Folkevalgtopplæring 7. desember 2015

Transkript

1 Folkevalgtopplæring 7. desember 2015 Mål og resultatstyring Årsbudsjett og økonomiplan Inntektssystemet Økonomiske styringsparametere Økonomisjef Gro H. Reinsborg

2 Styringsdokumenter Mål og resultatstyring

3 Styringsdokumenter

4 Fylkeskommunes mål Overordnede mål Høyere utdanningsnivå og flere attraktive arbeidsplasser Attraktive byer og tettsteder som stimulerer til befolkningsvekst og bolyst i hele fylket Sikker og fremtidsrettet infrastruktur Bærekraftig regional utvikling tilpasset fremtidige klimautfordringer Hovedmål 1. God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring 2. Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid 3. Et aktivt og mangfoldig kunst og kulturliv med høy kvalitet 4. Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon 5. Et mer internasjonalt rettet nærings og samfunnsliv 6. God folkehelse i Hedmark 7. God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet 8. God veiledning til kommunene i plan og utviklingsarbeid og helhetlig miljø og arealforvaltning 9. Reduserte klimautslipp og bærekraftig bruk av fylkets naturressurser 10. God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Det er utarbeidet delmål og resultatindikatorer knyttet til hovedmålene.

5 Mål Resultater Styring Mål og resultatstyring Mål og resultatstyring innebærer: Å fastsette mål og resultatkrav Sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås Sikre at ressursbruken er effektiv Sikre tilstrekkelig styringsinformasjon

6 Målhierarki Hedmark fylkeskommune Overordnede mål Hovedmål Styring Rapportering Delmål Resultatindikatorer (styringsparametere)

7 Styrings- og utviklingsdialog med fylkessjefer og virksomheter vinter og høst Styringssløyfa Læring/ forbedring Prosess med gjennomgang og revidering av mål og resultatindikatorer: Vår: Overordnede mål og hovedmål Høst: Delmål og resultatindikatorer Mål Måling, rapportering og analyse av resultater Vinter: Årsberetning (3.tertial) Vår: 1.tertial Høst: 2.tertial Gjennomføring Planlegging Vår: Strategi- og rammesak Høst: Økonomiplan/årsbudsjett

8 Årshjulet Høst: 2. tertial: Resultater og kommentarer rapporteres via Corporater (egen rapport) Styrings- og utv.dialog II Fylkessjefer: Tertialrapport (gr.lag) Sommer (juni og juli): Årsresultat skole: Fullført og bestått, karakterutvikling, fravær osv. kommer fortløpende inn i Corporater Daglig: Økonomidata Skoledata Månedlig: Ansattfravær Utlønnet månedsverk Vinter Årsberetning: Resultater og kommentarer rapporteres via Corporater Styrings- og utviklingsdialog I: Vgs: Egen Corporater-rapport som grunnlag for dialogmøtet Fylkessjefer: Årsberetning (grunnlag) Vår: 1. tertial: Resultater og kommentarer rapporteres via Corporater (egen rapport)

9 Økonomiplan og årsbudsjett

10 Økonomiplan og årsbudsjett Økonomiplanen og Årsbudsjettet blir utarbeidet i henhold til kommunelovens bestemmelser: Økonomiplanen kap Årsbudsjettet kap Forskrift om årsbudsjett med hjemmel i kommuneloven årsbudsjettets innhold og inndeling, fylkestingets vedtaksnivå mm Gjeldende budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen sist vedtatt av fylkestinget i sak 13/12

11 Økonomiplanen Økonomiplanen skal iht kommuneloven 44 : Omfatte de fire neste budsjettår og rulleres årlig. Omfatte hele fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Være satt opp på en oversiktlig måte. Anvise dekning for de utgifter og oppgaver som er satt opp for det enkelte år. Integrere andre planer som omfatter avgrensede deler av fylkeskommunens virksomhet.

12 Kommunelovens bestemmelser om årsbudsjettet ( 45 47): En bindende plan for fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret Omfatte hele fylkeskommunens virksomhet Skal være realistisk Årsbudsjettet Skal være stilt opp på en oversiktlig måte, der fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig frem. Skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel Skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger

13 Fylkestingets vedtaksnivå årsbudsjett: Hjemlet i forskrift om årsbudsjett: Fylkestinget må selv vedta endringer i årsbudsjettet på det nivået de har fattet sitt opprinnelige vedtak Fylkestinget vedtar budsjettet på overordnet nivå (rammestyring) her på hovedtjenester Fylkeskommunens budsjettreglement og reglement for finansforvaltningen (sist vedtatt av fylkestinget i sak 13/12). Budsjettvedtak i driftsbudsjettet skal fastsettes som netto utgifter pr hovedtjeneste 1-7 samt fylkesskatt, rammetilskudd, renter, avdrag, utbytte, fond, overføringer til investeringsbudsjettet mv., slik det fremgår av egen talloversikt (jfr. budsjettskjema 4) i fylkesrådets budsjettforslag. Budsjettvedtak i investeringsbudsjettet vedtas som en brutto bevilgning på de ulike investeringsrammene/-prosjektene slik det fremgår av budsjettskjema 2B og med finansiering slik det fremkommer av budsjettskjema 2A i fylkesrådets budsjettforslag.

14 Fylkeskommunens inntekter Frie inntekter (ca. 82 %) består av: o Rammetilskudd o Fylkesskatt Andre inntekter (ca. 18 %) består av: o Brukerbetalinger o Mva-kompensasjon o Øremerkede statstilskudd (f.eks. regionale utviklingsmidler) o Renteinntekter på likviditet (bank, fond mv). o Rentekompensasjonsordninger o Utbytte Hedmark fylkeskraft/eidsiva Energi

15 Fylkeskommunens inntekter

16 Fylkeskommunens utgifter 2016 (brutto driftsutgifter inkl. renter og avdrag) Fordelt på hovedtjenester og renter og avdrag. Totalt 2,8 mrd. kroner (2,7 mrd. kroner ekskl renter/avdrag).

17 Inntektssystemet for fylkeskommuner

18 Inntektssystemet for fylkeskommuner Fylkeskommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. Rammetilskuddet til fylkeskommunene fordeles gjennom inntektssystemet. Overordnet målsetning er å utjevne fylkeskommunenes forutsetninger for å kunne tilby innbyggerne likeverdige og gode tjenester over hele landet. Beregningsteknisk dokumentasjon (Grønt hefte) viser fordelingen av rammetilskuddet for den enkelte kommune og fylkeskommune og legges frem som vedlegg til statsbudsjettet (Prop. 1 S) hvert år.

19 Rammetilskudd Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle forskjeller i fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (inntektsutjevning). Rammetilskuddet er summen av innbyggertilskudd, Nord-Norgetilskudd og skjønnstilskudd. En del av innbyggertilskuddet blir gitt en særskilt fordeling (se tab C i Grønt hefte). Etter at sakene med særskilt fordeling er trukket ut, blir innbyggertilskuddet fordelt med et likt beløp pr innbygger til alle fylkeskommunene. Deretter blir innbyggertilskuddet omfordelt gjennom: Utgiftsutjevning basert på kostnadsnøkler Overgangsordning Korreksjonsordning for elever i statlige/private skoler Skatteutjevning

20 Gjennom utgiftsutjevningen skal fylkeskommunene i prinsippet få full kompensasjon for kostnadsforskjeller som de ikke kan påvirke selv. For eksempel ulik aldersfordeling eller reiseavstander innenfor fylkeskommunen. Denne kompensasjonen skjer i praksis gjennom den såkalte kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterium med vekter. Gjennom kostnadsnøkkelen og et sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for hver fylkeskommune beregnet. Deretter blir innbyggertilskuddet fordelt mellom fylkeskommunene etter deres beregnede utgiftsbehov. Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene består av delkostnadsnøkler for videregående opplæring fylkesveger kollektivtrafikk (buss/bane og båt/ferje) tannhelsetjenesten. Kostnadsnøkkel

21 Kostnadsnøkkel Kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene 2016: Kriterium Kriterievekter Innbyggere 1 18 år 0,0354 Innbyggere år 0,4467 Innbyggere år 0,0033 Innbyggere 67 år og over 0,0053 Innbyggere 6 34 år (ut over 0,32) 0,0642 Innbyggere i alt 0,0186 Psykisk utviklingshemmede 18 år og over 0,0013 Søkere i høykostnads utdanningsprogram 0,1020 Reiseavstand 0,0126 Innbyggere per km offentlig veg (ut over 17) 0,0493 Innbyggere bosatt spredt (ut over 0,002) 0,0545 Fylkesfaktor båter 0,0237 Ferjesamband 0,0369 Fylkesfaktor drift og vedlikehold (MOTIV) 0,1276 Veglengde fylkesveg 0,0186 Sum 1,0000 Dette er det kriteriet som gir sterkest utslag når den enkelte fylkeskommunes rammetilskudd skal beregnes.

22 Utgiftsutjevning Innbyggerne i Hedmark er dyrere enn gjennomsnittet for landet (beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger): 2015: gjennomsnitt landet kr og Hedmark kr : gjennomsnitt landet kr og Hedmark kr Tildelingen skal være et uttrykk for faktiske kostnader Ikke å betrakte som noen fordel å få mye tilført gjennom utgiftsutjevning og skatteutjevning!

23 Innbyggertilskudd og befolkningsvekst En befolkningsvekst under landsgjennomsnittet gir mindre tildeling til Hedmark Vår relative andel av innbyggertilskuddet vil synke Lavere skatteinntekter Synkende antall i gruppen år gir mindre tildeling til Hedmark Vektet med 45 % i modellen gir store utslag Tildeling skal gi uttrykk for kostnadene, men det er utfordrende å tilpasse seg lavere inntekter og det tar tid faste kostnader henger ofte igjen (bygninger, lønninger osv) Viser viktigheten av langsiktig planlegging Innbyggervekst er viktig!

24 Befolkningsutvikling i Hedmark Andel innbyggere i Hedmark: 2010 (pr ) 2015 (pr ) 2020 (pr ) Prognose 2030 (pr ) Prognose 2040 (pr ) Prognose Hele landet Hedmark Andel i Hedmark 3,93 % 3,78 % 3,68 % 3,57 % 3,51 % Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) Andel åringer i Hedmark: 2010 (pr ) Hele landet 3,97 % 3,80 % 3,47 % 3,39 % 3,48 % Hedmark 4,05 % 3,82 % 3,40 % 3,23 % 3,37 % Kilde: SSBs befolkningsframskriving publisert 17. juni 2014 i henhold til alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) 2015 (pr ) 2020 (pr ) Prognose 2030 (pr ) Prognose 2040 (pr ) Prognose

25 Nytt inntektssystem innfasing over 5 år Nytt inntektssystem ga Hedmark fylkeskommune en reduksjon i inntekter på 133,8 mill. kroner isolert sett (beregnet høsten 2014) Beregning: Innbyggertilskudd ny nøkkel 1168,9 mill. kr Innbyggertilskudd gml. nøkkel 1303,7 mill. kr Differanse 133,8 mill. kr Dette er en «hypotetisk» størrelse tar ikke hensyn til realvekst, nye oppgaver, nivå skatteinngang, oppdatering befolkningstall mv. Brukt til å «innfase» nytt system over fem år (1/5 pr. år = 26,8 mill.kr pr. år). Endringene i inntektssystemet får full virkning fra 2019 (133,8 mill. kr). Samt beregning av tapskompensasjonen (22,5 mill. kroner/flatt). Tilbakeført/ Overgangsordning 5 år ,0 80,3 53,5 26,8 0 Tapskompensasjon 22,5 22,5 22,5 22,5 22,5

26 Omlegging av inntektssystemet Virkning for Hedmark fylkeskommune: Reduserte inntekter på 133,8 mill. kroner fra 2014 til 2019 Mindre omregning i Statsbudsjettet 2016: 139,8 mill. kroner lavere i 2019 enn i 2014 Tapskompensasjon til de fylkene som opplever størst negativ effekt Hedmark får 22,8 mill. kroner årlig

27 Skatteinngang ,0 % Skatteinngang, akkumulert - fylkeskommunene - % endring ,0 % 4,6 % 4,9 % 5,0 % 4,4 % ,0 % 3,0 % 3,3 % 3,1 % 3,6 % 3,6 % 3,4 % 4,0 % 4,0 % 3,3 % 2,0 % 1,0 % 0,0 %

28 Skatteutjevning 2015

29 Økonomiske styringsparametere

30 Økonomiske styringsparametere Netto driftsresultat: Anbefalt 4 % over tid (Teknisk bergningsutvalg) Synker fra 5,5 % i 2016 til 4,4 % i 2019 Gjeldsgrad: Anbefalt ca. 70 % Stiger fra 62,6 % i 2015 til 74,9 % i 2019 Disposisjonsfond: Anbefalt 5 10 % 6,7 % i 2014

31 Økonomiplan /Årsbudsjett2016

32 Netto driftsresultat forenklet oppstilling Poster Forklaring Driftsinntekter - Driftsutgifter = Brutto driftsresultat + Finansinntekter - Finansutgifter Renter, avdrag = Netto driftsresultat Mål 4 % + Bruk og avsetninger - fond + Overført til investeringsregnskapet Egenfinansiering av investeringer = Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

33 Prosent Netto driftsresultat 2014 Sammenlignet med andre fylkeskommuner 16,0 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (KOSTRA-tall) 12,0 8,0 4,0 0,0 1,2 0,5 0,7 0,7 1,0 2,0 2,3 2,4 2,6 3,1 3,3 3,4 4,1 4,4 4,7 5,1 5,7 5,8 7,4-4,0-8,0 Landsgj.snitt utenom Oslo

34 Gjeldsnivå2014 Sammenlignetmed andrefylkeskommuner 1) Eksklpensjonsforpliktelser

35 Disposisjonsfond2014 Sammenlignetmed andrefylkeskommuner

36 Regnskapsresultat siste årene 140,0 120,0 100,0 Regnskapsresultat (mill. kroner) 125,2 114,0 80,0 60,0 40,0 20,0 14,8 12,4 17,2 60,3 66,8 72,2 0,0-20,0-40,0 0,0 0,0 0,0-20,

37 Økonomisk resultat 2014 Driftsregnskapet for 2014 ble avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 72,2 mill. kroner Fordelt på hovedtjenester fremkom det slik: HT1 Sentraladm/fellesutg. - 12,2 mill. kr HT2 Utdanning 45,7 mill. kr HT3 Tannhelse 5,6 mill. kr HT4 Plan og miljø 1,9 mill. kr HT5 Kultur 3,0 mill. kr HT6 Næringsutvikling 1,0 mill. kr HT7 Samferdsel 3,8 mill. kr HT8 Frie inntekter - 2,7 mill. kr HT9 Finans (renter, utbytte mv) 26,1 mill. kr

38 Resultatordningen Reglement for håndtering av virksomhetenes økonomiske resultater Hensikten med reglementet Fleksibilitet og forutsigbarhet i den økonomiske planleggingen kunne planlegge over flere år Ta ansvar for økonomisk resultat, både positivt og negativt Reglementet gjelder for videregående skoler, tannhelsetjenesten, Eiendom og innkjøp, Fylkesveger (drift og vedlikehold) og Sentraladministrasjonen

39 Resultatordningen - endringer foreslått Hovedregel i gjeldende reglement Netto besparelse og overskridelse inntil 5 % av brutto driftsutgifter overføres til påfølgende budsjettår Forslag til justering sak til fylkestinget Netto besparelse på inntil 3,5 % av brutto driftsutgifter kan overføres til påfølgende budsjettår (avsettes til disposisjonsfond) Netto overskridelser skal dekkes inn i sin helhet året etter

40 Utbytte Mva-kompensasjon Rentekompensasjon Pensjonsutgifter

41 Eidsiva Energi AS - eieravkastning Hedmark fylkeskommune er største eier i Eidsiva gjennom aksjeselskapet Hedmark Fylkeskraft AS. Fylkeskommunen får overført årlig eieravkastning fra sitt eierskap i Eidsiva gjennom tre komponenter: Utbytte fra Eidsiva Energi AS 43,1 mill. kr Andel av minimumsutbytte på 200 mill. kroner iht. utbytteplan Renter på ansvarlig lån til Eidsiva energi (331,2 mill. kroner) 23,2 mill. kr Etter kapitalnedsettelsen i Eidsiva i 2011 ble 1,5 mrd. kroner lånt tilbake til Eidsiva fra eierne i form av et ansvarlig lån. Renten på lånet (331,2 mill. kr/hedmark fylkeskrafts andel) er satt til 7 % og overføres direkte til Hedmark fylkeskommune. Renter på ansvarlig lån til Hedmark fylkeskraft (252,6 mill. kr) ca 9 mill. kr Dette er knyttet til tilbakeførte midler etter kapitalnedsettelsene i Eidsiva i 2007 og 2011, og som er lånt ut til Hedmark fylkeskraft. Uttak av utbytte fra Hedmark fylkeskraft for planperioden forutsatt disponert i driftsbudsjettet i sin helhet: Mill. kroner Budsj Økonomiplan Sum Uttak av utbytte fra Hedmark Fylkeskraft AS 44,9 44,9 43,1 43,1 43,1 174,2

42 Kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren Generell ordning med kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren ble innført i Formålet med loven er å motvirke konkurransevridninger som følge av merverdiavgiftssystemet, gjennom å nøytralisere merverdiavgiften ved kjøp av varer og tjenester fra privat virksomhet slik at ikke merverdiavgiften blir oppfattet som en kostnad i valget mellom mva-belagte kjøp fra private og kommunal egenproduksjon. Kommuner og fylkeskommuner får kompensert (refundert) all innbetalt merverdiavgift, både på anskaffelser som gjelder drift og anskaffelser som gjelder investeringer. Mva-kompensasjonsordningen for kommunesektoren ble lagt om i Fra å føre alle mva-kompensasjon som driftsinntekt, ble det etablert en overgangsordning for perioden , hvor mva-kompensasjon knyttet til investeringer gradvis føres over i investeringsregnskapet. Fra og med 2014 føres all investeringsmerverdiavgift i investeringsregnskapet.

43 Rentekompensasjonsordning for transporttiltak I 2010 fikk fylkeskommunene ansvaret for øvrige riksveger og det ble etablert en rentekompensasjons-ordning for transporttiltak Ordningen er basert på en årlig nasjonal investeringsramme på 2 mrd. kroner for perioden I statsbudsjettet 2015 ble det foreslått å øke rammen til 3,0 mrd. kroner, som for Hedmark fylkeskommune innebar en økning til 183,2 mill. kroner i Dette nivået er også gjeldende for I fylkesrådets budsjettopplegg er denne rammen videreført for resten av økonomiplanperioden. I planperioden er det foreslått en årlig investeringsramme over dette. Betingelsene for å kunne benytte ordningen fullt ut i planperioden er derfor oppfylt.

44 Rentekompensasjonsordning for skolebygg Den første rentekompensasjonsordningen for skolebygg ble etablert i Ordningen ga en investeringsramme for Hedmark fylkeskommune på 134 mill. kroner som kunne fordeles over åtte år. Fylkeskommunen benyttet ordningen fullt ut ved innmelding av prosjekter i perioden Den andre ordningen i 2009 ble etablert med samme vilkår og ga Hedmark fylkeskommune en investeringsramme på 144,5 mill. kroner. Denne rammen ble fylt opp samme år.

45 Rentekompensasjonsordninger Figursomviserhvorledesrentekompensasjonensomfølgeavordningerfor transporttiltakog skolebygger beregnetå utvikle segi perioden (mill. kr):

46 Pensjon/premieavvik I 2014: Akkumulert premieavvik 200 mill. kr. og pensjonsfond ca. 60 mill. kroner. FT-vedtak 49/14: «Fremtidige pensjonskostnader ivaretas ved at premieavviket årlig avsettes til pensjonsfond. Det legge frem en plan for nedbygging av akkumulert pensjonskostnad» I Økonomiplan /Årsbudsjett ble det lagt en plan for dekning av akkumulert premieavvik i balansen pr (herunder fordeling av økte pensjonsutgifter på fylkeskommunens enheter og virksomheter). Det årlige premieavviket blir f.o.m avsatt til fond for å sikre dekning av fremtidig amortisering. Det betyr at vi nå har kontroll over og budsjettmessig dekning for akkumulert og fremtidige premieavvik.

47 Pensjonsutgifter fremover Nivået på pensjonsutgifter er vanskelig å budsjettere. Årlige pensjonsutgifter og særlig reguleringspremien svinger mye fra år til år og har vist betydelige variasjoner og avvik ift tidligere års regnskap og anslag fra KLP/SPK. Endret uføreordning i folketrygden innebærer at folketrygden dekker en økt andel av uføreforpliktelsene, mens offentlig tjenestepensjons andel blir redusert. Dette vil medføre at kommunesektoren vil bli godskrevet betydelige beløp fra KLP i Rammene for hvordan disse midlene kan disponeres er foreløpig til vurdering i Finansdepartementet.