Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning for allmennfag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning for allmennfag"

Transkript

1 Universitetene i Oslo og Tromsø, 27. april Til rammeplanutvalget for lærerutdanninger 8 13 Noen innspill til arbeidet med rammeplaner for integrert lektorutdanning og for praktisk- pedagogisk utdanning for allmennfag Vi er kjent med arbeidet med å formulere utkast til rammeplaner for lærerutdanningene for trinnene Vi hører hjemme i matematiske og matematikkdidaktiske fagmiljøer, og har derfor en interesse for lærerutdanning generelt og for matematikklærerutdanning spesielt. Vi har erfaring fra utdanning av matematikklærere til ungdomstrinn og videregående opplæring, og vi har studert resultatene fra den internasjonale studien TEDS- M. Initiativet til denne henvendelsen ble tatt på et seminar ved Utdanningsvitenskapelig fakultet på Universitetet i Oslo 24. april om TEDS- studien, der lærerutdannere fra både høyskoler og universiteter deltok. TEDS- M (Teacher Education and Development Study in Mathematics) er en studie av utdanning av matematikklærere til grunnskolen i 17 land i de fleste verdensdeler. Fordi mange lærerutdanninger til videregående trinn også kvalifiserer til undervisning på ungdomstrinnet, gir denne studien også mange resultater om utdanning av matematikklærere til videregående skole. Resultater fra den norske delen av studien er nylig offentliggjort i boka Mange og store utfordringer. Den er tilgjengelig på nettadressen m- 2008/aktuelle- saker/rapport- teds- m pdf. Den internasjonale rapporten er lagt ut på nettadressen content/uploads/iea_teds- M- International- Report1.pdf. På bakgrunn av resultatene i TEDS- undersøkelsen ble det på seminaret vårt naturlig å snakke om det arbeidet som nå pågår med å utarbeide rammeplaner for lærerutdanningene til trinnene 8 13, med særlig tanke på utdanning av matematikklærere. Vi ble enige om å sende et innspill til rammeplanutvalget som påpeker og understreker noen utvalgte punkter som vi synes det er spesielt viktig at utvalget tar hensyn til i det videre arbeidet. Vi tillater oss å framheve at utvalget i sine foreløpige utkast understreker at lærerutdanningene skal være «forsknings- og erfaringsbasert». Synspunktene som følger i dette brevet er både forsknings- og erfaringsbasert. Vi håper derfor at rammeplanutvalget tillegger dem vekt og drøfter dem nøye. Vi er kjent med at rammeplanutvalget skal ha sitt neste møte om få dager, og vi ønsker at medlemmene skal få litt tid til å lese synspunktene, forslagene og argumentene våre i forkant av møtet. Vi rekker derfor bare å sende dette brevet på egne vegne. Samtidig sender vi imidlertid kopi av det til kolleger i det matematiske og matematikkdidaktiske miljøet i Norge. I det følgende konsentrerer vi oss om matematikkfaget, men vi går ut fra at tilsvarende resonnementer kan føres for andre fag i lærerutdanningene 8 13, for eksempel for naturfagene. For enkelhets skyld bruker vi PPU som betegnelse for praktisk- pedagogisk utdanning og ILU for integrert lektorutdanning. Forslagene våre markeres med innrykk og fet skrift.

2 1. Faglig nivå i den integrerte lektorutdanningen Læringsmål er formulert i 2 i rammeplanutkastene. PPU- planen har 15 målpunkter. De samme punktene er med i ILU- planen, og i tillegg er det tatt med 4 andre målpunkter. Det betyr at ca. 80 % av målene primært handler om ca. 20 % av studiet, mens ca. 20 % av målene primært handler om ca. 80 % av studiet. Det er en påfallende skjevfordeling. I tillegg kan en hevde at de mer omfattende målene som kommer fra PPU- planen, er langt mer pedagogisk spesifikke enn fagdidaktisk spesifikke. Den nasjonale TEDS- rapporten gir solid evidens for å hevde at norske lærerstudenter i alle relevante lærerutdanninger har svakere matematikkunnskaper og matematikkferdigheter enn tilsvarende studenter i land det er interessant å sammenlikne med. Disse svakhetene hemmer også studentenes matematikkdidaktiske ferdigheter i betydelig grad. Dette kan være både et resultat av og en grunn til at norske skolelever skårer relativt svakt på internasjonale tester som TIMSS, PISA og TIMSS Advanced altså en ond sirkel med sviktende kunnskaper og ferdigheter på alle nivåer. ILU- utkastet gir for så vidt uttrykk for at fagkunnskap er viktig i lærerutdanningen ved formuleringer som «avansert faglig kunnskap», «inngående kunnskap» og «bred kunnskap». Rammeplanutvalgets leder bruker formuleringen «solid og spiss kompetanse i fag» i sin PowerPoint- presentasjon fra (som ligger på nettsidene til UiT). Disse utsagnene er imidlertid ikke på noen måte operasjonalisert. Det er ingen målpunkter som konkretiserer hvilket faglige nivå det er som skal ivareta disse formuleringene. Vi foreslår derfor: ILU- planen får målformuleringer som tydeliggjør krav til det matematiske og det matematikkdidaktiske innholdet i lærerutdanningen. Vi kan ikke bedømme om slike mål skal komme istedenfor eller i tillegg til de pedagogiske målene. Vi kan heller ikke vurdere hvordan dette skal redigeres, siden hvert fag vil trenge sine egne målformuleringer. Kanskje kan det gjøres i form av en slags vedlegg for de respektive fagene? En måte å presisere nivå på, er å beskrive hva som forutsettes fra videregående skole. I matematikk kan dette formuleres slik: De matematikkursene som inngår i lektorutdanningen, skal bygge på kurset R2 i videregående opplæring. Siden R2 er et av de kursene studentene skal kvalifiseres til å undervise, må lærerutdanningens matematikk gå utover dette. 2. Praksis Utkastene fastsetter at det skal være 60 praksisdager (minimum) i PPU og 100 praksisdager i ILU. Det skal altså være nesten 70 % mer praksis i ILU enn i PPU. Hva er begrunnelsen for dette? De to utdanningene gir formelt samme kompetanse. Trenger ILU- studentene mer praksis? Eller er dette et budskap om at PPU- studentene egentlig får altfor lite praksis, og at deres utdanning derfor er utilstrekkelig? Det er åpent og usikkert hvordan dette skal tolkes. I tillegg er vi nødt til å understreke at lærerutdanningen og spesielt praksisdelen av den er sterkt underfinansiert på en rekke av lærerutdanningsinstitusjonene med det nåværende finansieringssystemet i UH- sektoren. Vi foreslår derfor følgende:

3 Praksisomfanget i ILU legges nærmere (helst lik) omfanget i PPU. Dette henger sammen med et alvorligere problem. ILU- planen stiller blant annet følgende tre krav til praksisavviklingen: Praksis må fordeles over minst fire av de fem studieårene. Minst 20 % av praksis skal gjennomføres i andre studieår. Praksis skal inngå som en integrert del av både profesjonsfaget og undervisningsfagene. En mulig tolkning av det siste kravet er at matematikken og det andre undervisningsfaget skal ha ansvar for de 40 praksisdagene som er kommet i tillegg til praksisen i PPU, og at matematikerne (på Matematisk institutt) skal sørge for at praksis i disse ukene blir integrert med matematikkundervisningen. Disse kravene vil med nødvendighet føre til en rekke problemer av logistisk natur. Siden alle ordinære kurs i undervisningsfagene har undervisning hver uke, vil mange praksisdager nødvendigvis være en utfordring, både logistisk og i form av ekstra arbeidskrav til lektorstudentene. Den eneste praktiske løsningen er kanskje egne kurs i undervisningsfagene for lektorstudentene, men disse ville i så fall med nødvendighet både ha et redusert faglig innhold, og frata lektorstudentene muligheten til å ta de ordinære kursene. Spesielt ville det ta dem vekk fra kurs i det større studiemiljøet med andre studenter, som i seg selv er en styrke for studiet i undervisningsfagene. I tillegg vil vi påpeke at inntil studenttallet blir mye større i lektorprogrammene er det utenkelig å tilby separate matematikkurs for lærerstudentene. Det fins ikke tilgjengelige ressurser til dette. Egne kurs for lektorstudenter med lavere faglige krav er selvsagt alvorlig når vi ser dette i lys av TEDS- resultatene og studentenes behov for en styrking av den faglige kompetansen. Spesielt alvorlig vil dette være i forhold til obligatoriske laboratoriekurs i naturfagene på universitetet mens de har praksis i skolen. At studentene observerer undervisning og reflekterer over dette i de første studieårene, kan sikkert være nyttig. Å sette dem til undervisning er derimot mer diskutabelt. Når TEDS viser at de har lav fagkompetanse ved slutten av studiet, er kompetansen enda svakere tidligere i studiet. Vi har et ansvar overfor skolen og elevene for at de får lærere med akseptabel kompetanse. Da er det tvilsomt om de bør settes til undervisning lenge før de har fått 60 studiepoeng i fagene sine. Dette betyr at vi fremmer følgende forslag til revisjon av de kulemerkete kravene ovenfor (i tillegg til det allerede nevnte forslaget om reduksjon av praksisomfanget i ILU): Praksis må fordeles over flere år. (Men altså ikke nødvendigvis over fire, og uten binding til hvor mange som må fordeles de første årene.) Studentene skal oppleve undervisning og reflektere over den gjennom observasjonspraksis i de to første studieårene. Praksis skal inngå som en integrert del av profesjonsfaget og knytte seg til innholdet i undervisningsfagene. 3. Profesjonsretting Begge planutkastene understreker naturlig nok at lærerutdanningen skal være «profesjonsrettet».

4 Det er neppe noen som vil argumentere mot det. I tillegg kreves det eksplisitt at masteroppgaven (og bacheloroppgaven) skal være profesjonsrettet. Vi er usikre for hva som menes med denne formuleringen. Er det visse typer masteroppgaver som dermed utelukkes fra lærerutdanningen? Hva slags? Hvis derimot formuleringen ikke er ment å være begrensende, hvorfor står den der da? Den generasjonen lektorer som nå er i ferd med å pensjoneres, tok ofte tunge hovedfag uten noen åpenbar tilknytning til skole og undervisning. Det kunne for eksempel dreie seg om abstrakte matematiske begreper og problemer som lå langt utenfor skolens pensum. Ble de mindre egnet som lærere av den grunn? Neppe! De fikk en solid forståelse av matematikkens egenart, dens utvikling og metoder, og dette dannet et nyttig bakteppe for deres virke. De hadde perspektiver på faget og undervisningen, og de var solide ressurser for kolleger som hadde spesialisert seg i andre fag. Det er neppe noen «fare» for at mange lektorstudenter velger en avansert faglig mastergrad. Men det vil være en styrke for fagkompetansen blant lærerne om det er betydelig variasjon i deres spesialiseringer. Istedenfor å snevre inn mulighetene for hva slags masteroppgaver som kan tillates i lektorutdanningen, bør lærerutdanningsinstitusjonene heller oppfordre til et mangfold av oppgavetyper. Det vil kunne styrke den samlede lærerkompetansen på skolene. Derfor foreslår vi: Kravet om profesjonsrettet masteroppgave i ILU strykes. Alternativt presiseres det at kravet gir rom for en stor bredde av oppgavetyper fra det nesten pedagogiske via det typisk fagdidaktiske til det rent faglige. 4. Adjunktens sorti? PPU- planen krever mastergrad for opptak til PPU. Det er en drastisk endring. Vi ønsker selvsagt at lærerne skal ha høyest mulig kompetanse. Det ville være ideelt om alle hadde mastergrad, og det ville være i tråd med våre argumenter ut fra TEDS- studien. Men er det realistisk? Vi står foran en alvorlig lærermangel om få år. Dersom vi stenger muligheten til å bli lærer på grunnlag av bachelorgrad, risikerer vi at vi stenger en god del potensielle studenter ute fra lærerprofesjonen, kanskje spesielt på ungdomstrinnet. Kan vi ta sjansen på dette i dagens situasjon med de dystre prognosene for lærerdekning? Vi foreslår derfor: Kravet om mastergrad for opptak til PPU strykes. Studenter med bachelorgrad og tilstrekkelig fordypning i to skolefag aksepteres. 5. Fagdidaktikkens rolle Det framgår av PowerPoint- presentasjonen til rammeplanutvalgets leder at det ligger i utvalgets mandat å «vurdere fagdidaktikkens plass i studiene». Lenger ut i presentasjonen står det: «Pedagogikk og fagdidaktikk likt fordelt». Ser vi på planutkastene, er det rimelig å tolke dette som at utvalget ønsker å opprettholde fordelingen studiepoeng for henholdsvis pedagogikk, fagdidaktikk 1 og fadidaktikk 2 både i PPU og i profesjonsfaget i ILU. Vi vil hevde at lik fordeling bør kunne oppfattes annerledes. TEDS- studien viser tydelig at norske lærerstudenters kompetanse er svak i både matematikk og matematikkdidaktikk, og at disse svakhetene henger sammen. Derfor bør den fagdidaktiske delen av utdanningen styrkes, uten at den faglige svekkes. Fagdidaktikk har i en rekke skolefag vokst fram til å bli tunge fagfelt med store internasjonale miljøer, omfattende og variert forskning og teoribygging,

5 og mange publikasjoner i prestisjetunge tidsskrifter. Dette gjelder for eksempel både matematikkdidaktikk og naturfagdidaktikk. I tillegg er det viktig å understreke at naturfagdidaktikk og matematikkdidaktikk er like forskjellige som matematikkdidaktikk og pedagogikk. På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå at matematikkdidaktikk bare tildeles halvparten så stor rolle som pedagogikk. Dette er etter vår oppfatning ingen rimelig «likhet». Det er ingen grunn til å «legge sammen» to forskjellige fagdidaktiske fag og likestille dem under ett med pedagogikk. Vi foreslår derfor: Fordelingen studiepoeng mellom pedagogikk, fagdidaktikk 1 og fagdidaktikk 2 erstattes med fordelingen studiepoeng både i PPU og i profesjonsfaget i ILU. Nok et poeng trekker i samme retning: Enkelte av lærerstudentene vil senere søke en stipendiatstilling. De aller fleste av disse vil ta en fagdidaktisk doktorgrad. Også av denne grunn er det hensiktsmessig å styrke den fagdidaktiske komponenten i studiet. 6. Integrasjon, vurdering og kvalitetssikring En sterk integrering av ulike komponenter i lærerstudiet kan sette sitt preg på vurderingsordningene. Av erfaring vet vi at dette kan føre til generelle eksamener med et overveiende allmennpedagogisk preg, hvor fag og fagdidaktikk blir lite tydelige. Både med tanke på studentenes utbytte av studiet og med tanke på NOKUT- evalueringer av lærerutdanningene vil dette kunne være svært uheldig. Vi foreslår derfor: Rammeplanene må sikre at studentenes kompetanse i alle komponenter av lærerutdanningene fag 1, fag 2, fagdidaktikk 1, fagdidaktikk 2, pedagogikk og praksis blir forsvarlig vurdert. Vi kunne ha presentert flere synspunkter og fremmet flere forslag, men vi nøyer oss med disse, som vi anser som svært viktige. Hilsen Kristian Ranestad Anne Fyhn Torgeir Onstad Matematisk institutt Institutt for lærerutdanning Institutt for lærerutdanning Universitetet i Oslo og pedagogikk og skoleforskning Universitetet i Tromsø Universitetet i Oslo

Noen synspunkter til høring av forskriftene for rammeplaner for lektorutdanning og PPU 8 13

Noen synspunkter til høring av forskriftene for rammeplaner for lektorutdanning og PPU 8 13 Noen synspunkter til høring av forskriftene for rammeplaner for lektorutdanning og PPU 8 13 Innledning Lærerutdanningene for grunnskolen (trinn 1 10) har nylig blitt endret. Nå står lærerutdanningene for

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION IEA TEACHER EDUCATION STUDY - TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION Organisering av TEDS-M i Norge ILS, Universitetet i Oslo har ledelsen av prosjektet

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13

Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Skisse til felles nasjonale retningslinjer for lærerutdanninger trinn 8-13 Mål: Lærerutdanninger som er integrerte, profesjonsrettede, forskningsbaserte, praksisnære, relevante, utviklingsorienterte, krevende

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Deres ref: 13/4160 Vår ref: 207.01/AF Dato: 01.04.2016 Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser til brev fra departementet 21.12.2015 om høring for utkast til forskrifter

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt.

Innkalling og saksliste ble godkjent med noen endringer på rekkefølge av sakene. Ingen saker ble meldt inn til eventuelt. Referat fra møtet 29.-30. september Tilstede: Hans-Kristian Hernes, Tine A. Hestbek, Jorunn Dahl Nordgård, Kristine Evjen, Geir Salvesen, Inger Margrethe Tallaksen, Rolf Mikkelsen, Kevin Johansen, Marianne

Detaljer

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 14. september 2013 Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn,

Detaljer

Et nytt, felles matematikkurs for GLU 1-7. Nettverk for matematikk Gry Tuset, HSH

Et nytt, felles matematikkurs for GLU 1-7. Nettverk for matematikk Gry Tuset, HSH Et nytt, felles matematikkurs for GLU 1-7 Nettverk for matematikk Gry Tuset, HSH Matematikknivået er urovekkende lavt 30.10.2012: Statsråden mener lærerstudenter må møte en undervisning som er relevant

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T

NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T NTNU S-sak 9/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 04.02.2011 SA/AMS Arkiv: 2010/19054 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Ny forskrift om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning Tilråding:

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Prinsipprogram for Norsk matematikkråd

Prinsipprogram for Norsk matematikkråd Prinsipprogram for Norsk matematikkråd Perioden 2010 2013 Prinsipprogrammet er retningsgivende for rådets tiltaksplan. Prinsipprogrammet kan revideres av hvert årsmøte, og fornyes etter tre år. Prinsipprogrammet

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 47 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningen Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes Rammeplanarbeidet Prosess initiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 08.09.2016 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 201603206-7 Inge Haraldstad, 23461761

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn 5-10. En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU Prosessen fram til i dag.

Detaljer

Arbeidsplan for Norsk Matematikkråd

Arbeidsplan for Norsk Matematikkråd Arbeidsplan for Norsk Matematikkråd for perioden 2002-2007 2003-2008 Planen er rullerende og revideres av hvert årsmøte. Planen er retningsgivende for styrets arbeid mellom årsmøtene og vil ligge til grunn

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet

Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Integrert, profesjonsrettet, forskningsbasert, attraktiv, innovativ, krevende, høy kvalitet Lærerutdanning for trinn 8-13 Hans-Kristian Hernes PPU-konferanse i Tromsø 24. november 2011 Reformer i norsk

Detaljer

Sak 53/2015 Ressursbehov i lærerutdanningene - vurderinger på grunnlag av notat fra undervisningsleder

Sak 53/2015 Ressursbehov i lærerutdanningene - vurderinger på grunnlag av notat fra undervisningsleder Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Notat Til: instituttstyret Dato: 4.9.2015 Sak 53/2015 Ressursbehov i lærerutdanningene - vurderinger på grunnlag av

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget.

Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Forskriftens intensjoner hva er utfordringen, og hva skal til for å lykkes? Et eksempel fra profesjonsfaget. Kirsti L. Engelien ProTed Senter for fremragende lærerutdanning Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn.

Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn. Dato: 09. desember 2009 Byrådssak 491/09 Byrådet Høringsuttalelse om utkast til forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. - 7. trinn og 5. - 10. trinn. LIGA SARK-2000-200900902-31 Hva

Detaljer

Akademikernes inntektspolitiske konferanse

Akademikernes inntektspolitiske konferanse Akademikernes inntektspolitiske konferanse Kompetanse blant dagens og morgendagens lærere Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo Hva vet vi om kompetansen til dagens lærere? TIMSS 2003 og 2007 matematikk

Detaljer

Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU

Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU 21.09.09 Viktige bakgrunnsdokumenter NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen fra 2006 Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009)

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

10.10.2012 PROTOKOLL. Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 3. oktober 2012, kl. 12.15-14.00, undervisningsrom 217, Sydnesplassen 12/13.

10.10.2012 PROTOKOLL. Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 3. oktober 2012, kl. 12.15-14.00, undervisningsrom 217, Sydnesplassen 12/13. UNIVERSITETET I BERGEN Programutval for lærarutdanninga Det humanistiske fakultet PROTOKOLL 10.10.2012 Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 3. oktober 2012, kl. 12.15-14.00, undervisningsrom

Detaljer

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Detaljer

Arbeidsplan for Norsk matematikkråd

Arbeidsplan for Norsk matematikkråd Arbeidsplan for Norsk matematikkråd for perioden 2008 2013 Arbeidsplanen er retningsgivende for styrets arbeid mellom årsmøtene og vil ligge til grunn for de konkrete tiltak styret igangsetter. Planen

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

06 Politisk plattform for lektorutdanning

06 Politisk plattform for lektorutdanning 06 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. Sak: LM 06/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Silje Marie Bentzen Sted: Sundvolden 1 2 3 4 5 Landsstyret vedtok i 2011 et politisk dokument om lærerutdanning

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 2

2MA Matematikk: Emne 2 2MA5101-22 Matematikk: Emne 2 Emnekode: 2MA5101-22 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget

Detaljer

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk

Etablering av mastergradsstudium i Naturfag fagdidaktikk Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Arnulf Omdal Dato: 28.02.06 Vedlegg: 1. Saksframlegg til styresak S 36/04, NTNU 2. Den utdanningspolitiske bakgrunn for masterstudiet i Naturfag fagdidaktikk

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd Tiltaksplan for Norsk matematikkråd For perioden 2014 2017 Tiltaksplanen er retningsgivende for styrets arbeid mellom årsmøtene og vil ligge til grunn for de konkrete tiltak styret igangsetter. Tiltaksplanen

Detaljer

Til høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning. Nr. Vår ref Dato F /

Til høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning. Nr. Vår ref Dato F / Rundskriv Til høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning Nr. Vår ref Dato F-02-17 16/6804 10.03.2017 FORSKRIFT OM RAMMEPLAN FOR PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING. RUNDSKRIV MED MERKNADER. Departementet

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet

UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN Programutvalg for lærerutdanning Det humanistiske fakultet 5.9.2014 INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING onsdag 10. september 2014, kl.10.15-12.00, seminarrom 326,

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskap har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider

Detaljer

Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Referat Dato: 12.06.2015 Saksnr./arkivnr.: Til: Studieutvalget ved LUI Fra: Hege Hovda (sekretær for studieutvalget) Referat fra møte i studieutvalget ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast)

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Endringer fra fjorårets tiltaksplan er markert i gult. For å få med deg detaljene i endringene, må du konsultere originalen fra 2013. For perioden 2014 2017

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov

Detaljer

Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet

Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet Høring - fordypning i matematikk på ungdomstrinnet Uttalelse - Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: jma@fug.no Innsendt

Detaljer

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet

Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar fra UiT Norges arktiske universitet Universitetsledelsen Deres ref.: Vår ref.: 2016/5/BUL000 Dato: 01.04.2016 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger høringssvar

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Dette mastergradsstudiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer,

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 4

2MA Matematikk: Emne 4 2MA5101-4 Matematikk: Emne 4 Emnekode: 2MA5101-4 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk

Detaljer

2MA Matematikk: Emne 3

2MA Matematikk: Emne 3 2MA5101-3 Matematikk: Emne 3 Emnekode: 2MA5101-3 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Faget matematikk i lærerutdanningen e skal gjennom faget matematikk bli i stand

Detaljer

Forslag til Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt råd for lærerutdanning.

Forslag til Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar fra Nasjonalt råd for lærerutdanning. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 16/1-2 01.04.2016 Forslag til Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger. Høringssvar

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk

Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken?

Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Stø kurs eller behov for nye veivalg i utdanningspolitikken? Norsk utdanningspolitikk i spenningen mellom det nasjonale og internasjonale Trondheim 26.08.10 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanningsprogram

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens

Detaljer

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet

Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Samlet oversikt over evalueringskomiteens forslag til anbefalinger til lærerutdanningsinstitusjonene og departementet Institusjonene og deres organisering å ha oppmerksomheten rettet mot førskolelærerutdanningens

Detaljer

Hovedresultater fra TIMSS 2015

Hovedresultater fra TIMSS 2015 Hovedresultater fra TIMSS 2015 Pressekonferanse 29. november 2016 TIMSS Hva er TIMSS TIMSS undersøker elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Oslo 6.9.2013. Innledning

Oslo 6.9.2013. Innledning Oslo 6.9.2013. Vitnemål og tilsetting ved overgang fra grunnskolelærerutdanning til masterutdanning etter tre år. Betenkning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning. Innledning

Detaljer

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Til adressater i henhold til vedlagte liste Deres ref Vår ref 200904854 Dato 06.07.11 Invitasjon til møte i referansegruppen for lærerutdanning 8-13 Vi viser til vårt

Detaljer

Utdanningsmelding for 2010, lærerutdanningsutvalget ved MN-fakultetet

Utdanningsmelding for 2010, lærerutdanningsutvalget ved MN-fakultetet Utdanningsmelding for 2010, lærerutdanningsutvalget ved MN-fakultetet Innledning MN-fakultetet har i sin nye strategiplan (2011-15) skrevet følgende om lærerutdanning: 2.2.3 Fakultetet vil utdanne flere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

Lærerutdanning som et kontinuum

Lærerutdanning som et kontinuum Lærerutdanning som et kontinuum KOMPiS seminar 03.05.2012 Per Ramberg Leder PLU 1 Lærerutdanning som et kontinuum En internasjonal trend 2 Lærerutdanning som et kontinuum 3 - The European Union: «The Lisbon

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Matematikk 2 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Matematikk 2 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-MAT2

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Odd Morten Mjøen Dato: 30.10.07 Innledning Hensikten med dette saksframlegget er å drøfte framtidige tiltak ved våre masterstudier i lys av den bekymringsfulle

Detaljer

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Rundskriv F-06-13 bemerker følgende om krav til lektorutdanningen for trinn 8-13: For at utdanningen

Detaljer

Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning

Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning Ekstern evaluering av Praktisk-pedagogisk utdanning Rapport fra eksternt panel Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Periodisk programevaluering UNIVERSITETET I OSLO Desember 2008 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Odd Arne Thunberg 17. Oktober 2014 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ILP er Nord-Norges, og et av Norges, største miljøer innen pedagogikk og lærerutdanning

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

En helhetlig tilnærming til lærerutdanning. Hva sier den om YFL og PPU-y?

En helhetlig tilnærming til lærerutdanning. Hva sier den om YFL og PPU-y? En helhetlig tilnærming til lærerutdanning Hva sier den om YFL og PPU-y? 3.2.3. Arbeidsgruppen foreslår: at fagene i alle de flerårige lærerutdanningene skal være lærerutdanningsfag, og at dette presenteres

Detaljer

ORIENTERINGSSAK FS-19/2016

ORIENTERINGSSAK FS-19/2016 Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Arkivref: 2016/5572/OLS002 Dato: 24.05.2016 ORIENTERINGSSAK FS-19/2016 Lektorutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning ved UiT Lektorutdanning

Detaljer

Mange og store utfordringer

Mange og store utfordringer Mange og store utfordringer Et nasjonalt og internasjonalt perspektiv på utdanning av lærere i matematikk basert på data fra TEDS-M 2008 Liv Sissel Grønmo & Torgeir Onstad (red.) Unipub 2012 Unipub 2012

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016

Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 Veiledning - sakkyndig vurdering Kunsthøgskolen i Oslo juni 2016 I forbindelse med tilsetting i undervisnings- og forskerstilling ved Kunsthøgskolen i Oslo skal det foretas sakkyndig vurdering som grunnlag

Detaljer