Identifisering av risikopersoner og forebygging av type 2-diabetes. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HUNT 3 Prosjektleder: Kristian Midthjell

Transkript

1 Sluttrapport for Forebyggingsprosjektet 2007/0077 Forebygging av type 2- diabetes Diabetesforbundet Identifisering av risikopersoner og forebygging av type 2-diabetes. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HUNT 3 Prosjektleder: Kristian Midthjell Forord Type 2-diabetes er i stor grad en livsstilssykdom, som viser en betydelig økning. Dette prosjektet er et forebyggings/rehabiliteringsprosjekt som prøver ut i praksis en forebyggingsmodell basert på høyrsikostrategi og samarbeid med frivillige og lokale offentlige ressurser. Prosjektleder vil takke NTNU og ledelsen av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag for å legge til rette for gjennomføringen, de fantastisk dyktige prosjektmedarbeiderne, som sitter på en uovertruffen erfaring i gjennomføring av et gigantprosjekt, og befolkningen i Nord-Trøndelag som alltid stiller villig opp til undersøkelser med siktemål å bedre folkehelsa. Stor takk til Diabetesforbundet og Helse og Rehabilitering for å gjøre et så stort og ambisiøst prosjekt mulig, og takk også til øvrige store og små bidragsytere. Sammendrag Bakgrunn Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har vist at det i den landsrepresentative voksne befolkningen i fylket har vært en betydelig økning i forekomst av type 2-diabetes og i risikofaktorer for type 2-diabetes, i første rekke overvekt/fedme. 3/4 av voksne menn og 2/3 av voksne kvinner var overvektige ved HUNT3 (2006-8), og mellom 1/5 og 1/4 av befolkningen har utviklet fedme. For menn er dette nær en firedobling på 22 år. Dobbelt så mange menn hadde kjent diabetes ved HUNT3 som ved HUNT1 22 år tidligere de tidligere undersøkelsene. Så langt synes forebyggende tiltak å ha vært mislykkede. Målsetting Dette prosjektet har prøvd ut en forebygging basert på 1. Å finne fram til personer i høy risiko for diabetes, og 2. Gjennom enkle tiltak som å foreta målinger som viser risikonivå og dermed virker motiverende prøve å forebygge diabetesutvikling hos de i risiko. Metode/praktisk gjennomføring I samarbeid med Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT3) og en rekke europeiske samarbeidspartnere ble voksne nordtrønderes diabetesrisiko kartlagt ved hjelp av FINDRISC-skjemaet. Alle som hadde en beregnet risiko høyere enn 30% for å få diabetes de neste 10 år ble invitert til et forebyggingsprosjekt basert på 4 såkalte sukkerbelastninger og 4 kveldsmøter med undervisning i løpet av to år. Hensikten var at kombinasjonen av informasjon om målt risikonivå og enkle råd skulle motivere til tiltak. Vår norske modellen omfattet å trekke inn kommunale ressurser og eksisterende tilbud fra lokale frivillige organisasjoner for å bistå de i risiko. Videre bygde satsningen på enkle tiltak som informasjon om hvorfor det er viktig å forebygge, enkel kostveiledning og enkle råd om fysisk aktivitet. Vi har etablert et samarbeid med en rekke andre europeiske sentra gjennom det såkalte DE-PLAN-samarbeidet. Resultater/erfaringer Så mye som en av ti voksne hadde høy risiko for diabetes, dvs. ca personer identifisert i HUNT3. Ca av disse deltok i videre prøvetaking for å finne om de alt hadde diabetes eller enda høyere risiko % 1

2 møtte til møter/opplæring. De som møtte, både til prøvetaking og møter, var nesten udelt positive til opplegget. De enkelte kommunene hadde svært ulik oversikt over forebyggende tilbud i kommunen, og det var stort sett liten samordning mellom tilbud fra frivillige organisasjoner. Kommunene var positive til tilbud om opplæring i forebygging, og mange er nå godt i gang med å planlegge økt satsing på forebygging og organisering av mestringssentra som ledd i økt satsing på forebygging og rehabilitering i samsvar med Samhandlingsreformen og nye helselover. Videre arbeid Prosjektet har samlet stor praktisk erfaring, har utarbeidet mye materiell, har samlet et stort materiale til evaluering (som ennå ikke er foretatt), og har omfattende og systematisk dokumentasjon på alle tiltak som ble iverksatt, noe som bør kunne komme andre til nytte ved behov for gjennomføring av tilsvarende tiltak. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet, målsetting 1.1 Bakgrunn 1.2 Forprosjekt (Fase 1) 1.3 Internasjonalt samarbeid 1.4 Kartlegging HUNT3 (Fase 2) 1.5 Mål for forebyggingsprosjektet 2. Prosjektgjennomføring, metode 2.1 Prosjektfaser 2.2 Undersøkelser Fase 3 Fase 4, 5 og Møter og informasjon Generell informasjon Oppmøte Tema for møtene 2.4 Opplæring av kommunepersonell 3. Resultater og resultatvurdering 3.1 Omfang 3.2 Undersøkelser 3.3 Møter, informasjon 3.4 Mediefokusering 3.5 Tilleggsprosjekt 3.6 Publikasjoner fra prosjektet 4. Oppsummering, konklusjon og videre planer 4.1 Oppsummering 4.2 Konklusjon 4.3 Videre planer Samhandlingsreformen Evaluering 5. Referanser og litteratur 2

3 6. Vedlegg 1. Bakgrunn for prosjektet, målsetting 1.1 Bakgrunn I vårt land (1, 2) som i resten av verden har det vært en sterk økning i viktige risikofaktorer for og forekomsten av type 2-diabetes, og man venter at dette fortsatt vil øke (3). Denne utviklingen har vært fulgt gjennom tre faser av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT); HUNT , HUNT og HUNT Alle undersøkelsene har invitert hele den voksne befolkningen i fylket på hvert av tidspunktene. HUNT1 og HUNT2 registrerte bl.a. forekomsten av overvekt/fedme og av diabetes, og man observerte en urovekkende økning i den voksne befolkningen i dette fylket, som er relativt representativt for Norge som helhet (1). Befolkningen utgjør ca. 3% av Norges befolkning, og er kjent for å slutte godt opp om helseundersøkelser (knapt 90% deltok i HUNT1, vel 70% i HUNT2, i underkant av 60% i HUNT3. Undersøkelser, bl.a. i HUNT, har vist at overvekt/fedme er viktigste risikofaktor for type 2-diabetes og at over halvparten av de nye tilfellene som oppstår av type 2-diabetes kunne vært unngått dersom ingen var overvektige. Etter HUNT2 la man stor vekt på å formidle funnene om utviklingen i overvekt og diabetes i håp om å påvirke samfunnet (politikere, administratorer, helsepersonell) til økt fokus på dette, men med magert resultat, idet økningen fortsatte, både av fedme/overvekt og type 2- diabetes, fram til HUNT3. Flere utenlandske undersøkelser har vist at man ved meget omfattende tiltak for å redusere risiko for diabetes hos de som var spesielt utsatt kunne forhindre over halvparten av nye tilfeller av type 2-diabetes (4-7). Det er også vist at denne reduksjonen består selv om tiltakspakken avsluttes (8). Dette er folkehelsemessig viktig fordi personer med diabetes har betydelig økt sykelighet, spesielt av hjertekarsykdommer, og også økt dødelighet av disse. Personer med diabetes har som andre nytt godt av en nedgang i sykelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer, men det er vist, også i HUNT, at forskjellen i dødelighet mellom de med diabetes og andre er like stor som før (9). 1.2 Forprosjekt (Fase 1) I Verdal kommune i Nord-Trøndelag ble (høsten 2004) 2000 tilfeldig uttrukne personer invitert til en sukkerbelastning. I alt møtte knapt Dette prosjektet viste at 16% av alle over 20 år og 40-45% av alle over 70 år hadde diabetes eller nedsatt sukkertoleranse, mye høyere tall enn tidligere påvist i Norge. De med nedsatt glukosetoleranse fikk gjort en ny glukosebelastning vel ett år seinere. Det ble for disse prøvd ut et opplegg med kostveiledning og råd om fysisk aktivitet, og disse ble fulgt i to år, bla. gjennom utfylling av Norkost-skjema. En masteroppgave tok for seg resultatene for Norkost-skjemaet. Dette prosjektet ble delfinansiert gjennom Helsedirektoratet og med innsats fra NTNU og Høgskolen i Nord-Trøndelag. I tillegg ble et lite antall i risikogruppen for diabetes med på et doktorgradsprosjekt ledet av Høgskolen i Nord-Trøndelag, der man testet ut ulike treningsmetoder for denne gruppen. Dette delprosjektet fikk støtte fra Interreg-samarbeidet Norge/Sverige. I tre andre masteroppgaver kartla man om det å få påvist en risiko hadde stor effekt på livskvalitet. Dette arbeidet viste at de aller fleste var glade for å få påvist risiko og dermed få sjansen til å unngå sykdom. 3

4 Det var og er derfor et viktig folkehelsetiltak å finne tak i de med uoppdaget diabetes eller som er i høy risiko for å utvikle det, og gi disse tilbud om oppfølging. 1.3 Internasjonalt samarbeid HUNT ble med i et europeisk samarbeid hvor man ville prøve å se om man med enkle midler kunne forebygge type 2-diabetes, det såkalte DE-PLAN-prosjektet (Diabetes in Europe, Prevention through Lifestyle, physical Activity and Nutrition). I dette samarbeidet ble det brukt et kortfattet finsk utviklet spørreskjema for å finne de i høy risiko (FINDRISC) (10). Forskjellige former for lavgradige tiltak ble gjort i 23 forskjellige sentra i Europa, og man har nå startet arbeidet med å beskrive effekten av ulike tiltak. 1.4 Kartlegging HUNT3 (Fase 2) Spørsmålene i FINDRISC ble inkludert i et spørreskjema som alle deltakerne i HUNT3 svarte på. Alle nordtrøndere fikk dermed er risikotall mhp. type 2-diabetes. Dette risikotallet går fra 0 til 26. Finnene har beregnet at et risikotall på 15 tilsvarer en risiko på minst 30% for å få diabetes de neste 10 årene. I det internasjonale samarbeidet ble man enige om da å formidle dette til den enkelte, og om mulig å gi råd om hvordan risikoen kunne reduseres. Vi antok å finne ca personer som trengte oppfølging, men det viste seg at nesten 10% av de som møtte til HUNT3, dvs. ca personer, hadde så høy risiko. Dette var bakgrunnen for søknaden om et forebyggingsprosjekt støttet av Extramidler. 1.5 Mål for forebyggingsprosjektet 1. Ved hjelp av enkle tiltak å prøve å utvikle en enkel, norsk modell for å redusere risikoen for disse personene ved å benytte lokale frivillige og offentlige ressurser.. 2. Å lære opp lokalt personell i kommunene til å ta over denne oppfølgingen etter at prosjektet ble avsluttet etter to år 3. Å gjøre en del registreringer for å kunne evaluere effekt av tiltaket og finne og henvise til behandling de som på tross av tiltak utviklet diabetes. 2. Prosjektgjennomføring, metode HUNT3 var en enestående anledning til å gjennomføre en norsk modell av et forsøk på forebygging av type 2-diabetes. Vi ønsket imidlertid ikke at dette bare skulle være et forsøk, og anså det viktig å gjøre det på en slik måte at vi kunne få kommunene selv til å ta over og følge opp videre etter at prosjektet ble avsluttet. Basisinnsamlingen av data i HUNT3 startet i oktober 2006 og be avsluttet i juni Første del av forebyggingsprosjektet ble gjennomført parallelt med HUNT3, mens den tredje hovedmålsettingen ble oppfylt gjennom en oppfølging over to år i hver kommune i Nord-Trøndelag. Denne delen ble forskjøvet litt i tid etter HUNT 3, og pågikk fram til juli Oppmøtet til selve basisprosjektet HUNT3 ble noe lavere enn for HUNT2, og endte på knapt 60% på tross av intensiv innsats. Dette er en tidstrend som man ser i de fleste tilsvarende undersøkelser. I alt møtte til undersøkelse. Alle med FINDRISC- 4

5 skåre 15 eller mer ble invitert til sukkerbelastning, i første rekke for å identifisere de som alt hadde fått type 2-diabetes. 2.1 Prosjektfaser Extra-prosjektet hadde følgende faser (se figur 2): Fase 3: Sukkerbelastning 1, møte 1 Fase 4: Sukkerbelastning 2, møte 2, etter ½ år Fase 5: Sukkerbelastning 3, møte 3, etter 1 år Fase 6: Sukkerbelastning 4, møte 4, etter 2 år. Fase 7: Opplæring av kommunekontakter, evaluering Alle voksne som møter til HUNT 3 Spørreskjema Målinger FIND-RISK skåre Lav skåre Ingen spesiell oppfølging Egen lege for oppfølging og behandling Oppfølging i2 år Høg skåre Glukosebelastning Voksne Kartlegging Kosthold Fysisk aktivitet Mestring DE-PLAN Forebygging Kristian Midthjell 2010 IGT IFG Normal Diabetes Figur 1: Skisse over gjennomføringen av oppfølgingen etter HUNT3 (IGT = nedsatt sukkertoleranse, IFG = lett økt fastende blodsukker (begge tilstander betyr ytterligere økt risiko). 2.2 Undersøkelser Ved oppmøte til HUNT3 ble spørsmålene som inngikk i FINDRISC punchet, og etter måling av vekt og livmål regnet et dataprogram ut skåren. De med en skåre på 15 eller høyere, fikk beskjed om skåren, og en invitasjon til å delta i forebyggingsprosjektet (se vedlegg). De ble bedt om å oppgi telefonnummer. Prosjektsykepleier eller dennes medhjelper ringte vedkommende opp og fant et passende tidspunkt for en såkalt sukkerbelastning eller glukosebelastning (oral glucose tolerance test OGTT), eller etterspurte og registrerte årsak dersom vedkommende ikke ønsket å møte. OGTT ble avholdt i hver kommune. Målingene ble utført av spesialopplærte sykepleiere, som reiste rundt til hver kommune. Glukosebelastningen inndelte alle i fire kategorier (se figur 1): 1. Diabetes 2. Nedsatt sukkertoleranse (Impaired glucose tolerance IGT) 5

6 3. Såkalt forhøyd, ikke-diabetisk fastende blodsukker (Impaired fasting glucose IFG) 4. Normal sukkertoleranse. De med nyoppdaget diabetes eller nedsatt glukosetoleranse ble henvist til sin egen lege for oppfølging og evt. behandling. Alle som ikke hadde eller fikk påvist diabetes ble invitert til å delta i forebyggingsprosjektet (se invitasjonsskriv i vedlegg). Fase personer møtte til den første glukosebelastningen. 9.8% hadde tidligere ukjent diabetes. Av de hadde 402 nedsatt glukosetoleranse (IGT impaired glucose tolerance) og 219 lett økt fastende blodglukose (IFG impaired fasting glucose), dvs. de hadde i tillegg til økt FINDRISC-skåre også økt risiko bedømt ut fra glukosebelastningen. Fase 4,5 og 6 Totalt var 1603 personer gjennom glukosebelastning 2, 1352 glukosebelastning 3, og 1410 glukosebelastning 4. I noen tilfeller ble belastning 2 og 3 slått sammen. HUNT DE-PLAN-prosjektet Fase 7 Fase 2 Oppmøte HUNT 3 FIND-RISK skåre >= 15 Lokal oppfølging - Kommuneplaner - Bruk av HUNT 3-data - Forskning - Forankring - Mestringssenter? Møte 4 (kommunekontakt) - Oppfølging lokale tiltak - Fysisk akt. Sukkerbelastning 1 Møte 1 (lege) - Bakgrunn - Kosthold - Fysisk akt. - Presentasjon lokale aktører Fase 6 2 år Fase uker + Sukkerbelastning 4 Kristian Midthjell 2010 Fase7 Kurs kommunekontakter Fase 4 ½år Sukkerbelastning 2 Møte 2 (sykepleier) - Kosthold - (Fysisk akt.) - Presentasjon lokale aktører Fase 5 1 år Sukkerbelastning 3 Møte 3 (sykepleier (+ lege)) - Mestring - (Kosthold) - Fysisk aktivitet - (Tilbakemelding) Figur 2: Nærmere beskrivelse av elementene som inngikk i Extra-prosjektet etter HUNT Møter og informasjon Generell informasjon Alle med forhøyd FINDRISC-skåre fikk ved HUNT-screeningen et informasjonsskriv om HUNT-DE-PLAN (se vedlegg). De som ved glukosebelastning hadde nedsatt glukosetoleranse (økt tilleggsrisiko ut over de 30%) eller diabetes, ble henvist til sin fastlege, for vanlig oppfølging derfra. 6

7 Oppmøte Det ble til sammen avholdt vel 30 møter med risikopersoner rundt i hele fylket i fase 3, dvs. at det i de større kommunene ble avholdt flere møter. Ca. 100 ble innkalt til hvert møte. Pga. budsjettsituasjonen sommeren 2008 ble en del møter utsatt til høsten etter at tilleggsmidler fra Helsedirektoratet forelå. Oppmøtet holdt seg likevel omtrent som for tilsvarende møter tidligere. Bare ett møte har måttet avlyses pga. for dårlig oppmøte, og det var i en av fylkets minst befolkede kommuner; Leka. Deltakere derfra ble i stedet henvist til nabokommunen Nærøy. Prosjektleder var ansvarlig for så godt som alle møtene i fase 3, mens opplæringsleder gjennomførte møtene i fase 4 og 5. Tema for møtene Hovedfokus i første møte var klargjøring av hvorfor det er viktig å gjøre noe med dette å bli definert i risikosone, dernest enkle prinsipper for kosthold og mosjon, samt og at kommunen og lokale lag og foreninger fikk presentere lokale tilbud innen kost mosjon. Sanitetsforeningene stilte gratis og serverte sunn kveldsmat til kostpris, kommunene stilte med lokaler gratis. Vi fikk på alle møter en lokal kjøpmann til å gi oss ei fruktkorg, som ble loddet ut gratis sammen med sunne artikler som kokebok til kostpris fra Helsedirektoratet, prosjektets boeuf, profileringsartikler fra HUNTs sponsorer som T-skjorter, skrittellere osv. Hovedvekt i møte to var kosthold, og i møte tre fysisk aktivitet. Fjerde møte hadde hovedfokus på tilbud i kommunen, og ble stort sett ledet av de kommunale kontaktpersonene etter opplæring i prosjektets regi evt. med bistand fra ekspertise hos prosjektledelsen. Innholdet i møtene ble justert litt etter tilbakemeldinger, men de fikk etter hvert en meget god form. 2.4 Opplæring av kommunepersonell Pga. den varierende kompetansen i kommunene utviklet forebyggingsprosjektet et en- dags kurstilbud, der 2-3 personer fra hver kommune ble invitert til grunnopplæring i forebyggende helsearbeid med hovedfokus på fysisk aktivitet, kosthold og mestring. Det ble vinteren/våren 2009 avholdt tre slike kurs spredt over fylket. Siktemålet var å sikre at tiltak overfor innsatsgruppen ble vedlikeholdt etter at prosjektet trakk seg ut. Vi samarbeidet med forebyggingsenheten i Nord-Trøndelag fylkeskommune om dette, og prosjektet fikk et tilskudd på kr fra fylkeskommunen til å gjennomføre dette. Dette bleogså samordnet med et større oppfølgingsprosjekt etter HUNT 3, der man i samarbeid med Nord-Trøndelag fylke utviklet en mal for tilbakemelding av kommunale HUNT 3- data til bruk i det forebyggende arbeidet i kommunene. Denne opplæringen hadde nok også en oppdragende effekt ved å minne kommunene på deres oppgaver i forebyggende arbeid. 3. Resultater og resultatvurdering (se figur 1 og 2) 3.1 Omfang Pga. at vi fant langt flere enn forventet i risiko og dermed pådro oss økte kostnader for at prosjektet kunne gjennomføres som planlagt, ble det etter søknad mottatt en del midler fra Helsedirektoratet, både avdelig Ernæring, Avdeling Fysisk aktivitet og Avdeling Kommunale helsetjenester (nå omorganisert til andre enheter i HDir). Vi la vekt på å holde det planlagte programmet, og greide å gjennomføre det. 7

8 Ved oppringning med tilbud om time ble det gjort en enkel registrering av årsaker til de som ikke ønsket å møte til glukosebelastning. 3.2 Undersøkelser Mht. undersøkelsene rundt om i de enkelte kommunene var organisering av personell, lokaler, utstyr, innkalling en stor jobb. Arbeidet ble organisert og ledet av prosjektets meget dyktige tiltaksleder og de meget effektive sykepleiere/legesekretærer som gjorde glukosebelastningene. I enkelte kommuner var de helt oppe i over 30 glukosebelastninger pr. dag, i tillegg til reise fram og tilbake, pakking og sending av prøver, organisering av kø, informere om prøvesvar og alltid å skape godt humør blant deltakerne. Stemningen blant de som møtte til glukosebelastninger var meget god; det var minimalt med klager, og de som fikk påvist risiko uttrykte stort sett at de var glade for å ha fått et forvarsel slik at de kunne påvirke risikoen med så enkle og sunne midler som kost og fysisk aktivitet. Vi identifiserte betydelig flere i risiko enn forventet, dette gjorde at kostnadene ble litt høyere enn forutsatt. 3.3 Møter, informasjon Det var svært forskjellig fra kommune til kommune hvor stor innsikt man hadde i de aktuelle aktiviteter som finnes i kommunen. Enklest var det å få lokale innspill i FYSAK-kommunene, der FYSAK-kordinator i kommunen tok ansvaret for organisering av tiltak. I enkelte kommuner fantes eller laget man etter vårt behov skriftlige oversikter over kommunale og frivillige tiltak med telefonnummer og kontaktperson, mens i andre kommuner måtte prosjektet selv lete seg fram til frivillige organisasjoners tiltak. Stort sett lå oppmøtet av de som ble invitert til møtene på ca %. De som møtte var svært positive og ga uttrykk for at de var svært glade for de råd som ble gitt. I tillegg bidro møtene til at deltakerne ble kjent med andre i samme situasjon i kommunen/nærmiljøet og kunne gå sammen om tiltak eller informere hverandre. Manglende oppmøte skyldtes oftest praktiske årsaker. Spesielt i de kommuner hvor det bare ble ett første møte var vi avhengig av at det passet for alle denne ene dagen. Likevel var ofte oppmøtet best i utkant-kommuner eller middelstore kommuner i nordtrøndersk sammenheng ( innbyggere). Forskjellige tiltak ang. arrangement av møtene ble prøvd. De fleste møter ble avholdt på kveldstid, men med hell ble det enkelte steder kjørt møter på dagtid og på lørdager, spesielt i de større kommunene hvor det ble nødvendig å avholde flere møter. Tilbud om individuell veiledning basert på prøveresultater i tilslutning til møtene ble prøvd noen steder, og erfaringene var positive. Det var imidlertid for ressurskrevende innenfor de rammene vi hadde, fordi det krevde at flere reiste rundt og var med på samme møte. Det hadde vært ønskelig med mer kontakt med deltakerne mellom møtene, f.eks. gjennom mail eller telefon. Dette ble av ressursmessige grunner begrenset, men man hadde telefonisk kontakt i forbindelse med avtale av 8

9 time, og skriftlig ved innkalling til møter. Alle ble invitert hver gang, uavhengig av om de hadde møtt tidligere eller ikke. Utarbeidede skjemaer for egenregistrering av fysisk aktivitet og kostholdsendringer ble prøvd i forskjellige varianter. De enkleste syntes være de beste (se noen eksempler blant vedlegg). Prosjektledelsen møttes hver uke for å diskutere framdrift og evt. justeringer. Fylkets FYSAK-kordinator var med på disse møtene så lenge denne funksjonen fantes. Prosjektet hadde åpenbart en oppdragende effekt 3.4 Mediefokusering Prosjektleder hadde hovedansvar for fokusering av prosjektet gjennom tallrike foredrag i faglige forsamlinger (se som eksempel oversikt fra 2008 nedenfor), deltakelse i internasjonale fora og dessuten gjennom intervjuer i aviser (lokale og landsdekkende), radio- og TV-intervjuer (på landsdekkende TV f.eks. i Schrødingers katt og Puls). I feb deltok tiltaksleder Turid Austheim og prosjektleder Kristian Midthjell på felles møte for samarbeidspartnerne i DE-PLAN i Tallinn i Estland. Kristian Midthjell deltok med innlegg om prosjektet på 5th World Congress on Prevention of Diabetes and its Complications i Helsinki 1-4/ Annet halvår 2008 og vinteren 2008/09 holdt undertegnede inviterte foredrag om prosjektet for: Ledersamling, Nordland fylkeskommune Videreutdanning for endokrinologer Diabeteskurs for leger, Primærmedisinsk uke Samling for folkehelsekoordinatorer i Helsedir. s regi Medisinske studenter, annet NTNU-personell Jubileumsseminar, Ullevål Sykehus Midt-norsk endokrinologimøte Møter for repr. fra Eli Lilly Norge AS og NOVO Nordisk AS Videreutdanning Nordlandspasienten, Helse Nord Seniordans i Nord-Trøndelag En rekke møter med ulike frivillige organisasjoner i Nord-Trøndelag Samling for helsepersonell i Helse Nord-Trøndelag Møte med prof. Stephen Colagiuri, Univ. of Sydney, Australia Diabetesforum 2009 i Oslo Prosjektleder deltok ellers i denne periode på 5th World Congress on Prevention of Diabetes and its Complications i Helsinki sommeren 2008, European Association for the Study of Diabetes kongress i Roma høsten 2008 og 3. internasjonale kongress om prediabetes og det metabolske syndrom, Nice, våren 2009 Prosjektleder, tiltaksleder og leder for feltsykepleierne deltok på Norges Diabetesforbunds nasjonale Diabetesforum våren Tilleggsprosjekt I Namsos kommune gjennomførte en av kommunelegene et eget prosjekt, hvor man ønsket å rekruttere opptil 30 personer i definert DE-PLAN-risiko. Disse fikk invitasjon til å melde seg på et mye mer intensivt opplegg med organiserte treninger 9

10 og mer omfattende kostveiledning gjennom klinisk ernæringsfysiolog. Dette ble finansiert og drevet helt utenom HUNT-DE-PLAN. Dessverre ble ikke oppmøtet all verden, vesentlig pga. prisen for hver enkelt for å delta; det var tydelig vanskelig å få med de som trengte det mest når det var mer enn minimal kostnad knyttet til deltakelse. Dette ble likevel en nyttig sammenligningsgruppe hvor man kan se om erfaringene og oppslutningen blir annerledes med mer intensivt opplegg. 3.6 Publikasjoner fra prosjektet Midthjell K, Platou C, Krokstad S, Hveem K, Holmen J. Identifying people at high risk of developing type 2 diabetes in Nord-Trøndelag, Norway by the FIND-RISK questionnaire. Preliminary data from the HUNT 3-DE-PLAN Study. Abstract, 42 nd Annual Meeting of the European Diabetes Epidemiology Group of the EASD, Cambridge, Midthjell K, Nordholm S, Håpnes O, Austheim T. Screening for diabetes and risk factors for type 2-diabetes in adults in a Norwegian county. Preliminary results of a low-grade intervention. The HUNT DE-PLAN Study. Abstract, 5 th World Congress on Prevention of Diabetes and its Complications. Helsinki Midthjell K, Håpnes O, Nordholm S, Austheim T. The HUNT-DE-PLAN Study of Nord-Trøndelag, Norway. I: Schwarz P, Reddy P, Greaves C, Dunbar J, Schwarz J. Diabetes prevention in practice. Dresden, Tumaini Institute for Prevention Management (ISBN ). 4. Oppsummering, konklusjon og videre planer 4.1 Oppsummering Det ble i prosjektet utarbeidet omfattende prosedyrer, registreringsskjemaer, invitasjonsskriv, samtykkeerklæringer osv. Disse ble tilpasset den enkelte kommune, og å vedlegge alt dette materielt blir alt for omfattende. Et utvalg er vedlagt. Alt materiell er systematisk arkivert og vil stå til disposisjon for andre som vil iverksette tilsvarende tiltak. Det er også tatt en del bilder under gjennomføringen av møter og tiltak for øvrig, som kan brukes om det er behov for en nærmere formidling. 4.2 Konklusjon I tråd med den dramatiske utviklingen som er observert i forekomst av fedme, er det så mye som en av ti av voksne som har 30% risiko for å utvikle diabetes eller mer. Diabetes er forbundet med økt sykelighet, i første rekke av hjerte-karsykdom, og også økt dødelighet. Enkle råd gitt med bakgrunn i den målte risikoen ser ut til å være noe folk setter pris på og tar alvorlig. Utnyttelse av lokale ressurser innen kosthold, fysisk aktivitet og mestring er en farbar vei for å stimulere til endring. Dette passer godt sammen med den økte satsningen på forebygging i kommunene som ledd i nye lover og reformer. I tillegg til å satse på påvirkning av de i høy risiko bør lokale og sentrale myndigheter også gå sammen om en massestrategi, hvor det gjøres lettere for folk å treffe de anbefalte sunne valg. Samtidig er det viktig med tiltak som kan utjevne sosiale forskjeller. Sunn mat bør bli billigere, tilgang til fysiske aktivitetstiltak enklere, og økt oppmerksomhet om disse forholdene bør spille med i all samfunnsplanlegging. 10

11 4.3 Videre planer Samhandlingsreformen Tidspunktet for kommunenes overtagelse av prosjektet ble meget gunstig idet det falt sammen med tilbakemelding til kommunene om resultatene av HUNTundersøkelsene, samt at kommunene startet å vise økt interesse for forebyggende arbeid som ledd i forberedelsene til gjennomføring av samhandlingsreformen og nytt kommunehelselovverk. Extra-prosjektet i HUNT var en glimrende start på orientering i retning av oppbygging av mestringssentra i kommuner/grupper av kommuner. Kommunene fikk gjennom å overta oppfølgingen av deltakerne i prosjektet en gruppe å prøve ut tiltak på. Selv om det var stor forskjell på hvordan kommunene taklet dette, viste enkelte av dem en meget imponerende utvikling i bl.a. å ha oversikt over forebyggende tiltak i kommunen. Flere steder i Nord-Trøndelag er man nå i gang med å utvikle mestringssentra med ekspertise i individuell forebygging og rehabilitering. Det er mitt håp som prosjektleder at forebyggingsprosjektet ang. type 2-diabetes kan ha bidratt til dette. Evaluering Evaluering er tenkt skje gjennom: For basis HUNT3: et kortfattet spørreskjema sendt ut til de som ikke møtte til HUNT3 Endringer i resultater av glukosebelastning og måling av vekt Spørreskjemaopplysninger om fysisk aktivitet og kosthold samlet inn ved hver glukosebelastning Logg av samtaler med personer som ikke ønsket å delta. Egenaktivitetsskjemaer fra deltakerne Logg fra alle møter for å beskrive hva som har fungert bra og evt. dårlig Sammenlikning med tilleggsprosjektet i Namsos kommune, og erfaringer fra de andre DE-PLAN-sentra, som valgte andre gjennomføringsstrategier. 5. Referanser og litteratur 1. Midthjell K, Krüger Ø, Holmen J, Tverdal A, Claudi T, Bjørndal A, Magnus P. Rapid changes in the prevalence of obesity and known diabetes mellitus in an adult Norwegian population. The Nord-Trøndelag Health Surveys: and Diabetes Care 1999;22: Stene LC, Midthjell K, Jenum AK, Skeie S, Birkeland KL Lund E, Joner G, Schirmer H. Hvor mange har diabetes mellitus i Norge? Tidsskr Nor Lægeforen 2004;124: Claudi T, Abrahamsen R, Andersen S, Basharat F, Birkeland K, Cooper JG, Furuseth K, Hanssen KF, Hausken MF, Jenum AK, Jørgensen KD, Lorentsen N, Midthjell K, Næbb H. Nasjonale faglige retningslinjer. Diabetes. Forebygging, diagnostikk og behandling. Oslo, Helsedirektoratet, Best.nr. IS-1674, Wild S, Roglic G, Green A, Sicree R, King H. Global prevalence of diabetes: estimates for the year 2000 and projections for Diabetes Care 2004;27:

12 4. Pan XR, Li GW, Hu YH et al. Effects of diet and exercise in preventing NIDDM in people with impaired glucose tolerance: the Da Qing IGT and Diabetes Study. Diabetes Care 1997;20: Hu FB, Manson JE, Stampfer MJ, Colditz G, Liu S, Solomon CG, Willett WC. Diet, lifestyle, and the risk of type 2 diabetes mellitus in women. N Engl J Med 2001;345: Diabetes Prevention Program Research Group. Reduction in the incidence of type 2 diabetes with lifestyle intervention or metformin. N Engl J Med 2002;346: Tuomilehto J, Lindström J, Eriksson JG et al; the Finnish Diabetes Prevention Study Group. Prevention of type 2 diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. N Engl J Med. 2001;344: Lindström J, Ilanne-Parikka P, Peltonen M et al. Sustained reduction in the incidence of type 2 diabetes by lifestyle intervention: follow-up of the Finnish Diabetes Prevention Study. Lancet 2006;368: Dale AC, Nilsen TI, Vatten L, Midthjell K, Wiseth R. Secular decline in mortality from coronary heart disease in adults with diabetes mellitus: cohort study. BMJ 2008;337; Lindström J, Tuomilehto J. The Diabetes Risk Score. A practical tool to predict type 2 diabetes risk. Diabetes Care 2003;26: Levanger, 8/ Kristian Midthjell professor dr. med Prosjektleder (sign) 12