FORSKNINGSPROGRAM FOR 2007

Transkript

1 NLA FORSKNINGSPROGRAM FOR 2007 for NORSK LÆRERAKADEMI Bachelor- og masterstudier i kristendomskunnskap, pedagogikk og interkulturell forsåelse Forskningsstrategi Norsk Lærerakademi er en del av universitets- og høgskolesektoren og er forpliktet på de samme idealer og kvaliteter i undervisning og forskning som de statlige institusjonene (se Universitets- og høyskoleloven). Samtidig er grunnlaget for forskningen det samme som for hele høyskolens virksomhet. NLAs forskning omfatter både grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Ut fra sin basis og egenart skal NLA bidra til økt forståelse av mennesket i dets religiøse, kulturelle og samfunnsmessige livssituasjon. Samtidig vil det for NLA være viktig å arbeide med kristendommens normative kilder (Bibelen og den kristne kirkes bekjennelse), som setter menneskets situasjon i fortid, nåtid og framtid inn i et teologisk perspektiv. NLAs grunnregler angir basis for FoU-virksomheten. Etter 2 skal NLA bl.a.: - gjennom forskning, utviklingsarbeid og undervisning bidra til teologisk og pedagogisk gjennomtenking av oppdragelse og undervisning i hjem og kirke, på de forskjellige trinn i skoleverket og innen de forskjellige skolefagene - bidra til teologisk og pedagogisk gjennomtenking av oppdragelse og undervisning med sikte på en tjeneste blandt andre folk og i andre kultursamfunn Ut fra NLAs utdanningssikte og faglige basis i teologi og pedagogikk er det særlig fokusert på: oppdragelse og undervisning institusjonelle arenaer i samfunnet som skole, kirke og familie. Det er den norske konteksten som står i fokus. Men samtidig er det tatt inn et internasjonalt perspektiv rettet mot kvalifisering til tjeneste blant andre folk og i andre kulturer. NLAs strategiske prioriteringer Ut fra vår basis og våre oppgaver slik de er formulert i grunnreglene for NLA vil følgende momenter bli spesielt fokusert: Strategisk viktig grunnlagsforskning: NLA har medansvar for å utvikle fagene kristendomskunnskap, pedagogikk og interkultuerell forståelse som forsknings- og undervisningsfag. Institusjonen har i denne forbindelsen et særlig ansvar for å drive flerfaglig forskning innen sitt fagområde. 1

2 Strategisk viktige temafelt: I et flerfaglig perspektiv skal NLAs forskning særlig fokusere på temafelt knyttet til religion og oppdragelse. Dette er et vidt forskningsområde der kunnskap fra våre basisfag kan ha praktiske konsekvenser for samfunnet og dets utvikling. Blant skolefagene står KRL-faget og faget Religion og etikk samt verdi- og livssynsrelaterte temaer knyttet til andre fag i en særstilling. I kirkelig sammenheng representerer fornyelsen av kirkens dåpsopplæring (katekese) en stor utfordring forskningsmessig. Strategisk viktige institusjonsarenaer: Hjem, kirke, barnehage, skole og høyskole er sentrale institusjonelle arenaer. Disse institusjonenes utvikling og endring med fokus på oppdragelsens og undervisningens verdimessige forankring og innhold, vil derfor stå sentralt i forskningen. Perspektivene kan være historiske og samtidsorienterte, nasjonale og internasjonale. De strategisk viktige fokuseringspunktene vil kunne favne ulike forskningsprosjekter. Oversikten over enkeltprosjektene i forskningsprogrammet viser dette. I og med at NLA gir forskningsbasert undervisning og tildeler mastergrader i kristendomskunnskap og pedagogikk, er det imidlertid nødvendig med en bredde som har sitt grunnlag i fagets og disiplinenes egne tradisjoner. I noen grad vil dette også gjelde fagområdet interkulturell forståelse. Det er derfor nødvendig at mange av prosjektene i forskningsprogrammet ligger utenfor de strategiske fokuseringsområdene som lar seg utlede direkte av institusjonens basis. Norges forskningsråd formulerer sin overordnede visjon for forskningen på følgende måte: Visjonen bygger på at forskningen gir økt erkjennelse dypere innsikt i mennesket, natur, samfunn og teknologi som gir mulighet for en mer bærekraftig utvikling et mer levende demokrati en dypere kulturforståelse nye teknologier et mer konkurransedyktig næringsliv for sikre gode arbeidsplasser og velstand høyere kvalitet og effektivitet i offentlig forvaltning og tjeneseteyting styrke evnen til å mestre framtidens utfordringer. NLAs strategiske fokuseringer faller innenfor en slik vid forskningsvisjon. Forkuseringene som er skissert i det foregående, gjør at vår søken etter økt erkjennelse og dypere innsikt forankrer seg primært i den humanistiske forskningstradisjonen samtidig som store deler av den utgjør en del av norsk samfunnsvitenskap. Forskningens betydning Forskningen ved NLA har betydning innad for forsknings- og undervisningsmiljøet ved institusjonen. Dette gjelder både de ansattes og studentenes forskning. Forskningskompetanse og forskning er dessuten en forutsetning for institusjonsgodkjenning og undervisning på høyskolenivå. I denne sammenheng vil så vel kvalitet og fokusering som det at forskningsinnsatsen har bredde tematisk og metodisk, være viktig. Forskningen skal også ha en samfunnsmessig betydning. Med de strategiske fokuseringspunktene som er angitt, er det framfor alt forskningens betydning for kirke og skole som vil stå i sentrum. Samtidig vil NLAs sterke vektlegging på verdi- og kulturformidling kunne få 2

3 ringvirkninger utover de institusjonelle rammene til samfunnet og kulturen i vid betydning. På grunn av den sterke vektleggingen på oppdragelse og undervisning, vil konsekvensene for barn og unge i utvikling og modning være et viktig perspektiv. Et godt forskningsmiljø vil virke stimulerende på hele forskningsprosessen fra valg av tema fram til ny kunnskap og innsikt er innvunnet og rapportert etter de kvalitetskrav som må stilles. NLA som forskningsmiljø må være solid nok til å dekke behovene for egne studenter. De ansatte ved NLA vil som forskere i andre norske fagmiljøer være avhengig av kontakt med forskere ved andre institusjoner. Også det å høre til i et inspirerende og støttende forskningsmiljø og å ha tilgang til ressurser som et fagfellesskap, veiledning, et godt bibliotek og programvare og støtte innen data, vil være en forutsetning for innsatsen. Forskningssamarbeid Det er viktig for NLA å utvikle samarbeidsprosjekter i vår forskning. Dette kan i seg selv gi kvalitetssikring og fungere som en hjelp i kompetanseoppbyggingen. Forskersamarbeidet kan utvikles både innen institusjonen og mellom forskere ved NLA og andre institusjoner. NLAs forskningsmiljø vil tjene på at det skapes et godt og produktivt forskningssamarbeid. I denne forbindelsen blir det også viktig å satse på samarbeid mellom ansatte og studenter om forskningsprosjekter og å oppfordre studenter til å velge sine mastergradsavhandlinger innen områder der NLAs forskere allerede er engasjert. Den strategisk viktige grunnlagsforskningen med vekt på de flerfaglige prosjektene forankret i kristendomskunnskap/teologi og pedagogikk forutsetter samarbeid mellom forskere fra de to fagfeltene og innen interkulturell forståelse. Det bør derfor satses både på prosjekter av denne typen og på verdifulle individuelle forskningsprosjekter. Sikring av utvikling og kvalitet i forskningen Forskningen ved NLA skal drives etter de kvalitetskrav som ellers blir stilt til forskningen i universitets- og høgskolesektoren, herunder Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora (NESH). Gjennom kompetanseprøving ved ansettelse og opprykk, ved disputaser, publisering og deltagelse ved forskningskonferanser skal forskningen ved NLA prøves. Samtidig skal NLA gjennom årlig rapportering av forskningsproduksjon (innsendt til departementet) og egenrapportering av forskningsutviklingen fange opp svake og sterke sider ved forskningssituasjonen både hos den enkelte fagansatte og i forskningsmiljøet. Det er styrets og NLAs forskningsråds ansvar å følge opp rapporteringen med sikte på kvalitetsforbedring både på individ- og institusjonsnivået. Planer for arbeidet innen sektoren er tatt inn i dokumentet Treårsplan med tiltaksplan for Oversikt over pågående forskningsprosjekt De ansatte sendte ved årsskiftet informasjon om sine pågående forskningsprosjekt til forskningslederen. Ansatte i mindre enn halv stilling eller med senioravtale er ikke pålagt å svare. I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over forskningen ved NLA BM, gruppert etter prosjektenes faglige og tematiske plassering. Valg av kategori er foretatt av den enkelte 3

4 forsker. Samme prosjekt kan være plassert i flere kategorier, for eksempel som et religionspedagogisk didaktisk prosjekt som gjelder både kirke og skole. I rubrikkene til høyre og nederst teller imidlertid hvert prosjekt bare som ett. Tabell 1: Oversikt over de ansattes forskning (Tilsvarende tall for 2005 i parentes) Disiplinorientert Områdeorientert forskning* I alt Hjem Kirke Skole Kultur/ Annet ** Fag/kategorier forskning Samfunn Bibelfag (GT/NT) 8(5) (1) (1) 8(5) Kirkehistorie/dogmehistorie/ misjonshistorie 5(8) 3(4) 4(2) 6(8) Systematisk teologi (dogmatikk, etikk, religionsfilosofi, misjonsteologi) 3(3) 2(0) X2(3) 1(-) 6(4) Religionshistorie/religions- Vitenskap/religionsteologi 2(1) 1(-) 3(1) Religionspedagogikk 1(1) (1) 1(2) 4(5) 1(-) 5(6) Praktisk-teologiske disipliner 2(0) 1(1) 1(1) (0) 4(1) Pedagogisk filosofi/ Grunnlagsproblemer 8(5) (1) (1) 4(1) 3(3) 9(6) Pedagogisk psykologi 4(5) 4(2) 1(1) 4(6) Historisk pedagogikk 3(0) 1(1) 3(1) Pedagogisk sosiologi/ komparativ pedagogikk 1(1) 2(3) 1(0) 1(-) 3(4) Didaktikk 3(4) (1) (1) 2(5) (1) 1(-) 5(5) Spesialpedagogikk 3(3) 2(3) 2(2) 1(-) 5(4) Andre disipliner innen ped. 4(-) 1(-) 1(-) 1(-) 4(-) Interkulturell forståelse (sosialantropologi, 7(1) 1(-) 1(-) 2(1) 2(1) 8(3) kulturvit., int. kom- munikasjon, religionssosiologi) Filosofi 2(1) (1) 1(1) 3(1) 4(2) 5(3) Andre fag 2(-) 2(-) I alt** 37(34) 1(4) 9(11) 17(23) 17(16) 4(-) 52(38) * Frivillig kristent arbeid er tatt med under Kirke og barnehage og høyskole/universitet under Skole. ** I siste kolonne er hvert prosjekt regnet som ett, også når det er plassert i flere rubrikker i tabellen. De fleste ansatte har ett prosjekt under arbeid, noen har fra to til fem prosjekt under arbeid, og noen få oppgir ikke om de har noe prosjekt under arbeid. Det mangler oppgave fra noen av de ansatte i brøkstillinger og noen ganske få andre. 32 prosjekt er plassert som kristendomsfaglige, 33 som pedagogikkfaglige, 8 som IKF faglige, 5 som Filosofiske og 2 beskrives som tilhørende andre fag. Vel 2/3 av prosjektene er beskrevet som disiplinspesifikke mens en like stor del er beskrevet som områdeforsking for skole, kultur og samfunn. Det er en tendens at de kristendomsfaglige prosjektene beskrives mer disiplinorientert, mens de pedagogisk faglige prosjektene og IKF prosjektene beskrives mer områdebestemt. At alle de store fagenes disipliner er representert, må vurderes som meget positivt, i og med at NLA har ansvar for undervisning i alle disse. Ut fra undervisningstilbudet er det i og for seg ikke urimelig at Praktisk teologi er et lavt prioritert forskningsområde. Som undervisningsområde henter da også dette området til en viss grad kompetanse fra religionspedagogikken. IKF fagets forskning er noe bredere enn angitt ovenfor da noen prosjekt klassifiseres som misjonshistorie og komparativ pedagogikk. 4

5 Forskningsstrategiske virkemiddel NLA BM har satset på to strategiske virkemiddel for en institusjonell styrking av eget forskningsmiljø, nemlig arbeid med forskerklynger og forskergrupper og utarbeidelse av institusjonelt forskningssamarbeid. Strategisk fokus på forskerklynger NLA arbeider aktivt for å utvikle forskerklynger både innenfor institusjonen og på tvers av institusjonsgrensene. Dette er et prioritert satsingsområdet for å fremme et bedre og mer integrert forskningsmiljø innenfor og på tvers av fag og disipliner. Et av målene er å øke forskningsproduksjonen. NLA BM prioriterer uformelle forskerklynger og formelle forskergrupper i sitt forskningsarbeid, både innenfor institusjonen, men også på tvers av institusjonsgrenser nasjonalt og internasjonalt. Slike forskerklynger og forskergrupper er det et prioritert mål å fremme både med økonomiske og administrative virkemiddel. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid Nasjonalt og internasjonalt samarbeid er et vesentlig satsingsområde. NLA BM ønsker å knytte seg opp til eksisterende doktorgradsprogram ved andre nasjonale institusjoner med den hensikt å utvikle et organisert samarbeid. Arbeidet med forskergrupper og forskerklynger er et vesentlig element i dette arbeidet. For øvrig vises det til årsmelding og til strategisk treårsplan 5