Deretter behandles plan for HiOAs fire virksomhetsområdene. Disse kapitlene har følgende struktur:

Transkript

1 Plan og budsjett for Fakultet for helsefag Innledning Fakultet for helsefags plan for er disponert i henhold til mal for plan fastsatt av fellesadministrasjon ved HiOA. Malen er utarbeidet bl.a. med det formål å tilfredsstille Kunnskapsdepartementets krav til rapportering fra universiteter og høgskoler. Strukturen i planen er som følger: Planen innledes med en oversikt over økonomisk ramme, særlige utfordringer og prioriterte aktiviteter for fakultetet som sådan. Deretter behandles plan for HiOAs fire virksomhetsområdene. Disse kapitlene har følgende struktur: - Oversikt over HiOAs og Fakultet for helsefags strategi på området - Beskrivelse av særlige utfordringer - Risikovurderinger - Prioriterte aktiviteter - Mål i henhold til resultatindikatorer Planen avsluttes med en oversikt over studentmåltall for Økonomiske ramme til disposisjon i planperioden Inntektskilder (I hele kr 1.000) Inntekter fra statstilskuddet Øremerkede tildelinger 0 Tildeling fra NFR Tildeling fra EU Andre bidragsinntekter Oppdragsinntekter Salgsinntekter mm Sum forventede inntekter Særlige utfordringer i planperioden HiOA har som mål å sende en søknad om akkreditering som universitet ved årsskiftet 2015/2016. Arbeidet med å oppfylle universitetsambisjonen stiller store krav til fakultetene bl.a. når det gjelder å heve kompetanseprofilen og øke FoU-aktiviteten på en slik måte at det gir resultater i form av flere publiseringspoeng og mer eksternt finansiert forskning. Fakultet for helsefag må gjennomgå en betydelig utvikling for å nå ønsket mål på disse områdene. Universitetsambisjon innebærer en ressursforskyvning til forskning fra utdanning og administrasjon. Samtidig er det avgjørende at rekrutteringen til og gjennomføringsgraden på utdanningene og spesielt bachelorutdanningene opprettholdes eller økes, da dette er grunnlaget for å 1

2 finansiere den øvrige virksomheten. Fakultetet har som mål å sikre sammenhengende utdanningsløp gjennom etablering av et ph.d.-program i helsevitenskap, styrking av ph.d.-programmet i atferdsanalyse og utvikling av masteremner innenfor flere fagområder. Samtidig som ambisjonene er betydelige, skal fire av fakultetets syv institutter i de kommende årene drives med knappe ressurser for å nedbetale underskudd fra tidligere Avdeling for helsefag. Dette vil kreve tydelige prioriteringer og betydelig innsats fra alle tilsatte. Prioriterte aktiviteter i planperioden som følge av Strategi 2020 Det er viktig å merke seg at det er gjennom aktivitet på instituttnivå de fleste målene fakultetet har satt seg for skal nås. En del av de prioriterte aktivitetene som er beskrevet i denne planen har derfor en generell form. Instituttene konkretiserer tiltak i egne handlingsplaner for Prioriterte aktiviteter x) Aktivitetsområder Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) U Tiltak for oppfølging av Stortingsmelding om velferdsstatens yrker Tiltak med sikte på å bedre gjennomføringsgraden på fakultetets utdanninger U 0* 0 0 Søke akkreditering og starte opp ph.d.-programmet i helsevitenskap U/FoU 525** 1287** 1597** Samkjøring av emner i eksisterende og kommende mastere U 10 Etablering av forskningsgrupper FoU Innføring av resultatbasert FoU-tildeling på fakultet FoU Igangsette samarbeid om innovasjon SF Tilsette flere med 1. kompetanse Ressurs x) Aktivitetsområder: U = utdanning, FOU = forskning og utviklingsarbeid, SF = samfunnsrett virksomhet og formidling, Ressurs = menneskelige og økonomisk ressurser *«0» = utgiften dekkes av ordinære ressurser (lønn til tilsatte). **Netto udekket kostnad ved etablering Utdanning Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger HiOA skal Prioritere framtidig vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer 2

3 og bærekraftige utdanninger Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid Fakultet for helsefag skal Tilby internasjonalt etterspurte utdanninger av høy kvalitet som gir studentene mulighet for gjennomgående utdanningsløp fra bachelor- til ph.d.-nivå Utdanne kandidater med høy profesjons- og samhandlingskompetanse Tilby god og relevant praksis i samarbeid med arbeidslivet Sikre internasjonal profil i studieprogrammene og øke omfanget av internasjonal student- og lærerutveksling Tilrettelegge for et godt og motiverende læringsmiljø for studentene Ha flere kombinerte stillinger sammen med helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Særlige utfordringer innen utdanningsvirksomheten i planperioden Internasjonal aktivitet Det er behov for å øke den internasjonale aktiviteten ved fakultetet. Det gjelder både omfanget av student- og lærerutveksling og det som kalles internasjonalisering hjemme, og som dreier seg om å innarbeide internasjonale perspektiver i utdanningene. Rekruttering og gjennomføring Masterstudiene har fortsatt få studenter, og går ikke i økonomisk balanse. I tillegg har vi en utfordring mht. å nå departementets aktivitetskrav på videreutdanningene innen anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie (ABIOK) på studiested Pilestredet. Det må arbeides videre med å rekruttere flere studenter til masterstudiene og de nevnte videreutdanningene. I tillegg må fakultetet arbeide videre med ulike former for samkjøring av masteremner, slik at utdanningene drives mer kostnadseffektivt og slik at studentgruppene blir store nok til å sikre et godt læringsmiljø og valgmuligheter mht. masterkurs. Gjennomføringsprosenten varierer ved fakultets utdanninger, men det er et mål å redusere frafallet, noe som utgjør en betydelig utfordring. Frafall har mange årsaker, hvorav flere som fakultetet i liten grad kan påvirke. Man kan imidlertid sette inn tiltak for å begrense noe av frafallet, bl.a. frafall som skyldes manglende kunnskaper om utdanningen man begynner på, dårlige forutsetninger for å mestre utdanningen, vantrivsel mm. Det må antas at høyere søkertall, og dermed bedre inntakskvalitet, vil kunne bidra til økt gjennomføring. Rekrutteringsarbeidet og arbeidet for økt gjennomføringsgrad må dermed ses i sammenheng. Praksisplasser Kvaliteten på fakultetets utdanninger avhenger av kvaliteten på både teoretiske og praktiske studier. Flere av fakultetenes bachelorstudier har utfordringer knyttet til å skaffe det nødvendige antall praksisplasser. Utfordringene er størst i kommunehelsetjenesten og i privat sektor. Mangel på praksisplasser samt det at man benytter et høyt antall praksissteder gjør det vanskelig å kvalitetssikre praksisstudiene så godt som ønskelig. Strukturelle endringer i helsevesenet bidrar til utfordringene. Samhandlingsreformen bør i prinsippet medføre at potensialet for gode praksisplasser i kommunehelsetjenesten blir større. Det ser imidlertid ut til at man i en overgangsperiode får større 3

4 problemer med å finne gode praksisplasser i kommunehelsetjenesten, fordi kommunene ved innføring av samhandlingsreformen står dårlig rustet til å påta seg en del av de oppgavene de er tiltenkt. Oppfølging av Stortingsmelding nr. 13 Det må i planperioden settes inn ressurser for å følge opp innholdet i Stortingsmelding nr. 13 om velferdsstatens yrker. Risikovurderinger Praksisplasser Risikoen for at studiene blir mindre relevante pga. mangel på gode praksisplasser vurderes som kritisk. Akseptabel risiko er lav. Utstyr til undervisning Fakultetet har flere utdanninger som krever bruk av kostbart utstyr. Av økonomiske grunner har man over noe tid ikke hatt tilstrekkelig høy investerings- og vedlikeholdstakt på utstyret, noe som gjør at man til dels underviser på utdatert utstyr, dels ikke klarer å holde utstyr i drift. Dette er alvorlig da det går på bekostning av utdanningenes relevans. Risikoen for at studiene blir mindre relevante pga. mangel på oppdatert og operativt utstyr vurderes som kritisk. Akseptabel risiko er moderat eller lav. Gjennomføringsgrad Gjennomføringsgraden ved fakultetets utdanninger varierer betydelig. Både svak rekruttering og stort frafall innebærer en risiko for at utdanningstilbudene svekkes og i verste fall må legges ned. Med få studenter som gjennomfører et studium svekkes økonomien og man må redusere ressursene til ulike læringsaktiviteter. På sikt risikerer man både å miste tildelte studieplasser og å få et svekket omdømme. Risikoen for at studiene har et problematisk stort frafall vurderes som høy. Akseptabel risiko er moderat eller lav. Tiltak for å redusere risiko fremgår i oversikten over prioriterte aktiviteter (under). Et relevant tiltak som imidlertid ikke er nevnt der er arbeidet med å utvikle et system på fakultetsnivå for oversikt over investerings- og vedlikeholdsbehov samt avsetning av midler til dette. Dette er nærmere beskrevet under virksomhetsmål 4 Økonomiske og menneskelige ressurser. Planer for fakultetets utdanningsportefølje Det er i planen under satt opp flere nye masterutdanninger. Det er viktig å presisere at nye masterstudier ved fakultetet skal fases inn i en modell der flere emner (som et minimum emnene innen metode, vitenskapsteori og etikk) er felles for studenter fra flere masterutdanninger. Det er således snakk om utvikling av ett eller flere fagspesifikke emner. 1. Etablering av ph.d. i helsevitenskap Etablering av et ph.d.-program i helsevitenskap vil stå først på fakultetets liste over prioriterte tiltak fra Prioriterte tiltak - studieplasser I statsbudsjettet for 2013 har HiOA ikke fått tildelt nye studieplasser. Vi gir likevel en rangering av behov for studieplasser, da det kan komme nye studieplasser til fakultetet gjennom omfordeling av studieplasser og/eller i revidert budsjett

5 Prioritering av studieplasser utenfor rammen: studieplasser til Master i Helse og empowerment. Masterstudiet er startet opp med kun 5 tildelte studieplasser, resten er finansiert av instituttet (avdelingen) selv. Man har således bare basisfinansiering for en liten andel av studentene, for liten til at programmet kan gå i økonomisk balanse studieplasser til nytt opptak høsten 2013 ved Ortopediingeniørutdanningen. Det planlegges med opptak til denne utdanningen hvert annet år deltids studieplasser (bach. 4 år) til desentralisert bachelor i vernepleie på Kongsvinger. Dette er et studium AV har drevet tidligere, og som distriktet etterspør. Innenfor rammen: Bachelor i Facility Management igangsettes med studieplassene fra bachelorutdanningene Husøkonomi og serviceledelse samt Kostøkonomi, ernæring og ledelse. Arbeidsplassbasert bachelor i sykepleie i Sandvika igangsettes med studieplasser fra deltid Pilestredet Prioritering av studieplasser utenfor rammen (Utdanninger som er tenkt startet opp, og som det per i dag ikke foreligger studieplasser til): 1. Bachelor paramedics 60 studieplasser 2. Master i ABIOK 85 studieplasser 2. Master i fysioterapi 40 studieplasser 3. Videreutdanning i velferdsteknologi (30 sp) 30 studieplasser 4. Master i ergoterapi 40 studieplasser 5. Bachelor i samfunnsernæring (økt antall studieplasser) 6. Desentralisert bachelor i vernepleie på Kongsvinger 30 deltidsstudieplasser (deltid 4 år) Innenfor rammen: Videreutdanning i CT og stråleterapi integreres i master i Biomedisin Master i jordmorfag (videreutdanning som konverteres til master) Prioriterte aktiviteter og tiltak for å redusere risiko Utdanning 5 Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) Etablere ph.d. i helsevitenskap og styrke ph.d. i atferdsanalyse og vurdere felles emner 525** 1287** 1597** Utvikle og etablere nye og etterspurte masterstudier, samt videreutvikle fellesundervisning for vitenskapsteori og metode i 100 0* 0 fakultetets masterutdanninger Tilrettelegge bedre for internasjonalt samarbeid om utdanning på alle nivå, samt lærer- og studentutveksling Utvikle engelskspråklige emner ved alle institutter Utvikle praksis- og forskningssamarbeid med arbeidslivet, inklusiv privat sektor Utforme effektive rekrutteringstiltak for å få flere studenter til utdanningene med svak rekruttering, samt bedre inntakskvalitet på alle utdanningene Gjennomføre analyse av studentmassen (kunnskapsoppsummering/ FS/STUD.DATA o.a.) som grunnlag for å utforme tiltak som skal bidra til å øke gjennomføringsprosenten på studier med for mye 0 - -

6 frafall Prosjekt Fremragende utdanning innen helse- og sosialfag, i samarbeid med Fak. SAM, og UiO, Med.Fak Etablere flere kombinerte stillinger (delt stilling med en andel i praksisfeltet og en andel ved utdanning) for å bidra til økt kvalitet i utdanningene Tettere samarbeid mellom FoU og utdanninger for å bidra til økt kvalitet i utdanningene. Involvere masterstudenter i forskningsgruppene Oppfølging av Stortingsmelding nr. 13 ulike tiltak Utvikle masterprogram innen Samhandlingsledelse innen Master i Styring og Ledelse i samarbeid med Fak. SAM (2013/2014) Planlegge og implementere Prosjekt fleksible læringsformer *«0» = utgiften dekkes av ordinære ressurser (lønn til tilsatte). **Netto udekket kostnad ved etablering Forventet drift innenfor ordinær budsjettramme Aktivitet innenfor ordinær driftsramme Mål Mål Mål Forventet antall uteksaminerte kandidater på BA og MA Forventet produksjon av egenfinansierte studiepoengenheter (SPE), herav departementets resultatkrav (stryk uaktuelle rader) ABIOK-utdanningene Bioingeniørutdanningen Ergoterapiutdanningen Fysioterapiutdanningen Jordmorutdanningen Radiografutdanningen Reseptarutdanningen Sykepleierutdanningen Tannteknikerutdanningen Vernepleierutdanningen Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Resultat 2012 Gjennomført iht. utdanningsplan mål 95 % Mål 2013 Mål 2014 Mål % 93 % 94 % Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbytte som er definert for studieprogrammene 6 33 % 45 % 60 % 60 % Kvalitativt mål

7 HiOAs resultatindikatorer Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent Andel eksternfinansierte SPE av totalt antall SPE mål 0,2 0,2 0,3 0,4 Andel utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) av totalt antall SPE med varighet > 4 uker 5 % 5 % 6 % 7 % Antall uteksaminerte kandidater på BA- og MA-studier 1055* Avlagte doktorgrader på egen og andre institusjoner *Resultat per Forskning og utviklingsarbeid Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være i front på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid HiOA skal Prioritere satsingsområder som bidrar til å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene Satse på produktive og robuste fagmiljøer som viser resultater Prioritere forskningsaktiviteter som fører til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og økt ekstern finansiering, særlig fra NFR og EU Prioritere internasjonalt forskningssamarbeid som styrker kvaliteten i forskning og utdanning Utvikle en solid forskningsinfrastruktur Fakultet for helsefag skal Styrke FoU med klar relevans for profesjonene Utvikle robuste forskningsgrupper Øke andelen tilsatte med førstekompetanse Øke graden av ekstern finansiering av FoU-prosjekter Ha et høyt publiseringsnivå i internasjonalt anerkjente tidsskrifter Delta aktivt i nasjonale og internasjonale forskningsfora og -nettverk Øke studentdeltagelsen i FoU-prosjekter Sikre effektiv forvaltning av FoU-ressursene gjennom profesjonell forskningsledelse og organisering Særlige utfordringer innen forskning i planperioden Etablering av robuste ph.d.-programmer I arbeidet med å oppfylle HiOAs universitetsstrategi står utvikling av ph.d.-programmer sentralt. Som nevnt under sektormål 1 har fakultetet allerede etablert et ph.d.-program i atferdsanalyse, og den første stipendiaten har levert avhandling til bedømmelse. Det er sendt søknad til NOKUT om godkjenning av ytterligere ett ph.d.-program (Helsevitenskap). Fakultet for helsefag vil prioritere 7

8 det å utvikle robuste ph.d.-program høyt. Ph.d.-program ved fakultetet vil, etterhvert som flere av fakultetets stipendiater knyttes til dette, være et viktig virkemiddel for å generere mer forskning og for å få bedre resultater på viktige områder som publisering, formidling og økt andel eksterne forskningsmidler. Egne ph.d.-program gjør også fakultetet mer attraktivt med hensyn til internasjonalt samarbeid og utveksling. Større forskningsaktivitet vil styrke fakultetets studier, noe som også er et uttalt mål i universitetsstrategien. Mer effektiv forvaltning av FoU-ressurs Tildelt FoU-tid gir ikke alltid dokumenterbare resultater som svarer til tildelt ressurs. Det er behov for ordninger som bidrar til at ressursene fakultetet bruker til FoU gir større utbytte i form av publiserings- og formidlingspoeng, samt innhenting av eksterne forskningsmidler. Mer sammenhengende tid til FoU, kan være nødvendig for å oppnå en slik økning. Styrking av forskningsmiljøene Ifølge NFRs evaluering har Fakultet for helsefag flere små, fragmenterte og sårbare miljøer. Det er behov for å utvikle flere sterke og robuste forskningsmiljøer. En prosess med å etablere forskningsgrupper med god forskningsledelse er i gang. Bevisst rekrutteringsstrategi mht. forskningskompetanse for å støtte opp under satsingsområdene er et annet viktig virkemiddel. Få søknader om ekstern finansiering Fakultetet er i en positiv utvikling mht. søknader om eksterne midler. Likevel er det å skaffe mer eksterne forskningsmidler en av fakultetets hovedutfordringer innenfor FoU-området. Det er viktig å prioritere søknader til nasjonale finansieringskilder som Forskningsrådet og Helse og rehabilitering for å sikre god ekstern finansiering. For EU-midler, som er ressurskrevende både mht. å utvikle søknader og å drifte prosjekter, er det viktig å identifisere aktuelle miljøer i stedet for å gå bredt ut. Lavt publiseringsnivå Antall publieringspoeng per uf-tilsatt ved Fakultet for helsefag er i positiv utvikling. Fakultetet ligger imidlertid lavest av HiOAs fire fakulteter når det gjelder antall publiseringspoeng per ufstilling. I tillegg er det slik at det er et lite antall uf-tilsatte som står for en stor andel av publikasjonspoengene som produseres ved fakultetet. Risikovurderinger Andel ekstern finansiering Økt andel ekstern finansiering vil være viktig for å kunne øke forskningsaktiviteten ved fakultetet. Konsekvensene hvis fakultetet ikke klarer å øke andelen eksternt finansiert FoU kan bli at fakultetet ikke kan øke omfanget av sin FoU-aktivitet, og dermed ikke bidrar tilstrekkelig til å realisere HiOAs universitetsambisjon. Alternativt at man må gjøre en større omprioritering fra utdanning til FoU. Risikoen for at fakultetet ikke klarer å øke andelen ekstern finansiering av FoU i betydelig grad vurderes som høy. Akseptabel risiko er moderat eller lav. Effektiv utnyttelse av FoU-tid For lite effektiv utnyttelse av tildelt FoU-tid innebærer en risiko for at man ikke når de fastsatte målene for fakultetets FoU-virksomhet, og dermed i siste instans en risiko for at HiOA ikke blir i stand til å søke akkreditering som universitet så raskt som planlagt. I tider med knappe ressurser blir gjerne udekkede undervisningsbehov prioritert. Mange får ikke tatt ut FoU-tiden samlet, slik at de må drive FoU-arbeid parallelt med mye annet, noe som er krevende. For å få maksimalt utbytte av ressursene vi bruker til FoU er det behov for å sikre de uf-tilsatte arbeidsforhold som gjør det mulig for dem å oppnå resultater i form av ekstern finansiering, publisering o.a. Dette krever god organisering og ledelse. 8

9 Risikoen for at ressursene fakultetet avsetter til FoU ikke utnyttes godt nok, og dermed ikke gir de ønskede resultater vurderes som høy. Akseptabel risiko er lav. Tiltak for å redusere risiko fremgår av oversikten over prioriterte aktiviteter. Prioriterte aktiviteter som følge av Strategi 2020 innenfor rammen i planperioden og tiltak for å redusere risiko Prioriterte aktiviteter, og tiltak for å redusere risiko Forskning og utviklingsarbeid Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) * Etablering av forskningsgrupper 15 % stillingsressurs til forskningsgruppeleder Oppstartshjelp til forskningsgruppene i form av opp til kr i driftsmidler. 0 Bygge opp forskningsmiljøer med potensiale til å bli nye forskningsgrupper Innføring av resultatbasert FoU-tildeling Etablere flere kombinerte stillinger Fullfinansiering av stipendier Lage møteplass for forskere fra NOVA og Fak. HF (2013) *«0» = utgiften dekkes av ordinære ressurser (lønn til tilsatte). Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Resultatoppnåelse på forskning i henhold til institusjonens egenart Samspill mellom utdanning og forskning Resultat 2012 Mål Mål Kvalitativt mål Kvalitativt mål Mål 2015 HiOAs resultatindikatorer Antall publikasjonspoeng pr uf-årsverk 0,3 0,35 0,4 0,45 NFR-tildeling pr uf-årsverk EU-tildeling pr uf-årsverk (2253,99 i 2011) Gjennomstrømming/stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av 5,9 ph.d. (intervaller: <4 år, >4 og <6 år, >6 år) 5,5 5 5 Enhetens egenutviklede resultatindikatorer Antall publikasjoner (ny) Antall publikasjonspoeng (ny)

10 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal utfordre og utvikle profesjonene i samspill med samfunns- og næringsliv, og være en aktiv pådriver og aktør i samfunnsdebatten HiOA skal Utvikle seg som ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv Utfordre og sette agenda i samfunnsdebatten gjennom ulike arenaer for diskusjon og allmennrettet forskningsformidling Styrke posisjonen som sentral premissleverandør inn mot besluttende myndigheter Ta initiativ til og prioritere deltakelse i strategisk viktige regionale, nasjonale og internasjonale råd og utvalg Vektlegge samfunnsbidraget og relevans i all profilering Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som støtter opp under satsningsområdene Styrke etter- og videreutdanningstilbudet bl.a. ved utvikling av arbeidsplass- og samlingsbaserte studier Prioritere og forankre innovasjon og entreprenørskap i utdanning og forskning Fakultet for helsefag skal Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som bidrar til utvikling av profesjonene Styrke innovasjonsarbeidet med relevans for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, spesielt innenfor områdene tjenesteinnovasjon og utvikling av helseteknologi Bidra til økt kvalitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene Bidra til økt kunnskap om helserelaterte spørsmål i befolkningen gjennom formidling av FoUresultater Særlige utfordringer innen samfunnsrettet virksomhet og formidling i planperioden Øke oppdragsaktiviteten Oppdrag er et lite utviklet område i instituttene tilhørende Fakultet for helsefag. Dette til tross for at instituttene innehar mye kompetanse innenfor områder hvor kunnskap er etterspurt. Organisering av arbeidet og ressurser til å drive det er imidlertid en utfordring. En utfordring er det også å finne samarbeidspartnere som har økonomiske muligheter til å kjøpe oppdrag fra fakultetet. Spesialist- og kommunehelsetjenesten, som er de mest nærliggende oppdragsgivere for fakultetet, har begrenset med midler til kjøp av eksterne kompetansehevingstiltak eller tjenester av annen art. Erfaring og organisering Fakultetet mangler en infrastruktur for tilrettelegging av oppdragsaktivitet. Det viser seg krevende å få i gang oppdragsvirksomhet ved siden av allerede etablert aktivitet. Få i gang innovasjonsaktivitet Fakultetet har begrenset aktivitet på innovasjonsområdet, og det er behov for å komme mer i gang med dette. 10

11 Risikovurderinger Infrastruktur Fakultetet mangler organisatoriske strukturer og ressurser til å iverksette utvikling og igangsetting av oppdrag. Enten må det utvikles et bedre apparat på institusjons- eller fakultetsnivå for å følge opp ideer om eller henvendelser fra samarbeidspartnere om oppdrag, eller så vil volumet på fakultetets oppdragsvirksomhet forbli begrenset. Risikoen for at fakultetet ikke utvikler en bedre infrastruktur rundt oppdragsvirksomheten vurderes som moderat. Akseptabel risiko er moderat. Profilering av fakultetet Fakultetet er for lite profilert i offentligheten sett i forhold til kompetansen vi innehar. Hvis vi ikke gjør oss mer tydelige kan vi forbli underytere mht. å bidra til økt kunnskapsnivå i befolkningen og mht. å gjøre oss attraktive som formidlere/kursholdere o.l. Risikoen for at fakultetet blir for lite profilert vurderes som moderat. Akseptabel risiko er moderat. Tiltak for å redusere risiko fremgår av oversikten over prioriterte aktiviteter. Prioriterte aktiviteter for som følge av Strategi 2020 innenfor rammen i planperioden og tiltak for å redusere risiko Prioriterte aktiviteter, og tiltak for å redusere risiko Samfunnsrettet virksomhet og formidling Identifisere og igangsette mulige innovasjonsprosjekter med relevans for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene, spesielt innenfor områdene tjenesteinnovasjon og utvikling av helseteknologi, i samarbeid med Innovasjon Kjeller og Ahus Kartlegge, utvikle og implementere samarbeid med UNIK, Campus Kjeller om innovasjon innen helseområdet Utvikle videreutdanning i assisterende teknologi i samarbeid med NAV Utvikle videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid i samarbeid med Norsk fysioterapiforbund Uttale oss i viktige høringssaker som ligger innenfor våre kompetanseområder Initiere dialog med helse- og utdanningsmyndigheter på ulike nivå, bl.a. for å være orientert om utlysning av midler Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) * 0 0 Søke sentrale posisjoner i relevante samarbeidsfora Alliere oss med andre helsefakultet/helsefagutdanninger i saker der vi har felles interesser Organisere FoU-aktiviteten i forskningsgrupper (tiltak ift. økt formidling) Ført opp under FoU-området (2 mill. i 2013 og 2014) Avsette administrativ ressurs til å fange opp oppdragsmuligheter på doffin (Database for offentlige innkjøp) *«0» = utgiften dekkes av ordinære ressurser (lønn til tilsatte). 11

12 Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Andel inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom NFR og EU HiOAs resultatindikatorer Resultat 2012 Mål ,7 Mål 2014 Mål ,7 3,7 Formidlingspoeng Menneskelige og økonomiske ressurser Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være et lærende og nyskapende arbeidssted som organiserer og utvikler virksomheten og ressursene målrettet og effektivt. HiOA og Fakultet for helsefag skal Skape et inkluderende og inspirerende arbeidsmiljø som stimulerer til samhandling, læring og utvikling Kanalisere ressurser til målrettede tiltak for å styrke kjerneaktiviteten innenfor utdanning og forskning og videreutvikle en profesjonell administrasjon Gjennom målrettet arbeid sikre høy produktivitet og effektivitet for å sikre et godt og forutsigbart inntektsgrunnlag, strategisk handlingsrom og balanse mellom inntekter, aktiviteter og kostnader Praktisere en rekrutterings- og kompetansepolitikk som posisjonerer HiOA som et internasjonalt anerkjent og attraktivt arbeidssted Sikre effektive beslutningsprosesser gjennom målrettet satsing på lederutvikling Utvikle effektive og brukerorienterte administrative tjenester og systemer Utvikle campusene/studiestedene i takt med videreutvikling av studieporteføljen og innføring av mer fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer Særlige utfordringer innen området menneskelige og økonomiske ressurser i planperioden Øke andelen tilsatte med førstekompetanse Andelen uf-tilsatte som har førstekompetanse ved Fakultet for helsefag er klart stigende. Per i dag har 35,5 % av fakultetets uf-tilsatte førstekompetanse (andelen med førstekompetanse har økt med ca. 3 prosentpoeng per år de siste tre årene). Fakultetet er likevel fortsatt et stykke unna de andre fakultetene på dette området, og HiOA har ambisiøse mål for sammensetningen av fagpersonalet. Det er derfor behov for å fortsette å arbeide for å øke andelen tilsatte med førstekompetanse, og primært førsteamanuenser. Det er også behov for å øke andelen tilsatte med professorkompetanse. Bedre økonomistyringen Det er behov for å arbeide videre for å sikre god styring av instituttenes (og dermed fakultetets) økonomi. 12

13 Avsetning og investering i utstyr Fakultetet har flere utdanninger som krever kostbart utstyr. Det er av stor betydning for disse utdanningenes relevans at de har riktig og operativt utstyr. Flere av instituttenes budsjetter er per i dag bundet opp i fast lønn i en grad som har gjort investering og vedlikehold av utstyr vanskelig. Man ser et behov for et fakultært system som gir en oversikt over investerings- og vedlikeholdsbehovet, en plan for vedlikehold og investeringer og et system for avsetning av midler til gjennomføring av planen. Videreutvikle administrative tjenester og systemer Det er en utfordring for fakultetet å realisere potensialet for en administrasjon som er organisert godt opp mot den faglige aktiviteten, og som sikrer gode rammer for studenter og fagmiljøer. Fakultetets administrasjon er satt sammen av tilsatte fra tre tidligere administrasjoner. Disse har hatt noe ulike kulturer og rutiner, og det krever en prosess som går over noe tid å utvikle en mer samkjørt administrasjon. Risikovurderinger Økt andel tilsatte med førstekompetanse Målene når det gjelder vitenskapelig publisering og ekstern finansiering av FoU vil ikke kunne nås hvis fakultetet ikke klarer å få opp andelen tilsatte med førstekompetanse betydelig. Her er det en ekstra risiko knyttet til at fakultetet har fire relativt små institutter med meget svak økonomi. For dem vil det kunne bli merkbart at flere tilsatte med førstekompetanse betyr høyere lønn og et redusert totalt stillingstall. Risikoen for at fakultetet ikke klarer å øke andelen tilsatte med førstestillingskompetanse iht. målsetting vurderes som moderat. Akseptabel risiko er lav. God økonomistyring For at fakultetet skal nå sine mål innen FoU og utdanning er det viktig at man har en økonomistyring som gir en noenlunde stabil økonomi. Store underskudd gir lite handlingsrom for strategisk og langsiktig arbeid og hemmer aktiviteten. Det gjenstår fortsatt utfordringer når det gjelder økonomistyring på enkelte av fakultetets institutter. Risikoen for at økonomistyringen ikke er tilstrekkelig god på alle institutt vurderes som moderat. Akseptabel risiko er lav. Tiltak for å redusere risiko fremgår av oversikten over prioriterte aktiviteter. Prioriterte aktiviteter for som følge av Strategi 2020 innenfor rammen i planperioden og tiltak for å redusere risiko Prioriterte aktiviteter, og tiltak for å redusere risiko Menneskelige og økonomiske ressurser 13 Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) Sikre at stillinger normalt lyses ut med ønske om søkere med førstekompetanse, og primært førsteamanuenser 0* 0 0 Utvikle kompetanse- og rekrutteringsplaner, samt stillingsplaner Utvikle effektive og gode tilsettingsrutiner Tilrettelegge for kombinerte stillinger (50/50 stillinger)

14 Videreutvikle økonomistyringsarbeidet Videreutvikle organiseringen av seksjon for studier og internasjonalisering Utvikle plan for innkjøp og vedlikehold av undervisnings- og forskningsutstyr Utvikle rutiner for gjennomgang av at alt utstyr fungerer Etablere økonomisk handlingsrom for utstyrsinvesteringer og et system for avsetning Vurdere mer robuste enheter (institutter) Tiltak vedrørende informasjonssikkerhet, som en oppfølging av risikoområder ved fakultetet påpekt i veritasrapport, samt satsing 10 på informasjonssikkerhet ved HiOA. Arbeide for gode økonomiske rutiner for bruk av fagpersonell på tvers av institutter og fakultet Avklare ansvar mellom fag og administrasjon når det gjelder tjenester og systemer, samt avstemme forventninger til kvalitet på administrasjonens tjenester. *«0» = utgiften dekkes av ordinære ressurser (lønn til tilsatte). **Dette kom som et ønske i seksjonsledermøtet må se om det er rom for det. Mål i henhold til resultatindikatorer Nasjonale resultatindikatorer Resultat 2012 Mål 2013 Mål 2014 Andel kvinner i dosent- og professorstillinger (årsverk) Robuste fagmiljøer Kvalitativt mål HiOAs resultatindikatorer Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uf-årsverk* 35, Antall egenfinansierte SPE pr uf-årsverk Medarbeidertilfredshet (måles annenhvert år) Kvalitativt mål Brukertilfredshet med administrative tjenester (måles annenhvert år) Kvalitativt mål Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap *Beregningsmåten er endret fra tidligere planer: Stipendiater er ikke lenger med i «antall uf-årsverk». Mål

15 STUDENTMÅLTALL REVIDERT Grunnlaget for budsjettfordeling I oversikten brukes heltidsekvivalenter/-studenter Effekt av endret opptak 2011 Effekt av endret opptak 2012 Avd. HF Måltall Måltall Endring Måltall Endring RNB Rev.måltall Endring Måltall Endring høst høst høst / høst /12 høst /13 Bioingeniør 1. år Bioingeniør 2. år Bioingeniør 3. år Sum Bioingeniør Ergoterapi 1. år Ergoterapi 2. år Ergoterapi 3. år Sum Ergoterapiutdanning Fysioterapi 1. år Fysioterapi 2. år Fysioterapi 3. år Sum Fysioterapiutdanning Mensendieck 1. år Mensendieck 2. år Mensendieck 3. år Sum Mensendieckutd

16 Ortopediing. 1. år Ortopediing. 2. år Ortopediing. 3. år Sum ortopediing.utd Radiograf 1. år Radiograf 2. år Radiograf 3. år Sum radiografutdanning Reseptar 1. år Reseptar 2. år Reseptar 3. år Sum Reseptarutdanning Tanntekniker 1. år Tanntekniker 2. år Tanntekniker 3. år Sum Tannteknikerutdann Sum grunnutdanninger Andre enheter 5-60 studiepoeng Psykomotorisk fysioterapi 60 stp Master rehabilitering, deltid 1. år Master rehabilitering, deltid 2. år Master rehabilitering 3. år Sum master rehabilitering Master biomedisin 1. år

17 Master biomedisin 2. år Sum master biomedisin Sum Avd. HF Institutt for sykepleie Måltall Måltall Endring Måltall Endring RNB Rev.måltall Endring Måltall Endring høst høst høst / høst /12 høst /13 Sykepleier 1. år Sykepleier 2. år Sykepleier 3. år Sum sykepleierutd. heltid Sykepleier, deltid 1. år Sykepleier, deltid 2. år Sykepleier, deltid 3. år Sykepleier, deltid 4. år Sum sykepleierutd. deltid Sum grunnutdanninger Videreutd. psykisk helsearbeid ABIOK-utd., intensiv ABIOK-utd., anestesi ABIOK-utd., operasjon ABIOK-utd., barn 90 stp stp stp stp ABIOK-utd., kreft

18 stp Sum ABIOK Master psykisk helsearbeid, deltid 1. år Master psykisk helsearbeid, deltid 2. år Master psykisk helsearbeid, deltid 3. år Sum master psykisk helsearbeid Master klinisk sykepl.vit. heltid 1. år Master klinisk sykepl.vit. heltid 2. år Master klinisk sykepl.vit.deltid 1. år 0 0 Master klinisk sykepl.vit.deltid 2. år 0 0 Master klinisk sykepl.vit.deltid 3. år Master klinisk sykepl.vit.deltid 1. år Master klinisk sykepl.vit.deltid 2. år Master klinisk sykepl.vit.deltid 3. år Master klinisk sykepl.vit.deltid 4. år Sum master klinisk sykepleie Sum Inst. SP Måltall Måltall Endring Måltall Endring RNB Rev.måltall Endring Måltall Endring Institutt for helse, ernæring og ledelse høst 2010 høst /11 høst høst /12 høst /13 Bachelor i sykepleie 1. år Bachelor i sykepleie 2. år Bachelor i sykepleie 3. år Sum bachelor i sykepleie Bachelor i husøkonomi og serviceledelse 1. år

19 Bachelor i husøkonomi og serviceledelse 2. år Bachelor i husøkonomi og serviceledelse 3. år Sum bachelor i husøkonomi og serviceledelse Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse 1. år Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse 2. år Bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse 3. år Sum bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse Bachelor facility management 1. år Bachelor facility management 2. år 0 Bachelor facility management 3. år 0 Sum bachelor facility management Bachelor i samfunnsernæring 1. år Bachelor i samfunnsernæring 2. år Bachelor i samfunnsernæring 3. år Sum bachelor i samfunnsernæring Sum grunnutdanninger Jordmorutd 1. år Jordmorutd 2. år Sum jordmorutd Operasjonssykepleie 90 stp Helsesøsterutd 60 stp Psykisk helsearbeid, deltid

20 stp Masteremner i samhandlingsledelse Master i samfunnsernæring 1. år Master i samfunnsernæring 2. år Sum master i samfunnsernæring Master i helse og empowerment 1. år Master i helse og empowerment 2. år Sum master i helse og empowerment Sum Inst. HEL Institutt for atferdsvitenskap Måltall Måltall Endring Måltall Endring RNB Rev.måltall Endring Måltall Endring høst høst høst / høst /12 høst /13 Vernepleierutdanning 1. år Vernepleierutdanning 2. år Vernepleierutdanning 3. år Sum vernepleie, heltid Vernepleierutd, deltid Kjeller 1. år Vernepleierutd, deltid Kjeller 2. år Vernepleierutd, deltid Kjeller 3. år Vernepleierutd, deltid Kjeller 4. år Sum vernepleie, deltid Kjeller Vernepleierutd, deltid Bærum 1. år Vernepleierutd, deltid Bærum 2. år

21 Vernepleierutd, deltid Bærum 3. år Vernepleierutd, deltid Bærum 4. år Sum vernepleie, deltid Bærum Sum bachelor vernepleie Bachelor i Læringspsykologi 1. år Bachelor i Læringspsykologi 2. år Bachelor i Læringspsykologi 3. år Sum Bachelor i Læringspsykologi Sum grunnutdanninger Master læring i kompl. systemer 1. år Master læring i kompl. systemer 2. år Sum Master læring i kompl.systemer Personalledelse for helse- og sosialsektoren 30 stp Sum Inst. AV Sum Fak HF