HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus Møterom Kl 16:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Representant som ønsker å få vurdert sin habilitet i forhold til behandling av saker ført opp på sakslisten, skal melde fra om dette til rådmannen i god tid slik at dette kan klargjøres før møtet. Spørsmål meldes rådmannen. Epostadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Epost: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 1

2 2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 26/16 Årsbudsjett /Økonomiplan

4 Saker til behandling PS 26/16 Årsbudsjett /Økonomiplan

5 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 150 Saksmappe: 2016/20515 Saksbehandler: May Hårstad Lian Dato: Årsbudsjett Økonomiplan Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen /16 Formannskapet /16 Helse og omsorgskomiteen Teknisk komite /16 Eldres Råd/Brukerråd /16 Arbeidsmiljøutvalget /16 Vedlegg: 1 Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan versjon Vedlegg 1 Hitra kirkelige Fellesråd Vedlegg 2 Budsjettforslag for kontrollutvalget med økonomiplan Vedlegg 3 Hitra Storkjøkken Budsjett 2020 med vedtak 5 Vedlegg 4 Kommunale gebyrer VAR selvkost 6 Vedlegg 5 Styringskort 2020 Alle områder 7 Vedlegg 6 Foreslåtte driftstiltak Vedlegg 7 Foreslåtte investeringstiltak 2020 Innstilling: Hitra kommunestyre godkjenner drifts og investeringsbudsjettet slik det fremgår i vedlagte budsjettdokument, skjema 1A og 1B, 2A og 2B. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 B. Rammeområdenes rammer for år er netto driftsrammer. 1. Betalingssatser og gebyrer Gebyrer økes i takt med Stortingets fastsatte satser eller med deflator på 2,5%. Det vises for øvrig til enkeltsaker for detaljert oversikt over gebyrregulativ der også statlige satser er med. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp og slam, renovasjon og feiing. Vann og avløpsgebyr øker med 5 % i. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr Epost: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 5

6 2. Skatt a) Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016 for verker og bruk: Eiendomsskattesatsen er 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. b) Skatteøret fastsettes til 11,8 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. c) Skatteanslaget fastsettes til kr for. 3. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for på kr XX.XXX.XXX (låneopptak i ubrukte lånemidler fra 2016), jfr. budsjettskjema 2 A og 2B. Eksisterende lån er beregnet med snittrente 2,4% i Nye låneopptak er beregnet med et rentenivå på 1,8%. Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil kr Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 4. Lønns og prisvekst I budsjettet for er det fordelt ut lønnsvekst på rammeområdene med 2,5%. Prisvekst på innkjøp av varer er vurdert i forhold til gjennomomgang av innkjøp og prisvekst på tjenester er satt til 2,5%. Det er ikke avsatt reserver i til eventuelle nye tiltak/justeringer. 5. Kontrollutvalgets budsjett og kirkens budsjettforslag for drift og investeringer er innarbeidet i fremlagt budsjett. Tilskuddet til Hitra kirkelige Fellesråd settes til kr for. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr Epost: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 6 Side 2 av 2

7 Bakgrunn for saken Rådmannen legger med dette fram et balansert budsjett for og økonomiplan De økonomiske rammene budsjettet bygger på er framlagt statsbudsjett for. Saksopplysninger Rådmannen la frem sitt forslag til årsbudsjett og økonomiplan 2020 for formannskapet og komiteene den Det ble fra rådmannens side orientert om budsjettforutsetningene og elementene i statsbudsjettet for som påvirker kommunens økonomiske handlingsrom. Netto driftsresultat var negativt med kr 21,3 mill. med disse forutsetningene. Kommunestyrets vedtak fra 2016 som innebar driftsreduksjoner samlet på kr 6,6 millioner var ikke 100% effektuert i rådmannens budsjettframlegg: Følgende vedtak ble fattet i sak 81/16: Vedtak: 1) Hitra kommunestyre ser, ut fra kjente økonomiforutsetninger, behov for å gjennomføre en driftstilpasning i Hitra kommune fra og med driftsåret, med en total verdi på ca. 6,6 mill. kroner, og da med utgangspunkt i kommunestyrets vedtatte netto driftsbudsjett for 2016: a) RO1 Administrasjon Kr b) RO2 Oppvekst Kr c) RO3 Helse og omsorg Kr d) RO4 Brann Kr e) RO5 Kultur Kr ) Fagkomiteene bes utrede nærmere hvordan driftstilpasningene bør gjennomføres innenfor sine ansvarsområder, med fokus på kvalitet og effektivitet i kommunens tjenesteyting. Komiteene involverer ansatte og brukere i prosessene i nødvendig omfang. Komiteene ferdigstiller sine arbeider slik at forslagene kan tas inn ved behandling av årsbudsjett for Hitra kommune, som behandles i kommunestyret desember ene som iverksettes må gi helårsvirkning fra og med lik 6,6 millioner. 3. Innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger utsettes inntil det foreligger nærmere avklaring på: a. Regjeringas forslag om å redusere eiendomsskatten fra verker og bruk b. Bebudede inntekter fra havbruksfondet (kommunal andel av proveny for nye og utvidede oppdrettskonsesjoner) fra og med. c. Nye inntekter som følge av regjeringas forslag om kommunal andel av selskapsskatten. d. Inntektsrammene (inkl. engangsstøtte og reformstøtte mm.) og kostnadene som vil knytte seg til eventuell overføring av deler av Snillfjord kommune til Hitra kommune. Grunnen til at det ikke var 100% effektuert var at vedtaket bygde på kjente økonomiforutsetninger sommeren Det har i andre halvår skjedd endringer innenfor noen tjenesteområder som tilsier at forutsetningene har endret seg. Rådmannen oppfattet det slik den at vedtaket opprettholdes men at driftstilpasningen skal gjelde hele organisasjonen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr Epost: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 7 Side 3 av 3

8 Vurdering Etter den 18. oktober har tjenesteområdene gått igjennom sine budsjetter på nytt og rådmannen har foreslått følgende driftstiltak i tillegg til anslag på økte inntekter: Endringer etter rådmannens budsjettforslag den Hele tusen 2018 Hele tusen 2019 Hele tusen 2020 Hele tusen Samlede driftsreduksjoner i perioden RO1 RO Se vedlegg 6 Reformstøtte Andel Havbruksfond Økte inntekter Eiendomsskatt på verker og bruk Sum driftsreduksjon/inntektsøkning Samlede driftsreduksjoner og beskrivelse av tiltakene er vedlagt saken. Med disse endringene i forutsetningene vil det økonomiske resultatet i kommunen bedre seg i løpet av planperioden 2020 slik utviklingen i netto driftsresultat viser: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr Epost: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 8 Side 4 av 4

9 Forslaget legges ut til offentlig ettersyn i perioden mandag 7. november til mandag 21. november Budsjettdokumentet legges ut i servicekontoret og ligger også på kommunens hjemmeside, Frist for høringsinnspill er 21. november Sendes: Hitra kommune, Rådhusveien 1, 7240 Hitra, eller postmottak@hitra.kommune.no 9

10 Hitra kommunestyre godkjenner drifts og investeringsbudsjettet slik det fremgår i vedlagte budsjettdokument, skjema 1A og 1B, 2A og 2B. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 B. Rammeområdenes rammer for år er netto driftsrammer. 1. Betalingssatser og gebyrer Gebyrer økes i takt med Stortingets fastsatte satser eller med deflator på 2,5%. Det vises for øvrig til enkeltsaker for detaljert oversikt over gebyrregulativ der også statlige satser er med. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp og slam, renovasjon og feiing. Vanngebyr øker med 2,5% og avløpsgebyr øker med 10 % i. 2. Skatt a) Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016 for verker og bruk: Eiendomsskattesatsen er 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. b) Skatteøret fastsettes til 11,8 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. c) Skatteanslaget fastsettes til kr for. 3. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for på kr , jfr. budsjettskjema 2 A og 2B. Eksisterende lån er beregnet med snittrente 2,4% i Nye låneopptak er beregnet med et rentenivå på 1,8%. Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil kr Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 4. Lønns og prisvekst I budsjettet for er det fordelt ut lønnsvekst på rammeområdene med 2,5%. Prisvekst på innkjøp av varer er vurdert i forhold til omgang av innkjøp og prisvekst tjenester er satt til 2,5%. Det er ikke avsatt reserver i til eventuelle nye tiltak/justeringer. 5. Kontrollutvalgets budsjett og kirkens budsjett for drift og investeringer ligger i fremlagt budsjett. 6. Eventuelle omdisponeringer innenfor det enkelte rammeområde avgjøres av den respektive komite eller formannskap. 7. Investeringer opptil kr avgjøres endelig av rådmannen. Investeringer opptil kr avgjøres av formannskapet og investeringer over kr avgjøres av kommunestyret. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

11 1: Rådmannens innledning Budsjett og handlingsplan er et samspill mellom fagområdene, øverste ledelse og politikerne. Signaler og innspill, samt statlige myndigheters rammebetingelser hentes inn gjennom hele året og danner grunnlag for det forslaget rådmannen fremmer i budsjettprosessen. Til tross for at kommunenes inntekter øker på landsbasis, er det nedgang for Hitra kommune i. Det er stort sett de største kommunene og kommuner i de mest sentrale områdene som nyter godt av inntektsøkningen i kommunenorge. For øvrig har de ansatte vært svært påpasselige med pengebruken i 2016 og prognosene viser foreløpig et mindre forbruk enn budsjettert. Dette betyr ikke at vi får overskudd i 2016, men at vi vil ha behov for å bruke mindre av oppsparte midler enn forutsatt. For Hitra kommune utgjør økningen i frie inntekter fra anslag for regnskapet 2016 til budsjett kr 4,2 mill. Innenfor dette skal dekkes særskilte satsninger med kr 1.6 mill. Elementer i rammetilskuddet gir inntektsnedgang med kr 3,6 mill. I realiteten er det ingen økning i inntekter, men derimot en reduksjon med kr 1 mill. Når vi vet at pris og lønnsveksten er på 2,5% vil underdekningen i budsjett bli betydelig. Av økningen på 4,2 mill. kommer 69% fra økte skatteinntekter. Dette er en svært uforutsigbar inntektsøkning da man er avhengig av at næringslivet i kommunen holder en høy produksjon gjennom hele året. Rådmannen foreslår at gebyrene innenfor vann og avløp økes med 5% i. Vi får økte kapitalkostnader fra 2016 til med kr 4,8 mill. i sektoren. Andre gebyrer økes i takt med Stortingets fastsatte satser eller med deflator på 2,5%. Nye låneopptak er beregnet med gjennomsnittlig rentenivå på 1,8 %. Flere interkommunale tjenester opphørte i 2016 og tilbakeføring av barnevern og psykisk helse representerer 8 stillinger. Konsekvensen av dette er at utgiftene går fra «overføring» til «lønn» (ca. kr 4 mill.) Vi har også en stor utfordring i at overføringer ressurskrevende brukere øker med netto kr 4 mill. Fillan barnehage har en økning med netto kr 2,1 mill. og Fillan skole en økning med netto kr 3,1 mill. Dette som følge av politiske vedtak, mindre inntekter og spesielle utfordringer. På grunn av omlegging fra sykehjemsdrift til bofellesskap ved deler av Bomiljø1 og 2 vil vederlagsbetaling bli omgjort til husleie og inntekten flyttes fra rammeområde 3 til 6. Det er imidlertid ikke lagt opp til at dette skal gi en standardheving av tjenestene på rammeområde 6. Nye bygg og anlegg betyr imidlertid økte driftsutgifter i form av renhold, brøyting og ettersyn. Sykefraværet i kommunen er relativt høyt i forhold til privat sektor og det er satt inn flere tiltak for å redusere dette. Dette er problemstillinger vi arbeider med på flere nivå og som vi har konstant fokus på. Pr. utgangen av september er fraværet på 8,7%. Målet for 2016 er 8% noe vi ser at det ikke er realistisk å oppnå da vi nå går inn i en årstid med erfaringsmessig høyt fravær. Det er viktig ikke å ha så ambisiøse mål at vi hele tiden mislykkes. Derfor setter vi målet også for neste år til 8%. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

12 Liten kapasitet på overordnet planlegging har medført behov for å øke stillingen kommuneplanlegger med 50%. I perioder med lavere planleggingsaktivitet vil kapasiteten bli utnyttet til andre planleggingsoppgaver innen forskjellige felt, deriblant idretts og friluftsområder. Stillingen er plassert i rammeområde 1 Administrasjon. Næringsoppgavene er fordelt på rammeområde 4 og eksternt kjøpte tjenester. I tillegg er ordføreren en viktig bidragsyter. Vi er opptatt av kvaliteten i tjenestene og har laget styringskort for enhetene som skal gi oss tilbakemelding på om vi oppnår våre mål. Det er viktig at vi måler de riktige tingene og at de er målbare. For øvrig er kommunens organisering av oppgaver under stadig endring og omorganiseringer vil komme. I dette og en mer digitalisert tjenesteyting bør vi på sikt kunne ta ut effektiviseringsgevinster. Effektivisering er for øvrig også lagt inn i Statsbudsjettets føringer. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

13 2: Økonomiske rammebetingelser og status Økonomiske rammebetingelser De økonomiske rammene for budsjett og økonomiplan 2020 bygger på rammene fra vedtatt budsjett/økonomiplan , revidert budsjett 2016 og framlagt Statsbudsjett for. Statsbudsjettet for ble lagt frem den 6. oktober. Kommunene får en samlet vekst i frie inntekter (frie inntekter = rammeoverføring fra staten = rammetilskudd og skatt) på kr 3,6 mrd. eller 2,6%. Veksten tar utgangspunkt i anslag på regnskapstall for I veksten er det beregnet en kostnadsvekst (deflator) på 2,5 %. For Hitra kommune utgjør økningen i frie inntekter fra anslag regnskap 2016 til kr 4,2 mill. (1,7%). Veksten er fordelt slik: Anslag Regnskap Statsbudsjettet Vekst i kr. Vekst i % (1 000 kr) 2016 Ordinært rammetilskudd ,0% Skatt og inntektsutjevning ,4% Sum rammetilskudd og skatt , ,7% Mange elementer og kriterier inngår i inntektssystemet og danner grunnlaget for hva kommunen får i rammetilskudd. Veksttilskudd er et element i inntektssystemet. Dette går til kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst over vekstgrensen de siste tre årene. Vekstgrensen er på 1,4% (1,5% i 2016). Dette tilskuddet gis som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. Det faste beløpet er på kr i. Hitra kommune hadde en befolkningsvekst på 1,07% fra 2013 til 2016 og ligger dermed under grensa for utbetaling. 4 kommuner i SørTrøndelag mottar dette tilskuddet i, Trondheim, Malvik, Frøya og Skaun. Frøya hadde en vekstprosent på 2,12% og vil motta kr i tilskudd. Et annet element er Inntektsgarantiordningen (INGAR). Kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 429 kroner per innbygger blir kompensert gjennom INGAR. Hitra kommune har en beregnet vekst på 271 kroner per innbygger i. INGAR er en omfordelingsordning og alle kommuner er med å finansierer ordningen med et felles trekk, beregnet til kr 101 per innbygger. Kommunen får da kompensert kr i denne ordningen i mot kr i Beløpet i 2015 var kr Et inntektsbortfall på kr på to år. Et tredje element er Distriktstilskudd SørNorge. Dette tilskuddet gis til kommuner i SørNorge med særskilte distriktsutfordringer. Indeksen består av ulike indikatorer som måler forskjeller i geografi, demograf, arbeidsmarked og levekår. Tilskuddet gis med en sats per kommune og en sats per innbygger. I 2016 hadde Hitra kommune en indeks på 38 mot en indeks på 44 i. Det betyr at tilskuddet er redusert med kr fra 2016 til, fra kr til kr Øvrige oppgaveendringer i Statsbudsjettet som er dekt innenfor overføringene: Utdanning deltidsbrannpersonell: kr Helsestasjon og skolehelsetjeneste: kr Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

14 Øyeblikkelig hjelp (rus og psykiatri): kr Tidlig innsats: kr Frivilligsentraler: kr Økonomisk statusbeskrivelse Driftsinntekter Fig. 1 Driftsinntekter Tabell 1 Utvikling i brutto driftsinntekter (tall i 1000 kr) Forslag til budsjett Revidert Budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatt inntekt og formue 26,0 % ,6 % ,9 % Rammetilskudd 38,5 % ,5 % ,6 % Brukerbetaling, husleier, avgifter, salg etc. 11,3 % ,4 % ,2 % Div. overføringer fra stat, fylke, kommuner og and 20,9 % ,2 % ,8 % Eiendomsskatt/Andre skatter 3,3 % ,4 % ,6 % Brutto driftsinntekter 100,0 % ,0 % ,0 % Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntektskilder og utgjorde for Hitra i ,5% av all brutto inntekt. Av dette utgjorde skatt på inntekt og formue 24,9%. I forslaget til budsjett for er denne inntekten steget til 26,0% av brutto inntekt. Betaling for kommunale tjenester utgjorde 11,2 % i Samlet utgjør skatt og rammetilskudd 64,5 % av all brutto inntekt i mens betaling for kommunale tjenester er på 11,3 %. Innbyggertall og befolkningssammensetningen har direkte innvirkning på størrelsen av rammetilskuddet. Rammetilskuddet fra staten fastsettes ut i fra innbyggertallet 1. juli året før budsjettåret. Hitra kommune hadde pr et folketall på 4633 og var det på 4627, en nedgang på 6 personer eller 0,13 %. På grunn av økning i kapitalkostnadene innenfor vann og avløp foreslår formannskapet at gebyrene innenfor vann og avløpssektoren settes opp med henholdsvis 2,5 % og 10% i. I 2015 ble gebyrene redusert med 15% og de ble holdt uendret i Grunnen til det var lovpålagt bruk av selvkostfond. Pr er selvkostfond vann på kr Det påregnes å bruke kr av fondet i 2016, kr i og kr i Fra 2019 er det kalkulert inn et høyere salg av vann på grunn av nye fabrikker på Jøsnøya. 6 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

15 I inneværende år er det en vekst i nivået på skatteinntektene sammenlignet med 2015 og over nivå på budsjett. Inntektsutjevningen trekker noe ned men totalen er i overkant av revidert budsjett for Det må bemerkes at det er disse inntektene som står for en høy andel av veksten i i rammeoverføringene, anslått til 69%. Det gjør kommunen sårbar i forhold til svingvinger i næringslivet. Det er gjort et anslag på nye inntekter i budsjettet for. Det ene er inntekter fra havbruksfond. Havbruksfondets intensjon er å fordele inntekter til kommunene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende i kommuner der det er oppdrettsvirksomhet. I er inntekten anslått til kr Den andre inntekten er i forbindelse med kommunereformen. Her er det lagt inn en inntekt i form av reformstøtte, beregnet til kr i. Driftsutgifter Fig. 2 Driftsutgifter Tabell 2 Utvikling i brutto driftsutgifter (tall i 1000 kr) Forslag til budsjett Revidert Budsjett 2016 Regnskap 2015 Lønn og sosiale utgifter 68,3 % ,0 % ,8 % Kjøp av varer og tjenester 13,3 % ,9 % ,3 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm.eg 5,2 % ,1 % ,0 % Overføringer 7,0 % ,9 % ,1 % Avskrivning 6,5 % ,5 % ,0 % Fordelte utgifter 0,3 % ,5 % ,2 % 615 Brutto driftsutgifter 100,0 % ,0 % ,0 % Fra revidert budsjett 2016 til forslag budsjett er driftsutgiftene økt med kr 3,1 mill. Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjør 68,3 % i mot 68,0 % i revidert budsjett 2016, en økning på 0,3 % av brutto driftsutgifter. Sosiale utgifter er redusert med kr Fra regnskap 2015 til budsjett er sosiale utgifter økt med 13,8%. 7 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

16 Tabell 3 Brutto og netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområdene Tjenesteområdenes fordeling i Brutto driftsutgifter Brutto driftsutg. i % av Brutto driftsinntekter Brutto Netto driftsutgifter i % av (hele tusen) totale Driftsinntekter driftsres. totale Driftsinntekter Rammeområde 0 Politikk ,45 % ,42 % Rammeområde 1 Administrasjon ,58 % ,92 % Rammeområde 2 Oppvekst ,53 % ,52 % Rammeområde 3 Helse og omsorg ,02 % ,26 % Rammeområde 4 Plan, landbruk og miljø ,09 % ,07 % Rammeområde 5 Kultur ,02 % ,71 % Rammeområde 6 Drift og eiendom ,82 % ,85 % Rammeområde 6 VAR ,39 % ,37 % Fig. 3 Brutto driftsutgifter Det er de store tjenesteområdene oppvekst og helse/omsorg som har den største andelen av brutto driftsutgifter, til sammen 69,6 %. Det er også her de største årsverksandelene er med 81,1% av totalt antall årsverk i kommunen. 8 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

17 Renter, lånegjeld og fondsutvikling Fig. 4 Finansposter De høye investeringene har ført til økt rente og avdragsbelastning, spesielt fra 2015 hvor økningen fra 2014 er på totalt kr 5,2 mill. I planperioden baseres anslagene på investeringene i formannskapets budsjettforslag for Det er i beregningene i figur 4 ikke hensyntatt eller gjort noe anslag på eventuelt salg av tomter i perioden % av slikt salg skal avsettes til fond og 80 % nedbetales på lån. Fig. 5 Renteutvikling og lånegjeld Faktisk/estimert rentenivå bygger på kjente parametere i nåværende låneportefølge. Estimert nivå fra er vurdert å bli lavere når enkelte fastrentelån utløper i perioden. Nye låneopptak er beregnet med rentenivå 1,8 %. Lånegjeld pr. innbygger vil holde seg stabilt fra, forutsetningen er de låneopptakene som er estimert i budsjettforslaget. Hitra kommune har en høy lånegjeld pr. innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet. For å motvirke virkningen av økte rente og avdragsutgifter har kommunen et fond som benyttes til å demme opp for økningen. Dette har siden 2014 blitt redusert på grunn av de høye investeringene. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

18 Fig. 6 Utvikling rente og avdragsfond Bruken av fondet er hjemlet i kommunens finansreglement. Renter og avdrag skal ikke belaste driftsbudsjettet med mer enn 14 % av de samlede frie inntekter. Samtidig må det også avsettes til fondet, fordi det er en regel om at fondet skal utgjøre 2 % av netto rentebærende gjeld. 2 % av netto rentebærende gjeld pr er kr I 2016 er dette kriteriet oppfylt. I er det beregnet renter og avdrag på kr 45,0 mill. Det utgjør 16,2 % av samlede frie inntekter. 14 % av samlede frie inntekter utgjør kr 38,8 mill. I brukes det kr av fondet og saldo ved utgangen av vil være kr Fig. 7 Fondsutvikling Med den økonomiske stilling kommunen er i vil samlede fond være nede i kr 62 mill. ved utgangen av. Dette er en reduksjon på 34 % på to år. Det påregnes økt bruk av selvkostfond innenfor VAR i og 2018 på grunn av at kapitalkostnadene øker i form av rente og avdragsbelastning. I 2019 og 2020 blir det igjen mulig å avsette til fond forutsatt at inntektsøkningen kommer og at virkningen av driftstilpasningen i videreføres. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

19 Dette betinger følgene utvikling og som er med i framlagt budsjett og økonomiplan: Formannskapets forslag Hele tusen Hele tusen Hele tusen Hele tusen Samlede driftstilpasninger i perioden Se vedlegg 6 Reformstøtte Andel Havbruksfond Økte inntekter Eiendomsskatt på verker og bruk Sum driftsreduksjon/inntektsøkning Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

20 3: Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Fig. 8 Befolkningsutvikling Det er en jevn befolkningsvekst. Ved utgangen av 2. kvartal var antall innbyggere på 4.627, en økning på 0,11% siden årsskiftet. Anslaget for 2040 med middels vekst gir et innbyggertall på i overkant av 5600 personer. Det er aldersgruppen 67 + som har høyest vekst i perioden 2016 til 2040 med 53,5 % se figur 9 der befolkningsveksten er framskrevet til 2040 med middels nasjon vekst. Aldersgruppen 1666 år har en vekst på 15,1%, aldersgruppen 615 år 24% og aldersgruppen 0 5 år en vekst på 13,7%. Fig. 9 Befolkningsvekst Beregnet ut fra middels nasjonal vekst. 12 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

21 Fig. 10 Befolkningssammensetning Aldersgruppen 6 15 år er den aldersgruppen med markant nedgang. Nedgangen i denne aldersgruppen har også direkte innvirkning på rammeoverføringene. Lav andel i denne grupperingen i forhold til landsgjennomsnittet har medført reduserte overføringer fra 2015 til. Aldersgruppen 05 år øker, noe som også gir seg utslag i press på barnehageplasser. Siden 2013 har det vært en økning på 15,6% i denne aldersgruppen. Det er bygd ny barnehage med 3 avdelinger i Fillan for å øke kapasiteten. Fig. 11 Innvandrere Innvandring står for en stor del av økningen i innbyggertallet og størst er arbeidsinnvandringen fra Polen og Litauen. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

22 Fig. 12 Bosettingsmønster Kretsene Fillan og Sandstad har vekst fra 2015 til 2016 med henholdsvis 6,7% og 0,6%. I de andre kretsene er det uendret eller en tilbakegang. 4: Medarbeidere Fig. 13 Årsverksutvikling Antall årsverk har gått opp, spesielt innenfor RO 2 Oppvekst og RO3 Helse og omsorg. For RO 2 Oppvekst er det en økning med 5 årsverk. Økning er fortrinnsvis i Fillan barnehage. For RO3 Helse og omsorg kommer økningen av tilbakeføring av barnevernet og psykisk helse. Dette vil igjen føre til reduserte utgifter i form av redusert kjøp av tjenester. Foreslåtte driftstilpasninger er vedlagt. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

23 Fig. 14 Sykefravær i prosent Som tabellen viser har sykefraværet i % fra 2008 til 2015 vært variert. I 2016 har vi sett en positiv trend og en gledelig utvikling så lang i år. Pr. september er sykefraværet ned i 8,7%. Kommunens målsetting er 8% eller lavere. Årsakene til sykefraværet er mange, men muskelskjelettlidelser og psykiske diagnoser dominerer legemeldt fravær i Hitra kommune. Korttidsfraværet har i hele perioden vært på 0,8 % 1,3%, ved utgangen av september ,8%. Rådmannen har over flere år hatt fokus på et langsiktig systematisk arbeid med hovedfokus på nærvær og tilrettelegging for arbeid. Det er utarbeidet IA mål og satt fokus på arbeidsmiljø og trivsel som gode nærværstiltak. Holdningsskapende arbeid og inntreden av frisklivssentralen er et godt bidrag til redusert fravær. Gode og kompetente ledere er en viktig faktor for å kunne redusere alle typer fravær og gode og forutsigbare rutiner for oppfølging er to stikkord i denne sammenheng. Hitra kommune har en høy uføreandel pr årsverk på 11,85% sammenlignet med SørTrøndelag og KLPtotal på henholdsvis 9,26% og 9,56%. Dette er tall pr Tilsvarende tall pr var for Hitra 11,4%, SørTrøndelag 8,7% og KLPTotal 8,4%. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

24 5: Konsekvensjustert Driftsbudsjett med forslag til driftstilpasninger 2020 Forutsetninger: Det er beregnet en årslønnsvekst i hele planperioden 2020 på 2,5 %. Samme sats er benyttet som anslag på økning i øvrige driftsutgifter i perioden. Anslag frie inntekter: o Statsbudsjettets anslag for er lagt til grunn for beregning av rammetilskudd og skatt. Videre i planperioden er rammetilskudd og skatt foreslått justert med en nominell vekst på 2,5 % årlig beregnet ut ifra nivå. Ved å justere på denne måten tas det ikke hensyn til endring i antatt befolkningsvekst og alderssammensetning og rammebetingelser/satsningsområder i fremtidige statsbudsjett. o I forbindelse med kommunereformen og sammenslåing med deler av Snillfjord kommune er det lagt inn en inntekt i form av reformstøtte med kr årlig fra. o Utover det som er nevnt over er det beregnet en andel av inntekt fra havbruksfondet. Inntektene er anslått slik: kr i, kr i 2018 og kr i 2019 og o Det skrives ut eiendomsskatt for for verker og bruk med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3. Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille. Det er gjort anslag på vekst på eiendomsskatt verker og bruk i perioden 2018 til Veksten kommer som en følge av utvidelse av Hitra Vindpark og oppføring av nye industribygg på Jøsnøya. Økningen i inntekter er beregnet med kr i 2018, kr i 2019 og kr i For å imøtekomme krav i retningslinjer for selvkost må deler av selvkostfondene benyttes i. Det betyr at gebyrene innenfor vann og avløp foreslås økt med henholdsvis 2,5% og 10% i. Økte kapitalutgifter er årsaken og at fondene innenfor vann og avløp i perioden blir redusert. På slutten av perioden, 2019 og 2020, er det gjort anslag på økt forbruk på grunn av nye fabrikker. Gebyrene er ikke økt i Øvrige gebyrer og anslag inntekter er gjennomsnittlig økt med Statens satser eller 2,5%. Nye låneopptak er beregnet med rentenivå 1,8 %. Gjennomsnittlig rentenivå er høyere på grunn av at enkelte fastrentelån har høyere rente og med binding noen år frem i tid. Pr er gjennomsnittlig rentenivå på 2,4%. I budsjettforslaget for er det netto bruk av disposisjonsfond med i overkant av kr Det er ingen reserve i budsjettet og økonomiplanperioden. I 2015 var reserven på kr 2,1 mill. Netto driftsresultat er negativ med kr 10,5 mill. Kr 9,7 mill. er finansiert med bruk av bundne driftsfond (av dette innenfor VARområdet med kr 8,5 mill.). Kr 3,9 mill. er finansiert med bruk av disposisjonsfond, herav bruk av rente og avdragsfondet med kr 1,3 mill. Samlet er disposisjonsfondet ved utgangen av på 5,1% av samlede brutto driftsinntekter. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

25 Budsjettskjema 1 A og 1 B Opprinnelig Revidert ØKONOMIPLAN 2020 Budsjettskjema 1 A Regnskap 2015 Budsj Budsj Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Sum(L1:L5) Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrum. (oml.midler) 9 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifte Tap finansielle instr. (oml.midler) 11 Avdrag på lån og mottatte avdrag Netto finansinntekter/utgifter Sum (L7:L11) Til dekning av tidligere års regnsk.merforbruk 14 Til ubunde avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl.års regnsk.m mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 19 Netto avsetninger Sum(L13:L18) Overført til investeringsbudsjettet 21 Til fordeling drift L6+L12+L19L Sum fordelt til drift (fra Skjema 1B) Regnsk. Messig mer/mindreforbruk (L22L21) Opprinnelig Revidert ØKONOMIPLAN 2020 Budsjettskjema 1 B Regnskap 2015 Budsj Budsj Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 RO 0 Politikk RO 1 Administrasjon RO 2 Oppvekst RO 3 Helse og omsorg RO 4 Plan, landbruk og miljø RO 5 Kultur RO 6 Drift og eiendom VARsektor RO 7 Avskrivninger og kalk. Renter RO9 Reserver og premieavvik pensjon Sum fordelt til drift Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

26 Økonomisk oversikt DRIFT Opprinnelig Revidert ØKONOMIPLAN 2020 Økonomisk oversikt DRIFT Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2016 Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjene Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjpr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (oml.midler) Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (oml.midler) Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER/ MINDREFORBRUK Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

27 Fig. 15 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat (brutto driftsinntekter brutto driftsutgifter) viser hvor mye kommunen har disponibelt til å dekke eksterne finanskostnader (renter og avdrag). Siden 2012 har driftsinntektene ligget over driftsutgiftene, i 2016 er det motsatt. Med foreslåtte driftstilpasninger og økte inntekter vil dette endre seg fra. Et negativt brutto driftsresultat tilsier at finansinntektene må være større enn finanskostnadene for at det endelige resultatet skal bli positivt. Fra 2019 er det sannsynlig at brutto driftsresultat igjen er positivt. Fig. 16 Netto driftsresultat Som en følge av høyt nivå på rente og avdragsutgifter har netto driftsresultat vært negativt siden 2014 og i perioden fra da og til 2018 reduseres fondene for å få et budsjett i balanse. Det er anbefalt fra teknisk beregningsutvalg at netto driftsresultat bør ligge på 1,75% 2%. I 2019 og 2020 er det snudd til et positivt netto driftsresultat. Det vil si at det igjen er mulig å bygge opp reserver og fond til senere bruk. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

28 6: Investeringer Konsekvensjustert Investeringsbudsjett og nye foreslåtte tiltak 2020 Budsjettskjema 2A og 2B ØKONOMIPLAN 2020 BUDSJETTSKJEMA 2 A Regnskap 2015 Opprinnelig Revidert Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsj Budsj Investeringer i anleggsmidler eks VAR Investeringer i anleggsmidler VAR Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket 6 Avsetninger Årets finansieringsbehov SUM (L1:L6) Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler nytt låneopptak Bruk av lånemidler ubrukte lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering SUM (L9:L14) Overført fra driftsregnskapet 17 Bruk av tidligere års udisponert 18 Bruk av avsetninger Sum finansiering SUM (L15:L18) Udekket/udisponert L7L19 Regnskap 2015 Opprinnelig Revidert Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 BUDSJETTSKJEMA 2 B Budsj Budsj ØKONOMIPLAN 2020 Til investeringer i anleggsmidler videreføring Til investeringer i anleggsmidler nye investeringer Til investeringer i anleggsmidler VARvidereføring Til investeringer i anleggsmidler VAR nye investeringer Sum investeringer Fordelt slik: RO0 og 1 Politikk og administrasjon IKTSEKSJONEN Oppgradering programvare og utstyr OPPGR. HJ.SIDE/EPHORTE Kommunikasjonnettsider og toveis kommunikasjon Ordning arkiv/digitalisering Nye støttesystemer, Økonomi, turnus og Drift Digital infrastruktur Hitra kommune Sum RO0 og 1 Politikk og Administrasjon RO2 Oppvekst IT I SKOLEN NYTT INVENTAR BARMAN SKOLE Fillan Barnehage inventar (Ksak 3416) Sum RO2 Oppvekst RO3 Helse og Omsorg Investeringer Hitra sykehjemustyr osv Elektronisk arkiv indre sone Utvidelse Carporter og park.plasser baksiden Hitra helsetun Investeringer i treningsklinikk Sum RO3 Helse og Omsorg Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

29 Regnskap 2015 Opprinnelig Revidert Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 BUDSJETTSKJEMA 2 B fortsettelse Budsj Budsj ØKONOMIPLAN 2020 RO4 Plan, landbruk og miljø PALPROSJEKTET TOMTEERVERV (NÆRINGSAREAL) Dolmøya JØSTENØYA KJØP JØSTENØYA STRØMFORSYNING JØSTENØYA PLANLEGGING/UTVIKLING JØSTENØYA UTBYGGING HITRA KYSTHAVN UTVIDELSE HITRA KYSTHAVN (GASNOR) TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Kjøp av biler Rundkjøring Jøsnøya Ksak 93/ Kjøp av areal Kalvøya (Fsak128/16) Kalvøya Intrastruktur (Ægirtomta) Sum RO4 Plan, Landbruk og Miljø RO5 Kultur Bibliotek Meråpent (døgnåpent) Bibliotek selvbetjent Utstyr ungdomsbasen Digitalisering av billettsalg Hitra kino IDRETTS OG FRILUFTSFORMÅL FRIFLUFTSFORMÅL UNIVERSELL UTF Friluftsformål/Kulturminner/Universell utforming KIRKER Sum RO5 Kultur RO6 Drift og Eiendom FILLAN BARNEHAGE SMÅBARNSAVD FILLAN BARNEHAGE RENOVERING (KSAK3416) FILLAN BARNEHAGE UTEOMRÅDET (KSAK 3416) FILLAN BARNEHAGE PARK.PLASS (KSAK3416) Ksak 34/15 UTEAREAL FILLAN SKOLE Uteområder barnehager/skoler (KSAK 87/16) Fillan skole, garderobe gymsal, varmeovner SD Styring Fillan skole, prosjektering Renovering Personalfløy Fillan skole, oppgradering Elektrisk anlegg RENOVERING KVENVÆR OPPV.SENTER UTEOMRÅDER/TRAFIKKS.TILTAK BARNEH./SKOLER Uteområder barnehager/skoler Strømforsyning Neverlia Utbedring av arkiv rådhus Ombygging Barman oppvekstsenter skole Bofellessskap for demente 14 plasser LIVSSTIL OG FOLKEHELSESENTER Hitra Helsetun tilpasning bygningsm.pårørende og frivillige HELSETUNET CARPORT/SANSEHAGE Hitra Storkjøkken (Ksak 35/16) AURN GANGSTI OPPGRADERING BOWLINGHALL SKILTPLAN/VEINAVN/GPS ØYTUN LEILIGHET/TAK OMBYGGING TIL ADM.LOKALER ØYTUN (KSAK 5116) BOLIGER FLYKTNINGER BOLIGER FLYKTNINGER 2015 (BLÅSKOGVEIEN) BOLIGER Bygging av 4mannsbolig Blåskogveien Litjslokheia Boligfelt Fsak 122/ Litjslokheia/Storsloka Felles veg utbyggingsavtale Litjslokheia Infrastr.Bygging av veg, gang/sykkelv., jfr Fsak OPPGRADERING KOMM. BYGG/ANLEGG Herav foreslås følgende prioriterte inv.tiltak: Solavskjerming Fillan skole Svømmehall Kloringsdispensere Kjøleaggregat og ventilasjon HCgarderobe svømmehall totalrenovering Ny skrankeløsning OPPGRADERING KOMMUNALE VEIER OPPGRAD. STADIONVEGENVEG Brannstasjon/Pukkverket OPPGRADERING LYSARMATURER NYE MOPPEMASKINER RENOVERING LANDHAUGHUSET ENØKtiltak kommunale bygg og anlegg INFRASTRUKTURTILTAK FILLAN Intrastrukturtiltak tettsteder FILLAN BOLIGFELT DEL IV NÆRINGSAREAL SALG/KJØP/TILRETTELEGGING Bobiltømmestasjon Sanering/Ny ladestasjon elbil LAGERHALL Lagerhall innredning Utbygging Øytun krav til egne boliger funksjonshemmede Sum RO6 Drift og Eiendom VARområdet Utstyr vannforsyningspylevogn og kamera NY HOVEDPLAN VANN KALVØYA INFRASTRUKTUR VANNFORSYNING JØSTENØYA Strandavatnet kjøp av eiendomsgrunn (Ksak 4916) Strandavatnet dam (Ksak 5816) Strandavatnet anleggsvei (Ksak5816) Strandavatnet Inntaksledning VBA (Ksak 5816) Strandavatnet Erstatning (Ksak 5816) Nye tiltak Hovedvannplan Trekkrør for fiberkabler JØSTENØYA AVLØP HØYDEBASSENG FJELLVÆRØYA LERVÅGEN AVLØPSANLEGG Sum VARområdet Totale investeringer Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

30 Økonomisk oversikt INVESTERINGER ØKONOMIPLAN 2020 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Regnskap 2015 Opprinnelig Revidert Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsj Budsj Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = OR) Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

31 7: Kommunens tjenestetilbud Rammeområde 0 Politisk virksomhet Økonomiske rammevilkår RO0 Regnskap 2015 Opprinnelig Budsjett 2016 Revidert Budsjett 2016 Budsjett Inntekter ( ) ( ) ( ) (91 576) Utgifter Netto ramme Driftstilpasning Generelt nedtrekk kr hvert år i perioden til Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Kommunestyret har 23 representanter. Kommunestyret skal fastsette overordnede mål og utvikle langsiktige strategier for hele kommunens virksomhet. Kommunestyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter. Innen utgangen av året skal kommunestyret vedta kommunens budsjett for kommende år og vedta en rullerende økonomiplan. Som kommunens øverste myndighet har kommunestyret ansvar for å føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen. Kommunestyret skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk, vedtak og inngåtte avtaler og se til at vedtak iverksettes og følges opp. Kommunestyret skal vurdere kommunens resultater i lys av fastsatte mål, strategier, planer mv og vurdere behovet for justeringer og endringer. Kommunestyret har rett og plikt til å kreve nødvendig informasjon for å kunne utøve sitt tilsyns og kontrollansvar. Hovedtyngden av kommunestyrets ansvarsområder er fordelt på 3 fagkomitéer og formannskapet. Fra valget 2015 er formannskapet økt fra 5 til 7 representanter. Samtidig er to av komiteene redusert fra 7 til 5 representanter. Foruten disse har man opprettet brukerråd og utvalg i tråd med lover og retningslinjer gitt i kommunestyret. Eldres råd og brukerråd er slått sammen til et felles råd. Valg I skal det avholdes stortingsvalg. Kjente kostnader knyttet til valgavvikling er lagt inn i budsjettrammen. Kontrollutvalg, sekretariat og revisjon Kontrollutvalget er et lovbestemt politisk utnevnt utvalg som på kommunestyrets vegne fører løpende tilsyn og kontroll med forvaltningen i kommunen. Utvalgets arbeid reguleres av Kommunelovens kap. 12 og forskrift om kontrollutvalg. I tillegg har kommunestyret vedtatt et eget reglement for kontrollutvalget. Utvalget skal påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning og at det utføres Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

32 regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll, bekreftelser og attestasjoner, samt evt. granskinger og spesialoppdrag. Kontrollutvalget har selvstendig tilrådingsrett til kommunestyret i saker vedrørende kontrollutvalgets oppgaver, og i saker om valg av revisjonsordning og revisor. Kontrollutvalget kan ikke instrueres i sine oppgaver av andre enn kommunestyret, og har en uavhengig stilling i organisasjonen i forhold til administrasjonen og andre folkevalgte organer, herunder komiteer. Kontrollutvalget har eget faglig sekretariat, KONSEK MidtNorge IKS. Revisjonsselskapet kommunen bruker er Revisjon MidtNorge IKS. Begge selskapene er interkommunal hvor Hitra kommune er medeier.5 I rådmannens forslag til budsjett er kontrollutvalgets budsjettvedtak hensyntatt. Rammeområde 1 Administrasjon Økonomiske rammevilkår RO1 Regnskap 2015 Opprinnelig Budsjett 2016 Revidert Budsjett 2016 Budsjett Inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Utgifter Driftsred.alle ( ) Netto ramme Strategisk ledergruppe (SLG) Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannens strategiske ledergruppe består av kommunalsjefene, økonomisjefen og personalsjefen og har de overordnede administrative lederfunksjonene i kommunen. Kommunalsjefene leder kommunens tjenesteproduserende enheter, og legger til rette grunnlaget for politikernes beslutninger. Disse rapporterer direkte til rådmannen. Kommunalsjefene har den overordnede ledelsen for sine rammeområder, men har i tillegg et spesielt ansvar for fagområdene som hører til komiteene. Økonomisjefen har hovedansvar for økonomiarbeidet og personalsjefen har hovedansvaret for personalarbeidet. Økonomiseksjonen leverer regnskaps, lønns og innfordringsoppgaver både til kommunen, Hitra Storkjøkken og Hitra kirkelige fellesråd. Servicetorg, arkivtjeneste, IKT og kommunikasjon er overført til Personalsjefen. Beredskap Beredskap og samfunnssikkerhet har stort nasjonalt fokus. Kommunens beredskapsledelse ligger til ordfører og kommunens strategiske ledelse. Kommunen har rutinene og regelverket klart og det gjennomføres oppdatering og øvelser i henhold til behov og nasjonale føringer. Ved tilsyn høsten 2015 fikk kommunen positive tilbakemeldinger knyttet til beredskap og overordnet risiko og sårbarhetsanalyse. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

33 Kommunens overordnede planarbeid Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Planprogrammet for kommuneplanens arealdel ble ferdigstilt og politisk behandlet i Arealplanarbeidet er i sluttfasen. Videre overordnet planarbeid er beskrevet og prioritert i kommunal planstrategi for perioden Driftstilpasninger 2020 Økt stillingsressurs med 50%, kommuneplanlegger, kr Driftstilpasninger, kr hvert år i 2020 Fokus 2016 o Redusert reisevirksomhet i form av godtgjørelser og kurs/konferanser og overnatting i hele organisasjonen. I første omgang er reduksjonen ført under RO1. Rådmannen vil sette i gang en prosess for å fordele dette på alle rammeområder. Generelt nedtrekk, kr hvert år i perioden Det vil bli viktig å sette strukturer i fokus og å avstemme kvalitet sett opp mot behovet for å redusere driftskostnadene og å avstemme tjenesteytingen etter fremtidig behov og kvalitet. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

34 Rammeområde 2 Oppvekst Rammeområde 2, Oppvekst omfatter Område Ansvar Kommunalsjef Fra Gunn Røstad Daglig ansvarlig PPtjenesten i SørFosen Utrednings og sakkyndighetsarbeid. Unni Brevik Fillan skole Grunnskoledrift med tilhørende SFO og leksehjelp. Hitra mopedskole Hege Østmark Strand oppvekstsenter Bjørg Vaagen Jakobsen Oppvekstsentrene har barnehagedrift, Barman oppvekstsenter Linn Holmen, Eva Braseth grunnskoledrift med tilhørende SFO og Knarrlagsund oppvekstsenter Jan Helge Asperheim, Laila Bye leksehjelp. Kvenvær oppvekstsenter Bjørg Vaagen Jakobsen Fillan barnehage Barnehagedrift Toril Fjeldvær Hitra leirskole Lønn for leirskolelærer ved leirskolen Kjell Roar Sæther Fellesområder oppvekst Skoleskyss, skolesvømming, leirskole for egne elever, Gjesteelever i andre kommuner, kompetanseutvikling og andre fellesutgifter Kjell Roar Sæther Økonomiske rammevilkår RO2 Regnskap 2015 Opprinnelig Budsjett 2016 Revidert Budsjett 2016 Budsjett Inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Utgifter Netto ramme Formål Oppvekstsektoren i Hitra kommune har som formål selv, og sammen med andre, gjennom interkommunalt og regionalt samarbeid å yte barnehage og grunnskoletjenester, inklusiv PPtjeneste, skolefritidsordning (SFO) og leksehjelp. Oppvekstkomiteen styrer rammeområde 2, som omfatter de prosjekter, enheter og ansvarsområder som er nevnt ovenfor. Det er grunnskole med skolefritidsordning og barnehage som utgjør de store ressursområdene innenfor rammeområde 2. Lovgrunnlag Målsetting for de enkelte områder er nedfelt i lov, forskrifter og lære/rammeplaner. Lovverket omfatter Opplæringsloven og Lov om barnehager. Lokale styringsdokumenter og rapporter Dokumenter som beskriver sektorens drift er Kommuneplan, årsmelding for 2015 og Tilstandsrapport for grunnskolen Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

35 Driftstilpasninger 2020: Optimalisert kapasitetsutnyttelse i barnehagene gjennom utnyttelse av ledig kapasitet. Fører til at enkelte barn vil bli tilbudt plass i annen barnehage enn førstevalget, kr i, kr hvert år i Redusert bemanning (assistenter) gjennom ytterligere samordning av tiltak knyttet til elever med spesielle behov i grunnskolen, kr hvert år i Nedtrekk i vikarlønn basert på erfaringstall, kr hvert år i Generelt nedtrekk RO 2, kr hvert år i 2020 Generelt nedtrekk på driftsposter knyttet til tjenestereiser, kurs og kompetansevirksomhet i. Dagens driftssituasjon og satsingsområder i planperioden Barnehagene Hitra kommune driver 5 barnehager, 4 av disse organisert som oppvekstsenter. Barnehagene i Hitra kommune har slikt antall barn inneværende høst: Antall barn i barnehagene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst Høst Høst Høst Høst Barnehagene har en stabil driftssituasjon. Alle barn med rett til plass, som har søkt om barnehageplass i 2016, har fått plass i barnehage. Kommunen har pr. i dag 19 barn på venteliste for plass i barnehage i perioden Netto driftsutgift barnehage med kr ,, er 80,7 % av kostnader for landet og 77,5 % av kostnadene i kommunegruppe 3. Barnehagene på Hitra har dermed en svært kostnadseffektiv drift, som fører til høyt antall barn pr. ansatt, og mange barn pr. barnehage. Antall årsverk pr. ordinær avdeling (9 / 18 barn) er på 3,0. Dette ligger på samme nivå som fleste barnehager i omkringliggende kommuner. Det er ikke lagt opp til styrking av bemanningen i barnehagene, selv om dette i utgangspunktet er et prioritert tiltak for å forbedre kvaliteten, herunder øke innsatsen på de skoleforberedende aktivitetene. Satsingsområder i barnehagene er knyttet til arbeidet med implementering av ny rammeplan for barnehagene. Fokusområder er språk og språkutvikling og barns tilknytning ved oppstart i barnehagen (Herunder forbedring av oppstartrutinene i barnehagene). Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

36 Barnehageplass til alle Etter flere år med nedgang i barnetallene er det igjen økning i barnekullene på Hitra. Kombinert med endringer i familienes behov for barnehageplasser (stadig flere familier trenger barnehageplass 5 dager i uka), fører det til økte behov for barnehageplasser. Hitra kommune har ett hovedopptak til barnehagene i året. For barnehageåret ble opptaket foretatt etter søknadsfrist 1. april Alle barn med rett til barnehageplass fikk plass i barnehagen. Kommunen foretar supplerende opptak til ledige plasser hele året. Kommunens vedtekter legger til grunn at alle familier som ønsker barnehageplass skal få plass fra de fyller 1 år. Kapasitetsøkning Det er lagt til grunn en utvidelse av kapasiteten i barnehagene i kommunen med slikt antall avdelinger og plasser: Antall avdelinger og plasser i barnehagene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Avdelinger 03 år Plasser 03 år Avdelinger 36 år * 7 Plasser 36 år SUM PLASSER * Kvenvær er totalt 1 avdeling med 12 plasser Med totalt 228 plasser og 194 barn pr. i dag vil rådmannens opplegg kunne dekke behovet for, også medregnet de 19 søkerne som står på venteliste, samt eventuelle nye søkere våren. Dersom det blir fulle barnehager i løpet av seinvåren kan man øke kapasiteten noe for å dekke behovet noe eventuelle nye søkere. Det er viktig å merke seg at noen barn «deler» plasser slik at totalt antall barn ikke forbruker det antall plasser kapasitetsberegningen over viser. Grunnskole Hitra kommune driver 5 grunnskoler, 4 av disse organisert som oppvekstsenter. Grunnskolene i Hitra kommune har slikt antall elever inneværende høst (pr ): År Fillan Antall barn i grunnskolene Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst Høst Høst Høst Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

37 Høst Høst Grunnskolene har inneværende år et stabilt elevtall etter nedgangen fra 2011/12. Oppgangen i elevtallet ved Barman oppvekstsenter etter 2012 skyldes tilbakeføringen av mellomtrinnet ved skolen. Netto driftsutgift grunnskole med kr , pr. elev, er 106,5 % av kostnader for landet og 100,3 % av kostnadene i kommunegruppe 3. Kommunen bruker dermed mer penger enn landsgjennomsnittet, men ligger på samme nivå som sammenlignbare kommuner i kommunegruppe 3. Årsaken ligger i den desentrale strukturen som gir høyere bemanning pr. elev på 1.7. trinn (Hitra 9,9 elever mot landet 13,3 elever pr. klasse), høyere utgifter til skoleskyss pr elev, og høyere utgifter til SFO pr. elev. På ungdomstrinnet gir den sentraliserte modellen en svært lav bemanning pr. elev (Hitra 18,8 elever mot landet 14,3 elever pr. klasse). 3deling av 10. trinn ble foretatt etter at skolen rapportert GSI for skoleåret Fokus på lesing og læringsmiljø Analysene av elevenes resultater, blant annet gjennom nasjonale prøver, har avdekket at elevenes grunnleggende ferdigheter kan forbedres, særlig på fokusområdet lesing og læringsledelse. Mange tror at lesing og skriving tilhører norskfaget. I læreplanverket for den 10årige grunnskolen er lesing, sammen med regning, skriving og bruken av digitale medier, å anse som grunnleggende ferdigheter som skal trenes og utvikles i alle fag. Fillan skoles arbeid med lesing gjennom skolens leseplan skal danne grunnlag for utarbeidelse av leseplaner for alle skolene i kommunen. Alle lærere må fokusere på leseferdighetene til elevene, og ta større ansvar for leseinnlæringen i alle fag, konkluderes det med i tilstandsrapporten. Det nasjonale programmet «Ungdomstrinn i utvikling», hos oss «Skole i utvikling», har hatt oppstart høsten 2016 (Administrative forberedelse våren 2016). Fokusområde for programmet er grunnleggende ferdigheter og læringsmiljø. I følge kommunens tilstandsrapport, der analysene knyttet til elevenes resultater er samlet, konkluderes det med at en bør satse på lesing. Lesing er det viktigste grunnleggende ferdigheten, som har stor betydning for elevenes læring de alle de øvrige skolefagene. Arbeidet med programmet «Ungdomstrinn i utvikling» skal derfor koordineres med skolenes satsinger innenfor de grunnleggende ferdighetene, i første omgang lesing. Kommunen har nå avsluttet arbeidet med LPmodellen, og modellen videreføres som ordinært verktøy i skolene. Arbeidet har gitt alle ansatte i skolene et godt verktøy i arbeidet med læringsmiljøet. Våren 2016 vil bli viet til å drøfte hvordan modellen skal innarbeides i den ordinære driften ved skolene. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

38 Skolefritidsordning Hitra kommune driver 5 grunnskoler som alle driver skolefritidsordninger (SFO) og leksehjelp. Skolefritidsordningene i Hitra kommune har slikt antall elever inneværende høst (pr ): Antall barn i skolefritidsordningene (SFO) År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst Høst Høst Høst Høst elever i skolefritidsordning utgjør 41,2 % av elevene. Dette er en økning på 1,2 % fra i fjor. Landsgjennomsnittet ligger på ca. 60 % av elevene. Skolefritidsordningene (SFO) har fokusert på innholdet i tjenestene de senere årene. kommunen har gjennomført egne kursdager for ansatte i SFO, med fokus på aktivitet, både ute og inne. Videre er det etablert et nettverk for ledere i SFO, der års og månedsplanlegging har vært fokusområder. I tillegg er det delt erfaringer knyttet til organisering og aktiviteter. I kommende år tar vi sikte på å videreføre og forbedre satsingsområdene, med ytterligere innretting mot aktiviteter i et folkehelseperspektiv. Leksehjelp Hitra kommune driver 5 grunnskoler der 4 av skolene i år driver med leksehjelp. Antall elever med leksehjelp År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst Høst 2015* elever på 4.8. trinn utgjør 22,5 % av elevene. *) Leksehjelp for elevene i grunnskolen ble endret høsten Tidligere var leksehjelpen knyttet til 1.4. trinn. Fra høsten 2014 er det opp til kommunene og legge leksehjelpen til de trinnene en mener den har best effekt. Oppvekstkomiteen fattet høsten 2014 vedtak om at leksehjelpen i Hitra kommune skal organiseres slik: Trinn Sum timer pr. uke Timer Begrunnelsen for vedtaket er at de største endringene i elevenes arbeidsmengde skjer i forbindelse med overgangene mellom trinnene, 14, 57 og 810. Elevene opplever leksetrykket størst i denne perioden. Effekten av leksehjelpen vil således bli innrettet mot de trinnene i opplæringen omfanget av lekser oppleves størst. Flerspråklige (minoritetsspråklige) barn og elever Andel flerspråklige barn i aldersgruppa 0 6 år er ca. 110 (38 %) av ca. 290 barn. Hos 45 av barna i barnehagen er begge foreldrene fra et annet land. Antall språk er 13 i tillegg til norsk. Kommunen får Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

39 ca. kr , i tilskudd for å drive flerspråklig opplæring hvert år. Dette strekker i realiteten ikke til for å kunne gi en god opplæring. Det er totalt ca. 80 elever i skolene på Hitra der en eller begge foreldrene er av utenlandsk opprinnelse. Andel flerspråklige elever i grunnskolene som får særskilt opplæring er 41, som utgjør 8,1 % av de 506 elevene i grunnskolen. Antall språk blant de 41 elevene er 8 i tillegg til norsk. Tilskudd fra staten (skjønnstilskudd) er redusert fra kr 1,9 mill. i 2012 til kr 0,6 mill. i (Redusert med kr fra 2015). Anslaget for er kr , Prosjektet Kompetanse for mangfold i barnehage og skole har tilført alle ansatte kompetanse for å bedre ivareta de flerspråklige barna. Prosjektet har hatt følgende mål/strategi: Generell kompetanseutvikling for alle ansatte i barnehage og skole slik at alle forstår at de har et felles ansvar for de flerspråklige barna/elevene. Der er ikke lenger spesielt å ha flerspråklige barn og elever i på barnehageavdelinga eller i klassen sin. «Mangfold e kvarda n...!!» Arbeide med kultur og kulturforståelse i alle barnehager og skoler, særlig rettet inn mot samarbeidet med foreldrene. Arbeid med begreps og språkutvikling i barnehager og skoler. Etablere og delta i et regionalt / nasjonalt utviklingsarbeid for å lage et digitalt system for morsmålsopplæring etter nettskoleprinsippet. Utviklingsprosjektet ble sluttført våren 2016 med en avslutningssamling med fokus på erfaringsdeling og videreutvikling av arbeidsfeltet. Barn med spesielle behov Barn som ikke har utbytte av ordinær undervisning har rett til spesialundervisning etter bestemmelsene i Opplæringslovens kapittel 5. Før arbeidet med å utrede behovet for spesialundervisning skal man ha «prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet» (Oppll. 54.). I forbindelse med denne bestemmelsen har kommunen etablert ei «arbeidsløype». Arbeidsløypa gir forbedret analyse og tiltak for barn og unge som vi blir bekymret for. Arbeidet innebærer utvidet samarbeid med heimen gjennom forpliktende tiltaksplaner, samt system for innhenting av ekstern kompetanse når det er behov for det. Arbeidsløypa sammen med «miksgrupper» på mellom og ungdomstrinnet, er sentrale virkemidler for å 31 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

40 redusere omfanget av spesialundervisning. Systemet med bruk av Arbeidsløypa er innfaset gjennom et interkommunalt samarbeid med Frøya og Snillfjord kommuner der felles arenaer for samarbeid er utviklet. Systemet ble tatt i bruk høsten Systemet har ført til at omfanget av spesialundervisning er blitt redusert fra nærmere 14 % i 2013 til 11,3 % inneværende år. Antall elever med spesialundervisning i skolene på Hitra er synkende. Fra 2013 til 2016 har kommunen hatt en nedgang på hele 23 %. Tallene for 2016 viser en svak oppgang på ungdomstrinnet, mens både mellom og småskoletrinnet har en svak nedgang. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

41 Rammeområde 3 Helse og omsorg Rammeområdet omfatter Område Ansvar Assisterende rådmann Harald M. Hatle Helse, familie og rehabilitering Enhetsleder Ester Husvik Aune Sentrale fagområder Helsesøster, Legekontor, Livsstil og folkehelse, Læring og mestring, Jordmortjeneste, Aktivitører, Rehabilitering m/fysioterapi og ergoterapitjenester, voksenopplæring m/lærlinger, tilbud til flyktninger og asylsøkere. Hitra sykehjem Anne Strøm Korttidsavdeling, somatisk bofellesskap og tilbud til mennesker med demens. Lærlingeveileder. Barnverntjenesten Alexander Baklie Barnevernadm, tiltak overfor barn og familie NAV Elin Reppe Råd og veiledning, økonomisk hjelp og sosiale lån Hjemmesykepleie og hjemmehjelp (m/støttefunksjoner) Tjenester funksjonshemmede Forvaltningsenhet (m/sio) Brukerkostnader helselokaler May Britt Sollie Elin A. Wahlvåg Ann Merete Østmark Harald M. Hatle Hjemmesykepleie, Heldøgns omsorg Melandsjø eldresenter. Praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp). Velferdsteknologi. Øytun bofellesskap, Øytun barnebolig (institusjon), Avlastning utenfor institusjon, støttekontakt, omsorgslønn og brukerstyrt assistent (BPA). Rusomsorg og psykisk helse hos voksne. Foreslås delt fra. Tjenestevedtak pleie og omsorg samt vederlagsbetaling sykehjem m.m. Øytun bofellesskap, Sandstad «eldreboliger», Melandsjø omsorgssenter og Hitra helsetun Formål Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune har som formål å gi kommunens innbyggere tjenester med god kvalitet på riktig nivå og til rett tid. Tjenester som kommunens innbyggere og brukere mottar er hjemlet i mellom annet følgende lovverk: Lov om kommunale helse og sosialtjenester Lov om folkehelse Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven Opplæringsloven Lov om spesialisthelsetjeneste Tjenestene ytes i det daglige av kommunen selv, private drivere med kommunal avtale og privatpraktiserende helsepersonell som leger og fysioterapeuter. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

42 Økonomiske rammevilkår RO3 Regnskap 2015 Opprinnelig Budsjett 2016 Revidert Budsjett 2016 Budsjett Inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Utgifter Netto ramme Netto driftsramme innenfor helse og omsorg er for er kr Nye brukere i 2016 har resultert i nye kostnader på brutto om lag 6 mill kroner, netto 4 mill kroner. Dette påvirker all øvrig virksomhet innenfor helse og omsorgsområdet og reduserer handlingsrommet for øvrige tiltak innenfor rammeområdet på kort og mellomlang sikt. Driftstilpasninger 2020: Nedbemanning 1,5 årsverk innenfor enhet helse, familie og rehabilitering, voksenopplæringen, reduksjon med kr i 2020 Omgjøring fra turnuslegestilling til fastlegehjemmel, reduksjon med kr i Reduksjon i foreslått ny stilling helsestasjon, reduksjon med kr i 2020 Nedbemanning heldøgns omsorg, reduksjon med kr i 2020 Generelt nedtrekk RO3, kr i 2020 Budsjettforslaget er i hovedsak likt revidert 2016 budsjett, med nedtrekk innenfor hjemmebaserte tjenester, som følge av samling av alt heldøgns omsorgspersonell i Fillan. Jfr. også egen sak i kommunestyret 2016 om nødvendige driftstilpasninger helse og omsorg. I tillegg er helårsvirkning, økonomisk, av nye ressurskrevende brukere tilkommet i 2016, medtatt. Helsetilbud til asylmottak avvikles i 2016, når mottaket legges ned. For å imøtekomme behovet for nye driftstilpasninger i er følgende tiltak inntatt i rådmannens reviderte budsjettforslag, etter presentasjonen av budsjett 18. oktober: 1) Reduksjon av voksenopplæring fra ,5 årsverk (økt nedbemanning og raskere nedbemanning, reduksjon i salg av tjenester og bortfall ekstraordinær norskopplæring fra medio ) 2) Reduksjon i bemanningen pleie og omsorgstjenestene totalt sett, 1,3 årsverk 3) Ny stilling helsestasjon redusert fra 50 % til 20% stilling. 4) Stilling som turnuslege omgjøres til fastlegestilling fra og med Totale driftstilpasninger kr , fra, økende til i 2018 og senere år i tillegg til generelt nedtrekk på kr hvert år. Rådmannen vil i det lengste forsøke å skjerme tiltak innenfor forebyggende og helsefremmende arbeid, samt ressurser som benyttes til lokal innsats innenfor habilitering og rehabilitering. Nivået innenfor pleie og omsorgstjenestene begynner å nærme seg nivå for faglig forsvarlighet, i det netto ressursbruk begynner å bli svært lav, sett opp mot antall brukere og innbyggere i målgruppen. Alternativet til redusert nattbemanning er en reduksjon i antall plasser med heldøgns bemanning. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

43 Utviklingen innenfor helse og omsorg på lang og halvlang sikt er i hovedsak forankret i politisk vedtatte planer: Helsetjenestenes videre utvikling i lys av samhandlingsreformen Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Strategisk plan for kommunale omsorgstjenester Budsjett er utarbeidet i tråd med føringer og prioriteringer i overnevnte planer, og da i hovedsak gjennom omstilling innenfor eksisterende ressursrammer. Nye brukere med høye netto kommunale kostander som er kommet til i 2016 har likevel medført at det ikke er funnet rom for planlagte nye tiltak i. I løpet av vil det bli jobbet med oppfølging og tiltak knytta til gjennomført stor folkehelseundersøkelse høsten Undersøkelsen gir verdifull informasjon over helsetilstanden i befolkningen. Et godt utgangspunkt er at hitterværinger er mer tilfredse med tilværelsen enn snitt for resten av landet. Noen av områdene som det bør jobbes med oppfølging på er: Integrering av arbeidsinnvandrere Ensomhet blant de unge (under 30 år) Helsetilstand hos eldre (kost, ernæring og lære å leve med kroniske sykdommer) Overvekt Status og utvikling Helse og omsorgstjenestene som ytes innbyggerne i dag er gjennomgående av bra eller god kvalitet. Gjennom flere undersøkelser, eksempelvis Kommunebarometeret er kvaliteten vurdert som god av brukere, innbyggere og andre som måler kvalitet og innhold i kommunale tjenester. Helse og omsorgstjenestene er videre, i følge Kommunebarometeret m.fl, svært kostnadseffektiv i den daglige drift. Både sosialtjenestene og pleie og omsorgstjenestene er blant de mest kostnadseffektive i Norge, rangert som hhv nr 3 og 11 av totalt 428 kommuner. Dette innebærer at reduksjon i drift i hovedsak må skje gjennom reduksjon i tjenestenivå. Utviklingstiltak og utviklingsprosjekter i : som er iverksatt eller påbegynt iverksatt i 2016, og som skal videreføres i : Videreutvikle tilbud i bofellesskap i tidligere bomiljø 1, sykehjemsdrift, nå omsorgsboligfellesskap herunder vurdere organisatorisk tilhørighet Sykepleiere på vakt i hjemmesykepleien 24/7 Styrking av Familiens hus, ny deltidsstilling helsesøster og utvidet kapasitet psykisk helse Hitra kommune har kartlagt opplevd helse blant Hitra sine innbyggere høsten Rådmannen vil, sammen med politiske utvalg og lokale bruker og interesseorganisasjoner, følge opp i på de prioriterte innsatsområdene. Mellom annet vil det bli jobbet aktivt med å bedre integrering av alle innvandrerne som har bosatt seg i kommunen de senere årene. Hitra kommune skal gjennomføre ny anbudsrunde på trygghetsalarmer i løpet av. Det må da tas stilling til om ny teknologi, med GSM varsling, er mulig å ta i bruk i Hitra kommune. Dekningsvurderinger ulike plasser i kommunen er avgjørende for valg av framtidig teknisk løsning. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

44 Det skal gjennomføres anbudsforespørsel på vask av tøy i løpet av. Kommunen benytter i dag DalPro AS. Kommunen har i egen sak lagt føringer for at denne oppgaven egner seg for tildeling til ASVO bedrifter og lignende, slik som DalPro AS. Det finnes sannsynligvis også andre tilbydere som faller inn under denne kategorien. Av konkrete tiltak i vedtatt omsorgsplan vil følgende ha prioritert oppfølging i perioden 2019: Bofellesskap for yngre funksjonshemmede 4 til 5 boenheter ferdigstilles i, stor del av finansiering dekt gjennom statlige tilskudd og husleie fra leietakere (egen sak mht fullfinansiering) Utvikle et bedre og mer helhetlig tilbud til personer med psykiske sykdommer, personer med rusproblemer og sammensatte lidelser Nye og reviderte tjenestebeskrivelser for pleie og omsorgstjenestene kvalitet, omfang og kostnad (brukerbetaling) til politisk behandling i løpet av Bofellesskap for demente tilbud for til sammen inntil 14 aldersdemente ( 7 plasser x2), oppstart planlegging senhøst, eventuell utbygging 2019 og 2020 Se på videre utvikling og bruk av velferdsteknologi i omsorgstjenestene, herunder konkret se på hvordan vi skal ha gode og sikre ordninger med trygghetsvarsling fra og fremover Egenbetaling og vederlagsbetaling Vederlagsbetaling, totalt sett på rammeområdet, går ned sammenlignet med tidligere år, da flere beboere ved bomiljø 1 nå betaler husleie til drift i stedet for vederlagsbetaling til helse og omsorg. Betalingssatser er for øvrig justert med forventet lønns og prisvekst, 2,5%. Det er lagt inn satser likt det som fremkommer i statsbudsjettet for betaling for korttidsopphold ved sykehjemmet og innbyggere som mottar praktisk bistand og som har inntekt under 2G. Det er ikke beregnet egenbetaling for bruk av trygghetsalarm i. Habilitering og rehabilitering økt fokus i kommunen: Kommunens tilbud innenfor habilitering og rehabilitering skal videreutvikles i perioden til 2019, herunder vurdere om kommunen har rett og nok kompetanse og nok kapasitet for å løse oppgavene. Kommunen bør utvikle tilbud til pasienter og brukere med kroniske sykdommer og tilstander innen de store diagnosegruppene, f.eks.: muskel og skjelettsykdommer livsstilssykdommer lettere psykiske lidelser diabetes kols og lungesykdommer kreft rehabilitering i senere fase innen hjerte og karsykdommer, herunder hjerneslag rehabilitering ved mindre omfattende behov etter ortopedisk behandling. 36 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

45 Kort årsverksoversikt for de ulike enhetene innenfor helse og omsorgstjenestene*: Tjenesteområde Årsverk (2016 i parentes) Merknader Helse, familie og rehabilitering 26,1 (29,3) Bygd ned fra 2016 grunnet bortfall asylmottak. NAV 3,6 (3,6) 1 årsverk til flyktningetjenester Hitra sykehjem 48,2 (49,3) Inklusive de to bofellesskapene på bomiljø 3 og deler av bomiljø 1. Barnevern (ny i 2016) 5,0 (5,0) Hjemmetjenestene 29,6 (30,9) Hjemmesykepleie og hjemmehjelp Tjeneste funksjonshemmede 40,1 (36,6) Medtatt lavterskeltilbud rus med delvis ekstern finansiering og med salg av tjenester til Frøya kommune. Deles i to enheter, oppfølgingstjenesten og TNF. Forvaltningskontor 4,0 (4,0) Rådmannen vil foreta en oppgavegjennomgang for å se på behov for bemanningsmessige tilpasninger, evt tilføring av nye oppgaver 156,6 (158,7) *I tillegg kommer lærlinger, støttefunksjoner og vikartjenester Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

46 Rammeområde 4 Brann, plan, landbruk og miljø Rammeområdet omfatter Område Område Aar Planlegging, næringstuvikling Megleropplysninger Jordbruk/veterinær Kart og oppmålingstjeneste Natur og miljøforvalter Friluftskart Planadministrasjon Plantjeneste Viltnemnda Byggesakstjenester Brannvern/feiing Økonomiske rammevilkår RO4 Regnskap 2015 Opprinnelig Budsjett 2016 Revidert Budsjett 2016 Budsjett Inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Utgifter Netto ramme Driftstilpasninger 2020: Nedtrekk Kvenvær brannstasjon, kr i og kr fra Avsatt kr for finansiering Hitra Utmarksråd Generelt nedtrekk RO4 kr i 2020 Formål Teknisk komite er politisk ansvarlig for rammeområdet 4 som omfatter de enheter og ansvarsområder som er nevnt ovenfor. Rammeområdet 4 er delt opp i enhetene plan, landbruk og miljø, prosjektledelse samt Brann/feiing. Målsettinger Hovedmålsetting for rammeområde 4 er å oppleves som konkurransedyktig og serviceinnstilt på tjenesteyting og tjenesteproduksjon for områdene som inngår i rammeområdet og som ytes overfor interne og eksterne brukere. Viktige områder som inngår er bygge/prosjektledelse, drift av brann og feievesen, næringsutvikling samt tjenester knytta til forvaltning av kommunens arealer gjennom enhet for plan, landbruk og miljø. Enhetene har et spesielt fokus på tilrettelegging av nye næringsareal, dvs. både innenfor kommunens arealforvaltning og innen fysisk utbygging. Enheten har også brukt mange ressurser for å prøve å påvirke til etablering av sjøverts transport av laks fra regionen til Europa, et arbeid som utføres i samarbeid med Kristiansund og Nordmøre havn samt Rørvik havn. Dette blant annet for å tilvirke redusert veibelastning, stopp i trafikken samt redusert antall trafikkulykker. Plan, landbruk og miljø Plan, landbruk og miljø arbeider gjennom sin saksbehandling og lovanvendelse sammen med den øvrige organisasjonen med målsetting å bidra til god og bærekraftig bruk av arealer på Hitra. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

47 I vil det være fokus på bærekraftig bruk av arealer i kommunens sjøarealer samt et spesielt fokus på bolyst for alle de som bor i eller besøker Hitra. Regulering av nye boligfelt i pressområder vil fortsatt ha høyest prioritering/oppmerksomhet. Regulering Dolmøya Næringsområde samt utvidelse planfelt Jøsnøya er ferdigstilt og områdene er dermed klarert for utbygging. Samlet sett skal dette være del av en aktiv og framtidsrettet tilrettelegging for næringsutvikling som bidrar til bolyst/trivsel samt etablering av nye næringsområder/havneområder. Videre imøtekommer dette også realisering for næringsutvikling som ligger nedfelt i vedtatte kommunedelplaner/kommuneplanens arealdel. Det legges til grunn at plan, landbruk og miljø skal ha en bemanning som gjør det mulig med god og forutsigbar saksbehandling med kjente saksbehandlingstider. Enhetene Drift og Plan er sterkt involvert i næringsprosjekt på Jøstenøya/Kalvøya. Oppfølging av fysisk utførelse av gang og sykkelveger vil fortsatt bli vektlagt i samspill med politisk nivå. Kommunens saksbehandlere følger opp landbruksforvaltningens intensjoner og fokuserer på styrking av bruk i drift via aktiv medvirkning ved eiendomsoverdragelser slik at det tilrettelegges for kjøp av tilleggsjord for videreutvikling. Viltpåkjørsler/beiteskader vil fortsatt ha spesielt fokus i et samarbeid med utmarksrådet/grunneiere. Byggeledelse/ prosjektledelse Kommunens administrasjon bygger ut tiltak i tråd med bestilling fra politisk nivå, enten i form av enkeltvedtak eller via investeringsbudsjettet. Flere definerte prosjekt er nå i sin avslutningsfase som eksempelvis Hitra Kysthavna og 1. byggetrinn Hitra Industripark. Vedtak om utbygging av nytt lakseslakteri/ foredlingsanlegg er fattet i Lerøy konsernet. Det er forhåpentligvis påregnelig med utbyggingsvedtak i også for de øvrige virksomhetene som har kjøpt tomt i Hitra Industripark. nedfelt i kommunens investeringsplan vil bli viet spesiell oppmerksomhet også i. Fokus i vil være tilrettelegging av restarealet på Kalvøya, eventuelt utvidelse av Hitra Kysthavn (GasNor) samt oppgradert intern vannforsyning/ avløp i forbindelse med industriområdene. ene i og rundt Strandavatnet, dvs. vannforsyningsanleggene, vil for en stor del bli avsluttet i Trafikksikkerhet De senere år har det vært stort fokus på barns skolevei, med bygging av snuplasser, busslommer, kantstopp m/ventelomme, regulering og prioritering av gang og sykkelveger, revidert Trafikksikkerhetsplan osv. Trafikksikkerhetsarbeid vil også i bli høyt prioritert hvor 2 nye tiltak (busslommer) er omsøkt finansiert gjennom fylkeskommunale TSmidler. Bygging av fortauløsning ved Barmann oppvekstsenter vil bli effektuert i. Brann Brannvesenets oppgaver er regulert gjennom Lov om brannvern, som blant annet inneholder krav om godkjent brannordning for den enkelte kommune. Godkjent brannordning for Hitra viser en dimensjonering på 1,0 årsverk for å sikre at oppgaver etter loven gjennomføres på en tilfredsstillende måte, i tillegg til utrykningsmannskapene. Kommunen har etablert felles feievesen med Frøya kommune gjennom Sør Fosen interkommunale feievesen med totalt to årsverk innenfor feiing. Loven inneholder krav om at brannvesenet skal: 1 gjennomføre oppgaver av brannforebyggende og kontrollerende art 2 være innsatsstyrke i forbindelse med brannsituasjoner 3 bistå med innsats ved andre aktuelle ulykkessituasjoner 4 utføre andre oppgaver som legges til brannvesenet 5 etter anmodning, yte bistand i brann og andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen 39 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

48 Det brannforebyggende arbeidet er et viktig arbeidsområde. Interkommunalt samarbeid, med opprettelsen av SørFosen Interkommunale feiervesen, har ført til at vi nå utfører feiing og boligtilsyn både i Frøya og Hitra kommune. Innføring av nytt nødnett ble iverksatt høsten Lovpålagt grunnutdanning av brannmannskapene ble også startet opp i 2015 gjennom et samarbeid med Frøya brann og redningstjeneste. Begge elementene krevde økte økonomiske ressurser i 2016 men for er dette beløpet redusert. Brannvesenets brannordning tilsier 16 mannskaper plassert på Fillan, 8 mannskaper tilknyttet Sandstad samt 8 mannskap tilknyttet Kvenvær. Med reduserte rammer til Hitra brannvesen foreslås det nedtrekk på brannstasjonen på Kvenvær. Dette begrunnet med problemer i forbindelse med rekruttering samt bortfall av særskilte brannobjekt med krav om utrykningstider. Det vil bli arbeidet med en depoløsning på Kvenvær. I 2015/16 ble det iverksatt et regionalt samarbeid/kurs relatert til lovpålagt grunnkurs for brannmannskapene og da i samarbeid med Frøya brann og redningstjeneste. Dette kurset vil bli videreført inn i, men da i tråd med økonomiske rammer definert ut fra rammeoverføringene fra Staten, dvs. kr ,. Samarbeidet med Frøya kommune innenfor opplæring medvirket til en kraftig redusert kostnad sett i forhold til alternativet med å sende brannmannskapene på eksterne kurs. Budsjett for legges frem med en brannordning i tråd med godkjent ordning fra Direktoratet for brann og samfunnssikkerhet, bemanning 1.0 årsverk, fordelt slik: 0,2 stilling brannsjef 0,2 stilling leder forebyggende brannvern 0,2 stilling leder beredskap 0,4 stilling brannsynspersonell Personell i brannvesenets ledende stillinger fyller i dag oppstilte krav til utdanning. Det er i budsjett for Sør Fosen Interkommunale feievesen budsjettert med to årsverk faglærte feiere i tråd med forutsetninger for gjeldende avtale mellom Hitra og Frøya kommuner. I løpet av 2016 ble det foretatt en ny ansettelse innen feiervesenet. Dette krever en del kursvirksomhet for å oppgradere fagkompetanse. Pr. nå har Hitra og Frøya felles forebyggende avdeling, dvs. også innenfor brannsyn relatert til særskilte brannobjekt. Hitra kommunes brannvesen er også involvert i et nasjonalt utrykningsteam benyttet under akutthendelser innen forurensing i sjø. Dette er organisert via et samarbeid mellom oljeoperatørene på norsk sokkel, som da også finansierer tiltaket. Innenfor feiing ønskes fortsatt fokuset dreid mot mer tilsyn enn tidligere, dette for å sikre riktig montering og bruk av ildsteder. Interkommunalt samarbeid Kommunene i Orkdalsregionen har invitert til samarbeid over kommunegrensene innenfor flere fagområder. Hitra kommunes administrasjon ble utfordret til å lede utredningsarbeidet relatert til fagområde brann, et arbeid som ble ferdigstilt våren Videre fremdrift i dette arbeidet er avhengig av overordnet avklaring men det ses også parallelt på et samarbeid med Frøya kommune for å styrke det branntekniske fagmiljøet i regionen. Dette gjelder både innenfor forebyggende samt utrykningstjenesten. Nå registreres det at Frøya kommune i 2016 har startet opp et arbeid som ser på samarbeid med Trøndelag Brann og redningstjeneste, Hitra ble forespurt om å delta i en slik Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

49 utredning men forespørselen er ikke i tråd med tidligere politiske føringer om samarbeid mot Orkdalsregionen og ble derfor ikke fulgt opp administrativt i Hitra kommune. Næringsutvikling Hovedfokus for kommunens administrasjon vil fortsatt være tilrettelegging av industriområder for videresalg og næringsetableringer. Hitra kommune har utover dette operative avtaler med Hitra Næringsforening, Trøndersk kystkompetanse, KystNorge samt Kystmuseet om kjøp av ulike tjenester, spesielt innenfor markedsføring, turisme, førstelinjetjeneste, messedeltakelse, næringsplanarbeid. Plan Planenheten styres i stor grad av tidsfrister definert i lovverk. I fortid har ikke alle oppgaver blitt løst i tråd med lovverkets intensjoner, hvilket de senere år har medført stort fokus på å lukke etterslepet. Dette etterslepet er nå lukket. Også i vil næringsutvikling og tilrettelegging for industrietableringer bli prioritert sammen med sikkerhet for barn på skolevei og i hverdagen. Selvkost for planområdet er gjennomgått, se vedlegg 4. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

50 Rammeområde 5 Kultur Rammeområdet omfatter følgende ansvarsområder Område Ansvar Område Ansvar Den kulturelle spaserstokken Ungdommens kulturmønstring Hitterkveld Allmenn kultur Idrett og friluftsliv Hitra kino Hitra ungdomsråd (HUR) Island Games Barne og ungdomsarbeid Tilskudd/overføringer kultur "Hjem for en femtilapp" Bibliotek MOT Kulturskole Tilskudd fra næringslivet Den kulturelle skolesekken Kirkelig adm./kirker/kirkegårder Økonomiske rammevilkår RO5 Regnskap 2015 Opprinnelig Budsjett 2016 Revidert Budsjett 2016 Budsjett Inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Utgifter Netto ramme Generelt Politisk er kultur lagt under Hitra formannskap. Kultur Kulturenheten skal sørge for at alle innbyggere får kultur og fritidstilbud bygd på opplevelse, kvalitet, mangfold og egenutvikling. Kulturloven definerer det samlede ansvar: Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for: a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Kulturenheten er i dag organisert i 3 hovedavdelinger: Allmenn kultur Kulturskole Bibliotek Allmenn kultur omfatter barne og ungdomsarbeid, kino, kulturvern, idrett og friluftsliv, kulturformidling, økonomi, personal, planlegging og utvikling. Idrett og friluftsliv vil fra høsten 2016 legges inn under kommuneplanlegger. Kulturskole omfatter foruten kulturskolens egen aktivitet «Den kulturelle skolesekken», «Den kulturelle spaserstokken» og «Ungdommens kulturmønstring» samt ulike kulturarrangementer. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

51 Biblioteket omfatter foruten eget utlån og informasjon også drift av sceneområdet med utstilling og arrangementer, samt salg av billetter til kulturarrangementer. Biblioteket fungerer som kulturenhetens «skranke» og nav, og mye av aktiviteten til Hitra kultursenter foregår på sceneområdet i Biblioteket. Det er foretatt en omorganisering av personalet innen kultur, slik at de ansatte i dag arbeider innen flere av kulturenhetens avdelinger. Dette for å kunne tilby de ansatte større stillinger og en mer interessant og variert arbeidssituasjon, samtidig som kultur blir en «enhet». Enhetsleder kultur har det økonomiske og administrative ansvaret for enheten og er overordnet de 3 avdelingene. Totalt antall årsverk er 10,0 inkl. salg av tjenester til grunnskolen (1,0 stilling). Kirke Kirke omfatter i dag tilskudd til Kirkelig fellesråd og tilskudd til deres aktiviteter. RO 5 har for budsjettåret foreslått noen reduksjoner og andre justeringer for å få budsjettet i balanse. Ikke alle vil gi full uttelling i pga. oppsigelsestid på inngåtte avtaler. Aktiviteten må derfor justeres noe i overgangsperioden (stillinger settes vakant) for å ta inn disse midlene. Driftstilpasninger 2020: Nedleggelse av bokbussen kr Redusert leie av Meierisalen kr fra 2018 Vakant 60% stilling i 5 mnd kr Generelt nedtrekk RO Kulturmidler Ungdomstiltak kr Økt tilskudd til Hitra kirkelige fellesråd kr Økning med 2,7% Behov og utviklingstrekk Allmenn kultur Hitra kino hadde i 2015 totalt besøkende fordelt på 209 forestillinger, noe som er besøksrekord for Hitra kino. Kinoen viser 4 forestillinger pr. uke, fordelt på 3 kinodager (onsdag, fredag og søndag). Det er fortsatt behov for oppgradering av Hitra kino med utskifting av lydanlegg og lerret. Først på prioriteringslisten står imidlertid en modernisering av billettsalget, dvs. salg over internett. Det ble bevilget midler til digitalisering av billettsalget i 2016, men en venter fortsatt på at leverandør skal kunne levere digitalt billettsystem for kinoen vår. Reklame på kinoen er også under arbeid, i samarbeid med lokal leverandør håper en å få igangsatt kinoreklame i løpet av året. Det vurderes også et økt kinotilbud med alternativt innhold (sports og kulturarrangementer direkte på kinoen) som en videreutvikling av innholdet på Hitra kino. Ungdomsbasen er f.o.m. høsten 2016 i gang med drift 4 dager pr. uke, med tilsammen 14,0 timer åpningstid. Basen er i første rekke organisert som en «kafé» mandag til torsdag fra kl Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

52 Det er mest egenorganisert aktivitet på basen, hvor voksenpersonene i først rekke har en tilsynsrolle, men en forsøker også å få i gang organiserte aktiviteter som for eksempel quiz, bordtennis etc. Ungdomsbasen har fått investeringsmidler på kr i 2016 som vi ønsker at Ungdomsrådet skal disponere til videre utvikling av basen. Kystmuseet med Meierisalen, en avdeling av Museene i Trøndelag (MiST), får økt tilskudd i takt med Statens bevilgninger til museet. Den regionale andel skal være 25 % av Statens andel. For er beløpet fra Hitra kommune kr ,. Det er utarbeidet nytt turkart for Hitra, og kjentmannsprøven er kommet ut i revidert versjon. Salget av kjentmannsprøven har vært godt i Kulturskolen Kulturskolen har pr. i dag 7 lærere, 5 i hel stilling og 2 deltidsansatte i 60 % stilling. Stillingene ved kulturskolen er besatt av kvalifisert personale. Pr. 1/ er det registrert 143 elever i kulturskolen med til sammen 174 elevplasser. Fagmangfoldet i Kulturskolen er nå som følger: Musikk (sang, piano, gitar, bass, slagverk og messingblåseinstrument) Dans (Hiphop, breakdance, etc.) Visuelle kunstfag (tegning, maling, animasjon, etc.) KultArr (arrangørgruppe) Kulturskolens drift er for øvrig omfattende med ansvar for ulike arrangementer som UKM, Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken, og andre arrangementer som Hitterkveld og konserter med eksterne artister 1 2 ganger pr. år. Aktivitetsnivået innen avdelingen er høyt. Det viktigste nå er å videreutvikle kulturskolen med tilbud tilpasset vår tid samtidig som kulturarven fortsatt tas vare på. Kulturskolen er blitt en viktig kulturarrangør med mye kompetanse innen arrangementer, noe som også skal satses på fremover, både med egenprodusert og innkjøpte produksjoner. Økt bruk av kirkene som konsert/kulturlokale er også en del av denne satsningen. Musikkbinger ved alle skolene er fortsatt et mål, men er ikke prioritert i investeringsbudsjettet for. Bibliotek Biblioteket er i dag plassert i Hitra kultursenter og har åpent 6 dager pr. uke. Ukentlig åpningstid er på 39 timer. Framtidens bibliotek skal være mer enn utlån og boklager. Lokalene brukes mer og mer som en møteplass. Det er nå igangsatt flere tiltak for å øke aktiviteten og oppmerksomheten rundt Hitra kultursenter og biblioteket spesielt, bl.a. gjennom: Språkkafé Lesesirkel Utstillinger Forestillinger Debatt Nasjonaldager Konserter Foredrag Hver lørdag i biblioteket For bokinteresserte Ca. 1 utstilling pr. mnd. Gjennom hele året Teaterforestillinger primært for barn, minst 1 gang pr. år Det inviteres til debatt om aktuelle temaer Feiring av internasjonale nasjonaldager Bruk av sceneområdet som konsertarena, i første rekke kulturskolen Aktuelle personer og temaer 44 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

53 Lesestund 1 gang pr. mnd. i biblioteket, Fillan barnehage deltar fast på denne Bibliotekets egne prosjekter: «Bok for alle» «Gla i boka gla i kameraten min» Barnehagebibliotek VGS miniavdeling «Gode lesere et løft for den enkelte og arbeidsplassen» «BarnehageTurnè» Egen hylle med bøker for lesere som trenger litt enklere innhold eller enklere tekst. Støttet av "leser søker bok" Biblioteket deltar på 8 mnd. kontroll med informasjon om viktigheten av lesing og mulighetene på biblioteket. Alle får ei pekebok. Desentralisert bokutlån i Kvenvær og Fillan barnehage En synliggjøring av biblioteket i Hitra Videregåendes skoles lokaler Leseprosjekt rettet mot bedrifter Barenhageturnè med kulturskole/bibliotek samarbeid I tillegg planlegges det nye aktiviteter tilknyttet biblioteket som f.eks. strikkekafé, internasjonal strikkekafé m.m. Visjonen for Biblioteket er å videreutvikle det til en sentral møteplass for ulike grupper, samt en viktig informasjons og utlånssentral for kommunen. Rammeområde 6 Drift og eiendom Rammeområdet omfatter Område Administrasjonsbygninger Drift oppvekstsentre/ Fillan skole/ Fillan barnehage Drift institusjon Drift omsorgssenter/boliger Kommunale boliger Fiskeri/kaier Drift svømmehall Fellesadministrasjon Drift og anleggstjeneste Renholdstjenesten Byggeledelse Vannforsyning/avløp/rensing Hitra hurtigbåtterminalområde Kommunale veger/fylkesveger/utearealerparkanlegg Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

54 Økonomiske rammevilkår RO6 eks. VAR Regnskap 2015 Opprinnelig Budsjett 2016 Revidert Budsjett 2016 Budsjett Inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Utgifter Netto ramme RO6 VAR Regnskap 2015 Opprinnelig Budsjett 2016 Revidert Budsjett 2016 Budsjett Inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Utgifter Netto ramme Driftstilpasninger 2020: Stillingsøkning tilsvarende behov for renhold i nye bygninger Generelt nedtrekk kr i 2020 Formål Driftsavdelingen er underlagt Teknisk komite som politisk ansvarlig for virksomheten med de enheter og ansvarsområder som er nevnt ovenfor. Hovedmålsettingen for rammeområde 6 er å ha god faglig utførelse og være serviceinnstilt på tjenesteyting og tjenesteproduksjon for områdene som inngår i rammeområdet og som ytes overfor interne og eksterne brukere. Viktige områder er utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens bygninger og anlegg. Driftsavdelingen har ansvar for: Utbygging og drift av kommunale vann og avløpsanlegg Utbygging og drift innenfor eiendomsmasse og veg Byggeledelse av nybygg, anlegg og ombygginger Innkreving og administrering av kommunale eiendomsavgifter Tilsyn, daglig renhold og vedlikehold av kommunale bygg Drift og vedlikehold av kommunale veier/gater, grøntarealer, kaier og anlegg Administrere utleie av kommunal bygningsmasse Utføre gravetjenester for kirken Tomtesalg av kommunale næringsarealer og boligfelt Kjøp og salg av kommunal eiendom Status og utvikling Driftsavdelingen benytter et vedlikeholdsprogram med benevnelse Dash (forvaltning, drift og vedlikehold) som gjør det mulig å målstyre aktiviteter rettet mot forebyggende og utførende vedlikehold. Dette gir oss nyttig informasjon om eiendomsmassens beskaffenhet, og ikke minst en samlet oversikt. Det jobbes aktivt med å fremme en bedre tjenesteyting på fagområdene. Målsettingen er å skape god planlegging både med prioritering av oppgaveløsninger og langsiktig økonomistyring. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

55 Ramme for driftsbudsjett er satt til kr 11,5 mill. Med de aktuelle lov og forskriftsmessige vilkår som er lagt til driften de senere år i forhold til sertifiseringer, lovlighetskontroll, kompetansekrav og dokumentasjon er det knapt med ressurser samlet sett innenfor enheten. Generelt Budsjettet legger ikke opp til noen forhøyet aktivitet og vil gi store utfordringer da tjenester innenfor driftsenheten oftest er basert på direkte utgift i form av faktura på all tjenesteyting. Det er høye investeringer i Hitra kommune både på VARsektoren og kommunal eiendomsmasse for øvrig, noe som resulterer i økte driftskostnader. Enkelte byggeprosjekt utløser lovpålagte tiltak som medfører økte driftskostnader. Rammeområdet får tilført husleieinntekter som følge av omgjøring av institusjonsplasser til bofellesskap. Dette er i realiteten en flytting av inntekter fra rammeområde 3 til 6 og vil derfor ikke kunne disponeres av driftsavdelingen. Kommunal bygningsmasse En del av investerings og vedlikeholdsbehovene er en følge av at det i tidligere prosjekt ikke er gitt økonomisk ramme til å fullføre alle behov i prosjektene. Andre behov kan komme av at det ikke er oppnådd ønskelig standard/funksjonskontroll på nybygg m.m. For øvrig oppstår det kontinuerlig nye brukerbehov som krever tilpasninger/ombygginger. En del bygningsmasse har etter hvert behov for utskifting av inventar og tekniske enheter. Kommunestyrets årlige avsetning av øremerkede midler til renovering av kommunale bygg har gitt en positiv effekt ved at mange bygninger nå har god standard. Det erfares at boliger med god standard fører til at leietakere bruker boligene på en forsvarlig måte. Kommunale veger og utearealer Det utøves mye «lapping» på vegene og gjennomføres ikke godt nok grunnarbeid og grøfterens som i seg selv er forebyggende vegvedlikehold. Videre er det et stort behov for siktrydding. Fillan sentrum gjennomgår i høst en tettstedsanalyse. Denne sammen med en tidligere gjennomført trafikkanalyse vil danne grunnlaget for mye av park og vegarbeidet som skal utføres i sentrum. Kommunen privatiserte en rekke kommunale veger i 2008 og dette medfører at kommunen betaler årsavgifter til veglag der det er kommunal eiendom eller annen kommunal bruk av vegen. Det er ønskelig å gå over til LEDbelysning på våre veglys og det er satt av investeringsmidler til dette. et er på sikt økonomisk besparende og også et tiltak i vedtatt energi og klimaplan. Årlig avsatte midler til asfalt har resultert i at vedlikeholdsetterslep på veger er i ferd med utføres i tråd med vedtatt plan. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

56 Bemanning Utbyggingen av infrastruktur på vann og avløp gir en betydelig økning i driftsavdelingens behov for daglig tilsyn og drift ved kommunens anlegg. De investeringene det legges opp til i Hovedplan for vann tilsier at ressursbehovet vil øke i fremtiden. På renholdsektoren er det kommet til nye bygg som krever økt bemanning. Samtidig vil Hitrahallen utgå fra Det er kommet til nye arealer på livstils og folkehelsesenter, brakkerigg Barman skole, bygninger vannbehandlingsanlegg og Fillan barnehage. Det er lagt inn nye stillingshjemler for å fange opp netto tilvekst. Det er imidlertid gradvis kommet til renholdsoppgaver som ikke har utløst økning i antall stillinger tidligere og renhold er derfor ganske presset. Dette medfører at hovedrenhold og periodiske oppgaver må utsettes eller forskyves betraktelig. Det arbeides kontinuerlig for å se på bedre ressursutnyttelse ved tjenesten. På vaktmestersiden er det for knappe ressurser til å få utført de oppgaver som forventes fra brukere i organisasjonen. Det er en utfordring å avstemme forventningene til ressurssituasjonen. Vaktmestrene er også indirekte knyttet opp til oppgaveløsning i pågående prosjekter. Ny bygningsmasse medfører økte arealer og flere kompliserte tekniske løsninger som krever tilsyn, kontroll, dokumentasjon, kompetanse og vedlikehold. Disse forhold medfører at det er behov for å styrke bemanningen også på dette fagfeltet, men dette lar seg ikke løse innenfor gitte rammer. Det jobbes aktivt med best mulig ressursutnyttelse i form av virksomhetsplanlegging, utførelse og evaluering. En del av bemanningen er også knyttet til andre oppgaver relatert til organisasjonsarbeid og vaktordninger. Energi og klima I vedtatt energi og klimaplan ( ) er det satt som mål at Hitra kommune skal være blant de 5 beste kommuner i SørTrøndelag med lavest forbruk pr. m2 i kommunale bygg. Planen omfatter imidlertid mer enn kommunens egne tiltak, den omfatter hele Hitrasamfunnet og man har valgt 7 strategier/innsatsområder. Dersom man skulle arbeidet med denne slik det fremstår burde man hatt en egen prosjektleder. Hitra kommune skal gjennom energiledelse gjennomføre en systematisk og kontinuerlig forbedringsprosess for å spare energi og bruke energien på riktig måte ved alle enheter. Energiledelse skal styrke virksomhetens miljøprofil og spare virksomheten for betydelige energikostnader. I denne forbindelse er strømutgiftene overført til enhetene som et virkemiddel for måloppnåelse. Det må imidlertid etableres samspill mellom enheter og driftspersonale, med nødvendig kompetanse på systemstyring, for at dette skal bli reelt. I dag er situasjonen at enhetsledere er henvist til å slå av/på lysbrytere, og dette monner ikke mye i det totale bildet. Kommunen har fortsatt en jobb å gjøre på dette feltet. Avgiftssektoren (selvkost) Hitra kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H 3/14, Kommunal og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader 48 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

57 med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2012 i sin helhet være disponert innen. Årsavgift for vann, kloakk, slam og renovasjon er basert på selvkostprinsippet. Det vil si utgift og inntekt skal være balansert i regnskap. Dog må det settes av midler i fond til større tiltak som er planlagt på tjenestene. Det kan opplyses at midler ikke kan stå i fond mer enn 3 år før de eventuelt skal føres tilbake til abonnenter, såfremt det ikke foreligger en langsiktig plan som viser at prosjekt skal gå over tid. I er gebyrene innenfor vann og avløp foreslått økt med henholdsvis 2,5% og 10%. I 2018 og utover i perioden er de foreslått holdt uendret. Økte kapitalutgifter er årsaken og at fondene innenfor vann og avløp i perioden blir redusert. På slutten av perioden, 2019 og 2020 er det gjort anslag på økt forbruk på grunn av nye fabrikker. Innenfor avløp er det også gjort et anslag på økte inntekter i slutten av perioden. Opparbeidet fond innenfor avløp er mindre enn på vann. Dette fører til at avløp er noe subsidiert fra kommunens drift i hele perioden. Revidert Hovedplan for vannforsyning er behandlet i kommunestyret Vedtak i planen vil styre hvordan avgifter og fondsbruk skal se ut i årene framover. Hovedplanen gir en god styring i avgiftsberegninger og forventede låneopptak samt et godt styringsverktøy i planlagte tiltak. Hovedplan for avløp skal utarbeides i og for vegsektoren i Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

58 8: Vedlegg Vedlegg 1: Hitra Kirkelige Fellesråd sitt forslag til Budsjett 2020 Vedlegg 2: Kontrollutvalget, forslag til Budsjett 2020 Vedlegg 3: Hitra Storkjøkken KF Forslag til Budsjett 2020 Vedlegg 4: Budsjettnotat Selvkost Vann og avløp og andre gebyrbelagte områder Plan. Vedlegg 5: Virksomhetsstyring indikatorer for målstyring 2020 Vedlegg 6: Foreslåtte driftstiltak for Vedlegg 7: Foreslåtte investeringstiltak 2020 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

59 Vedlegg 1 Hitra kirkelige fellesråd Arkivsak 16/00010 Dato: Arkivsaknavn: Investeringsbudsjett planperioden 2020 Saksbehandler: Knut Freidar Reksen Dokumentnavn: Investeringsbudsjett planperioden 2020 Dokumentnummer: 16/ Løpenummer: /16 Arkivkode: 113 Utvalgssaksnr.: 010/16 Saksfremstilling Vedlagt ligger oversikt over forslag til investeringer i planperioden Investeringene er lagt inn i prioritert rekkefølge. Her følger en kort redgjørelse for investeringstiltakene i planperioden. 1. Hitra kirke innvendig maling og rehabilitering () På grunn av tidligere lekasjer på ta i kirken, så er maling innvendig «flasset» av. Hitra kirke har gave fra testamente stående på konto som er «øremerket» innvendig hitra kirke. Det er tenkt at , av disse skal være med på å dekke denne kostnaden. Det er vanskelig å si eksakt hva arbeidet vil koste, men det er foreløpig beregnet til kr , eks. mva. Kr Digitalisering av gravplassene/gravplasskart (2018) Arbeidet med opprydding og utarbeidelse av nye fysiske kart ble startet i Dette var et samarbeid med driftsavdelingen, Hitra kommune. Dette er et omfattende arbeid som krever stor nøyaktighet fra den som gjør arbeidet. I første omgang var dette en 20% stilling som skulle vare ut Prosjektet ble ikke fulgt opp av driftsavdelingen, og prosjektet stoppet opp. Hitra kirkelige fellesråd fikk sommeren 2016 ekstra tilskudd på kr , fra Hitra kommune for å fullføre arbeidet selv. Vaktmester Roger Draksten er engasjert i 20 % stilling for å gjøre denne jobben i samarbeid med kirkevergen. Arbeidet skal vare ut juli. Etter at alle data er innsamlet må disse digitaliseres inn i våre systemer. Dette krever fagfolk som har erfaring med slike systemer og arbeid. Kr Alle kirkene Varmeovner (2018) Varmeovnene i kirkene er utrangert og av gammel teknologi. En del av de gamle rørovnene har også en alt for stor overflatevarme i forhold til hva som er lovlig, og de har ingen beskyttelse. Mange har brent seg, samt fått ødelagt sko på disse. Flere av ovnene virker ikke, samt at de krever veldig mye energi for å varme opp. Med nye og mer effektive varmeovner/eventuelt andre løsninger vil årlig strømkostnad reduseres. Samt at brannsikkerheten i kirkene vil bedres betraktelig. Kr Forsnes kapell (2019) Kapellet trenger å males. Dette er vanlig vedlikehold som må tas ved jevne mellomrom. Vegger, vinduer må skrapes og males med to strøk. Noe treverk må også skiftes ut på grunn av råte. Kr Grønnvollan gravplass parkering (2019) Ved begravelser i Kvenvær kirke kjører gravfølget i kollone frem til Grønnvollan gravplass. Dette følget kan bestå av mange biler. På grønnvollan gravplass er det veldig få parkeringsplasser, samt at det er umulig og snu der når flere biler kommer samtidlig. Parkeringsplassen må utvides. Kr

60 6. Kvenvær kirke (2020) Deler av bordkledning på Kvenvær kirke er råtten. Denne må skiftes ut. Kirken må videre skrapes og males med to strøk. Kr Lerret med prosjektorer i kirkene (2020) Mange kirker rundt om i landet har gått over til å vise salmer og lignende på lerret i kirkene. Dette gjør det ikke bare enklere å følge med på salmesangen, men er også i lengden en besparelse for fellesrådet. Nå er det vanlig og trykke opp programmer til de forskjellige arrangementene. Ved bruk av lerret er ikke dette nødvendig. Hitra kirkelige fellesråd ønsker å få dette på plass i fem av syv kirker på Hitra. Dette gjelder Hitra, Fillan, Sandstad, Kvenvær og Nordbotn kirke. Kr Forslag til vedtak Forslag til investeringsbudsjett for planperioden 2020 vedtas i prioritert rekkefølge slik som fremlagt. Vedtak Forslag til investeringsbudsjett for planperioden 2020 vedtas i prioritert rekkefølge slik som fremlagt. 60

61 Hitra kirkelige fellesråd Arkivsak 16/00009 Dato: Arkivsaknavn: Driftsbudsjett Saksbehandler: Knut Freidar Reksen Dokumentnavn: Driftsbudsjett Dokumentnummer: 16/ Løpenummer: /16 Arkivkode: 112 Utvalgssaksnr.: 009/16 Saksfremstilling Vedlagt ligger forslag til drifsbudsjett for regnskapsåret. Budsjett er oppdelt i fem ansvarsområder; Kirkelig administrasjon (5751), Kirker (5752), Gravplasser (5753), Annen kirkelig virksomhet (5754) og Avdrag og lån (9001). Lønnsbudsjett er økt en del. Dette skyldes den generelle lønnsøkningen, samt at menighetspedagogstillingen (5754) er økt fra 25 % til 30 %. Denne stillingen finansieres i sin helhet av tilskudd. Videre er det lagt inn 20 % stilling som prosjektmedarbeider i forbindelse med opprydding gravkart gravplassene (5753). Denne stillingen finansieres med ekstraoverføringer fra Hitra kommune. Budsjett for er basert på kr , i driftstilskudd fra Hitra kommune. Dette er en økning på 2,4 %, fra Budsjett er laget ut fra Hitra kirkelige fellesråd sitt behov for å drive fornuftig. Forslag til vedtak Driftsbudsjett for Hitra kirkelige fellsråd vedtas slik som fremlagt. Vedtak Driftsbudsjett for Hitra kirkelige fellsråd vedtas slik som fremlagt. 61

62 Vedlegg 2 Budsjett for kontrollutvalget Konto Tekst Budsjett 2016 Forslag budsjett Regnskap Godtgjørelse folkevalgte Ledergodtgj Møtegodtgjørelse (6 møter) Kompensasjon tapt arbeidsfortjeneste Arbeidsgiveravgift Aviser og tidsskrifter Bevertning v/møter utvalg Gaver ved representasjon Kursavgifter Skyssgodtgjørelse Kostgodtgjørelse Utlegg bom/parkering/buss/båt m.v Leieutgifter Abonnement Kontingenter Hitra storkjøkken kjøp av mat ***** Sum kontrollutvalgets virksomhet Kjøp sekretariat kontrollutvalg Kjøp Revisjon MidtNorge IKS ***** Sum sekretariat og revisjon SUM DRIFTSUTGIFTER Budsjettforslag Økonomiplan Øk.plan 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Kontrollutvalget Sekretariatstjenester Revisjon Sum driftsutgifter

63 Vedlegg 3 Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den sak 14/16 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak 63

64 Budsjettskjema 1 A Årsbudsjett Inntekter i bevilgningsbudsjettet Regnskap Regnskap Regnskap Rammer Rammer Brukerbetaling eldresenter/hjemmeboende Cateringsalg Kantinesalg Øvrig salg/inntekter Merverdiavgift Refusjon kommunen, kjøp varer/tjenester SUM DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte 4) Renteutgifter, provisjoner andre finansutgifter Avdrag på lån FINANSUTGIFTER NETTO Til fri disponibel avsetning Til dekn. tidl.års regnsk.mess.merforb Til ubundne avsetninger Bruk tidl. års regnsk.mess. mindreforb Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger AVSETNINGER NETTO Overført til investeringsbudsjett Kalkulatoriske avskrivninger TIL FORDELING DRIFT Regnskapsmessig mindre/merforbruk BUDSJETTSKJEMA 1 B TIL FORDELING DRIFT Årsbudsjett Regnskap Regnskap Regnskap Rammer Rammer Til fordeling fra skjema 1a Hitra Storkjøkken KF Hitra Storkjøkken KF catering Hitra Storkjøkken KF kantine Netto driftsramme Budsjett Økonomiplan 2020 Side 2 av 8 64

65 Økonomisk oversikt Regnskap Regnskap Regnskap Rammer Rammer Rammer Rammer Rammer Brukerbetaling eldres./hjemmeb Cateringsalg Kantinesalg Øvrig salg/inntekter Merverdiavgift Overf. krav om motytelse/ref. komm SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp varer/tjen. i fortakets tj.prod Kjøp varer/tjen. erstatter fortakets tj.pro Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNT Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån SUM EKSTERNE FINANSUTG Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk tidl. års regnsk.mess. mindrefor Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjett Avsatt dekn. tidl.års regnsk.mess.me Avsa til disp.fond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmess. mindre/merforb Budsjett Økonomiplan 2020 Side 3 av 8 65

66 Budsjettskjema 2 A Investeringer Regnskap Regnskap Rammer Rammer Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjon Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjettskjema 2 B Investeringsbudsjett 2020 Regnskap Budsjett Rammer Rammer Rammer Rammer Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskuddteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Budsjett Økonomiplan 2020 Side 4 av 8 66

67 Budsjettskjema 1 C Inntekter i bevilgningsbudsjettet Økonomiplan 2020 Hitra Storkjøkken KF Regnskap RegnskapRegnskap Rammer Rammer Rammer Rammer Rammer Hitra Storkjøkkens inntekter Refusjon beboere eldresenter/hjemmeb Cateringsalg Kantinesalg Øvrig inntekter Merverdiavgift Refusjon kommunen kjøp av varer SUM INNTEKTER Renteinntekter og utbytte, jfr. note Renteutgifter, provisjoner,finansutgifter Avdrag på innlån til egne formål FINANSUTGIFTER NETTO Til fri disponibel avsetning, jfr. note 5 Regnskapsmessig merforbruk Ikke disponert netto driftsresultat Til ubundne avsetninger Bruk av ubundne avsetning, jfr. note Bruk av bundne avsetninger AVSETNINGER NETTO Motpost avskrivninger TIL FORDELING DRIFT Regnskapsmessig mindreforbruk BUDSJETTSKJEMA 1 D TIL FORDELING DRIFT Økonomiplanperioden 2020 Regnskap Regnskap Regnskap Rammer Rammer Rammer Rammer Rammer Til fordeling fra skjema 1 c Hitra Storkjøkken drift Hitra storkjøkken catering Hitra Storkjøkken Kantine Netto driftsramme Budsjett Økonomiplan 2020 Side 5 av 8 67

68 Arkiv: 037 Saksmappe: 2016/27721 Saksbehandler: Edel Øyen Myhren Dato: Hitra Storkjøkken KF Budsjett Økonomiplan 2020 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Hitra Storkjøkken KF /16 Vedlegg: 1 Detaljbudsjett 2 Hitra Storkjøkken KF Budsjett /Økonomiplan 2020 Saksprotokoll i Hitra Storkjøkken KF Behandling: Vedtak: 1. Styret for Hitra Storkjøkken KF godkjenner drifts og investeringsbudsjettet for og økonomiplan 2020 slik det fremgår i budsjettdokumentet, skjema 1A og 1B, 2A og 2 B. 2. Storkjøkkenets rammer for fremgår av skjema 1 B. Enstemmig. Innstilling: 3. Styret for Hitra Storkjøkken KF godkjenner drifts og investeringsbudsjettet for og økonomiplan 2020 slik det fremgår i budsjettdokumentet, skjema 1A og 1B, 2A og 2 B. 4. Storkjøkkenets rammer for fremgår av skjema 1 B. Edel Øyen Myhren Styreleder Dokumentet er elektronisk godkjent Bakgrunn for saken Hitra Storkjøkken er et selvstendig kommunalt foretak, heleid av Hitra kommune, med eget styre. Hitra Storkjøkkens budsjett er en del av Hitra kommunes budsjett, men er likevel et selvstendig Budsjett Økonomiplan 2020 Side 6 av 8 68

69 budsjett, jfr. kommunelovens 45, jfr. forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunale og fylkeskommunale foretak 2. Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultatet av driften. Storkjøkkenets budsjettrammer er basert på beregnede inntekter, som i henhold til vedtektene er fra salg av mat til helsetunets beboere og hjemmeboende, kantinetjenester og cateringvirksomhet. Matleveransene skal være i henhold til de til enhver tid gjeldende ernæringspolitiske retningslinjer og kommunehelsetjenesteloven, samt forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenesten. Saksopplysninger Storkjøkkenets virksomhet er lagt opp i henhold til den til enhver tid reelle produksjon av mat for å kunne levere bestilte varer og ønsket/mulig salg. Leveransene til helsetunets beboere skjer dirkete til avdelingene. Hjemmeboende får sine varer levert gjennom Frivilligsentralen, elevkantinen Fillan skole betjenes av Storkjøkkenets ansatte. Cateringleveranser hentes/utleveres ved Storkjøkkenet, produsert fiskmat selges i all hovedsak ved kontantsalg. Storkjøkkenet har en meget variert produksjon, som gir de ansatte løpende utfordringer, men også et godt tilbud til Hitras befolkning. Driften går nå inn i sitt 13. driftsår, det har vært en fin utvikling i produksjonen, med tilpasning til nye behov, endring i personalet, men likevel med en forholdsvis stabil bemanning, som alle har fagutdanning. Det er stor bevissthet om å ta imot lærlinger, men fra høst 2016 ble ikke storkjøkkenet prioritert til å ta imot lærling. Hitra Storkjøkken er godkjent lærebedrift og har jevnlig tatt imot lærlinger i kokkefaget. Siste lærling avla lærlingeprøven i august. Det å være lærlingebedrift har stor betydning for å kunne rekruttere fagpersoner i øyregionen i framtiden. Det er mangel på kokker, og erfaring viser at de som har hatt lærlingetiden her, gjerne kommer tilbake. Sykefraværet er lavt. Det utarbeides menyer for faste kunder. Storkjøkkenet vektlegger å tilpasse den enkelte kundes ønsker og behov, noe som er krevende for å kunne ha så effektiv produksjon som mulig. Frivilligsentralen bringer mat to dager i uka, et tilbud som er uvurderlig for alle parter, både for kundene, de frivillige, for Storkjøkkenet, ikke minst økonomisk. Økonomi: Den løpende driften baseres på gunstige og nøkterne innkjøp, men kravet til ernæring og kvalitet er alltid førende. Ernæring og kvalitet dokumenteres i alle sammenhenger i Storkjøkkenets datasystem. Oppfølgingen av systemet er krevende, ikke minst tidsmessig. Mattilsynet har et løpende tilsyn, og alle prosedyrer for innkjøp, tillaging og oppbevaring av varer blir Budsjett Økonomiplan 2020 Side 7 av 8 69

70 dokumentert. Matproduksjonen er derfor krevende og omfattende, men det har vært lite av feil og mangler, og lite tap og svinn. Produksjonen påvirkes av etterspørselen, og det er nå en utfordring i forhold til sykehjemmet, som har hatt vesentlig reduksjon i belegg i store deler av 2016, samt at BM 1 er delvis omgjort fra institusjon til leiligheter. Priser fastsettes årlig ut fra beregninger, for å dekke produksjonskostnadene, inkl. faste driftsutgifter. Storkjøkkenet betaler til Hitra kommune husleie og strømutgifter. Lånet som ble opptatt ved oppstarten av Storkjøkkenet til nødvendig utstyr, samt bord og stoler i kantina, ble nedbetalt 1. halvår Abonnementsprisen for elevene i kantinen på Fillan skole vil heller ikke bli økt for, prisen er da uendret fra Dette må sies å være en fin gest til elevene. Budsjett Økonomiplan 2020 Side 8 av 8 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77