Tverrfaglig teknologiforskning

Transkript

1 KAPITTEL 2 Tverrfaglig teknologiforskning Margunn Aanestad og Irene Olaussen I motsetning til mange andre forskere som arbeider med IKT i helsesektoren, tilhører denne bokens forfattere ikke primært fagfeltene medisinsk informatikk, helseinformatikk eller sykepleieinformatikk. Vi arbeider innenfor en bred, tverrfaglig orientert tradisjon der samspillet mellom teknologi og organisasjon er tematisert. For å gi en grundigere forståelse for vår tilnærming vil vi i dette kapitlet introdusere fire forskningstradisjoner som på ulike måter har hatt betydning for denne tverrfaglige tilnærmingen. Vi starter med den sosiotekniske systemteorien og den skandinaviske tradisjonen for systemutvikling. Disse har historisk sett formet grunnleggende antakelser om nødvendigheten av et brukerorientert perspektiv på informatikkforskningen. Etnografiske studier av arbeidspraksis har vært den viktigste metodologiske tilnærmingen i feltet, mens vitenskaps- og teknologistudier har gitt viktige innspill til hvordan vi tenker, skriver og snakker om det vi studerer nemlig teknologi i en brukssituasjon. Det er umulig å gi en fullstendig og samtidig kortfattet oversikt over alle disse feltene. I stedet prøver vi å presentere sentrale ideer og begreper, samt å gi noen smakebiter fra enkeltstudier, spesielt de som handler om medisin, helse og IKT. Til slutt diskuterer vi hvilke innsikter forskningen i dette tverrfaglige feltet allerede har kommet fram til når det gjelder IKT i helsesektoren. Mens mye av den eksisterende litteraturen har sett på innføring og bruk av digitale teknologier i en konkret og lokal organisatorisk sammenheng, tematiserer vi i denne boka bruk av IKT som går ut over den lokale sammenhengen. Vi fokuserer med andre ord i større grad på samhandling mellom ulike aktører eller nivåer i helsesektoren.

2 20 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING Historiske røtter Sosioteknisk systemteori Med den industrielle revolusjonen kom også masseproduksjonen, der ny teknologi ble brukt til å effektivisere arbeidet. Baksiden av medaljen ble tidlig påpekt: Fremmedgjøring ble identifisert av Karl Marx som et sentralt aspekt ved det moderne samfunnet. Også i populærkulturen fikk teknologiskepsisen et nedslagsfelt. Fritz Langs fremtidsdystopi i science fictionfilmen Metropolis hadde premiere i Arbeidernes betingelser ved samlebåndet ble satt på dagsorden av Charlie Chaplin i den populære filmkomedien Modern Times fra Aldous Huxley ga ut Brave New World i 1931, og George Orwells sosiale science fiction 1984 kom i Frederic Taylors ideer om «scientific management» ble i løpet av 1920-tallet utfordret av forskere som påpekte betydningen av de psykologiske og sosiale aspektene ved arbeidet, som Elton Mayo (grunnleggeren av Human Relations-retningen) og hans medarbeidere Roethlisberger og Dickinson. I Europa fikk denne kritikken et viktig nedslagfelt i form av den sosiotekniske systemteorien som sprang ut fra The Tavistock Institute of Human Relations i London, Storbritannia. Eric Trist og Ken Bamforths studier av arbeidsorganiseringen i britiske kullgruver etter den andre verdenskrig ble sentrale i å formulere denne retningen (Trist og Bamforth, 1951). Gruvene var blitt nasjonalisert og modernisert, men vi så et paradoks: Selv om ny og bedre teknologi var blitt innført, sank produktiviteten i gruvene. Selv om både lønnen økte og arbeidsforholdsstandarden ble forbedret, økte arbeidernes fravær. Bamforth (som selv hadde arbeidet i gruvene) og Trist analyserte den nye, mekaniserte produksjonsmetoden og viste hvordan den ødela de sosiale relasjonene som tidligere bidro til å regulere arbeidet og samarbeidet. Arbeidet var blitt mer spesialisert, og dermed mer individualisert og oppdelt. Det var mindre variasjon i arbeidet, og mer styring fra overordnede (Gustavsen, 1990, s. 20). Organisasjonen som helhet ble mindre robust mot avvik og dårligere til å håndtere problemer. Oppsto det problemer, skyldte arbeiderne som regel på noen andre et annet sted i «kjeden». Individualiseringen medførte også konkurranse om de beste plassene og de letteste oppgavene, og bestikkelse av arbeidslederne var ikke uvanlig. Imidlertid oppdaget forskerne også at uformelle grupper hadde oppstått, der to-tre arbeidere samarbeidet og justerte arbeidet sitt slik at de andre fikk best mulige forhold. Før den nye teknologien ble innført, var de vant til å samarbeide i slike grupper, ha felles ansvar for resultatet og rotere mellom oppgavene. Trist og Bamforth argumenterte for å gå tilbake til gruppebasert organisering, men likevel basert på den nye teknologien. Da arbeidet ble omorganiserte etter disse prinsippene, ble fraværet drastisk redusert og produktiviteten økte igjen. Godt samspill mellom det tekniske og det sosiale subsystemet ble formulert som en sentral rettesnor i sosioteknisk systemteori. Gruveeierne hadde tenkt for snevert. De hadde kun vært opptatt av å forbedre det tekniske subsystemet og hadde ikke sett betydningen av det sosiale subsystemet. Disse to subsystemene må ikke optimeres hver for seg, men må ses sammen, sa sosioteknikerne. Også prinsippet om at arbeidernes ansvar og deres autonomi (deres rett til å fatte beslutninger) skulle henge sammen var viktig. Dette lå til grunn for at selvstyrte grupper ble sterkt anbefalt. Den sentrale arbeidsmetoden i den sosiotekniske forskningen var aksjonsforskning. 1 I et aksjonsforskningsprosjekt har forskeren en annen rolle enn den klassiske observatør-rollen.

3 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING 21 Dette er en arbeidsmetode hvor man søker å få til forbedringer, og forskeren deltar i denne prosessen sammen organisasjonsmedlemmene eller prosjektdeltakerne. Forskningen skulle både bidra til å ta opp og løse konkrete og praktiske problemer som deltakerne var opptatt av, og samtidig skulle den bidra til økt vitenskapelig kunnskap. De sosiotekniske ideene om arbeidsorganisering fikk et betydelig nedslagfelt i Norge, med miljøet som senere (i 1968) ble til Arbeidsforskningsinstituttet. Tidlig på 1960-tallet ble samarbeidsprosjektet mellom LO og NAF (som i dag heter NHO) startet. Dette var et nasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid som var basert på sosiotekniske prinsipper og orientert mot demokratisering av industrielt arbeid (Thorsrud & Emery, 1969). Selv om dette prosjektet fokuserte på arbeidsorganiseringen og ikke var IKT-prosjekter, ble prosjektet (og generelt sett hele den sosio-tekniske retningen) en inspirasjon også for informatikkforskere (Olerup, 1989). Den skandinaviske tradisjonen for brukermedvirkning i systemutvikling De skandinaviske informatikkmiljøene tok med seg flere aspekter fra den sosiotekniske tradisjonen. Kritikken av et ensidig fokus på ledelsesdrevne effektiviseringsønsker, samt vektleggingen av arbeidernes opplevelse og kvaliteten på arbeidet var viktig. Også aksjonsforskningen har hatt langvarig og bred aksept i skandinaviske informatikkmiljøer. Det var imidlertid forskjell i synet på forholdet mellom ledelse og arbeidere. Mens sosioteknisk systemtenkning vektla de felles interessene mellom arbeiderne og ledelse og søkte konsensus, bygde den skandinaviske tradisjonen på et kritisk marxistisk perspektiv der forholdet mellom ledelse og arbeidere ble ansett som grunnleggende konfliktfylt. Da datastyrte produksjonsmaskiner og produksjonsstyringssystemer gjorde sitt inntog i fabrikkene, valgte en del skandinaviske forskere å alliere seg med arbeiderne heller enn med lederne. Dette var bakgrunnen for flere aksjonsforskningsprosjekter som ble kjent som de skandinaviske fagforeningsprosjektene. Ifølge Jørgen Banslers (1989) fremstilling, hadde skandinaviske fagforeninger på og 1960-tallet vært positive til teknologi-innføring. De forventet at ny teknologi ville medføre høyere levestandard for alle, også for arbeiderne. Utover på og 1970-tallet kom det imidlertid flere og flere kritiske røster som pekte på negative konsekvenser for arbeidet og helseproblemer som følge av teknologien. Fagforeningene inntok en mer kritisk holdning, om ikke til teknologien som sådan, så i alle fall til måten den ble innført på. De innså imidlertid at de hadde lite kunnskap om teknologien slik at de i stor grad var prisgitt ledelsen (ibid., s ). I Norge organiserte Kristen Nygaard 2 og Olav T. Bergo som arbeidet ved Norsk Regnesentral, et IKT-prosjekt i 1971 sammen med et av de store fagforbundene, Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund. Formålet var å styrke den svake parten (det vil si arbeiderne representert ved fagforeningen) med kunnskap om den nye teknologien slik at de sto sterkere til 1 Se (Argyris, Putnam & Smith 1985) for en introduksjon til aksjonsforskning som teori og metode. Boka er også tilgjengelig på nett: action-science 2 Sammen med Ole Johan Dahl er Kristen Nygaard også kjent for å ha utviklet programmeringsspråket SIMULA og lagt grunnlaget for objektorientert programmering som brukes over hele verden i dag.

4 22 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING å forhandle om teknologiinnføringen med ledelsen. A/S Hydraulik i Brattvåg, A/S Kongsberg Våpenfabrikk i Kongsberg, A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri (NEBB) i Oslo og sykkelfabrikken Jonas Øglænd A/S i Sandnes var de bedriftene som deltok i prosjektet (Nygaard og Bergo, 1974). Disse fagforeningsprosjektene fikk betydelig oppmerksomhet og fikk varige politiske følger. Sammen med de generelle trendene for demokratisering av arbeidslivet som var en følge av samarbeidet mellom LO og NAF, førte de til at det tidlig på 1970-tallet ble utarbeidet såkalte dataavtaler i mange bedrifter, og retten til arbeidernes medbestemmelse i IKT-prosjekter ble senere nedfelt i Arbeidsmiljøloven. Liknende prosjekter ble organisert i flere land. I Danmark ledet Århus-forskere med Morten Kyng i spissen DUE-prosjektet (Demokrati, Udvikling og Edb) mellom (Kyng & Mathiassen, 1982). I Sverige sto Pelle Ehn og Åke Sandberg for DEMOS (DEMOkratiske Styringssystemer) mellom 1975 og Da 1970-tallet ebbet ut, hadde den skandinaviske systemutviklingsforskningen i en viss grad endret karakter. Fra de tidligste prosjektene erfarte man blant annet at fagforeningene var bundet opp i et institusjonalisert samarbeidsforhold med arbeidsgivere som ga lite rom for radikale endringer. I det praktiske arbeidet hadde de en tendens til å prioritere jobbsikkerhet, høyere lønn og kortere arbeidstid (Bansler, 1989, s. 16). I stedet for å rette forskningen mot de store omveltningene i arbeidslivet ser det ut til at forskningsfokuset derfor ble snevret noe inn. Senere prosjekter fokuserer på spenningen mellom fagkunnskap og automatisering. Denne problematikken var blitt løftet frem på en dramatisk måte av Harry Braverman i sin bok Labor and Monopoly Capital: The Degradation of Work in the Twentieth Century (Braverman, 1974). Gjennom analyse av både produksjonsindustri og tjenesteytende yrker viste Braverman hva som var konsekvensen av «scientific management» og ny teknologi. Han hevdet at dette førte til en deprofesjonalisering av tidligere håndverkspreget arbeid. Den kunnskapen menneskene tidligere brukte for å utøve arbeidet ble bygd inn i maskinene, som etter hvert overtok arbeidet. Beslutningene som menneskene tidligere tok, ble automatisert, og resultatet ble et mindre givende og utfordrende arbeidsliv, som var karakterisert av bevegelsen bort fra håndverksutøvelsen og mot samlebåndet. Joan Greenbaum (1995) har beskrevet en liknende utvikling når det gjelder innføring av IKT i kontorarbeid. Mange av de etterfølgende forskningsprosjektene i den skandinaviske tradisjonen bygde på denne problemforståelsen. De søkte å bidra til at systemene bygde på og støttet arbeidernes fagkunnskap heller enn å automatisere arbeidet. Metaforene som ble brukt, var ofte knyttet til håndverkstradisjoner, og den dominerende teknologiforståelsen i denne perioden fanges opp av «verktøy»-metaforen. Et verktøy springer organisk ut fra arbeidets behov og støtter og bygger opp under arbeidet (Ehn, 1988). Et velkjent eksempel innenfor denne tradisjonen er UTOPIA-prosjektet 3 mellom 1981 og 1985, der forskere samarbeidet med grafikere om å lage verktøy som utnyttet datamaskinenes nye muligheter for grafisk funksjonalitet. Et annet velkjent norsk prosjekt fra denne tiden var Florence-prosjektet som varte fra 1983 til Dette var ikke et fagforeningsprosjekt, men hadde likevel en tydelig profesjonsorientering mot sykepleiere. To informatikere og en sosialantropolog fulgte arbeidet til sykepleiere og sekretærer ved Voksentoppen senter for astma og allergi for barn mellom 3 UTOPIA står for «Utbildning, Teknik, och Produkt I Arbetskvalitetsperspektiv». Se (Bødker, Ehn, Kammersgaard, m.fl., 1987) og (Bødker, Ehn, Sjøgren, m.fl., 2000).

5 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING , som var underlagt Rikshospitalet, og ved kardiologisk avdeling ved Akershus sentralsykehus i Lørenskog mellom (Bjerknes & Bratteteig, 1987). Florenceprosjektet fokuserte på utvikling av IKT-støtte for sykepleiere (arbeidsplan, kardekssystem og prosedyrearkiv) og hadde et klart anvendelsesperspektiv. Det ble fremholdt at datamaskiner skulle ses på som verktøy som støttet og bidro til arbeidet (Bratteteig, 2004, s. 26). Derfor skulle teknologien først og fremst utvikles og evalueres på basis av verdi og nytte for brukeren, og dette skulle ha prioritet foran vurderinger av nytten for organisasjonen som helhet. Florence-prosjektet skapte innsikter omkring designarbeidet som en prosess der gjensidig læring sto sentralt. Hvordan skulle sykepleiere og informatikere klare å samarbeide og forstå hverandre språk? Hva slags teknikker, metoder og hjelpemidler egnet seg til dette? Hvordan skulle aktørene formulere og representere ny felles, tverrfaglig kunnskap? Disse og andre prosjekter bidro til å gjøre «den skandinaviske tradisjonen» til et begrep i det internasjonale informatikkmiljøet. Deres eksplisitte idealer om demokratisering og vektleggingen av brukerorientert, deltakende design har inspirert og mobilisert mange andre forskere og systemutviklere. Disse aktivitetene er blant de viktigste kildene til retningen som kalles «Participatory Design» deltakende design (Schuler & Namioka, 1993, Greenbaum & Kyng, 1991, Muller & Kuhn, 1993), som for øvrig rommer mange tilnærminger hvor deltagelsesbegrepet ikke nødvendigvis omfatter de opprinnelige idealene om medbestemmelse og demokratisiering. Studier av arbeid, samarbeid og teknologibruk Både den skandinaviske systemutviklingstradisjonen og «Participatory Design»-feltet var forkjempere for konkret og faktisk brukermedvirking i teknologiutvikling. Dette ble ansett som et sentralt prinsipp. Det var arbeiderne, de fremtidige systembrukerne, som selv eide sin kunnskap og som hadde ansvaret for sin situasjon. Surrogater for brukermedvirkning, for eksempel i form av abstraherte representasjoner av arbeidet, ble ikke ansett som tilstrekkelig siden disse ofte var laget ut fra ledelsens ønske om effektivisering. Systemutviklere og brukere måtte konkret jobbe sammen og lære av hverandre. Systemutviklerne lærte om anvendelsesområdet, og brukerne lærte om teknologiens muligheter og begrensninger (Ehn, 1988; Bratteteig, 2004). Imidlertid var mulighetene for en slik utstrakt brukermedvirkning ofte i praksis nokså begrenset, og andre forskere søkte andre måter å innhente kunnskapen de anså som nødvendig for å lage gode kravspesifikasjoner. I noen prosjekter ble etnografer og sosialantropologer engasjert for å studere arbeidspraksis. 4 Etnografiske studier kjennetegnes først og fremst ved at feltarbeid over en viss periode er den sentrale arbeidsmåten. Forskeren er en deltakende observatør i en reell situasjon og studerer «naturlig forekommende» aktivitet, det vil si at eksperimenter og laboratorieforsøk ikke blir brukt. 5 Når etnografene ga seg i kast med studier av IKT-systemer, produserte de imidlertid ikke abstraherte og skjematiske flytskjemaer og prosessbeskrivelser, og de var heller ikke ute etter å studere klassiske sosiologiske temaer, som teknologiens effekt på organisasjonen, jobbstruktur, maktforhold, osv. I stedet 4 Å gå inn og skape representasjoner av andres arbeidspraksis ble ikke ansett som uproblematisk. Se diskusjonen i septembernummeret i 1995 av Communication of the ACM, årgang 38, nr. 9.

6 24 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING ga de empirinære og «tykke» beskrivelser (Gertz, 1973) av den pågående interaksjonen mellom mennesker og teknologiene de brukte i sin arbeidshverdag. Ifølge etnografene holder det ikke å konstatere at arbeidspraksiser er komplekse, vi må også brette ut denne kompleksiteten og vise hva den betyr i de reelle situasjonene som arbeiderne må håndtere. Derfor la de etnografiske studiene vekt på å følge prosessene som utfoldet seg når man tok i bruk teknologi, de studerte handlinger og ikke bare effektene av handling. Forskeren fulgte som regel arbeiderne gjennom arbeidsdagen og snakket med dem underveis (i alle fall i den grad arbeidsoppgavene ga mulighet til det), samt hadde både uformelle samtaler og eventuelt mer strukturerte intervjuer. Lyd- og videoopptak ble også brukt en del. Da kunne man blant annet sitte ned sammen med dem man hadde observert i etterkant og få en forklaring på hva som hadde skjedd i situasjonen (Blomberg m.fl., 1993; Jordan, 1996; Karasti, 2001). Slike tykke beskrivelser fra praksisfeltet ble sentrale premissleverandører for den tverrfaglige informatikkforskningen, ikke minst i feltet som kalles «datastøttet samarbeid» eller CSCW (Computer Supported Cooperative Work) der man studerte samarbeid og teknologi. Man bygde blant annet på arbeidene til sosiologen Anselm Strauss som fremhevet det usynlige arbeidet, for eksempel i sykehussammenheng (Strauss, Fagerhaugh, Suczek m.fl., 1985). Mens det synlige arbeidet kan spesifiseres og beskrives, rettet CSCW-studiene oppmerksomheten mot det uformaliserte arbeidet som også foregikk, men som unnslapp de formelle metodene for å komme frem til kravspesifikasjonene for IKT-systemene. Gjennom sine empirinære beskrivelser beskrev forskerne hele økologien av synlig og usynlig arbeid. John Law (1994) kalte denne formen for forskning (som var inspirert av symbolsk interaksjonisme) for «underdog sosiologi», fordi den ofte brukes som en politisk motvekt til bedriftenes formelle representasjoner av organisasjonen, der lavstatusarbeid har en tendens til å usynliggjøres av de med høyere status dersom de har noe å tjene på det. Innen CSCW var det spesielt en rekke såkalte «kontrollromstudier» som ble viktige for å forstå samarbeid og dets implikasjoner for teknologistøtte. Settingen ga god tilgang til å observere koordinert samarbeid. Man studerte for eksempel hvordan trafikkoordineringen på flyplasser ble organisert (Suchman & Trigg, 1991), hvordan togtrafikken i London Underground ble styrt (Heath & Luff, 1992) og hvordan ambulanser ble koordinert (Martin, Bowers & Wastell, 1997). Også norske AMK-sentraler er blitt studert ut fra dette perspektivet (Tjora, 1997, 2004). Disse studiene ser spesielt på hvordan individuelt og kollektivt arbeid er sammenvevd. De beskriver blant annet hvordan verktøyene som blir brukt, muliggjør at de enkelte arbeiderne, samtidig som de gjør sine oppgaver også har en del av oppmerksomheten rettet mot hverandre og derfor er i stand til å følge med på og koordinere 5 Inspirasjonen for denne etnografisk orienterte forskningen var Chicago-skolens mikrososiologiske studier av hverdagsliv og arbeidsliv. Kvalitativt orienterte interaksjonssosiologene, som Everett Hughes, Howard S. Becker, Erving Goffman, Anselm Strauss og Eliot Freidson, ble viktige for informatikkforskningen der en forsøkte å forstå arbeidsorganisering og menneskelig samhandling med og ved hjelp av teknologi. For en introduksjon til Chicago-skolen og den symbolsk interaksjonistiske tradisjonen som ble utviklet der, se Collins (1994). For mer litteratur om etnografi og teknologiutvikling, se Vincks bok Everyday engineering. Ethnography of design and innovation (2003) som handler om etnografiske studier av design og innovasjonsprosjekter. Boken tar også for seg ulike forståelsen av materialitet og objekter i etnografisk forskning og den refleksive vendingen i faget.

7 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING 25 handlingene sine med hverandre. Slike studier identifiserer en del viktige ressurser for samarbeid, for eksempel det vi kan kalle «perifer oppmerksomhet». 6 Gjennom å overhøre hva andre snakker om, eller fra hva vi ser og hører i omgivelsene, for eksempel lyden av maskiner, mengden av telefoner, eller høyden på papirbunkene, kan vi slutte oss til om ting flyter greit eller om noe usedvanlig er på gang. Sammenføyningsarbeid er brukt som oversettelse av det engelske «articulation work» (Strauss m.fl., 1985). 7 Uttrykket peker på det arbeidet som må gjøres ved siden av det man «egentlig» skal gjøre; det som må gjøres for at ting skal henge sammen og fungere. 8 Det kan være nødvendig å gjøre noe ekstra for å håndtere de lokale omstendighetene og uforutsette problemer, eller det kan være snakk om ekstraarbeid som er knyttet til å organisere samarbeidet (for eksempel å dele oppgavene mellom seg og å sammenstille resultatet til slutt). På samme måten har flere studier identifisert at papirdokumenter spiller flere roller enn bare å være informasjonsbærere. Når for eksempel innkommende rekvisisjoner ligger i en hylle, fungerer de også som et konkret «signal» i arbeidsflyten om at her er det en oppgave. Mange av de første digitaliseringsforsøkene overså slike ting (Harper & Hughes, 1993). Av de mer etnometodologisk 9 orienterte studiene av IKT-systemer er en av de første, og uten sammenligning den mest kjente, gjort av Lucy Suchman som arbeidet i Xerox PARC (Palo Alto Research Center). Xerox hadde utviklet nye og avanserte kopimaskiner, men kundene klaget på at de var for vanskelige å bruke. I sin studie (Suchman, 1987, 2007) beskriver Suchman hvordan også hennes forskerkolleger i Xerox støtte på problemer da de forsøkte å bruke dem. Gjennom videoopptak av hvordan brukerne forholdt seg til kopimaskinens instruksjoner, hva de sa og hva de gjorde, dokumenterte hun hvordan samhandlingen mellom brukeren og kopimaskinen foregikk. Kopimaskinen var programmert etter en modell for hvordan brukeren kunne tenkes å resonnere og handle, basert på de rådende teoriene på fagfeltet menneske- og maskingrensesnitt (Human-Computer Interaction, HCI) og kunstig intelligens (Artificial Intelligence, AI). Forståelsene var i hovedsak individuelt og kognitivt orientert. Programmererne antok at handlingene våre ble styrt av forhåndsdefinerte og rasjonelle mål og planer, og at de kunne designe teknologi ut fra dette. Suchman brukte sine observasjoner til å vise at brukernes handlinger ikke ble styrt av slike planer alene, men at det skjedde en dynamisk justering av handlingen i selve samhandlingssituasjonen, som var basert på responsen brukerne fikk fra kopimaskinen og fra kolleger. «Situert handling» ble et begrep som søkte å fange opp rollen som de materielle og sosiale omgivelsene spilte. Denne studien fikk stor betydning som grunnleggende kritikk av HCI- og AI-feltene, og la viktige føringer for senere design av interaktive systemer. 6 Uttrykket «awareness» brukes for eksempel av Dourish & Belotti (1992) og av Heath & Luff (1992). 7 Bl.a. av Kari Thoresen: «Articulation work sammenføyningsarbeid?» CSCW-seminar. IFI/UiO 1/ Se (Gerson & Star, 1986), (Schmidt & Bannon, 1992), (Robinson, 1993) og (Suchman, 1994). 9 Etnometodologi er en mikro-sosiologisk, empirisk tilnærming som søker å forstå hvordan sosial orden oppstår, for eksempel i vanlig menneskelig interaksjon som samtaler. Begrepet ble lansert av Harold Garfinkel, og «metodologi» skal ikke forståes som om det henviser til en forskningsmetode, men til de metoder som (de studerte) menneskene bruker for å skape densosiale ordenen. Dette studeres vha. etnografiske forskningsmetoder.

8 26 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING Denne spesifikke tilnærmingen ble også brukt av flere til for eksempel å studere hvordan interaksjonen mellom mennesker ble påvirket av ny teknologi, eller hvordan mennesker forholdt seg til (interagerte med) teknologien. Disse studiene baserer seg på svært detaljerte gjengivelser av samtaler og handlinger, og video- eller lydopptak er som regel brukt. Forskerne tar med alt som sies, også at den som snakker stopper opp og nøler. De inkluderer kvantitative data om hvor lange pausene er, og markerer dersom noen snakker i munnen på hverandre. De beskriver hvordan personene sitter eller står, hvilke bevegelser som gjøres, og i hvilken retning personene har rettet blikket. Basert på slike detaljerte studier analyserte man lege- og pasientsamtaler med og uten elektroniske pasientjournalsystemer (Heath, 1986; Greatbatch, Heath, Campion, m.fl., 1995), eller hvordan radiologer forholdt seg til automatisert deteksjon av svulster i mammografibilder i forbindelse med screening for brystkreft (Hartswood, Procter, Rouncefield, m.fl., 2003). Å produsere tykke beskrivelser var arbeidskrevende og tok tid. Dessuten var det ikke opplagt hvordan funnene, som ofte ble presentert som omfattende beskrivelser i ren tekst, hadde relevans for designere og systemutviklere. Det forekom at systemutviklerne selv utførte «lettvektsetnografi», karakterisert som «quick and dirty ethnography» av Hughes m.fl. (1994). Da brukte de kanskje bare noen uker på å få et innblikk i hvordan arbeidet var organisert slik at de hadde en bedre idé om hvordan de skulle designe løsningen. Diane Forsythe (1999) og Graham Button (2000) er kritiske til en slik utvanning av etnografien. Button karakteriserer det som en dreining fra «analytisk orientert feltarbeid» til «scenisk» feltarbeid, der man bare gjenforteller hva man observerer uten noe forsøk på å levere en teoretisk drevet analyse. Kjeld Schmidt (2000) er enig i at det er et skille mellom konkrete og designorienterte etnografier som brukes til å lage kravspesifikasjoner, og de mer forståelsesorienterte etnografiene som bidrar til generell teoretisk konseptualisering. Det er denne siste kategorien som har hatt mest betydning for fagfeltet på lang sikt, i og med at de har kunnet si noe grunnleggende om hvordan kollektivt arbeid er organisert. 10 Vitenskaps- og teknologistudier Vitenskaps- og teknologistudier (Science and Technology Studies, STS) er et annet felt som byr på analytiske ressurser for å forstå samspillet mellom vitenskap, teknologi og samfunn. STS-feltet vokste frem i en tid da den ubetingede tilliten til vitenskap og teknologi som et ensidig positivt fremskrittprosjekt begynte å slå sprekker. I kjølvannet av og tallets reaksjoner mot spredning av kjernekraft, bruken av napalm i Vietnamkrigen, den grønne revolusjonen og spredningen av miljøgifter som DDT, kom vitenskap og teknologi i et negativt søkelys. Dermed vokste det frem krav og forsøk på å demokratisere vitenskap og teknologi, og kritiske analyser ble utviklet der forskerne tok inn over seg sosiale relasjoner og kontekstuelle forhold. En viktig akademisk inspirasjon for dette feltet var boka The Structure of Scientific Revolutions av Thomas Kuhn (1962), hvor han beskrev hvordan det innen viten- 10 For en diskusjon av etnografiske tilnærminger i informasjonssystem teori henviser vi til spesialutgaven av Scandinavian Journal of Information Systems: «Challenging divisions: Exploring the intersections of ethnography and intervention in IS research» (Pors, Henriksen, Winthereik, & Berg, 2002).

9 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING 27 skapen ikke bare foregikk en gradvis akkumulering av kunnskap, men også store omveltninger eller paradigmeskifter. Ifølge Steven Shapin (1995) var det særlig tre elementer i Kuhns tilnærming som var viktig for utviklingen av STS: vitenskap som kultur, vitenskap som materiell praksis og case-studien som metodologi. For det første la Kuhns arbeider til rette for å problematisere ideen om vitenskapen som en døråpner til en gitt og objektiv virkelighet. I stedet ble det mulig å studere vitenskap som kultur, som en sosial konstruksjon av spesifikke og lokalt situerte sannheter. Da følger for det andre at vitenskap kan studeres som en konkret og materiell praksis. Vitenskap hadde tradisjonelt vært representert som en kognitiv, formell og rasjonell aktivitet der formalisme, lover og teorier regjerte. Kuhn dreide oppmerksomheten mot vitenskapelig produksjon som lokalt forankret kompetanse, taus kunnskap og legemliggjort persepsjon. For det tredje lanserte Kuhn det empirisk funderte case-studiet, som ble en viktig metodologisk inngang til studier av vitenskap og teknologi. Kuhn ga ingen oppsummerende og abstraherte argumenter. I stedet for å beskrive vitenskapen som et sammenhengende hele, utarbeidet han detaljerte empiriske beskrivelser av viktige konkrete enkelttilfeller i vitenskapshistorien. Det er gjennom disse empiriske arbeidene vi lærer om hans vitenskapsteori. Ifølge John Law (2008) er STS-feltet kjennetegnet ved denne analytiske arbeidsmåten, der funn og oppdagelser, kritiske beskrivelser og forklaringer er presentert gjennom case-studier. STS-forskere bestreber seg på å gi omfattende etnografiskinspirerte beskrivelser av teknovitenskapelig praksis, beskrivelser der empiri og teori går hånd i hånd. En STS-analyse starter ikke med en teori for så å anvende denne empirisk, men teori og data genereres samtidig. Derfor er også empiriske case-studier så viktige. De gjør teori eksplisitt og til gjenstand for kritisk granskning. 11 Siden starten har STS (Science and Technology Studies) vokst og etablert seg som et akademisk felt med mange ulike tematiske forgreininger, som Innovation Studies, Cultural Studies of Science, Research Policy, User Studies, Public Understandings of Science for å nevne noen. Som et resultat av denne utviklingen er det også mulig å fortelle mange ulike historier om STS. Den vi presenterer her handler om utviklingen av en (materiell semiotisk) tilnærming til studiet av vitenskap og teknologi (se også Asdal, Brenna, & Moser, 2001) og har hatt stor innflytelse på tverrfaglige studier av IKT i helsearbeid. 12 Mot slutten av 1980-tallet begynte en gruppe STS-forskere å utvikle en poststrukturalistisk tilnærming til vitenskap og teknologistudier. 13 I tråd med tidligere STS-arbeider mente disse forskerne at vitenskap og teknologiproduksjon ikke skilte seg fundamentalt ut fra andre sosiale og kulturelle aktiviteter. Samtidig ønsket de å unngå å fremstille vitenskap og teknologi som styrt av sosiale interesser. I stedet utviklet de analytiske ressurser som baserte seg på en antiessensialistisk tilnærming til vitenskap, teknologi og samfunn. Det vil si en tilnærming som ikke favoriserer verken natur (realisme) eller kultur (sosial essensialisme) når en 11 Dette gjenspeiles tydelig bokstavelig talt i arbeidene til John Law (1994) og Annemarie Mol (2002) der feltnotater, teorisnutter og analytiske drøftinger løper parallelt gjennom teksten. 12 Se for eksempel bidragene i Mol og Berg Se Moser 2006 for en diskusjon av hvordan retningen forholder seg til og bygger på de vitenskapshistoriske arbeidene til Michel Foucault omkring diskursenes produktive og regulerende makt.

10 28 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING skal forklare de fenomenene en observerer. Resultatet ble det som kalles Aktør-nettverksteori (ANT). Utgangspunktet er en forståelse av at virkeligheten ikke er gitt, men under kontinuerlig konstruksjon som er basert på det metodologiske imperativet: «Følg aktørene». Dermed oppsøkte forskere som Madeleine Akrich (1992), Michel Callon (1986), Bruno Latour (1987) og John Law (1987) laboratorier, designavdelinger, produksjonshaller og medisinske institusjoner for å studere «Science in Action», det vil si den pågående konstruksjonen av teknovitenskapelige fakta og produkter. Kjernen i tilnærmingen var interessen for materialene, tingene og omgivelsene som utgjør vår sosiale verden og prosessene der disse settes i relasjon til hverandre. ANT har røtter i semiotikken som anser at betydning, mening og status ikke kommer fra en iboende essens, men som et resultat av hvordan ting settes sammen (Law, 1994; 1999). Derfor benevnes ofte ANT som en materiell semiotikk. Ingunn Moser (2006) forklarer at et viktig utgangspunkt i ANT er at «det sosiale» i ren form er en abstraksjon som ikke forekommer i den virkelige verden. Det inngår alltid både kropper, verktøy, objekter, fakta, teknologier og en hel rekke ting i sosiale praksiser, og sosiale fellesskap og kulturer kan verken tenkes, forstås eller studeres uten dem. Men samtidig finnes det heller ingen rene, vitenskapelige fakta eller tekniske artefakter, bare fakta og artefakter som kommer til i, blir produktive for og er med på å ordne spesifikke samfunnsmessige eller kulturelle kontekster. Det vi bør studere er derfor verken teknologi, samfunn eller kultur, per se, men konkrete praksiser som forbinder diverse sosiale og materielle elementer. Det er disse forbindelsene som er produktive, ikke bare når det gjelder fakta og objekter, men også når det gjelder subjekter, fellesskap, diskurser, institusjoner, makt og forskjeller (Asdal m.fl., 2001). ANT er grunnleggende skeptisk til tradisjonelle sosiologiske forklaringsmodeller som bygger på «globale» kategorier og metanarrativer. Eksempelvis er «biomedisinsk makt», «risikosamfunnet» og «profesjonskamp» begreper ANT vil hevde ikke er forklaringer, men fenomener som i seg selv krever forklaring. Hvilke sosiale og materielle elementer trekker for eksempel biomedisinen på for å etablere sin makt, bekjempe motstand og stabilisere, opprettholde og reprodusere seg slik at den anses som et storskalafenomen? Utover 1990-tallet og inn på 2000-tallet møtte ANT økende kritikk. Mange av de tidlige ANT-studiene dreide seg om «mektige menn», nøkkelaktører, vitenskapelige helter og geniale teknologer, og i noen tilfeller om mislykkede entreprenører. Det førte samtidig til at en ikke la merke til de ikke-standardiserte og marginale posisjonene, og fortellingene sa ingenting om de som ble ekskludert fra aktørnettverket; en kritikk som ble formulert av Susan Leigh Star (1991). Forskerne orienterte seg også i økende grad mot bruk og brukere (se for eksempel bidragene i Oudshoorn & Pinch, 2003 og Rohracher, 2005), noe som åpnet opp nye empiriske områder for analyse og førte til teoretisk utvikling. Et sentralt bidrag i den medisinsk orienterte STS-forskningen er Callon og Rabeharisoas (2003) studie av franske pasienter med muskeldystrofi. Forfatterne studerer grensetrafikken mellom profesjonell- og lekkunnskap på det medisinske feltet. De viser hvordan pasienter ikke er passive mottakere av medisinsk ekspertise. Ved å organisere seg og dokumentere sine hverdagslige erfaringer med sykdom bidro pasientene til å formalisere og spre en form for kunnskap som tidligere hadde blitt ansett som et privatanliggende. Som kunnskapsprodusenter kunne pasientene arbeide på lik fot med de medisinske ekspertene. Gjennom pasientorganisasjonen satte de opp et program for finansiering av forskning og opprettet kommunikasjonskanaler mellom

11 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING 29 forskere, klinikere og pasienter. Dermed var de med på å definere innholdet og retningen på den medisinske forskningen på egen sykdom. Denne, og liknende studier av teknovitenskapelig grensetrafikk, forandret ANT i en mer postkonstruktivistisk retning. ANT-kjernen, som interessen for kunnskap, praksis, heterogenitet, prosesser og relasjoner, er intakt. Det nye er fokuset på organiseringsmåtenes multiplisitet, performativitet (som i begrepet «enactment» eller utøvelse) og flytende objekter. Dette nye fokuset kan vi eksemplifisere ved Annemarie Mols (2002) studie av aterosklerose (åreforkalkning). Mol studerer hvordan aterosklerose blir diagnostisert, behandlet og studert gjennom multiple praksiser på ulike avdelinger på et nederlandsk sykehus. Hun ser etter aterosklerose i det medisinske oppslagsverket, på poliklinikken, hos fysioterapeutene, på operasjonsbordet, hos radiologene, hos patologene og hos forskerne. Noen av dem snakker om smerter som kommer og går avhengig av aktivitet, andre om fortykkede innervegger i blodårene. Andre igjen snakker om trykkforskjeller mellom ankel- og håndleddsblodtrykk, eller refererer til aterosklerose i form av et tall en angivelse av graden av innsnevring av blodåren som er målt ut fra røntgenbildet. Objektets identitet, dets eksistens, er med andre ord flytende. En episode på patologilaboratoriet er illustrerende. Patologen sier: «Se her! Her har du aterosklerosen. Det er dette. En fortykning av intima. Det er dét det egentlig er.» Og så legger han til etter en liten pause: «Under et mikroskop.» (Ibid., s. 30). Annemarie Mol gjør et poeng ut av dette: «Når under et mikroskop legges til, så eksisterer ikke den fortykkede intimaen alene, men gjennom mikroskopet. [] Min etnografiske strategi dreier som kunsten aldri å glemme mikroskopene» (ibid., s. 31). Mikroskopet fungerer her som metafor for de sosiale og materielle mulighetsbetingelsene for at noe kan utøves og bli virkelig. Mols poeng er at det er i de ulike praksisene at virkeligheten (i dette tilfellet aterosklerosen) produseres, og at det er mange av dem. Det er ikke bare ulike perspektiver på det samme underliggende objektet, men det er mange objekter, hvert av dem produsert i hver sin praksis. Disse objektene sameksisterer på ulike måter, enten harmoniske, problematiske eller gjensidig ekskluderende. Ved å synliggjøre mangfoldet blir det også mulig å ta valg mellom dem. Dersom aterosklerose er en innsnevret blodåre på kirurgens røntgenbilde, dersom det er det aterosklerose er, ja da er det også naturlig at en velger å utføre et kirurgisk inngrep for å fjerne plagen. Men dersom aterosklerose er smerter som kommer og går avhengig av aktivitet, da kan andre og mindre dramatiske intervensjoner være vel så effektive, som å legge til rette for en gåtur hver dag. Poenget med å beskrive objektenes flytende identitet er å åpne opp for «en ontologisk politikk»; anerkjennelsen av virkelighetens mangfoldighet gjør det mulig å ta et valg mellom ulike intervensjoner i praksis. Mot en tverrfaglig forståelse av IKT og helse Det har etter hvert kommet flere studier av IKT i helsesektoren som baserer seg på de teoretiske og metodologiske ressursene vi her har presentert. Forskerne som vi introduserer nedenfor har plassert seg et sted mellom tre relativt etablerte fagfelter, som har hver sine journaler og konferanser: systemutvikling og/eller informasjonssystemer (IS), datastøttet samarbeid (CSCW), og vitenskaps- og teknologistudier (STS). 14 Som basis for vårt eget arbeid vil vi trekke frem tre sentrale innsikter slike studier har bidratt med. For det første har vi lært at

12 30 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING teknologien er «aktivt deltakende» i arbeids- og endringsprosesser. For det andre blir innføring av ny teknologi derfor en grunnleggende uforutsigbar lærings- og endringsprosess, der både teknologien, organisasjonene, rutinene og kunnskapen endres. For det tredje, håndtering og styring av disse innføringsprosesser er ikke trivielt, men studier har vist at enkelte strategier er mer vellykkede enn andre. Teknologien er «aktivt deltagende» i arbeids- og endringsprosesser. Vi tror ikke på å dele opp virkeligheten i henholdsvis sosiale og tekniske deler, for deretter prøve å få dem til å passe sammen. Utgangspunktet vårt er en mer radikal forståelse som bygger på innsiktene fra vitenskaps- og teknologistudier; en avvisning av dikotomien mellom teknologisk determinisme og sosial essensialisme. Teknologi og organisasjon, verktøy og arbeid, står i et så tett og sammenvevd forhold til hverandre at det ikke er mulig, og heller ikke nyttig, å dele det opp. Teknologien er både et virkemiddel og en effekt, den er både årsak og virkning, den er både formet av oss, og den former oss og våre aktiviteter. Den nederlandske legen og forskeren Marc Berg har formulert en slik «relasjonell» forståelse av helse-ikt (Berg, 1997, 2004). I en av sine artikler om elektronisk pasientjournal (Berg, 1999) sier han at vi ikke skal forstå EPJ (og IKT generelt) som en ferdig definert teknologi som mer eller mindre automatisk vil forårsake endringer i helsevesenet, organisasjonen og arbeidet. Heller ikke skal vi tenke på EPJ som et fleksibelt verktøy som vi kan designe slik at det støtter opp under helsearbeidet. Den er altså verken et nøytralt verktøy eller en autonom «driver» som forårsaker endring. Berg presenterer i stedet EPJ-systemet som en aktiv deltaker. Berg har observert arbeidet ved en intensivenhet i et nederlandsk sykehus, og gir etnografiske beskrivelser av arbeidet som gjøres på, med og omkring et medisineringsskjema og et væskebalanseskjema, både i den tidligere papirformen og som nye elektroniske skjema. Han viser hvordan disse skjemaene inngår i lese- og skriveprosesser der det er mer som skjer enn at helsearbeiderne «bruker» teknologien. Lesing, skriving og utveksling av informasjon er resultatet av en felles, kollektiv prosess mellom mennesker og teknologi. Teknologien (i form av disse skjemaene) er aktivt medierende, sier Berg: det er ikke bare at de passivt støtter kommunikasjon og dokumentasjon, men de forandrer også hva kommunikasjon og dokumentasjon er disse aktivitetene får en ny karakter. Innføring av ny teknologi er langvarige og uforutsigbare prosesser Gitt en slik teknologiforståelse vil det å innføre EPJ (eller andre IKT-systemer) derfor ikke kunne ses på som en ren digitalisering eller automatisering av arbeidsprosessene. Det er snarere snakk om en transformasjon; en endring av både innhold og organisering av arbeidet. 14 Dette er på langt nær en utfyllende presentasjon av forskningen i feltet. For en bredere diskusjon, se (Greenhalgh, Potts, Wong, m.fl., (2008) som har foretatt en systematisk gjennomgang av forskning på EPJ i helseorganisasjoner.

13 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING 31 Slike endringer kan ta tid. Berg og Winthereik (2004) sier at den papirbaserte infrastrukturen i sykehus omkring pasientjournalen har utviklet seg og blitt tilpasset og finjustert i løpet av en periode på over hundre år. Å endre et slikt komplisert nettverk av ting, praksiser, kompetanser og regler som har oppstått og innrettet seg over tid, er ikke enkelt. Skjer det endringer, kan det ta lang tid før alle konsekvensene blir oppdaget og håndtert. Det er dette aspektet ved teknologiinnføring som vi må klare å forstå bedre, argumenterer Berg (1997). Snarere enn å spørre generelt etter «effekten» av EPJ-innføring, er det de spesifikke utslagene disse prosessene kommer til uttrykk i, vi må sammenligne og vurdere. Signe Vikkelsø (tidl. Svenningsen) er en dansk forsker som har fulgt opp et slikt syn på EPJ-innføring. I sitt doktorgradsarbeid (Svenningsen 2003, se også Vikkelsø 2005) studerte hun hvordan arbeidspraksisen ble endret i forbindelse med EPJ-innføring. Hun viste hvordan disse endringene omkring innføring av ny teknologi ikke var endimensjonale (til det bedre eller til det verre) men mangfoldige og flerdimensjonale. Ikke alle endringene var planlagte eller ønskede. Dette gjør det vanskelig å sammenligne før og etter-situasjonen, og for å evaluere nytten av EPJ og andre teknologier anbefaler Vikkelsø at vi må studere de konkrete endringene som skjer, og hva konsekvensene av dem innebærer for alle de involverte partene. Håndtering og styring av design- og innføringsprosesser Når teknologien er en aktiv «medskaper» av ny praksis, og når innføringsprosessene er langvarige, uforutsigbare og består av endringer langs flere dimensjoner, er det ikke lett å planlegge og styre disse prosessene. Mange av arbeidene innen denne tradisjonen har fortalt om prosjekter som ikke gikk slik de skulle, og om visjoner som ikke ble realisert. Forskerne har gått inn og undersøkt hvorfor ting ikke gikk etter planen, og ofte har de satt spørsmålstegn ved etablerte sannheter om hva som er riktig tilnærming. Det finnes for eksempel en betydelig litteratur som diskuterer standarder og standardisering som både løsning og problem. Vanligvis presenteres standardisering som en løsning på situasjoner der en har ulike systemer, ulike ønsker og interesser, og som en opplagt måte for myndighetene å bestemme hvordan «ting skal se ut». Dette er imidlertid ikke helt enkelt å få til. For det første er standardisering sjelden motivert i de daglige og lokale behovene, men i problemer som oppstår når man går utover den lokale konteksten. Det er når man skal hente informasjon fra ulike systemer, eller at nye aktører skal samarbeide at det oppstår et behov for å bli enige om dataformat, terminologi eller prosedyrer. Skal man dele informasjon utenfor den konteksten den ble produsert i, bør den altså følge en standard, men som Berg og Goorman (1999) viser er medisinsk informasjon i stor grad kontekstavhengig. Dokumentasjon blir til ut fra den umiddelbare situasjonens krav, og informasjonen er gjerne knapp og spesifikk. For gjenbruk av informasjonen vil dette oppleves som lav datakvalitet, selv om det er helt tilstrekkelig for det primære bruksområdet informasjonsutveksling og koordinering i en konkret behandlingssituasjon. På samme måte viser andre studier at for den enkelte helsearbeider er kanskje ikke ulikhet og mangfold i datagrunnlaget et så stort problem i praksis som man gjerne skulle tro (Ellingsen & Monteiro, 2003a). Helsearbeideren er godt trent i å samle inn og vurdere informasjon fra mange ulike kilder, og de trenger ofte en fleksibilitet

14 32 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING som ikke strengt standardiserte systemer nødvendigvis tilbyr (Ellingsen & Monteiro, 2003b). Det er altså en viss motstand i lokal praksis mot standardisering. STS-forskere har problematisert synet på standarder i medisin som apolitiske og verdinøytrale, for eksempel i forbindelse med International Classification of Diseases (ICD) (Bowker & Star, 1999), Nursing Intervention Classification (NIC) (Bowker, Timmermans & Star, 1995), kodestandarder i allmennmedisin (Winthereik, 2004), EPJ-standarder (Bjørn, m.fl., 2009) og prosedyrestandarder generelt (Timmermans & Berg 2003). Det illustreres konkret i forbindelse med standarder i IT-systemer av Ellingsen, Monteiro og Munkvold (2007). De beskriver spenningsforhold og interessekonflikter som oppsto fordi standardiseringen av sykepleiedokumentasjon også hadde koblinger til ønsket om ressurshåndtering og kontroll fra ledelsens side. Hvordan håndteres så slike spenningsforhold? Timmermans og Berg (1997) studerte hvordan kliniske forskningsprotokoller fra en internasjonal multisenterstudie ble inkorporert i det lokale kliniske arbeidet. De går så langt som til å si at en fleksibilitet som gjør lokale avvik, improvisasjon og tilpasning mulig, er helt nødvendig for å få en slik «universell» standard til å fungere etter hensikten. Også andre poengterer at rigide standarder er problematiske. Wintereik og Vikkelsø (2005) diskuterer den danske epikrisestandarden og advarer mot å detaljere og fullstandardisere denne fordi resultatet paradoksalt nok kunne bli at mindre relevant klinisk informasjon som da ville bli overført. «Fleksible standarder» kan høres ut som en selvmotsigelse, men strategier for en kontrollert fleksibilitet er konkret beskrevet av for eksempel Bowker og Star (2002), Braa og Hedberg (2002), Berg (2004), og Braa, Hanseth, Heywood, m.fl. (2007). Det er imidlertid ikke bare for å passe inn i lokal praksis at standarder må være fleksible. Berg og Timmermans (2000) analyserer standarder som aktivt ordnende og fremhever at når en standard skaper orden ett sted (eller langs en dimensjon), skaper de samtidig uorden et annet sted (langs en annen dimensjon). Slik sett er standardisering ikke bare en løsning, men den kan også skape nye problemer. Å forsøke å standardisere kan medføre at man setter i gang prosesser som har konsekvenser man ikke ønsket seg. Mange forsøk på system- og prosessintegrasjon har vært vanskelig å realisere, og man har sett uintenderte konsekvenser av forsøkene på dette også i norsk sammenheng. Dette budskapet er spesielt fremtredende i litteraturen som bygger på begrepet informasjonsinfrastruktur (se for eksempel Ciborra m.fl., 2000; Monteiro, 2003; Ellingsen & Monteiro; 2006, Hanseth, Jacucci, Grisot, m.fl., 2007; Ellingsen & Monteiro, 2008). I disse studiene finner vi anbefalinger om å unngå å skape unødig kompleksitet gjennom det vi kan kalle «føre var»-prinsipper, som fleksible standarder, minimal integrasjon og adaptive strategier; deriblant såkalte kultiveringsstrategier, noe vi kommer tilbake til i siste kapittel. IKT og samhandling i helsesektoren Mange av studiene innen dette feltet har studert digitalisering av arbeidsverktøy i en lokal sammenheng, noe som har gitt oss verdifulle og relevante innsikter. Imidlertid kommer det nye problemstillinger på banen når vi snakker om samhandling mellom aktører. Dette er utfordringer vi i større grad vil støte på når det gjelder samhandling ved hjelp av IKT.

15 TVERRFAGLIG TEKNOLOGIFORSKNING 33 I en omfattende systematisk gjennomgang av kvalitative studier av elektroniske pasientjournaler, sies det: Forskningen har så langt bare begynt å skrape i overflaten av hva introduksjonen av EPJ-systemer betyr på et detaljert nivå for en organisasjon, og for helsepersonalet og pasientene i den settingen og i enda mindre grad når det gjelder EPJ som en del av større regionale eller nasjonale initiativer (Greenhalgh m.fl., 2008, s. 754, vår oversettelse). Med denne boka ønsker vi å begynne å «skrape» litt i hva samhandling ved hjelp av IKT betyr og å diskutere hvordan IKT kan bidra til bedre samhandling.

16 34 REFERANSER Referanser Akrich, M. (1992). The De-scription of Technical Objects. I W. Bijker & J. Law (Red.), Shaping technology/building society (s ). Cambridge: MIT Press. Argyris, C. Putnam, R., & Smith, D. (1985). Action science: concepts, methods and skills for research and intervention. San Francisco: Jossey-Bass. Asdal, K., Brenna, B., & Moser, I. (red.). (2001). Teknovitenskapelige kulturer. Oslo: Spartacus forlag. Bansler, J. (1989). Systems Development Research in Scandinavia: Three Theoretical Schools. Scandinavian Journal of Information Systems, 1(1), Berg, M. (1997). Rationalizing medical work: decision-support techniques and medical practices. Cambridge: MIT Press. Berg, M. (1999). Accumulating and Coordinating: Occasions for Information Technologies in Medical Work. Computer Supported Cooperative Work, 8(4), Berg, M. (red.). (2004). Health information management. London: Routledge. Berg, M. & Goorman, E. (1999). The Contextual Nature of Medical Information. International Journal of Medical Informatics, 56(1 3), Berg, M. & Timmermans, S. (2000). Orders and Their Others: On the Constitution of Universalities in Medical Work. Configurations, 8(1), Berg, M. & Winthereik, B.R. (2004). Waiting for Godot. Episodes from the History of Patient Records. I Berg, M. (red.). Health information management (s ). London: Routledge. Bjerknes, G., Ehn, P., & Kyng, M. (red.). (1987). Computers and democracy. A Scandinavian challenge. Avebury: Aldershot. Bjerknes, G. & Tone Bratteteig (1987). FLORENCE in Wonderland Systems Develeopment with Nurses. I G. Bjerknes, P. Ehn & M. Kyng (red.), Computers and democracy. A Scandinavian challenge (s ). Avebury: Aldershot. Bjørn, P., Burgoyne, S., Crompton, V., MacDonald, T., Pickering, B., & Munro, S. (2009). Boundary Factors and Contextual Contingencies: Configuring Electronic Templates for Healthcare Professionals. European Journal of Information Systems, 18(5), Blomberg, J., Giacomi, J., Mosher, A., & Swenton-Wall, P. (1993). Ethnographic Field Methods and Their Relation to Design. In D. Schuler & A. Namioka (Red.), P Participatory Design: Principles and Practices, (s ). Hillsdale: Lawrence Erlbaum Associates. Bowker, G., Timmermans, S.& Star, S.L. (1995). Infrastructure and Organizational Transformation: Classifying Nurses Work. I W. Orlikowski, G. Walsham, M. Jones, & J. De- Gross (red.), Information technology and changes in organizational work, (s ). London: Chapman and Hall. Bowker, G. & Star, S.L. (2002). Sorting things out. Classification and its consequences. Cambridge: The MIT Press. Braa, J. & Hedberg, C. (2002).The Struggle for District Based Health Information Systems in South Africa, The Information Society, 18(2),

17 REFERANSER 35 Braa, J., Hanseth, O., Heywood, A., Mohammed, W., & Shaw, V. (2007). Developing Health Information Systems in Developing Countries: The Flexible Standards Strategy. MIS Quarterly, 31(2), Bratteteig, T. (2004). Making change. Dealing with relations between design and use. Dr. Philos-avhandling, Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo. Braverman, H. (1974). Labor and monopoly capital: the degradation of work in the twentieth century. New York: Monthly Review Press. Button, G.(2000). The Ethnographic Tradition and Design. Design Studies, 21(4), Bødker, S., Ehn, P., Kammersgaard, J., Kyng, M., & Sundblad, Y. (1987): A Utopian Experience in Design of Powerful Computer Based Tools for Skilled Graphic Workers. I G. Bjerknes, P. Ehn, & M. Kyng (red.), Computers and democracy. A Scandinavian challenge. (s ). Avebury: Aldershot. Bødker, S., Ehn, P., Sjøgren, D., & Sundblad,Y. (2000). Co-operative Design Perspectives on 20 Years with the Scandinavian IT Design Model. Keynote-presentasjon, NordiCHI 2000, Stockholm, Sverige, oktober Callon, M. (1986). Some Elements of a Sociology of Translation: Domestication of the Scallops and the Fishermen of St Brieuc Bay. I J. Law (red), Power, action and belief: a new sociology of knowledge? (s ). London: Routledge. Callon, M. & Rabeharisoa, V. (2003). Research in the wild and the Shaping of New Social Identities. Technology & Society, 25(2), Ciborra, C., Braa, K., Cordella, A., Dahlbom, B., Failla, A., Hanseth, O., Hepsø, V., Ljungberg, J., Monteiro, E., & Simon, K.A. (2000). From control to drift. The dynamics of corporate information infrastructures. Oxford: Oxford University Press. Collins, R. (red.). (1994). Four sociological traditions: selected readings. New York: Oxford University Press. De Laet, M. & Mol. A. (2000). The Zimbabwe Bush Pump. Mechanics of a Fluid Technology. Social Studies of Science, 30(2), Dourish, P. & Belotti, V. (1992). Awareness and Coordination in Shared Workspaces. I J. Turner & R. Kraut (red.), Proceedings of the 1992 ACM Conference on Computer-Supported Cooperative Work, (s ). Toronto: ACM,. Ehn, P. (1988). Work-oriented design of computer artifacts. Falköping: Almqvist and Wiksell International. Ellingsen G., Monteiro, E., & Munkvold, G. (2007). Standardization of Work: Co-constructed Practice. The Information Society, 23(5), Ellingsen, G. & Monteiro, E. (2003a). A Patchwork Planet: Integration and Cooperation in Hospitals. Computer Supported Cooperative Work, 12(1), Ellingsen, G. & Monteiro, E. (2003b). Mechanisms for Producing Working Knowledge: Enacting, Orchesterating and Organizing. Information and Organization, 13(3), Ellingsen, G. & Monteiro, E. (2006). Seamless Integration: Standardisation across Multiple Local Settings. Computer Supported Cooperative Work, 15(5 6), Ellingsen, G. & Monteiro, E. (2008). The Organizing Vision of Integrated Health Information Systems. Health Informatics Journal, 14(3), Forsythe, D. (1999). «Its Just a Matter of Common Sense»: Ethnography as invisible Work. Computer Supported Cooperative Work, 8(1 2),

18 36 REFERANSER Geertz, C. (1973). The interpretation of cultures. New York: Basic Books. Gerson, E. M. & Star, S.L. (1986). Analyzing due process in the workplace. ACM Transactions on Office Information Systems, 4(3), Greatbatch, D., Heath, C., Campion, P. & Luff, P. (1995). How do Desk-top Computers Affect the Doctor-Patient Interaction? Family Practice, 12 (1), Greenbaum, J. & Kyng. M. (red.). (1991). Design at work: cooperative design of computer systems. Hillsdale: Lawrence Erlbaum Associates. Greenbaum, J. (1995). Windows on the workplace. Computers, jobs, and the organization of office work in the late twentieth century. New York: Monthly Review Press. Greenhalgh, T., Potts, H., Wong, G., Bark, P., & Swinglehurst, D. (2009). Tensions and Paradoxes in Electronic Patient Record Research: A Systematic Literature Review Using the Meta-narrative Method. The Milbank Quarterly, 87(4), Gustavsen, B. (1990). Strategier for utvikling i arbeidslivet. Oslo: TANO. Hanseth, O., Jacucci, E., Grisot, M., & Aanestad, M. (2007). Reflexive Integration in the Development and Implementation of an Electronic Patient Record System. I O. Hanseth & C. Ciborra (red.), Risk, complexity and ICT. Cheltenham: Edward Elgar Publishing. Harper, R. & Hughes, J. (1993). What a F-ing System! Send em all to the same place and then expect us to stop em hitting : Making Technology Work in Air Traffic Control. In G. Button, (red.), Technology in working order: Studies in work, interaction and technology (s ). London: Routledge. Hartswood, M., Procter, R., Rouncefield, M., Slack, R., Soutter, J., & Voss, A. (2003). Repairing the Machine: a Case Study of the Evaluation of Computer-aided Detection Tools in Breast Screening. In K. Kuutti, E.H. Karsten, G. Fitzpatrick, P. Dourish, & K. Schmidt (red.), Proceedings of the Eighth European Conference on Computer Supported Cooperative Work (ECSCW) (s ). Dordrecht: Springer. Heath, C. & Luff, P. (1992). Collaboration and Control. Crisis Management and Multimedia Technology in London Underground Line Control Rooms. Computer Supported Cooperative Work, 1(1 2), Heath, C. (1986). Body movement and speech in medical interaction. Cambridge: Cambridge University Press. Hughes, J., King, V., Rodden, T. & Anderson, H. (1994). Moving Out From the Control Room: Ethnography in Systems Design. I J.B Smith, F.D Smith, & T.H Malone (red.), Proceedings from CSCW 94 (s ). Chapel Hill: ACM. Jordan, B. (1996). Ethnographic Workplace Studies and Computer Supported Cooperative Work. In D. Shapiro, M. Tauber, & R.Traunmüller (red.), The design of computer-supported cooperative work and groupware systems (s ). Amsterdam: Elsevier Science. Karasti, H. (2001). Increasing sensitivity towards everyday work practice in system design. PhDavhandling, University of Oulu, Finland. Kuhn, T. (1962). The structure of scientific revolutions. Chicago: University of Chicago Press. Latour, B. (1987). Science in action. Cambridge: Harvard University Press. Law, J. (1987). Technology and Heterogeneous Engineering: the Case of Portuguese Expansion. I W. Bijker, T.P. Hughes, & T. Pinch (red.), The social construction of technological systems: New directions in the sociology and history of technology (s ). Cambridge: MIT Press.

19 REFERANSER 37 Law, J. (1994). Organizing modernity. Oxford: Blackwell. Law, J. (1999). After ANT: Complexity, naming and topology. I J. Law & J. Hassard, (Red.), Actor network theory and after (s.1 14). Oxford: Wiley-Blackwell. Law, J. (2002). Aircraft stories: decentering the object in technoscience. Durham: Duke University Press. Law, J. (2008). On sociology and STS. The Sociological Review, 56(4), Martin, D., Bowers, J., & Wastell, D.G. (1997). The Interactional Affordances of Technology: An Ethnography of Human-Computer Interaction in an Ambulance Control Centre. I H.W.Thimbleby, B. O Conaill, & P. Thomas (red.), Proceedings of HCI on People and Computers XII (s ). London: Springer Verlag. Mol, A. (2002). The body multiple: ontology in medical practice. Durham: Duke University Press. Mol, A. & Berg, M. (red.). (1998). Differences in medicine: unraveling practices, techniques, and bodies. Durham: Duke University Press. Monteiro, E. (2003): Integrating Health Information Systems. A Critical Appraisal. Methods of Information in Medicine, 42(4), Moser, I. (2006). Disability and the Promises of Technology: Technology, Subjectivity and Embodiment within an Order of the Normal. Information, Communication & Society, 9(3), Muller, M. & Kuhn, S. (1993). Participatory Design. Communications of the ACM, 36(6), Nygaard, K. & Bergo, O. (1974). Planlegging, styring og databehandling. Grunnbok for fagbevegelsen. Del 1: Innføring og Del 2: Datamaskiner, systemer og språk. Oslo: Tiden Norsk forlag i samarbeid med Arbeidernes opplysningsfond. Olerup, A. (1989). Socio-technical Designs of Computer-assisted Work: A Discussion of the ETHICS and Tavistock Approaches. Scandinavian Journal of Information Systems, 1(1), Oudshoorn, N. & Pinch, T. (2003). How users matter: the co-construction of users and technology. Cambridge: MIT Press. Pors, J.K., Henriksen, D., Winthereik, B.R., & Berg, M. (2002). Challenging Divisions. Exploring the Intersections of Ethnography and Intervention in IS Research. Scandinavian Journal of Information Systems, 14(2), 3 7. Robinson, M. (1993). Design for Unanticipated Use. I G. de Michelis, C. Simone, & K. Schmidt (Red.), Proceedings of the Third European Conference on Computer-Supported Cooperative Work (ECSCW) (s ). Dordrecht: Kluwer. Rohracher, H. (red.). (2005). User involvement in innovation processes. Strategies and limitations from a socio-technical perspective. Munich: Profil-Verlag. Schmidt, K. & Bannon, L. (1992). Taking CSCW Seriously: Supporting rticulation Work. Computer Supported Cooperative Work, 1(1 2), Schmidt, K. (2000). The Critical Role of Workplace Studies in CSCW. I P. Luff, J. Hindmarsh, & C. Heath (red.), Workplace studies: recovering work practice and informing system design (s ). Cambridge: Cambridge University Press. Schuler, D. & Namioka, A. (red.). (1993). Participatory design. Principles and practices. Hillsdale: Lawrence Erlbaum Associates.

20 Shapin, S. (1995). Trust, Honesty and the Authority of Science. I R.E. Bulger, E.M. Bobby, & H.V. Fineberg (red.), Society s choices: social and ethical decision making in biomedicine (s ). Washington: National Academy Press. Star, S. L. (1991). Power, Technology and the Phenomenology of the Conventions: on Being Allergic to Onions. I J. Law (red.), A Sociology of monsters: essays on power, technology and domination (s.26 56). London: Routledge. Strauss, A., Fagerhaugh, S., Suczek, B., & Wiener. C. (1985). Social organization of medical work. Chicago: The University of Chicago Press. Suchman, L. (1987). Plans and situated action: the problem of human-machine communication. Cambridge: Cambridge University Press. Suchman, L. (1994). Supporting Articulation Work: Aspects of a Feminist Practice of Office Technology Production. In R. Kling (red.), Computerization and controversy (s ). San Diego: Academic Press. Suchman, L. (2007). Human-machine reconfigurations. Plans and situated actions 2nd edition. Cambridge: Cambridge University Press. Suchman, L. & Trigg, R.H. (1991). Understanding Practice: Video as a Medium for Reflection and Design. I J. Greenbaum & M. Kyng (red.), Design at work: cooperative design of computer systems (s ). Hillsdale: Lawrence Erlbaum Associates. Svenningsen, S. (2003). Electronic patient records and medical practice. Re-organization of roles, responsibilities and risks. PhD-avhandling, Handelshøjskolen i København, Danmark. Thorsrud, E. og Emery, F. (1969). Mot en ny bedriftsorganisasjon eksperimenter i industrielt demokrati. Oslo: Tanum. Timmermans, S. & Berg, M. (1997). Standardization in Action. Achieving Local Universality Through Medical Protocols. Social Studies of Science, 27(2), Timmermans, S. & Berg, M. (2003). The gold standard. The challenge of evidence-based medicine and standardization in healthcare. Philadelphia: Temple University Press. Tjora, A. (1997). Caring machines. Emerging practices of work and coordination in the use of medical emergency communication technology. Dr.Polit-avhandling i sosiologi, NTNU. Tjora, A. (2004). Maintaining Redundancy in the Coordination of Medical Emergencies. I J. Herbsleb & G. Olsson (red.), Proceedings of the 2004 ACM Conference on Computer Supported Cooperative Work (s ). New York: ACM. Trist, E. & Bamforth. K. (1951). Some Social and Psychological Consequences of the Longwall Method of Coal Getting. Human Relations, 4(3), Vikkelsø, S. (2005). Subtle Redistribution of Work, Attention and Risks: Electronic Patient Records and Organisational Consequences. Scandinavian Journal of Information Systems, 17(1), Vinck, D. (red.). (2003). Everyday engineering. Ethnography of design and innovation. Cambridge: MIT Press. Winthereik, B. R. (2004). Connecting practices. A study of electronic patient records at work in primary health care. PhD-avhandling, Erasmus Universitetet, Rotterdam, Nederland. Winthereik, B. R. & Vikkelsø, S. (2005). ICT and Integrated Care: Some Dilemmas of Standardising Inter-Organisational Communication. Computer Supported Cooperative Work 14(1),