F A G L I G E P R I O R I T E R I N G E R VED DET TEOLOGISKE FAKULTET 2020

Transkript

1 F A G L I G E P R I O R I T E R I N G E R VED DET TEOLOGISKE FAKULTET 2020 Diskusjonsnotat til fakultetsstyret 19.juni 2014/twy Innledning Dette diskusjonsnotatet inviterer fakultetsstyret til å gi signaler om hvordan TF skal utvikle sine visjoner og identitet og faglige prioriteringer i tiden frem til UiO vedtok i fjor at alle fakultetene skulle gjennomgå og fornye sine opprinnelige faglige prioriteringer i TF har arbeidet med denne saken i snart et år i en rekke ulike sammenhenger. Prosessen har vist at spørsmålet om faglige prioriteringer har implikasjoner om fakultetets profil, faglige identitet og visjoner som ikke var tilstrekkelig tydeliggjort da vi laget de faglige prioriteringene som gjelder i dag. Derfor ønsker fakultetsledelsen å bruke anledningen til en større satsning på å utvikle både visjon, identitet og prioriteringer Det er viktig å understreke at vi ikke nå i panikk haster frem en profil og en visjon. Det er ikke nødvendig å tenke på fakultetet som særlig utsatt. Tvert i mot, fra et forskningsperspektivet er fakultetet i dag trolig sterkere enn på mange tiår. Vi har flere eksternt finansierte prosjekter enn noen gang. Våre konkurrenter, både ved UiO og i privat sektor har mye færre prosjekter. Studentsøkningen har økt de siste årene og TF har stabilisert seg på et bedre nivå enn på lenge. Det er strategisk viktig å bruke denne situasjonen til å gjennomtenke hvordan vi kan bli bedre, øke kvalitet og tydelighet i samfunn, kirke og kultur. TFs ledelse tror dette er en svært viktig og svært utfordrende oppgave i en tid fylt av store endringer: Den norske kirke ser for tiden ikke ut til å ha en klar egen profil for hvordan den skal forvalte sin status som folkekirke. I en situasjon der Norge er kulturelt mer flerfoldig enn noen gang, øker samtidig konkurransen om å være det mest attraktive studiestedet for teologi, og studier av kristendom, religion og samfunn. TFs ansvar for å utdanne gode prester for den nye norske kirken blir viktigere enn noen gang. Utfordringen er denne: Det teologiske fakultet må finne sin tydelige visjon og identitet slik at institusjonen fremstår som attraktiv for studenter og forskere, at den spiller en rolle for utformingen av teologi, kristendomsstudier og etikk i neste generasjon. Store utfordringer er blitt løftet frem i fakultets diskusjoner om sine faglige prioriteringer. Derfor mener fakultetsledelsen det er viktig å bruke anledningen til å ta noen viktige grep for å møte situasjonen kreativt og meningsfullt. Dette dokumentet gir først en kort redegjørelse om bakgrunnen, hva UiOs prosess faglig prioritering er og hvilken rolle den har spilt ved Det teologiske fakultet. I den konteksten startet diskusjonen ved TF ganske enkelt med å vurdere relativt små korrigeringer av de nåværende prioriteringene. Men diskusjonen har vist et behov for å reflektere mer omfattende og fremtidsrettet om mye mer omfattende forhold enn dagens prioriteringer. Og det er bakgrunnen for notatets del to. Her adresser vi de utfordringer som fakultetsledelsen mener det er viktig å få tilbakemeldinger på. Vi ønsker å gå inn i en prosess med sikte på å profilere visse problemstillinger og prioritere visse samhandlingsområder. Men vi mener at fakultetet skal bruke noe mer tid fordi utfordringene er flere og mer dyptgående enn bare å korrigere nåværende prioriteringer. Vårt forslag for fremtidig prioritering er å lage et mer samlet miljø for hele det teologiske fakultet, gjenopprette en forenklet versjon av de gamle instituttene 1

2 (faggrupper) og la hele fakultetet og de ulike faggruppene få en frist til selv å utforme de fremtidsrettede prioriteringer for Det teologiske fakultet mot Styret inviteres nå til å komme med signaler til denne foreslåtte prosessen.. 2 Faglige prioriteringer forrige runde Den opprinnelige «Prosess faglig prioritering» var en toårig faglig strategiprosess som ble igangsatt av universitetsstyret ved UiO juni TFs interne prosess er dokumentert på en egen nettside: Etter at prosessen ble avsluttet, vedtok fakultetsstyret på TF den 2. april 2009 en gjennomføringsplan for implementeringen ( hvor det blant annet ble lagt vekt på en mer relevant organisering av forskningsaktiviteten, gjennomføring av en omfattende studierevisjon av profesjonsstudiet i teologi og knytting av gode forbindelse mellom fakultetets interne prioriteringer og det tverrfakultære området PluRel. Hele den sentrale Prosess faglig prioritering var igangsatt gjennom vedtak i Universitetsstyret og ble diskutert i en rekke dekanmøter. Det ble imidlertid aldri utviklet noen form for sentral mal om hvordan prosessen skulle utvikles. Hvert fakultet sto fritt til å velge sin egen form og organisering. TF valgte den gang et perspektiv som først og fremst handlet om å presentere sine faglige rammebetingelser. Det teologiske fakultet utpekte gjennom denne prosessen tre prioriterte områder: 1. Bibel- og antikkstudier 2. Reformasjon og protestantisk religion 3. Etikk, religionsdialog og diakoni Kjønnsforskning og hermeneutikk ble definert som gjennomgående faglige aspekter innenfor alle de tre prioriterte områdene. I fakultetets løpende prioriteringer i tiden etter dette vedtaket har de faglige prioriteringene i hovedsak blitt brukt til å fordele ressurser (i form av driftsmidler og stipendiatstillinger) mellom de tre prioriterte områdene. Det var også langs dette sporet den igangværende prosessen om faglige prioriteringer startet, idet vi drøftet ulike kriterier for å flytte ressurser fra noen områder innen fakultetets virksomhet til andre, mer prioriterte områder. Samtalene, særlig i TFF viste at denne måten å tenke på er dårlig forankret i det faglige kollegiet, først og fremst fordi kriteriene for rangering som i utgangspunktet fulgte standard "tellekanter" er problematiske (se nedenfor). 3. Utfordringen I UiOs årsplan ligger det en forventning om at alle fakulteter skal ha foretatt en gjennomgang av sine faglige prioriteringer med tanke på videreutvikling innen utgangen av vårsemesteret Fakultetene bes om å se på hvilke virkemidler som har vært benyttet og erfaringene med disse, hvilke hindringer som har vært oppfattet som særlig krevende, og i hvilken grad faglige prioriteringer har gitt bidrag til kvalitetsutvikling og faglig fornyelse. Sentralt for prioriteringene skal som tidligere være kvalitet, internasjonalisering, konsentrasjon og utnytting av generasjonsskiftet. Særlig viktig er tydeligere kobling mellom forskning og utdanning. Faglige prioriteringer er fulgt opp i fakultetets årsplan med følgende tiltak: 2

3 «Fakultetet vil gjennomføre en gjennomgang av sine faglige prioriteringer. De faglige prioriteringene skal vurdere forskningsprofil, sammenhengen mellom undervisningsbehov og forskning og de implikasjoner dette gir i forhold til fakultetets stillingsplan.» I løpet av vårsemesteret har det foregått omfattende diskusjoner om disse spørsmålene. Diskusjonene har dels skjedd i Forskningsstrategisk utvalg og dels gjennom inviterte samtaler i TFF, Teologisk fellesforum. Som nevnt ovenfor viste den første samtalen i TFF først og fremst at kriteriene for faglige prioriteringer er problematiske. Den andre samtalen i TFF gjorde det klart at spørsmålet om faglige organisering, og dermed om å tydeliggjøre fakultetets faglige profil, også kommer i spill når fakultetet skal uttrykke sine faglige prioriteringer. På fakultetsseminaret i Berlin juni ble denne komplekse tematikken diskutert og videre problematisert og utvidet. Særlig ble det klart at vår praksis med faglige prioriteringer også har utfordret spørsmålet om fakultetets identitet. Saken er fortsatt ikke ferdigdrøftet. Men det er helt klart at vårens samtaler har åpnet for å gå inn i hele spørsmålet på en ny og annerledes måte, sammenlignet med situasjonen som førte frem til prioriteringene i Den gangen valgte fakultetet ganske enkelt å konstatere hvilke fagområder som var sterkest representert i de publikasjoner som forelå. Man gjennomgikk den samlete listen over de siste års publikasjoner og ordnet dem i overordnede grupper. På bakgrunn av dette ble de nåværende tre hovedområdene valgt. De er egentlig ikke prioriteringer i streng forstand, men en oversikt over de tre mest sentrale fagfeltene som fakultetets lærere den gang arbeidet med. I tiden etter 2009 har fakultetet brukt disse tre områdene til å signalisere de viktigste retningene for det faglige arbeidet og dette ble til å begynne med oppfattet som ganske dekkende for situasjonen. Fakultetsledelsen mener det er all grunn til fortsatt å prioritere bestemte former for faglig virksomhet ved UiO. Men våre neste prioriteringer må være mer dynamiske og faglig innovative. Framfor alt er det to hensyn som må ivaretas bedre. For det første må de faglige prioriteringene åpen for å prioritere områder det fakultetet samlet kan fokusere sin innsats og slik fremstå som en faglig helhet. For det andre må faglige prioriteringer sterkere reflektere over de samfunnsmessige og faglige utfordringene som fakultetet står overfor og gi større rom for de endringene som er nødvendige for å møte disse utfordringene. På denne bakgrunn hører ledelsen en bred enighet om at fakultetet skal vektlegge følgende perspektiver for den endelige teksten om faglig prioritering: - Det teologiske fakultets faglige profil - Fakultetets faglige organisering - Fakultetets forståelse av aktuelle utfordringer og dets visjon for å møte disse - Fakultetets prioriteringer som speiler vår profil så vel som vår visjon, og som lar seg realisere i rammen av vår faglige organisering 3

4 4. Profil, visjon, prioritering Nedenfor følger noen foreløpige refleksjoner om profil, visjon og prioritering. Styret må selvsagt gjerne kommentere disse refleksjonene. Men i denne omgang er de først og fremst formulert for å peke mot de diskusjoner og tenkemåter fakultetsledelsen mener er fruktbare for å få gjennomtenkt TFs profil og visjon på en fremtidsrettet og dynamisk måte. Vi innleder med noen betraktninger om profil, deretter en kort, foreløpig formulering til visjon før det pekes på mulig organisering og prioritering. Denne rekkefølgen er valgt bevisst. Profil er en abstrahert omtale av det vi faktisk gjør som fakultet. Visjonen må springe ut av profil, det er avgjørende. Samtidig kan visjon og profil føre til bedre former for samhandling og bestemte mer spissete prioriteringer. Profil Teologi som fag er genuint tverrfaglig. Gjennom fagets historie inngikk først ulike historiskfilosofiske og i nyere tid også samfunnsvitenskapelige fagkomponenter i et mangefasettert samspill. I dag består et teologisk fakultet av bibelvitenskap (Det gamle testamente og Det nye testamente, med tidlig kristne studier) kirkehistorie med teologihistorie, systematiskteologiske disipliner og praktisk teologi. I de siste årene har også interreligiøse studier vunnet sin plass i fagsammenhengen. Alle disse disiplinene har innslag av både historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige komponenter. Teologiens tverrfaglighet gjør at det ikke er innlysende hva som gjør teologi til teologi, altså hva som skiller dette fagkonstruktet fra andre universitetsfag som også befatter seg med religion, etikk, og livstolkning. Det kan synes som om den mest markante forskjellen ligger i at teologien som fag etablerer en bestemt posisjon i forhold til de religiøse økologiene den studerer, en posisjon som ofte kalles kritisk solidaritet. Teologien tar kristendom og religion på alvor både som samfunnsfaktor og som eksistensiell faktor i enkeltmenneskers liv, og nettopp derfor underlegger den religiøs praksis og lære en kritisk (historisk og filosofisk) prøving. I teologi ved et offentlig lærested blir denne kritiske solidariteten utøvet fra offentlighetens perspektiv. Oppgaven er å etablere og formidle kunnskap om kristendom og religion både med sikte på religionenes indre utdannelse og med sikte på allmennhetens behov. Visjon På basis av denne profilen vil Det teologiske fakultet fortsatt fremstille kristendommens (og andre religioners) praksis og lære i lys av deres kilder, historie og tradisjoner, og også fortsatt drøfte hvordan denne praksis og lære kan være en ressurs eller en utfordring for enkeltmennesker og for samfunn. Slik vil vi bidra med faglig forankring til forhandlingen av hvordan kristen (og andre religioners) praksis og lære best forvaltes i dag. TFs særlige profil i dette, som springer ut av det enkle forhold at vi er lokalisert ved et offentlig universitet, er at vi legger særlig vekt på betydningen av aktuell allmenn virkelighetsforståelse både i arbeidet med å fortolke religiøs lære og praksis og i forhandlingen av deres betydning i dag. Slik vil vi søke å realisere det som er vår visjon: Det teologiske fakultet vil gjennom profesjonsutdanning og øvrige studieprogram samt gjennom forskning bidra til å fortolke og artikulere kristendommens (og andre religioners) plass i og bidrag til den allmenne diskursen om det å være menneske og samfunn i Norge i det 21. århundre. Organisering I samsvar med det som er sagt om profil ovenfor, er det enighet om at fakultetet bør gå tilbake til en ordning som er grunnleggende sett basert på de teologiske disiplinene. I tillegg vil vi organisere oss slik at vi får noen overgripende faglige prosesser. Dette svarer både til visjonen, 4

5 slik den er formulert ovenfor og også til det forhold at studieløpene har anliggender som ikke fanges opp av de stramme fagdiskursene. Effekten av denne er at vi må spørre om dagens tre prioriterte områder egentlig har noen plass i morgendagens organisering. For det første svarer de ikke til fakultetets faktiske profil (verken når det gjelder undervisning eller forskning), og for det andre fasiliteter de heller ikke de nødvendige overgripende diskursene. Prioritering I samsvar med visjonen ovenfor, bør fakultetet søke å etablere slike faglige prioriteringer som respekterer vår faglige profil og samtidig setter fakultetet som undervisnings- og forskningsfaglig fellesskap i samlet bevegelse for å møte felles utfordringer. Så langt er vi ikke kommet i løpet av vårsemesteret. Men fakultetsledelsen mener at samtalene så langt har vist et behov for å utvikle nye og bedre prioriteringer enn de vi nå har. Derfor bør vi bruke noe mer tid til å formulere faglige prioriteringer som har virkelig forankring i fakultetet. Dermed oppstår den i og for seg gunstige situasjonen at TFs styre får anledning til å komme med signaler om hvordan slike overgripende og samlende prioriteringer best utformes. Disse signalene vil ledelsen ta med tilbake inn i arbeidet om å formulere de nødvendige dokumentene som svarer på UiOs bestillinger, innen utgangen av Dersom TFs faglige prioriteringer skal fremstå som et troverdig svar både på fakultetets forskningskvalitet, studieprogrammenes behov og på teologiens og kristendommens (og andre religioners) utfordringer i Norge i dag, er det særlig to betingelser som må innfris. For det første må de faglige prioriteringene, sammen med organisering og visjon, åpne mot den dynamikken som også frem til i dag har vært en suksessfaktor for TF nasjonalt og internasjonalt. Vi må ha åpning for at kreative kolleger kan identifisere spennende forskningstrender og problemstillinger som rører seg nasjonalt og internasjonalt og omsette disse i gode forskningsprosjekter og undervisningstilbud. Noen ganger vil vi se at slike initiativer kan springe ut av en faggruppe/disiplin-kontekst, andre ganger i ulike former for forskergruppe-organisering og i en rekke tilfeller på tvers av all organisering gjennom arbeidsfellesskap nasjonalt og internasjonalt utviklet for å skape gode søknader og prosesser. For det andre må horisonten for de faglige prioriteringene også være videre enn de som behersker de faglige disiplinene. Det er en klar tendens mot tverrfaglighet også innenfor forskningsmiljøene (jf. fakultetets satsning på PluRel). Dette må reflekteres og forsterkes i våre faglige prioriteringer, slik at de fremmer tverrfaglig spissforskning med potensial til å respondere på samtidens utfordringer til teologi og religion. Hvordan innfrir vi best disse målsetningene? Det forventer vi at prosessen de nærmeste månedene skal avklare. En viktig utfordring vil være om vi skal utvikle en eller flere prioriteringer som går på tvers av all disiplin-forankret virksomhet ved fakultetet eller om vi skal fortsette med å la prioriteringene bli formulert på disiplinnivå eller om vi skal ha begge deler: Enten velger vi en eller to fakultetsovergripende prioriteringer alene eller vi kobler dem også med noen prioriteringer som er mer disiplinforankrete. Dagens fakultetsledelse har stor sans for i alle fall å sette seg det dristige mål å formulere en eller flere fakultetsovergripende prioriteringer. Vi trenger slike formuleringer som samler oss som institusjon og som også gir oss en tydeligere stemme utad. Den videre diskusjon får vise om det også er sakssvarende å formulere prioriteringer på et noe mindre aggregert nivå. Dagens tre nåværende prioriteringer er egentlig mer brede områdebeskrivelser og presenterer i grunnen verken fakultetets profil eller våre prioriteringer. Innvendingen mot et for spesifikt disiplinforankret eller ytterligere spesifikt formulerte prioriteringer er også at Det teologiske fakultet er en så liten enhet (mindre enn hver av HFs fem institutter) at formuleringer av prioriteringer innenfor en mindre enhet enn fakultetet TF 5

6 ikke gir særlig mening og heller ikke styrker den helt nødvendige samhandlingen på tvers. Fakultetsledelsen mener at det faglige kollektiv TF så langt har et stort og ubrukt potensial til å styrke sin kvalitet og slagkraft ved å samles og å handle faglig på tvers av tradisjonelle disipliner og historiske tradisjoner. Derfor er vi noe tilbakeholdne med å disiplinspesifikke prioriteringer. Men vi ønsker å overlate den endelige avgjørelsen av dette spørsmålet til den videre diskusjonen i fakultetet og til styrets endelig avklaring når saken etter hvert fremmes som vedtakssak. Som ett eksempel på en interessant fakultetsovergripende prioritering kan vi nevne at temafeltet "religion og samfunn» både (a) fanger opp mye av det fakultetets forskning og studieprogram per i dag handler om, og (b) også fanger opp anliggender som har vært viktige i fakultetets profilering i tiårene som ligger bak. Ledelsen tenker seg at det børe være mulig å finne forankring på fakultet for noen formuleringer som løfter dette feltet fram som et prioritert område når fakultet i tiden som kommer både skal fordele forskningsmidler, utlyse stipendiatstillinger og skrive betenkinger for en rekke professorstillinger. Vi ser for oss at en mulig formulering for faglig prioritering ganske enkelt kunne være: - Fakultetet vil prioritere forskning og undervisning i feltet mellom religion og samfunn En slik formulering ville gi signaler for prioritering av forskningsprosjekter, stipendiatstillinger, småtorsk-midler, utvikling av studie-emner, osv. (Dette betyr selvsagt ikke at krav til faglig og undervisningsfaglig kvalitet settes til side.) Et alternativ kunne være å spesifisere prioriteringen videre, for eksempel med å angi at aktiviteten skal skje fra et bestemt perspektiv (for eksempel et offentlig perspektiv), eller også at den skal skje med hensyn på bestemte problemstillinger (for eksempel pluralitet). Utfordringen ved slike spesifiseringer er imidlertid at man fort lukker mulighetene for å innfri betingelse 1 ovenfor, altså at det må være godt spillerom for kreativt faglig arbeid. Det viktigste argumentet ledelsen så langt ser mot å spesifisere prioriteringene for mye er nettopp dette: Prioriteringer må være så «åpne» at de har rom for den faglige dynamikk og uforutsigbarhet som alltid er et av de viktigste kjennetegn på god forskning. Dette er en utfordring som må bli vurdert og gjennomtenkt grundig i den videre prosessen. 5. Prosess og timeplan. Høstsemesteret brukes til planlegging av reorganisering kollektivt og i faggrupper. Denne reorganiseringen iverksettes våren Det semesteret, som også er den kommende dekanens første semester, avklarer også spørsmålene om fakultetets profil og prioritering. Inntil vedtak om nye prioriteringer foreligger gjelder de tre nåværende faglige prioriteringer. Fakultetsledelsen er selvsagt på det rene med at Universitetsstyret har vedtatt at fakultetenes revisjoner av sine faglige prioriteringer skal være avsluttet i god tid før avslutningen av året Ledelsens foreslåtte tidsramme strekker seg en del lengre enn dette. Men med den ambisiøse og faglig-strategisk godt begrunnete fremstilling for hvorfor TF her ønsker seg noe mer tid, regner vi med at fakultetets valg vil bli møtt med stor respekt på sentralt UiO-nivå. 6