Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige

Transkript

1 Tvangsinnleggelse av gravide rusmiddelavhengige -Norske juridiske erfaringer Førsteamanuensis dr. jur. Karl Harald Søvig

2 De involverte Samfunnet Den vordende far? Fosteret/ barnet Kvinnen

3 Det verdimessige spenningsfeltet Ideologiske argumenter Kvinnens rett til selvbestemmelse? Men hvor reell er selvbestemmelsesevnen? Fosterets stilling som en del av kvinnens kropp Siktemålet er her å sikre helsen til barnet som skal leve opp Eventuelle utilsiktete virkninger Økt antall aborter Gravide unnlater å oppsøke hjelpeapparatet i frykt for tvangsinnleggelse Pragmatiske innvendinger Oppnår tvangsregler ønsket effekt?

4 Kort om den norske lovhistorien Ny sosialtjenestelov (forkortet sotjl./lost) i 1991 Hjemmel for tvangsinnleggelse av rusmiddelmisbrukere dersom til fare for egen helse (ikke lenger der hvor fare for andre), jf. 6-2 Egen bestemmelse om avtalt tvang (også for gravide), jf. 6-3 Avviste egen hjemmel for gravide Flere forslag om å innføre en egen bestemmelse for gravide på 1990-tallet Stortinget vedtok egen bestemmelse om tvangsinnleggelse i juni 1995, i kraft fra 1. jan. 1996, jf. 6-2a Under diskusjonene sto skader som følge av alkoholbruk i fokus Var lovendringen medias seier?

5 Presentasjon av 6-2a Rusmiddelmisbruker (og gravid) Negativ helsekonsekvens Ikke krav om kvalifisert skade Virkningssammenheng mellom rus og negativ helsekonsekvens Overveiende sannsynlig (språklig uheldig; skal leses som kvalifisert sannsynlig, det vil se mer enn 50%) Svenske forslaget påtaglig risk rettsteknisk bedre enn den norske løsningen, fordi sannsynlighet og negativ helsekonsekvens ses som ett produkt Krav om utprøving av frivillige tiltak Krav om skjønnsmessig helhetsvurdering

6 Oversikt over saksbehandlingen Saken initieres av den kommunale sosialtjenesten Saken avgjøres av fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker Statlig, uavhengig forvaltningsorgan (normalt tre medlemmer) som avgjør saken etter en domstolslignende prosess Holdes normalt muntlig forhandlingsmøte Kvinnen har krav på advokat Midlertidige vedtak kan treffes av sosialtjenesten, og må godkjennes av fylkesnemndsleder Oppholdet gjennomføres på institusjoner som er offentlig godkjente (men kan være privat eid)

7 Antall årlige vedtak Oversikt over antall vedtak etter 6-2a fattet etter ordinær saksbehandling (ikke midlertidige vedtak). Basert på eget innsamlet materiale (Foreløpige tall. Ikke kvalitetssikret). 6-2a

8 % Hvem brukes bestemmelsen overfor? ,5 13,8 2,7 1,8 Alkohol Narkotika Blanding Ymse 6-2a (N=108) Viser hvilke(t) rusmiddel som den gravide brukte forut for tvangsvedtaket. Basert på eget innsamlet materiale av ordinære vedtak fra fylkesnemndene ( ).

9 Hvem brukes bestemmelsen overfor (forts.)? Gjennomsnittsalder: 28 år Antall dager igjen til termin: 100 dager (regnet fra når sosialtjenesten treffer et midlertidig vedtak). NB: endring over tid: : Gjennomsnitt 84 dager til termin : Gjennomsnitt 114 dager til termin Mange av de tvangsinnlagte samtykker til tvangsinnleggelse I ca. 25% av sakene som kommer opp som ordinær sak er kvinnen enig i tiltaket (vil da tidligere ha vært midlertidig innlagt) I mange av sakene har kvinnen selv oppsøkt hjelpeapparatet (ca. 45% av sakene der hvor opplysninger om denne variabelen)

10 Midlertidige vedtak Strenge krav for midlertidige vedtak, og lovens vilkår er at de interesser bestemmelsen skal ivareta vil bli vesentlig skadelidende Forarbeidene legger opp til at dette skal være en snever unntaksbestemmelse I praksis er lovens unntaksregel den fungerende hovedregel Av alle (108) tvangsvedtak fattet etter ordinær saksbehandling i perioden , var kun 2 ikke forskuttert gjennom et midlertidig vedtak (disse to kvinnene var henholdsvis varetekstfengslet og innlagt etter 6-3).

11 Midlertidige vedtak - statistikk Midl Ord Figuren viser antall årlige vedtak på landsbasis truffet enten som midlertidige vedtak av sosialtjenesten (Midl) eller etter ordinær saksgang av fylkesnemnden (Ord). Bygger på eget innsamlet materiale.

12 Noen innspill til land som vurderer å innføre bestemmelser á la 6-2a La den prinsipielle diskusjonen fare Den store utfordringene: Vil en tvangsbestemmelse redusere omfanget av barn med skader som følge av mors rusmiddelbruk under svangerskapet? Vil bestemmelse nå målgruppen? Dvs. først og fremst kvinner som bruker alkohol Hvem bestemmer hvem som skal tvangsinnlegges? Vil samfunnet klare å gripe inn tidlig nok i svangerskapet?

13 Dersom noen velger å følge Norges eksempel Sikre en parallell utbygging av det frivillige hjelpetilbudet Nødvendigheten av at området ikke slipper ut av fokus fordi problemet nå er løst Lovreglene må være tilpasset at denne sakstypen alltid vil haste Beslutningsorganet må tilføres sakkyndige med kunnskap om fosterskader ved rusmiddelbruk Behov for løpende statistikkføring og evaluering

14 Takk for oppmerksomheten! Aktuell litteratur: Ot.prp. 48 ( ) Om lov om endring i lov om sosiale tjenester mv. og i visse andre lover (tilbakeholdelse av gravide rusmiddelmisbrukere i institusjon) Alkohol og graviditet. Hva er farlig for fosteret? Hvordan forebygge og behandle Rapport fra en ekspertgruppe. Sosial- og helsedirektoratet (IS-1284) Frid Hansen og Siri Svenkerud, Gravide innlagt på Borgestadklnikken etter LOST 6-2a i perioden (Borgestadklinikken 2006). Finnes også en oppfølger. Karl Harald Søvig, Tvang overfor rusmiddelavhengige (Fagbokforlaget 2007)