Fra: Bjørn Smestad Sendt: 31. mars :04 Til: glu-master Emne: Noen tanker om Hei!

Transkript

1 I dette dokumentet har vi samlet innspillene som kom til rammeplanutvalget da de inviterte til innspill om den overordnede trinninndelingen for lærerutdanningen. De konkrete spørsmålene var: Hva bør være den overordnede trinninndelingen for lærerutdanningen? Bør GLU 5-10 videreføres, eller falle bort? Hvilke elementer kan eventuelt utgjøre forskjellen på GLU Master 5-10 og hhv. GLU Master 1-7 og lektorutdanning for trinn 8-13? Innspillene kom i perioden fra 27. mars til 8. april Gjennom oppfordringen på nettsidene og Facebooksiden til rammeplanutvalget kom åtte innspill pr. e-post fra: studieleder Bjørn Smestad, Høgskolen i Oslo og Akershus pedagogstudentene i Utdanningsforbundet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag student Sahar Sharifi, Høgskolen i Oslo og Akershus dosent Harald Jarning, Universitetet i Oslo fagutvalget GLU-ENG KullH14, Høgskolen i Oslo og Akershus prodekan studier Finn Aarsæther, Fakultet for Lærerutdanning og Internasjonale Studier, Høgskolen i Oslo og Akershus høgskolelektor Ove Østerlie, Høgskolen i Sør Trøndelag instituttleder Hilde Harnæs, Høgskolen i Oslo og Akershus Fra: Bjørn Smestad [mailto:bjorn.smestad@hioa.no] Sendt: 31. mars :04 Emne: Noen tanker om 5-10 Hei! Blant annet basert på spørsmål til våre studenter på 5-10-utdanningen har jeg skrevet ned noen tanker både om spørsmålet om vi bør beholde 5-10-utdanningen (ja, det bør vi) og om hvilke elementer som bør utgjøre forskjellen på de tre utdanningene. God påske! Med vennlig hilsen Bjørn Smestad Vedlegg: Noen tanker om 5-10-utdanning De viktigste argumentene for å beholde 5-10 er, etter min mening: Hensynet til rekruttering til læreryrket generelt Side 1 av 9

2 Hensynet til rekruttering til av lærere til mellomtrinnet spesielt Hensynet til ungdomsskolene fordeler av ulik kompetanse Det første er rekruttering til læreryrket generelt. En del av våre studenter på 5-10-utdanningen sier at de neppe ville ha startet lærerutdanning i det hele tatt hvis ikke 5-10-utdanningen fantes. Siden Norge har problemer med å få nok studiesøkere til å velge læreryrket, vil dette være uheldig. Men vi er spesielt bekymret for mellomtrinnet. 1-7-utdanningen rekrutterer ikke nok studenter til å dekke behovet på barnetrinnet. Flere av våre 5-10-studenter sier at de søkte seg til utdanningen med tanke om å bli lærere på ungdomstrinnet, og at det først er etter at de kommer i praksis på mellomtrinnet at de har fått lyst til å jobbe der. Ikke minst kan dette være en mulighet for å få flere menn til mellomtrinnet, for i øyeblikket er det få menn som søker seg til 1-7-utdanningen. Her er noen sitater fra studenter hos oss: Jeg gikk lektorprogrammet på UiO, [men jeg var] usikker på om jeg ville jobbe på ungdomsskolen eller mellomtrinnet, videregående var aldri noe alternativ for meg, og derfor byttet jeg til høgskolen, og er veldig fornøyd med at jeg gjorde det! Jeg har fått med meg debatten om å legge ned 5-10, og det tror jeg skolen vil tape på. Da jeg begynte på 5-10 tenkte jeg at jeg ville bli ung.sk.lærer, men praksisperioden og mer kunnskap om aldersgruppa har gjort at det kan være jeg vil jobbe på mellomtrinnet. Samtidig tror jeg det er positivt at jeg som evt. ung.sk.lærer har kjennskap og kunnskap om hva elevene kommer fra og hvor de er i læringsprosessen. Har vært svært positivt overrasket over mellomtrinnet (5-7), og er nå usikker på hvor jeg ønsker å arbeide etter endt studie. Jeg synes også det er viktig at det er samsvar i pedagogisk tilnærming ved overgang barneskole-ungdomsskole. Ungdomsskolerektorer vi snakker med er bekymret for tanken på at 5-10-utdanningen kan bli borte. Ungdomsskolene er vant til å kunne rekruttere lærere fra to ulike utdanninger, og mener at disse lærerne utfyller hverandre. Lærerne som rekrutteres via tradisjonell PPU-utdanning eller femårig 8-13-utdanning har større faglig tyngde enn de tradisjonelle allmennlærerne og nå 5-10-lærerne, men har ikke det samme grunnlaget for å tilrettelegge undervisningen til de svakeste elevene, for eksempel. Det finnes i tillegg en del 1-10-skoler som har stor glede av å kunne tilsette lærere som kan undervise både på mellomtrinn og ungdomstrinn. Fra mandatet: Hvilke elementer kan eventuelt utgjøre forskjellen på GLU Master 5-10 og hhv. GLU Master 1-7 og lektorutdanning for trinn 8-13? Helt generelt er det en bekymring for at 1-7 vil bli mest opptatt av begynneropplæring og 8-13 vil (for)bli mest opptatt av videregående skole (siden det er så mye fagstoff som må læres rettet mot videregående skole), slik at ingen blir spesielt opptatt av trinn. La meg ta matematikkfaget som eksempel på at det er behov for tre utdanninger: 1-7-utdanningen skal utdanne lærere med spisskompetanse på begynneropplæring. Dette innebærer blant annet å lære elevene å telle og bli kjent med tallsystemet vårt og bli kjent med de fire regneartene utdanningen skal utdanne lærere med dyp kunnskap innen avansert matematikk som for eksempel Side 2 av 9

3 differensialregning, vektorregning osv. for å kunne undervise disse matematikkfagemnene helt ut den videregående skolen. Eksempel på hva man på 5-10 har mulighet til å gå i dybden på er for eksempel prealgebra og algebra, altså hvordan algebraisk tenkning gir seg utslag i barneskolen og hvordan denne tenkningen gradvis videreutvikles til algebra som vi kjenner det i ungdomsskolen. Man kan egentlig si at hele matematikkens grunnlag er forskjellig på ulike stadier i skoleløpet på slutten av videregående har man formelle beviser, på starten av barneskolen handler det mer om å fortelle, illustrere og sannsynliggjøre ulike ting for elevene. På mellom- og ungdomstrinn skjer en gradvis utvikling av elevenes evne til å forstå og lage beviser av ulike typer, og lærere på utdanningen blir spesielt gode til å gi impulser til en slik utvikling. Liknende ting kan sies om andre fag. Norskfaget på 1-7-utdanningen blir nødvendigvis svært opptatt av den første leseopplæringen, siden de fleste er enige om at det å lære å lese godt er grunnlaget for all læring senere. Norskfaget på 8-13-utdanningen må nødvendigvis bli ganske «fagtung» for å gi grunnlag for å undervise norskfaget helt opp til 13. trinn. På 5-10-utdanningen kan man gå mer i dybden på «den andre leseopplæringen», på fagskriving i ulike fag og så videre temaer som er sentrale for å utvikle funksjonell lese- og skrivekompetanse gjennom mellom- og ungdomstrinn. Avsluttende: det er dumt å legge ned en utdanning som fungerer bra i hvert fall i følge en del av studentene: Mvh. Ikke fjern 5-10-utdanningen, vær så snill. Den er super! Ypperlig kompetanse å ha. Bjørn Smestad, studieleder HiOA Fra: Tobias Fogth-Jakobsen [mailto:tofoja@gmail.com] Sendt: 6. april :46 Emne: Innspill til trinninndelingen for lærerutdanningen fra Pedagogstudentene ved HiST Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) mener grunnskolelærerutdanningen for trinn (GLU 5-10) må videreføres. Mellomtrinnet vil tape på bortfallet av denne lærerutdanninga. Elevene vil på sikt utelukkende få lærere med undervisningskompetanse for trinn, når vi vet at det er i overgangen mellom de forskjellige skoleslagene at elevene er mest sårbare. Her er det en stor fordel at lærerstaben til sammen har erfaring fra skoleslaget elevene går på og det de skal begynne i. Lærerne utfyller hverandre med sine ulike kompetanse og arbeidsmåter. Vi trenger lærere med forskjellig bakgrunn og erfaring i samme skole. Faglærere, allmennlærere, grunnskolelærere, lektorer og førskolelærere (barnehagelærere) har alle en rolle å spille i samspillet for å gi barn og unge en god utdanning. Pedagogstudentene ved HiST er bekymret for en framtid der skolen er adskilt i to verdener - én for barneskolen og én for ungdomsskolen og den videregående skolen/opplæringa. Vennlig hilsen Side 3 av 9

4 Tobias Fogth-Jakobsen Landsstyrerepresentant, Pedagogstudentene ved HiST Fra: Sahar Sharifi Sendt: 6. april :41 Emne: Innspill til trinndeling Hei! Vil bare gi mitt innspill på forslag om trinndeling av lærerutdanningen videre. Jeg går selv 3.året på GLU 5-10 på HiOA nå og stortrives med dette. Jeg valgte å gå nettopp 5-10 fordi jeg var usikker på om jeg ville undervise på barneskolen eller ungdomsskolen, og da ga 5-10 meg muligheten for begge deler. Jeg synes det er trist at dette vurderes å nedlegges og heller ha 1-7 og Etter min mening er en overlapping på mellomtrinnet nødvendig for både å styrke kvaliteten på læreryrket, og for å kunne se en sammenheng i elevenes grunnskoleopplæring og vite nogenlunde hva som forventes av de både på barneskolen og ungdomsskolen. Jeg tror, dessverre, at det er mange som unngår å søke lærerutdanningen om det kun blir 1-7 og 8-13-utdannelser. Håper de kommende lærerstudentene også får muligheten til å utdanne seg til lærer som jeg får! Med Vennlig Hilsen Sahar Sharifi Fra: Harald Jarning [mailto:harald.jarning@iped.uio.no] Sendt: 7. april :40 Emne: To innspill - fra Harald Jarning, HiOA/UiO Hei Jeg har nettopp skiftet arbeidsplass fra grunnskolelærerutdanningen ved HiOA til institutt for pedagogikk ved UiO. Når utvalget inviterer til innspill sender jeg manus til et innlegg på Khrono ved HiOA fra for vel et år siden og PPT fra et innlegg for GFU ved HiOA fra sist høst 1. Begge innlegg er skrevet før det nye rammeplanutvalget kom i gang og svarer vel derfor ikke alltid direkte på de to hovedspørsmålene jeg har fra utvalgssiden: A: Hva bør være den overordnede trinninndelingen for lærerutdanningen? Ax: Bør GLU 5-10 videreføres, eller falle bort? I innlegget fra Khrono og på ark 2 og 3 i PPTen er det med to gjennomgående tema som i alle fall er aktuelle for alle varianter av grunnskolelærerprogrammer: 1 Vedleggene fra Jarning oversendes ikke til rammeplanutvalget, men kan fåes ved henvendelse til Ragnhild Narum. Innlegget på Khrono er første innlegg i kommentarfeltet i nyheten det er lenket til. Side 4 av 9

5 * En master som skal være et skikkelig kompetanseløft vil ha fordel av å bygge på en treårig bachelor som et mellomtrinn. * Lærerutdanning med to formelle trinn vil kunne åpne for at fulle praksisår underveis i kvalifiseringen kan være et viktig omfattende innslag, slik det var i noen tiår etter andre verdenskrig. Nok et argument for lærermaster som bygger på avsluttet lærerbachelor er at det kan rydde mulighet for nasjonal mobilitet uten mye byråkrati. Med avsluttet master vil studenter enkelt kunne søke seg til studiesteder med masterprofil som møter kvalifiseringsinteressene deres godt. Det er ikke tatt opp verken i innlegget eller i PPTen, men er viktig for at studenter skal kunne avklare prioritering av fordypningsprofil underveis i utdanning og ikke før en søker seg til bestemte læresteder. B: Hvilke elementer kan eventuelt utgjøre forskjellen på GLU Master 5-10 og hhv. GLU Master 1-7 og lektorutdanning for trinn 8-13? Helt sentralt i denne sammenhengen vil være forskjeller mellom programmer der en kvalifiserer seg bare i to fag og programmer der en gjerne kvalifiserer seg for undervisning i tre fag og mer. PPTen tar opp dette temaet ved å peke på at den gamle hovedfagsmodellen fra 1900-tallet med fordypning i ett enkelt fag neppe bør være for enerådende. Denne modellen kom jo fra universitetene og kompetanseskillet mellom adjunkter med solid og bred grunnkompetanse gjennom ettårige grunnfag eller grunnfag+mellomfag i tre ulike fag, og fordypning i ett av de tre gjennom et toårig hovedfag. Kvalitetsreformen rykket opp denne lærer- og skolerettede gradsstrukturen uten noen nevneverdig vurdering av betydningen det norske grunnfag-hovedfag-mønstret hadde både for ungdomstrinn og allmennfaglig del av videregående. Når det skal gjøres nye faglige vurderinger av hvordan god og framtidsrettet balanse mellom bredde og fordypning er det derfor også aktuelt å se på de lange erfaringene med lærerutdanningsmodeller fra før de bruddene kvalitetsreformen skapte. En vesentlig utfordring ved denne nye situasjonen er vel at tofagslærere ofte har vel smal kompetanse ut fra behovene i norsk skoletradisjon. Siste del av begge bidrag foreslår forsøk og forskning framfor for snar nasjonal fastsetting av for bestemte kompetansemønstre gjennom rammeplaner som er like bindende som de lærerutdanningene utenfor universitetene har hatt tradisjon for. I denne sammenhengen er også forslaget om lærermastere som kan bygge på avsluttede lærerbachelorer aktuelt for å kunne unngå så raske skifter mellom tvangstrøyepregede reguleringer som har preget lærerutdanningene utenfor universitetene i mer enn to tiår. Også her er det aktuelt å se tilbake på erfaringene fra hundreåret mellom 1905 og 2003 da lærerutdanningene på universitetssiden var kjennetegnet ved kombinasjon av bredde og fordypning og ved betydelig stabilitet i rammer og de gode muligheter for fokus mot kvalitetsutfordringer som det på mange måter ga Til orientering legger jeg også ved PDF med en HiO-rapport som samlet opp erfaringene med flerfaglig samarbeid som koordineringsstrategi i allmennlærerutdanningen ved HiO fra 2000 og til avviklingen av dette lærerutdanningsprogrammet. I denne rapporten gir særlig del III fra s.28 og tabellen på s 39 inntrykk av hvordan den flerfaglige koordineringsstrategien ble brukt og utbygd. En del av tiltakene er videreført ved HiOA i lett oversatte utgaver, dels innen GLU 1-5, og dels innen GLU Hilsen Harald Jarning Side 5 av 9

6 Fra: Ole Bjørn Slora Sendt: 8. april :08 Emne: innspill til overordnet trinndeling. Vi ønsker å gi vårt innspill som fagutvalgs-representanter på 5-10 GLU-ENG. Vi diskuterte problemstillingen om hvorvidt 5-10 burde videreføres versus det å ha et 8-13 fokus. Vi kom frem til at slik vi føler det er det fordelaktig å fortsette med 5-10 på grunn av følgende punkter utdanninga slik den er nå fungerer bra i forhold til å utdanne oss til å bli lærere, ikke bare fagpersoner. - Ut ifra det vi har kjennskap til i forhold til lektorutdanninga så har ikke den samme fokus på det å bli en god lærer. - Forskjellen fra ungdomskole til videregående skole er stor, større enn fra barneskole til ungdomskole dekker sånn vi ser det godt innenfor det som er viktig i barn og unges språkopplæring på dette stadiet vil kunne føre til en tilnærming i ungdomskolen mer lik den som er i videregående, noe vi er usikre på om er gunstig har masse praktisk nyttig erfaring slik det er lagt opp i dag. - Vi frykter at 8-13 vil få mer preg av forelesnings-basert undervisning for oss som studenter og at det praktiske aspektet ved 5-10 blir borte. Dette er det vi kom frem til, merk at vi er første-års studenter, ferdige med praksisundervisning på 8-10 trinn, vi har ikke hatt praksis på 5-7 trinn da det først kommer i neste semester. Hilsen Fagutvalget GLU-ENG KullH14 Fra: Finn Aarsæther [mailto:finn.aarsether@hioa.no] Sendt: 8. april :23 Emne: Innspill Innspill til rammeplanutvalget i vedlegg. Med hilsen Finn Aarsæther Prodekan Studier Fakultet for Lærerutdanning og Internasjonale Studier Høgskolen i Oslo og Akershus Vedlegg: Et overordna faglig synspunkt er at grunnskolelæreren absolutt har sin plass på ungdomstrinnet, slik som 5-10-læreren har i dag. Grunnskolelæreren er den som har kjennskap til både barnetrinn og ungdomstrinn og dermed besitter fagkunnskap og elevkunnskap til å forstå overgangen mellom de to skoleslagene, en overgang som kan være utfordrende å møte, både for elever og lærere. Dette gjelder ikke minst i norskfaget, der det er vesentlig for ungdomstrinnslæreren å ha kjennskap til hvilke språklige utfordringer som fins i fagtekster i ulike skolefag allerede fra 5.trinn av. Side 6 av 9

7 Det er per i dag sterk kompetanse på hele grunnskolen i fagmiljø på høgskolene som har 1-7 og løp utdanningene har gjort det mulig for grunnskolelærerstudentene å få sterkere faglig fordypning til å arbeide som faglærere med basis i tre fag, fra trinn, mens 1-7-løpet har muliggjort et særlig fordypningsfokus på begynneropplæring og videreutvikling av grunnleggende ferdigheter. I det planlagte masterløpet for grunnskolelærer 5-10 bør det fortsatt være mulig å beholde undervisningskompetanse i tre fag, for eksempel med to fag på 60 sp og ett på 30 sp i tillegg til masterfordypning i ett av de to 60 sps fagene. Dette vil for eksempel kunne la seg gjøre dersom pedagogikk og elevkunnskap ble strukket utover en del av masterløpet, i en kombinasjon av fagdidaktikk og utdanningsvitenskap for lærerutdanning knytta til fordypningsvalget. Ungdomstrinnet lever i dag godt med en kombinasjon av lærere med utdanning for 8-13 løpet og lærere med utdanning fra 5-10-løpet. Disse utdanningsgruppene er på mange måter komplementære; mens 8-13-læreren har sterkere faglig fordypning, kompetanse i to fag, og kjennskap til videregående opplæring, har 5-10-læreren tre fag, bredere pedagogisk opplæring og god kjennskap til barnetrinnet. Kombinasjonen 5-10-læreren og 8-13-læreren på ungdomstrinnet kan dermed gjøre det enklere for skoleledere å tilsette i flere fag, samtidig som personalet, dersom det er sammensatt slik, til sammen har bred kunnskap om elevgruppen. Fra: Ove Østerlie [mailto:ove.osterlie@hist.no] Sendt: 8. april :28 Emne: Innspill til overordnet trinndeling Hva bør være den overordnede trinninndelingen for lærerutdanningen? Bør GLU 5-10 videreføres, eller falle bort? 1-7, 5-10 og 8-13 Å se til andre land lengre sør i Europa der det er lærerutdanninger uten overlapp mener jeg ikke er direkte overførbart til Norge. I andre land er skolene mye større og andelen små skoler er forsvinnende liten. I Norge er over 30% av skolene små skoler med mindre enn 100 elever, så vi må utdanne lærer som kan dekke det behov som hele skolenorge har. Det vil si vi må utdanne lærere som er fleksible med tanke på hvilke skoleslag de kan jobbe i. Veldig mange utkantkommuner vil få problemer med å skaffe lærere til små 1-10 skoler eller til sine ungdomsskoler om inndelingen blir 1-7 og De studenter som går lektorprogram eller 8-13 vil få en alt for snever fagportefølje til å kunne jobbe på en liten ungdomsskole der alle lærere må dekke flere fag. Her er 5-10 utdanningen uvurderlig. Vennlig hilsen, Ove Side 7 av 9

8 Ove Østerlie Høgskolelektor i kroppsøving Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fra: Hilde Harnæs [mailto:hilde.harnaes@hioa.no] Sendt: 8. april :26 Kopi: Hilde Harnæs Emne: Innspill 5-10 Hilde Harnæs Noen få tilleggskommentarer til Bjørn Smestads innspill. Hilsen Hilde Harnæs Vedlegg: Til Rammeplanutvalget glu-master@hihm.no Jeg støtter alle innspill fra studieleder Bjørn Smestad når det gjelder rekruttering og kompetanse og konklusjonen om at GLU 5-10 bør videreføres. Jeg vil med dette legge til noen momenter: Det er nødvendig å skille mellom om 5-10 fortsatt skal være et program og om alle institusjoner skal tilby alle programmer. Det siste får være noe som bestemmes ved den enkelte institusjon i dialog med nasjonale myndigheter. I en tid med ekstremt lærerbehov ( i 2025, ifølge SSB) med nye endringer (forlenget utdanning, 4-er-krav i matematikk) som midlertidig kan svekke rekruttering/ gjennomstrømming og i en tid der strukturen i høyere utdanning er i endring, vil det være et overraskende grep å legge ned utdanningsprogrammer med god søkning. Forslaget vil i Side 8 av 9

9 særlig grad ramme lærerutdanningene ved de store høgskolene som utdanner en betydelig del av de norske lærere, men ikke har fusjonert med et universitet. Tillater meg å sende lenke til innspillet jeg skrev på Khrono, HiOAs nettavis, da spørsmålet om 5-10 til rammeplanutvalget ble kjent: Vi ser svært positivt på at rammeplanutvalget gir fagmiljøene anledning til å komme med innspill. Lykke til med det viktige arbeidet! Vennlig hilsen Hilde Harnæs Instituttleder Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo og Akershus Side 9 av 9