Tvang i rusfeltet Fagdag - Akershus Ny veileder Ny praksis?

Transkript

1 Tvang i rusfeltet Fagdag - Akershus Ny veileder Ny praksis? KoRus-Øst,

2 Først Noen Utfordringer

3 For få vedtak knyttet til gravide kvinner med alkoholavhengighet (og andre?) Kommunen venter FOR lenge med å fremme vedtak. Mange har en svært alvorlig helsetilstand når vedtak fremmes og er nærmest i akutt behov av hjelp, derav mange midlertidige vedtak Store svakheter med å se tvangsplassering som en DEL av et behandlingsforløp ingen blir rusfri på 3 mndr. Etablere nasjonal standard for forløp på området, sikre lik behandling av høy kvalitet. Tvangens innhold det vesentligste! Sikre et sammenhengende og helhetlig tilbud

4 Flere utfordringer Svært sprikende praksis i landet Ulike tolkninger av inngrepskriteriene Forestillinger om underforbruk av vedtak (gravide/alkohol) Stor frustrasjon knyttet til forholdet mellom kommune og foretak Mangel på (gode) behandlingsplasser

5 Noen stikkord fra tidligere samlinger Etablering av bistandsteam God matching mellom pasient og behandlingssted Tydelig ansvarsplassering av avgjørelsen Avklart målsetting med tvangsbruken Mer (grundig) tverrfaglig samarbeid på tvers av tjenestenivå Økning av kapasitet i TSB høyere kvalitet på behandlingstilbudet Redusere andelen midlertidige vedtak Gjennomføring av tvang er også «forsvarlig helsehjelp» Når er frivillige forsøk uttømt? Tvangen må brukes som EN del av et lengre forløp

6 Tvang et nødvendig (onde?)

7 Tvang med rehabiliteringsformål er vanlig i vestlige demokratier og det finnes ingen internasjonal trend i retning av å avvikle slike lovhjemler I et utvalg av 90 undersøkte land fra ulike kontinent hadde 82 % av landene tvangsregler innenfor rusbehandlingsfeltet Et viktig skille mellom forankring i sivil rett eller strafferett Norge eneste land med egen paragraf for gravide Mellom paternalisme og likegyldighet med fire mellomposisjoner

8 Fordeling av tvangsadgang i europa (Israelsson, 2011)

9 Tvang som paternalisme tvang kan være berettiget hvis den anses som nødvendig og formålstjenlig. Det vil si hvis tvang sikrer eller oppnår et gode for pasienten (eller for foster) som personen (fosteret) ellers ikke ville oppnådd. Selvbestemmelse og brukermedvirkning som viktige verdier. Er ikke nødvendigvis motsetninger til tvang. Inkludere pasienten i vurderinger/bekymringer. Men dette krever bevissthet knyttet til maktbruk på den ene siden og ansvarsfraskrivelse på den andre.

10 Tvangsskeptisisme som ideologisk ståsted? Personer som i kraft av utdanning og erfaring skal vurdere personers beste. Den som forvalter tvangsbestemmelsene må være innforstått med at yrkesutøvelsen innebærer paternalisme. Er tvangsrammen potensielt mer «krenkende» enn livet som misbruker? Hva er avhengighetens pris? Er det mest alvorlige og IKKE benytte tvang? Offentlig omsorgssvikt pakket inn i akademiske termer? Rusmisbrukets og avhengighetens natur gir ikke optimale betingelser for ivaretakelse av egne interesser Begrenset samtykkekompetanse og selvinnsikt

11 Norge i en mellomposisjon mellom Sverige og Danmark Rundt 1000 plasseringer årlig i Sverige Rundt 144 (20) plasseringer i Norge (2016) 1710 personer innlagt på tvang i psykiatrien med en rusdiagnose i 2010 Samme år ble det innlagt 160 personer på «rustvang» Mens man er generelt skeptisk til tvang i psykisk helsevern er finner man ikke tilsvarende skepsis i den offentlige ordskiftet for rusfeltet Ingen tendens til debatt i retning av avvikling av tvangslovgivningen i rusfeltet blant de land som har slik lovgivning

12 Tvangslovsutvalget Opprettet 17 juni 2016 Samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse og omsorgssektoren Høringsfrist Innstilling leveres innen Oppdraget er å vurdere behov for revisjon og modernisering av regelverket Tydeliggjøring av begrepet «samtykkekompetanse» Tydeliggjør mål om mer frivillig behandling som alternativ til tvangsrammer

13 Nært opp til 100 % av alle saker i fylkesnemnda får medhold. Dette betyr at bestemmelsens ytterpunkter ikke utforskes

14

15 Behandling og behandling Fru Blom

16 Ingen kan «tvangsbehandles» det er rammene som er tvang, jmfr gjennomføringsforskriften RHF, Helse Sør-Øst har i brev av sagt at ALLE sykehus skal ha eget helsetilbud knyttet til behandling etter HOT kap 10. For Akershus betyr dette Ahus og Vestre Viken. Likevel gjelder hele helseregionen som nedslagsfelt men det vil i praksis henvises til eget sykehus. Særskilt for 10-3 gjelder sykehuset innlandet og Borgestadklinikken Alle sykehusene er gitt godkjenning til å inngå avtaler etter Dette gjelder også Tyrili, Borgestad, Samtun, Renåvangen, Fossum, Sollia, Riisby og Origo

17 Hva sier forskningen? Lite og spredt forskningsfelt, nasjonalt og internasjonalt Vanskelig å sammenlikne tvangsbehandling og frivillig behandling. Alternativet til tvangsbehandling er jo ingen behandling. Men, internasjonale kontrollstudier viser at tvang som ramme HAR positiv effekt sammenliknet med kontrollgrupper Forskning viser at fokus på videre behandling i frivillige rammer kan bidra til langsiktig positiv effekt Forsterkning av og fokus på behandlingens kvalitet er avgjørende for om tvangens iboende potensiale for krenking skal kunne aksepteres

18 Arne Gerdner og Mats Berglund, 2010 «Oversikt om tvångsvård vid missbruk effekt og kvalitet. Til misbruksutredningen» «tvångsvård» øker forutsetningene for at behandlingen faktisk skal komme i stand og øker sannsynligheten for gjennomføring Resultat av behandling er bedre eller like bra som frivillig behandling for samme brukergrupper Brukernes problembelastning og behandlingens innhold og kvalitet er avgjørende for resultat, akkurat som for frivillig behandling

19 Strukturerte behandlingsmetoder kan med hell benyttes under tvang så vel som frivillig Behandlingens kvalitet er avgjørende når det gjelder å minske brukernes negative opplevelse av tvangen. Indirekte effekter av tvangsrammer for familie og nærstående. Bedringer i psykisk helse hos barn i familier hvor far er i «tvångsvård» Bedring i symptomtrykk hos mor

20 Indirekte negative effekter av tvangsrammer for brukeren selv Senket toleranse for rusmidler (opiater) og økt overdoserisiko Gjennombrudd i forståelsen av egne problemer men UTEN langsiktig behandling som mål Miste av bopel under liggetiden Fravær av behandlingsinnhold Høy grad av krenkelser og lav behandlingsoptimisme

21 Dog - Bidrar til at grupper av brukere får tilgang til OG blir i behandling (som ellers ikke ville fått tilbud om behandling)

22 Norsk forskning I hovedsak knyttet til SERAF I to nylig publiserte artikler vises det til at sammenlikninger mellom brukergrupper i frivillig versus tvang viser nær identisk utvikling knyttet til økning i livskvalitet og behandlingseffekt målt 6 mndr etter endt behandling (Pasareaneu, Vederhus, Opsal, Kristensen og Clausen, 2015, 2016) I tillegg publiseres det i disse dager en artikkel som beskriver opplevelsen av tvang mellom to grupper hvorav den ene velger behandling på bakgrunn av indre tvang (påtrykk fra familie venner, etc). Den andre gruppen er i behandling grunnet ytre tvang. Opplevelsen av tvangen viser seg å være omtrent den samme

23 Hvilke svar gir forskningen? Har tvang positiv effekt? Ja, flere internasjonale RCT studier og naturlige eksperiment viser positiv effekt av tvang Er tvangsbehandling like effektivt som frivillig behandling? Tja, i følge de fleste studiene der frivillige pasienter og tvangpasienter behandles sammen Er tvangsbehanling mer effektiv enn frivillig behandling? Muligens ja, men dette er mer usikkert

24 QoL Quality of Life

25 Oppfølging 6mnd; Rusbruk siste 4 uker Injeksjonsbruk reduksjon: Frivillig (16%) - 47% to 31% Tvang (10%) - 71% to 61% Selvrapportert reduksjon av foretrukket rusmiddel: 60% av frivillige og 37% av tvang Totalavhold ved oppfølging: F: 50% versus T: 24%,

26 Pasienter (tvang og frivillig) hadde svært dårlig livskvalitet ved innkomst Psykisk symptombyrde viktig prediktiv faktor Livskvalitetsforbedring etter 6mnd er like stor for tvangsinnlagte som for frivillige innlagte

27

28 Oppsummering Resultater som er rimelig gode, sammenliknet med frivillig behandling Presumtivt fler som vil kunne nyttegjøre seg behandling i tvangsrammer Sats på langsiktig oppfølging med allsidig innhold Oppfølging etter oppholdet svært viktig De faktorer som er viktige for å behandle alvorlig ruslidelse er de samme uavhengig av lovgrunnlag

29 Ytterligere en artikkel under publisering ser på psykisk symptombelastning ved innleggelse, under behandling og seks mndr etter behandling for gruppen frivillig innlagt og tvangsinnlagt. Begge grupper har høy symptombelastning ved oppstart og synkende symptombelastning i løpet av behandling. Gruppen tvangsinnlagt viser en noe høyere tilbakefallsprosent enn frivilliggruppen.

30 Misbruksutredningen 2011 (Arne Gerdner & Mats Berglund) Tvangsinnleggelse av rusmiddelavhengige: Noen etiske aspekter (John-Kåre Vederhus, Sørlandet sykehus, 2013) Factors associated with involuntary admissions among patients with substance use disorders and comorbidity: a cross-sectional study (Opsal, Kristensen, Larsen, Syversen, Rudshaug, Gerdner og Clausen, 2013) Quality of life improved following in-patient substance use disorder treatment (Pasareanu, Opsal, Vederhus, Kristensen og Clausen, 2015)

31 Improved drug-use patterns at 6 months post-discharge from inpatient substance use disorder treatment: results from Compulsorily and voluntarily treatment (Pasareanu, Vederhus, Opsal, Kristensen og Clausen, 2016)

32 Gjennomføringsforskriften Vern om integritet 3 Nå også formålsbestemmelse i 1 (skal bl.a. hindre overbruk av tvang Utgangspunktet er selvbestemmelse, også under institusjons-opphold Tvang og restriksjoner, bare når strengt nødvendig, av hensyn til Pasienten selv Andre medpasienter Ansatte Krav om at tiltak bare kan benyttes når så gunstig virkning at klart oppveier ulempene

33 Husordensregler 4 Gammelt uttrykk, men fant ikke noe bedre Noen føringer på hva de kan gå ut på Skal finnes ved institusjonene Pasienten skal forelegges ved ankomst, jf. femte ledd Skal sendes Fylkesmannen for gjennomsyn, jf. sjette ledd Særlig om rusing på fellesområde, jf. tredje ledd Skal ikke anvendes på en måte som er urimelig i det enkelte tilfellet, jf. fjerde ledd

34 Rusmiddeltesting 6 Samtidig endring i 10-2 til Kompetansen flyttet fra fylkesnemnd til institusjon Nytt uttrykk rusmiddeltesting Utgangspunkt samtykke, før eller under oppholdet, men kan fattes med tvang overfor pasienter etter 10-2 eller 10-3 (kan gjelde for hele oppholdet) NB: Ikke rutine Ingen hjemmel for tvangstesting Skal håndteres i tråd med Helsedirekoratets prosedyrer (Rundskriv IS-14/2002) Må skille mellom rusmiddeltesting i behandlingsøyemed (diagnostikk) og i kontrolløyemed

35 Forbindelse med omverden 7 Utgangspunkt etter første ledd: Fri kommunikasjon Vedtak om besøksnekt- eller kontroll av bestemte personer, jf. andre ledd Ved begrunnet mistanke Maksimal varighet på inntil 14 dager Postkontroll, jf tredje ledd Samme krav som etter andre ledd Ikke hjemmel for tvangsgjennomføring

36 7 forts Begrensning i bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, jf. fjerde ledd (nytt) Av hensyn til andre pasienters eller ansattes personvern (ikke besøkende?) Varighet inntil 14 dager Har krav på erstatnings middel Restriksjoner som følge av husordensregler, jf. femte ledd Visse personer kan pasienten alltid kommunisere med

37 Kroppsvisitasjon m.v. 8 Begrensning i bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, jf. fjerde ledd (nytt) Av hensyn til andre pasienters eller ansattes personvern (ikke besøkende?) Varighet inntil 14 dager Har krav på erstatnings middel Restriksjoner som følge av husordensregler, jf. femte ledd Visse personer kan pasienten alltid kommunisere med

38 8 forts Gjennomføring skal skje så skånsomt som mulig, jf. tredje ledd Intensiteten skal stå i et rimelig forhold til det en kan oppnå Kroppsvisitasjon skal gjennomføres av person av samme kjønn Kan bare omfatte kroppens overflater og munnhulen Rom og eiendeler langt som mulig med pasienten tilstede, jf. fjerde ledd Ikke mulig med tvangsgjennomføring Forslag falt i høringsrunden

39 Beslag og tilintetgjøring 9 Beslag, jf. første ledd Videre skjebne etter beslag fremgår av andre ledd. Beror på karakteren til det beslaglagte, og ganske differensiert regulering i andre ledd Opplysninger om pasient kan bare gis til politiet i samsvar med reglene om taushetsplikt Se Høyesteretts avgjørelse i Rt s. 1422

40 Kortvarig fastholding 10 Kan bare skje i akutte nødsituasjoner, jf. første ledd Må være uomgjengelig nødvendig for å hindre Skade seg selv eller andre Betydelig skade på bygninger, inventar eller andre ting Lempeligere midler må vurderes nytteløse eller ha vist seg åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige Gjennomføring, jf. andre ledd Må ikke overstige det som er nødvendig Skal gjennomføres på en mest mulig skånsom og omsorgsfull måte

41 Adgang til tilbakehold og tilbakeføring ved rømming 10 Kan bare skje i akutte nødsituasjoner, jf. første ledd Må være uomgjengelig nødvendig for å hindre Skade seg selv eller andre Betydelig skade på bygninger, inventar eller andre ting Lempeligere midler må vurderes nytteløse eller ha vist seg åpenbart forgjeves eller utilstrekkelige Gjennomføring, jf. andre ledd Må ikke overstige det som er nødvendig Skal gjennomføres på en mest mulig skånsom og omsorgsfull måte

42 Overordnede føringer Tiltaket etter helselovgivningen plikter å gi pasienten «forsvarlig helsehjelp» Forsvarlighetsbegrepet må skjønnsvurderes utfra et tverrfaglig perspektiv, i relasjon til handlingsveileder. Avgjørelsen som fattes må begrunnes utfra samme referanseramme. I en gitt situasjon vil det springende punkt være om tjenesten har gitt «forsvarlig helsehjelp» eller ikke. Kommunen må f.eks være forberedt på å begrunne hvorfor man IKKE forela sak etter HOT kap 10 for nemnda, så vel som om man gjorde. TSB må tilsvarende være forberedt på å begrunne utskrivninger før oppholdstiden.

43

44 Ny veileder

45 Ny veileder noen hovedpunkter Opprettelse av bistandsteam som bærende samarbeidsmodell Fokus på forholdet mellom kommunehelse og spesialisthelse, vurdering av intervensjonsbehov og kvalitetsbehandling av samme tilstand Samarbeidsavtaler helsestasjon, fastlege, politi, advokat Mer bruk av 10-4, avtalt tvang Særlige vilkår for gravide og behov for rask vurdering Prioriteringsveilederen TSB IS-2043; dersom pasient ønsker videre behandling er hovedregel at pasient er å anse som rettighetspasient inntil vedkommende er behandlet ut av sin tilstand

46 Hovedpunkter videre Brukermedvirkning og medbestemmelse Tett oppfølging i hele perioden, før, under og etter vedtak Faglig innhold ved tilbakehold. Institusjonens plikt til å kontinuerlig tilby behandling, med mål om å motivere for endring Veileder inkluderer maler og vedlegg til tips direkte jobbrelatert

47 Brukermedvirkning

48 Brukermedvirkning er et førende prinsipp ved bruk av tvang Brukermedvirkning må skje i alle faser,- både i vurderingsfasen, vedinnleggelsen, under oppholdet og i oppfølgingen Tjenestene må gi god og tydelig informasjon i alle faser av et forløp Brukeren skal så langt som det er mulig informere om at kommunen vurderer og eventuelt utreder mulighetene for tvang Kommune og spesialisthelsetjeneste bør utarbeide rutiner for involvering av brukere/pasienter. Rutinene må baseres på gjeldene regelverk, og bør bygge på studier av brukeres/pasienter syn på og erfaringer med tvangstiltak

49 Pårørende må involveres ut fra individuelle forutsetninger Pårørende bør møtes som en samarbeidspartner, og samtidig få nødvendig støtte og avlastning Barn som pårørende ut fra egne behov, og er et ansvar for både kommunen og spesialisthelsetjenesten

50 Samarbeid og samhandling på tvers av tjenestenivåer

51 Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten må skje både før, under og etter et tvangsopphold Tjenestene må avklare hvilke oppgaver og roller de har i tvangsforløpet Det bør opprettes felles bistandsteam. Nærliggende kommuner bør i samarbeid med hvert enkelt helseforetak opprette et felles bistandsteam. Det bør etableres lokale samarbeidsavtaler Samarbeid med fastlege er sentralt i alle tvangssaker Ved graviditet bør kommunen ha samarbeidsavtaler mellom den kommune rustjenesten, fastlegen, barnevernet og helsestasjon for å ivareta fosteret og den gravide

52 Det bør tas i bruk systematiske planleggingsverktøy, som f.eks tiltaksplan Som en del av den individuelle planen, bør det utarbeides kriseplan Politiet har bistandsplikt, men skal kun benyttes når helsetjenesten finner det nødvendig ved etablering og gjennomføring av tvangsopphold

53 Vurdering

54 Kommunens ledelse må tilrettelegge for at vurdering av tvang blir igangsatt der forholdene tilsier at det gjøres en slik vurdering, i tråd med lovgivers intensjoner og vilkårene i tvangsbestemmelsene Det anbefales at kommunen utarbeider rutiner og prosedyrer for hele tvangsforløpet i henhold til 10-2 og 10-3 Kommunen bør i tilknytning til rutiner og prosedyrer, utarbeide eller ta i bruk sjekklister for hvilke forhold som skal vurderes basert på vilkårene for anvendelse av tvangsbestemmelsene, og hvilke aktører som kan være aktuelle for å avgi opplysninger som er relevante for vurderingen

55 Bekymringsmeldinger gir grunnlag for vurdering av tvang. Kommunen bør også sikre at slike vurderinger gjøres på eget initiativ Det må sikres tilstrekkelig rusfaglig kompetanse i kommunen ved den instansen som har ansvar for saksbehandlingen Tjenestene bør organiseres slik at det legges til rette for tilstrekkelige ressurser for vurdering og saksbehandling. Det anbefales to saksbehandlere pr. bruker/sak. Tjenestene må sørge for gode samarbeidsforhold mellom nivåene for å sikre effektiv innhenting av opplysninger i saken

56 Tilbakeholdsfasen

57 Tvang skal være individuelt tilrettelagt og utarbeidet i samarbeid med brukeren/pasienten og relevante aktører Institusjonen må iverksette en systematisk utredning og avklaring av pasientens helsetilstand under oppholdet God kvalitet i gjennomføringen må sikres for å redusere negative konsekvenser av tvang, og for å forebygge rømninger. Tilbudet må være variert og meningsfullt. Pasienten bør sikres frivillig plass etter tilbakeholdet Personell som jobber med tvang må få nødvendig opplæring og veiledning Avklaring av ansvar og fordeling av oppgaver bør fastsettes med relevante aktører så tidlig som mulig

58 Oppfølging etter utskrivning bør planlegges allerede ved innleggelse. Bruk av bistandsteam, individuell plan og ansvarsgrupper er et godt verktøy for å klargjøre ansvarsforhold og videre oppfølging. Spesialisthelsetjenesten(institusjonene) må ha rutiner for mottak, gjennomføring og utskrivelse av pasienter på tvang. Spesialisthelsetjenesten må sørge for en forsvarlig utskrivningspraksis og ha rutiner for å varsle kommunen i god tid før utskrivning for å sikre pasienten nødvendig oppfølging. Tvangsinnlagte skal prioriteres for videre frivillig behandling. Det må utfra forsvarlighetshensyn sikres at overgangen blir umiddelbar og uten avbrudd.

59 Oppfølgingsfasen

60 Systematisk oppfølging bør planlegges i god tid før utskrivning Både kommune og spesialisthelsetjeneste må bidra til en strukturert og planmessig oppfølging som kan bidra til god nytte og effekt av institusjonsoppholdet Tiltak, roller og ansvarsforhold må koordineres og bør være beskrevet i planverket Oppfølgingen må så langt som mulig være utformet ut fra brukerens/pasientens behov og premisser Ambulant/oppsøkende tjenester(også med ansatte fra spesialisthelsetjeneten) kan være et virkemiddel i oppfølging av pasienter/brukere som har gjennomført en tvangsinnleggelse

61 Institusjonen som har hatt ansvar for gjennomføringen bør bidra til at pasientens overføring til oppfølging ivaretas Kommunen og spesialisthelsetjenesten bør i fellesskap raskt kunne intervenere ved tilbakefall, på bakgrunn av kriseplan, brukerstyrte plasser, mv. Bistandsteam bør bistå i vurderingen om overgangen til frivillig behandling og innholdet i den videre oppfølgingen

62

63 Bistandsteam

64 Bistandsteam sentrale føringer Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten må skje både før, under og etter et tvangsopphold Tjenestene må avklare hvilke oppgaver og roller de har i tvangsforløpet Det bør opprettes felles bistandsteam. Nærliggende kommuner bør i samarbeid med hvert enkelt helseforetak opprette et felles bistandsteam. Det bør etableres lokale samarbeidsavtaler Samarbeid med fastlege er sentralt i alle tvangssaker Ved graviditet bør kommunen ha samarbeidsavtaler mellom den kommune rustjenesten, fastlegen, barnevernet og helsestasjon for å ivareta fosteret og den gravide

65 Organisering Knyttes til helseforetak? Knyttes til DPS? Interkommunale ordninger? Fylkesvis organisering? Må uansett tilpasses lokale forhold og behov Det må uansett sikres at teamets drift fasiliteres/koordineres av faste medlemmer

66 Faggrupper Sammensetningen må reflektere feltets behov for flerfaglig tilnærming Rusfaglig kompetanse, juridisk kompetanse, helsefaglig kompetanse, pasientkunnskap Pasient medvirker om det er formålstjenlig og praktisk mulig

67 Mandat Rådgivende samarbeidsorgan ved vurdering og gjennomføring av tvangssaker Bør forankres i samarbeidsavtale mellom kommune og TSB Må sikre en likeverdig og balansert posisjon mellom deltagerne i teamet Ved uenighet er det kommunens representanter som har siste ord

68 Tema for drøfting Alvorlighet Situasjonen her og nå Tidligere tiltak Hva er prøvd av frivillige tiltak? Vilkår, formålstjenlighet Hva forspiller en ved å ikke fremme sak? Dersom bistandsmøtet konkluderer med at saken bør fremmes for fylkesnemda, diskuteres hastegrad. Planlagt eller midlertidig vedtak

69 Noen utfordringer Kommunen gjør som «besluttet i bistandsteam» Bistandsteam blir en høy terskel! Bistandsteamet må ikke bli en forsinkende instans i akutte situasjoner Tar hensyn til evt plassmangel og kapasitetsspørsmål og tildekker det faktiske behovet Faglige vurderinger farges av behandlingspessimisme

70 Utvikling av fagbase Etablere egen fagbase for tema på KoRus Øst Forskningsbasert tematiserte opplæringsmoduler Juridiske problemstillinger Vurdering av lovanvendelse/saksforberedende arbeid Innhold og kvalitet i behandling jmfr krav om forsvarlig helsehjelp i helsetjenestene Systematiske pasientevalueringer av behandling Etablering av bistandsteam og andre samhandlingsmodeller Samarbeid med universitetet i Bergen, universitetet i Gøteborg, SERAF, Helse Sør Øst RHF. E-læringsverktøy, intervjuer, filmsnutter, kildesamlinger