Forprosjekt layout elektronisk punktskrift

Transkript

1 Forprosjekt layout elektronisk punktskrift Utarbeidet av: Lars Bjørndal Dato: Innhold 1 Bakgrunn 1 2 Organisering av forprosjektet 2 3 Beskrivelse av dagens situasjon Statped NLB Fordeler og ulemper med de enkelte løsningene Vurderinger og anbefalinger Format Layout Utskrift på papir A Tillegg: EPUB 8 A.1 EPUBs bruksområde A.2 Teknisk om EPUB A.3 Programmer/apper som kan lese / spille av EPUB B Produksjon 11 1 Bakgrunn I 2013/2014 nedsatte Offentlig utvalg for punktskrift (OUP) en prosjektgruppe som skulle utvikle en veileder om layout i punktskrift på papir og på leselist. Prosjektet så tidlig at det var behov for å få noen avklaringer før prosjektet kunne gå videre med utvikling av veileder for layout i punktskrift 1

2 på leselist. Problemstillinger det var ønske om å se nærmere på, var bl.a. om Statpeds tradisjon for layout i elektroniske bøker til elever helt eller delvis bør gjøres til OUPs anbefalinger i veilederen, eller om virkemidler som er vanlige i dag i universelt utformede dokumenter skal anbefales. 2 Organisering av forprosjektet Etter anmodning fra prosjektet, initierte OUP et forprosjekt bestående av representanter fra Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB), Statped og OUP/hovedprosjektet. Prosjektgruppa har i tidsrommet februar februar 2016 hatt tre møter; ett heldagsmøte der alle møttes fysisk, og to kortere møter der én har deltatt på videokonferanse. Forprosjektgruppa har bestått av: Per Sennels, NLB Kari Rudjord, NLB Jostein Austvik Jacobsen, NLB Terje Daleng, Statped Kari Helene Hestvik, Statped Oddvar Øyan, Statped/OUP Lars Bjørndal, Statped/OUP 3 Beskrivelse av dagens situasjon 3.1 Statped Statped læringsressurser og teknologiutvikling (SLoT) har to avdelinger som produserer tilpassede lærebøker: SLoT i Trondheim (tidligere på Melhus), produserer for barnetrinnet SLoT i Oslo, produserer for ungdomstrinnet og videregående skole 2

3 3.1.1 Bøker i Word-format Lærebøker for nedre del av barnetrinnet produseres på papir, men etterhvert overtar elektroniske bøker tilrettelagt for lesing på leselist. Noen av prinsippene for bøkene Statped produserer til bruk på leselist, kan kort oppsummeres slik: Lesing på leselist er utgangspunkt for tilretteleggingen. Bøkene er laget med tanke på at eleven skal kunne finne fram og bruke dem uten hjelp fra lærer eller andre. Det brukes markeringer i teksten for å angi sideskift, overskrifter, oppgaver osv. Disse fungerer både som taktile kjennetegn på leselista og som søkestrenger for å finne fram. Noen av markeringene er: xxx1 Overskrift (overskrift på nivå 1) /32 eller til 32 (øverst på side 24, kapitlet slutter på side 32) >>> 5 (oppgave 5) Bildeforklaringer og annet skrevet av tilrettelegger settes i dobbel klammeparentes Noen bøker leveres med alle kapitlene samlet i ett dokument, mens andre leveres med hvert kapittel i egen fil. De bøkene som har vært gjennom en større manuell tilrettelegging, leveres med et eget dokument som beskriver hvordan boken er tenkt brukt (navigering, søkemuligheter m.m.). Bøkene har lite visuell formatering. I senere tid er overskriftene markert med overskriftsstil, men uten visuell formatering. Det er generert innholdsfortegnelse først i dokumentet, og den kan brukes for å navigere direkte til en overskrift. Bøkene leveres i Word-format, noe som gjør det mulig å skrive, f.eks. svare på oppgaver, i selve boken. SLoT i Oslo har publisert retningslinjer for produksjon av elektroniske lærebøker beregnet på lesing på leselist: Tilrettelegging av lærebøker for leselist - ungdomstrinnet og videregående skole 3

4 3.1.2 DAISY fulltekstbøker SLoT i Oslo har produsert noen titler med både innlest tale og teksten i elektronisk format, fulltekst DAISY-bøker. Skal teksten i disse bøkene leses på leselist, er det bare programmene FSReader v.3, som følger med JAWS 15 eller nyere, eller Bokhylla som følger med SuperNova 14 eller nyere som egner seg. 3.2 NLB Det er kun studenter med produksjonsrett som får låne e-bøker fra NLB, og produserte e-bøker lånes kun ut til denne gruppen. Fram til 2010 ble e-bøkene produsert i word med markering av tekstelementer som overskrift med mer, i henhold til Statpeds standard. Studenten som bestilte en bok først, fikk gjerne velge tilretteleggingsgrad. Synshemmedes ønsker for tilrettelegging er forskjellig avhengig av om leseren bruker tale, punktskrift og/eller leser visuell skrift på skjerm. I 2010 gikk NLB derfor over til å levere bøker i HTML-format med samme grad av tilrettelegging for alle. Bøkene kan åpnes og leses i nettleser eller tekstbehandlingsprogram som Word. Bøkene virker i alle nettlesere, for eksempel IE, Google Chrome og Safari. Tekstbehandlere kan være MS Word eller Open Office Writer. I nettleseren kan man navigere i boka via innholdsfortegnelsen, som inneholder hyperkoblinger til overskriftene. Under hver overskrift er det en lenke tilbake til innholdsfortegnelsen. Overskriftene er strukturert på inntil seks nivåer. Sidetall er alltid angitt øverst på siden. I tekstbehandler kan brukeren redigere teksten og ta notater. Hyperkobling mellom innholdsfortegnelse og overskrifter virker imidlertid ikke når boken åpnes i en tekstbehandler. NLB har ikke bildebeskrivelser i bøkene. Det forutsettes at studenter som har behov for det, bruker lesehjelp til å forklare illustrasjoner. Tabeller er som regel lesbare. Matematikk er merket opp i ASCIIMath og kan leses med leselist. Men dette fungerer ikke like bra med talesyntese. For korrekt visning i alle nettlesere kan man anvende MathJax mathml/asciimathjax.html. 3.3 Fordeler og ulemper med de enkelte løsningene Noen av fordelene og ulempene med de enkelte løsningene trekkes fram nedenfor. Det er verd å merke seg at de ulike skjermleserne håndterer punktskrift forskjellig. Resultatet for leseren vil derfor variere avhengig av skjermleser. 4

5 F.eks. vil innrykk i teksten vises i noen skjermlesere, og med andre skjermlesere kun med bestemte innstillinger Statpeds bøker i Word-format 1. Fordeler egner seg godt til å lese på leselist leseren får informasjon på leselisten om elementer som overskrifter, oppgaver o.l. ved kontinuerlig lesing gjennom teksten kan brukes uten tale er enkle å finne fram i kan gjøre notater og løse oppgaver direkte i boken Word-programmet er kjent for lærere og andre som skal hjelpe eleven 2. Ulemper bøkene er laget for Windows/Word, og kan ikke sies å være plattformuavhengig bøkene er laget for lesing på leselist, og bøkene egner seg ikke like godt for lesing med talesyntese, bl.a. kan de taktile merkene i teksten virke forstyrrende med tale språkmerking er arbeidskrevende i Word, spesielt i ordlister, og dette praktiseres i varierende grad per i dag Bøker i fulltekst DAISY-format DAISY-bøker kan inneholde enten kun innlest tale, innlest tale og elektronisk tekst eller tale generert med talesyntese og elektronisk tekst. Det mest brukte DAISY-formatet i dag er versjon Selv om den elektroniske teksten ligger i en HTML-fil, egner ikke denne seg for lesing i en nettleser. Et DAISY-avspillingsprogram er nødvendig. Da blir også synkronisering mellom den elektroniske teksten og lydavspillingen tilgjengelig, hvis boken inneholder begge deler. En setning er vanligvis den minste navigeringsenheten i en DAISY-bok. I den elektroniske teksten er hver setning formet som en lenke, for på den måten å kunne starte lydavspilling fra en bestemt posisjon. Vanligvis viser skjermleseren en lenke på en egen linje, med understreking, og talen gir beskjed om at det er en lenke. Det er gjort tilpassinger i JAWS og SuperNova mot FSReader og Bokhylla for å unngå dette. 5

6 1. Fordeler ved bruk av et DAISY-avspillingsprogram som FSReader eller Bokhylla, får leseren tilgang til elektronisk tekst på leselisten, og opplest tekst hvis boken har begge deler leseren kan søke i den elektroniske teksten, og tekst kan kopieres og limes inn i et tekstbehandlingsprogram 2. Ulemper kan ikke notere eller løse oppgaver direkte i boka hver setning er laget som en lenke (se over), kan være en ulempe med avspilling i enkelte programmer Bøker i HTML-format Det er avhengig av skjermleseren hvor godt en bok lar seg lese på leselist. F.eks. vil enkelte skjermlesere, ev. med bestemte innstillinger, vise hx ved en overskrift, der X er nivået overskriften er på. Med andre skjermlesere presenteres slik informasjon kun med tale. 1. Fordeler kan leses med alle nettlesere som støttes av skjermleseren standard navigering fungerer, f.eks. h for å gå til neste overskrift teksten er søkbar og den kan kopieres fra og limes inn i tekstbehandlingsprogram teksten kan leses med leselist og/eller skjermleserens tale boka kan leses i enkelte tekstbehandlere, men da forsvinner noe av funksjonaliteten, f.eks. lenker fra innholdsfortegnelsen til den enkelte overskriften Det finnes potensiale i HTML-formatet for å kunne løse oppgaver ved hjelp av skjema-elementene, men i praksis vil det kreve at boken ligger på en sørver, og ikke lokalt på leserens datamaskin 2. Ulemper kan være vanskelig å finne tilbake til punktet der du avsluttet sist (det finnes tillegg for enkelte nettlesere for å sette bokmerker i teksten) 6

7 kan være vanskelig å få oversikt over strukturen for den som kun bruker leselist i de tradisjonelle bøkene i HTML-format er det ikke mulig å notere eller løse oppgaver i boken hvis den leses i nettleseren Bøker i EPUB-format Enkelte forlag som tilbyr elektroniske bøker, bruker EPUB-formatet, men ikke siste versjon. For å kunne lese EPUB, kreves programvare som er laget for det, f.eks. QRead for Windows, som er spesielt utviklet for skjermleserbrukere. Mange av programmene som finnes, egner seg dårlig for lesing med skjermleser/leselist. Det er sannsynlig at EPUB vil få større utbredelse framover, og at det kommer til flere og bedre programmer som er tilpasset skjermleser på ulike plattformer. Ingen av de norske produsentene av litteratur tilrettelagt for synshemmede leverer bøker i EPUB. Se mer om EPUB i tillegget. 4 Vurderinger og anbefalinger I forprosjektet har vi sett på de ulike løsningene for bøker med elektronisk tekst produsert for synshemmede, som brukes i Norge i dag. Som vi har vist, varierer både format, layout og grad av tilrettelegging. Dette er ikke unaturlig, tatt ulike behov i en uensartet målgruppe i betraktning. Vi skal ikke glemme at mange av punktskriftselevene Statped tilrettelegger for, har vansker utover synshemmingen. Dessuten er bøkene svært forskjellige, noe som også har betydning for hvordan de utformes. Et sentralt utviklingstrekk som ikke minst har betydning for elever og studenter, er at nye digitale medier som nettbrett og smarttelefon, i stadig større grad blir tatt i bruk. Skjermleserne på disse plattformene har langt fra den samme funksjonaliteten som den vi finner på de vanligste skjermleserne for Windows. Dette kan imidlertid endre seg over tid. 4.1 Format Valg av format vil ha betydning for oppsettet i den elektroniske teksten. I en EPUB-fil, f.eks., er det ikke behov for å søke etter en streng i teksten for å gå til en bestemt side, da dette er funksjonalitet innebygd i EPUB-filen/-leseren. Derimot er dette en mer naturlig løsning i et tekstbehandlingsprogram som Word. 7

8 Det virker sannsynlig at EPUB-formatet, etterhvert som det får større utbredelse generelt, vil overta for DAISY- og HTML-formatene som benyttes av Statped og NLB i dag. Det å lese EPUB-filer med leselist, krever imidlertid programvare med god universell utforming, for ulike plattformer. Dette er en mangelvare foreløpig. I og med de mobile plattformene som tas i bruk, kan det være fristende å la andre formater overta for Word. Men dette må utredes nærmere, bl.a. tatt funksjonaliteten i skjermleserne på de ulike plattformene i betraktning. 4.2 Layout Vi ser at barn på lavere klassetrinn kan ha et større behov enn andre for at layouten i den elektroniske punktskrften skal ha en nær sammenheng med punktskrift på papir. De taktile markeringene i teksten bidrar til dette, og de gjør det mulig å bruke boka uten tale. For å ivareta behovene til disse elevene, foreslår vi at Statped-tradisjonen videreføres for denne målgruppen. Det bør ses nærmere på hvor vidt de taktile markeringene er hensiktsmessige for elever på ungdomstrinnet og oppover. Bøkene blir mer fleksible uten, i det de da også egner seg bedre for lesing med talesyntese. Det bør derfor vurderes å legge opp til andre måter å navigere på, og at de tradisjonelle markeringene helt eller delvis droppes. Men da må også trolig formatet bli et annet, f.eks. NLBs HTML-alternativ. Et moment i denne diskusjonen er om Statped-tradisjonen er en god idé i dagens situasjon, da elevene leser så mye annet stoff som ikke har slik tilrettelegging. Vi håper fordeler og ulemper ved denne måten å stille opp på har kommet godt fram, og at dette bidrar til at hovedprosjektet kan gjøre gode valg i det videre arbeidet. 4.3 Utskrift på papir I det videre arbeidet med veilederen bør det tas høyde for at den elektroniske teksten, eller deler av den, skal kunne publiseres på papir, uten at det er nødvendig med manuell redigering. A Tillegg: EPUB Jostein Austvik Jacobsen gjennomgikk på møtet tekniske aspekter ved EPUB-formatet. Gjennomgangen oppsummeres i dette kapitlet. 8

9 A.1 EPUBs bruksområde EPUB er formatet flere forlag distribuerer elektroniske bøker i. (Bøkene leses på skjerm.) EPUB bygger på DAISY-formatet, og disse formatene er i ferd med å smelte sammen til ett format, noe som kan bidra til økt tilgjengelighet. EDUPUB er en utvidelse av EPUB til bruk i utdanning. Formatet tillater bl.a. notering i EPUB-boken. Vi vet lite om utbredelsen av formatet. A.2 Teknisk om EPUB EPUB 3.0 er oppbygd av fire åpne standarder, utviklet av IDPF (International Digital Publishing Forum): Content Document (definerer to mulige utdataformat: XML (DT- Book) og XHTML) Open Packaging Format (OPF) (manifest som beskriver filene i pakken og relasjonen de har til hverandre) Open Container Format (OCF) (publiseres i én fil, et zip-arkiv) SMIL-formatet brukes for synkronisering av media. SMIL = Synchronized Multimedia Integration Language. SMIL: I tillegg til å ha lenke til MP3 eller andre mediefiler, har den lenke til HTML med ID for posisjonen til teksten som spilles av i mediefilen. En bok i EPUB-format skal publiseres som én fil med etternavnet epub. Dette er et zip-arkiv / en zip-fil. Hovedkomponenten i EPUB er XHTML-filer, én for hvert kapittel. Gjeldende EPUB-versjon er 3.0, og her brukes HTML5. i EPUB 2 blir HTML 4 benyttet. EPUB 2 støtter ikke synkronisert lyd. I EPUB 2 og i DAISY 3 (som er lite brukt), kan tekstkomponenten av en bok være i DTBook-formatet. Mange forlag publiserer fortsatt EPBU 2-bøker, fordi de ikke trenger funksjonalitet som støttes i EPUB 3. 9

10 EPUB 3 støtter flere renditions", hvilket betyr at en publikasjon kan vises på flere ulike måter. (Usikkert hvor viktig dette er når det gjelder punktskrift.) Viktige forskjeller mellom DAISY 2.02 og EPUB 3: I fulltekst DAISY 2.02 skjer synkronisering mellom tekst og innspilt lyd ved hjelp av lenker fra HTML-filen med teksten, til en SMIL-fil som angir hvilken MP3-fil som skal spilles av, og hvor, i tid, avspilling skal begynne og slutte. Ved synkronisering på setningsnivå eller mindre, kan dette føre til at teksten virker oppstykket når den skal leses med skjermleser/leselist. I EPUB 3 er det SMIL-filen som styrer synkroniseringen. Lenker i HTML-filene kan dermed brukes til andre formål enn til synkronisering, f.eks. peke til andre ressurser. I DAISY 3 brukes DTBook-formatet, et XML-format, som i tillegg til oppmerking som finnes i HTML, har merker for fotnoter, sideskift, margtekst osv. I EPUB 3 erstattes DTBook med HTML5, og attributter til vanlige HTML-element brukes for å beskrive fotnoter, sideskift o.l. EPUB (og DAISY) har støtte for kryptering med DRM, men det brukes lite. I stedet vannmerkes bøkene. Javascript kan brukes i EPUB. Har vært brukt til konvertering fra AsciiMath til MathML. A.3 Programmer/apper som kan lese / spille av EPUB Firefox med tillegg, f.eks. EPUBReader Readium for Chrome AZARDI Lydhør QRead, en e-bok-leser for Windows, utviklet for blinde 10

11 B Produksjon NLB og Statped skanner papirbok. (Noen ganger får NLB filer fra forlagene som kan brukes.) Bildefilene eller forlagsfilene sendes til et firma i India, som har fått en kravspesifikasjon for arbeidet, som i stor grad er utviklet av NLB, i samarbeid med MTM i Sverige. Bildefilene OCR-behandles, og underleverandør merker (tagger) de ulike elementene, som overskrifter o.l., basert på den visuelle strukturen i boken. NLB mottar resultatet i HTML/EPUB. XML-editoren oxygen kan brrukes for å redigere EPUB/DTBook, men NLB gjør lite med disse filene før de konverteres til punktskrift, talesyntese-lydbok eller ebok i XHTML. Statped får tilbake filer i DTBook-format. Tidligere ble Ekspressbøker, automatisk konvertert til Word, sendt ut som et nødalternativ, i påvente av en tilrettelagt bok. I dag bearbeides alle bøker manuelt, men noen i svært liten grad. Tilrettelagte bøker blir redigert i Word av bokkonsulentene, enten for trykking i punktskrift på papir ved hjelp av CX for Word, eller for leveranse som Word-bok. For matematikk bestilles AsciiMath fra India. Statped får AsciiMath i dtbook, som konverteres til matte-punkttradisjonen. NLBs nye punkt-prosjekt skal støtte både EPUB og DTBook (selv om DTBook etterhvert skal fases ut.) Ikke alle verktøyene NLB bruker støtter foreløpig EPUB. Filene fra India konverteres derfor til DTBook, og denne kan så konverteres til: ebok i XHTML Punktskrift, ved hjelp av NorBraille som konverterer til PEF, som så sendes NBFs trykkeri i Bergen. Norbraille vil om kort tid fases ut. DAISY 2 ved hjelp av talesyntesen Brage. 11

12 EPUB-filen kjøres gjennom produksjonsverktøyet DAISY Pipeline via et skript og er klar til utlån i løpet av noen minutter. DAISY Pipeline er et åpen kildekode-verktøy utviklet av DAISY Consortium og tilpasset produksjonen til NLB. Skriptet finnes her: projects/pipeline/doc/scripts/dtbooktoxhtml.html For å spille inn lydbøker bruker NLB Hindenburg, mens Statped bruker LPStudio pro. NLB produserer lite fulltekst DAISY-bøker med innlest tale, mens Statped i dag stort sett produserer slike bøker i fulltekst-format. Forlagsproduserte EPUB-filer bør snart kunne fungere som grunnlag for fulltekst lyd-, punkt- og/eller ebok. Mulig forlagene vil benytte EPUBstandarden litt ulikt, og dette kan skape problemer for konvertering. 12