Møteinnkalling. Formannskapet

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Formannskapet Dato: kl. 11:30 (merk tidspunkt) Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Befaring Befaring med bespisning underveis Felles transport fra kommunehuset kl Informasjon Nesfjella til sentrum v/osmund Ueland Sakskart Side Saker til behandling 45/17 17/ Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond til nytt lausdriftsfjøs - Oskar Renslo 46/17 17/ Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - forprosjekt steinovnsbakeri/idèhus Nesbyen /17 12/ Etterslep i arbeidet med kommuneplaner 9 48/17 17/ Søknad om ekstra støtte i Hjørnet Live 14 49/17 17/ Søknad om kommunalt tilskudd til oppussing av Sollys 16 50/17 17/ Økt 100 % stilling som tjenesteleder 18 51/17 17/ Tilleggsbevilgning - ny brannbil 21 52/17 17/ Tilleggsbevilgning Nes Sokn 24 53/17 17/ TV-aksjon NRK Unicef /17 17/ Kapitaliseringsrente 27 side 1 av 30

2 Delegerte saker 1/17 17/ Søknad om tilskudd til frivillig organisasjon Nesbyens katter 29 Referatsaker 2/17 16/ Uttalelse fra BUK etter møte Politikerne og administrasjon på kollisjonskurs 30 3/17 17/ Konseptutredning Sivilforsvaret Høringsuttalelse 30 Nesbyen, Tore Haraldset Leder side 2 av 30

3 Saker til behandling 45/17 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond til nytt lausdriftsfjøs - Oskar Renslo Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Vera Magnussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Formannskapet /17 3 Kommunestyret SØKNAD OM TILSKUDD FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND TIL NYTT LAUSDRIFTSFJØS - OSKAR RENSLO Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad Tegninger Tilleggsopplysninger Dokument i saken: Rapport TINE Driftsplan Tilbud investeringstilskudd og rentestøtte fra Innovasjon Norge Næringsoppgave 2014 og 2015 Kostnadsoverslag Saksopplysninger: Oskar og Tone Renslo søker om investeringsstøtte fra Nes Kommune på totalt kr ,-, kr ,- i lån og kr ,- i tilskudd. Paret driver mjølkeproduksjon i Espeseth gnr. 54 bnr. 34 som ligger ca 750 moh. Oskar er utdannet Agronom og overtok gården etter sin far i Tone flyttet til gården i 2006, hun er utdannet maskinfører og bergspregningsleder og de har 4 barn fra 3-9 år. Når barna nå begynner å bli større ønsker begge jobbe fult på gården. I 2014 kjøpte de nabogården gnr. 54 bnr. 35 for å øke arealgrunnlaget på gården. De har setervoll på Skårsrudstølen og Saupeseth, der de også har 5 utleiehytter. De jobber med å opparbeide mer beite på Saupeseth. Har begynt arbeidet med å dyrke 70 da, og rydde ca 150 da til beite. side 3 av 30

4 De har i mange år planlagt å økt produksjon og inntjening på gården for å skape arbeidsplass til dem begge. Når utbyggingen er ferdigstilt vil de ha behov for ytterligere en ansatt. I 2016 hadde de melkekvote på liter, men denne har de kapasitet til å kun utnyttet 70%. De har per i dag 45 årskyr. Ved full kapasitetsutnyttelse fra og med 2019 vil de ha meierileveranser på liter melk, levere kg slakt, ha 54 årskyr samt 60 kalvinger pr år. Totalt kapitalbehov er kr ,-, der kr ,- er egenkapital i form av kontanter og egeninnsats. Egenkapitalen utgjør 29% av kapitalbehovet. Dersom vi legger til tilskudd fra Innovasjon Norge kr ,- blir egenkapitalen totalt 40% av kapitalbehovet. Dette er godt innenfor egenkapitalkravet i Næringsfondets retningslinjer 12 og 13. Forhold til overordnet plan: Strategisk Næringsplan kapittel 8. Landbruket skal bidra positivt til kommunens verdiskapning, sysselsetting og bosetting. Miljøkonsekvenser: Skriv inn vurdering her Helse-/miljø og beredskapsforhold: Skriv inn vurdering her Økonomiske konsekvenser: Ingen konsekvenser for Nes kommune utover evnt. tilskudd og lån på kort sikt, men utbyggingen vil generere 1-2 nye arbeidsplasser ved ferdigstillelse og full kapasitetsutnyttelse fom Vurdering: Oskar og Tone Renslo bygger nytt fjøs for å sikre egne arbeidsplasser. De ønsker begge å jobbe heltid på gården. I tillegg til arbeidsplassene på gården har de inngått leieavtale om leie av jord og innkjøp av nødvendig grovfor/rundballer fra andre næringsdrivende i Nes. De har kjøpt melkekvote når det har vært mulig og har nå liter. Økt belåning, beregninger av nytt produksjonsvolum og resultater av dette er kvalitetssikret i Rapport Tine driftsplan som også var grunnlag i søknaden til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har innvilget Renslo tilskudd kr ,- og lån med rentestøtte kr. 4 millioner. Næringsoppgaven for 2014 og 2015 viser at driften har generert overskudd. Positiv egenkapital opparbeidet over mange år viser at privat forbruk er på et fornuftig nivå i forhold til overskudd. Gården er også praksisvert for studenter fra Veterinærhøgskolen for 5. året på rad. Eneste gården i Hallingdal. Studentene jobber på gården i hele praksisperioden, 4 uker. Rådmannens innstilling: Nes kommune innvilger Oskar og Tone Renslo tilskudd kr ,- og lån kr ,- til bygging av nytt løsdriftsfjøs. Tilskuddet dekkes av næringsfondets konto nr Formannskapet har behandlet saken i møte sak 29/17 side 4 av 30

5 Innstilling Saken utsettes. Det fremlegges en oversikt over tidligere støtte og totaloversikt over samlet investering i gården. side 5 av 30

6 46/17 Søknad om tilskudd fra kommunalt næringsfond - forprosjekt steinovnsbakeri/idèhus Nesbyen Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Vera Magnussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 SØKNAD OM TILSKUDD FRA KOMMUNALT NÆRINGSFOND - FORPROSJEKT STEINOVNSBAKERI/IDÈHUS NESBYEN Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Dokument i saken: Forrige sak Aparta AS arkiv 15/00599, behandlet i kommunestyret sak 46/15 vedtak: Innvilget tilskudd kr ,- og lån kr ,- ved etablering av selskapet. Søknad Saksopplysninger: Aparta AS v/monika Nässelqvist og Mona Østdahl Gulsvik har lenge planlagt å etablere en ny møteplass i Nesbyen sentrum. De hadde samarbeidspartnere som lenge har lett etter egnede lokaler til eget bakeri/spisested. Partene har jobbet sammen om konseptet en god stund. Forrige uke måtte dessverre samarbeidspartnerne trekke seg på grunn av sykdom. Denne søknad til Nes kommune og likedan til Innovasjon Norge blir allikevel fremmet parallelt med at Aparta AS leter etter ny samarbeidspartner til å eie og drive steinovnsbakeriet. Osmund Ueland i «Nesfjella til sentrum» og etablerersenteret er gode rådgivere i denne prosessen. Etablerer senteret har kontakt med en interessent fra øvre Hallingdal som har fulgt godt med på prosjektet «Nesfjella til sentrum». Aparta AS driver styling av hus og hytter for salg samt salg av interiør. Aparta AS holder per i dag til i «løa/lafta hytta» nede ved Shell/RV7. Denne beliggenheten passer dårlig inn i Aparta`s plan om videreutvikling av selskapet. De ønsker seg lokaler i sentrum. «Bakeri Sans» (under stiftelse) blir ett steinovnsbakeri samlokaliser med et idèhus for interiør i Nesbyen sentrum. Initiativtakerne vil lage en samlingsplass og en attraksjon for nesninger, hyttenesninger og andre gjester i Nesbyen sentrum. De vil vise i praksis at samhandling og samlokalisering av flere bransjer kan gi et grunnlag for god drift, vekst og en attraktivt møteplass. «Bakeri Sans» planlegger å bli et åpent steinovnsbaker. side 6 av 30

7 Forprosjektet som ferdigstilles i løpet av høsten 2017, skal kartlegge i hvilket omfang det er marked for steinovnsbakeri i Nesbyen sentrum. Hvilke produkter og hvilket volum matbutikkene, hotell, restauranter, catering, kafeer og andre utsalgssteder i Nesbyen sentrum og i fjellet vil kunne forplikte seg til å kjøpe for videresalg. Hva er markedet villig til å betale for produktene. Hovedmålsetning: Konseptet skal bli så bra at også de som er på vei lengre opp i dalen eller til Vestlandet vil svinge av RV7 for en pause på «Bakeri Sans». Dette vil kunne tilføre annen næring i Nesbyen sentrum økt trafikk. Aparte AS på vegne av «Bakeri Sans» søker om kr ,- i støtte til forprosjektet fra kommunalt næringsfond. Forhold til overordnet plan: Strategisk Næringsplan kapittel 3 visjon og mål for næringsutvikling: Nesbyen skal bygge videre på sitt særpreg som ekte landsby, med et hyggelig sentrum hvor det skapes møteplasser for alle. Vi ønsker å videreutvikle Nesbyen til en handelslandsby for egne innbyggere, besøkende og hyttefolk. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser utover bevilget tilskudd. Vurdering: Innovasjon Norge har vist stor interesse for Idèhuset. Nye ideer rundt samlokalisering av flere bransjer er konsept Innovasjon Norge støtter opp om. Mål å få handels og serverigsbedrifter på mindre steder til å bli mer lønnsomme. Næringsutvikler i en av arkitektgruppene som jobber for «Nesfjella til sentrum» påpekte på midtveisseminaret viktigheten av samlokalisering av flere konsept på små steder som Nesbyen for å få synergier og bedre forutsetninger for positive resultater, nye arbeidsplasser og langsiktig drift. Aparta AS vil innrede lokalene med sine produkter som gjør at du kan kjøpe stolen du sitter på, bordet du sitter ved eller pynten rundt. Et Idéhus, der vi kan oppleve hvilket interiør som passer godt sammen og få idéer til innredning av hus og hytte. Søknaden er i tråd med Næringsfondets retningslinjer 12 og 13. Omsøkt beløp kr ,- er mindre enn 50% av totalt kapitalbehov og i henhold til 12. Egenkapitalen er større enn 25% av totalt kapitalbehov kr ,- i henhold til 13. Innovasjon Norge AS har muntlig gitt positive signal om å støtte forprosjektet med kr ,-. Søknadene behandles parallelt. Dersom Idehus/»Bakeri» Sans blir realisert vil konkurransen blant serveringsstedene i Nesbyen sentrum øke. Dette vil kunne utfordre eksisterende drivere. Ut fra tilbakemeldinger fra nesninger, hyttenesninger og andre i prosjektet «Nesfjella til sentrum» ønsker mange flere alternative møteplasser som lager liv i sentrum og gjøre Nesbyen sentrum mer attraktivt. Økt attraktivitet som tiltrekker seg flere besøkende vil kunne styrke driften av eksisterende serveringsbedrifter og handelsnæring. side 7 av 30

8 Rådmannens innstilling: Nes Kommune bevilger Aparta AS på vegne av «Bakeri Sans» kr ,- til forprosjektet for å kartlegge i hvilket omfang det er marked for Steinovnsbakeri i Nesbyen sentrum. Beløpet belastes næringsfondets konto nr side 8 av 30

9 47/17 Etterslep i arbeidet med kommuneplaner Arkivsak-dok. 12/ Saksbehandler Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget /17 2 Formannskapet /17 ETTERSLEP I ARBEIDET MED KOMMUNEPLANER Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Skriv inn vedlegg her Dokument i saken: Skriv inn dokument i saken her Saksopplysninger: Bakgrunn for saken: Nes kommune ved rådmannen har mottatt mail fra leder av kommuneplanutvalget Rune Ihle (Høyre) datert 12. mai 2017, med følgende innhold: Viser til lengre tids sykdomsproblematikk ved planavdelingen i Nes kommune. Som leder i kommuneplanutvalget er jeg sterkt bekymret for den manglende framdriften i arbeidet med de pågående kommuneplaner. Jeg regner med at Nils og de øvrige i TU har den samme bekymring mht. reguleringsplaner. Jeg anmoder om at du på neste møte i KPLU den 31 mai, gir en status på framdriften og legger fram en plan for hvordan vi eventuelt kan ta inn etterslepet. Det ble i møte lagt fram status i saken, men utvalgsleder ble orientert på forhånd om at eventuell plan for etterslepet ikke kom før i neste møte. Forhold til overordnet plan: Årsak til manglende framdrift Under behandlingen av sak 16/17 i Teknisk utvalg ble det fremmet et notat med tittel «Samarbeidsproblemer mellom politisk side og administrasjon». Notatet inneholder sterke påstander/beskyldninger som har skapt sterke reaksjoner blant ansatte i Teknisk enhet og i Samfunnsutviklingsavdelingen. side 9 av 30

10 Ansatte føler på en stor mangel av tillit fra politisk side, og gir uttrykk for en avmakt i forhold til hvordan en skal komme videre i samarbeidet mellom politisk side og administrasjon, så lenge en fra politisk side står ved innholdet i notatet i TU-sak 16/17. Saken ligger nå til videre oppfølging i Kontrollutvalget. Inntil det kommer til en avklaring, og at de ansatte igjen føler at de har tillit, ser rådmannen at det vil være vanskelig å få til god samhandling. Situasjonen har bidratt til forsinkelser som følge av sykemeldinger og pensjonering i enhetene. Ekstern bistand til å avhjelpe situasjonen Arbeid med kommuneplanen er å betegne som utviklings- og prosessarbeid, hvor en er avhengig av god samhandling mellom politisk nivå og den/de som utarbeider grunnlaget og fører planen i pennen. Dette gir politisk og administrativ forankring og eierskap til planen. Nes kommune benyttet seg av eksterne konsulenter ved utarbeidelse av kommunedelplan Nesbyen. Erfaringene fra dette arbeidet var ikke udelt positive. Ansatte måtte tilrettelegge alt grunnlagsmateriale, sette konsulentene inn i hva som var gjort, følge konsulentene opp gjennom hele prosessen, og til slutt rette opp sluttproduktet på en rekke punkter. I tillegg påløp det en rekke ekstra møtekostnader. Dette gjaldt også kommuneplanens arealdel, hvor innleid konsulent ikke klarte å levere noe til kommunen i forhold til bestillingen. For dette arbeidet ble Nes kommune fakturert omkring kr ,-. I ettertid er rådmannen av den oppfatning at dette var lite hensiktsmessig bruk av midler, og vil fraråde å gå inn på en slik løsning på ny. Rådmann har vært i kontakt med Ål kommune med forespørsel om bistand. Tilbakemeldingen er at man ikke har kapasitet til å bistå Nes da Ål arbeider med egne planer, samt oppfølging av arbeidet med kulturhus. Miljøkonsekvenser: Ingen. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Velger man å videreføre prosessen med kommuneplan i egen regi, og ikke kjøpe eksterne tjenester, vil det ikke gi økonomiske konsekvenser ut over disponering av egne personalressurser. Samfunnsutviklingsavdelingen har stort arbeidspress, og det antas at dette ikke vil avta, men øke ytterligere de kommende år. Avdelingen styrkes med en 60 % stilling, slik at det kan utlyses en 100 % stilling som planlegger i avdelingen. Vurdering: Konsekvenser ved manglende framdrift. Samfunnsdelen: side 10 av 30

11 Arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen er påbegynt. Det har så langt ikke kommet signaler på at en ønsker å føre Nes kommune i en annen retning. Det er viktig å være klar over at dagens samfunnsdel ikke legger hindringer i veien for videre utvikling av kommunen. side 11 av 30

12 Arealdelen: Det har vært vist til at en må komme videre i arbeidet med arealdelen slik at man kan innarbeide eventuelle endringer som følge av arbeidet med prosjektet «Nesfjellene til sentrum». Bestillingen til ekstern konsulent i ovennevnte prosjekt er at rapporten skal foreligge til politisk behandling i september-17. Ut fra det arbeidet som er gjort så langt i prosjektet er det ikke kommet signaler på tiltak som ikke kan gjennomføres innenfor gjeldende reguleringsplan for Nesbyen sentrum. Eventuelle endringer som måtte bli foreslått innenfor grensene til kommunedelplanen for Nesbyen vil ikke kunne innarbeides i kommuneplanens arealdel, men må finne sin løsning innenfor kommunedelplan for Nesbyen/reguleringsplan for Nesbyen sentrum. Arealdelen som er under arbeid gjelder Nes kommune med unntak av områdene for kommunedelplan Natten og Tverrlie, samt kommunedelplan for Nesbyen. Rådmannen ser ingen dramatikk i, eller nevneverdige konsekvenser av, at planarbeidet ikke har gått så fort en skulle ønske. Begrunnelsen ligger i det at det er tilstrekkelig handlingsrom innenfor gjeldende planverk til å iverksette de tiltak en måtte ønske knyttet til utvikling av Nesbyen sentrum. Det at prosessen tar lengre tid enn ønskelig er uheldig, men det bør allikevel ikke danne grunnlag for kjøp av tjenester. Rådmannen vil derfor anbefale at det ikke avsettes midler til innkjøp av konsulenttjenester, eller kjøp av tjenester fra andre kommuner. Det ligger mange gevinster i å gjennomføre en «normal» prosess, og kanskje er det viktigere enn noen gang å få til en planprosess basert på samhandling mellom politikk og administrasjon. Rådmannen ser for seg at prosessen vil gå noe senere fram til Kontrollutvalget har avsluttet arbeidet rundt samhandling mellom politisk og administrativ side, og situasjonen bli endelig avklart. I den grad rådmannen har ledige ressurser prioriteres disse til å holde framdrift på kommuneplanens arealdel, og rådmannen vil jobbe for at planen kan ferdigstilles innen utgangen av 2017, selv om det på nåværende tidspunkt er mer realistisk at planen vil bli ferdigstilt våren Samfunnsutviklingsavdelingen har stort arbeidspress, og rådmannen har vurdert behovet for en styrking av samfunnsutviklingsavdelingen. Dette uavhengig av den situasjon som har oppstått, men ut fra den store aktiviteten som er i Nes, og som en pr. i dag ikke ser vil avta de kommende år men heller være økende. Fra ble det en 40 % vakant stilling ved samfunnsutviklingsavdelingen, slik at ved å styrke avdelingen med en 60 % stilling vil vi kunne tilsette planlegger i 100 % stilling. Det foreslås at finansieringen av en eventuell utvidelse tas opp i forbindelse med tertialrapport 2 i september. Skulle det vise seg at det ikke er rom innenfor budsjettet for 2017, kan det alternativt vurderes å se dette i sammenheng med budsjettet for Alternativt forslag til vedtak: Rådmannen gis i oppdrag å engasjere ekstern bistand til videreføring av arbeidet med kommuneplanens arealdel og samfunnsdel. Det avsettes inntil kr ,- til dette arbeidet. Rådmannens innstilling: Saken om etterslep i arbeidet med kommuneplaner tas til orientering. side 12 av 30

13 Samfunnsutviklingsavdelingen har stort arbeidspress, og det antas at dette ikke vil avta, men øke ytterligere de kommende år. Avdelingen styrkes med en 60 % stilling, slik at det kan utlyses en 100 % stilling som planlegger i avdelingen. Kommuneplanutvalget har behandlet saken i møte sak 15/17 Vedtak Saken om etterslep i arbeidet med kommuneplaner tas til orientering. Samfunnsutviklingsavdelingen har stort arbeidspress, og det antas at dette ikke vil avta, men øke ytterligere de kommende år. Avdelingen styrkes med en 60 % stilling, slik at det kan utlyses en 100 % stilling som planlegger i avdelingen. Det bes om at det tilrettelegges for et møte i styringsgruppen for kommuneplanen i august med oppsummering av status på arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen hvor står vi og veien videre. side 13 av 30

14 48/17 Søknad om ekstra støtte i Hjørnet Live Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 SØKNAD OM EKSTRA STØTTE I HJØRNET LIVE Saken avgjøres av: Formannskapet. Vedlegg: Søknad fra Hjørnet live. Budsjett for perioden mai desember 2017 pluss status januar april Dokument i saken: Søknad fra Hjørnet live. Budsjett for perioden mai desember 2017 pluss status januar april Saksopplysninger: Musikkorganisasjonen «Hjørnet live» søker om tilskudd på inntil kr i Bakgrunn for søknaden er i.h.t. søker følgende: «For 2017 er det planlagt totalt 17 konserter, og budsjettet er på ca. kr , men vi har mottatt melding fra Norsk kulturråd om at vi ikke får den budsjetterte støtte på kr i Pr i dag har vi på konto kr ». For perioden januar april 2017 fikk «Hjørnet live» et underskudd på kr Foreningen har laget et revidert budsjett for perioden mai desember 2017, for å kunne møte den nye, økonomisk virkeligheten. Vurdering: Hjørnet live er meget viktig for musikktilbudet i Nes. Det arrangeres jevnlig konserter innen ulike sjangere, av høy kvalitet, på en intim klubbscene med tett kontakt mellom musikere og publikum. Også lokale band/artister opptrer her, inklusiv talentfull ungdom fra Nes. Konsertene trekker til en viss grad publikum fra andre kommuner i Hallingdal, så nedslagsfeltet er ganske stort. Hjørnet live hjelper også til med å arrangere konserter for Festspillene i Nesbyen og Rockabilly Rumble. I og med at støtten fra Norsk kulturråd bortfalt da konsertåret 2017 var godt i gang, har «Hjørnet live» kommet i en økonomisk knipe. Hvis formålet med «Hjørnet live» skal kunne opprettholdes også i resten av 2017, slik det er beskrevet i søknaden, må foreningen få økonomisk tilskudd. side 14 av 30

15 Det vil være et tap for kulturtilbudet i Nes hvis «Hjørnet live» må redusere antall konserter drastisk eller må starte med rene «partykonserter» (mest mulig publikum/mest mulig ølsalg) for å komme i økonomisk balanse. Administrasjonen anbefaler at det gis økonomisk støtte til Hjørnet live i Et beløpet i denne størrelsesorden kan ikke bevilges fra kulturbudsjettets konto for prosjekt og søknaden oversendes derfor til formannskapet. Rådmannens innstilling: Søknad om ekstra støtte til «Hjørnet live» i 2017 imøtekommes med kr Beløpet utbetales umiddelbart, med inndekning ved belastning av formannskapets konto. side 15 av 30

16 49/17 Søknad om kommunalt tilskudd til oppussing av Sollys Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Tor-Even Lysfjord Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL OPPUSSING AV SOLLYS Saken avgjøres av: Formannskapet. Vedlegg: Søknad fra Nes ungdomslag. Prosjekt oppussing. Driftsbudsjett Regnskap Dokument i saken: Søknad fra Nes ungdomslag. Prosjekt oppussing. Driftsbudsjett Regnskap Saksopplysninger: Nes ungdomslag søker om kr i tilskudd for å fortsette oppussing av Sollys i 2017/2018. Ungdomslaget skriver bl.a. dette i søknaden: «Sollys er fortsatt i aller høyeste grad i bruk, selv om det ikke er som «i gamle dager». Leikarringen øver hver tirsdag, det er utleid til lausgruppa en dag i uka, samt at det brukes til trening to dager i uken. I tillegg til dette brukes det til festligheter og mange typer anledninger, som jubileer, barnedåp og bryllup. Vi har ingen andre lokaler i bygda vår som rommer like mange som Sollys til nettopp disse formålene. Vi i Nes Ungdomslag er overbevist om at Nes trenger Sollys, det er fortsatt en møteplass for unger, ungdom så vel som de voksne. Et bevis på dette er den årlige juletrefesten vår som på sist juletrefest i 2017 hadde godt over 100 besøkende». «Vi har jobbet hardt og trutt, og har i dag klart å legge oss opp en solid egenkapital til formålet. Men nå er på en eller annen måte toppen nådd, og vi klarer ikke samle inn mer penger. Samtidig er det helt nødvendig å få satt i gang det utvendige arbeidet vi har innhentet tilbud på, hvis ikke bygget skal forfalle totalt og til slutt må rives». Ungdomslaget har prøvd forskjellige finansieringsmuligheter, uten at det har ført frem i tilstrekkelig grad. Laget skriver følgende om dette: side 16 av 30

17 «Vi er på tilskuddsportalen og tråler denne stadig. Problemet er at det gis lite til nettopp formål oppussing og drift. Vi har selvsagt sendt inn søknader til sparebanker og gjensidige stiftelsen, med enten avslag fordi de ikke gir til denne type prosjekter, eller med mindre pengestøtter. Vi imøteser selvsagt alt vi kan få, men med beløp i denne størrelse vi trenger er det ikke mange muligheter dessverre.» Vurdering: Det er flere gode grunner til at kommunen bør gi økonomisk tilskudd til oppussing av Sollys: Som Nes ungdomslag påpeker i søknaden, er Sollys et bygg med høy verneverdi og bidrag til særpreget ved gamle Nes. Huset brukes fortsatt til ulike aktiviteter: Leikarring, lausdans, trening, møter, private arrangement (jubileer, barnedåp og bryllup), revy. Sollys er fortsatt en møteplass for en del av bygdas befolkning. Ungdomslaget har jobbet godt for å samle inn penger, samt hatt dugnad hvor en del innvendige arbeider er gjort. Ungdomslaget har såpass begrenset medlemstall at de trolig har nådd taket for hva som kan gjøres med egeninnsats. Administrasjonen anbefaler at det gis tilskudd til oppussing av Sollys og at dette enten bevilges fra årets budsjett ved budsjettrevisjonen eller tas med i budsjettet for Søknadssummen er lagt inn i vedlegg til budsjettsak for 2018 fra Oppvekst og kultur, sammen med andre investeringsbehov fra Rådmannens innstilling: Saken legges frem uten innstilling. side 17 av 30

18 50/17 Økt 100 % stilling som tjenesteleder Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Randi Karin Rustand Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /17 2 Formannskapet /17 ØKT 100 % STILLING SOM TJENESTELEDER Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Helse og omsorg er organisert i 5 avdelinger med hver sin tjenesteleder der alle har totalansvar for sine ansatte, drift og økonomi. Inklusiv kommunalsjef utgjør dette lederteamet i helse og omsorg. lederteamet har ansvaret for å ivareta og videreutvikle tjenestetilbudet til våre innbyggere som er i behov av helse og omsorgstjenester. Hver avdeling og tjenesteleder har i gjennomsnitt ca. 50 ansatte. I årene fremover vil antall tjenestemottakere med komplekse og sammensatte behov øke og det stilles stadig strengere krav til kvalitet og standardiseringer. Dette vil være med på å gi tjenestelederne og kommunalsjef et økt press, strengere krav og enda flere omfattende oppgaver. Arbeidsbelastningen for tjenestelederne er stor og krevende slik at oppfølging av blant annet ansatte, er redusert. Enkelte Tjenestelederne har uholdbare arbeidsdager og kjenner på en utilstrekkelighet med bakgrunn i at de ikke klarer å få god nok oversikt og kontroll. Helt fra oppstarten av den nye enhet helse og omsorg, har kommunalsjef sammen med tjenestelederne opplyst/informert om oppgavebelastningen og den lave ledertettheten. Vi hadde en gjennomgang med Hallingdal bedriftshelsetjeneste mai 2015 En gjennomgang-samtale med Ordfører og Rådmann i mai 2016 Veiledning/coaching i regi av Lena Larsson Informert gjennom årsrapporten 2015 Informert i tre budsjettkonferanser 2015/2016 Møte med Rådmannen- årsskifte 2016/2017. I tillegg orientert helse og sosialutvalg om arbeidsbelastningen for lederne Møte med Rådmannen ved årsskriftet 2016/2017 gav oss tilgang til en omdisponering av budsjett midler for en økning av tjenestelederfunksjonen i Helse og omsorg. Det var tenkt å klare denne side 18 av 30

19 stillingen innenfor budsjettramma for 2017, men da helse og omsorg har fått en reduksjon av budsjettramma på nærmere 6 millioner fra 2016 til 2017, ser vi dette som vanskelig å klare. Derfor blir denne saken saksbehandlet og ført politisk da den vil gi en økonomisk utgift det ikke er tatt høyde for i budsjett Med bakgrunn i arbeidsmengden til lederne har vi som et strakstiltak redusert både den eksterne og interne møtevirksomheten. Det samme gjelder for kursvirksomhet- vi prioriterer bare det helt nødvendige. Ledergruppa i Helse og omsorg er tilgjengelig 24 timer i døgnet 365 dager per år. Det er aldri fri- nettopp fordi vi har ansvar for en døgndrift der mennesker skal utføre pasientretta oppgaver til våre innbyggere som har behov for helse og omsorgstjenester. Foreløpig forslag til Innhold og arbeidsområde - ny tjenestelederstilling Tittel på denne stillingen blir «tjenesteleder for samhandling og innovasjon». Personen skal blant annet ha ansvar for nattjenesten, institusjonskjøkken, vikarpool og vi diskuterer eventuelt merkantile funksjoner og frivillighetskoordinatorene. Dette er tjenester som server alle avdelinger og må derfor organiseres gjennom et samarbeid. Det vil også være nødvendig å planlegge fremtidens helse og omsorgstjenester på en innovativ og fornuftig måte slik at vi kan klare å møte de utfordringene som kommer. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ved å øke ledertettheten helse og omsorg vil faren for langtidssykdom reduseres, og dermed sikre en kontinuitet. Slik det er i dag vil flere viktige oppgaver stå ugjort om en av tjenestelederne blir langtidssyke. Det er ingen i miljøet som kan påta seg lederoppgavene til en av lederne om det skulle bli sykdom og fravær. Nå har tjenestelederne gått på «sparebluss» lenge så nå er sannsynligheten stor for langtidsfravær om man ikke setter inn tiltak. En av tjenestelederne søker nå permisjon fra sin stilling med bakgrunn i overbelastning av oppgaver. Dette i stede for å havne ut i en sykemelding. Her vil det bli en utfordring å få en vikar. Det er helt klart at effektivisering og omdisponering i helse og omsorg fra 2014 og frem til dags dato har kostet Vi kan glede oss over gode resultater, men konsekvensen er at enkelte i ledergruppa har hatt alt for store belastninger. Dette er mitt ansvar og jeg ser at jeg kanskje har vært for ambisiøs og entusiastisk og fremmet oppgavefordeling, samarbeid og fleksibilitet på en måte som for andre har blitt en belastning. NÅ må jeg gjøre noe med situasjonen da det ikke er forsvarlig å «strekke strikken» lenger. Derfor er det helt nødvendig å få en tjenesteleder til å dele oppgavene med. Bare det å fylle en 100 % stilling til som tjenesteleder sier noe om arbeidsbelastningen som har ligget på oss etter omorganiseringen. Økonomiske konsekvenser: 100 % økt stilling tjenesteleder i Helse og omsorg vil gi en økt lønnskostnad på kr inklusiv sosiale utgifter fra Vurdering: Om helse og omsorg skal klare utfordringene det stilles krav om, både nasjonalt, regionalt og kommunalt må ledertettheten økes. Helse og omsorg har ingen ting å gå på om ledelsen skulle falle sammen. Det er nok at en av oss ledere blir borte så falle korthuset ned. Ved å øke ledertettheten vil side 19 av 30

20 vi stå sterkere og tryggere i møte med fremtiden og fremtidens helse og omsorgstjeneste samt redusere stress og uro blant lederne. Rådmannens innstilling: Helse og omsorg øker ledertettheten med ett årsverk 100 % stilling som tjenesteleder med tiltredelse 1 august Økonomisk kostnad fra 1 august til kr totale lønnskostnader kr leggs inn i budsjett Helse- og sosialutvalget har behandlet saken i møte sak 10/17 Innstilling Helse og omsorg øker ledertettheten med ett årsverk 100 % stilling som tjenesteleder med tiltredelse 1 august Det søkes om tilleggsbevilgning for 2017 på kr Tiltaket legges inn i budsjett 2018 med kr side 20 av 30

21 51/17 Tilleggsbevilgning - ny brannbil Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler John Bjella Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Kommunestyret TILLEGGSBEVILGNING - NY BRANNBIL Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Innen tilbudsfristen på ny brannbil gikk ut kom det inn tre tilbud på ny brannbil: Braco AS: Kr ,- Egenes Brannteknikk AS: Kr ,- Rosendahl AS Kr ,- Vi vektet priser og betingelser med 40%, innovasjon og funksjonalitet med 40% og teknisk bistand, service, driftssikkerhet med 20%. Etter poenggivning og vekting ble resultatet følgende: 1. Egenes: 7,09 poeng (Ble valgt som leverandør) 2. Rosendahl: 6,64 poeng 3. Braco: 6,15 poeng I tillegg hadde vi følgende opsjoner: 1. Redningsverktøy: Kr ,- 2. Cafs skumslokkeanlegg kr ,- 3. Fix Mix(FM) skumanlegg: kr ,- Vurdering av opsjonene: Pkt. 1 - Redningsverktøy Redningsverktøy er hydraulisk saks, speder og sylinder for å frigjøre personer ut fra kjøretøy, og ved klemulykker o.l. Dette verktøyet bruker vi ofte. Det må vi ha, siden det vi har dag (som side 21 av 30

22 er fra 1983) har låst seg flere ganger, noe som er kritisk om det skjer ved frigjøring av personer i f.eks. trafikkulykker. Pkt. 2 og 3 - Skumslokkeanlegg Slokkeskum er forholdvis nytt i Norge og har en veldig god effekt i brannslokking, både for å blande litt i vannet for å få bedre slokkeeffekt, men ikke minst for å «henge» opp skum på veggene på de nærmeste byggene av bygget som brenner for å hindre brannspredning. Det siste gjør at vi sparer vann til å spyle på veggen, og ikke minst har det bedre slokkeegenskaper enn bare vann. Det var slokkeskum som til slutt stoppet «Lærdalsbrannen». Begge skumanleggene kan brukes på direkte slokking og til å hindre brannspredning. Begge systemene er fastmontert på bilen og integrert i pumpa. Skumanlegg som dette må bestilles med ny bil og kan ikke ettermonteres. Men Cafs skumanlegg har i tillegg en vesentlig forskjell fra FM skumanlegg fordi Cafs tilsetter mye luft i skummet som fører til at f.eks l vann + skumvæske utgjør liter vann+skum. En får altså liter slokkemiddel ut av 1500 liter vann! Det er en stor fordel i områder med lite slokkevann, f.eks. hyttebebyggelse og andre områder langt fra slokkevann, som enkelte landbruksområder i kommunen. Ellers har Cafs vesentlig lengre kastelengde enn FM. Det er de vesentligste forskjellen på Cafs og FM skumanlegg. Forhold til overordnet plan: Ingen Miljøkonsekvenser: En type slokkeskum er meget skadelig for miljøet, og har blant annet blitt forbudt i Sverige og Canada, og de kartlegger bruken i Norge nå. Ved valg av skumanlegg er det derfor viktig å sikre at det kjøpes inn slokkeskum som ikke er miljøskadelig. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen Vurdering: Selve bilen med påbygg kommer på ,- som er kr ,- under bevilget sum for investeringen på kr ,- + mva. Vi må uansett ha redningsverktøy, det betyr at vi uansett må ha en ekstrabevilgning på ,-. Utover det har vi følgende alternativer: Alt. 1: Cafs skumanlegg kr ,-/Kr ,- over bevilget beløp Alt. 2: Fix mix skumanlegg Kr ,-/Kr ,- over bevilget beløp Anbefaling: Et skumanlegg bør absolutt være på en ny brannbil i 2017, 90% av nye brannbiler i dag har et skumanlegg. Men om en ikke ser en verdi i å kunne frakte med mye slokkemiddel, og en ønsker å redusere kostnaden med et skumanlegg bør alt. 2 velges. side 22 av 30

23 Differansen i investeringskostnadene mellom skumanlegg fra Cafs og FM utgjør en liten årlig ekstrakostnad fordelt på 20 år. Alternativ 1 Dette alternativet anbefales. Redningsverktøy til ny brannbil medfører behov for ytterligere investeringsmidler med kr ,-. Nes kommune har mye hyttebebyggelse og annen bebyggelse, hvor det kan være begrenset tilgang på tilstrekkelig med slokkevann, spesielt om vinteren. En ny brannbil mest mulig tilpasset Nes vil være en bil med Cafs slokkeanlegg med en investeringskostnad på kr ,-. Alternativt 2 Redningsverktøy til ny brannbil medfører behov for ytterligere investeringsmidler med kr ,-. I tillegg gis det en bevilgning på kr ,- til FM skumanlegg. Totalt en tilleggsbevilgning på kr ,-. Rådmannens innstilling: Ved kjøp av ny brannbil gis det en samlet tilleggsbevilgning til redningsverktøy og Cafs slokkeanlegg med til sammen kr ,-. Økningen i investeringskostnaden gjøres ved økt låneopptak med kr ,-. side 23 av 30

24 52/17 Tilleggsbevilgning Nes Sokn Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 2 Kommunestyret TILLEGGSBEVILGNING NES SOKN Saken avgjøres av: Kommunestyre Vedlegg: Samarbeidsmøte, presentasjon Dokument i saken: Skriv inn dokument i saken her Saksopplysninger: Nes Sokn hadde i 2016 et regnskapsmessig merforbruk på De har gjennom egne tiltak innarbeidet en innsparing på ,- og ber derfor om en tilleggsbevilgning på kr til inndekning av det resterende merforbruk. Vurdering: Nes menighetsråd har ved gjennomgang av Nes Sokn sin virksomhet funnet frem til følgende innsparingsmuligheter for å dekke merforbruket i 2016 på : Redusere fra seks til fire menighetsblad pr år Refusjon sykepenger (uten å sette inn vikar) Ny post inntekter nattcup konfirmanter Redusert stilling sekretær Ofring julaften 2017 til eget formål, ikke Kirkens Nødhjelp Det bes derfor om en tilleggsbevilgning på kr til inndekning av det resterende merforbruk i Problematikken med Nes Sokn sin økonomi er presentert for Nes formannskap i et fellesmøte mellom Nes Menighetsråd og formannskapet. Det synes vanskelig for Nes Sokn å utføre sine oppgaver uten at deler av merforbruket for 2016 blir dekt ved tilskudd fra Nes kommune. Rådmann vil derfor anbefale at Nes Sokn får en tilleggsbevilgning i 2017 på Beløpet dekkes ved at budsjett på eiendomsskatt økes med side 24 av 30

25 Rådmannens innstilling: Bevilgningen til Nes Sokn for året 2017 budsjettpost økes med Eiendomsskatt Budsjettpost reduseres med side 25 av 30

26 53/17 TV-aksjon NRK Unicef Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Mette Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 TV-AKSJON NRK UNICEF Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Brev fra TV-aksjonen UNICEF Saksopplysninger: TV-aksjonen NRK 2017 går til UNICEF og deres arbeid for å gi barn i Colombia, Mali, Syria, Pakistan og Sør-Sudan tilgang på læring. Ett av fem barn i krigs- og konfliktområder står i dag uten skolegang. UNICEF jobber hardt og målrettet for at barn ikke skal få ødelagt fremtiden på grunn av voksnes kriger og konflikter. Skolegang gir barn som elver i konfliktområder en mulighet til å lære, leke og være sammen. TV-aksjonene arrangeres søndag 22. oktober. Rådmannens innstilling: Nes kommune bevilger kr som bidrag til TV-aksjonen Beløpet dekkes over Formannskapets konto side 26 av 30

27 54/17 Kapitaliseringsrente Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Geir Steinar Loeng Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /17 KAPITALISERINGSRENTE Saken avgjøres av: Formannskapet Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Beregnet markedsverdi av norske vannkraftanlegg ble redusert med 54 milliarder kroner fra 2016 til Reduksjonen i markedsverdier innebærer at kommunene har fått en inntektsreduksjon fra eiendomsskatt på kraftanlegg på 380 millioner kroner på ett år. Vurdering: For Nes kommune er det tale om et inntektstap på om lag ,- kroner fra 2016 til Dette utgjør om lag 0,2% av kommunes samlede driftsinntekter. For en liten kommune som Nes som står ovenfor relativt store utfordringer i kommende økonomiplanperiode, bl.a som følge av den demografiske utviklingen, er kr ,- et ikke uvesentlig beløp. Inntektstapet skyldes finansministerens feilaktige praktisering av eiendomsskattereglene: For å finne anleggenes markedsverdi er det i dag kun endringene i kraftprisene som blir tillagt vekt, mens renteutviklingen ikke blir tatt i betraktning. Dette til tross for at beregningsmetoden er knyttet opp til markedsutviklingen og anleggets reelle markedsverdier. Markedsverdien av et kraftanlegg er ikke prisen pr. kwh, men salgsverdien av selve anlegget. For å finne markedsverdien tar en gjennomsnittlig kraftpris de siste fem år og multipliserer med en kapitaliseringsrente for å finne nåverdien av alle fremtidige inntekter. Endringer i rentesatsen har vel så stor betydning for den beregnede markedsverdien som endringer i kraftprisen fra et år til et annet. Til tross for klare føringer i budsjettforliket 2017 og øvrig politisk hold, har ikke finansministeren fulgt opp stortingsvedtakene om fornyet vurdering av kapitaliseringsrenten i eiendomsskatten. Det er finansministerens manglende vilje til oppfølging som har medført det store inntektstap for kommunene. side 27 av 30

28 Nes kommune ber Stortinget sørge for at det lave rentenivået over flere år nå blir gjenspeilet i framtidig kapitaliseringsrente. Kapitaliseringsrenten til eiendomsskatteformål har i tidligere år vært endret i takt med øvrige renter i kraftskatteregimet, og den generelle renteutviklingen. Det står uforklart hvorfor Finansdepartementet har endret praksis, bare for denne renten, til stor skade for de nesten 200 eiendomsskatteberettigede kommuner. Til sammenligning har finansminister Siv Jensen sørget for en jevn reduksjon av samtlige andre renter brukt til kraftskatteformål, herunder statens grunnrenteskatt. Dette fremstår som en vilkårlig forskjellsbehandling mellom kommunene og staten. Nes kommune ber ikke om en rentejustering for å få høyere eiendomsskatteinntekter eller for å kompensere nedgangen i kraftpriser. Kommunen krever en beregning som er basert på et faglig forankret grunnlag, nedfelt i forskrift, slik at eiendomsskatten gjenspeiler kraftanleggenes reelle markedsverdi. For eiendomsskatteåret 2018 foreslår kommunen at kapitaliseringsrenten settes til 3 %. Dersom kapitaliseringsrenten ikke endres med virkning for 2018, og forutsatt samme produksjons- og kostnadsnivå neste år, vil Nes kommune sannsynligvis få et ytterligere inntektsbortfall som blir større i 2018 enn i Rådmannens innstilling: Nes kommune ber Stortinget redusere kapitaliseringsrenten som benyttes ved eiendomsskatteverdsettelse av kraftanlegg fra 4,5 % til 3 % fra 1. januar For påfølgende år kan kapitaliseringsrenten fastsettes på grunnlag av den tidligere forskrift som ble benyttet, med et risikopåslag på 2 %. side 28 av 30

29 Delegerte saker Saknr Arkivsak Tittel 1/17 17/ Søknad om tilskudd til frivillig organisasjon Nesbyens katter side 29 av 30

30 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 2/17 16/ Uttalelse fra BUK etter møte Politikerne og administrasjon på kollisjonskurs 3/17 17/ Konseptutredning Sivilforsvaret Høringsuttalelse side 30 av 30