Årsrapport ÅRSRAPPORT

Transkript

1 Årsrapport ÅRSRAPPORT

2 Årets rapport Rapporteringen til kommunestyret for 2010 skjer gjennom to dokumenter: Regnskapet med detaljerte talloppstillinger over kommunens økonomiske virksomhet. Budsjett for 2010 ble vedtatt som en del av handlingsprogrammet, og justert ved behandling av tertialrapportene. Årsrapporten redegjør for økonomisk utvikling, resultater i forhold til fastsatte mål for tjenestene, oppfølging av tiltak vedtatt i handlingsprogrammet, nøkkeltall for tjenesteyting og økonomi, miljødata og andre forhold. Det rapporteres resultater for kommunen samlet, for hvert av de 16 programområdene, for Fornebu og for Eiendom. Rådmannens mål for 2010 ble vedtatt i handlingsprogrammet. Innhold God måloppnåelse og fornøyde innbyggere 3 Den økonomiske utviklingen 4 Tjenestene 19 Medarbeidere 84 Samfunnsutvikling 96 Miljø 104 Tabeller 110 Forsidebilde: Gjestebrygge Foto: Marius Morstøl Jenssen Bilde side 3: Rådmann Marit Langfeldt Ege Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen Design: Millimeterpress AS Utgitt av Bærum kommune mars Trykk: Senter Grafisk AS Årsrapporten trykkes på miljøvennlig papir. 2 ÅRSRAPPORT 2010

3 God måloppnåelse og fornøyde innbyggere Fornøyde innbyggere Årsrapporten viser at målene vi satte oss for 2010 ble nådd innenfor gitte økonomiske rammer og i tråd med vedtatte kvalitetsmål. Fornøyde brukere og effektive tjenester av god kvalitet er vårt viktigste mål. Et av mange uttrykk for dette er de solide resultatene fra de mange brukerundersøkelsene som ble gjennomført i Brukerundersøkelsene for 2010, bekrefter de positive resultatene fra de siste årene. Gledelig var det også at kommunen scoret så høyt i lokaldemokratiundersøkelsen som nærmere 90 kommuner gjennomførte i regi av KS. Både innbyggere og folkevalgte ble spurt om hva de mener om blant annet lokaldemokratiet og tjenestene. Resultatene for Bærums del var at bæringene er veldig fornøyd med tjenestene som leveres. Medarbeiderne i sentrum Høsten 2010 gjennomførte vi en helt ny medarbeiderundersøkelse, der medarbeiderskap stod i fokus. Ideen bak medarbeiderskap er at vi alle har et selvstendig ansvar for vårt forhold til brukere, kollegaer og arbeidsgiver. Undersøkelsen la vesentlig vekt på arbeidsglede, engasjement og ansvarlighet. Resultatene viste at medarbeidere i Bærum kommune, i all hovedsak, trives i jobben sin. De opplever å ha en engasjerende jobb og gode ledere. Dette er et resultat vi skal fortsette å strekke oss etter! Nødvendig kursending 2010 bar også preg av et høyt aktivitetsnivå for å møte en økt befolkningsutvikling. Dette høye aktivitetsnivået vil vi dra nytte av når vi nå møter strammere økonomiske tider. Bærum kommune har i mange år hatt en romsligere økonomi enn andre kommuner vi sammenligner oss med. Dette har i de siste årene endret seg vesentlig. Det viktigste for rådmannen i 2010 var å tilrettelegge for en sunn økonomi fremover. Fjoråret markerte starten på en nødvendig kursendring. Prosjekt 2012 skal bidra til å identifisere de mulige økonomiske innsparinger og det nødvendige økonomiske handlingsrommet vi trenger for å omstille vår virksomhet til fremtidige rammevilkår. Frivillighet med nye øyne I mai hadde Bærum gleden av å huse verdens største underholdningsprogram på Fornebu, Eurovision Song Contest. Vi satte oss tidlig som mål at arrangementet skulle involvere innbyggere og ansatte utover selve tv-produksjonen. Gjennom hele 16 dager var kommunens rosa telt fylt av arrangementer for store og små. Stort engasjement og musikalsk glede mobiliserte flere tusen bæringer, fra de minste barnehagebarna, til våre eldste brukere fra bo- og behandlingssentrene. Uten stor innsats, fra en rekke frivillige, ansatte og innbyggere, hadde vi ikke fått det til. Flott å se hvordan vi fikk forvandlet et tv-program til en folkefest! Marit Langfeldt Ege Rådmann Mars 2011 ÅRSRAPPORT

4 Den økonomiske utviklingen Oppsummering av nøkkeltallene Nøkkeltallene, bortsett fra egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene, viser en bedring i forhold til anslagene i revidert budsjett for Netto driftsresultat ble svakere enn i 2009 og utgjør 2,1 prosent av driftsinntektene (resultatgraden). Dette er under målsettingen om mellom 3 og 5 prosent. Lånegjelden til ikke-rentable investeringer ble omtrent den samme som budsjettert, men er økt i forhold til Egenkapitalfinansieringen av de ikke-rentable investeringene er på 35,2 prosent og er under målet på 50 prosent. Bufferfondet, som er kommunens reservefond, er redusert med 153 millioner kroner fra 2009 og utgjorde 335 mill ved utgangen av Likviditetsreserven er redusert med 223 mill fra 2009 og var på 409 mill ved årets slutt. Netto finansutgifter, inklusive avkastningen i forvaltningsfondet, er økt fra 2009 til Samlet indikerer nøkkeltallene at kommunens økonomi i 2010 ble noe bedre enn forutsatt i revidert budsjett, men resultatet ble betydelig lavere enn i Imidlertid avhjelper dette ikke kommunens vanskelige økonomiske situasjon i årene som kommer. Dette fordi det positive resultatet i hovedsak relateres til ekstraordinære inntekter, som for eksempel eldremilliarden. Rådmannen vil også gjøre oppmerksom på at bufferfondet er disponert i kommende handlingsprogram, og vil bli negativ i slutten av handlingsprogramperioden, dersom aktivitetsnivået ikke reduseres. Hovedtrekk Fremstillingen og sammenligninger i kapitlet er basert på faste (prisjusterte) 2010-kroner. I noen tilfeller er også tallstørrelser oppgitt i løpende (nominelle) kroner. Konsumprisindeksen (KPI) er lagt til grunn for prisjusteringen. Det økonomiske resultatet i 2010 er stort sett bedre enn budsjettert, men samlet sett svakere enn i Brutto driftsresultat er omtrent på samme nivå som i 2009, ved at driftsutgiftene er tilpasset inntektsrammene. Netto driftsresultat er betydelig lavere enn i 2009, noe som i hovedsak kan tilskrives at avkastningen på forvaltningsfondet var usedvanlig god i 2009, mens avkastningen i 2010 var alminnelig god. I forhold til disponible midler ble det et mindreforbruk i alle sektorenes netto driftsutgifter. Mindreforbruket på 167,7 millioner kroner (3,8 prosent) består av 103,4 mill i ubundne midler og 64,3 mill i øremerkede midler, som er avsatt til bruk i senere år. Kun programområde barnevern hadde merforbruk. Av de internfinansierte områdene hadde forvaltning drift og vedlikehold (FDV) merforbruk. Kommunen har hatt noe økning i de frie inntektene i Sammenlignet med 2009 utgjorde realveksten i skatter og rammetilskudd 135 mill, eller 3,3 prosent. Nominell vekst var på 232 mill, eller 5,8 prosent. Samlet realvekst i driftsinntektene ble 2,3 prosent (4,7 nominelt), samtidig som driftsutgiftene økte med 2,2 prosent (4,6 nominelt). Dette ga et netto driftsresultat på 143,7 mill, som er 125,1 mill lavere enn i Forvaltningsfondet hadde en nominell netto avkastning på 103,4 mill (5,7 prosent) som er 9,4 mill over budsjettert. Driftsregnskapet for 2010 gir etter årets avsetninger et overskudd på 20,7 mill, som foreslås avsatt til bufferfondet. Bufferfondet vil etter avsetninger utgjø- 4 ÅRSRAPPORT 2010

5 «Samlet indikerer nøkkeltallene at kommunens økonomi i 2010 ble noe bedre enn forutsatt i revidert budsjett, men resultatet ble betydelig lavere enn i Imidlertid avhjelper dette ikke kommunens vanskelige økonomiske situasjon i årene som kommer.» re 335,4 mill ved utgangen av 2010, noe som er 141,6 mill (nominelt) lavere enn ved inngangen til året. Til investeringer i 2010 var det brutto disponibelt mill, herav 991 mill i budsjett og 490 mill i overførte midler. Av dette er 923 mill (62,3 prosent) brukt. I tillegg er det kjøpt aksjer for 23 mill (Nordråksvei 75). Mindreforbruket overføres til bruk i Årsaken til mindre forbruket er i hovedsak forsinket oppstart/fremdrift av flere prosjekter og at midlene er planlagt benyttet i senere år. Dette gjelder blant annet midler til Fornebu, boligene, VAR, diverse IKT-prosjekter og kirkegårder. Etter avsetninger fra drift og kapitalregnskapet utgjør kommunens samlede fondsmidler mill, en reduksjon på 149 mill i forhold til 2009 (78 mill nominelt). Av fondsmidlene utgjør ubrukte midler til driftsformål 381 mill og investeringer 187 mill. I tillegg kommer kommunens bufferfond på 335 mill, og forvaltningsfondet på mill. Reduksjonen i kommunens fondsmidler medfører også at kommunens likviditetsreserve er lavere ved inngangen til 2010 enn i Samlet lånegjeld er økt med 261 mill til mill (nominell økning er 382 mill). For mer detaljert oppstilling over utviklingen i kommunens økonomi i 2010, fra opprinnelig vedtatt budsjett, gjennom tertialrapporter til regnskapsresultat, viser rådmannen til vedlegg. Tabellen under viser fordelingen av mindreforbruket per sektor i forhold til disponibel ramme som består av revidert budsjett 2010 og overførte midler fra Mindreforbruket er på om lag samme nivå som i 2009 og er avsatt til bruk i De øremerkede midlene overføres uavkortet til bruk i Når det gjelder de ubundne midlene vil rådmannen foreslå disponering i tertialrapport Det vises til nærmere omtale av sektorenes brutto og netto resultater senere i årsrapporten. Mill 2010 kr Sum Herav øremerkede Herav ubundne Administrasjon 32,8 0,1 32,7 Barn og unge 33,8 15,4 18,5 Bistand og omsorg 77,4 37,9 39,5 Levekår eks VAR 19,1 10,9 8,2 SUM SEKTORER 163,2 64,3 98,9 Politiske utvalg disposisjonskonto 4,5 0,0 4,5 SUM 167,7 64,3 103,4 I administrasjonen inngår: Politiske utvalg -0,6 0,0-0,6 Revisjonen 2,1 0,0 2,1 ÅRSRAPPORT

6 Driftsregnskapet Mill 2010 kr Skatteinntekter 3 468, , , , ,6 Rammetilskudd 204,6 233,2 104,1 244,9 274,3 Andre statlige tilskudd 119,4 134,2 141,1 160,0 155,0 Momskompensasjon investeringer 102,5 143,5 218,1 181,2 105,6 Driftsinntekter i sektorene 1 899, , , , ,6 Sum driftsinntekter 5 793, , , , ,1 Driftsutgifter sektorene 5 221, , , , ,7 Herav avskrivninger 230,8 249,4 273,4 301,4 317,9 Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivninger) 803,6 725,7 736,4 435,6 450,2 Renteinntekter 174,0 149,9 111,1 270,2 190,8 Herav avkastning forvaltningsfondet (BKFF) 137,2 85,7 0,0 200,2 108,2 Mottatte avdrag på utlån 0,3 0,3 0,6 0,3 0,5 Sum finansinntekter 174,3 150,2 111,6 270,5 191,3 Renteutgifter 134,1 158,4 335,8 190,6 214,7 Herav negativ avkastning forvaltningsfondet (BKFF) 0,0 0,0 132,5 0,0 0,0 Avdrag på lån 254,3 270,8 234,4 246,3 282,7 Utlån 0,3 0,5 0,5 0,4 0,5 Sum finansutgifter 388,7 429,7 570,7 437,3 497,8 Netto driftsresultat 589,1 446,2 277,2 268,8 143,7 For å kunne sammenligne med tidligere år har rådmannen i sin årsberetning valgt å rapportere i samsvar med de talloppstillinger som er benyttet i kommunens økonomiske styringsdokumenter. Dette innebærer en noe annerledes gruppering av tallene enn det som er lagt til grunn i de obligatoriske regnskapsoversiktene i regnskapsforskriften. Disse oversiktene er imidlertid tatt inn i det trykte regnskapet som behandles samtidig med årsrapporten. Den viktigste forskjellen mellom tabellene i årsrapporten og regnskapsoversiktene er føringen av avskrivninger, noe som gir avvik mellom brutto driftsresultat i årsrapporten og årsregnskapet. Netto driftsresultat vil være sammenfallende. Skatteinntektene økte nominelt med 196,9 millioner kroner (5,2 prosent) fra Målt i faste kroner økte skattene med 106 mill, eller 2,7 prosent, i forhold til Økningen skyldes hovedsaklig forskuddstrekket og restskattene. Rammetilskuddet ble nominelt 35 mill høyere enn året før (29 mill i faste kroner). Denne økningen har sammenheng med en lavere skatteinngang i Bærum enn landet for øvrig, som hadde en nominell vekst på 6,7 prosent i De frie inntektene ble 9,9 mill lavere enn anslått i tertialrapport 2. Øvrige statlige tilskudd ble cirka 3,3 mill høyere enn budsjettert. Momskompensasjonen til investeringer ble på 105,6 mill, som er 19,4 mill lavere enn budsjettet etter tertialrapport 2. Dette skyldes i hovedsak lavere investeringsaktivitet enn antatt i 2010, for prosjekter som utløser momskompensasjon. Kompensasjonen er budsjettert med 80 prosent på drift og 20 prosent på investeringer, mens den i sin helhet er regnskapsført på drift. Momskompensasjonen er lavere enn i Dette henger sammen med et lavere investeringsnivå. I alt er det i 2010 inntektsført 127,2 mill i premieavvik (differansen mellom årets netto pensjonskostnad og innbetalt premie). Dette er en økning fra 2009 og skyldes i hovedsak lavere pensjonskostnader og økt premie. Samtidig er det kostnadsført 36,3 mill av tidligere års premieavvik. Akkumulert gjenstående premieavvik utgjør etter dette 515 mill. Samlet ble det innbetalt 482,9 mill i 2010 til kommunens tre pensjonsleverandører. I tillegg utgjorde arbeidsgiveravgift av pensjon 60,3 mill. Utvikling i driftsutgifter og driftsinntekter I 2009 var det over dobbelt så høy vekst i driftsutgiftene som i driftsinntektene. Driftsutgiftene i 2010 er tilpasset driftsinntektene, og veksten i driftsutgiftene og driftsinntektene er på samme nivå. Driftsinntektene viser en realvekst i 2010 på 152 millioner kroner eller 2,3 prosent (nominelt 4,7 prosent) fra Driftsutgiftene i sektorene økte reelt med 138 mill eller 2,2 prosent. Nominelt ble økningen 4,6 prosent. 6 ÅRSRAPPORT 2010

7 UTVIKLINGEN I DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN Bærum kommune, mill 2010 kr , , , , , , , , , , Sum driftsinntekter Korrigerte driftsutgifter (u/avskrivninger) UTVIKLINGEN I DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSUTGIFTER I PERIODEN Samlede utgifter til lønn økte nominelt med rundt kelte programområdene ,6 296 mill, som tilsvarer 7,6 prosent. ENDRINGER Av dette I DRIFTSUTGIFTER utgjorde 6 525,4 OG Figuren -INNTEKTER over viser utviklingen i driftsutgifter og økningen i pensjon over 50 mill, eller % 13,3 fra året prosent. før, eksklusive finansutgifter driftsinntekter og -inntekter målt i faste kroner 6 431,8 i perioden ,0 Økningen i pensjon er noe lavere enn i 2009 (17, % 6 128,2 prosent), men er fortsatt kraftig. Lønn eksklusive sosiale utgifter steg med 212 mill, eller 6,9 prosent. Av lativt større vekst enn driftsinntektene. Dette er en Fra 2006 til 2010 har driftsutgiftene hatt en re- 8,7 % ,3 % dette kommer 8 % 5 rundt 793, ,0 3,7 prosent fra lønnsoppgjørene, utvikling som ikke kan fortsette på sikt. I 2010 er 7,2 % mens om lag 2,4 prosent kan tilskrives volumvekst. 6,5 % det imidlertid en balansert vekst, men forholdet bør Effekten av at størstedelen av variabel 5, ,5 % lønn for desember ble kostnadsført 4,9 % i 2010, jf tertialrapport 1 for å opprettholde en sunn økonomi. bedres ytterligere i neste handlingsprogramperiode % 2010, utgjør 0,8 prosent. Figuren under illustrerer årlig vekst i perioden 4 990,3 Foruten 4 % lønn skyldes økningen i driftsutgiftene ,1 i de % samlede driftsutgifter og driftsinntekter målt i faste 2009 kroner kjøp av varer og tjenester ,7 % Rådmannen 2007 viser til nær-200mere omtale av utgifter og inntekter under de 2,3 % 2,2 % en- 2 % Sum driftsinntekter Bærum kommune, mill 2010 kr Korrigerte driftsutgifter (u/avskrivninger) 6 882, % 10 % 8 % 6350 % % % % % -vis endring driftsinntekter % -vis endring driftsutgifter ENDRINGER I DRIFTSUTGIFTER OG -INNTEKTER % fra året før, eksklusive finansutgifter og -inntekter 5,8 % 8,3 % NETTO FINANSUTGIFTER 7,2 % ,5 % Bærum kommune, mill 2010 kr 4,9 % 254,3 270,9 282,7 234,4 246,4 224,7 3,1 % 2,7 % 2,3 % 2,2 % 8,7 % , ,9 % -vis endring driftsinntekter % -vis endring driftsutgifter , Netto renteutgifter Avdrag - 79,7 Netto renteutgifter er inklusive avkastningen i forvaltningsfondet NETTO FINANSUTGIFTER ÅRSRAPPORT

8 Forvaltningsfondet har hatt en alminnelig god avkastning i 2010 til forskjell fra 2009, da fondet hadde en svært god avkastning. Nominell avkastning i 2010 ble på 108,2 mill. Korrigert for administrasjonskostnadene blir netto avkastning 103,4 mill (5,7 prosent), som er 92,4 mill lavere enn i 2009, men 9,4 mill høyere enn budsjettert. Aksjedelen av fondet har hatt en avkastning på 8,5 prosent mens obligasjonene ga 4,4 prosent. Netto renteutgifter for øvrig er på samme nivå som i 2009, men under budsjett. Se nærmere omtale under finansregnskapet. Netto driftsresultat er etter dette redusert med rundt 125 mill i forhold til 2009, til 143,7 mill, men er likevel 131,9 mill høyere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsaklig mindreforbruket i sektorene og bedrede netto finansutgifter. Disponeringen av netto driftsresultat er vist i tabellen under. Disponering av netto driftsresultat, mill 2010 kr Budsjett Regnskap Driftsfinansiering av gjennomførte investeringsprosjekter 74,4 22,4 Driftsfinansiering av investeringsprosjekter som ikke er gjennomført, avsatt til fond 52,0 Avsetning mva kompensasjon investeringer 25,0 Forvaltningsfondet, avsatt til fondets bufferkapital 45,0 54,4 Forvaltningsfondet, budsjettert til finansiering av investeringer, avsatt til fond 49,0 49,0 Bufferfond budsjettert bruk -104,0-104,1 Sektorresultat avsatt for bruk i ,4 Bruk av lønnsreserve i balansen til dekning av 13. lønnskjøring ,0-39,0 Avsetning til dekning av rest 13. lønnskjøring i ,6 Saldering av merforbruk FDV -15,5 Bruk av sektoroverskudd fra ,9 Bundne fondsmidler nettoavsetning -13,7-8,6 Diverse bruk og avsetninger 1) 0,1-0,8 Regnskapsmessig overskudd foreslått brukt til styrking av bufferfond 20,7 SUM bruk av netto driftsresultat 11,8 143,7 1) Kompetansekonto, VAR, selvforsikring, pensjonsfond, nedbemanningsfond. 8 ÅRSRAPPORT 2010

9 Sum driftsinntekter Korrigerte driftsutgifter (u/avskrivninger) Finansregnskapet Fra og med 2009 ble det nye regler for føring av Utviklingen i finansregnskapet ENDRINGER er sterkt I preget DRIFTSUTGIFTER av avkastningen i forvaltningsfondet, som utgjør % fra året før, kommu- eksklusive finansutgifter kostnadene og -inntekter føres på ordinære driftsarter. Renteinn- avkastning OG -INNTEKTER fra forvaltningsfondet Administrasjonsnens langsiktige finansielle midler. Dette vises i figuren netto finansutgifter, der gode år for fondet vises i inntekter, og realiserte tekter av obligasjonsdelen av fondet føres som rente- 10 % 8,7 % og urealiserte gevinster og tap lave netto renteutgifter for kommunen. 8,3 I 2008 % ble den føres på henholdsvis inntekts- og utgiftsarter. Når det nominelle 8 % avkastningen negativ med 126,7 millioner 7,2 gjelder % aksjeporteføljen føres endring i markedsverdi kroner, grunnet fallet i aksjemarkedet. Forvaltningsfondet bidro i 2010 med en nominell 5,8 % 6,5 % samlet som kursgevinst eller kurstap som tidligere. 6 % avkastning på I fremstillingen i årsrapporten er det lagt vekt på å 108,2 mill, før fratrekk 4,9 % av kostnader (4,8 mill). Kommunens netto finansutgifter i 2010 var 306,6 mill, plasseringer, se oversiktstabeller og etterfølgende fi- skille den daglige driften fra kommunens langsiktige 4 % inkludert forvaltningsfondet, hvorav netto rente- og gur med netto 3,1 % finansutgifter eksklusive forvaltningsfondet. 2,7 % avdragsutgifter belastet regnskapet med henholdsvis 2,3 % 2,2 % 23,9 mill 2 % og 282,7 mill. Det var 30,0 mill lavere enn Netto finansutgifter eksklusive forvaltningsfondet budsjettert og 139,8 mill høyere enn i ble 414,7 mill, 15,8 mill lavere enn budsjettert og 47,7 Finansresultatene i forvaltningsfondet viste en samlet mill høyere enn i Netto renteutgifter eksklusive 0 % nominell avkastning 2006 på 5,7 prosent i mot -11,0 pro-200sent i For de enkelte aktivaklasser ble resultatet i mill lavere enn budsjettert, og 11,5 mill høyere enn avkastning i forvaltningsfondet (132,1 mill), ble 19,9 % -vis endring driftsinntekter % -vis endring driftsutgifter 2010: bankinnskudd 2,4 prosent, norske obligasjoner 4,4 i Likviditeten har gjennomgående vært høyere prosent og utenlandske aksjer 8,5 prosent. Det vises for enn forutsatt i budsjettet. Avdragene (282,7 mill) ble øvrig til kommunens finansrapport for 2010, for mer detaljer og samlet regnskap for forvaltningsfondet. enn i 4,1 mill høyere enn budsjettert, og 36,2 mill høyere NETTO FINANSUTGIFTER Bærum kommune, mill 2010 kr 254,3 270,9 282,7 234,4 246,4 224, ,5 23, , Netto renteutgifter Avdrag - 79,7 Netto renteutgifter er inklusive avkastningen i forvaltningsfondet NETTO FINANSUTGIFTER LØPENDE DRIFT Bærum kommune, mill 2010 kr ,3 270,9 234,4 246,4 282, ,3 94,2 92,2 120,6 132, Netto renteutgifter Avdrag Netto renteutgifter er uten avkastningen i forvaltningsfondet ÅRSRAPPORT

10 Investeringsregnskapet Mill 2010 kr Brutto 708, , , ,7 922,7 Finansiert ved: Tilskudd/refusjoner 35,6 156,6 110,5 79,0 105,8 Salgsinntekter 13,4 1,7 13,9 22,2 51,1 Egenkapital, for øvrig 215,1 287,3 542,2 453,1 228,0 Lån 444,1 621,9 722,4 667,3 537,7 Sum finansiering 708, , , ,7 922,7 Sum egenkapital 228,5 289,0 556,0 475,3 279,2 Egenkapital i % 32,3 % 27,1 % 40,0 % 38,9 % 30,3 % Investeringsaktiviteten i 2010 var lavere enn i 2009 med en nedgang i brutto investerings utgifter på 299,0 millioner kroner. Nedgangen kan knyttes til fem store prosjekter. Evje skole, Lommedalen skole og Storøya grendesenter 300 på Fornebu hadde hovedaktiviteten i Rehabiliteringen av Rådhuset og 270,9 Mariehaven 254,3 bo- og behandlingssenter 250 ble ferdigstilt i løpet av Investeringsaktiviteten 200 i 2010 var fortsatt høy, men noe lavere enn det den har vært de siste årene. Til investeringer 150 i 2010 var det brutto disponibelt 1 480,7 mill, herav 990,4 mill i budsjett og 490,3 mill i overførte 100 midler. Av dette ble 922,7 mill (62,3 prosent) brukt. Mindreforbruket overføres til bruk i Årsaken til mindreforbruket 50 skyldes i hovedsak forsinket oppstart/fremdrift av flere prosjekter og at midlene er planlagt benyttet 0 i senere år. Av de større prosjektene som har udisponerte bevilgninger fra 2010 kan nevnes: Formuesbevaring (21,2 mill), Fornebu (41,4 mill), økonomi- og personal-/lønnssystem (43,1 mill), andre IKT-prosjekter (34,4 mill), samlokalisering av boliger (20,4 mill), kirkegårder (54,3 mill), gjenbruksstasjon ISI (45,6 mill) og samlokaliserte boliger funksjonshemmede (26,7 mill). Evje, Lommedalen og Lysaker skole, sammen med Storøya grendesenter på Fornebu og Boliger med service (omsorgsboliger), var de største prosjektene i Egenkapitalfinansieringen av investeringene var 282,7 30,3 prosent i 2010, mens tilskudd/refusjoner og låneandelen var henholdsvis 246,4 11,4 prosent og 58,3 prosent. 234,4 Låneandelen økte med 3,7 prosentpoeng fra Noen få prosjekter har hatt noe raskere fremdrift enn planlagt. For boligene samlet er deler av årets og tidligere NETTO FINANSUTGIFTER LØPENDE DRIFT ,3 94,2 92,2 Bærum kommune, mill 2010 kr 132,1 års låneopptak 120,6ikke innkommet fra Husbanken, slik at kommunen foreløpig har dekket inn 233 mill til finansiering av investeringsutgiftene. De manglende lånemidlene følges opp med sikte på utbetaling til kommunen i Det ble innbetalt i overkant av 18 mill i fremskyndingsbidrag fra utbygger på Fornebu. Dette er 7 mill høyere enn budsjettert. Avdrag Rådmannen viser til nærmere omtale under de enkelte programområdene Netto renteutgifter Netto renteutgifter er uten avkastningen i forvaltningsfondet FINANSIERING AV INVESTERINGENE Bærum kommune, mill 2010 kr ,9 722,4 667,3 537, ,1 556,0 289,0 475,3 279,2 228,5 35,6 156,6 110,5 79,0 105, Tilskudd, refusjoner Egenkapital Lån ÅRSRAPPORT

11 ,3 94,2 92,2 120,6 132, Kommunens 0 finansielle situasjon Likviditetsreserve Likviditetsreserven er 238 millioner kroner lavere ved ,0 utgangen av 2010 enn Dette skyldes hovedsaklig reduksjon 100i arbeidskapitalen, økning i posten for 228,5 35,6 ubrukte lån og bundne fond, samt økning i premieavviket for pensjon. Gjennomsnittlig likviditetsbehold ning utgjorde cirka 878 mill per uke i 2010, inklusive pengemarkedsfondet på cirka 200 mill. Et mål for kommunens evne til å finansiere sine kortsiktige forpliktelser er likviditetsgraden. Den bør være større eller lik 1. I 2010 ligger denne graden på Netto renteutgifter Avdrag Netto renteutgifter er uten avkastningen i forvaltningsfondet Mill 2010 kr Omløpsmidler 2 160, , , , ,4 Herav kortsiktige fordringer 401,3 568,0 812,5 609,7 366,8 Kortsiktig gjeld , , , , ,2 Arbeidskapital 1 139, , ,1 927,0 846,2 FINANSIERING AV INVESTERINGENE Påløpte feriepenger 301,6 328,2 349,7 377,5 391,7 Bærum kommune, mill 2010 kr Ubrukte lån og bundne fond ,2-171,2-132,9-161,3-241,2 Premieavvik pensjon - 301,7-378,4-448,0-495,2-587, Likviditetsreserve 1) 995, ,4 989,9 648,0 409,4 Likviditetsgrad ,4 2,3 2,0 1,6 1,5 722,4 1) Likviditetsreserven 900 er definert som arbeidskapitalen fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og premieavviket på 667,3 pensjon, men tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Bærum kommunes forvaltningsfond holdes utenfor. 2) Likviditetsgrad = (omløpsmidler - ubrukte lån - 621,9 bundne fond - premieavvik på pensjon)/(kortsiktig gjeld påløpte feriepenger) , ,1 556,0 1,5 for Bærum kommune, 475,3 som er noe svakere enn de foregående årene. 279,2 Likviditetsreserven er over målet på 300 mill, og det er fortsatt fond til dekning av fremtidige driftsog investeringsutgifter. I handlingsprogrammet for er imidlertid store deler av reservene disponert, og likviditeten vil derfor kunne svekkes de neste årene. Forvaltningsfondet er ikke medregnet som en del av likviditetsreserven. 156,6 110,5 79,0 105, Tilskudd, refusjoner Egenkapital Lån ,8 LIKVIDITETSRESERVE Bærum kommune, mill 2010 kr 1 065,4 989, , , Inklusive påløpte feriepenger, men fratrukket ubrukte lånemidler og bundne fond. Eksklusive premieavvik pensjon. ÅRSRAPPORT

12 600 Fondsmidler Mill 2010 kr Disposisjonsfond, drift og kapital 983, , ,1 905,5 750,0 Herav: fritt disponible 240,4 317,0 388,4 488,4 335,4 Forvaltningsfond, bufferkapital 1) 449,8 475,8 250,7 377,7 423,2 Bundne driftsfond 122,1 152,1 111,7 89,9 79,1 Ubundne investeringsfond 226,6 284,3 69,9 36,1 26,9 Forvaltningsfondet 1) 1 671, , , , ,5 Bundne investeringsfond 19,2 19,1 21,1 30,1 48,0 Sum fond 3 472, , , , ,7 Forvaltningsfondet samlet 1) 2 121, , , , ,7 1) Forvaltningsfondet betraktes etter forskriftene som et ordinært kommunalt fond, og skal synliggjøres i budsjett og regnskap. Siden dette fondet ble etablert etter salg av aksjer, regnes det som et ubundet investeringsfond, og grunnkapitalen kan bare benyttes til investeringer. Unntaket er avkastning eller opparbeidet bufferkapital i fondet, som også kan benyttes til drift og dekning av eventuelle finansielle tap. Gevinst og tap må føres i driftsregnskapet. All avkastning som ikke benyttes, avsettes til forvaltningsfondets bufferkapital. Forvaltningsfondet er helt dominerende i kommunens fondsbeholdning på 2 855,7 millioner kroner. Ved inngangen til 2010 utgjorde forvaltningsfondet 1 942,8 mill (1 897,3 nominelt), herav bufferkapital på 377,7 mill (368,8 nominelt). Ved utgangen av 2010 var fondet på 1 951,7 mill, herav bufferkapital 423,2 mill. Det er en økning på 8,9 mill (54,4 nominelt). Avkastningen ble noe høyere enn budsjettert, og fondets markedsverdi økte nominelt med 103,4 mill i Av dette er 49,0 mill tatt ut av fondet og avsatt til finansiering av investeringer i samsvar med budsjettet. De øvrige fondsmidlene utgjorde 904,0 mill og består i hovedsak av midler avsatt til bruk i senere år til drifts- og investeringsformål. Disposisjonsfondene ble redusert med 155,6 mill i 2010 til 750,0 mill. Herav ble kommunens fritt disponible bufferfond redusert med 153,0 mill til 335,4 mill. Bundne driftsfond ble redusert med 10,7 mill. Bundne investeringsfond økte med 18,0 mill. I sak til kommunestyret vedrørende prinsipper for bruk av forvaltningsfondet heter det at fondets realverdi skal opprettholdes over tid, nærmere fastsatt til realverdien av mill 2002-kroner. Det tilsvarer mill i 2010-kroner. Fondet har derved en underdekning på nær 160 mill ved utgangen av 2010, i forhold til det langsiktige målet. Det understrekes at uttak fra fondet har finansiert investeringer for cirka 650 mill, slik at relativt høye uttak (sett i sammenheng med en turbulent markedsutvikling siden opprettelsen av fondet) har vært omsatt til annen realverdi for kommunen FONDSMIDLER Bærum kommune, mill 2010 kr Bundne drifts- og kapitalfond Ubundne investeringsfond Disposisjonsfond drift og kapital Forvaltningsfondet 12 ÅRSRAPPORT 2010

13 7 Lånegjelden Mill 2010 kr Ordinære lån 1 586, , , , ,2 VAR-lån 611,7 689,5 723,8 784,5 908,0 Boliger forretningsdrift 725,2 677,0 630,1 606,4 678,8 Kommunens samlede lånegjeld økte i 2010 med 261,1 0 millioner kroner til 5 426,4 mill. Lånegjelden for de ikke-rentable investeringene ble i 2010 økt med 173,8 Bundne drifts- og kapitalfond mill, hvorav Fornebu utgjorde 26,8 Ubundne mill. investeringsfond Mye av økningen skyldes at Husbanken/formidlingslån ble refinansiert med cirka 140 mill slik at innlån og utlån samsvarer bedre med den reelle størrelsen på formidlingslån. Dette ble meldt i tertialrapport FONDSMIDLER Utbyggingsområder, inkl. Fornebu 323,6 533,4 890, , ,0 Formidlingslån Bærum kommune, mill 2010 kr 450,6 501,1 538,3 637,7 532, Pensjonslån 202,3 180,7 154,8 132,6 111, Sum lånegjeld 3 899, , , , , Ikke rentable investeringer 1) 2 103, , , , ,6 Herav Fornebu 189,5 414,2 788,6 974, ,6 Rentable 1500 investeringer 2) 1 593, , , , , Pensjonslån 202,3 180,7 154,8 132,6 111, ) Ikke-rentable 1000 investeringer: Finansutgiftene må dekkes av egne midler (salgsinntekter, 906 drifts- og fondsmidler). 2) Rentable investeringer: Finansutgiftene på kommunens lån til investeringene dekkes gjennom husleie, gebyrer 750 og avgifter. Også formidlingslån er plassert i denne kategorien, hvor låntakerne betaler lånekostnadene Lån til rentable investeringer økte med 108,9 mill. Økningen kommer hovedsaklig fra vann, avløp og renovasjon med 123,5 mill og boliger med 72,4 mill, Disposisjonsfond drift og kapital hvor kjøp Forvaltningsfondet av boliger til psykiatri utgjør den største andelen. Samtidig førte refinansieringen av formidlingslån til en reduksjon av rentable investeringer. Kommunens pensjonslån ble redusert med 21,6 mill. Låneopptak for Fornebu økte med 26,8 mill i Det ble betalt 309,2 mill i avdrag i LÅNEGJELD Bærum kommune, mill 2010 kr 3 135, , , , , , , , , , ,3 180,7 154,8 132,6 111, Pensjonslån Rentable investeringer Ikke rentable investeringer ÅRSRAPPORT

14 Nøkkeltall Det er i tabellene nedenfor presentert resultater for nøkkeltallene vist i rådmannens grunnlagsdokument til handlingsprogram Nøkkeltallene er basert på regnskapsresultatene fra 2006 til Siste kolonne angir målene fra revidert budsjett De bakenforliggende årsakene til endringene i nøkkeltallene er i hovedsak forklart tidligere i dokumentet. Mill 2010 kr Bud 2010 Netto driftsresultat 589,1 446,2 277,2 268,8 143,7 11,8 % av driftsinntekter 10,2 % 7,3 % 4,2 % 4,0 % 2,1 % 0,2 % Sammenlignet med tidligere årsrapporter vil resultatgradsprosentene avvike noe for årene på grunn av en endring av beregningsgrunnlaget for de aktuelle årene. Netto driftsresultatet bør være 3 5 prosent av de samlede driftsinntektene (resultatgraden). Resultatgraden for 2010 viser 2,1 prosent, som er betydelig lavere enn foregående år. Resultatgraden er imidlertid høyere enn forutsatt i revidert budsjett DRIFTSRESULTATER Bærum kommune, mill 2010 kr ,6 589,1 725,7 736, ,2 435,6 450, ,2 268, , Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivninger) Netto driftsresultat Brutto driftsresultat er noe høyere enn i 2009, men alminnelig god, noe som medfører at netto driftsresultat er lavere enn i Tendensen for driftsresul- langt lavere enn årene før. Netto driftsresultat BUFFERFOND var, sett i forhold til brutto driftsresultat, høyt Bærum i kommune, tatene mill 2010 de kr siste årene har vært negativ. Tendensen for Dette skyldes 600 spesielt at forvaltningsfondet hadde en brutto driftsresultat er imidlertid brutt i 2010, ved at usedvanlig god avkastning. I 2010 er avkastningen driftsutgiftene ikke er økt mer enn driftsinntektene , ,0 388,4 335, , ÅRSRAPPORT 2010

15 Mill 2010 kr Bud 2010 Lånegjeld for ikke rentabel investeringer 2 103, , , , , ,6 Endring i året 128,5 327,5 363,6 340,9 173,8 173,8 Inklusive Fornebu. For denne størrelsen er det ikke noe mål, men utviklingen følges nøye. Det har vært en kraftig økning i lånegjelden på til sammen 1 205,8 millioner kroner fra 2006 til 2010 til ikke-rentable investeringer. Spesielt har økningen vært stor i perioden fra og med 2007 til og med Årsaken til dette er i hovedsak lån til Fornebu og skoleutbyggingen. Veksten fra 2009 til 2010 er redusert til om lag halvparten av de foregående årene. Ikke-rentable investeringer Bud 2010 Egenfinansiering 44,6 % 24,8 % 42,6 % 38,4 % 35,2 % 47,6 % Sammenlignet med tall i tidligere årsrapporter er egenfinansieringsprosentene endret på grunn av endring i beregningsgrunnlaget. 952 Egenkapitalfinansieringen bør utgjøre DRIFTSRESULTATER minst 50 prosent har sammenheng med at flere prosjekter, finansiert ved for de ikke-rentable investeringene. I 2010 ligger Bærum graden kommune, egenkapital, mill 2010 kr er forsinket i forhold til periodisert budsjett. under nivået 1000 fra 2009 og lavere enn budsjettert. Dette Målet er for øvrig ikke nådd i noen av årene i perioden ,6 725,7 736,4 700 Mill 2010 kr Bud ,1 600 Bufferfond 240,4 317,0 388,4 488,4 335,4 301,4 Endring i 500 året 446,2 142,8 76,6 435,6 71,4 100,0 450,2-153,0-187,1 400 Bufferfondet bør være minst 100 mill ved utgangen 300 av hver handlingsprogramperiode. Fondet har etter 200 planen økt hvert år i perioden 2006 til Målet har vært 100 å bygge opp fondet for å dekke økte utgifter i senere 0 år, spesielt som følge av utbyggingen på Fornebu. Fra 2009 til 2010 er bufferfondet redusert med 153,0 mill da det i henhold til budsjett har vært 277,2 benyttet både 268,8 for å saldere driftsbudsjett og til finansiering av prosjektene. Likevel ble bufferfondet 34,1 mill høyere enn i revidert budsjett. 143,7 Rådmannen gjør oppmerksom på at selv om bufferfondet er godt over målsettingen i 2010, vil det være negativt i 2014, dersom driftsrammene ikke reduseres i neste handlingsprogramperiode Brutto driftsresultat (korrigert for avskrivninger) Netto driftsresultat 600 BUFFERFOND Bærum kommune, mill 2010 kr ,4 9, ,0 388,4 335, , ÅRSRAPPORT

16 Mill 2010 kr Bud 2010 Likviditetsreserven 995, ,4 989,9 648,0 409,4 347,0 Endring i året 273,9 69,6-75,5-341,9-238,6-301,0 Likviditetsreserven bør være over 300 mill i det enkelte år. Reserven nådde sitt hittil høyeste nivå i 2007 og viser deretter nedgang, men er fortsatt over målet i Nivået i 2010 ble forøvrig høyere enn budsjettert. Mill 2010 kr Bud 2010 Netto finansutgifter 214,5 279,4 459,1 166,8 306,6 336,6 Endring i året 4,6 65,0 179,7-292,3 139,8 169,8 Inklusiv avkastning i forvaltningsfondet. Det er ikke fastsatt mål for netto finansutgifter, men dette er et måltall som følges nøye. Netto finansutgifter har økt frem til 2009 som en konsekvens av økende låneopptak. I 2008 ble netto finansutgifter spesielt høye, mye på grunn av den negative avkastningen i forvaltningsfondet. I 2009 hadde forvaltningsfondet en særdeles god avkastning. I 2010 ble netto finansutgifter igjen økt da forvaltningsfondet hadde en alminnelig god avkastning. Netto finansutgifter ble 30 mill lavere enn anslått i revidert budsjett. Det gjøres oppmerksom på at lånegjelden til Fornebu ikke har medført økte finansutgifter for kommunen frem til 2009, da det ikke er betalt renter og avdrag på byggelånet i denne perioden. Byggelånet ble konvertert til ordinært lån i 2009, og fra og med 2009 er det påløpt cirka 41 mill i renter. Nedbetaling av lånet begynner i Netto avkastning fra forvaltningsfondet er vist i tabellen under. Mill 2010 kr Bud 2010 Netto avkastning forvaltningsfondet 137,2 85,7-132,5 195,8 103,4 94,0 Endring i året - 42,5-51,5-218,2 328,3-92,4-101,8 16 ÅRSRAPPORT 2010

17 Hovedoversikter Budsjett er revidert budsjett eksklusive overførte midler fra Sektorresultatene vil derfor avvike i forhold til oversikter presentert tidligere i årsrapporten. Netto Mill 2010 kr Regnskap 2009 Budsjett ) Regnskap 2010 Avvik DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter , , ,6-112,6 Rammetilskudd - 244,9-171,6-274,3 102,7 Vertskommunetilskudd PUH - 62,8-63,3-63,3 0,0 Rente og investeringskompensasjon fra staten - 37,4-25,8-25,5-0,3 Integreringstilskudd, flyktninger - 59,8-62,5-66,1 3,6 Momskompensasjon - investeringer - 181,2-100,1-105,6 5,6 Kalkulatoriske renter og avskrivninger - 73,6-81,4-78,3-3,1 Sum inntekter , , ,7-4,2 Driftsrammer: Div. felles til fordeling 2) - 50,5-66,1-82,8 16,6 Lønns- og pensjonsreserve 4,8 11,1 3,1 8,0 Fornebu 47,2 0,0 Administrasjon 327,9 355,2 333,7 21,4 Barn og unge 1 405, , ,3 2,4 Bistand og omsorg 1 947, , ,6 33,5 Levekår 421,5 397,3 375,2 22,1 Netto driftsutgifter, sektorene 4 103, , ,2 104,1 Politiske utvalg 0,0 2,3 0,3 2,0 Brutto driftsresultat - 435,4-348,4-450,2 101,8 Netto renteutgifter 120,6 152,0 132,1 19,9 Kursgevinster, aksjeutbytte 3) - 200,2-94,0-108,2 14,2 Netto avdrag 246,3 278,6 282,7-4,1 Netto finansutgifter 166,7 336,6 306,6 30,0 Netto driftsresultat - 268,8-11,8-143,7 131,9 Overført investeringsbudsjettet 49,3 74,4 22,4 52,0 Netto avsetninger 198,6-62,6 100,5-163,1 Disposisjonsfond 250,8-48,9 129,5-178,4 Bundne driftsfond - 19,5-13,7-8,6-5,0 Resultat fra ,6-20,4 20,4 Regnskapsoverskudd - 20,8 0,0-20,7 20,7 1) Budsjettet omfatter vedtatt budsjett justert for endringer i tertialrapport 1 og 2. Overførte midler fra 2009 til 2010 er ikke med i oversikten. 2) Denne posten inneholder premieavvik og amortisering av premieavvik, driftskostnader BKFF, midler til fordeling og andre midler som ikke er ført på sektorene. 3) Posten inneholder brutto avkastning fra forvaltningsfondet. Fondets administrasjonskostnader, 4,8 mill, er ført under området Div. felles til fordeling. Netto avkastning fra forvaltningsfondet er på 103,4 mill. ÅRSRAPPORT

18 Brutto Mill 2010 kr Regnskap 2009 Budsjett 2010 Regnskap 2010 Avvik DRIFTSBUDSJETT Skatteinntekter Inntekt , , ,6-112,6 Rammetilskudd Inntekt - 244,9-171,6-274,3 102,7 Vertskommunetilskudd PUH Inntekt - 62,8-63,3-63,3 0,0 Rente og investeringskompensasjon fra staten Inntekt - 37,4-25,8-25,5-0,3 Integreringstilskudd, flyktninger Inntekt - 59,8-62,5-66,1 3,6 Momskompensasjon - investeringer Inntekt - 181,2-100,1-105,6 5,6 Kalk. renter og avskrivninger Inntekt - 73,6-81,4-78,3-3,1 Sum inntekter , , ,7-4,2 Driftsrammer: Div. felles til fordeling Utgift - 55,4-66,1-82,8 16,6 Div. felles til fordeling Inntekt 4,9 0,0 0,0 0,0 Fellesutgifter/Til fordeling Netto - 50,5-66,1-82,8 16,6 Lønns- og pensjonsreserve Utgift 4,8 11,1 3,1 8,0 Lønns- og pensjonsreserve Inntekt 0,0 0,0 0,0 0,0 Lønns- og pensjonsreserve Netto 4,8 11,1 3,1 8,0 Fornebu Utgift 75,0 0,0 0,0 0,0 Fornebu Inntekt - 27,8 0,0 0,0 0,0 Fornebu Netto 47,2 0,0 0,0 0,0 Administrasjon Utgift 435,2 436,6 441,5-5,0 Administrasjon Inntekt - 107,3-81,4-107,8 26,4 Administrasjon Netto 327,9 355,2 333,7 21,4 Barn og unge Utgift 2 411, , ,2-37,6 Barn og unge Inntekt , , ,9 39,9 Barn og unge Netto 1 405, , ,3 2,4 Bistand og omsorg Utgift 2 627, , ,2-27,9 Bistand og omsorg Inntekt - 679,8-654,1-715,5 61,5 Bistand og omsorg Netto 1 947, , ,6 33,5 Levekår Utgift 869,3 986,9 987,5-0,6 Levekår Inntekt - 447,8-589,6-612,3 22,7 Levekår Netto 421,5 397,3 375,2 22,1 Politiske utvalg Netto 0,0 2,3 0,3 2,0 Brutto driftsresultat - 435,4-348,4-450,2 101,8 Renteutgifter Utgift 190,6 177,3 194,9-17,6 Renteinntekter Inntekt - 70,0-25,3-62,8 37,5 Kursgevinster, aksjeutbytte Inntekt - 200,2-94,0-108,2 14,2 Netto renter Netto - 79,7 58,0 23,9 34,1 Avdragsutgifter Utgift 246,3 278,6 282,7-4,1 Avdragsinntekter Inntekt 0,0 0,0 0,0 0,0 Netto avdrag Netto 246,3 278,6 282,7-4,1 Netto driftsresultat - 268,8-11,8-143,7 131,8 Overført investeringsbudsjettet Brutto 49,3 74,4 22,4 52,0 Netto avsetninger Netto 198,6-62,6 100,5-163,1 Disposisjonsfond Netto 250,8-48,9 129,5-178,4 Bundne driftsfond Netto - 19,5-13,7-8,6-5,0 Resultat fra ,6-20,4 20,4 Regnskapsoverskudd - 20,8 0,0-20,7 20,7 18 ÅRSRAPPORT 2010

19 Tjenestene Resultater målekart 2010 Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Målemetoder Resultat Resultat Resultat Resultatmål Resultat Ønsket Nedre Brukere B1 Gode tjenester B1.1 Brukertilfredshet Brukerundersøkelse 4,9 4,9 5,0 5,0 4,5 5,0 B3 Brukermedvirkning B3.1 Brukertilfredshet ift. medvirkning Brukerundersøkelse 4,8 4,7 4,8 5,0 4,5 4,8 M1.1 Motiverte medarbeider Medarbeiderundersøkelse ikke målt ikke målt ikke målt Strategiske fokusområder Medarbeidere Godt M1 medarbeiderskap M1.2 Kollegialt samarbeid Medarbeiderundersøkelse ikke målt ikke målt ikke målt M1.3 Lederskap Medarbeiderundersøkelse ikke målt ikke målt ikke målt M2 Nærvær M2.1 Sykefravær Registrert nivå / registrert %-endring 8,9 % 9,3 % 9,2 % 8,2 % 8,6 % 8,5 % Læring og fornyelse Økonomi Etikk og internkontroll L1 Ø1 E1 E2 Kultur for læring og fornyelse God økonomistyring God etisk standard Gode kontrollsystemer L1.1 Kunnskapsdeling Medarbeiderundersøkelse ikke målt ikke målt ikke målt L1.2 Ansvarlighet og handlingsevne Medarbeiderundersøkelse ikke målt ikke målt ikke målt Ø1.1 Avvik i forhold til budsjett Avviksrapport 5,2% 5,1% 3,5 % E1.1 E1.2 E2.1 Brukernes opplevelse av etisk standard Medarbeidernes opplevelse av etisk standard Skriftlige kontrollsystemer er etablert (%) Mellom 2,5 % og -0,2 % -0,5 % 3,7 % Brukerundersøkelse ikke målt 4,8 4,9 5,0 4,5 4,9 Medarbeiderundersøkelse ikke målt 4,9 ikke målt ikke målt Registrering ikke målt 72,6 % ikke målt 100% 80% ikke målt E2.2 Kontrollsystemene følges opp Medarbeiderundersøkelse ikke målt 5,4 ikke målt 5,0 4,5 ikke målt Ø1.1: Utregningen er basert på netto driftsutgifter fratrukket internfinansierende enheter, tilleggsbevilgningsreserven og diverse fellsutgifter. VAR er også holdt utenfor. Avviket er beregnet i forholdt til disponibel ramme som består av vedtatt budsjett med endringer fra tertialrapport 1 og 2 samt overførte midler fra 2009 til Målekartet viser fastsatte mål og oppnådde resultater innenfor fem strategiske fokusområder: brukere, medarbeidere, læring og fornyelse, økonomi og etikk og internkontroll. Kartet angir to ambisjonsnivåer. Ønsket nivå er målet. Nedre nivå angir hva vi kan akseptere uten å måtte iverksette spesielle tiltak. Målene fastsettes årlig. Grønn markering betyr at vi har nådd ønsket nivå. Gul markering betyr at resultatet ligger mellom ønsket og nedre nivå. Rød markering betyr at målet ikke er nådd, og at tiltak må iverksettes for å forbedre resultatet. Det ble gjennomført 18 ulike brukerundersøkelser for publikumsrettede tjenester i november/desember Undersøkelsene omfattet tjenester innen programområdene Grunnskoleopplæring, Kommunehelse og Barnehage (kommunale og private), og målte resultater fra tjenestene i Resultatene fra brukerundersøkelsen skal bidra til en konstruktiv læringsprosess, hvor målet er å utveksle erfaringer og å diskutere de gode eksemplene. Ny medarbeiderundersøkelse, basert på filosofi om aktivt medarbeiderskap, ble gjennomført blant ÅRSRAPPORT

20 «I 2010 var Bærum kommunes totale sykefravær på 8,5 prosent, som er det laveste nivået kommunen har hatt de siste ti årene.» Bærum rådhus. Foto: Synne Storvik alle ansatte i månedsskifte september/oktober Resultatene ble synliggjort som indeks på en skala fra Det var på forhånd definert at en totalindeks over 70 var kommunens ønskede nivå. Bærum kommune havnet på totalindeks 79, noe som er vesentlig høyere enn snittet for referansegruppene kommunen sammenligner seg med. Der er totalindeksen 72. Den enkelte leder skal sammen med sine medarbeide identifisere og iverksette forbedringstiltak i løpet av tre måneder etter at resultatene foreligger. I 2010 var Bærum kommunes totale sykefravær på 8,5 prosent, som er det laveste nivået kommunen har hatt de siste ti årene. Resultatet viser en nedgang på 0,7 prosentpoeng sammenliknet med Korttidsfraværet er på laveste nivå for femårsperioden, med 3,1 prosent. Langtidsfraværet er på 5,4 prosent, som er den laveste registrering for perioden. Kommunen ser en tendens til økning i siste kvartal. Se for øvrig kapittelet om medarbeidere. For økonomi viser målekartet at kommunen fortsatt har god økonomistyring. 20 ÅRSRAPPORT 2010