Perspektiver på faglig organisering og fornyelse ved Det teologiske fakultet

Transkript

1 Det teologiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fakultetsstyret Fra: Fakultetsledelsen Dato: 27.oktober 2014 Sak: V-sak 4 i møte 30.oktober 2014 Perspektiver på faglig organisering og fornyelse ved Det teologiske fakultet 1 Innledning Det teologiske fakultet vil i perioden prioritere tiltak som styrker fakultetet som et nasjonalt og internasjonalt sterkt forsknings og utdanningsmiljø for teologi og religionsstudier. TF har de siste årene styrket sin posisjon både innenfor forskning og utdanning. Fra en historisk situasjon som et klassisk, presteutdannende fakultet ved landets største Universitet har TF de siste tiårene utviklet forskning på en rekke nye områder, både innenfor teologi og religionsstudier. Summen av klassisk teologi, nye fagområder og fokusering av tverrfaglighet er et godt grunnlag for fakultetets videre utvikling. Dette notatet peker på hvordan TF bør videreføre en satsning for å gjøre det samlete fagmiljøet til en robust og faglig utfordrende enhet ved Universitetet i Oslo og i internasjonal teologisk forskning. Dette vil bidra til kunnskapsrike og kreative kandidater, både til Den norske kirke og til samfunnet som helhet. Kristendom, religion og etikk er fagområder der både forskning og empiri er i utvikling og endring, både innenfor religionene, mellom dem og i utkanten av dem. Det teologiske fakultet har som mål å fortolke og forstå denne utviklingen, både historisk og aktuelt. Derfor foreslår fakultetsledelsen nå å prioritere den samlete enheten TF slik at fakultetet også i de kommende årene kan være i front for forskning og utdanning på sine felt. Ny kunnskap og kreativ tenkning skjer ofte i grenseflatene mellom disipliner og fagområder. Avslutningsvis konkretiseres tiltak, stillingsplan og profilformulering som skal bidra til denne kvalitetsutviklingen. Det er denne delen av notat som utgjør vedtaksforslaget i denne saken. 2 Faglige prioriteringer forrige runde Den opprinnelige «Prosess faglig prioritering» var en toårig faglig strategiprosess som ble igangsatt av universitetsstyret ved UiO juni TFs interne prosess er dokumentert på en egen nettside: Etter at prosessen ble avsluttet, vedtok fakultetsstyret på TF den 2. april 2009 en gjennomføringsplan for implementeringen: ( hvor det blant annet ble lagt vekt på en mer relevant organisering av forskningsaktiviteten, gjennomføring av en omfattende studierevisjon av profesjonsstudiet i teologi og knytting av gode forbindelse mellom fakultetets interne prioriteringer og det tverrfakultære området PluRel. University of Oslo

2 Hele den sentrale Prosessen faglig prioritering var igangsatt gjennom vedtak i Universitetsstyret og diskutert i en rekke dekanmøter. Det ble imidlertid aldri utviklet noen form for sentral mal om hvordan prosessen skulle utvikles. Hvert fakultet sto fritt til å velge sin egen form og organisering. TF valgte den gang en som først og fremst handlet om å presentere sine viktigste kunnskapsområder rent deskriptivt. Det teologiske fakultet utpekte gjennom denne prosessen tre prioriterte områder: 1. Bibel- og antikkstudier 2. Reformasjon og protestantisk religion 3. Etikk, religionsdialog og diakoni Kjønnsforskning og hermeneutikk er gjennomgående faglige aspekter innenfor alle de tre prioriterte områdene. I UiOs årsplan ligger det en forventning om at alle fakulteter skal ha foretatt en gjennomgang av sine faglige prioriteringer med tanke på videreutvikling innen utgangen av vårsemesteret Fakultetene bes om å se på hvilke virkemidler som har vært benyttet og erfaringene med disse, hvilke hindringer som har vært oppfattet som særlig krevende, og i hvilken grad faglige prioriteringer har gitt bidrag til kvalitetsutvikling og faglig fornyelse. Sentralt for prioriteringene skal som tidligere være kvalitet, internasjonalisering, konsentrasjon og utnytting av generasjonsskiftet. Særlig viktig er tydeligere kobling mellom forskning og utdanning. Faglige prioriteringer er fulgt opp i fakultetets egen årsplan med følgende tiltak: «Fakultetet vil gjennomføre en gjennomgang av sine faglige prioriteringer. De faglige prioriteringene skal vurdere forskningsprofil, sammenhengen mellom undervisningsbehov og forskning og de implikasjoner dette gir i forhold til fakultetets stillingsplan.» 3 Et faglig perspektiv på forskningsstrategi Et annet aktuelt innspill til diskusjonen om prioritering og kvalitet er Mats Benner/Gunnar Öquist, «Room for increased ambitions? Governing breakthrough research in Norway » (NFR rapport 2014: YKK (3) %20(2).pdf). Benner har presentert denne rapporten ved flere anledninger i Norge. I mai 2014 hadde han også et eget innlegg på en sesjon for dekaner og rektorat ved UiO. Tittelen på Benners presentasjon der var «Hvordan skal vi få til excellence med våre kulturelle og strukturelle betingelser?». I det følgende kommenteres den samlete rapporten og noen sentrale synspunkter l fra Benners (svenske) foredrag i mai. Foredraget spisset bestemte sider ved rapporten, særlig de ulike oppgavene til nasjonale forskningsråd på den ene siden og universitetene på den andre siden. Dette er en hovedsak i det følgende. Både rapporten og de etterfølgende presentasjoner retter seg i hovedsak mot hele den nasjonale forskningspolitikken, både komparativt i et internasjonalt perspektiv og med konkretiseringer av sentrale utfordringer forfatterne finner i Norge. Tallmaterialet baserer seg i hovedsak på en bibliometrisk analyse der MedNat dominerer som empiri, men likevel fremstår konklusjonen som tankevekkende uansett fagområde. Rapporten fremhever at Norge, til tross for relativt gunstige offentlig finansiering av forskning, ikke rangeres blant verdens beste når det gjelder publisering og sitering. Danmark, Sveits og Nederland er bedre enn Norge (og en rekke andre land), noe som tyder på at vi i Norge ikke utnytter de midler som University of Oslo Side 2

3 stilles til rådighet på en tilstrekkelig god og relevant måte, gitt at man legger bibliometriske kriterier til grunn for kvalitetsvurderingen. Inn i vår sammenheng på TF er det flere interessante poenger. Det ene er understrekningen av forskjellen mellom eksterne midler som særlig kommer fra nasjonale og internasjonale forskningsråd (Norge, Norden, EU) på den ene siden og universitetenes egen finansiering og organisering på den andre siden. Et avgjørende kjennetegn ved et universitet er at ledelsen sikter mot å etablere «interaktiva, kreativa miljöer för forskning med olika mål och tidsperspektiv» og at det etableres «breda profilområden». Rekruttering, karrieremuligheter og mobilitet for yngre forskere står i sentrum og forskning og utdanning er organisk forbundet. Ved eliteuniversiteter er utdanning like viktig som forskning, både for evalueringen og for den enkeltes karriere Eksterne institusjoner som nasjonale og internasjonale forskningsråd legger ikke minst vekt på «Konkurrensbaserad projekt- och programfinansiering og Center of Excellence integrerade inom universitetens profilområden». Det finnes også noen andre forskjeller mellom universitet og forskningsråd, men i vår sammenheng er poenget at en avgjørende viktig oppgave for universitetene er å etablere og understøtte kreative miljøer der både forskning og utdanning står i sentrum. I oppsummeringen i NFR-rapporten formuleres dette slik: For university governance, a key success factor is a clear-cut focus on quality and a concern with the circulation of people and ideas. Successful universities are led by strong academic scholars with visions and with the legitimacy to lead. The more successful research systems have maintained a protected space for faculty to pursue independent research lines under the aegis of resourceful environments, but also to foster interesting and innovative combinations of research lines. Successful institutions pursue open recruitment strategies and place a premium on mobility and circulation of people and ideas. External funding triggers and propels a quality culture as exercised in collegial, quality-conscious, arenas, (s.3). Dette innebærer at en sentral oppgave for universitetsledelsen er å legge til rette for a protected space for faculty to pursue independent research lines. Den eksterne finansiering kommer som en stimulans inn i dette «protected space», men likevel først og fremst som en ytterligere stimulans til «a quality culture excercised in collegial, qualityconscious areas». En slik konklusjon kan leses som en ganske skarp kritikk av den rene tellekant-kvalitets vurderingen som er gjort i visse fakulteter og miljøer ved UiO. Der har tellekantene fungert slik at de miljøer med mest ekstern finansiering og flest publikasjoner utropes som «best» og gis dermed automatisk den høyeste prioritet. Benner og Öquist er i sin rapport klart opptatt av både excellence og kvalitet, men de peker på at etablering og vedlikehold av forskningsmiljøer der hele «faculty» deltar er undervurdert i norsk sammenheng. Rapportens grunnleggende kritikk av den samlete (sic, dvs egentlig MedNat fordi det er de som telles i det bibliometriske systemet som legges til grunn) norske forskningen er fortsatt av den ikke lykkes i å øke sin andel av «high impact publications. Men hvordan man når en slik økning henger altså for B/Ö ikke bare sammen med premiering av publikasjoner, men å stimulere det samlete forskermiljøet i en enhet. Dette er også konteksten for understrekningen av utdanningens rolle for kvalitetsutviklingen. Konklusjonen er at om man skal legge til rette for «breakthrough research» må man både vektlegge verdien av faculty som protected space og utdanningens betydning for den samlete kvalitetsutviklingen. Benner/Öquist understreker også verdien av at universitetene definerer «brede profilområder». Men det er helt klart at slike profilområder ikke kan eller skal løsrives University of Oslo Side 3

4 fra å bringe faculty med og å vektlegge undervisning. Det er i en slik kontekst at brede profilområder kan utvikles. Dersom man tar disse allmenne betraktningene med inn i en analyse av TF i et perspektiv frem mot 2020, er det rimelig å trekke følgende konklusjon: Man må skille skarpere mellom universitetets og forskningsrådets rolle med hensyn til kvalitetsutvikling. Universitetenes rolle er å ivareta både forskning og utdanning og legge til rette for å utvikle gode miljøer for alle ansatte slik at kvalitet fremmes. Forskningsrådenes oppgave er å bidra til finansiering av bestemte prosjekter, også CoE, men også de strategiske programmene bør være så brede som mulig. De eksternt finansierte prosjektene på universitetene beriker og stimulerer «faculty», men er ikke identisk med det. «Faculty» har en bredere og annerledes oppgave enn de eksterne prosjektene. Denne konklusjonen er også i samsvar med den mer allmenne diskusjonen i ulike fora de siste årene ved UiO. Uavhengig av, og før, B/Ö har man i flere sammenhenger de siste årene ved UiO pekt på at eksterne midler kan trekke sentrale forskere ut av faculty og tildele dem et sterkt redusert institusjonelt ansvar. Derfor er det en viktig oppgave for enhver ledelse å holde fokus på faculty og ikke la eksterne midler svekke det. Institusjonelle grep for å styrke faculty er derfor ikke, slik det fra tid til annen fremholdes, et rent organisatorisk forhold. Denne formen for institusjonsledelse handler om hvordan det legges til rette for forskningskvalitet, ikke om en administrativ ordning. De eventuelle prioriteringene som skal skje i tillegg til dette, må dermed være «brede profilområder», dvs områder som hele faculty kan identifisere seg med og se på som meningsfulle og ikke som hegemoniske for en bestemte gruppe av faculty. 4 Et nordisk, komparativt perspektiv Ingen av de tre store teologiske fakultetene i Helsingfors, Uppsala og København har formulert den typen fagspesifikke prioriteringer av den typen TF i Oslo formulerte i TF i København har ingen fakultetsoverordnet formulering overhodet, hverken allmenn eller oppdelt i mer spesifikke formuleringer. Det som kommer nærmest en prioritering innenfor forskningen er et innledende avsnitt til fakultetets plan for om forskning. Her heter det at fakultetets forskning skal vedlikeholde og utvikle de fem klassiske teologiske disiplinene og samtidig stimulere til nye tverrfaglige «emneområder». TF i København legger også vekt på sin organisering som et fakultet uten institutter men med tre avdelinger (bibelsk eksegese, kirkehistorie og systematisk teologi) og ett Center (Afrikastudier). I presentasjonen av avdelingene og centeret finnes det innledninger som presenterer de respektive enhetenes forskningsprogram. Det teologiske fakultet i Helsingfors har valgt en løsning som kombinerer en fakultetsovergripende samtidsorientering i kombinasjon med henvisning til de eksisterende disiplinene: The Faculty is committed to researching the significance of religion individually, culturally and socially, in order to provide informed comment on the enormous challenges facing contemporary Europe, such as religious fundamentalism, multiculturalism, inter-faith dialogue, value pluralism and social welfare. All theological disciplines are represented in the Faculty, including church history, biblical studies, systematic theology, practical theology and comparative religion. The most important research methods in theology are historical, systematic and empirical. Because the methodology is the same as in such related sciences as comparative literature, philosophy, University of Oslo Side 4

5 history, education, psychology and sociology, theological research is often conducted in multidisciplinary networks and projects. Den teologiska Institutionen I Uppsala har ingen overordnet prioritering på institusjonsnivå, men på fakultetets web-side ligger logoen Med kunnskap om religion förstår du världen betre. Summert opp er det ingen av de tre fakultetene som har formulert noe som ligner på fagspesifikke eller områdespesifikke prioriteringer på fakultetsnivå. Men Helsingfors og til en viss grad Uppsala formulerer en tilknytning til tolkningskompetanse for den samtidige religionen som det mest fakultetsovergripende kjennetegn. Helsingfors knytter dette eksplisitt til den samlete forskningsambisjonen, Uppsala presenterer det mer allment som et kjennetegn for både forskning og utdanning. København gjør ingen av delene. Organisatorisk har imidlertid alle de tre fakultetene understreket sin inndeling i avdelinger (København), disipliner (Helsingfors) og forskningsområder (Uppsala). Helsingfors og Københavns avdelinger /disipliner /institutter faller sammen med de klassiske teologiske disiplinene, evt pluss religion/inter-religiøse studier. Et sentralt kjennetegn ved avdelingene / instituttene er at deres forskning, evt, forskningsprogram er presentert på websidene. Avdelingene / instituttene ser ut til selv å velge hvordan dette programmet skal se ut, enten rent deskriptivt, ler mer enten som en visjon eller som en prioritering. På denne bakgrunn foreslår fakultetsledelsen at det er mest sakssvarende å opprette det organisatoriske nivået fagenhet for å styrke den faglige samhandlingen mellom forskere innenfor samme disiplin eller innenfor nære disipliner og fagområder og på tvers av dem alle. Fagenhet tilsvarer det samme nivå som man i København kaller avdeling. Navnet fagenhet er valgt for å unngå et inntrykk av en for byråkratisk ordning for den nye organiseringen. På styremøtet i desember vil fakultetsledelsen legge frem en mer detaljert sak om de endringer som følger (innpassingen i administrasjonsreglementet, forholdet til USU og FSU, betydningen for nåværende forskergrupper, etc) av det nye organisatoriske nivået. Når det gjelder forskergrupper, mener fakultetsledelsen at det er rimelig at disse fortsatt kan opprettes på mer spesialiserte nivå enn fagenhetens. Samtidig er det også viktig å utvikle ordninger som styrker samtalene på tvers og dermed bidrar til åpenhet for de omfattende endringsprosessene innenfor religion og kirke. Prioritering av langt hyppigere faglige fellessamlinger (TFF-modellen), personalrom, andre former for faglig samhandling på den ene siden og de mer formelle organer som USU og FSU på den andre siden skal samlet bidra til å styrke den tverrdisiplinære kvalitetsutviklingen ved fakultetet. Gode og inspirerende løsninger og tiltak for å styrke det samlete fakultetsnivået vil være en viktig oppgave å konkretisere gjennom Styrking av den faglige samhandlingen ved fakultetet Innledningsvis peker dette notatet på de store endringene som skjer i religionene, mellom dem og i utkanten av dem i vår tid. Dette berører ikke minst kristendommen globalt og nasjonalt, også Den norske kirke. Men dermed berører det også i høyeste grad utviklingen og den faglige profilen på de tradisjonelle teologiske fakulteter. Endringene innebærer at de aller fleste klassiske teologiske fakulteter selv endres for å kunne være på høyde med de faglige forventninger og kvalitetskrav som den nye utviklingen krever. Grunnleggeren av protestantiske teologiske fakulteter i nyere tid, Friedrich Schleiermacher delte i sin Kurze Darstellung des theologischen Studiums ( 1811/1830) teologi inn i tre disipliner, historisk, filosofisk og praktisk teologi. Fra utgangspunktet ved Humboldt- Universitetet i Berlin på begynnelsen av 1800-tallet har de fleste klassiske teologiske fakultetene som springer ut av denne tradisjonen fulgt den samme malen i sin University of Oslo Side 5

6 vitenskapsteoretiske forankring og faglige organisering. De fleste fakultetene har riktignok delt den historiske teologien mellom bibelvitenskap og kirkehistorie og samtidig utviklet bibelvitenskapen til to disipliner, Det gamle Testamentet og Det nye Testamentet. Fagenheten kirkehistorie består av en disiplin med samme navn. Men innenfor kirkehistorie finnes det innen vår tradisjon flere oppdelinger (eldre/nyere, allmenn/nordisk) og fagfelt,(oldkirkens historie, reformasjonshistorie, nyere norsk kirkehistorie etc.) På tilsvarende måte er den opprinnelige filosofiske teologien i dag disiplinen systematisk teologi, ST. De klassiske fagområdene innenfor denne disiplinen er dogmatikk, etikk og religionsfilosofi. Det teologiske fakultet hadde inntil begynnelsen av 1990-tallet tre institutter som svarte til disiplinene GT/NT, KH og ST. Etter at instituttene ble nedlagt fordi de var for små og byråkratiske, har TF hatt flere ulike modeller for faglig organisering. Men så langt har ingen av dem ført til styrking av den fellesfaglige samhandling og konsentrasjon som nå er mer påkrevet enn noensinne. Samtidig har fakultetets utvikling de siste 25 årene speilet de endringer og nye forventninger innenfor kristendom, religion og etikk i samfunnet, nasjonalt og globalt. Vi har fått en rekke nye stillinger i teologiske kvinne og kjønnsstudier, interreligiøse studier, diakoniforskning, religionspedagogikk/kirkelig trosopplæring, og dagens nye stillinger i Religion og samfunn/interreligiøse studier, kontekstuell teologi og islamsk teologi. Samtidig har nye studieprogram, først Prodi og Cont, og nå Resa utviklet fakultetets utdanningsprofil på en avgjørende viktig måte. TF er fortsatt forankret som et fakultet der cand.theol programmet som sikter mot prester i Den norske kirke er det viktigste fundament. Men det engelskspråklige masterprogrammet i kontekstuell teologi har skapt en relasjon til studenter og forskere fra Sør med stor betydning for fakultetets profil. Og og programmet i religion og samfunn har åpnet fakultetet for store studentgrupper som har helt andre yrkesmessige mål enn profesjonen prest og også delvis helt andre religiøse interesser enn evangelisk-luthersk tro. Denne empirisk sett relativt nye situasjonen gjør at Det teologiske fakultet i dag har en annen profil enn det fakultet som ble konstruert som et rent presteutdannelsesfakultet for to hundre år siden. Fakultetet fremstår i dag som et vitalt og attraktivt sted som nå øker sin studentrekruttering, har sterke eksternt finansierte prosjekter og tiltrekker seg en rekke gode internasjonale søkere til ny forskerstillinger. I et bredere perspektiv er denne profilendringen selvsagt først og fremst preget av de omfattende diskusjoner innenfor, og i tilknytning til, internasjonal teologi i alle årene siden Schleiermacher. Den sterke tradisjons og religionskritiske tradisjonen som er utviklet via både Hegel, Feuerbach og Nieztsche har spilt en betydelig rolle liksom nyere fenomenologi og hermeneutikk. I de senere årene er det særlig impulser fra kjønnsforskning, religionsstudier, interreligiøse studier og en rekke innflytelser fra frigjøringsteologi, post-kolonial tenkning, samfunnsforskning og filosofi som kanskje særlig har fått økt betydning. Det er samhandlingen mellom de klassiske teologiske disiplinene og de nye fagområdene som speiles i dagens TF Spørsmålet er nå hvordan denne situasjonen skal komme til uttrykk i den faglige organiseringen av fakultetet i de kommende årene. Skal det opprettes fagenheter for de tre klassiske disiplinene GT/NT, KH og ST og inkludere alle de nye stillingene i et utvidet ST, skal det utvikles en ny fagenhet (religion/interreligiøse studier, kjønn) som et tillegg til de tre klassiske, eller finnes det en tredje løsning. Dette spørsmålet har vært diskutert relativt omfattende i flere møter med faglige ansatte gjennom hele høsten Så langt ser det ser ikke ut til å være mulig å finne en konsensus om hverken det første eller det andre av de alternativene som er oppstilt ovenfor. University of Oslo Side 6

7 Fakultetsledelsen mener det mest avgjørende spørsmålet for de kommende årene ikke er hvordan man avgjør hva en disiplin er, men hvordan man samhandler godt for å øke kvaliteten på forskning og styrke interaksjonen mellom utdanning og forskning. For å lykkes i det bør de fagenhetene som opprettes ikke være for små og fragmenterte. Da er hele hensikten med den faglige organiseringen opphevet. Derfor foreslår fakultetsledelsen at det opprettes tre fagenheter ved Det teologiske fakultet. De to første bør være bibelvitenskap og kirkehistorie. Det er også klart at det finnes grenseflater mellom disse fagenhetene. Men så langt er det rimelig å tenke seg at bibelvitenskap inneholder GT og NT pluss stillingen i bibelsk resepsjon og tidlig kristen litteratur. Hva den tredje fagenheten skal hete og hvilke stillinger som skal inngå i den er det mest krevende spørsmålet. Mange har hevdet at det er gode grunner for å kalle den for systematisk teologi fordi denne disiplinen arbeider med teologiens samtidsrelasjon og alle de nye fagområdene har det samme fokus på sine felt. Andre har hevdet at det vil være bedre å kalle den fagenhet for systematisk teologi og interreligiøse studier for å peke på et viktig perspektiv innenfor den fornyelse som har skjedd på dette området. Fakultetsledelsen mener begge løsninger har hver sine svakheter. Ikke alle de nye stillingene identifiserer seg som systematisk teologi og noen av dem (kanskje særlig den nye stilling i Religion og samfunn/interreligiøse studier) har bare små grenseflater til den klassiske systematiske teologien. På den annen side vil et navn som systematisk teologi og interreligiøse studier fremheve bare et av de nye fagområdene og fremstille det som noe annet enn systematisk teologi, heller ikke det helt sakssvarende. Fakultetsledelsen foreslår derfor å kalle den tredje fagenheten samtidsteologi. Ved å bruke dette navnet anerkjennes både betydningen av den klassiske systematiske teologien og de nye fagområdene. Navnet skal peke på at det nettopp er interaksjonen mellom dem som skaper ny samtidsteologi. I denne fagenheten inngår derfor den systematiske teologiens klassiske fagområder, dogmatikk, etikk, religionsfilosofi og de nyere stillingene teologisk kvinne og kjønnsforskning, interreligiøse studier, diakoniforskning, religionspedagogikk/kirkelig trosopplæring, interreligiøse studier/religionsforskning, kontekstuell teologi og islamsk teologi. Det kan være en utfordring av navnet ikke inneholder ordet «religion». Men å fremheve dette innenfor denne fagenheten og ikke i de to andre der det også arbeides omfattende religion blir ikke treffende. Fakultetsledelsen mener at navnet samtidsteologi kommuniserer godt utad og innebærer en viktig ambisjon om fornyelse. Navnevalget innebærer selvsagt ikke at de to andre fagenhetene ikke også knytter an til samtiden. For eksempel er flere elementer av det som Schleiermacher opprinnelig plasserte i den historiske teologien deler av det som i dette notatet kalles fagenhet for samtidsteologi. Likevel mener fakultetsledelsen at navnevalget dekkes godt av de fleste av de stillingsbeskrivelser som hører til fagenheten. I det videre arbeidet med samhandlingen mellom de tre fagenhetene vil det samtidig være et betydelig ansvar for både ledelse og alle ansatte og finne de felles anliggender som gjør samtidsaspektet ved all forskning ved fakultet tydelig og levende. Innordningen av fagområdet praktisk teologi må gjennomtenkes konkret dersom Det praktiskteologiske seminar innordnes i UiO/TF fra årsskiftet 2015/16. Fakultetet er kjent med at Regjeringen plan så langt er å trekke konklusjon i denne saken i og med Statsbudsjettet for Den strukturen som er trukket opp for TF i dette notatet legger til rette for at de fagfolk som i dag er har ansvaret for den kirkelige praksisutdanningen ved PTS blir en egen fagenhet ved TF, dersom en tilordning av PTS til UiO blir Stortingets endelige vedtak University of Oslo Side 7

8 6. Profilformuleringer ved Det teologiske fakultet a. På fakultetsnivå På bakgrunn av fremstillingen ovenfor bør ambisjoner på fakultetsnivå formuleres som en eller flere «brede profilformuleringer». Disse formuleringene bør ikke være fagspesifikke eller disiplinspesifikke, men gi en kort fremstilling av hva det samlete fakultet streber etter som felles samlende profil. Formuleringene skal ikke være ideologiske bør-setninger, men setninger som fanger opp det vi faktisk arbeider med samtidig som de gir korte fremstillinger av de sammenhenger og oppgaver den samlete virksomheten skal tjene. Det viktigste kriteriet for om en profilformulering fungerer er om den bidrar til å samle hele fakultet som en samlet enhet som jobber sammen på tvers av tradisjoner, disipliner og eksternt finansierte prosjekter. Dette innebærer at profilformuleringen må gi grunnlag for å fordele midler, opprette og endre stillinger og øremerke PhD og post-doc stillinger. Men den endelige vurderingen som gir grunnlag for denne type fordeling må være begrunnet i at den bidrar til å styrke fakultetet som en universitetsenhet. Faglige og strategiske utfordringer for en disiplin eller et fagområde, forventningen om styrking av tverrfaglig virksomhet eller en særlig spissing av visse sider ved fakultetets samlete virksomhet, kan være gode grunner som støtter en fordeling/stilling/tildeling. Gjennomgangen av våre søsterfakulteters måter å møte utfordringen på viser at fakultetet i Helsingfors ikke har valgt et kort catchword, men et kort avsnitt som profilerer den samlete virksomheten. Helsingfors` formulering har mange interessante aspekter som det kan være grunn til å ta med videre. De legger vekt på samtidsfokuseringen, men gjør det ved å peke på hvordan den samlete virksomheten i alle tradisjoner og disipliner kan bidra til denne fokuseringen. Uppsala, på sin side, samler seg om en type slogan, sikkert særlig rettet mot potensielle og nåværende studenter. Men ved denne formuleringen bidrar Uppsala også til å holde et fokus på det samlete målet. Felles for disse to fakultetene er imidlertid at de ikke nevner kristendom eller kirke, i for seg heller ikke islam i sine profilformuleringer. Begge bruker ordet «religion» om hele virksomheten. Dette er en utfordring for Det teologiske fakultet i Oslo. Vi har viktige sider ved vår identitet knyttet til den «kritiske solidaritet» vi har utviklet i forhold til Den norske kirke, til ulike kristne organisasjoner, slik som for eksempel Frelsesarmeen og til forskjellige konfesjoner, som Metodistkirken, Det norske baptistsamfunn og Den katolske kirke i Norge, og etter hvert også til muslimske trossamfunn. Denne viktige siden ved vår samlete virksomhet bør absolutt reflekteres i avsnittet som tegner vår samlete profil. En viktig del av vår samlete profilformulering bør følge sporet fra Helsingfors, men spisse den mer i retning av vår rolle og ambisjon. Slike formuleringer kan uttrykkes på mange måter. I vår nåværende strategiske plan, TF 2020, finnes denne formuleringen: «Det teologiske fakultet skal være en nordisk ledende og samfunnsrelevant utdannings- og forskningsinstitusjon som bidrar til fornyelse, fortolkning og formidling av de teologiske kunnskapstradisjonene nasjonalt og internasjonalt. TF vil bidra til ny og perspektivrik kunnskapsutvikling, styrke sine internasjonale relasjoner, tiltrekke seg flere studenter og øke sin betydning som et kirke- og samfunnsrelevant teologisk fakultet der også religionsforskning og interreligiøse studier utgjør en viktig del av aktiviteten. University of Oslo Side 8

9 Svakheten ved denne formuleringen, sammenliknet med Helsingfors og refleksjonene ovenfor, er at den hverken peker på bestemte forhold i samfunnet som er særlig viktige og heller ikke på TFs bestemte kompetanser, disipliner og spesifikke profil. I diskusjonsnotatet til fakultetsstyret i juni finnes et parallelt forslag: «Det teologiske fakultet vil fremstille kristendommens (og andre religioners) praksis og lære i lys av deres kilder, historie og tradisjoner, og også fortsatt drøfte hvordan denne praksis og lære kan være en ressurs eller en utfordring for enkeltmennesker og for samfunn. Slik vil vi bidra med faglig forankring til forhandlingen av hvordan kristen (og andre religioners) praksis og lære best forvaltes i dag. Det teologiske fakultet vil gjennom profesjonsutdanning og øvrige studieprogram samt gjennom forskning bidra til å fortolke og artikulere kristendommens (og andre religioners) plass i og bidrag til den allmenne diskursen om det å være menneske og samfunn i Norge i det 21. århundre.» Begge disse to variantene legger stor vekt på bidraget til kristendommen, kirken og andre trossamfunn. Men de fremstiller knapt de mer omfattende samfunnsmessige utfordringer og nevner egentlig ikke de fagtradisjoner som finnes ved fakultetet. Heller ikke adresserer formuleringene den radikaliteten som alltid følger ny forskning. Fakultetsledelsen har på denne bakgrunn i dialog med ansatte og styret utviklet følgende profilformulering: Det teologiske fakultet vil drive forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå om kristendommens og andre religioners kilder, historie, tradisjoner, praksis og betydning i samtiden. Fakultetet skal ha sterk kompetanse innenfor de klassiske disiplinene bibelsk eksegese (NT/GT), kirkehistorie, systematisk teologi og praktisk teologi og innenfor nyere fagområder som teologisk kjønnsforskning, interreligiøse studier, religion og samfunn, diakoniforskning, religionspedagogikk og kirkelig trosopplæring, kontekstuell teologi og islamsk teologi. Forholdet mellom det kanoniske og det kritiske, hermeneutiske fortolkninger og høy språk- og kulturkompetanse står sentralt i fakultetets historie og profil. Det teologiske fakultet vil gjennom sin forskning, profesjonsutdanningen i teologi og undervisningsprogrammene i religion og samfunn bidra til å kritisk fortolke og artikulere kristendommens og andre religioners rolle og utvikling i norsk og internasjonal historie og samtid. Fakultetet skal også bidra særlig til den allmenne diskusjonen om religion og samfunn i det 21. århundre. I nær kontakt med ny teoretisk, praktisk og metodisk kompetanse vil fakultet utdanne høyt kvalifiserte kandidater for kirke, kultur og samfunn b. på fagenhets-nivå Profilformuleringer på fagenhets-nivå må formuleres innenfor fagenheten selv. Fakultetet bør stille forventninger om at fagenhetene gjennomfører sine formuleringer før kommende årsskiftet. Fakultetsledelsen bør gi en viss ramme for omfang og detaljgrad og innspillene bør legges frem og diskuteres i TFF. 7. Konsekvenser for stillinger og ressursmessige fordelinger a) Prioritering av faglig samarbeid, både innenfor disiplinene og tverrfaglig i hele fakultetet Ved enkelte fakulteter ved UiO, (særlig HF, til en viss grad MN), fungerer faglige prioriteringer som grunnlag for fordeling av stillinger, stipendiater og andre ressursmessige fordelinger (småforsk, ++). Fakultetsledelsen har i dette notatet utviklet en noe annen tilnærming til hva som skal prioriteres enn det som skjer ved enkelte andre fakulteter. Men det betyr likevel at fakultetets tilnærming får samme betydning for stillingsplan, University of Oslo Side 9

10 stipendiattildeling og andre ressurser som ved HF/MN. Prinsippet er det samme, men kriteriene er annerledes. I sitt foredrag peker Benner på forskjellen i eksterne ressurser fra nasjonale og internasjonale forskningsråd på den ene siden og universitetenes bruk av sine egne midler på den andre siden. Forskningsrådene tildeler til spissete prosjekter som helt eller delvis er koordinert fra en faglig enhet (fakultet/institutt). Enhetene ved universitetene må klart legge til rette for at miljøene deres når frem i konkurransen om de eksterne midlene. Men de midler som enhetene disponerer selv bør i størst mulig grad brukes til å styrke enhetenes samlete slagkraft, ikke enkeltpersoner eller grupper av enkeltpersoner. På den måten utnyttes den grunnleggende betydning som de eksterne finansieringene har i en kombinasjon med universitetenes egne midler som også skal tas i bruk for å sikre kvalitet gjennom kollektiv slagkraft. Et forslag er å utvide den ukentlige lunchen der faglig forberedte innspill kombineres med kollegialt, uformelt samvær. Et annet forslag er å sette fortgang i planene om et personalrom. I samarbeid med Eiendomsavdelingen ved UiO arbeider nå fakultetsledelsen med et ombyggingsforslag som kan føre en økning av TF- bygningens areal. Her vil det kunne bli plass til personalrom, og et sterkt forbedret læringsmiljø. Dette siste kan skje ved en delvis ombygging av biblioteket og en ny plassering av kantinen. Dermed kan vi oppnå læringsmiljø, forbedret kantine og personalrom. Dette er planer som nå utvikles inn for de første kommende år. Samlet sett vil dette innebære en fin økning av arbeidsmiljø og læringsmiljø ved fakultetet. Det bør også vurderes å avsette beløp for prosjektutvikling og tiltak planlagt for å gi grunnlag for slik utvikling. Det bør gis prioritet til prosjektplaner som er vurdert som særlig lovende for utvikling av eksternt finansiert ny kunnskap, både tverrfaglig og innenfor den enkelte disiplin b) Stillingsplan I tiden frem til 2020 vil 7-8 av fakultetets nåværende fast vitenskapelige ansatte slutte for aldersgrensen. Dersom man tar med de nytilsettinger som allerede er foretatt de siste årene, vil det si at nær halvparten av de som var ansatt omkring 2010 vil ha sluttet og være blitt erstattet med andre i Men de aller fleste av dem som går av i denne perioden har stillinger innenfor de klassiske teologiske disiplinene. For disse fire disiplinene har det vært enighet om at hver av dem skal ha minst to stillinger. Det vil si at stillingsplanen frem til 2020 først og fremst peker på det erstatningsnivået som oppstår innenfor de klassiske teologiske disiplinene i denne perioden. I tiden etter 2020 vil det også måtte tas hensyn til avgang i de nye fagområdene, men dette tidsrommet ligger utenfor den stillingsplanen som her presenteres. Det andre hensynet som må tas i samme tidsrom er forpliktelsen på den vedtatte Handlingsplan for likestilling. Basert på kjente opplysninger om hvem som vil fratre før 2020, vil følgende stillinger være ledige i denne perioden: (Vi legger til grunn avgang ved fylte 70 år eller tidligere der dette er kjent). GT (Kvanvig) ultimo sept (ny ansettelse i den ledige stillingen avsluttes høsten 2014) Hermeneutikk (Dokka)juni 2014 (ny betenkning («kontekstuell teologi») vedtatt av styret juni Stillingen er utlyst) NT (Moxnes) juli 2014 (ny ansettelse i den ledige stillingen avsluttes høsten 2014) ST/ Dogmatikk (Hafstad) juli 2016 ST/ Religionsfilosofi/etikk (Christoffersen) juli 2017 University of Oslo Side 10

11 KH/ Allmenn kirkehistorie (Rasmussen) ultimo 2019 Diakoni (Wyller) juni 2020 Fakultetet skal også tilsette i den utlyste stillingen i Religion og samfunn/interreligiøse studier høsten En ny stilling i islamsk teologi ble vedtatt utlyst av styret på møtet i juni Stillingen er nå utlyst. Av disse syv skal mange klart erstattes innenfor samme disiplin. Stillingene i hermeneutikk og diakoni er prinsipielt ikke av samme type. De kan derfor utlyses med en endret profil og betenkning. For hermeneutikk-stillingens del er dette allerede skjedd ved at den nå er utlyst som en stilling i kontekstuell teologi. Endringer eller korrigeringer av fakultetets profil kan dermed også skje gjennom endrete betenkninger til de stillingene som skal utlyses på nytt innenfor samme disiplin og ved endring av disiplinforankringen for noen av stillingene. Forslag til vedtak: 1. Fakultetet skal i fortsettelsen prioritere den samlete enheten TF i et fokus på sammenhengen mellom forskning og utdanning og utvikling av gode forskningsmiljøer der alle ansatte kan bidra til at kvalitet fremmes. Den foreslåtte profilformulering legges til grunn som uttrykk for fakultetets samlete ambisjon. Konkrete tiltaksforslag fremmes i årsplanen for 2015 til For å virkeliggjøre prioriteringen om å styrke faglig samhandling mellom forskere innenfor nære disipliner og fagområder oppretter fakultetet fagenheter. For at fagenhetene ikke skal være for små og fragmenterte opprettes det tre fagenheter ved fakultetet, en i bibelvitenskap, en i kirkehistorie og en i samtidsteologi. Sak om konkretisering av følgene ved opprettelse av fagenheter fremmes i styrets møte i desember For å styrke åpenhet og samtale på tvers av fagenhetene prioriteres hyppigere faglige fellessamlinger og en tilpasning av funksjonen for de mer formelle fellesorganene Forskningsstrategisk utvalg og Utdanningsstrategisk utvalg til den nye organiseringen. 4. Fakultetstyret slutter seg til perspektivene i avsnittet om stillingsplan 2015 til University of Oslo Side 11