Årsplan for Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Transkript

1 Årsplan for Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Innledning Årsplanen bygger på strategi for HiOA og strategi for fakultetet og har disse målområdene: - Utdanning - Forskning og utviklingsarbeid - Samfunnsrettet virksomhet og formidling - Menneskelige og økonomiske ressurser På hvert område er det listet opp prioriterte aktiviteter. Måloppnåelsen er avhengig av flere forhold, både eksternt og internt, og fakultetet har foretatt risikovurderinger knyttet til hovedsatsingene. Risikovurderingene er en grundig gjennomgang av hva som kan slå feil og være til hinder for å nå målsettingene og er fremstilt i matriser, som viser sannsynlighet og konsekvens på de to aksene. Dette fungerer som redskap for oppfølging og evaluering. På instituttnivå og i administrasjonen blir det utarbeidet handlingsplaner som beskriver tiltak i tråd med resultatene i årsplanen og handlingsalternativer iht identifisert risiko. Årsplanen vil bli gjenstand for evaluering. «Strategier på tvers» Noen av fakultetets satsinger kjennetegnes i større grad enn andre av at de krever innsats på flere målområder. Eksempler på dette er: - Fremragende profesjonskvalifisering - Internasjonalt samarbeid - Livslang læring - Studentmedvirkning Disse er beskrevet i et eget avsnitt - se nærmere omtale i slutten av dokumentet, under «Strategier på tvers». Sammendrag av inntektene i planperioden Inntektskilder (I hele kr 1.000) Inntekter fra statstilskuddet Øremerkede tildelinger Tildeling fra NFR Tildeling fra EU Andre bidragsinntekter Oppdragsinntekter Salgsinntekter mm Sum forventede inntekter

2 Særlige utfordringer i planperioden (noen utvalgte fra de fire målområdene) Ved flere av utdanningene ved fakultetet skal det i 2013 innføres nye rammeplaner. Arbeidet med dette er omfattende, både når det gjelder planlegging og gjennomføring. Både for utdanningene og for forsknings- og utviklingsarbeidet er implementering av ph.d. i Utdanningsvitenskap for lærerutdanning en sentral oppgave. Utdanningene og FoU skal videreutvikles og bygges opp rundt ph.d.-studiet. For å få opp antallet publikasjoner og videreutvikle kvaliteten i fakultetets forsknings- og utviklingsarbeid er det vesentlig med en bedre organisering og ledelse av fakultetets FoU-arbeid. Fakultetet står overfor store utfordringer når det gjelder kapasitet og infrastruktur. Arbeidet med å sikre et godt fysisk arbeidsmiljø, å drive målrettet rekruttering og kunne tilby varierte undervisningsformer vil derfor stå sentralt i den kommende strategiperioden. Prioriterte aktiviteter, oppsummert Ansvar Aktivitetsområder Implementering av ny rammeplaner Institutt Utdanning Implementering og forankring av ph.d. Fakultet Utdanning og FoU Forskningsorganisering og Fakultet og FoU forskningsledelse institutt Infrastruktur, lærings- og arbeidsmiljø Fakultet Ressurs Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) Utdanning Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger HiOA skal Prioritere framtidig vekst i utdanningskapasiteten innenfor områdene barnehage og skole, helse og sosialtjenester, økonomi, ledelse og teknologi Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forsknings- og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer og bærekraftige utdanninger Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid LUI skal Tilby utdanninger som er basert på praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid, og som svarer på regionens og arbeidslivets behov Igangsette samarbeidsprosjekter som styrker helheten i lærerutdanningen, fra barnehage til og med videregående opplæring Invitere og stimulere til medvirkning fra studenter, tilsatte og aktører i profesjonsfeltet Utnytte arbeidsplassen som læringsarena Konsentrere den internasjonale virksomheten om utvalgte samarbeidspartnere 2

3 Særlige utfordringer innen utdanningsvirksomheten i planperioden Rammeplaner og andre studieplanendringer Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanning er under gjennomføring, mens nye rammeplaner for barnehagelærerutdanning, yrkesfaglærer- og faglærerutdanningene og PPU skal implementeres i planperioden. Arbeidet med dette vil kreve mye oppmerksomhet. Det vil også være behov for en gjennomgang av planene for studier som ikke har slike eksterne pålegg. Ph.d. i Utdanningsvitenskap for lærerutdanning Perioden vil være preget av igangsettingen av ph.d.-studiet i Utdanningsvitenskap for lærerutdanning. En av utfordringene for fakultetet vil være å sørge for at ph.d.-studiet blir et felleseie, at alle enheter deltar og på den måten sikre sammenhengen mellom bachelorstudier, masterstudier og ph.d.-studiet. Rekruttering Fakultetet skal tilby utdanninger som samsvarer med arbeidslivets og regionens behov, men søkningen til utdanningene står ikke i forhold til behovet for kompetanse på enkelte utdanningsområder. Et tettere samarbeid med region og arbeidsliv er viktig for å utvikle relevante studietilbud. Fakultetet ser det som en utfordring å sikre at det er et tilstrekkelig antall søkere, at søkerne representerer ulike samfunnsgrupper, at søkerne er kvalifiserte og at inntakskvaliteten generelt er god. Det er også behov for å tilby mer fleksible læringsformer, f.eks. ved bruk av teknologi. Her ligger også et potensial bl.a. for forskning og utvikling og mer praksisnær undervisning. Læringsmiljø Et godt læringsmiljø er en forutsetning for god utdanningskvalitet. Utfordringene på dette området er i hovedsak knyttet til infrastruktur og vil bli omtalt under sektormål 4 om arbeidsmiljø og hensiktsmessige arealer. Læringsmiljøet er også en viktig faktor når det gjelder frafallsproblematikk. Ved enkelte av studiene er frafallet stort, og det er behov for mer kunnskap om hvorfor studenten slutter. Kartlegging og tiltak som forebygger uønsket frafall vil stå helt sentralt i instituttenes arbeid framover, bl.a. i forbindelse med innføring av nye planer for studiene. Prioriterte aktiviteter for som følge av Strategi 2020 innenfor rammen i planperioden Resultatmål A. Nye rammeplaner skal være implementert, med god forankring i organisasjonen B. Ph.d. i Utdanningsvitenskap for lærerutdanning skal være en fellesoppgave for hele fakultetet C. Det skal være gjennomført tiltak for en økning i antallet kvalifiserte søkere til utdanningene D. Fakultetet skal ha utviklet flere studietilbud i samarbeid med arbeidslivet E. I arbeid med programplanene skal det vurderes tiltak for - å utdanne og beholde etisk bevisste og kritisk reflekterte kandidater - å styrke studentinvolvering i forsknings- og utviklingsarbeid - oppfølging av studentene - fleksible lærings- og arbeidsformer - å styrke kvalitet og læringsutbytte gjennom blant annet bruk av ny teknologi - å styrke utdanningens kvalitet og relevans 3

4 Risikovurderinger SANNSYNLIGHET Svært stor Stor Moderat D C2 B/C1 Liten Meget liten E A Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig KONSEKVENS A. Rammeplanene for yrkesfaglærerutdanningene, faglærerutdanningene og barnehagelærerutdanningen skal være på plass før studentene begynner. Fakultetet har gitt arbeidet høy prioritet, og fakultetet forventer, med de ressursene instituttene og fakultetet setter inn i 2013, at disse kommer på plass som forutsatt. B. Også på dette punktet er ressurser allerede satt inn og øremerket, men fakultetet ser en viss risiko mht gjennomføring. C. På enkelte utdanninger er det for stort frafall (C1), svak søkning (C2) og for få kvalifiserte søkere. Det er en viss sannsynlighet for at dette også vil være situasjonen framover, og det må følges tett med særskilte tiltak for de aktuelle instituttene, også i samarbeid med HiOAs fellesadministrasjon. D. Samarbeidet med arbeidslivet om nye studietilbud er viktig for alle fakultetets institutter. Dette er prioritert i strategi og årsplan, men har et noe mer langsiktig perspektiv og vil ikke ha sitt tyngdepunkt i Et lavt aktivitetsnivå utover dette året vil imidlertid ha konsekvenser på lengre sikt. E. Det er stor sannsynlighet for gjennomføring, men det er viktig at arbeidet følges tett, særlig på førskolelærerutdanningen, der det er mange og til dels ulike utdanningsløp som er berørt. Prioriterte aktiviteter Utdanning Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) Implementere rammeplaner Implementere og forankre Ph.d. i Utdanningsvitenskap for lærerutdanning Øke antallet kvalifiserte søkere til utdanningene Flere studietilbud i samarbeid med arbeidslivet I arbeid med programplanene skal det vurderes tiltak for: - å utdanne og beholde etisk bevisste og kritisk reflekterte kandidater - å styrke studentinvolvering i FoUs- og utviklingsarbeid - oppfølging av studentene - fleksible lærings- og arbeidsformer - å styrke kvalitet og læringsutbytte gjennom blant annet bruk av ny teknologi

5 - å styrke utdanningens kvalitet og relevans SUM Forventet drift innenfor ordinær budsjettramme Aktivitet innenfor ordinær driftsramme Mål 2013 Mål 2014 Mål 2015 Forventet antall uteksaminerte kandidater på BA og MA 800 Forventet produksjon av egenfinansierte studiepoengenheter (SPE), herav departementets resultatkrav Forskning og utviklingsarbeid Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være i front på profesjonsrelevant forskning og utviklingsarbeid HiOA skal Prioritere satsingsområder som bidrar til å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene Satse på produktive og robuste fagmiljøer som viser resultater Prioritere forskningsaktiviteter som fører til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og økt ekstern finansiering, særlig fra NFR og EU Prioritere internasjonalt forskningssamarbeid som styrker kvaliteten i forskning og utdanning Utvikle en solid forskningsinfrastruktur LUI skal Styrke storbyregion- og mangfoldperspektivet i forsknings- og utviklingsarbeidet Videreutvikle en effektiv FoU-organisasjon med en god ledelse Organisere forsknings- og utviklingsarbeidet slik at det legges opp til medvirkning fra studenter på alle nivå og fra praksisfeltet Øke vitenskapelig publisering og formidling Samarbeide nasjonalt og internasjonalt om forsknings-, utviklings-, og oppdragsvirksomhet Særlige utfordringer innen forskning i planperioden Fakultetet har mye forskningskompetanse og er deltaker i en rekke forskningsprosjekter. Virksomheten har stor betydning for den generelle kompetansehevingen, for utdanningskvaliteten og for samarbeidet med region og arbeidsliv. For å styrke publiseringen i tellende kanaler vil fakultetet satse sterkere på organisering og ledelse av FoU med tydelige faglige prioriteringer, økt bevissthet om kvalitet og relevans og bedre forankring av FoU i hele organisasjonen. Innretningen på forskningen skal i størst mulig grad gjenspeile profilen på utdanningsporteføljen, fra bachelor- til ph.d.-nivå, samtidig som den både er internasjonalt orientert og ivaretar et storby- og mangfoldperspektiv. Prioriterte aktiviteter for som følge av Strategi 2020 innenfor rammen i planperioden Resultat A. Det skal være styrket ledelse og ny organisering av FoU og bedre veiledning av søknader og prosjekter B. Det skal være økt deltakelse i FoU-fellesskap 5

6 C. Forsknings- og utviklingsaktiviteten skal foregå både på tvers av institusjoner og på tvers av enheter internt på fakultetet og på HiOA D. Det skal være utformet strategier for publiseringskvalitet Risikovurderinger SANNSYNLIGHET Svært stor Stor Moderat Liten C D A/B Meget liten Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig KONSEKVENS A. Ny ledelse og organisering av FoU-virksomheten er høyt prioritert og antas å være på plass som forutsatt. B. Fakultetet vil basere en stor del av FoU-virksomheten på FoU-fellesskap. Selv med ny organisering og ledelse, kan det for enkelte UF-tilsatte være vanskelig å se seg selv som en del av de organiserte FoUskapene. C. FoU skal også foregå på tvers av institusjoner og på tvers av enheter internt på HiOA og fakultetet. Det vil sannsynligvis være en noe høyere terskel for å få gjennomført denne typen samarbeid, enn samarbeid innen egen enhet. D. Det er svært viktig å få økt publiseringen i planperioden, og fakultetet forventer bedre resultat, blant annet som følge av ny organisering og nye samarbeidsformer. Dersom denne innsatsen ikke gir forbedrede resultat i løpet av 2013, anses dette som alvorlig, og det vil være behov for tett oppfølging med alternative tiltak. Prioriterte aktiviteter Forskning og utviklingsarbeid Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) Styrket ledelse og ny organisering av FoU og bedre veiledning av søknader og prosjekter Økt deltakelse i FoU-fellesskap Forsknings- og utviklingsaktivitet både på tvers av institusjoner og på tvers av enheter internt på fakultetet og på HiOA Strategier for publiseringskvalitet SUM

7 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal utfordre og utvikle profesjonene i samspill med samfunns- og næringsliv, og være en aktiv pådriver og aktør i samfunnsdebatten HiOA skal Utvikle seg som ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv Utfordre og sette agenda i samfunnsdebatten gjennom ulike arenaer for diskusjon og allmennrettet forskningsformidling Styrke posisjonen som sentral premissleverandør inn mot besluttende myndigheter Ta initiativ til og prioritere deltakelse i strategisk viktige regionale, nasjonale og internasjonale råd og utvalg Vektlegge samfunnsbidraget og relevans i all profilering Øke bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som støtter opp under satsningsområdene Styrke etter- og videreutdanningstilbudet bl.a. ved utvikling av arbeidsplass- og samlingsbaserte studier Prioritere og forankre innovasjon og entreprenørskap i utdanning og forskning LUI skal Utvikle og fornye samarbeidet med relevante aktører i samfunns- og arbeidsliv om studietilbud, forskning og utvikling Bidra til økt kunnskap om læring og utdanning Bli synligere i samfunnsdebatten og i samfunnsbildet Særlige utfordringer innen samfunnsrettet virksomhet og formidling i planperioden Fakultetets samfunnsrettede virksomhet består i hovedsak av etter- og videreutdanningsoppdrag, forskningsoppdrag, konsulentoppdrag og samarbeid med region og arbeidsliv om undervisning og studietilbud. For å sikre kvalitet i utdanning og FoU og styrke profesjonsprofilen må det satses sterkere på samhandling og integrering. Det er behov for at oppdragsaktiviteten, aktiviteten på utdanningsområdet, innen forskning og utvikling og innen samfunnsrettet virksomhet understøtter hverandre bedre, og at fakultetet og arbeidslivet går inn i et tettere samarbeid. F.eks. kan forskning og utvikling være et viktig bindeledd mellom utdanningsvirksomheten og den samfunnsrettede virksomheten og bidra til bedre synliggjøring. Prioriterte aktiviteter innenfor rammen i planperioden Resultat A. Det skal være utviklet flere gode samhandlingsarenaer med yrkes- og forskningsfelt, regionalt og nasjonalt B. Det skal være regelmessige møter, der partene i samfunns- og arbeidsliv blir invitert til å samarbeide om oppdrag og utvikling av studietilbud C. Oppdragsvirksomheten skal være organisert på en måte som gjør det mulig å si ja til oppdrag på kort varsel D. Det skal være rom for skreddersøm av etter- og videreutdanning og andre typer oppdrag 7

8 E. Kompetanse og erfaring fra sterke miljøer skal utnyttes offensivt, innenfor og på tvers av enheter F. Fagmiljøene skal utfordre og sette agenda i samfunnsdebatten gjennom ulike arenaer for diskusjon og allmennrettet forskningsformidling G. Det skal være gjennomført særskilte rekrutteringstiltak for utvalgte studieprogrammer Risikovurderinger SANNSYNLIGHET Svært stor Stor F Moderat Liten B/D/E G A/C Meget liten Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig KONSEKVENS A. Det vil være alvorlig for både oppdragsaktiviteten, FoU og kvaliteten på utdanningene hvis man ikke lykkes med en samfunnsrettet virksomhet som er synlig og integrert i den øvrige virksomheten. Offentlige anbudsregler kan gjøre det vanskelig å ha direkte samhandling om oppdrag, men det er likevel liten sannsynlighet for at dette vil hindre måloppnåelse. B. Fakultetet har som mål fortsatt å være en ettertraktet samarbeidspartner og anser det som viktig å ha en tett dialog med samfunns- og arbeidsliv, f.eks. gjennom regelmessige møter. Det er etablert godt samarbeid på mange felt, og dette vil sannsynligvis fortsette også i C. Skal fakultetet styrke sitt tilbud innen etter- og videreutdanning, er det nødvendig å kunne påta seg oppdrag og å kunne svare på anbudsutlysninger på kort varsel. Risikoen på dette området gjelder først og fremst balansen mellom det å bemanne den ordinære aktiviteten, og samtidig ha ressurser tilpasset praksisfeltets behov for kompetanse. D. Også når det gjelder skreddersøm av etter- og videreutdanning og andre typer oppdrag er tilrettelegging og organisering avgjørende, med de samme utfordringer som under punkt C. E. Det er allerede etablert en rekke samarbeidsprosjekter på tvers av enheter, og fakultetet anser det som sannsynlig at dette vil fortsette i planperioden. F. HiOA og LUI representerer store og tunge faglige miljøer og bør i større grad være synlige i samfunnsdebatten. Det er imidlertid stor sannsynlighet for at typer aktivitet som offentlig debatt, skriving av kronikker mm, taper i konkurranse med den daglige virksomheten. G. Rekrutteringstiltak er del av den samfunnsrettede virksomheten, men er også omtalt som en utfordring under «Utdanning» og må der sees i sammenheng med tiltak knyttet til frafallsproblematikk. Spørsmålet må også følges opp med målrettede tiltak i kontakten med samfunns- og arbeidslivet. Prioriterte aktiviteter Samfunnsrettet virksomhet og formidling 8 Budsjetterte kostnader (I kr 1.000)

9 Utvikle flere gode samhandlingsarenaer med yrkes- og forskningsfelt, regionalt og nasjonalt Regelmessige møter, der partene i samfunns- og arbeidsliv blir invitert til å samarbeide om oppdrag og utvikling av studietilbud Organisere oppdragsvirksomheten slik at det er mulig å si ja til oppdrag på kort varsel Gi rom for skreddersøm av etter- og videreutdanning og andre typer oppdrag SUM Menneskelige og økonomiske ressurser Mål og strategier Virksomhetsmål HiOA skal være et lærende og nyskapende arbeidssted som organiserer og utvikler virksomheten og ressursene målrettet og effektivt. HiOA skal Skape et inkluderende og inspirerende arbeidsmiljø som stimulerer til samhandling, læring og utvikling Kanalisere ressurser til målrettede tiltak for å styrke kjerneaktiviteten innenfor utdanning og forskning og videreutvikle en profesjonell administrasjon Gjennom målrettet arbeid sikre høy produktivitet og effektivitet for å ha et godt og forutsigbart inntektsgrunnlag, strategisk handlingsrom og balanse mellom aktiviteter, inntekter og kostnader Praktisere en rekrutterings- og kompetansepolitikk som posisjonerer HiOA som et internasjonalt anerkjent og attraktivt arbeidssted Sikre effektive beslutningsprosesser gjennom målrettet satsing på lederutvikling Utvikle effektive og brukerorienterte administrative tjenester og systemer Utvikle campusene/studiestedene i takt med videreutvikling av studieporteføljen og innføring av mer fleksible arbeids-, lærings- og vurderingsformer LUI skal Tiltrekke oss, beholde og utvikle relevant kompetanse i alle stillinger for å videreutvikle fakultetet som en nyskapende og lærende organisasjon Rekruttere tilsatte med relevant forsknings- og undervisningskompetanse Sikre god infrastruktur og hensiktsmessige arealer Videreutvikle en god og tydelig organisasjonsstruktur Føre en personalpolitikk med vekt på mangfold, samarbeid og trivsel Særlige utfordringer innen området menneskelige og økonomiske ressurser i planperioden Rekruttere og utvikle nødvendig kompetanse For å få til en optimal kompetanseprofil, dvs kompetansesammensetning som svarer til formålene med utdanning, forskning og oppdrag er det behov for å styrke forskningsforankringen, samtidig som vi legger vekt på erfaring fra profesjonsfeltet. Forskningskompetanse er en forutsetning for å oppfylle flere målsettinger - målet om at undervisningen skal være forskningsbasert, målet om økt publisering, og kompetanseheving som en nødvendig del av universitetssatsingen. 9

10 For den videre utvikling av fakultetets faglige profil og forsknings- og utviklingsaktivitet er det nødvendig å satse på flere karriereveier og tilrettelegge for flere veier til opprykk, f.eks. ved å anerkjenne utviklingsarbeid som karrierevei, med utgangspunkt i de profesjoner fakultetet utdanner for. Organisasjonsstruktur Omorganiseringen i forbindelse med fusjonen er ikke fullstendig gjennomført, og det er behov for både tid og ressurser for å få på plass en solid organisasjon som ivaretar både menneskene og funksjonene. Dette er spesielt utfordrende i en situasjon der fakultetet er delt på to campus. Omstillingsfasen strekker seg ut over 2012 og setter sitt preg både på administrative rutiner og prosesser. Godt samarbeid mellom administrasjon og institutt, god informasjonsflyt og en forbedret internkommunikasjon er viktige faktorer for å få dette til. Gode administrative tjenester Organiseringen av administrasjonen, kompetansen i administrasjonen og de administrative rutinene utgjør til sammen fakultetets styringsverktøy og har stor betydning for resultatoppnåelsen. Med delegert tilsettingsmyndighet er det viktig at prosessene blir godt forankret i fakultetet. Samtidig er det viktig å videreutvikle det økonomiske styringsverktøyet for å gi fakultet og institutt det nødvendige handlingsrom. Arbeids- og læringsmiljø For å nå målene om høy kvalitet på undervisning og FoU er det dessuten vesentlig at både læringsmiljø og arbeidsmiljø har god kvalitet. Dette har vært et område preget av utfordringer over lang tid. Kontorsituasjonen for fakultetet kjennetegnes av at det er for lite areal, samt at store deler av den bygningsmassen der fakultetet er plassert er gammel og har dårlig luftkvalitet. Undervisningsutstyret er heller ikke tilstrekkelig oppdatert. Det er viktig at fakultetet er aktivt med i prosessen om utvikling av campus. Prioriterte aktiviteter innenfor rammen i planperioden Resultat A. Fakultetet skal ha kartlagt kompetanse og utarbeidet en plan for kompetanseutvikling B. Fakultetet skal i samarbeid med HiOAs ledelse sørge for bedre og hensiktsmessige arealer for å bedre lærings- og arbeidsmiljøet C. Fakultetet skal ha styringsverktøy som gir grunnlag for god økonomistyring D. Det skal være et tettere samarbeid mellom UF-tilsatte, TA-tilsatte og ledelse E. Det skal være en hensiktsmessig organisering av administrasjonen F. Fakultetet skal ha effektive og gode tilsettingsprosesser Risikovurderinger SANNSYNLIGHET Svært stor Stor 10 B

11 Moderat Liten Meget liten D E A/C F Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig KONSEKVENS A. Kartlegging av kompetanse er et viktig verktøy for strategisk rekruttering, men et omfattende arbeid. Løpende oppgaver og stort arbeidspress kan gi liten tid til å gjennomføre denne oppgaven, og langtidsvirkningen vil være alvorlig for fakultetet. B. Arealsituasjonen har over lang tid representert store utfordringer og vil sannsynligvis være vanskelig også i Det krever innsats både fra fakultetets og fra høgskolens side. C. Med delegert budsjettmyndighet til instituttene og rammebudsjettering er det viktig at det utarbeides gode økonomiske styringsverktøy. Med de systemer HiOA har pr i dag, er det en viss risiko for at verktøyet ikke er optimalt. D. Etter fusjonen og omorganiseringen har samarbeid mellom ulike ansattgrupper vært i god utvikling, og fakultetet forventer forbedring framover. E. Fakultetet har kommet et godt stykke på vei i arbeidet med omorganisering av administrasjonen, men er også avhengig av HiOA. Det er viktig at innspill fra fakultetet blir fulgt opp der avgjørelsene skal fattes. Om det ikke skjer, blir nødvendig organisasjonsutvikling satt på vent, og lokal ledelse fremstår som utydelig. Fakultetet forventer en bedring i F. Det har vært fokus på tilsettingsprosesser gjennom prosjektet "Overføring av tilsettingsmyndighet", og alle impliserte arbeider målrettet for å oppnå målet om effektivisering av prosessen. Fakultetet ser mao liten risiko knyttet til dette målpunktet. Prioriterte aktiviteter Menneskelige og økonomiske ressurser Budsjetterte kostnader (I kr 1.000) Kartlegge kompetanse og utarbeide plan for kompetanseutvikling Sørge for bedre og hensiktsmessige arealer Ha godt økonomisk styringsverktøy Tettere samarbeid mellom UF og TA Hensiktsmessig organisering av administrasjonen Effektive og gode tilsettingsprosesser Diverse/Buffer SUM «Strategier på tvers» Fakultetet har noen strategier som er aktuelle for flere av virksomhetsområdene, og de omtales derfor særskilt. Dette gjelder: A. Fremragende profesjonskvalifisering B. Internasjonalt samarbeid C. Livslang læring D. Studentmedvirkning 11

12 Fremragende profesjonskvalifisering Kr Program for fremragende profesjonskvalifisering, med planlagt oppstart høsten 2013, er et ledd i HiOAs satsing på å bli ledende på å utvikle og tilby fremragende profesjonskvalifisering og er en del av høgskolens strategi Det er forventet at fakultetene definerer relevante prosjekter knyttet til dette arbeidet. Innsatsområdene er studiekvalitet og forsknings- og utviklingsprosjekter. Noen fagmiljøer ved LUI er allerede deltakere i prosjekter under denne paraplyen, bl.a. knyttet til Lærerutdanningslaben, et møtested for utveksling av erfaringer og forskningsperspektiv. Fakultetet ønsker å stimulere til videre utviklingsvirksomhet som støtter opp under program for fremragende profesjonskvalifisering. Resultat A. Fakultetet skal ha definert relevante prosjekter knyttet til et Senter for fremragende profesjonskvalifisering Internasjonalt samarbeid Kr Internasjonalisering er et viktig innsatsområde for hele den faglige virksomheten, og fakultetet deltar i en rekke nettverk og forskningsfora. Det er imidlertid utfordringer når det gjelder å kartlegge, koordinere og organisere den internasjonale virksomheten. I planperioden vil fakultetet satse på en mer målrettet innsats, med fokus på den faglige forankringen, og konsentrere det internasjonale samarbeidet om partnere som kan dekke utdanning på flere nivåer, i tillegg til forsknings- og utviklingsarbeid. Resultat B.1. Internasjonale partnerskap skal være faglig forankret i fakultetets virksomhet B.2. Det skal foreligge forslag til utvikling av strategiske partnerskap B.3. Det skal være økt deltakelse i og eierskap til internasjonale prosjekter Livslang læring Kr Fakultetets ansvar for å gi samfunnet nødvendig kompetanse stopper ikke opp ved endt grunnutdanning, men må også ses i lys av at fakultetet nå dekker hele utdanningsløpet, fra barnehage til videregående opplæring. Begrepet livslang læring innbefatter også den læring som foregår på arenaer utenfor det formelle utdanningssystemet. Arbeidslivet som læringsarena framstår, nasjonalt og internasjonalt, som stadig viktigere. I europeisk sammenheng tilbyr universitet og høgskolesektoren kortere yrkes- og profesjonsrettede utdanningstilbud direkte rettet mot arbeidslivet. Dette er et område med stort utviklingspotensial også for HIOA og LUI spesielt. Etterutdannings- og forskningsoppdragene skal gjenspeile dette i større grad enn det som er tilfellet i dag og inkludere og legge til rette for nye og alternative læringsløp i et livslangt læringsperspektiv. Resultat C.1. Det skal være utarbeidet planer for hvordan fakultetet skal satse på livslang læring C.2. Det skal være igangsatt samarbeidsprosjekter som bidrar til å styrke og utnytte helheten i den kompetansen danningene representerer C.3. Etter- og videreutdanningstilbudene skal være relevante og attraktive og legge til rette for livslang læring C.4. Det skal være større fleksibilitet for studenter og ansatte på tvers av fakultetets studieprogram Studentmedvirkning Fakultetet trenger en tydeligere satsing på studentmedvirkning. Studentdeltakelse i forskning og utviklingsarbeid og samarbeid med studenter om utvikling av og innretning av studietilbud og praksis, er vesentlig både for kvalitet og relevans. Resultat 12

13 D. Det skal være iverksatt tiltak for økt studentdeltakelse i forsknings- og utviklingsprosjekter Risikovurderinger SANNSYNLIGHET Svært stor Stor Moderat C4 B1/B3/ C2/ Liten C1 B2/D/C3 Meget liten A Ubetydelig Lav Moderat Alvorlig Svært alvorlig KONSEKVENS A. Fakultetet og involverte institutter legger til rette for at fagmiljøer stimuleres til økt FoU-virksomhet innenfor profesjonskvalifiseringsfeltet. Dette kan reflekteres både i den forestående reorganiseringen av FoU-områder ved fakultetet, og i fordeling av strategimidler til FoU og studiekvalitet. Fakultetet forventer dermed god progresjon i planperioden. B.1. Faglig forankring av internasjonale partnerskap avhenger både av interesse fra fagpersonalet og ledelsen og ressurser til å holde kontakt og bygge fellesskap. Utfordringene knyttet til dette målpunktet er koordinering. B.2. Fakultetet har plan og prioriteringer for strategiske internasjonale partnerskap. Prioriteringene må bli forstått og anerkjent av personalet, hvis ikke vil de ha for liten kraft og ikke gi retning. B.3. Deltakelse i internasjonale prosjekter er en vesentlig faktor for faglig utvikling, men det er en viss risiko for at internasjonaliseringer et felt for de spesielt interesserte. C.1. Det er stor interesse for livslang læring som satsingsområde, og satsingen er godt forankret i ledelsen. Det er mao liten risiko mht måloppnåelse. C.2. Fakultetet har et forbedringspotensial når det gjelder samarbeid på tvers av institutt og fagområder. Dette gjelder så vel livslang læring, som utdanning og FoU. Det er avgjørende for utviklingen av fakultetet, men det er ennå et stykke vei å gå før det blir en naturlig del virksomheten. C.3. Samarbeid med arbeidslivet om opplegg rundt livslang læring forutsetter relevante og attraktive etterog videreutdanninger. Fakultetet forventer at dette vil bli fulgt opp. 13

14 C.4. Fakultetet har stor grad av rammeplanstyrte utdanninger med læringsutbyttebeskrivelser knyttet til spesifikke profesjonsutdanninger. Dette kan til en viss grad vanskeliggjøre godkjenning inn i andre studieprogram, men det bør være rom for fleksible ordninger. D. Studentmedvirkning er høyt prioritert, både når det gjelder undervisning og FoU og er allerede satt i system ved de fleste utdanningene. 14