HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Eldres Råd/Brukerråd Fillan den:

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Eldres Råd/Brukerråd Innkalling til møte i Eldres Råd/Brukerråd Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus Møterom Kl 10:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller postmottak@hitra.kommune.no Representant som ønsker å få vurdert sin habilitet i forhold til behandling av saker ført opp på sakslisten, skal melde fra om dette til rådmannen i god tid slik at dette kan klargjøres før møtet. Spørsmål meldes rådmannen. Epostadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Epost: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 1

2 2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 22/16 Godkjenning av protokoll fra møtet den PS 23/16 Årsbudsjett /Økonomiplan

4 Saker til behandling PS 22/16 Godkjenning av protokoll fra møtet den

5 Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Det ble fremmet følgende omforente forslag: 1. Teknisk komite tar formannskapets høringsdokument Årsbudsjett / Økonomiplan til orientering. 2. Tjenestene under RO4 og RO6 synliggjøres gjennom KOSTRAstatistikk som blant de mest kostnadseffektive i landet, jfr. Ksak 81/16. Til tross for dette vil Årsbudsjett, slik det er lagt, måtte bety et redusert tjenestenivå innenfor tjenesteområdene hvor det er svært krevende å nå målsettinger. Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Teknisk komite tar formannskapets høringsdokument Årsbudsjett / Økonomiplan til orientering. 2. Tjenestene under RO4 og RO6 synliggjøres gjennom KOSTRAstatistikk som blant de mest kostnadseffektive i landet, jfr. Ksak 81/16. Til tross for dette vil Årsbudsjett, slik det er lagt, måtte bety et redusert tjenestenivå innenfor tjenesteområdene hvor det er svært krevende å nå målsettinger. Enstemmig. 5

6 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Det ble fremmet følgende omforente alternative forslag: Formannskapets forslag til Årsbudsjett /Økonomiplan 2020 legges ut til offentlig ettersyn i perioden til Frist for høringsinnspill er mandag Hitra kommunestyre godkjenner drifts og investeringsbudsjettet slik det fremgår i vedlagte budsjettdokument, skjema 1A og 1B, 2A og 2B. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 B. Rammeområdenes rammer for år er netto driftsrammer. 1. Betalingssatser og gebyrer Gebyrer økes i takt med Stortingets fastsatte satser eller med deflator på 2,5%. Det vises for øvrig til enkeltsaker for detaljert oversikt over gebyrregulativ der også statlige satser er med. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp og slam, renovasjon og feiing. Vanngebyr øker med 2,5% og avløpsgebyr øker med 10 % i. 2. Skatt a) Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016 for verker og bruk: Eiendomsskattesatsen er 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. b) Skatteøret fastsettes til 11,8 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. c) Skatteanslaget fastsettes til kr for. 2. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for på kr , jfr. budsjettskjema 2 A og 2B. Eksisterende lån er beregnet med snittrente 2,4% i Nye låneopptak er beregnet med et rentenivå på 1,8%. Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil kr Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 4. Lønns og prisvekst I budsjettet for er det fordelt ut lønnsvekst på rammeområdene med 2,5%. Prisvekst på innkjøp av varer er vurdert i forhold til omgang av innkjøp og prisvekst tjenester er satt til 2,5%. Det er ikke avsatt reserver i til eventuelle nye tiltak/justeringer. 5. Kontrollutvalgets budsjett og kirkens budsjett for drift og investeringer ligger i fremlagt budsjett. 6. Eventuelle omdisponeringer innenfor det enkelte rammeområde avgjøres av den respektive komite eller formannskap. 7. Investeringer opptil kr avgjøres endelig av rådmannen. Investeringer opptil kr avgjøres av formannskapet og investeringer over kr avgjøres av kommunestyret. 6

7 Ved votering ble forslag fremmet i møtet enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapets forslag til Årsbudsjett /Økonomiplan 2020 legges ut til offentlig ettersyn i perioden til Frist for høringsinnspill er mandag Hitra kommunestyre godkjenner drifts og investeringsbudsjettet slik det fremgår i vedlagte budsjettdokument, skjema 1A og 1B, 2A og 2B. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 B. Rammeområdenes rammer for år er netto driftsrammer. 1. Betalingssatser og gebyrer Gebyrer økes i takt med Stortingets fastsatte satser eller med deflator på 2,5%. Det vises for øvrig til enkeltsaker for detaljert oversikt over gebyrregulativ der også statlige satser er med. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp og slam, renovasjon og feiing. Vanngebyr øker med 2,5% og avløpsgebyr øker med 10 % i. 2. Skatt a) Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016 for verker og bruk: Eiendomsskattesatsen er 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. b) Skatteøret fastsettes til 11,8 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. c) Skatteanslaget fastsettes til kr for. 3. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for på kr , jfr. budsjettskjema 2 A og 2B. Eksisterende lån er beregnet med snittrente 2,4% i Nye låneopptak er beregnet med et rentenivå på 1,8%. Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil kr Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 4. Lønns og prisvekst I budsjettet for er det fordelt ut lønnsvekst på rammeområdene med 2,5%. Prisvekst på innkjøp av varer er vurdert i forhold til omgang av innkjøp og prisvekst tjenester er satt til 2,5%. Det er ikke avsatt reserver i til eventuelle nye tiltak/justeringer. 5. Kontrollutvalgets budsjett og kirkens budsjett for drift og investeringer ligger i fremlagt budsjett. 6. Eventuelle omdisponeringer innenfor det enkelte rammeområde avgjøres av den respektive komite eller formannskap. 7. Investeringer opptil kr avgjøres endelig av rådmannen. Investeringer opptil kr avgjøres av formannskapet og investeringer over kr avgjøres av kommunestyret. Enstemmig 7

8 HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 150 Saksmappe: 2016/20515 Saksbehandler: May Hårstad Lian Dato: Årsbudsjett Økonomiplan Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet /16 Helse og omsorgskomiteen Teknisk komite /16 Oppvekstkomiteen Eldres Råd/Brukerråd /16 Arbeidsmiljøutvalget Vedlegg: 1 Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan versjon Vedlegg 1 Hitra kirkelige Fellesråd Vedlegg 2 Budsjettforslag for kontrollutvalget med økonomiplan Vedlegg 3 Hitra Storkjøkken Budsjett 2020 med vedtak 5 Vedlegg 4 Kommunale gebyrer VAR selvkost 6 Vedlegg 5 Styringskort 2020 Alle områder 7 Vedlegg 6 Foreslåtte driftstiltak Vedlegg 7 Foreslåtte investeringstiltak 2020 Innstilling: Hitra kommunestyre godkjenner drifts og investeringsbudsjettet slik det fremgår i vedlagte budsjettdokument, skjema 1A og 1B, 2A og 2B. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 B. Rammeområdenes rammer for år er netto driftsrammer. 1. Betalingssatser og gebyrer Gebyrer økes i takt med Stortingets fastsatte satser eller med deflator på 2,5%. Det vises for øvrig til enkeltsaker for detaljert oversikt over gebyrregulativ der også statlige satser er med. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp og slam, renovasjon og feiing. Vann og avløpsgebyr øker med 5 % i. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr Epost: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 8

9 2. Skatt a) Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016 for verker og bruk: Eiendomsskattesatsen er 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. b) Skatteøret fastsettes til 11,8 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. c) Skatteanslaget fastsettes til kr for. 3. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for på kr XX.XXX.XXX (låneopptak i ubrukte lånemidler fra 2016), jfr. budsjettskjema 2 A og 2B. Eksisterende lån er beregnet med snittrente 2,4% i Nye låneopptak er beregnet med et rentenivå på 1,8%. Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil kr Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 4. Lønns og prisvekst I budsjettet for er det fordelt ut lønnsvekst på rammeområdene med 2,5%. Prisvekst på innkjøp av varer er vurdert i forhold til gjennomomgang av innkjøp og prisvekst på tjenester er satt til 2,5%. Det er ikke avsatt reserver i til eventuelle nye tiltak/justeringer. 5. Kontrollutvalgets budsjett og kirkens budsjettforslag for drift og investeringer er innarbeidet i fremlagt budsjett. Tilskuddet til Hitra kirkelige Fellesråd settes til kr for. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr Epost: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 9 Side 2 av 2

10 Bakgrunn for saken Rådmannen legger med dette fram et balansert budsjett for og økonomiplan De økonomiske rammene budsjettet bygger på er framlagt statsbudsjett for. Saksopplysninger Rådmannen la frem sitt forslag til årsbudsjett og økonomiplan 2020 for formannskapet og komiteene den Det ble fra rådmannens side orientert om budsjettforutsetningene og elementene i statsbudsjettet for som påvirker kommunens økonomiske handlingsrom. Netto driftsresultat var negativt med kr 21,3 mill. med disse forutsetningene. Kommunestyrets vedtak fra 2016 som innebar driftsreduksjoner samlet på kr 6,6 millioner var ikke 100% effektuert i rådmannens budsjettframlegg: Følgende vedtak ble fattet i sak 81/16: Vedtak: 1) Hitra kommunestyre ser, ut fra kjente økonomiforutsetninger, behov for å gjennomføre en driftstilpasning i Hitra kommune fra og med driftsåret, med en total verdi på ca. 6,6 mill. kroner, og da med utgangspunkt i kommunestyrets vedtatte netto driftsbudsjett for 2016: a) RO1 Administrasjon Kr b) RO2 Oppvekst Kr c) RO3 Helse og omsorg Kr d) RO4 Brann Kr e) RO5 Kultur Kr ) Fagkomiteene bes utrede nærmere hvordan driftstilpasningene bør gjennomføres innenfor sine ansvarsområder, med fokus på kvalitet og effektivitet i kommunens tjenesteyting. Komiteene involverer ansatte og brukere i prosessene i nødvendig omfang. Komiteene ferdigstiller sine arbeider slik at forslagene kan tas inn ved behandling av årsbudsjett for Hitra kommune, som behandles i kommunestyret desember ene som iverksettes må gi helårsvirkning fra og med lik 6,6 millioner. 3. Innføring av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger utsettes inntil det foreligger nærmere avklaring på: a. Regjeringas forslag om å redusere eiendomsskatten fra verker og bruk b. Bebudede inntekter fra havbruksfondet (kommunal andel av proveny for nye og utvidede oppdrettskonsesjoner) fra og med. c. Nye inntekter som følge av regjeringas forslag om kommunal andel av selskapsskatten. d. Inntektsrammene (inkl. engangsstøtte og reformstøtte mm.) og kostnadene som vil knytte seg til eventuell overføring av deler av Snillfjord kommune til Hitra kommune. Grunnen til at det ikke var 100% effektuert var at vedtaket bygde på kjente økonomiforutsetninger sommeren Det har i andre halvår skjedd endringer innenfor noen tjenesteområder som tilsier at forutsetningene har endret seg. Rådmannen oppfattet det slik den at vedtaket opprettholdes men at driftstilpasningen skal gjelde hele organisasjonen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr Epost: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 10 Side 3 av 3

11 Vurdering Etter den 18. oktober har tjenesteområdene gått igjennom sine budsjetter på nytt og rådmannen har foreslått følgende driftstiltak i tillegg til anslag på økte inntekter: Endringer etter rådmannens budsjettforslag den Hele tusen 2018 Hele tusen 2019 Hele tusen 2020 Hele tusen Samlede driftsreduksjoner i perioden RO1 RO Se vedlegg 6 Reformstøtte Andel Havbruksfond Økte inntekter Eiendomsskatt på verker og bruk Sum driftsreduksjon/inntektsøkning Samlede driftsreduksjoner og beskrivelse av tiltakene er vedlagt saken. Med disse endringene i forutsetningene vil det økonomiske resultatet i kommunen bedre seg i løpet av planperioden 2020 slik utviklingen i netto driftsresultat viser: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr Epost: postmottak@hitra.kommune.no Internett: 11 Side 4 av 4

12 Forslaget legges ut til offentlig ettersyn i perioden mandag 7. november til mandag 21. november Budsjettdokumentet legges ut i servicekontoret og ligger også på kommunens hjemmeside, Frist for høringsinnspill er 21. november Sendes: Hitra kommune, Rådhusveien 1, 7240 Hitra, eller postmottak@hitra.kommune.no 12

13 Hitra kommunestyre godkjenner drifts og investeringsbudsjettet slik det fremgår i vedlagte budsjettdokument, skjema 1A og 1B, 2A og 2B. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 B. Rammeområdenes rammer for år er netto driftsrammer. 1. Betalingssatser og gebyrer Gebyrer økes i takt med Stortingets fastsatte satser eller med deflator på 2,5%. Det vises for øvrig til enkeltsaker for detaljert oversikt over gebyrregulativ der også statlige satser er med. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp og slam, renovasjon og feiing. Vanngebyr øker med 2,5% og avløpsgebyr øker med 10 % i. 2. Skatt a) Med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2016 for verker og bruk: Eiendomsskattesatsen er 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. b) Skatteøret fastsettes til 11,8 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjettet. c) Skatteanslaget fastsettes til kr for. 3. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for på kr , jfr. budsjettskjema 2 A og 2B. Eksisterende lån er beregnet med snittrente 2,4% i Nye låneopptak er beregnet med et rentenivå på 1,8%. Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil kr Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 4. Lønns og prisvekst I budsjettet for er det fordelt ut lønnsvekst på rammeområdene med 2,5%. Prisvekst på innkjøp av varer er vurdert i forhold til omgang av innkjøp og prisvekst tjenester er satt til 2,5%. Det er ikke avsatt reserver i til eventuelle nye tiltak/justeringer. 5. Kontrollutvalgets budsjett og kirkens budsjett for drift og investeringer ligger i fremlagt budsjett. 6. Eventuelle omdisponeringer innenfor det enkelte rammeområde avgjøres av den respektive komite eller formannskap. 7. Investeringer opptil kr avgjøres endelig av rådmannen. Investeringer opptil kr avgjøres av formannskapet og investeringer over kr avgjøres av kommunestyret. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

14 1: Rådmannens innledning Budsjett og handlingsplan er et samspill mellom fagområdene, øverste ledelse og politikerne. Signaler og innspill, samt statlige myndigheters rammebetingelser hentes inn gjennom hele året og danner grunnlag for det forslaget rådmannen fremmer i budsjettprosessen. Til tross for at kommunenes inntekter øker på landsbasis, er det nedgang for Hitra kommune i. Det er stort sett de største kommunene og kommuner i de mest sentrale områdene som nyter godt av inntektsøkningen i kommunenorge. For øvrig har de ansatte vært svært påpasselige med pengebruken i 2016 og prognosene viser foreløpig et mindre forbruk enn budsjettert. Dette betyr ikke at vi får overskudd i 2016, men at vi vil ha behov for å bruke mindre av oppsparte midler enn forutsatt. For Hitra kommune utgjør økningen i frie inntekter fra anslag for regnskapet 2016 til budsjett kr 4,2 mill. Innenfor dette skal dekkes særskilte satsninger med kr 1.6 mill. Elementer i rammetilskuddet gir inntektsnedgang med kr 3,6 mill. I realiteten er det ingen økning i inntekter, men derimot en reduksjon med kr 1 mill. Når vi vet at pris og lønnsveksten er på 2,5% vil underdekningen i budsjett bli betydelig. Av økningen på 4,2 mill. kommer 69% fra økte skatteinntekter. Dette er en svært uforutsigbar inntektsøkning da man er avhengig av at næringslivet i kommunen holder en høy produksjon gjennom hele året. Rådmannen foreslår at gebyrene innenfor vann og avløp økes med 5% i. Vi får økte kapitalkostnader fra 2016 til med kr 4,8 mill. i sektoren. Andre gebyrer økes i takt med Stortingets fastsatte satser eller med deflator på 2,5%. Nye låneopptak er beregnet med gjennomsnittlig rentenivå på 1,8 %. Flere interkommunale tjenester opphørte i 2016 og tilbakeføring av barnevern og psykisk helse representerer 8 stillinger. Konsekvensen av dette er at utgiftene går fra «overføring» til «lønn» (ca. kr 4 mill.) Vi har også en stor utfordring i at overføringer ressurskrevende brukere øker med netto kr 4 mill. Fillan barnehage har en økning med netto kr 2,1 mill. og Fillan skole en økning med netto kr 3,1 mill. Dette som følge av politiske vedtak, mindre inntekter og spesielle utfordringer. På grunn av omlegging fra sykehjemsdrift til bofellesskap ved deler av Bomiljø1 og 2 vil vederlagsbetaling bli omgjort til husleie og inntekten flyttes fra rammeområde 3 til 6. Det er imidlertid ikke lagt opp til at dette skal gi en standardheving av tjenestene på rammeområde 6. Nye bygg og anlegg betyr imidlertid økte driftsutgifter i form av renhold, brøyting og ettersyn. Sykefraværet i kommunen er relativt høyt i forhold til privat sektor og det er satt inn flere tiltak for å redusere dette. Dette er problemstillinger vi arbeider med på flere nivå og som vi har konstant fokus på. Pr. utgangen av september er fraværet på 8,7%. Målet for 2016 er 8% noe vi ser at det ikke er realistisk å oppnå da vi nå går inn i en årstid med erfaringsmessig høyt fravær. Det er viktig ikke å ha så ambisiøse mål at vi hele tiden mislykkes. Derfor setter vi målet også for neste år til 8%. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

15 Liten kapasitet på overordnet planlegging har medført behov for å øke stillingen kommuneplanlegger med 50%. I perioder med lavere planleggingsaktivitet vil kapasiteten bli utnyttet til andre planleggingsoppgaver innen forskjellige felt, deriblant idretts og friluftsområder. Stillingen er plassert i rammeområde 1 Administrasjon. Næringsoppgavene er fordelt på rammeområde 4 og eksternt kjøpte tjenester. I tillegg er ordføreren en viktig bidragsyter. Vi er opptatt av kvaliteten i tjenestene og har laget styringskort for enhetene som skal gi oss tilbakemelding på om vi oppnår våre mål. Det er viktig at vi måler de riktige tingene og at de er målbare. For øvrig er kommunens organisering av oppgaver under stadig endring og omorganiseringer vil komme. I dette og en mer digitalisert tjenesteyting bør vi på sikt kunne ta ut effektiviseringsgevinster. Effektivisering er for øvrig også lagt inn i Statsbudsjettets føringer. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

16 2: Økonomiske rammebetingelser og status Økonomiske rammebetingelser De økonomiske rammene for budsjett og økonomiplan 2020 bygger på rammene fra vedtatt budsjett/økonomiplan , revidert budsjett 2016 og framlagt Statsbudsjett for. Statsbudsjettet for ble lagt frem den 6. oktober. Kommunene får en samlet vekst i frie inntekter (frie inntekter = rammeoverføring fra staten = rammetilskudd og skatt) på kr 3,6 mrd. eller 2,6%. Veksten tar utgangspunkt i anslag på regnskapstall for I veksten er det beregnet en kostnadsvekst (deflator) på 2,5 %. For Hitra kommune utgjør økningen i frie inntekter fra anslag regnskap 2016 til kr 4,2 mill. (1,7%). Veksten er fordelt slik: Anslag Regnskap Statsbudsjettet Vekst i kr. Vekst i % (1 000 kr) 2016 Ordinært rammetilskudd ,0% Skatt og inntektsutjevning ,4% Sum rammetilskudd og skatt , ,7% Mange elementer og kriterier inngår i inntektssystemet og danner grunnlaget for hva kommunen får i rammetilskudd. Veksttilskudd er et element i inntektssystemet. Dette går til kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst over vekstgrensen de siste tre årene. Vekstgrensen er på 1,4% (1,5% i 2016). Dette tilskuddet gis som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. Det faste beløpet er på kr i. Hitra kommune hadde en befolkningsvekst på 1,07% fra 2013 til 2016 og ligger dermed under grensa for utbetaling. 4 kommuner i SørTrøndelag mottar dette tilskuddet i, Trondheim, Malvik, Frøya og Skaun. Frøya hadde en vekstprosent på 2,12% og vil motta kr i tilskudd. Et annet element er Inntektsgarantiordningen (INGAR). Kommuner som har en vekst i rammetilskuddet som er lavere enn 429 kroner per innbygger blir kompensert gjennom INGAR. Hitra kommune har en beregnet vekst på 271 kroner per innbygger i. INGAR er en omfordelingsordning og alle kommuner er med å finansierer ordningen med et felles trekk, beregnet til kr 101 per innbygger. Kommunen får da kompensert kr i denne ordningen i mot kr i Beløpet i 2015 var kr Et inntektsbortfall på kr på to år. Et tredje element er Distriktstilskudd SørNorge. Dette tilskuddet gis til kommuner i SørNorge med særskilte distriktsutfordringer. Indeksen består av ulike indikatorer som måler forskjeller i geografi, demograf, arbeidsmarked og levekår. Tilskuddet gis med en sats per kommune og en sats per innbygger. I 2016 hadde Hitra kommune en indeks på 38 mot en indeks på 44 i. Det betyr at tilskuddet er redusert med kr fra 2016 til, fra kr til kr Øvrige oppgaveendringer i Statsbudsjettet som er dekt innenfor overføringene: Utdanning deltidsbrannpersonell: kr Helsestasjon og skolehelsetjeneste: kr Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

17 Øyeblikkelig hjelp (rus og psykiatri): kr Tidlig innsats: kr Frivilligsentraler: kr Økonomisk statusbeskrivelse Driftsinntekter Fig. 1 Driftsinntekter Tabell 1 Utvikling i brutto driftsinntekter (tall i 1000 kr) Forslag til budsjett Revidert Budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatt inntekt og formue 26,0 % ,6 % ,9 % Rammetilskudd 38,5 % ,5 % ,6 % Brukerbetaling, husleier, avgifter, salg etc. 11,3 % ,4 % ,2 % Div. overføringer fra stat, fylke, kommuner og and 20,9 % ,2 % ,8 % Eiendomsskatt/Andre skatter 3,3 % ,4 % ,6 % Brutto driftsinntekter 100,0 % ,0 % ,0 % Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntektskilder og utgjorde for Hitra i ,5% av all brutto inntekt. Av dette utgjorde skatt på inntekt og formue 24,9%. I forslaget til budsjett for er denne inntekten steget til 26,0% av brutto inntekt. Betaling for kommunale tjenester utgjorde 11,2 % i Samlet utgjør skatt og rammetilskudd 64,5 % av all brutto inntekt i mens betaling for kommunale tjenester er på 11,3 %. Innbyggertall og befolkningssammensetningen har direkte innvirkning på størrelsen av rammetilskuddet. Rammetilskuddet fra staten fastsettes ut i fra innbyggertallet 1. juli året før budsjettåret. Hitra kommune hadde pr et folketall på 4633 og var det på 4627, en nedgang på 6 personer eller 0,13 %. På grunn av økning i kapitalkostnadene innenfor vann og avløp foreslår formannskapet at gebyrene innenfor vann og avløpssektoren settes opp med henholdsvis 2,5 % og 10% i. I 2015 ble gebyrene redusert med 15% og de ble holdt uendret i Grunnen til det var lovpålagt bruk av selvkostfond. Pr er selvkostfond vann på kr Det påregnes å bruke kr av fondet i 2016, kr i og kr i Fra 2019 er det kalkulert inn et høyere salg av vann på grunn av nye fabrikker på Jøsnøya. 6 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

18 I inneværende år er det en vekst i nivået på skatteinntektene sammenlignet med 2015 og over nivå på budsjett. Inntektsutjevningen trekker noe ned men totalen er i overkant av revidert budsjett for Det må bemerkes at det er disse inntektene som står for en høy andel av veksten i i rammeoverføringene, anslått til 69%. Det gjør kommunen sårbar i forhold til svingvinger i næringslivet. Det er gjort et anslag på nye inntekter i budsjettet for. Det ene er inntekter fra havbruksfond. Havbruksfondets intensjon er å fordele inntekter til kommunene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende i kommuner der det er oppdrettsvirksomhet. I er inntekten anslått til kr Den andre inntekten er i forbindelse med kommunereformen. Her er det lagt inn en inntekt i form av reformstøtte, beregnet til kr i. Driftsutgifter Fig. 2 Driftsutgifter Tabell 2 Utvikling i brutto driftsutgifter (tall i 1000 kr) Forslag til budsjett Revidert Budsjett 2016 Regnskap 2015 Lønn og sosiale utgifter 68,3 % ,0 % ,8 % Kjøp av varer og tjenester 13,3 % ,9 % ,3 % Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm.eg 5,2 % ,1 % ,0 % Overføringer 7,0 % ,9 % ,1 % Avskrivning 6,5 % ,5 % ,0 % Fordelte utgifter 0,3 % ,5 % ,2 % 615 Brutto driftsutgifter 100,0 % ,0 % ,0 % Fra revidert budsjett 2016 til forslag budsjett er driftsutgiftene økt med kr 3,1 mill. Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter og utgjør 68,3 % i mot 68,0 % i revidert budsjett 2016, en økning på 0,3 % av brutto driftsutgifter. Sosiale utgifter er redusert med kr Fra regnskap 2015 til budsjett er sosiale utgifter økt med 13,8%. 7 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

19 Tabell 3 Brutto og netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområdene Tjenesteområdenes fordeling i Brutto driftsutgifter Brutto driftsutg. i % av Brutto driftsinntekter Brutto Netto driftsutgifter i % av (hele tusen) totale Driftsinntekter driftsres. totale Driftsinntekter Rammeområde 0 Politikk ,45 % ,42 % Rammeområde 1 Administrasjon ,58 % ,92 % Rammeområde 2 Oppvekst ,53 % ,52 % Rammeområde 3 Helse og omsorg ,02 % ,26 % Rammeområde 4 Plan, landbruk og miljø ,09 % ,07 % Rammeområde 5 Kultur ,02 % ,71 % Rammeområde 6 Drift og eiendom ,82 % ,85 % Rammeområde 6 VAR ,39 % ,37 % Fig. 3 Brutto driftsutgifter Det er de store tjenesteområdene oppvekst og helse/omsorg som har den største andelen av brutto driftsutgifter, til sammen 69,6 %. Det er også her de største årsverksandelene er med 81,1% av totalt antall årsverk i kommunen. 8 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

20 Renter, lånegjeld og fondsutvikling Fig. 4 Finansposter De høye investeringene har ført til økt rente og avdragsbelastning, spesielt fra 2015 hvor økningen fra 2014 er på totalt kr 5,2 mill. I planperioden baseres anslagene på investeringene i formannskapets budsjettforslag for Det er i beregningene i figur 4 ikke hensyntatt eller gjort noe anslag på eventuelt salg av tomter i perioden % av slikt salg skal avsettes til fond og 80 % nedbetales på lån. Fig. 5 Renteutvikling og lånegjeld Faktisk/estimert rentenivå bygger på kjente parametere i nåværende låneportefølge. Estimert nivå fra er vurdert å bli lavere når enkelte fastrentelån utløper i perioden. Nye låneopptak er beregnet med rentenivå 1,8 %. Lånegjeld pr. innbygger vil holde seg stabilt fra, forutsetningen er de låneopptakene som er estimert i budsjettforslaget. Hitra kommune har en høy lånegjeld pr. innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet. For å motvirke virkningen av økte rente og avdragsutgifter har kommunen et fond som benyttes til å demme opp for økningen. Dette har siden 2014 blitt redusert på grunn av de høye investeringene. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

21 Fig. 6 Utvikling rente og avdragsfond Bruken av fondet er hjemlet i kommunens finansreglement. Renter og avdrag skal ikke belaste driftsbudsjettet med mer enn 14 % av de samlede frie inntekter. Samtidig må det også avsettes til fondet, fordi det er en regel om at fondet skal utgjøre 2 % av netto rentebærende gjeld. 2 % av netto rentebærende gjeld pr er kr I 2016 er dette kriteriet oppfylt. I er det beregnet renter og avdrag på kr 45,0 mill. Det utgjør 16,2 % av samlede frie inntekter. 14 % av samlede frie inntekter utgjør kr 38,8 mill. I brukes det kr av fondet og saldo ved utgangen av vil være kr Fig. 7 Fondsutvikling Med den økonomiske stilling kommunen er i vil samlede fond være nede i kr 62 mill. ved utgangen av. Dette er en reduksjon på 34 % på to år. Det påregnes økt bruk av selvkostfond innenfor VAR i og 2018 på grunn av at kapitalkostnadene øker i form av rente og avdragsbelastning. I 2019 og 2020 blir det igjen mulig å avsette til fond forutsatt at inntektsøkningen kommer og at virkningen av driftstilpasningen i videreføres. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

22 Dette betinger følgene utvikling og som er med i framlagt budsjett og økonomiplan: Formannskapets forslag Hele tusen Hele tusen Hele tusen Hele tusen Samlede driftstilpasninger i perioden Se vedlegg 6 Reformstøtte Andel Havbruksfond Økte inntekter Eiendomsskatt på verker og bruk Sum driftsreduksjon/inntektsøkning Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

23 3: Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Fig. 8 Befolkningsutvikling Det er en jevn befolkningsvekst. Ved utgangen av 2. kvartal var antall innbyggere på 4.627, en økning på 0,11% siden årsskiftet. Anslaget for 2040 med middels vekst gir et innbyggertall på i overkant av 5600 personer. Det er aldersgruppen 67 + som har høyest vekst i perioden 2016 til 2040 med 53,5 % se figur 9 der befolkningsveksten er framskrevet til 2040 med middels nasjon vekst. Aldersgruppen 1666 år har en vekst på 15,1%, aldersgruppen 615 år 24% og aldersgruppen 0 5 år en vekst på 13,7%. Fig. 9 Befolkningsvekst Beregnet ut fra middels nasjonal vekst. 12 Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

24 Fig. 10 Befolkningssammensetning Aldersgruppen 6 15 år er den aldersgruppen med markant nedgang. Nedgangen i denne aldersgruppen har også direkte innvirkning på rammeoverføringene. Lav andel i denne grupperingen i forhold til landsgjennomsnittet har medført reduserte overføringer fra 2015 til. Aldersgruppen 05 år øker, noe som også gir seg utslag i press på barnehageplasser. Siden 2013 har det vært en økning på 15,6% i denne aldersgruppen. Det er bygd ny barnehage med 3 avdelinger i Fillan for å øke kapasiteten. Fig. 11 Innvandrere Innvandring står for en stor del av økningen i innbyggertallet og størst er arbeidsinnvandringen fra Polen og Litauen. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

25 Fig. 12 Bosettingsmønster Kretsene Fillan og Sandstad har vekst fra 2015 til 2016 med henholdsvis 6,7% og 0,6%. I de andre kretsene er det uendret eller en tilbakegang. 4: Medarbeidere Fig. 13 Årsverksutvikling Antall årsverk har gått opp, spesielt innenfor RO 2 Oppvekst og RO3 Helse og omsorg. For RO 2 Oppvekst er det en økning med 5 årsverk. Økning er fortrinnsvis i Fillan barnehage. For RO3 Helse og omsorg kommer økningen av tilbakeføring av barnevernet og psykisk helse. Dette vil igjen føre til reduserte utgifter i form av redusert kjøp av tjenester. Foreslåtte driftstilpasninger er vedlagt. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

26 Fig. 14 Sykefravær i prosent Som tabellen viser har sykefraværet i % fra 2008 til 2015 vært variert. I 2016 har vi sett en positiv trend og en gledelig utvikling så lang i år. Pr. september er sykefraværet ned i 8,7%. Kommunens målsetting er 8% eller lavere. Årsakene til sykefraværet er mange, men muskelskjelettlidelser og psykiske diagnoser dominerer legemeldt fravær i Hitra kommune. Korttidsfraværet har i hele perioden vært på 0,8 % 1,3%, ved utgangen av september ,8%. Rådmannen har over flere år hatt fokus på et langsiktig systematisk arbeid med hovedfokus på nærvær og tilrettelegging for arbeid. Det er utarbeidet IA mål og satt fokus på arbeidsmiljø og trivsel som gode nærværstiltak. Holdningsskapende arbeid og inntreden av frisklivssentralen er et godt bidrag til redusert fravær. Gode og kompetente ledere er en viktig faktor for å kunne redusere alle typer fravær og gode og forutsigbare rutiner for oppfølging er to stikkord i denne sammenheng. Hitra kommune har en høy uføreandel pr årsverk på 11,85% sammenlignet med SørTrøndelag og KLPtotal på henholdsvis 9,26% og 9,56%. Dette er tall pr Tilsvarende tall pr var for Hitra 11,4%, SørTrøndelag 8,7% og KLPTotal 8,4%. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

27 5: Konsekvensjustert Driftsbudsjett med forslag til driftstilpasninger 2020 Forutsetninger: Det er beregnet en årslønnsvekst i hele planperioden 2020 på 2,5 %. Samme sats er benyttet som anslag på økning i øvrige driftsutgifter i perioden. Anslag frie inntekter: o Statsbudsjettets anslag for er lagt til grunn for beregning av rammetilskudd og skatt. Videre i planperioden er rammetilskudd og skatt foreslått justert med en nominell vekst på 2,5 % årlig beregnet ut ifra nivå. Ved å justere på denne måten tas det ikke hensyn til endring i antatt befolkningsvekst og alderssammensetning og rammebetingelser/satsningsområder i fremtidige statsbudsjett. o I forbindelse med kommunereformen og sammenslåing med deler av Snillfjord kommune er det lagt inn en inntekt i form av reformstøtte med kr årlig fra. o Utover det som er nevnt over er det beregnet en andel av inntekt fra havbruksfondet. Inntektene er anslått slik: kr i, kr i 2018 og kr i 2019 og o Det skrives ut eiendomsskatt for for verker og bruk med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3. Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille. Det er gjort anslag på vekst på eiendomsskatt verker og bruk i perioden 2018 til Veksten kommer som en følge av utvidelse av Hitra Vindpark og oppføring av nye industribygg på Jøsnøya. Økningen i inntekter er beregnet med kr i 2018, kr i 2019 og kr i For å imøtekomme krav i retningslinjer for selvkost må deler av selvkostfondene benyttes i. Det betyr at gebyrene innenfor vann og avløp foreslås økt med henholdsvis 2,5% og 10% i. Økte kapitalutgifter er årsaken og at fondene innenfor vann og avløp i perioden blir redusert. På slutten av perioden, 2019 og 2020, er det gjort anslag på økt forbruk på grunn av nye fabrikker. Gebyrene er ikke økt i Øvrige gebyrer og anslag inntekter er gjennomsnittlig økt med Statens satser eller 2,5%. Nye låneopptak er beregnet med rentenivå 1,8 %. Gjennomsnittlig rentenivå er høyere på grunn av at enkelte fastrentelån har høyere rente og med binding noen år frem i tid. Pr er gjennomsnittlig rentenivå på 2,4%. I budsjettforslaget for er det netto bruk av disposisjonsfond med i overkant av kr Det er ingen reserve i budsjettet og økonomiplanperioden. I 2015 var reserven på kr 2,1 mill. Netto driftsresultat er negativ med kr 10,5 mill. Kr 9,7 mill. er finansiert med bruk av bundne driftsfond (av dette innenfor VARområdet med kr 8,5 mill.). Kr 3,9 mill. er finansiert med bruk av disposisjonsfond, herav bruk av rente og avdragsfondet med kr 1,3 mill. Samlet er disposisjonsfondet ved utgangen av på 5,1% av samlede brutto driftsinntekter. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

28 Budsjettskjema 1 A og 1 B Opprinnelig Revidert ØKONOMIPLAN 2020 Budsjettskjema 1 A Regnskap 2015 Budsj Budsj Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Sum(L1:L5) Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrum. (oml.midler) 9 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifte Tap finansielle instr. (oml.midler) 11 Avdrag på lån og mottatte avdrag Netto finansinntekter/utgifter Sum (L7:L11) Til dekning av tidligere års regnsk.merforbruk 14 Til ubunde avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl.års regnsk.m mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 19 Netto avsetninger Sum(L13:L18) Overført til investeringsbudsjettet 21 Til fordeling drift L6+L12+L19L Sum fordelt til drift (fra Skjema 1B) Regnsk. Messig mer/mindreforbruk (L22L21) Opprinnelig Revidert ØKONOMIPLAN 2020 Budsjettskjema 1 B Regnskap 2015 Budsj Budsj Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 RO 0 Politikk RO 1 Administrasjon RO 2 Oppvekst RO 3 Helse og omsorg RO 4 Plan, landbruk og miljø RO 5 Kultur RO 6 Drift og eiendom VARsektor RO 7 Avskrivninger og kalk. Renter RO9 Reserver og premieavvik pensjon Sum fordelt til drift Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

29 Økonomisk oversikt DRIFT Opprinnelig Revidert ØKONOMIPLAN 2020 Økonomisk oversikt DRIFT Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2016 Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjene Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjpr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (oml.midler) Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (oml.midler) Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbr Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond SUM BRUK AV AVSETNINGER Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekning av tidligere års merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond SUM AVSETNINGER REGNSKAPSMESSIG MER/ MINDREFORBRUK Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

30 Fig. 15 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat (brutto driftsinntekter brutto driftsutgifter) viser hvor mye kommunen har disponibelt til å dekke eksterne finanskostnader (renter og avdrag). Siden 2012 har driftsinntektene ligget over driftsutgiftene, i 2016 er det motsatt. Med foreslåtte driftstilpasninger og økte inntekter vil dette endre seg fra. Et negativt brutto driftsresultat tilsier at finansinntektene må være større enn finanskostnadene for at det endelige resultatet skal bli positivt. Fra 2019 er det sannsynlig at brutto driftsresultat igjen er positivt. Fig. 16 Netto driftsresultat Som en følge av høyt nivå på rente og avdragsutgifter har netto driftsresultat vært negativt siden 2014 og i perioden fra da og til 2018 reduseres fondene for å få et budsjett i balanse. Det er anbefalt fra teknisk beregningsutvalg at netto driftsresultat bør ligge på 1,75% 2%. I 2019 og 2020 er det snudd til et positivt netto driftsresultat. Det vil si at det igjen er mulig å bygge opp reserver og fond til senere bruk. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

31 6: Investeringer Konsekvensjustert Investeringsbudsjett og nye foreslåtte tiltak 2020 Budsjettskjema 2A og 2B ØKONOMIPLAN 2020 BUDSJETTSKJEMA 2 A Regnskap 2015 Opprinnelig Revidert Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsj Budsj Investeringer i anleggsmidler eks VAR Investeringer i anleggsmidler VAR Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket 6 Avsetninger Årets finansieringsbehov SUM (L1:L6) Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler nytt låneopptak Bruk av lånemidler ubrukte lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering SUM (L9:L14) Overført fra driftsregnskapet 17 Bruk av tidligere års udisponert 18 Bruk av avsetninger Sum finansiering SUM (L15:L18) Udekket/udisponert L7L19 Regnskap 2015 Opprinnelig Revidert Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 BUDSJETTSKJEMA 2 B Budsj Budsj ØKONOMIPLAN 2020 Til investeringer i anleggsmidler videreføring Til investeringer i anleggsmidler nye investeringer Til investeringer i anleggsmidler VARvidereføring Til investeringer i anleggsmidler VAR nye investeringer Sum investeringer Fordelt slik: RO0 og 1 Politikk og administrasjon IKTSEKSJONEN Oppgradering programvare og utstyr OPPGR. HJ.SIDE/EPHORTE Kommunikasjonnettsider og toveis kommunikasjon Ordning arkiv/digitalisering Nye støttesystemer, Økonomi, turnus og Drift Digital infrastruktur Hitra kommune Sum RO0 og 1 Politikk og Administrasjon RO2 Oppvekst IT I SKOLEN NYTT INVENTAR BARMAN SKOLE Fillan Barnehage inventar (Ksak 3416) Sum RO2 Oppvekst RO3 Helse og Omsorg Investeringer Hitra sykehjemustyr osv Elektronisk arkiv indre sone Utvidelse Carporter og park.plasser baksiden Hitra helsetun Investeringer i treningsklinikk Sum RO3 Helse og Omsorg Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

32 Regnskap 2015 Opprinnelig Revidert Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 BUDSJETTSKJEMA 2 B fortsettelse Budsj Budsj ØKONOMIPLAN 2020 RO4 Plan, landbruk og miljø PALPROSJEKTET TOMTEERVERV (NÆRINGSAREAL) Dolmøya JØSTENØYA KJØP JØSTENØYA STRØMFORSYNING JØSTENØYA PLANLEGGING/UTVIKLING JØSTENØYA UTBYGGING HITRA KYSTHAVN UTVIDELSE HITRA KYSTHAVN (GASNOR) TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK Kjøp av biler Rundkjøring Jøsnøya Ksak 93/ Kjøp av areal Kalvøya (Fsak128/16) Kalvøya Intrastruktur (Ægirtomta) Sum RO4 Plan, Landbruk og Miljø RO5 Kultur Bibliotek Meråpent (døgnåpent) Bibliotek selvbetjent Utstyr ungdomsbasen Digitalisering av billettsalg Hitra kino IDRETTS OG FRILUFTSFORMÅL FRIFLUFTSFORMÅL UNIVERSELL UTF Friluftsformål/Kulturminner/Universell utforming KIRKER Sum RO5 Kultur RO6 Drift og Eiendom FILLAN BARNEHAGE SMÅBARNSAVD FILLAN BARNEHAGE RENOVERING (KSAK3416) FILLAN BARNEHAGE UTEOMRÅDET (KSAK 3416) FILLAN BARNEHAGE PARK.PLASS (KSAK3416) Ksak 34/15 UTEAREAL FILLAN SKOLE Uteområder barnehager/skoler (KSAK 87/16) Fillan skole, garderobe gymsal, varmeovner SD Styring Fillan skole, prosjektering Renovering Personalfløy Fillan skole, oppgradering Elektrisk anlegg RENOVERING KVENVÆR OPPV.SENTER UTEOMRÅDER/TRAFIKKS.TILTAK BARNEH./SKOLER Uteområder barnehager/skoler Strømforsyning Neverlia Utbedring av arkiv rådhus Ombygging Barman oppvekstsenter skole Bofellessskap for demente 14 plasser LIVSSTIL OG FOLKEHELSESENTER Hitra Helsetun tilpasning bygningsm.pårørende og frivillige HELSETUNET CARPORT/SANSEHAGE Hitra Storkjøkken (Ksak 35/16) AURN GANGSTI OPPGRADERING BOWLINGHALL SKILTPLAN/VEINAVN/GPS ØYTUN LEILIGHET/TAK OMBYGGING TIL ADM.LOKALER ØYTUN (KSAK 5116) BOLIGER FLYKTNINGER BOLIGER FLYKTNINGER 2015 (BLÅSKOGVEIEN) BOLIGER Bygging av 4mannsbolig Blåskogveien Litjslokheia Boligfelt Fsak 122/ Litjslokheia/Storsloka Felles veg utbyggingsavtale Litjslokheia Infrastr.Bygging av veg, gang/sykkelv., jfr Fsak OPPGRADERING KOMM. BYGG/ANLEGG Herav foreslås følgende prioriterte inv.tiltak: Solavskjerming Fillan skole Svømmehall Kloringsdispensere Kjøleaggregat og ventilasjon HCgarderobe svømmehall totalrenovering Ny skrankeløsning OPPGRADERING KOMMUNALE VEIER OPPGRAD. STADIONVEGENVEG Brannstasjon/Pukkverket OPPGRADERING LYSARMATURER NYE MOPPEMASKINER RENOVERING LANDHAUGHUSET ENØKtiltak kommunale bygg og anlegg INFRASTRUKTURTILTAK FILLAN Intrastrukturtiltak tettsteder FILLAN BOLIGFELT DEL IV NÆRINGSAREAL SALG/KJØP/TILRETTELEGGING Bobiltømmestasjon Sanering/Ny ladestasjon elbil LAGERHALL Lagerhall innredning Utbygging Øytun krav til egne boliger funksjonshemmede Sum RO6 Drift og Eiendom VARområdet Utstyr vannforsyningspylevogn og kamera NY HOVEDPLAN VANN KALVØYA INFRASTRUKTUR VANNFORSYNING JØSTENØYA Strandavatnet kjøp av eiendomsgrunn (Ksak 4916) Strandavatnet dam (Ksak 5816) Strandavatnet anleggsvei (Ksak5816) Strandavatnet Inntaksledning VBA (Ksak 5816) Strandavatnet Erstatning (Ksak 5816) Nye tiltak Hovedvannplan Trekkrør for fiberkabler JØSTENØYA AVLØP HØYDEBASSENG FJELLVÆRØYA LERVÅGEN AVLØPSANLEGG Sum VARområdet Totale investeringer Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

33 Økonomisk oversikt INVESTERINGER ØKONOMIPLAN 2020 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Regnskap 2015 Opprinnelig Revidert Budsjett Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsj Budsj Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne investeringsfond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = OR) Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

34 7: Kommunens tjenestetilbud Rammeområde 0 Politisk virksomhet Økonomiske rammevilkår RO0 Regnskap 2015 Opprinnelig Budsjett 2016 Revidert Budsjett 2016 Budsjett Inntekter ( ) ( ) ( ) (91 576) Utgifter Netto ramme Driftstilpasning Generelt nedtrekk kr hvert år i perioden til Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Kommunestyret har 23 representanter. Kommunestyret skal fastsette overordnede mål og utvikle langsiktige strategier for hele kommunens virksomhet. Kommunestyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter. Innen utgangen av året skal kommunestyret vedta kommunens budsjett for kommende år og vedta en rullerende økonomiplan. Som kommunens øverste myndighet har kommunestyret ansvar for å føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen. Kommunestyret skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk, vedtak og inngåtte avtaler og se til at vedtak iverksettes og følges opp. Kommunestyret skal vurdere kommunens resultater i lys av fastsatte mål, strategier, planer mv og vurdere behovet for justeringer og endringer. Kommunestyret har rett og plikt til å kreve nødvendig informasjon for å kunne utøve sitt tilsyns og kontrollansvar. Hovedtyngden av kommunestyrets ansvarsområder er fordelt på 3 fagkomitéer og formannskapet. Fra valget 2015 er formannskapet økt fra 5 til 7 representanter. Samtidig er to av komiteene redusert fra 7 til 5 representanter. Foruten disse har man opprettet brukerråd og utvalg i tråd med lover og retningslinjer gitt i kommunestyret. Eldres råd og brukerråd er slått sammen til et felles råd. Valg I skal det avholdes stortingsvalg. Kjente kostnader knyttet til valgavvikling er lagt inn i budsjettrammen. Kontrollutvalg, sekretariat og revisjon Kontrollutvalget er et lovbestemt politisk utnevnt utvalg som på kommunestyrets vegne fører løpende tilsyn og kontroll med forvaltningen i kommunen. Utvalgets arbeid reguleres av Kommunelovens kap. 12 og forskrift om kontrollutvalg. I tillegg har kommunestyret vedtatt et eget reglement for kontrollutvalget. Utvalget skal påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning og at det utføres Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

35 regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll, bekreftelser og attestasjoner, samt evt. granskinger og spesialoppdrag. Kontrollutvalget har selvstendig tilrådingsrett til kommunestyret i saker vedrørende kontrollutvalgets oppgaver, og i saker om valg av revisjonsordning og revisor. Kontrollutvalget kan ikke instrueres i sine oppgaver av andre enn kommunestyret, og har en uavhengig stilling i organisasjonen i forhold til administrasjonen og andre folkevalgte organer, herunder komiteer. Kontrollutvalget har eget faglig sekretariat, KONSEK MidtNorge IKS. Revisjonsselskapet kommunen bruker er Revisjon MidtNorge IKS. Begge selskapene er interkommunal hvor Hitra kommune er medeier.5 I rådmannens forslag til budsjett er kontrollutvalgets budsjettvedtak hensyntatt. Rammeområde 1 Administrasjon Økonomiske rammevilkår RO1 Regnskap 2015 Opprinnelig Budsjett 2016 Revidert Budsjett 2016 Budsjett Inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Utgifter Driftsred.alle ( ) Netto ramme Strategisk ledergruppe (SLG) Rådmannen er kommunens øverste administrative leder. Rådmannens strategiske ledergruppe består av kommunalsjefene, økonomisjefen og personalsjefen og har de overordnede administrative lederfunksjonene i kommunen. Kommunalsjefene leder kommunens tjenesteproduserende enheter, og legger til rette grunnlaget for politikernes beslutninger. Disse rapporterer direkte til rådmannen. Kommunalsjefene har den overordnede ledelsen for sine rammeområder, men har i tillegg et spesielt ansvar for fagområdene som hører til komiteene. Økonomisjefen har hovedansvar for økonomiarbeidet og personalsjefen har hovedansvaret for personalarbeidet. Økonomiseksjonen leverer regnskaps, lønns og innfordringsoppgaver både til kommunen, Hitra Storkjøkken og Hitra kirkelige fellesråd. Servicetorg, arkivtjeneste, IKT og kommunikasjon er overført til Personalsjefen. Beredskap Beredskap og samfunnssikkerhet har stort nasjonalt fokus. Kommunens beredskapsledelse ligger til ordfører og kommunens strategiske ledelse. Kommunen har rutinene og regelverket klart og det gjennomføres oppdatering og øvelser i henhold til behov og nasjonale føringer. Ved tilsyn høsten 2015 fikk kommunen positive tilbakemeldinger knyttet til beredskap og overordnet risiko og sårbarhetsanalyse. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

36 Kommunens overordnede planarbeid Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i Planprogrammet for kommuneplanens arealdel ble ferdigstilt og politisk behandlet i Arealplanarbeidet er i sluttfasen. Videre overordnet planarbeid er beskrevet og prioritert i kommunal planstrategi for perioden Driftstilpasninger 2020 Økt stillingsressurs med 50%, kommuneplanlegger, kr Driftstilpasninger, kr hvert år i 2020 Fokus 2016 o Redusert reisevirksomhet i form av godtgjørelser og kurs/konferanser og overnatting i hele organisasjonen. I første omgang er reduksjonen ført under RO1. Rådmannen vil sette i gang en prosess for å fordele dette på alle rammeområder. Generelt nedtrekk, kr hvert år i perioden Det vil bli viktig å sette strukturer i fokus og å avstemme kvalitet sett opp mot behovet for å redusere driftskostnadene og å avstemme tjenesteytingen etter fremtidig behov og kvalitet. Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

37 Rammeområde 2 Oppvekst Rammeområde 2, Oppvekst omfatter Område Ansvar Kommunalsjef Fra Gunn Røstad Daglig ansvarlig PPtjenesten i SørFosen Utrednings og sakkyndighetsarbeid. Unni Brevik Fillan skole Grunnskoledrift med tilhørende SFO og leksehjelp. Hitra mopedskole Hege Østmark Strand oppvekstsenter Bjørg Vaagen Jakobsen Oppvekstsentrene har barnehagedrift, Barman oppvekstsenter Linn Holmen, Eva Braseth grunnskoledrift med tilhørende SFO og Knarrlagsund oppvekstsenter Jan Helge Asperheim, Laila Bye leksehjelp. Kvenvær oppvekstsenter Bjørg Vaagen Jakobsen Fillan barnehage Barnehagedrift Toril Fjeldvær Hitra leirskole Lønn for leirskolelærer ved leirskolen Kjell Roar Sæther Fellesområder oppvekst Skoleskyss, skolesvømming, leirskole for egne elever, Gjesteelever i andre kommuner, kompetanseutvikling og andre fellesutgifter Kjell Roar Sæther Økonomiske rammevilkår RO2 Regnskap 2015 Opprinnelig Budsjett 2016 Revidert Budsjett 2016 Budsjett Inntekter ( ) ( ) ( ) ( ) Utgifter Netto ramme Formål Oppvekstsektoren i Hitra kommune har som formål selv, og sammen med andre, gjennom interkommunalt og regionalt samarbeid å yte barnehage og grunnskoletjenester, inklusiv PPtjeneste, skolefritidsordning (SFO) og leksehjelp. Oppvekstkomiteen styrer rammeområde 2, som omfatter de prosjekter, enheter og ansvarsområder som er nevnt ovenfor. Det er grunnskole med skolefritidsordning og barnehage som utgjør de store ressursområdene innenfor rammeområde 2. Lovgrunnlag Målsetting for de enkelte områder er nedfelt i lov, forskrifter og lære/rammeplaner. Lovverket omfatter Opplæringsloven og Lov om barnehager. Lokale styringsdokumenter og rapporter Dokumenter som beskriver sektorens drift er Kommuneplan, årsmelding for 2015 og Tilstandsrapport for grunnskolen Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

38 Driftstilpasninger 2020: Optimalisert kapasitetsutnyttelse i barnehagene gjennom utnyttelse av ledig kapasitet. Fører til at enkelte barn vil bli tilbudt plass i annen barnehage enn førstevalget, kr i, kr hvert år i Redusert bemanning (assistenter) gjennom ytterligere samordning av tiltak knyttet til elever med spesielle behov i grunnskolen, kr hvert år i Nedtrekk i vikarlønn basert på erfaringstall, kr hvert år i Generelt nedtrekk RO 2, kr hvert år i 2020 Generelt nedtrekk på driftsposter knyttet til tjenestereiser, kurs og kompetansevirksomhet i. Dagens driftssituasjon og satsingsområder i planperioden Barnehagene Hitra kommune driver 5 barnehager, 4 av disse organisert som oppvekstsenter. Barnehagene i Hitra kommune har slikt antall barn inneværende høst: Antall barn i barnehagene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst Høst Høst Høst Høst Barnehagene har en stabil driftssituasjon. Alle barn med rett til plass, som har søkt om barnehageplass i 2016, har fått plass i barnehage. Kommunen har pr. i dag 19 barn på venteliste for plass i barnehage i perioden Netto driftsutgift barnehage med kr ,, er 80,7 % av kostnader for landet og 77,5 % av kostnadene i kommunegruppe 3. Barnehagene på Hitra har dermed en svært kostnadseffektiv drift, som fører til høyt antall barn pr. ansatt, og mange barn pr. barnehage. Antall årsverk pr. ordinær avdeling (9 / 18 barn) er på 3,0. Dette ligger på samme nivå som fleste barnehager i omkringliggende kommuner. Det er ikke lagt opp til styrking av bemanningen i barnehagene, selv om dette i utgangspunktet er et prioritert tiltak for å forbedre kvaliteten, herunder øke innsatsen på de skoleforberedende aktivitetene. Satsingsområder i barnehagene er knyttet til arbeidet med implementering av ny rammeplan for barnehagene. Fokusområder er språk og språkutvikling og barns tilknytning ved oppstart i barnehagen (Herunder forbedring av oppstartrutinene i barnehagene). Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/

39 Barnehageplass til alle Etter flere år med nedgang i barnetallene er det igjen økning i barnekullene på Hitra. Kombinert med endringer i familienes behov for barnehageplasser (stadig flere familier trenger barnehageplass 5 dager i uka), fører det til økte behov for barnehageplasser. Hitra kommune har ett hovedopptak til barnehagene i året. For barnehageåret ble opptaket foretatt etter søknadsfrist 1. april Alle barn med rett til barnehageplass fikk plass i barnehagen. Kommunen foretar supplerende opptak til ledige plasser hele året. Kommunens vedtekter legger til grunn at alle familier som ønsker barnehageplass skal få plass fra de fyller 1 år. Kapasitetsøkning Det er lagt til grunn en utvidelse av kapasiteten i barnehagene i kommunen med slikt antall avdelinger og plasser: Antall avdelinger og plasser i barnehagene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Avdelinger 03 år Plasser 03 år Avdelinger 36 år * 7 Plasser 36 år SUM PLASSER * Kvenvær er totalt 1 avdeling med 12 plasser Med totalt 228 plasser og 194 barn pr. i dag vil rådmannens opplegg kunne dekke behovet for, også medregnet de 19 søkerne som står på venteliste, samt eventuelle nye søkere våren. Dersom det blir fulle barnehager i løpet av seinvåren kan man øke kapasiteten noe for å dekke behovet noe eventuelle nye søkere. Det er viktig å merke seg at noen barn «deler» plasser slik at totalt antall barn ikke forbruker det antall plasser kapasitetsberegningen over viser. Grunnskole Hitra kommune driver 5 grunnskoler, 4 av disse organisert som oppvekstsenter. Grunnskolene i Hitra kommune har slikt antall elever inneværende høst (pr ): År Fillan Antall barn i grunnskolene Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst Høst Høst Høst Hitra kommune Årsbudsjett / Økonomiplan 2020 Formannskapets forslag, vedtatt , sak 159/