoner, men å stimulere det samlete forskermiljøet i en enhet. Dette er også konteksten for understrekningen av utdanningens rolle for kvalitetsutviklingen. Konklusjonen er at om man skal legge til rette for «breakthrough research» må man både vektlegge verdien av faculty som protected space og utdanningens betydning for den samlete kvalitetsutviklingen. Benner/Öquist understreker også verdien av at universitetene definerer «brede profilområder». Men det er helt klart at slike profilområder ikke kan eller skal løsrives fra å bringe faculty med og å vektlegge undervisning. Det er i en slik kontekst at brede profilområder kan utvikles. Dersom man tar disse allmenne betraktningene med inn i en analyse av TF i et perspektiv frem mot 2020, er det rimelig å trekke følgende konklusjon: Man må skille skarpere mellom universitetets og forskningsrådets rolle med hensyn til kvalitetsutvikling. Universitetenes rolle er å ivareta både forskning og utdanning og legge til rette for å utvikle gode miljøer for alle ansatte slik at kvalitet fremmes. Forskningsrådenes oppgave er å bidra til finansiering av bestemte prosjekter, også CoE, men også de strategiske programmene bør være så brede som mulig. De eksternt finansierte prosjektene på universitetene beriker og stimulerer «faculty», men er ikke identisk med det. «Faculty» har en bredere og annerledes oppgave enn de eksterne prosjektene. Denne konklusjonen er også i samsvar med den mer allmenne diskusjonen i ulike fora de siste årene ved UiO. Uavhengig av, og før, B/Ö har man i flere sammenhenger de siste årene ved UiO pekt på at eksterne midler kan trekke sentrale forskere ut av faculty og tildele dem et sterkt redusert institusjonelt ansvar. Derfor er det en viktig oppgave for enhver ledelse å holde fokus på faculty og ikke la eksterne midler svekke det. Institusjonelle grep for å styrke faculty er derfor ikke, slik det fra tid til annen fremholdes, et rent organisatorisk forhold. Denne formen for institusjonsledelse handler om hvordan det legges til rette for forskningskvalitet, ikke om en administrativ ordning. De eventuelle prioriteringene som skal skje i tillegg til dette,

5 5 må dermed være «brede profilområder», dvs områder som hele faculty kan identifisere seg med og se på som meningsfulle og ikke som hegemoniske for en bestemte gruppe av faculty. Organisering av fakultetet i avdelinger er et viktig grep for å øke kvaliteten og skape de kreative miljøer Benner og Öquist mener det er for få av i Norge. Et slikt kvalitativt og sterkt miljø bør TF ha som ambisjon om å være, både nasjonalt og internasjonalt. 4. Et nordisk, komparativt perspektiv Ingen av de tre store teologiske fakultetene i Helsingfors, Uppsala og København har formulert den typen fagspesifikke prioriteringer av den typen TF i Oslo formulerte i TF i København har ingen fakultetsoverordnet formulering overhodet, hverken allmenn eller oppdelt i mer spesifikke formuleringer. Det som kommer nærmest en prioritering innenfor forskningen er et innledende avsnitt til fakultetets plan for om forskning. Her heter det at fakultetets forskning skal vedlikeholde og utvikle de fem klassiske teologiske disiplinene og samtidig stimulere til nye tverrfaglige «emneområder». TF i København legger også vekt på sin organisering som et fakultet uten institutter men med tre avdelinger (bibelsk eksegese, kirkehistorie og systematisk teologi) og ett Center (Afrikastudier). I presentasjonen av avdelingene og centeret finnes det innledninger som presenterer de respektive enhetenes forskningsprogram. Det teologiske fakultet i Helsingfors har valgt en løsning som kombinerer en fakultetsovergripende samtidsorientering i kombinasjon med henvisning til de eksisterende disiplinene: The Faculty is committed to researching the significance of religion individually, culturally and socially, in order to provide informed comment on the enormous challenges facing contemporary Europe, such as religious fundamentalism, multiculturalism, inter-faith dialogue, value pluralism and social welfare. All theological disciplines are represented in the Faculty, including church history, biblical studies, systematic theology, practical theology and comparative religion. The most important research methods in theology are historical, systematic and empirical. Because the methodology is the same as in such related sciences as comparative literature, philosophy, history, education, psychology and sociology, theological research is often conducted in multidisciplinary networks and projects. Den teologiska Institutionen I Uppsala har ingen overordnet prioritering på institusjonsnivå, men på fakultetets web-side ligger logoen Med kunnskap om religion förstår du världen betre. Summert opp er det ingen av de tre fakultetene som har formulert noe som ligner på fagspesifikke eller områdespesifikke prioriteringer på fakultetsnivå. Men Helsingfors og til en viss grad Uppsala formulerer en tilknytning til tolkningskompetanse for den samtidige religionen som det mest fakultetsovergripende kjennetegn. Helsingfors knytter dette eksplisitt

6 6 til den samlete forskningsambisjonen, Uppsala presenterer det mer allment som et kjennetegn for både forskning og utdanning. København gjør ingen av delene. Organisatorisk har imidlertid alle de tre fakultetene understreket sin inndeling i avdelinger (København), disipliner (Helsingfors) og forskningsområder (Uppsala). Helsingfors og Københavns avdelinger /disipliner /institutter faller sammen med de klassiske teologiske disiplinene, evt pluss religion/inter-religiøse studier. Et sentralt kjennetegn ved avdelingene / instituttene er at deres forskning, evt, forskningsprogram er presentert på websidene. Avdelingene / instituttene ser ut til selv å velge hvordan dette programmet skal se ut, enten rent deskriptivt, eller mer enten som en visjon eller som en prioritering. 5. Utdanningens betydning for fagutvikling og fakultetets profil Det nære forholdet mellom utdanning og forskning har vært et kjennetegn ved Det teologiske fakultet i en årrekke. Men fakultetet har ikke hatt et tilfredsstillende organisatorisk grep for å sikre dette samvirket på en god nok måte de siste årene. Dette henger sammen med flere forhold. Men nedleggelsen av instituttene på 1990-tallet og innføringen av Kvalitetsreformen tidlig på midten av 2000-tallet kan være to, blant flere forklaringer på denne utviklingen. Når det nå foreslås å styrke de klassiske disiplinene som faggrupper er dette også tenkt som et grep for å styrke forholdet mellom forskning og utdanning. Forskningen og ansvaret for utvikling av utdanning, kurs og programmet må skje i forholdet mellom fakultetsledelse, USU og faggruppene. I løpet av høsten må fakultetsledelsen og fagmiljøene arbeide videre med hvordan slike organiseringer skal bli mer konkret utformet.et av de viktigste spørsmålene her blir hvordan man mer konkret kan øke muligheten til å bringe pågående forskning i enda sterkere kontakt med studieprogrammer og emner. 6. Profilformuleringer ved Det teologiske fakultet a. På fakultetsnivå På bakgrunn av fremstillingen ovenfor bør ambisjoner på fakultetsnivå formuleres som en eller flere «brede profilformuleringer». Disse formuleringene bør ikke være fagspesifikke eller disiplinspesifikke, men gi en kort fremstilling av hva det samlete fakultet streber etter som felles samlende profil. Formuleringene skal ikke være ideologiske bør-setninger, men setninger som fanger opp det vi faktisk arbeider med samtidig som de gir korte fremstillinger av de sammenhenger og oppgaver den samlete virksomheten skal tjene. Det viktigste kriteriet

7 7 for om en profilformulering fungerer er om den bidrar til å samle hele fakultet som en samlet enhet (protected space) som jobber sammen på tvers av tradisjoner, disipliner og Eksternt finansierte prosjekter. Dette innebærer at profilformuleringen må gi grunnlag for å fordele midler, opprette og endre stillinger og øremerke PhD og post-doc stillinger. Men den endelige vurderingen som gir grunnlag for denne type fordeling må være begrunnet i at den bidrar til å styrke fakultetet som en universitetsenhet. Faglige og strategiske utfordringer for en disiplin eller et fagområde, forventningen om styrking av tverrfaglig virksomhet eller en særlig spissing av visse sider ved fakultetets samlete virksomhet, kan være gode grunner som støtter en fordeling/stilling/tildeling. Gjennomgangen av våre søsterfakulteters måter å møte utfordringen på viser at fakultetet i Helsingfors ikke har valgt et kort catchword, men et kort avsnitt som profilerer den samlete virksomheten. Helsingfors`formulering har mange interessante aspekter som det kan være grunn til å ta med videre. De legger vekt på samtidsfokuseringen, men gjør det ved å peke på hvordan den samlete virksomheten i alle tradisjoner og disipliner kan bidra til denne fokuseringen. Uppsala, på sin side, samler seg om en type slogan, sikkert særlig rettet mot potensielle og nåværende studenter. Men ved denne formuleringen bidrar Uppsala også til å holde et fokus på det samlete målet. Felles for disse to fakultetene er imidlertid at de ikke nevner kristendom eller kirke, i for seg heller ikke islam i sine profilformuleringer. Begge bruker ordet «religion» om hele virksomheten. Dette er en utfordring for Det teologiske fakultet i Oslo. Vi har viktige sider ved vår identitet knyttet til den «kritiske solidaritet» vi har utviklet i forhold til Den norske kirke, og etter hvert også til muslimske trossamfunn. Denne viktige siden ved vår samlete virksomhet bør absolutt reflekteres i avsnittet som tegner vår samlete profil. En viktig del av vår samlete profilformulering bør følge sporet fra Helsingfors, men spisse den mer i retning av vår rolle og ambisjon. Slike formuleringer kan uttrykkes på mange måter. I vår nåværende strategiske plan, TF 2020, finnes denne formuleringen: «Det teologiske fakultet skal være en nordisk ledende og samfunnsrelevant utdannings- og forskningsinstitusjon som bidrar til fornyelse, fortolkning og formidling av de teologiske kunnskapstradisjonene nasjonalt og internasjonalt. TF vil bidra til ny og perspektivrik kunnskapsutvikling, styrke sine internasjonale relasjoner, tiltrekke seg flere studenter og øke sin betydning som et kirke- og samfunnsrelevant teologisk fakultet der også religionsforskning og interreligiøse studier utgjør en viktig del av aktiviteten. Svakheten ved denne formuleringen, sammenliknet med Helsingfors og refleksjonene ovenfor, er at den hverken peker på bestemte forhold i samfunnet som er særlig viktige og heller ikke på Tfs bestemte kompetanser, disipliner og spesifikke profil. I diskusjonsnotatet til fakultetsstyret i juni finnes et parallelt forslag: «Det teologiske fakultet vil fremstille kristendommens (og andre religioners) praksis og lære i lys av deres kilder, historie og tradisjoner, og også fortsatt drøfte hvordan denne praksis og lære kan være en ressurs eller en utfordring for enkeltmennesker og for samfunn. Slik vil vi bidra med faglig forankring til forhandlingen av hvordan kristen (og andre religioners) praksis og lære best forvaltes i dag. Det teologiske fakultet vil gjennom profesjonsutdanning og øvrige studieprogram samt gjennom forskning bidra til å fortolke og artikulere kristendommens (og andre religioners) plass i og bidrag til den allmenne diskursen om det å være menneske og samfunn i Norge i det 21. århundre.»

8 8 Begge disse to variantene legger stor vekt på bidraget til kristendommen, kirken og andre trossamfunn. Men de fremstiller knapt de mer omfattende samfunnsmessige utfordringer og nevner egentlig ikke de fagtradisjoner som finnes ved fakultetet. Heller ikke adresserer formuleringene den radikaliteten som alltid følger ny forskning. En omredigering og spissing av formuleringen kunne være: «Det teologiske fakultet vil drive forskning av høy internasjonal kvalitet på kristendommens og andre religioners praksis og i lys av deres kilder, historie, tradisjoner og betydning i samtiden. Fakultetet skal ha sterk kompetanse innenfor disiplinene bibelsk eksegese (NT/GT), kirkehistorie, systematisk teologi, praktisk teologi og interreligiøse studier/religion Forholdet mellom det kanoniske og det kritiske, hermeneutiske fortolkninger og høy språk- og kulturkompetanse står sentralt i fakultetets historie og profil. Det teologiske fakultet vil gjennom forskning, profesjonsutdanningen i teologi og programmene i religion og samfunn bidra til å fortolke og artikulere kristendommens og andre religioners plass i norsk og internasjonal historie og samtid og bidra til den allmenne diskusjonen om menneske og samfunn i Norge og verden forøvrig i det 21. århundre. Viktige temaer i denne diskusjonen er folkekirkens utvikling, et fler-religiøst samfunn, globale utfordringer, fundamentalisme, menneskeverd, kjønn og likestilling og religionenes rolle i samfunnsutviklingen. I nær kontakt med ny teoretisk og metodisk utvikling innenfor humaniora, samfunnsfag og naturvitenskap vil vi ved disiplinforankret og tverrfaglig forskning og undervisning fornye og utfordre kunnskapen om og forståelsen for religionenes plass i historie og samtid.» Det er mulig, å samle denne formulering til et samlende, overgripende catchword av Uppsalatypen. Men dette er først og fremst en utfordring for en formuleringsmessig kreativitet og ikke det avgjørende for formuleringen av profilen. Så langt ser det ut til at innspill til catchword har store problemer med å virke samlende. b. på faggruppe-nivå Profilformuleringer på faggruppe må formuleres innenfor faggruppen selv. Fakultetet bør stille forventninger om at faggruppene gjennomfører sine formuleringer før kommende årsskiftet. Fakultetsledelsen bør gi en viss ramme for omfang og detaljgrad og innspillene bør legges frem og diskuteres i TFF. 7. Konsekvenser for stillinger og ressursmessige fordelinger

9 9 a) Prioritering av faglig samarbeid, både innenfor disiplinene og tverrfaglig i hele fakultetet Ved enkelte fakulteter ved UiO, (særlig HF, til en viss grad MN), fungerer faglige prioriteringer som grunnlag for fordeling av stillinger, stipendiater og andre ressursmessige fordelinger (småforsk, ++) Resonnementet ovenfor peker på en annen tilnærming ved TF. I sitt foredrag peker Benner på forskjellen i eksterne ressurser fra nasjonale og internasjonale forskningsråd på den ene siden og universitetenes bruk av sine egne midler på den andre siden. Forskningsrådene tildeler til spissete prosjekter som helt eller delvis er koordinert fra en faglig enhet (fakultet/institutt). Enhetene ved universitetene må klart legge til rette for at miljøene deres når frem i konkurransen om de eksterne midlene. Men de midler som enhetene disponerer selv bør i størst mulig grad brukes til å styrke enhetenes samlete slagkraft, ikke enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner. På den måten utnyttes den grunnleggende betydning som de eksterne finansieringene har i en kombinasjon med universitetenes egne midler som også skal tas i bruk for å sikre kvalitet gjennom kollektiv slagkraft. I de siste årene har TF fått en stor andel eksterne forskningsmidler og det er absolutt grunn til å ha høyt fokus på å videreføre og øke slike tildelinger i årene som kommer. Det må vi gjøre ved å tilby gode og profesjonelle systemer som legger til rette for forskningssøknader og ved faglig å stimulere motiverte forskere til å samarbeide og utvikle søknader. Samtidig er fakultetet mer enn summen av de eksterne prosjekter. En grunntanke må være at gode, samarbeidende fagfolk som anerkjenner hverandres gjensidige betydning, både innenfor disiplinen og i en tverrfaglig sammenheng, er det beste bidrag fakultetet kan gi til å styrke sin egen kvalitet med egne midler. Derfor bør de interne midlene først og fremst bidra til å styrke fakultetet og fakultetets vedtatte disipliner og evt. tverrfaglige områder. Dette innebærer også at fakultetet må opprette en struktur med egne disiplinforankrete faggrupper Dette har selvsagt betydning for stillingsplanen, fordelingen av stipendiater og bruken av småforsk og andre ikke-bundne midler. Det må også føre til gode tiltak som samler fakultetets lærere til regelmessige faglige samtaler. Et forslag er å utvide den ukentlige lunchen der faglig forberedte innspill kombineres med kollegialt, uformelt samvær. Et annet forslag er å sette fortgang i planene om et lærerrom. Detter er selvsagt ikke to forslag som ekskluderer hverandre. Begge to, og andre, kan være positive for utviklingen av det kollegiale fellesskap. Samtidig bør det også øremerkes bestemte beløp i de årlige budsjettene for prosjektutvikling og tiltak planlagt for å gi grunnlag for slik utvikling. Det bør gis en særlig prioritet til prosjektplaner som er vurdert som særlig lovende for utvikling av eksternt finansiert ny kunnskap, både tverrfaglig og innenfor den enkelte disiplin b) Prioriterte stillinger for disiplinene og for nye satsninger

10 10 I tiden frem til 2020 vil 7-8 av fakultetets nåværende fast vitenskapelige ansatte slutte for aldersgrensen. Dersom man tar med de nytilsettinger som allerede er foretatt de siste årene, vil det si at nær halvparten av de som var ansatt omkring 2010 vil ha sluttet og være blitt erstattet med andre i En stillingsplan for TF 2020 vil derfor i høy grad speile den generasjonsveksling som skjer i de nærmeste årene. Erstatningsbehovet må sees i lys av behovet i de disipliner som presiseres i profilformuleringen. Parallelt med generasjonsvekslingen vil det også være nødvendig å videreføre prioriteringen om å øke andelen kvinnelige ansatte i vitenskapelige førstestillinger. Basert på kjente opplysninger om hvem som vil fratre før 2020, vil følgende stillinger være ledige i denne perioden: (Vi legger til grunn avgang ved fylte 70 år eller tidligere der dette er kjent). GT (Kvanvig) ultimo sept (avsluttes høsten 2014) Hermeneutikk (Dokka) mars 2014 (ny betenkning vedtatt av styret juni 2014) NT (Moxnes) juli 2014 (avsluttes høsten 2014) ST/ Dogmatikk (Hafstad) juli 2016 ST/ Religionsfilosofi/etikk (Christoffersen) juli 2017 KH/ Allmenn kirkehistorie (Rasmussen) juli 2019 Diakoni (Wyller) juli 2020 Fakultetet skal også avslutte behandlingen av den utlyste stillingen i Religion og samfunn høsten En ny stilling i islamsk teologi ble vedtatt utlyst av styret på møtet i juni Denne stillingen skal lyses ut ved innledningen til høstsemesteret. Av disse syv skal fem (GT, NT, 2 ST og KH) erstattes innenfor samme disiplin. Dette baserer seg på allmenn konsensus i fakultetet om at hver av de fire teologiske hoveddisiplinene skal ha minimum to faste stillinger hver. Stillingene i hermeneutikk og diakoni er prinsipielt ikke av samme type. De kan derfor utlyses med en endret profil og betenkning. Endringer eller korrigeringer av fakultetets profil kan dermed skje gjennom noe endrete betenkninger til de stillingene som skal utlyses på nytt innenfor samme disiplin og ved endring av disiplinforankringen for noen av stillingene.. En utfordring er hvordan fakultetet skal styrke fagfeltet interreligiøse studier/religionsforskning i årene som kommer. Dette gjelder både kvantitativt i forhold til nye stillinger og stipendiater/post.doc og i forhold til hvordan dette fagfeltet skal plasseres innenfor fakultets forsterkete faggrupper.. Den foreslåtte profilformuleringen nevner fagområdet som en av fakultets disipliner.. Når det blir tilsetting i den nye stillingen i religion og samfunn/interreligiøse studier og etter hvert i stillingen i islamsk teologi vil området ha to nye spesifikke stillinger i tillegg til den som allerede finnes i interreligiøse studier. En viktig utfordring kan likevel være om fagfeltet skal være en egen faggruppe eller om forskerne i feltet skal inngå i en eller flere av de mer klassiske, disiplinbaserte teologiske faggruppene. I Uppsala er for eksempel den nye professor i islamsk teologi organisatorisk plassert i faggruppen for systematisk teologi. Samlet sett vil det likevel for TF være mest faglig riktig å gjøre interreligiøse studier/islam til en egen disiplin. Forutsetningen for det er at

11 11 den nye faglige disiplinen blir integrert bredere inn i TF og får ansvar og utviklingsoppgaver til alle studieprogrammer, ikke «bare» RESA. På denne måten vil interaksjonen mellom de klassiske teologiske disiplinene og den nye disiplinen være en viktig motor i den tverrdisiplinære fagutviklingen ved Det teologiske fakultet. Fagområdet praktisk teologi kan også bli en del av Det teologiske fakultet fra nyttår 2015/16. Det pågår diskusjon om hvordan et slikt fagområde evt. skal organiseres ved fakultetet. I lys av den foreslåtte profilformuleringen bør det vurderes om dette skal være en egen disiplin som også omfatter enkelte andre stillinger som allerede finnes ved fakultetet (diakoni, relped/trosopplæring)..