Høringssvar fra fylkesstyret

Transkript

1 Vedlegg 6 Tariffoppgjøret 2012 høring Høringssvar fra fylkesstyret Fylkeslag: Tariffområde: Ant. medlemmer på tariffområdet i fylkeslaget: TROMS KS 1. Hovedprioriteringer De økonomiske kravene bør være de viktigste ved oppgjøret i Begrunnelser for dette er følgende: o Beholde kompetansen i skolen/barnehagen ved å hindre frafall o Høyere lønn gir høyere status og gjør yrket mer attraktivt for å styrke rekrutteringen og beholde de gode lærerne/førskolelærerne, samt til PPtjenesten og utdanningsenheten i kommunen o Lønn og midler til etterutdanning o Viktig å rekruttere nye studenter til trinn i lærerutdanninga. o Dårlig lønnsmessig utvikling (mindrelønnsutvikling over tid) i forhold til sammenlignbare grupper/yrker o Økt arbeidsmengde som har gitt større arbeidspress Andre krav som bør fremmes ved oppgjøret i 2012: o Økt kontaktlærertillegg o Uttelling for videreutdanning utover fem år o Øke begynnerlønna og topplønna i minstelønnstabellen o Beholde kompetanselønnssystemet for lærere og innføre kompetanselønnssystem for stilling med krav om høgskoleutdanning o Innføre 16-årsstige for kapittel 4B o Et sterkt krav på økonomisk uttelling for høgskolegruppene o Fortsatt fokus på likelønn, spesielt i forhold til privat sektor o Økt fokus på å sikre økte lederlønninger o Utvidelse av stigen for å beholde de med lang ansiennitet o Viktig å få endringer i kommunal hovedtariffavtale når det gjelder reisetid. Her er kommunal HTA mye dårligere enn statlig. Vi ser ingen grunn til denne forskjellsbehandlingen Dette må nedfelles i kommunal HTA. Her kan gjerne formuleringene fra statlig avtale brukes som mal. For vår gruppe er dette et svært viktig punkt. o Prioritere lærergruppen i sentralt oppgjør, vanskelig å få uttelling lokalt, da de er mange og ikke i konkurranse med private, slik som flere andre kommunale arbeidstakere er.

2 o Sentral lønnsstige for PPT som gir uttelling for den høye kompetansen, samt ekstra uttelling på bakgrunn av ansvar for veiledning/rådgivning til barnehage og skole. o Avsatt tid til Vurdering for læring o Arbeide for en økning av sentralt fastsatt tillegg for kontaktlærere og rådgivere. o Seksjonsledere og faglederansvar har for lav lønn i forhold til arbeidet som gjøres. Har ikke vært endret på flere år. o Senke årsrammen for undervisning o Kveldstillegg for undervisning etter kl Sentrale og lokale forhandlinger Dette må til for at våre medlemsgrupper skal få bedre økonomisk uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene: o Fjerne lokale forhandlinger o God informasjon i forkant av eventuelle lokale forhandlingene om hva som skal ligge til grunn o Åpne, klare prinsipper og prioriteringer. o Ved lokale forhandlinger bør det sørges for at bestemmelser som sikrer potten fordeles pro rata. o Veileder som bidrar til å holde oversikt over hva som er blitt avtalt lokalt. o Ikke bruke individuell lønn i rekrutteringsøyemed. o Egen pott for lærere i kapittel 4C For at våre medlemmer i kapittel 3 og 5 skal sikres en god lønnsutvikling, bør det legges sterke føringer fra arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. o Prioritere grupper o Jobbe for å innføre pro rata i praksis o Arbeide for at lokale lønnstillegg skal flyte oppå (må ikke spises opp) 3. Kriterier for lønnsendringer o Ped.leder-funksjonen bør sammenliknes med kontaktlærerfunksjonen og sentral lønn på denne må innføres. o Lønnsdannelsen bør fastsettes på grunnlag av objektive kriterier og baseres seg på utdanning, kompetanse og ansvar. Videreutdanning bør gi direkte uttelling i form av lønnstillegg som reflekterer at merkompetanse verdsettes i kroner. o Førskolelærernes videreutdanning og tilleggskompetanse må gi uttelling i et sentralt gitt lønnstillegg. o Å være leder bør gi en klar økonomisk uttelling. Dette legger vi i begrepet Utdanning : o Formell utdanning kan måles i studiepoeng/vekttall, og er relevant for jobben o Utdanning fra universitet og høyskole som er vekttalls-/studiepoenggivende o Videreutdanning

3 Dette legger vi i begrepet Kompetanse : o Kompetanse kan være både formell (som følge av utdanning) og u/ikke-formell (i betydning av kunnskaper (realkompetanse) en person har tilegnet seg gjennom yrkeserfaring/arbeidsliv og organisasjonsarbeid) o Teoretisk kompetanse = skriftlig og muntlig kunnskapsnivå o Praktisk kompetanse = å vise at du kan bruke kompetansen i praksis Dette legger vi i begrepet Ansvar : o Spesifikke ansvarsoppgaver, som gjerne defineres av stillingsinstruks o En forpliktelse du har for å utføre pålagte oppgaver/prosjekter med faglige vurderinger og beslutninger o Ansvarsområdet er ofte knyttet til funksjon (veiledningsansvar, undervisningsansvar, ledelsesansvar, kontaktlæreransvar, IT-ansvar, spesialpedagogisk ansvar, prosjektansvar, personalansvar, pedagogisk ansvar, teamlederansvar, seksjonsleder) Hvilke eksempler er oftest gitt på hvordan kompetanse og ansvar kan nyttes som kriterier ved lønnsendringer? o Lønnsmessig må det ses i forhold til omfanget som du har ansvar for, slik at en som har ansvar og utvidet kompetanse har høyere lønn enn en som er uten ansvar. o Økt ansvar utover lærerens kjerneoppgaver bør gi lønnsmessig uttelling o Lønnsendring i forhold til hvor mange elever en kontaktlærer har ansvar for o Lærer som har ansvar for elever med særskilte behov, eks spes.ped.-ansvar o Der hvor formell kompetanse ligger i bunnen og et meransvar er tilknyttet stillingen (f.eks IT-veileder i skolen, kontaktlærer, ped.leder, skolebibliotekar etc) o Kompetanse (utdanning/realkompetanse/ansiennitet) er enklere å bruke som lønnskriterier, og blir mer konsekvent/rettferdig enn å bruke ansvar som lønnskriterier o Ansvar som er knyttet til konkrete oppgaver eller bestemte funksjoner kan brukes som lønnskriterium (objektivt og etterprøvbart) o Gjøre kompetansestigen mer nyansert eks. få tillegg for flere grunnfag o Total kompetanse bør telle ved lønnsfastsettelse, uavhengig av privat eller offentlig yrkeserfaring. o Ikke stoppe på opprykk o Rammeplanen og K-06 stiller høye krav og ansvar til pedagogene. Pedagogene har ansvaret for å gjennomføre opplæringen i tråd med nasjonale krav og mål o Hovedverneombud, seksjonsledere, fagansvarlige, samlingsstyrer, arbeid med ungdomsbedrifter, aktiviteter/prosjekter på skolen, kontaktlærere (foreldresamtaler) og spesiell oppfølging av enkeltelever. o Personalansvar, antall barn/elever i virksomheten, driftsansvar, pedagogisk ansvar, budsjettansvar o Barnehager: o Lik uttelling for kompetanse o Tydeliggjøring av hva som regnes som relevant kompetanse o Ansvar målt i forhold til tilsvarende yrker en synliggjøring av ansvar o Synliggjøring av kompetanse vil være med på å skape respekt for ansvaret o Nok ansatte til at det pedagogiske arbeidet kan utføres på en tilfredsstillende måte. 4. Faglige karrierestillinger Hva slags faglige karrierestillinger mener dere bør opprettes?

4 o Egne stillinger må opprettes, slik at oppgaven ikke kommer på topp av alt annet o Skole: få tilbake lederbegrepet = klassestyrer eller et nytt begrep klasseleder. Det må synliggjøres at det å jobbe som lærer er å lede. o Barnehage: ped.ledere i hver avdeling o Mulighet for spesialisering i en bestemt retning innenfor barnehage (f.eks språk, flerkulturelle barn, småbarnsped etc.) o Rådgiver (med definerte oppgaver innenfor det sosialpedagogiske området) o Spesialpedagogiske veiledere som også kan utføre testing av elever samt utarbeide strategi for og gjennomføre oppfølgingen o Spesialist innen for lese- og skriveopplæring o Spesiell kompetanse innen norsk som andrespråk o Avansementsstillinger/førstelærere/mentorer/seniorer bør ha en sentralt gitt avlønning. o Senior / mentorlærer / kontaktlærerveileder / veiledningspedagog /veiledningsstilling (med tanke på kollegial veiledning) o Karrierestilling som mentor/veileder for nye kontaktlærere og nytilsatte o Særskilt kompetanse innenfor realfag i barneskolen o Ressursteamleder o Teamkoordinatorstilling o Fagansvarlige innenfor det enkelte fag, også samisk o Videreutvikle funksjonstillegg (det skal lønne seg å ta utdanning) o Sosiallærer i barneskolen o Seksjonsledere/hovedlærere som har ansvar for å organisere samarbeid mellom lærere som underviser i samme fag. o Opplæringsansvarlig for lesing (1.-4. trinn) o Opplæringsansvarlig for matematikk (1.-4. trinn) o Arbeid med ungt entreprenørskap (satsingsområde) o Arbeid med samarbeid skole/næringsliv o Opprette stilling som kontaktlærerveileder (ansvar for tilrettelegging, systematisering og kvalitetssikring av kontaktlærerarbeidet) o Superbruker innen teknologi og data / dataansvarlig (med ped.utdanning) Barnehager: o enhver oppgave som medfører særskilt ansvar må gi uttelling o spesialpedagoger o lønn for kompetanse på lik linje med skole/utdanning generelt Hva kan være aktuelle kriterier som kan ligge til grunn for slike karrierestillinger? o Formell utdanning bør være utgangspunkt som kriterium for slike stillinger o Videreutdanning o Sosiallærer: Bør ikke være kontaktlærer, dette bør være en «fri person» for elevene. Bør ha veiledningspedagogikk og gjerne barne- og ungdomspsykiatri o Veileder: Utdanning som lærer, videreutdanning i veiledningspedagogikk., ha erfaring fra læreryrket slik at han/hun vet hva læreryrket innebærer. Personlig egnethet. o Lønn og tidsressurs må gis til alle som påtar seg oppgaver utenom vanlig undervisning 5. Spesielt om tariffområdet

5 Det bør være et krav at alle kommuner har en skole-/barnehage-konsulent slik at lederne får tid og mulighet til å drive pedagogisk utvikling, ha en strategi på personalpolitikk og skoleutvikling. Vi må fortsatt ha /fastholde et kompetanselønnssystem. Lønnsutviklingen bør som gjennomsnitt følge lønnsutviklingen for KS-området som helhet. Benytt statistiske størrelser, beregninger fra SSB og TBU. Medlemsgruppe ledere: Spesielt viktig å legge vekt på når det gjelder lønn for ledere: a) Innføring av sikringsbestemmelser: - Ledere lønnes bedre enn de en leder - Ledere lønnes bedre enn det de ville hatt som lærer/førskolelærer (inkl naturlige funksjonstillegg) b) Lønn etter kompetanse + ansvar. c) Nivået skal være i forhold til andre ledere i organisasjonen som det er rimelig å sammenligne med. Kap 5: Ansatte i kap 5 må sikres lønnsutvikling. De har hittil hatt en litt bedre lønnsutvikling enn ansatte i kap 4. For ledere i kap 5 og 3 må det være samme betingelser. 6. Andre synspunkter og innspill Utdanningsforbundet må bli mye tøffere enn det vi er i dag når det gjelder å forhandle for våre krav. Ønsker ikke en unnfallenhet fra våre forhandlere, vi må vise styrke og prinsippfasthet. Vi må ikke ha en defensiv inngang på forhandlingene, der vi ønsker å beholde det vi har, men få en utvikling, og bedra vilkår for våre medlemmer. Tenker da både på lønnsnivå, og på eventuelt andre elementer som blir tema under tariff 2012 Kjempe for at datofastsettingen av tariffoppgjøret vårt legges til tidligere på året. Sentrale parter må gjenopprette 4C, hvis ikke lærere blir prioritert gruppe i de sentrale forhandlingene. Øke fokus på seniorpolitikk også i tariffoppgjøret. Ledernes sikringsbestemmelser må bedres betraktelig. Tydeligere bestemmelser om at stedfortreder skal ha høyere lønn når en overtar et større ansvar. Barnehage: Bemanningsnormen i barnehage må være tydeligere i lovteksten Store barnehager må ha en assisterende styrer.

6 Styrer er unntatt overtidstillegg dette ønskes omgjort. Lønn må kunne velges i stedet for HTA dager hvor det ikke er vikar for styrer. Sentral lønn løfter flere! Skole: Det synes enighet om på skolesida at mangel på tid til å utføre de stadig voksende oppgavene til kontaktlærerne er det som sliter mest på våre medlemmer. Dette gjelder for eksempel kontaktlærere, dataansvarlig, bibliotekansvarlig osv. Det bør komme kompensasjon for veiledning av lærlinger i skole/sfo. Bedre leirskoleavtale. Styreren vår er i kap og har noen punkter: Enhetsledere avlønnes etter 1. Antall ansatte/årsverk 2. Virksomhetens str i budsjett, brukere og ansatte. 3. Ansvarsområde- enhetsleder m/totalansvar 4. Relevant videreutdanning Strategitenkning rundt lokale forhandlinger; Vi bør satse mer på å fremme krav for grupper ved de lokale forhandlingene (for eksempel kontaktlærer, lærere i 1. klasse, lærere i 10.klasse). På denne måten vil vi over tid kunne løfte hele yrkesgruppa. 7. Prioritering av de økonomiske kravene 1) Fjerne lokale forhandlinger 2) Primært sentrale forhandlinger for alle, sekundært for 4C. 3) til lærere i skole og barnehage. 4) Lærerutdannere må ha bedre lønn enn dem de er satt til å utdanne! 5) Ledere må lønnes høyere enn dem de er satt til å lede 6) 16-årsstige for lærere i barnehagen 8. Andre problemstillinger I tråd med tidligere avtaler for voksenopplæring kveldstillegg for undervisning etter kl Særlig for KS Lønnssystemet: Videreføre kompetanselønnssystemet. Innføre kompetanselønnssystem for lærere i barnehagen

7 Flyte oppå -problematikken: Må sikres at tillegg gitt i lokale forhandlinger ikke spises opp ved neste justering av lønn. Ulike tvisteløsningsordninger m.v. ved lokale forhandlinger: Hente lokale parter inn til sentral hjelp ved brudd. Vil få partene til å vise større vilje til å komme til enighet dersom de må dekke kostnadene selv. Hvilke aktuelle endringer i lønns- og avtalesystemet foreslår fylkesstyret som berører ovennevnte forhold? Sentalt ped.leder-tillegg slik som kontaktlærertillegget i skolen Ta i bruk lønn ved økt mengde arbeidsoppgaver Fylkeslaget Anne Løkse Berthinussen