Notat Til : Formannskapet/bystyret

Transkript

1 Notat Til : Formannskapet/bystyret Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Saksbehandler: Dato 04/ Roar Paulsen TILLEGGSNOTAT TIL 2. TERTIALRAPPORT 2004 Det vises til rådmannens forslag til 2. tertialrapport I dette tilleggsnotatet ønsker rådmannen å komme med ytterligere informasjon/presiseringer innenfor enkelte områder i rapporten. Ad. kap. 3.1 Nærmere om utviklingen i sentrale inntekter Som varslet i 2. tertialrapport 2004 vil rådmannen ettersende informasjon om skatteutviklingen på landsbasis pr. september d.å. så snart denne foreligger. SSB har nylig offentliggjort de nasjonale skattetallene for september, og det er i vedlegg 1 gitt en nærmere omtale og analyse av disse tallene. Ad. kap. 4.1 Innledende merknader I teksten på side 33 i 2. tertialrapport 2004 har det uheldigvis sneket seg inn en feil vedr. budsjettert premieavvik. Riktig tekst, som forøvrig stemmer med omtalen av pensjonsutgifter og premieavvik i kapittel 3.3 i rapporten, skal være at det budsjetterte premieavviket for 2004 oppjusteres med 7,2 mill. kr (ikke 4,6 mill. kr). Ad. kap Programområde 09 Pleie og omsorg status for omstillingsarbeidet I forbindelse med effektivisering og strukturelle endringer fokuserer pleie- og omsorgstjenesten spesielt på den faktiske kvaliteten på tjenestetilbudet, jfr. omtalen i kapittel i 2. tertialrapport. Å definere og måle kvalitet i pleie og omsorg er nødvendig, men krevende. Avviksregistrering er en del av prosessen med å tilpasse og utvikle tjenestene og heve kvaliteten. Avvikene er bare i noen grad egnet til å speile tjenestene som helhet. I vedlegg 2 gjøres nærmere rede for prosessen rundt kvalitetsutvikling og avvikshåndtering i pleie- og omsorgstjenestene. Det vil forøvrig bli utarbeidet eget notat til møte i bystyrekomite helse og omsorg , der det vil bli redegjort ytterligere for avvikene i forhold til årsaker og tiltak. Ad. kap Programområde 12 Grunnskoleopplæring - resultatvurdering Det er i 2. tertialrapport gitt en omtale av arbeidet med resultatvurdering innenfor grunnskoleområdet. Som vedlegg 3 til dette notatet er det tatt inn en nærmere omtale samt rådmannens foreløpige vurderinger av de resultater som foreligger hittil i år. Endelig vurdering av disse resultatene vil bli innarbeidet i årsmeldingen for Nils Fr. Wisløff rådmann Trond Julin kommunaldirektør

2 Vedlegg 1 Skatteutviklingen tom. september i år Som omtalt i kapittel 3.1 i rådmannens forslag til 2. tertialrapport 2004 var skattetallene for september d.å. svært positive for Drammen kommune. De nasjonale tallene var imidlertid ikke kjent på det tidspunktet rapporten ble sendt ut. Rådmannen varslet i denne forbindelse at det ville bli utarbeidet et tilleggsnotat så snart landstallene for september d.å ble offentligjort. En spørrerunde foretatt blant de øvrige kommunene i ASSS-samarbeidet indikerte at det ikke var tilsvarende vekst i september-skatten i disse kommunene. Dette bildet er nå bekreftet gjennom SSB's skattetall for september, som viser en vekst på 5,4% på landsbasis. Dette er faktisk en nedgang på 0,3%-poeng i forhold til august-tallene. Skatteutviklingen pr. september 2004 Prosentvis vekst siste 12 mndr. Mai 2004 Juni 2004 Juli 2004 August 2004 September 2004 Drammen kommune + 2,5% + 4,0% + 4,5% + 4,4% + 6,9% Nasjonalt nivå + 4,2% + 5,1% + 5,6% + 5,7% +5,4% I forslaget til statsbudsjett 2005 har Regjeringen skrevet ned årets skatteanslag for kommunene med 800 mill. kr, tilsvarende en nedjustering av vekstforutsetningen fra 8,7 til 7,7%. Rådmannen har i forslaget til 2. tertialrapport valgt å legge denne reviderte vekstforutsetningen til grunn. både lokalt og nasjonalt. Som følge av dette er inntektene fra skatt og rammetilskudd samlet foreslått nedjustert med 9,2 mill. kr som er finansiert ved bruk av den tidligere avsetningen (bufferen) på 13,7 mill. kr. Som påpekt er rest-bufferen på 4,5 mill. kr tilstrekkelig til å dekke opp inntektssvikt ned til en skattevekst lokalt og nasjonalt på 7,2% Beregninger basert på at skatteveksten ved årets utgang lokalt og nasjonalt forblir på samme nivå som i september, viser at Drammen kommune vil få en svikt i inntektene fra skatt og rammetilskudd på 19,5 mill. kr i forhold til forutsetningene som er lagt til grunn i 2. tertialrapport Dette vil i såfall gi en mindreinntekt på 15,0 mill. kr utover det som kan dekkes av rest-bufferen. Dersom vi legger til grunn tilsvarende skattevekst i Drammen som på landsbasis vil det bli en ytterligere forverring på ca. 1,5 mill. kr. Rådmannen vil understreke at det til tross for en mulig svikt i skatteinntektene utover den nedjusteringen som er lagt inn i 2. tertialrapport, fortsatt styres etter et driftsoverskudd for Drammen bykasse på minst 45,0 mill. kr til dekning av restunderskuddet fra 2002.

3 Vedlegg 2 KVALITETSUTVIKLING OG AVVIKSHÅNDTERING I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Bakgrunn: I forbindelse med effektivisering og strukturelle endringer fokuserer pleie- og omsorgstjenesten spesielt på den faktiske kvaliteten på tjenestetilbudet. Representanten Ragnhild Røed Ap, ba i formannskapets møte , om innsyn i interne dokumenter som omhandler kvalitetsarbeidet i pleie og omsorgstjenesten. Som en oppfølging av dette ble kopi av avviksrapporter fra virksomhetene i pleie og omsorg lagt som vedlegg til kvalitetsrapporten, til bystyrekomite helse og omsorg 12. oktober 04 og i tertialrapporten 2 / Kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgstjenesten Kvalitetsutvikling har to hovedaspekter: Læring gjennom selvevaluering Styring av kvalitet. Det arbeides for å komme fram til mer presis resultatvurdering. Kvalitetsutvikling er mer enn avviksregistrering. Det er først og fremst en kontinuerlig læringsprosess der en hele tiden vurderer de aktiviteter som påvirker tjenestens kvalitet for derved å avklare hvordan kvaliteten kan heves. Med utgangspunkt i departementets forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten, (Kvalitetsforskriften - vedlegg 1) er det utarbeidet en verdihåndbok for pleie- og omsorgstjenesten i Drammen ( vedlegg 2). Verdihåndboka fastsetter kvalitetsnormer som er mer detaljerte og går ut over innholdet i departementets kvalitetsforskrift. Verdihåndboka fungerer som et hjelpemiddel i selvevaluering, for å sikre en læringsprosess i tilknytning til de avvik som fremkommer. Spørsmålene som stilles i verdihåndboka samsvarer i stor grad med spørsmålene i brukerundersøkelsene for at det skal være mulig å sammenstille brukernes opplevde kvalitet med resultatet av avviksregistreringene. For å oppnå bedre samordning og et enhetlig system for kvalitetsutvikling ble kvalitetsutvalget opprettet våren Utvalget gjennomgår rapporter om avvik for å: Umiddelbart avdekke og lukke mulig systemsvikt som kan føre til fare for liv og helse. Avdekke behov for omprioritering av ressurser. Følge utvikling i avviksregisteringen for å identifisere faktorer som påvirker at avvik oppstår. Avdekke manglende fleksibilitet / tilpasningsevne i rutiner og organisering av tjenesten. Virksomhetsleder har ansvar for kvalitetsarbeidet i virksomheten. Den viktigste delen av kvalitetsarbeidet foregår i virksomhetene, gjennom å vurdere enkelthendelser, årsaker og løsninger for å hindre gjentatte avvik. Refleksjon og læring i avviksbehandlingen gir

4 kvalitetsutvikling. (vedlegg 2 Verdihåndboka for pleie- og omsorgstjenestene i Drammen kommune). Avvikskategorier og alvorlighetsgrad: Avvikene kategoriseres etter type avvik og alvorlighetsgrad: Kategori 1-3 registrerte avvik Avvik som har medført / medfører fare for liv og helse. Avvikene lukkes umiddelbart og meldes til Helsetilsynet. Kategori registrerte avvik Avvik fra lover og forskrifter som regulerer pleie- og omsorgstjenestene (se også vedlegg 3) Avvikene skal lukkes så fort som mulig og meldes til kvalitetsutvalget. I kategori 2 er 261 avvik registrert i forbindelse med medikamenthåndtering. Det arbeides for å redusere antall avvik gjennom kompetansegivende kurs i medikamenthåndtering. Kategori registrerte avvik Avvik fra kvalitetsnormer ( Som i vesentlig grad er selvpålagte krav ut over kvalitetsforskriften ) (se vedlegg 1 og 2) Avvik skal lukkes så fort som mulig. Avvik som ikke kan lukkes i virksomheten meldes til kvalitetsutvalget. I kategori 3 er samtlige avvik registrert ut ifra kvalitetsnormer fastsatt i verdihåndboka. En gjennomgående årsak til avvikene har avdekket behov for omprioritering av ressurser i institusjonsomsorgen.. Dette er under gjennomføring, gjennom økt differensiering av sykehjemstilbudet. Hovedtrekk i avviksbehandlingen og forsvarlighet: Tre alvorlige avvik ( kategori 1 ), med fare for liv og helse, er umiddelbart lukket. I tillegg er det gjennomført tiltak for å redusere risikoen for at liknende avvik gjentar seg. Det er registrert et stort antall avvik i forbindelse med medisinhåndtering (kategori 2) Det er satt i gang tiltak for å redusere dette. Det registreres svært få tilfeller av feilmedisinering. Hoveddelen av avvik fra kvalitetsnormen ( kategori 3 ) har sammenheng med at urolige brukere i sykehjem ikke har hatt godt nok tilpasset omsorgstilbud. På bakgrunn av dette er det gjennomført en sterkere differensiering av sykehjemstilbudet og antall plasser med høyere bemanning er økt. Tiltaket forventes å redusere antall avvik betydelig. Avviksregistrering er en del av prosessen med å tilpasse og utvikle tjenestene og heve kvaliteten. Avvikene er bare i noen grad egnet til å speile kvaliteten og opplevelsen av tjenestene som helhet. Å opparbeide lik forståelse og like rutiner for avviksregistrering er en omfattende prosess. Andre kommuner har erfart at dette kan ta flere år. Kvalitetsutvalget i omsorgstjenesten ble opprettet våren Systematisk kvalitetsutvikling er derfor fortsatt

5 tidlig i innføringsfasen og registreringene må tolkes og brukes varsomt i forhold til å trekke konklusjoner. Målet er at alle faktiske avvik registeres, samtidig som antallet reduseres til et minimum. Dette krever erkjennelse av at avvik kan oppstå, åpenhet, tillit og systematisk avviksbehandling der resultatet brukes til å fjerne årsaker og fremme kvalitetsutvikling. Viser for øvrig til notat fra rådmannen til bystyrekomite helse og omsorg 9.november 2004, med konkret redegjørelse innenfor hver avvikskategori. Vedlegg: 1. Kvalitetsforskriften 2. Verdihåndboka for pleie- og omsorgstjenesten, Drammen kommune 3. Lover og forskrifter som regulerer pleie- og omsorgstjenesten

6 Vedlegg 3 Programområde 12 Grunnskoleopplæring resultatvurdering Det vises til formannskapets møte der Høyre ved Johan Baumann og Ap's Ragnhild Røed etterlyste resultatoppnåelse i drammensskolen. Vedlagte notat er en forlengelse av kapittel i 2. tertialrapport I det etterfølgende gis rådmannens foreløpige vurderinger i forhold til de resultater som foreligger for Endelig vurdering av disse resultatene vil bli innarbeidet i årsmeldingen for Elevinspektørene Bakgrunn 608 elever på 7. årstrinn og 570 elever på 10. årstrinn deltok i april 2004 i en landsomfattende brukerundersøkelse bestilt av Utdanning- og Forskningsdepartementet (UFD). Undersøkelsen er et ledd i det nasjonale kvalitetssikringssystemet, og resultatene er offentliggjort på Skoleporten.no. På landsbasis var det elever som deltok fra barnetrinnet, og elever fra 10. årstrinn på ungdomstrinnet. Skalaen som brukes er fra 1 4, hvor 1 er dårligst og 4 best. På Skoleporten.no, og som resultatskjema for den enkelte skole på Drammen kommunes nettsider, foreligger resultatene i denne skalaen. Da dette er et problem for Drammen kommune i forhold til ambisjonsnivå og resultatmålinger i Balansert MålStyring (BMS), har firmaet som laget undersøkelsen brukt et avansert omregningssystem for å gjøre resultatene om til BMS-resultater med skala 1 6. Resultatene foreligger som BMS-resultater i dokumentene Elevinspektørene BMS ungdomstrinnet og Elevinspektørene BMS barnetrinnet. Denne første gangen fikk skolene velge mellom å bestille hele undersøkelsen, eller bare en obligatorisk del. Noen av skolene misforstod dette valget, og trodde at om de bestilte hele undersøkelsen, ville de også få alle tilleggsspørsmålene som kan bestilles. Realiteten var at departementet hadde valgt ut noen spørsmål fra hver hovedkategori som skulle inngå i kvalitetsrapporteringen under det som ble kalt obligatorisk del. De skolene som valgte hele undersøkelsen har derfor flere spørsmål under hver kategori enn andre, og resultatet vil derfor bli noe mer nyansert. Neste gang undersøkelsen tas, vinteren 2005, vil alle elevene svare på like mange spørsmål og ta utgangspunkt fra frelles spørreskjema. Resultatvurdering: Ambisjonsnivået for resultater på brukerundersøkelser i Drammen kommune/bmsmålekartet skal være 4,5 (grønt) på en skala fra 1-6, hvor 6 er best. Nedre akseptable nivå er 4,0 (gult). Av de fire indikatorene(opplevd trivsel, brukertilfredshet med medvirkningen, opplevd læringsmiljø, opplevd trivsel) er det kun på indikatoren opplevd trivsel at målet er nådd for skolene samlet sett. Mellom skolene derimot, spriker resultatene veldig. Ingen skoler har grønt på alle målepunktene, men ingen har heller ikke rødt på alt. Antall respondenter varierer også mye, fra 14 på Rødskog, som er 100% for den skolen, til 63 respondenter (97%) på Konnerud skole. Når det gjelder 10. trinn på ungdomstrinnet, er situasjonen som på barnetrinnet.

7 Det er bare på indikatoren opplevd trivsel at målet er nådd. Ungdomstrinnets elever er minst fornøyd med medvirkning, men er likevel mer fornøyd med medvirkningen enn barnetrinnets elever. Elevene på 10. årstrinn trives bedre enn elevene på 7. årstrinn, mens elevene på barnetrinnet synes at de har bedre læringsmiljø og bedre motivasjon enn elevene på ungdomstrinnet. 2. Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen i grunnskolen ble gjennomført i mai 2004 og var rettet mot foreldrene til elevene på 7. og 10. årstrinn. Dette er foreldrene til de elevene som gjennomførte brukerundersøkelsen Elevinspektørene. Foreldrene til 496 elever svarte på undersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 38. Tre av indikatorene, trivsel, opplevd læringsmiljø og brukertilfredshet med medvirkningen, var identiske med elevenes indikatorer. I snitt er foreldre eg elever ganske enig i hvor godt elevene trives. Elevene på ungdomstrinnet har litt høyere score enn foreldrene, mens elevene på barnetrinnet har litt lavere score enn gjennomsnittet av alle foreldrene. Når det gjelder brukertilfredshet med medvirkningen, så er det verd å merke seg at foreldrene er mye mer tilfreds enn elevene. Elevene derimot, opplever læringsmiljøet bedre enn deres foreldre gjør. Når det gjelder foreldreundersøkelsen 2004 kontra foreldreundersøkelsen 2003, er foreldrene likt tilfreds med tjenestetilbudet begge årene. Opplevd læringsutbytte har sunket fra 4,5 (grønt) til 4,4 (gult), mens opplevd læringsmiljø har gått opp fra 3,9 (rødt) til 4,0 (gult). Opplevd tilfredshet med møteplassene har sunket fra 4,8 (grønt) til 4,7 (grønt), men er fremdeles på et ønsket nivå. Trivselen er fremdeles på 4,8 (grønt) og brukertilfredshet med medvirkningen er også dette året på 4,3 (gult). For den enkelte skole varierer resultatene veldig, fra Bragernes, Fjell, Åskollen, Nøsted og Frydenhaug, som har tilfredsstillende resultater på "grønt", til skoler som kun har nådd ett eller to av sine mål. Årsakene til dette er forskjellig, og rådmannen vil følge opp resultatene i sine ledersamtaler med virksomhetslederne. 3. Leserundersøkelsene Staten innførte obligatorisk kartlegging av leseferdighetene for 2. årstrinn skoleåret 2001/02, og utvidet dette senere til også å gjelde 7. årstrinn. Testene er utarbeidet for elever med norsk som førstespråk. Departementet varsler i statsbudsjettet for 2005 at det ikke vil bli utarbeidet særskilte lesetester for elever med norsk som andrespråk. Drammen kommune har utvidet denne testingen til alle trinn prøvene er laget for fra skoleåret 2003/04, dvs 2., 3., 5., 7. og 9. årstrinn. Resultatene av lesetestene kan ikke "oversettes" til BMS-språk. Skolenes ambisjonsnivå er derfor å være bedre enn landsgjennomsnittet (grønt). Gult er lik landsgjennomsnittet og rødt er dårligere enn landsgjennomsnittet. Årskullene født i 1993, 1995 og 1996 har i gjennomsnitt bedre resultater enn landsgjennomsnittet (grønt) i de årene de har blitt målt. Elevene født i 1991 og 1994 har i gjennomsnitt dårligere resultat enn landsgjennomsnittet (rødt). Årskullene født i 1988 og 1989 (9. årstrinn) har også i gjennomsnitt dårligere resultat enn landsgjennomsnittet.

8 Når man sammenlikner resultatene ved den enkelte skole, er det viktig å se utviklingen på det enkelte årstrinn framfor å sammenlikne årskullene med hverandre. Dette fordi årskullene kan være ulike, både i antall og forutsetninger. Det er også store ulikheter mellom skolene. Alle elevene blir målt med den samme testen også de som har norsk som andrespråk. Det sier seg selv at skoler eller klasser med et stort innslag av elever med norsk som andrespråk vil gjøre det dårligere enn klasser/skoler med bare elever med norsk som førstespråk. Noen av elevene med norsk som andrespråk har kanskje bare vært i landet et par år, og vil naturlig nok ikke hevde seg i en slik test. For å gjøre resultatene mer "rettferdige", vil skolene fra dette skoleåret skille mellom resultatene til elever med norsk som førstespråk og norsk som andrespråk. Lesing er et satsingsområde i drammensskolen, så den enkelte skoles resultater følges nøye. 4. Elektronisk dagbok Som en del av SLT-arbeidet registrerer alle skolene i Drammen kommune vold/mobbing, hærverk, tagging/grafitti og fravær i en "elektronisk dagbok" gjennom hele året. Resultatene som rapporteres i 2. tertial gjelder hele perioden fra og omfatter alle elevene i grunnskolen i Drammen. Rapporteringen er usikker, da den er avhengig av den enkelte lærers subjektive vurdering av hva som er vold eller ikke, og om episoden blir sett/rapportert. 340 personer har vært involvert i en eller annen voldsepisode i perioden. Det tilsvarer 5% av elevmassen, men da rapporteringen foregår fortløpende, er tallet sannsynligvis mye lavere i og med at det er enkeltelever som ofte står for flere av episodene. Uansett er tallet for høyt, da Drammen kommune har skrevet under på manifestet mot mobbing, og derfor også har en nulltoleransegrense mot mobbing. Skolene arbeider kontinuerlig med å nå dette målet. Det ulovlige fraværet er alt for høyt, selv om dette også omfatter skulk av enkelttimer. Kontaktlærerne og sosiallærerne følger opp dette. 17 elever har et ulovlig fravær på mer enn tre uker. Ingen av disse elevene er fra Fjell/Galterud. Registreringen kan skyldes at elever har flyttet uten å gi beskjed til skolen/sendt flyttemelding. 498 ganger har elever søkt om permisjon/fri. Dette bekrefter at det er riktig med fleksibel høst- og vinterferie på skolene, samt at det også forteller noe om at mange elever er aktive innen idrett/frivillige organisasjoner. Hver elev har i utgangspunktet rett til opplæring i 190 skoledager pr. skoleår. For elever med planlagt fravær i forbindelse med idrett o.l., ser rådmannen IKT-verktøyet og First Class som et godt hjelpemiddel for foreldre til å gjennomføre opplæring selv om elevene er fysisk fraværende.