Nasjonal pådriver for tilgjengelighet i høyere utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonal pådriver for tilgjengelighet i høyere utdanning"

Transkript

1 Nasjonal pådriver for tilgjengelighet i høyere utdanning Prosjektrapport Universell utforming og tilgjengeliggjøring av studielitteratur 2008

2 Innhold Sammendrag Innledning Om prosjektet Prosjektets formål Prosjektfaser Prosjektets deltakere Definisjoner Universelt utformet og tilrettelagt studielitteratur Digital Talking Book (DTB) DAISY Optical Character Recognition (OCR) Markup Samarbeidet mellom lærestedene og NLB Studenttjenesten Samsøk NLB sin rolle i prosjektmodellen Modell for produksjon av studielitteratur Ekstern produksjon Modell 2: Sentral produksjonssløyfe PipeOnline Lokal produksjon Hvilken del av modellen skal vi bruke? Lov om opphavsrett med forskrifter Forskrift til Åndsverkloven

3 7 Vederlagsberegning Anbefalt teknologi og fremgangsmåte Hvordan komme frem til lydformatet? Utstyr og programvare Enkle og avanserte løsninger: En kort oversikt Praktisk fremgangsmåte Kilder og vedlegg

4 Sammendrag Denne prosjektrapporten er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og Nasjonal pådriver for tilgjengelighet i høyere utdanning ved NTNU. Prosjektet har arbeidet for å finne løsninger for produksjon av studielitteratur i alternativt format. Hovedmålgruppen for prosjektet har vært studenter som ikke har produksjonsrett ved NLB, men som etter Universitets- og høgskoleloven har rett til å få tilrettelagt studiet, og som også oppfyller kravene for å kunne få et tilrettelagt eksemplar etter Lov om opphavsrett med forskrifter. Prosjektet har arbeidet i et komplekst saksfelt. Studenter med behov for universelt utformet og/ eller tilrettelagt studielitteratur er ingen ensartet gruppe, og studentene har ulike preferanser og behov. Noen foretrekker elektroniske tekster i et format som lar seg bruke uten ytterligere bearbeiding. Dette krever universelt utformet studielitteratur. Andre ønsker ferdige lydbøker med navigasjon (for eksempel i DAISY). Dette krever omfattende tilrettelegging. Universell utforming av IKT herunder læremidler vil tvinge seg frem på sikt og stille nye krav til både forlag og andre produsenter av studielitteratur. Kravene kan og bør stilles allerede i dag, ikke minst gjelder dette studiemateriell som utdanningsinstitusjonene selv produserer. Uansett er vi fremdeles nødt til å gjøre et tilretteleggingsarbeid med de utfordringer det fører med seg for å møte behovene til våre studenter. De fleste utdanningsinstitusjonene ønsker seg i utgangspunktet et sterkt NLB som tar seg av alle studenter som har behov tilrettelagt studielitteratur. Slik er det ikke i dag, og prosjektet har derfor fokusert på tilretteleggingsarbeidet, og sett på hva NLB og utdanningsinstitusjonene kan gjøre i fellesskap for å øke tilgangen til studielitteratur i et tilrettelagt format. Prosjektet har kommet frem til en modell for hvordan utdanningsinstitusjonene i samarbeid med NLB kan bistå studentene med å gjøre studielitteratur og annet studiemateriell tilgjengelig i lydformat. Modellen beskrives i kapittel 5 og består av tre komponenter: 1. Bestilling via NLB som produserer ved hjelp av tredjepart (ekstern produksjon) 4

5 2. Sentral produksjonssløyfe via server hos NLB (PipeOnline) 3. Lokal produksjon på lærestedet Vi vil anbefale lærestedene å bruke en kombinasjon av alle tre komponentene. Det er klart mest komplisert å drive egenproduksjon, men noe av studielitteraturen egner seg helt klart best til dette. I rapporten vil vi beskrive eksempler for hvordan de ulike komponentene kan benyttes på en best mulig måte. Samarbeid mellom NLB og lærestedene har avgjørende betydning for et godt tilbud til studenter med ulike lesehemminger. Vi har derfor lagt vekt på å beskrive tilbud og tjenester som NLB tilbyr gjennom studenttjenesten, og i tillegg hvordan lærestedene kan samarbeide med NLB for å gi et best mulig tilbud til studentene. Vi ser at både lærestedene og NLB har nytte av å utvikle samarbeidet videre. Samarbeidet er beskrevet i kapittel 4. Lov om opphavsrett (Åndsverkloven) med forskrifter definerer mulighetene til eksemplarfremstilling for studenter som kan dokumentere lesevansker. Rapporten inneholder en gjennomgang av lovverket for å klargjøre hva utdanningsinstitusjonene har mulighet til å gjøre i denne sammenheng. Prosjektet har sendt brev til Kultur- og kirkedepartementet (KKD) for endelige avklaringer, og etter konsultasjoner med KKD har vi kommet frem til en forståelse av åndsverkloven med forskrifter i forhold til hva lærestedene kan tilby sine studenter. Våre forslag til utdanningsinstitusjonenes innsats på dette området er i samsvar med denne forståelsen, og i kapittel 6 beskrives dette nærmere. Brevet til KKD følger for øvrig som vedlegg 3. Til slutt i rapporten har vi plassert relevante vedlegg. Her finnes programvaredokumentasjon og brukermanualer, avtalen mellom staten og ulike forleggere om vederlag (se også kapittel 7) med mer. Alt dette er grunnlagsmateriell som det er referert til i teksten. Prosjektet har nå gått fra utviklingsfase til testfase. Alle utdanningsinstitusjoner som er interessert i å delta i implementering og videreutvikling av prosjektet er velkomne til å ta kontakt med Nasjonal pådriver for eventuell deltakelse i prosjektets videre arbeid. 5

6 1 Innledning Dagens tilbud av tilgjengelig og tilrettelagt studielitteratur dekker på langt nær behovet for studielitteratur til syns- og lesehemmede. Det mangelfulle studielitteraturet har vært kartlagt gjentatte ganger uten at forbedringstiltak av betydning har vært iverksatt. Sitatet er fra Kunnskapsdepartementets rapport fra 2006, Tilgjengelig og tilrettelagt faglitteratur for studenter med syns- og lesehemminger. Rapporten gir en god oversikt over temaet studielitteratur, og vi anbefaler at den leses av alle som skal arbeide med temaet innenfor høyere utdanning. Å gjøre studielitteratur tilgjengelig for syns- og lesehemmede studenter har altså lenge vært et uløst problem. Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) har hovedansvaret for produksjon av studielitteratur i et tilrettelagt format (Daisy, Braille). Et politisk (økonomisk) vedtak har imidlertid begrenset målgruppen som har produksjonsrett hos NLB til å være kun synshemmede studenter. Andre studenter med nedsatt funksjonsevne har kun lånerett. Vi ser at spesielt studenter med spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi) er en stor gruppe studenter hvor mange har tilsvarende behov som synshemmede for tilrettelagt studielitteratur. Det høye antallet dyslektikere i høyere utdanning er nok det som foreløpig har hindret en utvidelse av produksjonsretten hos NLB. Universitets- og høgskoleloven definerer lærestedenes plikter til å legge studiesituasjonen til rette for alle studenter. I 4-3 Om læringsmiljø nevnes studenter med nedsatt funksjonsevne spesielt, og i punkt fem heter det at utdanningsinstitusjonene så langt det er mulig og rimelig skal legge studiesituasjonen til rette for studenter med særlige behov. I tillegg har Kunnskapsdepartementet slått fast at plikten til å utforme læringsmiljøet etter prinsipper om universell utforming også gjelder læremidler. Utdanningsinstitusjonene gis dermed et ansvar for at studenter med ulike lesehemminger får tilgang til studielitteraturen i et format som kompenserer for funksjonsnedsettelsen. Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven tro i kraft , og gir blant annet studenter med nedsatt funksjonsevne et diskrimineringsvern som blant annet inkluderer 6

7 tilrettelegging i studiesituasjonen ( 12). Hva som omfattes av plikten som lærestedene har til tilrettelegging gjennom denne loven vil sannsynligvis bli prøvd av studenter og funksjonshemmedes interesseorganisasjoner på ett eller annet tidspunkt. Vi ser for oss at tilgang til studielitteratur kan bli et tema som raskt kommer opp i denne sammenheng. Lov om opphavsrett åndsverkloven ble endret på viktige områder i Eksemplarfremstilling for funksjonshemmede hjemles først og fremst i 17 og 17a. Vi har viet lovverket et eget kapittel i prosjektrapporten, men det som er spesielt interessant er at gruppen som kan få tilrettelagt eksemplar er utvidet til å være blinde, svaksynte og andre som på grunn av funksjonshemming ikke kan tilegne seg verket på vanlig måte. Endringen fra 2005 har altså ført til at studenter med dysleksi har de samme rettighetene til å få tilrettelagt eksemplar som studenter med synshemminger. I 2007 kom det også forskrifter til hvordan dette kan gjøres, og her gis blant annet bibliotekene ved norske utdanningsinstitusjoner rettigheter til å være lydbokprodusenter for studenter med dokumenterte lesevansker. Studiebibliotekene blir altså en viktig samarbeidspart i denne sammenheng. Flere utdanningsinstitusjoner har interessert seg for å finne gode løsninger på problemstillingen, og særlig har Universitetet i Oslo gått foran i dette arbeidet. UiO startet allerede i 2004 et samarbeid med NLB, og dette samarbeidet dannet grunnlaget for prosjektet Universell utforming og tilgjengeliggjøring av studielitteratur som ble satt i gang i Prosjektet avslutter nå første fase, og den prosjektrapporten du nå leser vil forhåpentligvis føre til at flere læresteder interesserer seg for temaet, og ønsker å være med på å videreutvikle prosjektet og gjøre et arbeid for egne studenter med behov for studielitteratur i et universelt utformet eller tilrettelagt format. 7

8 2 Om prosjektet Nasjonal pådriver søkte i brev av 9. oktober 2006 Kunnskapsdepartementet om støtte til å iverksette et prosjekt om universell utforming og tilgjengeliggjøring av studielitteratur. Prosjektet ønsket etter oppfordring å videreutvikle og systematisere erfaringene som NLB og UiO hadde gjort når det gjaldt samarbeid om produksjon av studielitteratur i et tilgjengelig format. Kunnskapsdepartementet tildelte i brev av 8. november 2006 prosjektet kr ,- og i brev av 6. juli 2007 fikk prosjektet ytterligere kr ,-. Midlene kom fra Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming som administreres og koordineres av Miljøverndepartementet. Midlene sorterte under virkemiddelområde 0944 Forsøk og utvikling. Nasjonal pådriver tok umiddelbart etter første tildelingsbrev kontakt med UiO og NLB, og en prosjektgruppe ble satt ned. Prosjektgruppen har bestått av representanter fra NLB, UiO, UiB og NTNU v/ den nasjonale pådriverenheten. Prosjektgruppen hadde sitt første møte i november 2006, og har etter dette hatt 8 prosjektgruppemøter. Prosjektet har arbeidet med å utrede ulike modeller for produksjon av studielitteratur i tilgjengelig format. Vi har sett på samarbeidsløsninger med NLB, tilrettelegging lokalt ved lærestedet og mulighetene studentene har for egenproduksjon. Dette beskrives senere i prosjektrapporten. 2.1 Prosjektets formål Prosjektet har hatt følgende formål: Bidra til at studenter med behov for tilrettelagt studielitteratur (og som faller inn under regelverket i åndsverkloven og universitets- og høgskoleloven) får nødvendig studielitteratur i et tilgjengelig format. Arbeide for at NLB og lærestedene i samarbeid finner gode løsninger som øker omfanget av universelt utformet og tilgjengelig studielitteratur. 8

9 Overføre aktuelle løsninger til interesserte læresteder Prosjektet har utelukkende fokusert på å gi studentene tilgang til lydformatet i en eller annen form, og ikke fokusert på for eksempel punktskrift. Prosjektet har dessuten fokusert på studenter uten produksjonsrett hos NLB. 2.2 Prosjektfaser Prosjektet har utviklet seg kontinuerlig. Vi har valgt å dele inn prosjektet i tre faser: Fase 1: Utvikling ( ) testing og utprøving av ulike ideer når det gjelder eksemplarfremstilling test av programvare gjennomgang av lovverk formalisering av samarbeidet mellom NLB og lærestedene rapport og anbefalinger dokumentasjon av aktuelle løsninger Fase 2: Prøveperiode (2009) implementering på nye læresteder: opplæring og oppstart test av samarbeidsmodeller mellom lærestedene og NLB: Ekstern produksjon og PipeOnline (se kapittel 5) tett samarbeid mellom prosjektet, NLB og lærestedene, blant annet gjennom fellesmøter evaluering i forhold til økonomi, arbeidsdeling og modeller plan for drift av samarbeidsmodeller 9

10 Prøveperioden vil avsluttes i løpet av Da har vi forhåpentligvis fått dokumentert bruken av de forskjellige løsningene, både når det gjelder praktisk bruk og når det gjelder hvor mye arbeid og utgifter dette genererer for både lærestedene og NLB. Etter prøveperioden vil prosjektet avsluttes og gå over i en driftsfase. Fase 3: Drift (2010->) alle interesserte læresteder slippes til Nasjonal pådriver og NLB koordinerer deler av arbeidet, men i utgangspunktet skal lærestedene kunne arbeide selvstendig 2.3 Prosjektets deltakere Prosjektgruppen har bestått av: Arne Kyrkjebø (NLB) Olav Eivind Indergaard (NLB) Linn Kristine Kristensen (NLB) Anders Gjerde (NLB/NTNU) Iren Igesund (UiB) Roar Fikkan (UiO) Anne Nylund (Nasjonal pådriver, NTNU) Kjetil Knarlag (Nasjonal pådriver, NTNU) Prosjektets leder har vært Kjetil Knarlag og prosjektrapporten er skrevet av Linn Kristine Kristensen, Anders Gjerde og Kjetil Knarlag. Vedleggene er skrevet av Olav Eivind Indergaard, Anders Gjerde og Kjetil Knarlag. 10

11 I tillegg har prosjektet fått innspill fra øvrige ansatte ved NLB, noen programvareleverandører samt fra enkelte av utdanningsinstitusjonene som har deltatt på våre møter der prosjektet har blitt diskutert. 3 Definisjoner I beskrivelsen av modeller og ulik programvare er det en del terminologi som kanskje kan være ukjent. Enkelte av begrepene er så sentrale at de fortjener å bli nærmere definert: 3.1 Universelt utformet og tilrettelagt studielitteratur Skillet mellom universelt utformet og tilrettelagt studielitteratur er behandlet i Kunnskapsdepartementets rapport Tilgjengelig og tilrettelagt faglitteratur for studenter med syns- og lesehemminger. Kort summert konkluderer rapporten med følgende definisjoner 1 : Universelt utformet studielitteratur vil si at fagstoffet allerede i utgangspunktet er tilgjengelig for flest mulig. Dette betyr at litteraturen er tilgjengelig i ulike formater, for eksempel trykt tekst og elektronisk tekst, hvor den elektroniske tilgjengelige versjonen må kunne leses med hjelpemidler (for eksempel syntetisk tale, punktleselist, forstørreprogramvare) uten ytterligere bearbeiding eller tilrettelegging. Tilrettelagt studielitteratur vil si at det er tilgjengelig elektronisk tekst som er bearbeidet for å øke lesbarheten, og som ikke kan leses direkte via syntetisk tale, forstørring og punktleselist. Bearbeiding av en tekstbok, via et elektronisk tilgjengelig format og over til Daisy-formatet er eksempel på tilrettelegging. Den tilretteleggingen vi beskriver i denne rapporten omhandler denne typen bearbeiding. 1 Tilgjengelig og tilrettelagt faglitteratur for studenter med syns- og lesehemminger. Rapport utarbeidet av arbeidsgruppen satt ned av kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet,

12 3.2 Digital Talking Book (DTB) En DTB består vanligvis av tekst, lyd og en tilhørende navigasjonsstruktur. En DTB tilgjengeliggjør tekst og litteratur for studenter som ikke kan tilegne seg denne litteraturen på vanlig måte ved hjelp av at tekst er synkronisert med lyd og det er også mulighet for å definere navigasjonsstruktur. En egen programvare på pc eller en egnet bærbar avspiller kreves for å spille av en DTB. En DTB kan altså inneholde både tekst, lyd og navigasjon. Men den kan også kun bestå av tekst, eller bestå av lyd med lite eller ingen tilhørende tekst. Det er viktig å være bevisst på at en DTB ikke nødvendigvis inneholder lyd, selv om navnet Digital Talking Book skulle antyde det. DAISY er et eksempel på en DTBook Mer detaljert forklaring En DTB består av et filsett og en XML-struktur som angir hva som er tekst, og hvordan lyden er synkronisert opp mot teksten. Navigasjon er også definert gjennom XML. Lydfilene lagres i egne filer, vanligvis som mp3-filer. Dette betyr at man kan kopiere mp3-filene og bruke disse på andre medier, men da vil man i så fall kun ha lyd og ingen navigasjon eller synkronisering mot tekst. Mp3-filene i seg selv utgjør med andre ord ingen DTB. 3.3 DAISY DAISY står for Digital Accessible Information SYstem og er en internasjonal standard basert på åpen kildekode. DAISY er en multimedia-representasjon av papirversjonen, og ved hjelp av DAISY-formatet og en DAISY-spiller kan man navigere i lydboken. En DAISYspiller er enten en teknisk enhet eller programvare på PC. Studielitteratur i DAISY-format er nesten uten unntak en DAISY fulltekstbok. 2 Det vil si at det er tilrettelagt som en kombinasjon av tekst og lyd, og dersom man bruker PC vil man ha muligheten til å få presentert boken med lyd og bok synkronisert. En DAISY fulltekstbok kan 2 NLB produserer alle sine lydbøker i DAISY-format, og produksjonen består både av bøker med innlest tale og bøker produsert med talesyntese. 12

13 også brukes som en ren lydbok, for eksempel med en mp3-spiller. Den kan også legges inn på håndholdte enheter. The DAISY Consortium er en organisasjon som skal lede an i arbeidet for å omforme analoge bøker til Digital Talking Books. DAISY Consortium er ansvarlige for å vedlikeholde DAISY/NISO Standarden, ANSI/NISO Z39.86, Specifications for the Digital Talking Book. Denne standarden er også kjent som DAISY 3. DAISY Consortium har nå 16 medlemsland og jobber stadig for å spre DAISY-teknologien til hele verden, særlig til u-land. DTB-formatet er altså et format som vedlikeholdes og forbedres av DAISY-organisasjonen. 3.4 Optical Character Recognition (OCR) OCR-behandling er en forkortelse for Optical Character Recognition / Optisk Bokstavgjenkjenning. Et program for OCR-behandling prøver å lese bildet av et innskannet ark og kjenne igjen hver bokstav, hvert tall og hvert ortografisk tegn. I et bilde vil man ikke kunne markere tekst, kopiere denne og lime den over i et annet program for å redigere den eller å få den lest opp. Et typisk (og dessverre vanlig) eksempel er et PDF-dokument, som kun er skannet som et bilde. Man vil ikke kunne søke i denne teksten. For å kunne bruke teksten på et innskannet ark til noe som helst, må man først OCR-behandle teksten. Målet er å korrekt hente ut all tekst som befinner seg på arket slik at det nå er redigerbart og kan brukes til noe etterpå, for eksempel talesyntese Forutsetninger for god OCR OCR-behandling forutsetter at det innskannede materialet er av høy kvalitet, dvs. at tekst er synlig, med god kontrast til bakgrunnen og at det ikke er overstreket eller understreket ved teksten. Eventuelle streker eller linjer som opptrer midt inne i teksten kan forårsake at OCRbehandleren ikke klarer å gjenkjenne tegnene korrekt, og derfor må all notering og understreking som har blitt gjort fjernes. I enkelte tilfeller kan også bilder oppfattes som tekst og OCR-behandleren vil prøve å tolke bildet som bokstaver. Dette vil som regel resultere i en mengde uforståelige symboler, ettersom behandlingen ikke klarer å kjenne igjen noen tegn i et bilde bestående av punktgrafikk. Hvis man vil være sikker på at dette ikke skjer, kan man fjerne bildene fra teksten. 13

14 3.5 Markup I vår sammenheng betyr markup at man foretar tilretteleggingsarbeid for å markere hva som er overskrifter/overskriftsnivå, fotnoter, sidetall, akronymer og lignende. Målet er å ha navigasjonsmuligheter i dokumentet, for eksempel bla til en konkret side, hoppe til et bestemt kapittel og liknende. Denne merkingen følger med i produksjonen en DTBook. Mesteparten av markup kan gjøres i Microsoft Word. Det enkleste eksempelet er å velge overskriftsnivå. For eksempel har dette kapittelet to overskriftsnivå, og overskriften markup har overskriftsnivå 2. Når man fremstiller et eksemplar hvor Word eller rikt tekstformat (RTF) er kilden, så vil markup av for eksempel overskrifter være navigasjonselementer i det ferdige produktet hvis man har gjort arbeidet med å definere overskriftsnivå for hele dokumentet. Ved større dokumenter er derfor markup en forutsetning for at dokumentet skal være brukbart til en lydbokproduksjon. For å lage en DTBook kan man bruke markup i ulik grad. Profesjonelt tilrettelagt studielitteratur innebærer mye arbeid med markup (for eksempel tabeller, illustrasjoner og liknende), mens det er mulig å holde seg kun til overskrifter, fotnoter og sidetall. I vedlegg 4 så er det en kort beskrivelse av hvordan enkel markup i MS Word kan gjøres. NLB har også laget en brukermanual for profesjonell markup ved bruk av Daisy Translator ( Save as Daisy ) som kan legges inn som en modul i Word. Ta kontakt med prosjektleder eller NLB dersom du er interessert i denne. 14

15 4 Samarbeidet mellom lærestedene og NLB NLB er en viktig samarbeidspartner for lærestedene. NLB tilbyr studielitteratur i DAISYformat, og synshemmede har produksjonsrett mens studenter med andre funksjonsnedsettelser (i hovedsak dysleksi) har lånerett. Studenter kan registrere seg som lånere hos NLB sin studenttjeneste ved å fylle ut og sende inn et skjema som finnes på studenttjenesten sine hjemmesider. 4.1 Studenttjenesten Studenttjenesten ved NLB er en egen avdeling under Utlån/Formidling som har som oppgave å produsere og låne ut studielitteratur til syns- og lesehemmede studenter i eksamensrettet utdanning på universitets-, høgskole- og fagskolenivå. Blinde og svaksynte studenter har rett til å få produsert studielitteratur som ikke finnes produsert i tilrettelagt format fra før. Lesehemmede har lånerett til alt som produseres. Lesehemmede betegner studenter med funksjonsnedsettelser som for eksempel dysleksi, afasi, fysiske funksjonshemminger eller andre former for lesehemming. I tillegg til egne produksjoner låner eller kjøper NLB inn lydbøker fra andre produsenter. Mesteparten av studielitteraturen produseres i DAISY-format, enten innlest eller med syntetisk tale. Noe produseres som elektronisk tekst (e-tekst) eller som blindeskrift Studietjenesten består av tre bibliotekarstillinger som tar seg av lokalisering, verifisering og bestilling, samt katalogisering, klassifisering og iverksetting av produksjon. I tillegg arbeider bibliotekarene med vedlikehold av bokbasen Hva ligger i produksjonsrett/lånerett i dag? Studenter med produksjonsrett får produsert alt obligatorisk pensum som ikke finnes fra før. Studenter med lånerett kan låne alt som allerede er produsert (i DAISY-format) Begge grupper kan få låne materiale som skaffes til veie gjennom samarbeidspartnere, med noen unntak 15

16 4.1.2 Hva dekkes/dekkes ikke av dagens ordning? Produksjonsrettstudentene får produsert alt obligatorisk pensum on demand. Andre studenter får dekket sitt pensum i den grad det allerede er produsert for en produksjonsrettstudent (eller kan skaffes til veie via samarbeidspartner i DAISY-format). Da det ikke er noen automatikk i å produsere nye utgaver av bøker som allerede finnes i NLBs base (med mindre det er etterspørsel fra en produksjonsrettsstudent), må studenter som kun har lånerett ofte klare seg med eldre utgaver av aktuell pensumlitteratur Hva er et optimalt samarbeid mellom studenttjenesten og lærestedene? NLB og utdanningsinstitusjonene (ikke minst studentene) har en felles interesse av et best mulig samarbeid. NLB sin ønskeliste for et bedre samarbeid er klar: o Lærestedene må sørge for at pensumlister klargjøres og frigis i god tid før semesterstart o Lærestedene sender inn bestilling på aktuelle bøker/kompendier så tidlig som mulig (blant annet gjennom det vi har kalt Ekstern produksjon, se kapittel 5). o For at kompendier i det hele tatt skal kunne produseres av NLB for lærestedene, må kvaliteten bedres betraktelig i forhold til hva som er vanlig per i dag. Dagens standard er dessverre så varierende at kompendiene nesten uten unntak må leses inn for produksjonsrettstudentene, da det er umulig å få skannet og produsert dem med talesyntese. Det vil være svært gunstig om lærestedene arbeider for at kompendiene holder bedre teknisk kvalitet slik at studenten kan motta ferdig lydbok raskere enn i dag. o Lærestedene bør sørge for fast(e) kontaktperson(er) slik at samarbeidet med NLB blir best mulig. Det bør være en løpende dialog mellom studenttjenesten og lærestedene. Fra NLBs side tildeles hvert aktuelle lærested en egen, fast kontaktperson. 4.2 Samsøk Gjenfinningen av aktuell studielitteratur har nå blitt forenklet gjennom opprettelsen av et felles samsøk. Bakgrunnen for samsøk er et ønske om å slå sammen databaser som tilbyr tilrettelagte eksemplarer. De nordiske landene er spesielt interessante som deltakere i en slik felles database. 16

17 4.2.1 Mål med samsøk Samsøk har som hovedmål å gi en enkel inngang til de nordiske lands kataloger via et felles søkegrensesnitt. Det vil da bli enklere å kunne lokalisere andre lands produksjoner av DAISY-bøker, enten ferdige eller igangsatte. Dette for i størst mulig grad å hindre dobbeltproduksjon. Det er nærliggende å tro at det vil være størst interesse for engelskspråklig litteratur. Ca 25 % av NLBs totale studieproduksjon per i dag består av engelske titler. I første omgang er det blitt etablert samsøk mellom NLB og TPB (Talboks- och punktskriftbiblioteket) i Sverige. Samsøket er basert på Z39.50-protokollen, og har vært operativt siden 1. januar På sikt jobbes det for at alle de nordiske blindebibliotekene skal bli en del av dette samarbeidet Samsøks rolle i prosjektet Den felles kataloginngangen gjør det enklere for lærestedene å lokalisere aktuell litteratur, samt eventuelt å utelukke at bøker som ønskes bestilt gjennom ekstern produksjon ikke allerede er produsert fra før (jf ) 4.3 NLB sin rolle i prosjektmodellen NLB legger til rette for at utdanningsinstitusjonene skal bruke allerede eksisterende produksjonslinjer hos NLB. Dette gjelder den eksterne produksjonen hvor NLB bestiller markup fra eksterne leverandører (i prosjektet kalt ekstern produksjon ) og onlineversjonen av produksjonsprogrammet Daisy Pipeline (Pipe Online). Avklaring av NLB og utdanningsinstitusjonenes rolle i disse produksjonslinjene er utførlig beskrevet i kapittel 5.1 og

18 5 Modell for produksjon av studielitteratur Prosjektet har kommet frem en modell for fremstilling av studielitteratur i et tilgjengelig format for studentene. Modellen består av tre komponenter: 1. Ekstern produksjon Produksjon av fulltekst Daisy hvor deler av tilretteleggingen skjer ved hjelp av tredjepart, men hvor bestillingen gjøres av utdanningsinstitusjonen via NLB. 2. Sentral produksjonssløyfe (PipeOnline) Produksjon av fulltekst Daisy ved bruk av sentral løsning hos NLB 3. Lokal produksjon Fremstilling av universelt utformet eller tilrettelagt studielitteratur på studiestedet 5.1 Ekstern produksjon NLB har etter modell fra TPB i Sverige gjort avtaler med eksterne leverandører om skanning og markup med tanke på DTB-produksjon. Tanken er at det er billigere å sette ut tilretteleggingen av bøkene enn å gjøre dette selv. Prosjektet har utarbeidet prosedyrer for at lærestedene skal kunne bestille bøker via NLB sine eksterne samarbeidspartnere. Dette kalles ekstern produksjon Hva er Ekstern produksjon? Et system hvor et lærested kan bestille ferdige lydbøker fra NLB Lærestedene bestiller via sin faste kontaktperson aktuell studielitteratur ut fra behov og ut fra gitte kriterier. Bestillingen håndteres av NLB, boken gjøres om til en DTB med markup av et eksternt firma. NLB legger til slutt på talesyntese. 18

19 Alle bestillinger gjøres gjennom et nettbasert bestillingsskjema 3, og bestillinger vil avklares i samarbeid med hver utdanningsinstitusjons faste kontaktperson ved NLB 4 NLB registrerer produksjonen og håndterer vederlag etter gjeldende avtaler. Boken legges inn i NLB sin database, Bibliofil, og søkbar via NLB sine nettsider, Når bestilling er iverksatt blir den registrert i databasen, og studenter som er interessert (og som har lånerett) kan reservere boken umiddelbart. Boken vil komme til studenten som fulltekst DAISY kort tid etter ferdigstilling. Bøkene lånes på vanlig måte ut til studenter som har lånerett hos NLB, og studenten leser via leseverktøy på PC eller en håndholdt DAISY-spiller. Det som er spesielt med disse bestillingene er at de ikke trenger å være ment til en spesiell student, men man kan bestille bøker som man antar man vil få bruk for. Slik kan et lærested tenke proaktivt og studentene får tilgang til lydbøker ved studiestart. Dette gir også mulighet for å bestille bøker for andre enn synshemmede Hva kan bestilles som Ekstern produksjon? Foreløpig er dette begrenset til å gjelde hele bøker, ikke kompendier, artikler eller deler av bok. Foreløpig er det kun norske og engelske bøker. Eventuell bestilling av realfagsbøker skal vurderes av studenttjenesten ved NLB. Bøkene må i utgangspunktet være beregnet til bruk for flere studenter. Det beste eksempelet er grunnbøker på store emner hvor det går mange studenter. Dette øker sannsynligheten for at flere ønsker å bruke boken. o Hovedårsaken til dette valget er kostnader ved at markup og DTB skal lages av tredjepart. Det vil for eksempel være lite nytte i å sende en bok for en mastergradsstudent til produksjon i India (kanskje bare deler av boken er 3 Bestilling gjøres online, se punkt Se vedlegg 2 for eksempel på bestillingsskjema (med beskrivelse av fremgangsmåte) 19

20 interessant, og den vil sannsynligvis aldri lånes ut til andre). Bruk da heller en av de andre produksjonsmodellene. o Det kan vurderes om et lærested kan bestille bøker beregnet på enkeltstudenter, men dette vil da i sin helhet belastes det enkelte lærested Hvem kan bestille? Hvert lærested må skrive en avtale med NLB for å kunne bestille lydbøker via systemet for ekstern produksjon. Avtalen ligger som vedlegg 2, og er tilgjengelig elektronisk på eller ved å kontakte studenttjenesten ved NLB. Det må være maksimalt to bestillere fra hvert lærested. Bestillerne meldes til Nasjonal pådriver som fungerer som et koordinerende mellomledd til studiekonsulentene ved NLB. Dette skal hindre at studiekonsulentene er i tvil om en bestilling Hvordan bestille? Bestilling gjøres etter avtale mellom NLB og ditt lærested på følgende adresse: Bestilling reguleres av samarbeidsavtalen mellom NLB og utdanningsinstitusjon (se vedlegg 2). Vi oppfordrer hvert lærested til å begrense antallet bestillere så mye som mulig (helst kun 2 personer for hvert lærested). I størst mulig grad bør dette overlates til studiebibliotek og/ eller kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne ved det enkelte lærested Hvilke kostnader genereres ved ekstern produksjon? Det er kostnader ved markup og produksjon av DTB som gjøres eksternt. Dette koster fra kr og oppover. En vanlig bok (350 sider, normal bruk av bilder og illustrasjoner) vil koste mellom kr. 2000,- og kr Det er kostnader knyttet til vederlag som skal betales til LINO. Se kapittel 7 om vederlagsberegning.. Dette er kostnader etter antallet innspilte minutter ganget med en 20

21 kronesats. Vederlaget vil i 2009 dekkes av NLB, og det arbeides med å utrede en modell for kostnadsfordeling. I samarbeid med NLB vil Nasjonal pådriver arbeide for å finne mulige finansieringsløsninger. Dette er delvis motivert av at alle disse produksjonene vil være til nytte for andre studenter ettersom de havner i NLB sin bokbase. I prøveperioden (2009) vil utgiftene til det enkelte lærested i stor grad være dekket av NLB og Nasjonal pådriver Oppsummering og rolleavklaring: NLB vs. utdanningsinstitusjon NLBs rolle Effektuere bestilling fra lærestedene, hvis sluttprodukt er en DAISY 2.02 fulltekstbok som tilgjengeliggjøres og lånes ut via NLBs ordinære utlånsløsninger. Kvaliteten er den samme som ved NLBs ordinære produksjoner produsert med tilsvarende verktøy. Gi lærestedene en estimert produksjonskostnad for DTBook før produksjon igangsettes. Dekke vederlagskostnader rundt tilrettelegging. Dekke samtlige kostnader rundt administrasjon og øvrige kostnader for tilrettelegging. NLB tar forbehold om at budsjettmessige forhold kan føre til at NLB ikke lenger kan dekke vederlag. Lærestedenes rolle Søke i NLBs og TPBs kataloger (via samsøk) for å utelukke at boken ikke allerede er produsert i DAISY-format før bestilling sendes NLB. Dekke kostnad for produksjon av DTBook. Dekke kostnad for anskaffelse papirversjon av aktuelle bok, og sende denne til NLB. Sørge for at de studenter som skal benytte seg av det ferdige produktet blir henvist til studenttjenesten ved NLB for registrering. 21

22 5.2 Modell 2: Sentral produksjonssløyfe PipeOnline Bakgrunn UiO og NLB utviklet tidlig en samarbeidsløsning for lydbokproduksjon i DAISY-format. Programmet som ble brukt var DAISY Generator. Programmet var installert på en server hos NLB, og UiO produserte kompendier med talesyntese via et webgrensesnitt. Når produksjonen var ferdig kunne man laste produktet ned fra NLB sin server. UiO brukte dette på materiell de selv satt på rettighetene til. Prosjektet ønsket å utvide denne produksjonsmetoden til å gjelde alle læresteder. Etter kort tid ble det bestemt at metodikken skulle beholdes, men at programmet skulle byttes ut. Kanskje kunne Daisy Pipeline egne seg? NLB har i samarbeid med det internasjonale DAISY konsortiet (DC) startet utviklingen av en onlineversjon av DAISY Pipeline. Prosjektet har valgt å vente på utviklingen av PipeOnline, og bruke dette programmet som basis for den sentrale produksjonssløyfen Hva er PipeOnline? PipeOnline er en nettapplikasjon for å lage og kjøre DAISY Pipeline jobber. Utdanningsinstitusjoner som er med i prosjektets prøvefase vil få tilgang til PipeOnline via brukernavn og passord, og vil dermed kunne produsere bøker og annet aktuelt materiale i DAISY-format til sine studenter. PipeOnline er utviklet etter initiativ fra DAISY Consortium (DC), og er basert på åpen kildekode. PipeOnline bygger på DAISY Pipeline, en gratis applikasjon for å fremstille en Digital Talking Book (DTB) og andre DTB-relaterte transformasjoner. Gjennom PipeOnline vil lærestedene kunne generere en fulltekst DAISY-bok med syntetisk tale, og på denne måten fungere som en produksjonssløyfe. PipeOnline vil være tilgjengelig via et webgrensesnitt, og vil kunne tilpasses de enkelte lærestedenes behov. 22

23 PipeOnline samler og forvalter produksjonene på ett sted: o bruk av talesyntese er inkludert i løsningen (NLB står for dette) o vederlagsberegning samles opp av NLB o digital vannmerking (hvis nødvendig, foreløpig er ikke dette til stede) Installasjon og vedlikehold Ingen lokal installasjon, alt gjøres via internett Hvert lærested som ønsker å bruke løsningen får en egen bruker på PipeOnline PipeOnline vedlikeholdes av NLB Support til lærestedene gjøres av NLB Hva kan produseres via PipeOnline? Både bøker, artikler og kompendier vil kunne produseres via PipeOnline såfremt materialet tilfredsstiller krav til input. Vær oppmerksom på at bøker også kan produseres via modell 3 ( ekstern produksjon ) dersom de egner seg for slik produksjon. Det som likevel ikke vil egne seg for den sentrale produksjonssløyfen PipeOnline er: bøker og materiale med mye layout (tekstbokser, grafer, figurer, formler etc.) realfagsbøker Hovedårsaken til at dette ikke egner seg er at det vil ta uforholdsmessig lang tid å lage en DTB med minimum av kvalitet. Vi vil da heller anbefale lærestedene å vurdere alternativer innenfor lokal produksjonsmodell eller modell for ekstern produksjon. I tillegg må materiale som skal produseres via PipeOnline tilfredsstille visse minimumskrav: OCR-behandlingen må være av god kvalitet. Dette betyr at man må kvalitetssikre dokumentene som sendes gjennom slik at for eksempel ordfeil som har kommet gjennom OCR-behandlingen lukes vekk. 23

24 Det må være utført mark-up på overskrifter, fotnoter, lister, tabeller og lignende. Et minimumskrav er å definere overskriftsnivå, sidetall og fotnoter. Se vedlegg 4 og 5 om hvordan man gjør henholdsvis enkel og avansert mark-up. Man må fylle ut metadata for hver bokproduksjon. Dette innebærer opplysninger om forfatter, tittel, utgave, årstall, forlag osv. Dette krever ikke mye tid, og gjøres som en del av produksjonen Kvalitet Ved produksjon via PipeOnline er lærestedene selv ansvarlige for kvaliteten på det ferdige produktet, da grunnlaget legges ved kvalitetssikring av mark-up og OCR. Om en produksjon haster og tilrettelegger ønsker å spare tid på markup, vil dette resultere i et produkt med lavere kvalitet. Dette avgjøres av tidsaspektet samt den enkeltes students behov. PipeOnline må gjerne brukes ved en til en -produksjoner med korte tidsrammer, men dette vil ha noen konsekvenser: Vederlaget må i sin helhet betales av den som iverksetter produksjonen Grunnlagsfilen blir slettet fra NLBs server etter 7 dager Eksempel på produksjon En utdanningsinstitusjon ønsker å produsere en bok for en student. Studenten kvalifiserer for å få fremstilt tilrettelagt eksemplar (dokumentasjon må foreligge), og etter å ha konferert med studiekonsulenter ved NLB vurderes boken som egnet for lydbokproduksjon gjennom den sentrale produksjonssløyfa. Prosedyren blir som følger: Skanning og OCR-behandling. (Kvalitetssikring av OCR) Utfør markup på navigasjonselementer (overskrifter, sidetall, fotnoter) eventuelt bildetekster og tabeller. Opprett en ny jobb i PipeOnline og last opp dokumentet ditt. Last ned ferdig fulltekst DAISY-bok til bruk for aktuell student 24

25 5.2.7 Etterarbeid Produksjonen vil vurderes av studiekonsulentene ved NLB. Er den uaktuell for bruk av andre (for eksempel på grunn av kvalitet) så vil den slettes fra serveren etter ca 10 dager. Lærestedet må da betale vederlaget selv, men eksemplaret kan lånes ut til flere ved det aktuelle lærestedet. Vær oppmerksom på at regler for utlån (autentisering/ dokumentasjon, opplysning om låneperiode og låneregler, registrering av lånere og krav om destruering etter bruk) må følges. 5 Vær også oppmerksom på at det er studiebibliotekene som etter lov om opphavsrett med forskrifter har tillatelse til å gjennomføre produksjon og utlån Oppstart PipeOnline skal gjennomgå testing sommeren 2009, og vil være klar for bruk i september Etter dette vil applikasjonen først gjennomgå en prøveperiode før den fullstendig tas i bruk som den sentrale produksjonssløyfa. En eventuell delfinansiering av vederlag for disse produksjonene i prøveperioden vil vi komme tilbake til ved oppstart. PipeOnline brukergrensesnitt Lærested Studiekonsulent Utlån til lærestedene Server hos NLB Bibliofil Figur 1: Produksjon via PipeOnline 5 Se AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 25

26 5.2.9 Oppsummering: NLBs og lærestedenes rolle ved bruk av PipeOnline PipeOnline er fysisk lokalisert hos NLB, men vil være tilgjengelig for utdanningsinstitusjonene via eget webgrensesnitt. Hvert lærested vil få eget brukernavn og passord slik at de kan nytte seg av løsningen. NLBs rolle Sørge for drifting og vedlikehold av teknisk løsning. Ha ansvar for tilgjengeliggjøring av norsk og engelsk talesyntese. Skal gi nødvendig og relevant opplæring i bruk av PipeOnline, samt utarbeide og tilgjengeliggjøre oppdatert informasjonsmateriell rundt løsningen. Skal gi nødvendig support. Sørge for at PipeOnline er skalert for kortest mulig produksjonstid, samt å underrette via e-post når produksjonen er ferdig. Lærestedenes rolle Skal påse at kun studenter som oppfyller Åndsverkslovens 17 får tilrettelagt litteratur gjennom løsningen. Skal avgrense tilgang til PipeOnline, slik at det kun er kyndig personell som får tilgang til å produsere via løsningen. Påse at alt materiell som sendes til PipeOnline er tilrettelagt i forhold til de retningslinjer som er utarbeidet. Lærestedet (og studenten) er selv ansvarlig for det ferdige produktet, da grunnlaget for kvaliteten legges ved utvalg og tilrettelegging. Ansvarlig for å foreta registrering og innrapportering, samt å sørge for vederlag til rettighetshaverne 26

27 27

28 5.3 Lokal produksjon I den lokale produksjonsmodellen er det studiestedet som sørger for å gi studentene tilgang til studielitteraturen i et egnet format. Dette kan skje på flere måter: Universell utforming: Studielitteraturen er universelt utformet eller tilgjengelig i utgangspunktet Studentens egenproduksjon: Den enkelte student gis tilgang til verktøy for selv å produsere litteratur i ønsket format Individuell tilrettelegging: Utdanningsinstitusjonen (for eksempel studiebibliotek) foretar en tilrettelegging for enkeltstudenten Universelt utformet studielitteratur Ved hjelp av PC med programvare kan studenter lese studielitteratur i ulike digitale format. En blind student vil kanskje bruke leselist, en svaksynt vil kanskje forstørre teksten. De fleste lesehemmede (inkludert studenter med lese- og skrivevansker) vil ha nytte av talesyntese. Dersom det elektroniske formatet er slik at det lar seg bruke av alle disse hjelpemidlene uten ytterligere bearbeiding - kan vi si at vi har studielitteratur som er universelt utformet. 6 Vær oppmerksom på at mange elektroniske formater slett ikke er universelt utformet og lar seg bruke av hjelpemidlene som nevnt ovenfor. De mest kjente eksemplene er PowerPoint og PDF-dokumenter som ikke er tekstindeksert. Har man slike elektroniske formater kan man ikke snakke om universell utforming, og man er nødt til å gjøre en tilrettelegging. Vi anbefaler alle læresteder å arbeide for at egenproduserte dokumenter gjøres tilgjengelig for studenter med nedsatt funksjonsevne, og at de er i et format som lar seg bruke av de tekniske hjelpemidlene som beskrevet ovenfor. Dette vil redusere behovet for individuell tilrettelegging, og flere studenter vil klare seg selv. 6 Se også kapittel 3.1 for nærmere beskrivelse av universelt utformet studielitteratur. 28

29 Ikke alle ønsker universelt utformet studielitteratur, men vil at litteraturen skal være tilrettelagt. For eksempel kan bøker og lange kompendier egne seg dårlig som en ren elektronisk tekst, ettersom mange vil etterspørre en navigasjonsstruktur for å lette lesingen Studentenes egenproduksjon Ved hjelp av skanner og etterbehandling kan studentene fremstille eksemplarer på egen hånd. Studentene kan ha eget utstyr, eller man kan kjøpe lisenser til bruk på lærestedet. Prosjektet har sendt brev til Kultur- og kirkedepartementet (KKD) 7 med spørsmål om hva et lærested kan tilby av teknologi for studentenes egenproduksjon, uten at man bryter åndsverkloven eller at det går på bekostning av de rettighetene opphavsmann har til vederlag (som forvaltes av forvaltningsorganisasjonen LINO, se Se også kapittel 7 om lov om opphavsrett med forskrifter. Etter konsultasjon med KKD har vi kommet frem til følgende (se også kapittel 7): Utdanningsinstitusjonene kan legge til rette for studentenes egenproduksjon ved å opprette arbeidsstasjoner med egnet programvare. Studentene kan lagre eksemplaret, og spille det av på egnet spiller. Det som studenten selv fremstiller et eksemplar til eget bruk på denne måten faller det inn under 12 i åndsverkloven, dersom studenten trenger hjelp til eksemplarfremstillingen faller det inn under 17. Eksemplarfremstilling etter 12 kan gjøres ved bruk av fremmed hjelp, og bruk av utdanningsinstitusjonens ustyr er et eksempel på slik fremmed hjelp. Utdanningsinstitusjonen kan bistå studentene med opplæring i bruk av programvare til bruk for eksemplarfremstilling etter 12. Tilbudet må begrenses til studenter som kan dokumentere at de har behov for tilrettelagt eksemplar (at de ikke kan tilegne seg verket på vanlig måte). Slik dokumentasjon skal være legeattest (spesialisterklæring) eller logopedrapport. Dette gjelder altså hvis det er utdanningsinstitusjonen som er initiativtaker til eksemplarfremstillingen. Dersom studenten selv henvender seg for å få hjelp til 7 Se vedlegg 4 29

30 arbeidet (uten at det er markedsført på noe vis) kan dette gjøres av utdanningsinstitusjonen (etter prinsippet om fremmed hjelp, se ovenfor). Tilbudet bør kun markedsføres mot målgruppen som nevnt i punktet ovenfor, og studenter som tar i bruk tilbudet skal gjøres oppmerksom på at dette er til privat bruk, og at fremstilte eksemplarer ikke skal distribueres til andre (jfr privatbruksregelen i 12 i åndsverkloven). Slik vi har forstått det er studentenes egenproduksjon ikke vederlagspliktig så lenge det kun er til eget bruk. Når det gjelder studentenes egenproduksjon så gjelder de samme forhold som for produksjon via PipeOnline. Det krever tilgang til skanner, etterbehandling med OCR, talesyntese og et produksjonsprogram. Anbefalinger i forhold til teknologi og fremgangsmåte finnes i kapittel 8. I vedlegg 1 finnes oversikt over programvare som er testet i prosjektet Opplæring og markedsføring Et viktig spørsmål er om utdanningsinstitusjonen har lov til å drive opplæring av studenter og markedsføring av et tilbud om egenproduksjon av studielitteratur i alternativt format. Dette vil falle inn under 12 i åndsverkloven, hvor rettighetene til eksemplarfremstilling til privat bruk hjemles. Etter drøftinger med KKD har vi kommet frem til at utdanningsinstitusjonene kan drive opplæring i bruk av programvare til egenproduksjon (jfr. brevet til KKD, se vedlegg 3). Som vist i punktlisten under kapittel så må både opplæring og markedsføring være rettet mot målgruppen, altså studenter som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan tilegne seg et verk på vanlig måte. Dette kan løses for eksempel ved tilgangskontroll for de maskinene som kan benyttes til formålet, og markedsføringen kan for eksempel gjøres via rådgivning/veiledning til aktuelle studenter Individuell tilrettelegging Det er lov til å foreta en individuell tilrettelegging av studielitteratur, jfr. åndsveklovens 17. Tilretteleggingen må følge bestemte kriterier for hva som er nok tilrettelegging til at det skal 30

31 falle inn under denne lovbestemmelsen. Dersom utdanningsinstitusjonen ønsker å tilrettelegge med lyd (etter åndsverklovens 17a) så må dette gjøres av studiebiblioteket (jfr forskrift til åndsverkloven) og det må betales vederlag til LINO og produksjonen må registreres og lånes ut etter et bestemt regelverk. Se kapittel 7 for nærmere beskrivelse av åndsverkloven med forskrifter. En tilrettelegger kan som studenten bruke mer eller mindre avanserte løsninger. Skanner, etterbehandling med OCR og talesyntese er en forutsetning for all tilrettelegging, i tillegg må man bruke et program for selve produksjonen om man ønsker å tilrettelegge med lyd. Noen ytre faktorer spiller inn når det gjelder tilretteleggingen: Trenger studenten litteraturen umiddelbart? De fleste av programmene vi har testet har mulighet for å lage litteratur raskt, men resultatet vil selvfølgelig være varierende. Enkelte programmer er nesten plug-andplay, mens andre programmene forutsetter flere prosesser, men er enkle å operere om studenten har dårlig tid. Generelt kan vi si at et godt sluttprodukt krever innsats! Hva ønsker man å investere i av utstyr? Noen av programmene er kostbare mens andre er helt gratis. Noen krever mer oppfølging av tilrettelegger enn andre. Det beste hadde vært å ha forskjellig programvare å ta i bruk, alt ettersom type kilde og studentens behov etc. Dette kan imidlertid være dyrt. Vi mener at lærestedet må påregne noen investeringer for å kunne tilby studielitteratur i tilgjengelig format. Studenten ønsker navigasjon Alle produksjonsprogrammene har mulighet for å legge til navigasjonselementer (for eksempel overskrifter, sidetall, fotnoter). Ettersom de fleste programmene tar utgangspunkt i MS Word, så kan mye av tilretteleggingen gjøres inne i det programmet. Et av programmene (EasyConverter) genererer automatisk navigasjonselementer (overskrifter), men kvaliteten er usikker. Navigasjon ved hjelp av håndholdte spillere med innebygd talesyntese forutsetter at du har laget en DTB med navigasjonsstruktur. Dersom man bruker leseverktøy så får man i utgangspunktet ingen navigasjon, men man kan hoppe mellom mp3-filer om man lagrer disse separat. 31

32 Tilrettelegging for bruk av leseverktøy forutsetter som tidligere nevnt at man følger visse kriterier. Litteraturen har mye layout Dersom litteraturen har mye layout (tabeller, tekstbokser, illustrasjoner, figurer) så egner den seg best for profesjonell tilrettelegging. Det beste man kan gjøre selv er å skanne, OCR-behandle og så lage en navigasjonsstruktur. I utgangspunktet bør studentene selv skanne og OCR-behandler for deretter å bruke et leseverktøy. Studenten kan også oppsøke forlaget for å be om en elektronisk versjon. Er det mulig kan også lærestedet (eller studenten) forsøke å få tak i den elektroniske filen. 32

33 5.4 Hvilken del av modellen skal vi bruke? EKSTERN BESTILLING PIPEONLINE LOKAL PRODUKSJON Ytre faktorer: Kildetype, studentenes behov, ressurser Figur 5.1: Hvilken komponent skal jeg bruke? Alle tre! Hvilken komponent skal man bruke, og i hvilke sammenhenger? Et lærested vil sannsynligvis benytte seg av alle tre komponentene, og ulike faktorer vil påvirke hva man velger i en situasjon. Kort fortalt vil valgene være basert på: 1. Kildetype: Er kilden en bok, et kompendium, en artikkel eller noe annet? 2. Studentens behov og tekniske kompetanse: Haster det? Klarer studenten seg selv? 3. Til mange eller til en person: Er det flere som trenger eksemplaret i lydformat? 33

34 4. Ressurser til tilrettelegging: Har lærestedet tid, kompetanse og utstyr til dette? 1. Kilden Hva slags kildetype studenten ber om å få tilrettelagt er avgjørende for valg av produksjonsmodell og metodikk. Noe er det ikke fornuftig å bruke tid og energi på å tilrettelegge. Her er noen eksempler på kildene som studenten kan ha med seg: Bok hvor hele boken ønskes tilrettelagt Er dette en bok som kan brukes av mange bør komponent 2 (sentral produksjonssløyfe) eller komponent 1 (ekstern produksjon) velges. Er det klart at kun en student ønsker boken kan lokal produksjon være fornuftig. Ta kontakt med studiekonsulentene ved NLB for å vurdere boken. Kanskje er den produsert fra før? Kompendium Avhengig av kvaliteten (trykkekvalitet, layout, fagtype, språk) og bruksområdene (en eller flere brukere?) så kan et kompendium egne seg for lokal produksjon eller produksjon via den sentrale produksjonssløyfen. Bokkapittel eller artikkel Bør tilrettelegges lokalt. Vurder produksjonsmetode (se kapittel 8) Elektroniske tekster Bør tilrettelegges lokalt (se kapittel 8 for eksempler) Kilden har mye layout Bøker kan sendes som ekstern produksjon. Dersom studenten kommer med andre kilder med mye layout er egenproduksjon og bruk av leseverktøy mest aktuelt. Det kan også være aktuelt å arbeide for at studenten får tilgang til den elektroniske kilden. Studenten kan selv kontakte forlag, alternativt kan lærestedet bistå i forhold til lokale produsenter (kompendier etc). Realfagsbøker Det er foreløpig ikke noe godt system når det gjelder talesyntese og realfagsbøker. Det er særlig formler og figurer som er problematiske. Vurder om boken kan egne 34

16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB

16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB 16-04-10 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM UTDANNINGSINSTITUSJONENE OG NLB Avtale Dette er en samarbeidsavtale mellom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) og [navn på utdanningsinstitusjon]. Avtalen regulerer

Detaljer

nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker

nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker nettbasert produksjon og distribusjon av lydbøker Formater i PipeOnline DAISY (Digital Accessible Information System) er en veletablert internasjonal standard for strukturering av digitale lydbøker. Standarden

Detaljer

NLB biblioteket for lyd og punkt. Bibliotekmøtet 18. mars 2010

NLB biblioteket for lyd og punkt. Bibliotekmøtet 18. mars 2010 NLB biblioteket for lyd og punkt Bibliotekmøtet 18. mars 2010 Lik tilgang for alle! Velkommen til dobbeltseminar om hvilke tilbud NLB har - til mennesker som har vansker med å lese trykt tekst - til bibliotek

Detaljer

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser

Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser 1 Konsekvenser av kvalitetsreformen for studenter med funksjonsnedsettelser Kjetil Knarlag Rådgiver for funksjonshemmede studenter/ Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Trondheim

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

NLB Lydbøker en døråpner til lesegleden. Bibliotekmøtet 23. mars 2012

NLB Lydbøker en døråpner til lesegleden. Bibliotekmøtet 23. mars 2012 NLB Lydbøker en døråpner til lesegleden Bibliotekmøtet 23. mars 2012 Lik tilgang for alle! Velkommen til seminar om hvilke tilbud NLB har - til mennesker som har vansker med å lese trykt tekst - til bibliotek

Detaljer

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)

AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) AVTALE om eksemplarfremstilling for funksjonshemmede i medhold av 17a i lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) 1. Generelle bestemmelser 1.1 Avtalens parter. Denne avtalen er inngått mellom

Detaljer

Distribusjon og digitalt innhold. NLB fremtidige distribusjonsmodell

Distribusjon og digitalt innhold. NLB fremtidige distribusjonsmodell Distribusjon og digitalt innhold NLB fremtidige distribusjonsmodell Hva kommer jeg til å snakke om Litt om dagens produksjon og utlån Dagens utlånsløsninger Fremtidige distribusjonsmodeller Punktproduksjon

Detaljer

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell.

Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.11.2012 Deres referanse: 12/2935 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Postboks 8004 Dep N-0030 OSLO Høring Forslag til forskrift om universell utforming av IKTløsninger. Høringsuttalelse

Detaljer

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Vanskelig å lese trykt tekst? Vi har en bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige

Detaljer

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE

STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE STUDENTER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Retningslinjer for praktisk og pedagogisk tilrettelegging av studiesituasjonen Høgskolen i Hedmark 2009-2012 Godkjent ved rektors fullmakt 17.2.2009 Innhold Praktisk

Detaljer

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Høringsuttalelse: Endringer i forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Universell arbeider på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som

Detaljer

INNHOLD. Kontakt 4. Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6. Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8. Kontakt fakultetene 14

INNHOLD. Kontakt 4. Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6. Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8. Kontakt fakultetene 14 INNHOLD Kontakt 4 Har du behov for tilrettelegging eller veiledning? 6 Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse 8 Kontakt fakultetene 14 kontakt Tjenester for studenter med funksjonsnedsettelse

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse 2014-2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNET MÅL... 4 3. HOVEDMÅL... 4 4. BEGREPSAVKLARING... 4 5. HANDLINGSPLANENS INNHOLD OG ANSVARSOMRÅDE...

Detaljer

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning

Slyngepatruljen. tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Slyngepatruljen tilrettelegging for hørselshemmede i høyere utdanning Om HLFU HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er en organisasjon for ungdom med nedsatt hørsel, tinnitus og Menieres sykdom.

Detaljer

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015

Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser 2010-2015 Utarbeidet av læringsmiljøutvalget Vedtatt av musikkhøgskolens styre 05.02.100 Innhold Forord... 3 Formål med planen... 4 Hva er funksjonsnedsettelse?...

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming

Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging. NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming Foto: Eir Jørgen Bue Endelig student ved NTNU! - en guide for studenter med behov for tilrettelegging NTNU Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonshemming D e t s k a p e n d e u n i v e r s i

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-14-MBA 27.01.2011 Norwegians onlinebooking er ikke universelt utformet Ombudet fant at onlinebookingen på Norwegians internettside ikke er universelt utformet fordi det

Detaljer

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017

Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2014-2017 1 Denne handlingsplanen er en videreføring av Handlingsplan for studenter med nedsatt funksjonsevne 2010 2013. DEL 1 KAPITTEL 1. INNLEDNING

Detaljer

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL

Installasjonsveiledning PowerOffice SQL Installasjonsveiledning PowerOffice SQL INSTALLASJON For å ta i bruk PowerOffice SQL må du ha Microsoft SQL Server installert. MS-SQL leveres i to versjoner - fullversjon eller SQL Express. MS-SQL Express

Detaljer

CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA

CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA CabinWeb BRUKERDOKUMENTASJON ET SYSTEM UTVIKLET AV DELFI DATA Sist oppdatert 18.02.2010 INNHOLD INNHOLD... 1 HVA ER CABINWEB... 2 HVA KAN DU BRUKE CABINWEB TIL?... 3 HVA ER NYTT I CABINWEB VERSJON 2.0...

Detaljer

Bruksanvisning for Zotero (18/12/2014)

Bruksanvisning for Zotero (18/12/2014) Bruksanvisning for Zotero (18/12/2014) Zotero er et referansehåndteringsprogram som brukes til å samle, spare og organisere referanser bøker, bokkapittel, artikler, websider, etc. Du kan lage samlinger

Detaljer

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish.

Brukermanual - Joomla. Kopiering av materiale fra denne Bonefish manualen for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale 2010 Bonefish. Brukermanual - Joomla Bonefish brukermanual - Joomla Gratulerer med ny nettside fra Bonefish. Du er nå blitt eier og administrator for din egen nettside, noe som gir deg visse forpliktelser ovenfor din

Detaljer

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018

Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging for studenter med nedsatt funksjonsevne UMB 2010-2018 1302 1901 US-SAK NR: 95/2010 SAKSANSVARLIG: STUDIEDIREKTØR OLE-JØRGEN TORP OG PROSJEKTLEDER EIENDOM, TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): BODIL NORDERVAL ARKIVSAK NR: 2010/672 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Detaljer

WEBUTVIKLING OBLIG 4. Installasjon

WEBUTVIKLING OBLIG 4. Installasjon WEBUTVIKLING OBLIG 4 Installasjon 1. Jeg lastet ned MAMP gratis fra www.mamp.info og installerte på maskinen. Trykker så på Start Server og ser at det fungerer når Apache Server og MySQL Server lyser grønt.

Detaljer

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet

SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Sosialistisk Venstreparti Akersgata 35 0158 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/1784-8- MBA 12.12.2012 SVs nettkampanje ved valget 2011 var ikke universelt utformet Nettkampanjen la opp til en løsning

Detaljer

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE

LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE LÆRINGSMILJØ FOR STUDENTER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE HANDLINGSPLAN 2014- Innhold Generelt om handlingsplanen... 1 Norges Handelshøyskoles strategi... 1 Universell utforming... 1 Funksjonsnedsettelse...

Detaljer

HEMIT EKSTRANETT HVORDAN GJØR JEG DET? 03 Laste opp dokumenter

HEMIT EKSTRANETT HVORDAN GJØR JEG DET? 03 Laste opp dokumenter HEMIT EKSTRANETT HVORDAN GJØR JEG DET? 03 Laste opp dokumenter Introduksjon Denne brukerveiledningen er laget for Hemit Ekstranettportal. (https:\\ekstranett.helse-midt.no\) I dette dokumentet tar vi for

Detaljer

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da?

Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Utdanning i et annet Nordisk land hva gjelder da? Att utbilda sig vid universitet och högskola i ett i et annat Nordisk land hva gjelder då? Kjetil Knarlag Leder Universell, NTNU «Fri rörlighet och funtionshinder»

Detaljer

KAPITTEL 3 DRØFTING, TILTAK OG ØKONOMISKE VURDERINGER...

KAPITTEL 3 DRØFTING, TILTAK OG ØKONOMISKE VURDERINGER... Arbeidsgruppe tilgjengelig og tilrettelagt faglitteratur for studenter med syns- og lesehemminger. Rapport Innholdsfortegnelse INNLEDNING OG SAMMENDRAG...4 FORSLAG TIL TILTAK...5 KAPITTEL 1 OPPNEVNING

Detaljer

www.bojo.no Daisyspillere

www.bojo.no Daisyspillere Daisyspillere Velkommen til produktkatalogen for 2007. Vi håper den kan fungere som et nyttig oppslagsverk. Vi sender i tillegg regelmessig ut elektroniske nyhetsbrev, og man kan registrere seg på distribusjonslisten

Detaljer

SkanRead hjelp. SkanRead 2.0. MikroVerkstedet as

SkanRead hjelp. SkanRead 2.0. MikroVerkstedet as SkanRead hjelp SkanRead 2.0 MikroVerkstedet as SkanRead hjelp: SkanRead 2.0 MikroVerkstedet as Ophavsret 2011 MikroVerkstedet as Indholdsfortegnelse Forord... v 1. Slik gjør du!... 1 2. SkanRead i CD-ORD

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Studieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming. Innledende kartlegging

Studieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming. Innledende kartlegging 1 Studieadministrative prosesser Oppsummering av kartlegging Studentservice - Rådgivning for studenter med funksjonshemming Innledende kartlegging 2 Innledende kartlegging - Tilnærming Det som presenteres

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Forklarende tekst under hvert bilde

Forklarende tekst under hvert bilde Rette / kommentere besvarelse Når en student har levert (lastet opp) en besvarelse kan lærer laste den ned, sette inn merknader i besvarelsen og laste den opp i Fronter igjen. Dokumentet med merknadene

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 LDO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/985-18-MBA LIO 16.03.2011 Norwegian kan ikke endre onlinebooking systemet nå Ombudet har tidligere konkludert med at Norwegian bryter plikten til universell utforming fordi

Detaljer

Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller

Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller Hurtigveiledning for «PLEXTALK Linio Pocket» online spiller 1 Innstilling av PLEXTALK Linio Pocket 1. Vend Linio Pocket. Sjekk at for at toppen av spilleren er opp evt fra deg hvis du holder den vannrett.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING

HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING 2009 2014 HiT 2008 UTKAST 03.12.08 HANDLINGSPLAN FOR STUDENTER MED FUNKSJONSHEMMING... 1 2009 2014... 1 Handlingsplan for funksjonshemming... 3 Del 1. Generelt

Detaljer

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup BRUKERMANUAL Telsys Online Backup TELSYS AS - 06.08.2009 Innhold Generelt... 3 Kom i gang... 4 Installasjon av Telsys Online Backup Proff/Standard... 4 Start opp klienten for første gang!... 10 Logg inn...

Detaljer

Nasjonal konferanse om inkluderende. læringsmiljø. Oslo 9. juni 11. juni 2008. Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning

Nasjonal konferanse om inkluderende. læringsmiljø. Oslo 9. juni 11. juni 2008. Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Nasjonal konferanse om inkluderende læringsmiljø Oslo 9. juni 11. juni 2008 Nasjonal pådriver for tilgjengelighet til høyere utdanning Program Program Mandag 9. juni 2008 Møtested: Universitetsbiblioteket,

Detaljer

BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post

BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post DYSLEKSI BRUKERMANUAL WEB-publisering og e-post Side 2 DYSLEKSI E-POST (ventelo) Logge seg inn på e-post, s. 3 Endre passord, s 4 Automatisk videresending og feriebeskjed, s 5 Lese e-post, s 6 Skrive e-post,

Detaljer

Publiseringsløsning for internettsider

Publiseringsløsning for internettsider Publiseringsløsning for internettsider Hva er Edit? Edit er et verktøy for publisering og vedlikehold av nettsider. Tidligere har det å vedlikeholde en nettside vært en tungvinn prosess, men nå kan alle

Detaljer

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag?

IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? IT-FUNK 20. Sept. 2006 IKT for alle hvordan er situasjonen i dag? Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede

Detaljer

Bokanbefalinger (Ref #1048)

Bokanbefalinger (Ref #1048) Bokanbefalinger (Ref #1048) Søknadssum: 700000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Ny formidling Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring Enkel brukermanual INNHOLD Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner Innholdsbanken Skylagring Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett

Detaljer

Kom godt i gang. SkanRead 3.1

Kom godt i gang. SkanRead 3.1 Kom godt i gang SkanRead 3.1 Kom godt i gang med SkanRead Kom godt i gang med SkanRead 3 Innhold Kom godt i gang med SkanRead 3 Om SkanRead 6 Slik gjør du! 7 Når du vil skanne inn en tekst 7 Gjør bilde/pdf

Detaljer

Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss

Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss Hvem er vi? Rune Synnevåg Systemutvikler Begynte i Uni Pluss juli 2008 Erik Faugstad Kundekonsulent Begynte i Uni Pluss mars 2009. Dette står på menyen

Detaljer

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte

PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Revidert 05.02.09 PC som hjelpemiddel i grunnskolen i Bærum kommune - informasjon til elever og foresatte Til foresatte og elever som har fått vedtak om pc som hjelpemiddel Når dere nå skal velge en pc

Detaljer

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

SiteGen CMS. Innføringsmanual

SiteGen CMS. Innføringsmanual SiteGen CMS Innføringsmanual Copyright Barlind Solutions AS 2008 Hva er SiteGen CMS? SiteGen CMS er et såkalt content-management-system; eller med litt andre ord et publiseringssystem. Det kan brukes til

Detaljer

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen Finn læringsgleden, velg Tastaveden! TASTAVEDEN SKOLE Bruk av PC i skolen 2. utkast: 2009 1 Innhold Bruk av PC i skolesammenheng...3 Struktur og orden...3 Mapper...3 Lagre arbeidet i Word...4 Oversiktlig

Detaljer

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst BARN & UNG Vanskeleg å lese trykt tekst? Vi har ei bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problem med å lese trykt tekst og

Detaljer

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker

TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker Finn læringsgleden, velg Tastaveden! TASTAVEDEN SKOLE Bruk av Lydbøker 4. utkast 2009 1 Innhold Lydbok opplæring...3 1. Installere programmet:...3 2. Starte programmet:...3 3. Åpne en DAISY-lydbok...4

Detaljer

21.02.2005. Bredalsmarken 15 5836 Bergen Tlf 22 06 88 92 Fax 22 06 88 92. Hørløcks veg 66 7058 Jakobsli Tlf 22 06 88 09 Fax 22 06 88 94

21.02.2005. Bredalsmarken 15 5836 Bergen Tlf 22 06 88 92 Fax 22 06 88 92. Hørløcks veg 66 7058 Jakobsli Tlf 22 06 88 09 Fax 22 06 88 94 Årsrapport for 2005 21.02.2005 Observatoriegata 1B P.b. 2764 Solli 0204 Tlf 22 06 88 00 Fax 22 60 88 88 www.nlb.no Org.nr 970 145 567 NLB, avd Bredalsmarken 15 5836 Tlf 22 06 88 92 Fax 22 06 88 92 NLB,

Detaljer

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows!

Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Velkommen til Brother's Keeper 6 for Windows! Det kan være at du har mottatt en Installasjons-CD eller CD/minnepinne/hentet fra internett med programmet. Dette dokumentet følger med Installasjons-CD fra

Detaljer

Min digitale infrastruktur

Min digitale infrastruktur 0.1 Organisering av filer Min digitale infrastruktur Med et godt organisert filsystem, vil sikkerhetskopiering være svært enkelt. På denne måten kan man synkronisere filene, slik at man alltid har de sist

Detaljer

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde

Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII. Daniel Scheidegger NAV Tilde Måling av universell utforming på kommunale nettsider Resultater fra EIII Daniel Scheidegger NAV Tilde EIII is co-funded under the European Union Seventh Framework Programme (Grant agreement no: 609667).

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst. Vaksen

Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst. Vaksen Høyr ei bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst Vaksen Vanskeleg å lese trykt tekst? Vi har ei bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problem med å lese trykt tekst og vanlege

Detaljer

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel.

Uansett hvilken håndbok du benytter vil fremgangsmåten være den samme. I denne veiledningen benytter vi personalhåndboken som eksempel. Velkommen som bruker av nettbaserte håndbøker fra Hovedorganisasjonen Virke. Våre nettbaserte håndbøker kan tilpasses din virksomhet. De er redigerbare, samtidig blir de automatisk oppdatert med nye lover

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud

Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud NTNU Trondheim Norges Teknisk- Naturvitenskapelige Universitet Datapennalet Installere programvare gjennom Datapennalet - Tilbud Påmeldingsinfo Hvordan tjenesten fungerer Krav til utstyr Uttesting av programvareformidling

Detaljer

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Tips Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

Hjelp til å lage godkjente PDF-filer

Hjelp til å lage godkjente PDF-filer Tittel: Hjelp til å lage godkjente PDF-filer Utgiver: Norge digitalt Utarbeidet av: Kartverket Versjon: 1.0 Dato: 08.05.2014 1 Innhold 1. Universell utforming og PDF 1.1. Forskrift om universell utforming

Detaljer

Årsrapport 2011. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO

Årsrapport 2011. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 2012/174-2 Deres referanse: Dato: 15.02.2012 Årsrapport 2011 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Detaljer

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

Studentweb3. Kathy Haugen 15. april 2015

Studentweb3. Kathy Haugen 15. april 2015 Studentweb3 Kathy Haugen 15. april 2015 Hva er Studentweb? Studentweb er en webapplikasjon for studenter. StudentWeb lar studentene få tilgang til sine studiedata, utføre studieadministrative rutiner og

Detaljer

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. NETTSIDEKURS NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Innføring i bruk av distriktsavdelingens nettside 17.-19. April 2015 Innhold Innlogging... 3 Lag ny artikkel/nyhet....

Detaljer

Rammeavtale. mellom. Norsk lyd og blindeskriftbibliotek (heretter kalt NLB) Org. nr. 970 145 567 Postboks 2764, Solli 0204 Oslo

Rammeavtale. mellom. Norsk lyd og blindeskriftbibliotek (heretter kalt NLB) Org. nr. 970 145 567 Postboks 2764, Solli 0204 Oslo Rammeavtale Norsk lyd blindeskriftbibliotek (heretter kalt NLB) Org. nr. 970 145 567 Postboks 2764, Solli 0204 Oslo Norsk Skuespillerforbund (heretter kalt NSF) Welhavens gate 1 0166 Oslo 1. Avtalens formål

Detaljer

Den er nettbasert, og man trenger derfor ikke installere et eget program for å bruke den.

Den er nettbasert, og man trenger derfor ikke installere et eget program for å bruke den. EndNote online EndNote online er en enklere versjon av EndNote X7 desktop. Den er nettbasert, og man trenger derfor ikke installere et eget program for å bruke den. Alle studenter og ansatte ved UIS kan

Detaljer

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok? En introduksjon til Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett og kan lastes ned og brukes offline. Hva er Smartbok- PLUSS? I

Detaljer

En internett basert og fleksibel database som kan tilpasses til ethvert behov, og som vil vokse med bedriften/institusjonen.

En internett basert og fleksibel database som kan tilpasses til ethvert behov, og som vil vokse med bedriften/institusjonen. Utstyr databasen En internett basert og fleksibel database som kan tilpasses til ethvert behov, og som vil vokse med bedriften/institusjonen. Systemet funksjoner: Registrering og behandling av utstyr.

Detaljer

Velkomment til å installere BAS21

Velkomment til å installere BAS21 Velkomment til å installere BAS21 Du har nå kommet til siden hvor du kan installere programpakken BAS21, en komplett programpakke for bedrifter. Å komme igang med BAS21 er enklest ved å følge disse 4 punktene:

Detaljer

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no

www.nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no EIDD 22. Nov 2006 Manneråk +5 IKT Kristin S. Fuglerud telefon: 22 85 25 00 e-post: kristins@nr.no 5 år etter Manneråk Arbeid for å beskrive situasjonen for funksjonshemmede innenfor 8 ulike områder/delprosjekter

Detaljer

Årsrapport 2012. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO

Årsrapport 2012. Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 2013/331-1 Deres referanse: Dato: 15.02.2013 Årsrapport 2012 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB)

Detaljer

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur Hvor finner du BIBSYS Ask? Side 2 Hvordan søke i Enkelt søk? Side 3 Hvordan søke etter bøker/titler? Side 3-4 Hvordan søke etter

Detaljer

Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2

Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2 Brukerveiledning Mobilsynkronisering HTC HD2 Servicedeklarasjon Drift-, overvåkning og brukerstøtte for mobilsynkronisering Målsetting med tjenesten Tilby mobilsynkronisering til ansatte som har sikkerhetsgodkjent

Detaljer

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen.

Artist webside. Gruppe medlemmer Joakim Kartveit. Oppdragsgiver Tetriz Event & Management. Frode Mathiesen. Gry Anita Nilsen. Artist webside Innhold Artist webside...1 Gruppe medlemmer...1 Oppdragsgiver...1 Kontaktperson...2 Veileder...2 Oppgaven...2 Muligheter...2 Sammendrag...2 Dagens situasjon...2 Mål og rammebetingelser...3

Detaljer

Brukermanual. Studentevalueringssystem

Brukermanual. Studentevalueringssystem Brukermanual Studentevalueringssystem 1 Forord 1.1 Forord Denne brukermanualen innholder beskrivelse av systemets funksjonalitet og introduserer systemet for brukeren. Brukermanualen er delt inn i tre

Detaljer

Brukermanual for Questback

Brukermanual for Questback Brukermanual for Questback http://www.questback.no KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon Bruksområder for Questback Det nettbaserte dataverktøyet Questback har flere bruksområder som er interessante

Detaljer

Lansering av fire standarder for universell utforming

Lansering av fire standarder for universell utforming 2. desember 2013 Lansering av fire standarder for universell utforming RUDOLPH BRYNN PROSJEKTLEDER STANDARD NORGE Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Utvikler standarder på de fleste

Detaljer

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. mtrack Player. Rev. 1105. Manual for mtrack Rev. 1105 Page 1 of 12

Brukermanual med troubleshooting guide HLS. mtrack Player. Rev. 1105. Manual for mtrack Rev. 1105 Page 1 of 12 Brukermanual med troubleshooting guide HLS mtrack Player Rev. 1105 Manual for mtrack Rev. 1105 Page 1 of 12 Innholdsfortegnelse 1 Innledningd... 4 2 Systemoversikt... 4 2.1 Tilkobling av PC med mtrack

Detaljer

Referanser, fotnoter og EndNote - i Word

Referanser, fotnoter og EndNote - i Word Guide for studenter og ansatte Referanser, fotnoter og EndNote - i Word Guiden viser de vanligste måtene å håndtere referanser på i skriveprogrammet Microsoft Word. Enkle kildehenvisninger og fotnoter

Detaljer

Friheten ved å ha Office på alle enhetene dine

Friheten ved å ha Office på alle enhetene dine Hva er Office 365? Hva er Office 365? Office er nå en abonnementstjeneste hvor bedriften vil ha enda flere muligheter til å opprettholde produktiviteten, uansett hvor du jobber fra. Med Office som abonnement,

Detaljer

Hvordan lage en hjemmeside

Hvordan lage en hjemmeside Hvordan lage en hjemmeside En kort introduksjon til produksjon, editering og publisering av Torbjørn Meling Introduksjon Vi skal nå gå gjennom noen steg som forklarer med tekst hvordan man kan bruke Microsoft

Detaljer

Versjon 1.0 09/10. Xerox ColorQube 9301/9302/9303 Internett-tjenester

Versjon 1.0 09/10. Xerox ColorQube 9301/9302/9303 Internett-tjenester Versjon 1.0 09/10 Xerox 2010 Xerox Corporation. Forbeholdt alle rettigheter. Upubliserte rettigheter er forbeholdt i henhold til lover om opphavsrett i USA. Innholdet i dette dokumentet kan ikke gjengis

Detaljer

DAISY-formatet er kort og godt fantastisk

DAISY-formatet er kort og godt fantastisk DAISY-formatet er kort og godt fantastisk Skrevet av: Morten Tollefsen morten@medialt.no tlf: (+47) 21 53 80 14 Dato: 25.10.2006 Forord... 2 Bakgrunn... 3 Metode... 4 Hvem svarte?... 5 Avspillingsutstyr...

Detaljer

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER.

Kjennetegn. Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER. Utskriftsstyring Kjennetegn Enhetlig skriveradministrasjon Utskriftspolicy Produktbasert jobbehandling Administrasjon av utskriftskø APPLIKASJONER Utskriftsstyring Fargestyring Web til utskrift Variabel

Detaljer

Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog

Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog Lansering av ny versjon av KF Lokal tjenestekatalog Kommuneforlaget lanserer nå en ny versjon(4.4.) av KF Lokal tjenestekatalog, heretter kalt lokal tjenestekatalog. Mange av endringene kommer som resultat

Detaljer

Oblig 4 Webutvikling. Oppgave

Oblig 4 Webutvikling. Oppgave Oblig 4 Webutvikling Oppgave Lag din egen Wordpress- site der du tester ut CMS- systemet. Det å lage egne templates fra bunnen kan være noe komplisert, så det holder for dette prosjektet om dere modifiserer

Detaljer

Portal for utlån av ebøker

Portal for utlån av ebøker Portal for utlån av ebøker Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Buskerud fylkesbibliotek Adresse PB 3554 3007 Drammen Organisasjonsnummer 974606097 Hjemmeside http://www.buskerud.fylkesbibl.no/

Detaljer