Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for fylkeskommunene 2020 Grete Lilleschulstad, Karen Nystad Byrhagen og Lars Tore Rydland Fagdag KS, 9. januar 2018

2 Tema Tidsplan og prosess Regionreformen: Nye oppgaver og ny inndeling Prinsipper og metode for kostnadsnøkler Delkostnadsnøklene Øvrige elementer

3 Inntektssystemet for fylkeskommunene Inntektssystemet innført i 1986 Rattsø-utvalget 96/97: Siste store systemendring før 2015 Borge-utvalget 2005: Viste behov for endring, men ikke fulgt opp Noen tilpasninger som følge av oppgaveendringer Sykehusreformen 2002 Forvaltningsreformen 2010 Nytt inntektssystem for fylkeskommunene fra 2015: Oppdaterte kostnadsnøkler Innlemming av tabell C-saker Endring i inntektsutjevningen 3 Tittel på presentasjon

4 Dagens inntektssystem Ca. 66,8 mrd. kroner i frie inntekter i 2018 (ca. 50 pst. skatt) Utgiftsutjevning Full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller Omfordeling gjennom kostnadsnøkkelen Sektorer: sentrale velferdstjenester med sterke nasjonale føringer Øvrige elementer: Nord-Norgetilskudd (656 mill. kroner i 2018) Skjønnstilskudd (351 mill. kroner i basisramme i 2018) Høy utjevningsgrad for skatteinntekter (87,5 %)

5 Tidsplan og prosess Mai 2019: Forslag til nytt inntektssystem presenteres i kommuneproposisjonen 2020: Nye fylkeskommuner og nytt inntektssystem Fylkeskommunene vil få muligheter til å komme med innspill

6 Regionreformen og nye oppgaver Noen nye oppgaver allerede varslet og ytterligere vurderes Det finansielle ansvarsprinsippet: overføring av oppgaver skal følges av overføring av midler Rammestyringsprinsippet ligger fast Frie inntekter skal som hovedregel fordeles etter de faste kriteriene i inntektssystemet

7 Kommunereformen: Mulig oppgavedifferensiering Kollektivtransport kan overføres til store kommuner etter søknad, forutsatt: Et område som utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion Tilstrekkelig markedsgrunnlag Samarbeid med fylkeskommunen Tannhelse: Vedtak om overføring til kommunene, men først fra tidligst 2023 Vedtak om muligheter for prøveordning fra 2020 for kommuner som ønsker det

8 Ny struktur: Noen praktiske konsekvenser Grensejusteringer Vedtatte grenseendringer i forbindelse med kommunereformen Prosess for vurdering av ytterligere endringer, med eventuelle vedtak våren 2018 Samarbeid med SSB for å sikre kriteriedata for ny struktur Nye fylkesnummer

9 Konsekvenser for kostnadsnøklene Ny fylkesinndeling gir noen metodiske utfordringer Statistiske analyser: Færre enheter i analysene Til denne revisjonen: Analyser på data for dagens struktur Kriterier som ikke er sammenslåingsnøytrale

10 Krav til kriterier og metodiske prinsipper Utgiftsutjevning: Full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller Prinsipper for kriterier i kostnadsnøkkelen Objektive Basert på offisiell statistikk Mulige å oppdatere jevnlig Metoder for å identifisere kriterier og tallfeste vektene: Statistiske analyser (regresjon) Normative modeller Kostnadsanalyser

11 Fordeler og ulemper med statistiske metoder Etablerte prinsipper for valg av kriterier og fastsetting av vekter Muligheter for å kontrollere for effekten av andre variabler, som inntektsnivå Men: Få enheter i analyser på fylkesnivå

12 Reiseavstand per innbygger Frie inntekter (kr per innb.) Eksempel: Korrelasjon utgifter til videregående opplæring og reiseavstand / inntektsnivå R² = 0, Netto driftsutgifter videregående opplæring (kr per innb.) R² = 0, Netto driftsutgifter videregående opplæring (kr per innb.)

13 Delkostnadsnøklene Fylkesveier 18 % Tannhelse 4 % Båt og ferje 6 % Buss og bane 17 % Videregående opplæring 55 %

14 Videregående opplæring Netto driftsutgifter (kr per innb.) Landsgjennomsnittet

15 Kriterier i vgo.-nøkkelen Dagens nøkkel: Kriterium Vekt Innbyggere år 0,7959 Søkere i høykostnads utd.prog. 0,1817 Gjennomsnittlig reiseavstand 0,0224 Basert på kostnadsanalyse (søkerkriteriet) og regresjonsanalyse (reisekriteriet) Restvekt lagt til antall innbyggere i målgruppen

16 Reiseavstand for å nå innbyggere: Endring av grenser kan påvirke kriteriedata

17 Fylkesveier Netto driftsutgifter per innbygger Landsgjennomsnittet

18 Kriterier i fylkesveinøkkelen Dagens nøkkel: Kriterium Vekt Fylkesveifaktor (Motiv) 0,7746 Innbyggertall 0,1127 Veilengde 0,1127 Drift og vedlikehold: Fordeles etter Motiv (Statens vegvesens modell for fordeling av drifts- og vedlikeholdsmidler) Investeringsmidler fra forvaltningsreformen: Fordeles etter innbyggertall og veilengde (50/50)

19 Buss og bane Netto driftsutgifter per innbygger Landsgjennomsnittet

20 Kriterier i buss- og banenøkkelen Dagens nøkkel: Kriterium Vekt Innbyggere per km off.vei 0,2936 Innbyggere bosatt spredt 0,3245 Innbyggere 6-34 år 0,3819 Kriterier basert på regresjonsanalyse Kriterier for å fange opp ulike kostnadsdrivere: Storbyforhold/tettbygdhet Spredtbygdhet Etterspørselsfaktorer

21 Båt og ferje Netto driftsutgifter per innbygger Landsgjennomsnittet

22 Kriterier i båt- og ferjenøkkelen Dagens nøkkel: Kriterium Vekt Normerte ferjekostnader 0,6140 Skolereiser med ferje 0,0178 Kystlinje 0,3306 Skolereiser med båt 0,0188 Båtreiser i alt 0,0188 Ferje: normert kostnadsmodell Båt: basert på regresjonsanalyse og kostnadsnanalyse

23 Tannhelse Netto driftsutgifter per innbygger Landsgjennomsnittet

24 Kriterier i tannhelsenøkkelen Dagens nøkkel Kriterium Vekt Innbyggere 1-18 år 0,7812 Innbyggere år 0,0735 Psyk. utv. hemmede over 18 år 0,0277 Innbyggere 67 år og over 0,1176 Prioriterte grupper er definert i tannhelsetjensten Kriterier basert på gjennomsnittlig ressursbruk per bruker innen prioriterte grupper

25 Øvrige elementer Inntektsutjevning (per i dag utjevningsgrad på 87,5%) Nord-Norgetilskudd (ulike satser per innb. i tre nordligste fylker) Skjønnstilskudd Saker med særskilt fordeling Overgangsordning

26 Kommunal- og moderniseringsdepartementet