Økonomiplan Årsbudsjett 2011

Transkript

1 Økonomiplan Årsbudsjett 2011 Fylkesrådmannens innstilling 1. november 2010

2 ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT INNLEDNING Der det finnes vilje, finnes en vei. I Rogaland fylkeskommune har vi viljen til å se mulighetene og til å utnytte dem til felles framgang. Gjennom samarbeid med kommunene og andre offentlige og private aktører, har og tar vi ansvar for miljø og klima, utvikling av næringsliv, samferdsel, kultur, kompetanse, folkehelse og friluftsliv i hele fylket. Verdier, vilje og vekst er vår visjon. Vi skal bidra til at det føres en helhetlig og folkevalgt forankret regionalpolitikk, der det overordnede målet er å gjøre Rogaland til et enda bedre fylke å bo i. I arbeidet med å nå målet om et bedre Rogaland bygger vi vårt arbeid på demokrati og folkestyre, mangfold og toleranse, velferd og livskvalitet, natur og kulturverdier og bærekraftig utvikling. Rogaland fylkeskommune går spennende, men økonomisk krevende tider i møte. Driftsnivå for våre kjerneoppgaver i 2011 er i hovedsak opprettholdt på 2010-nivå, men store investeringer i blant annet nye skolebygg medfører økende lånegjeld på lengre sikt. Ny ordning for bruk av momsrefusjon byr også på utfordringer. I perioden må momsrefusjon fra investeringer overføres fra drifts- til investeringsregnskapet. På grunn av fylkeskommunens høye investeringsnivå betyr det en vesentlig reduksjon i driftsinntektene. I tillegg kommer en kraftig reduksjon i fylkeskommunens inntekter fra konsesjonskraft fra og med Dette medfører en utfordring i saldering av framtidige driftsbudsjett. Stram økonomistyring, god budsjettdisiplin og hyppig rapportering vil være suksessfaktorer i årene framover. Fylkesrådmannens oppdrag er å styre ressursene slik at fylkeskommunen utvikler seg i retningen av vårt overordnede mål om et bedre Rogaland. Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2011 : Driftsnivå for fylkeskommunens kjerneoppgaver er i hovedsak opprettholdt på 2010-nivå. Det er innarbeidet ca. 65 mill. kr. til styrking av diverse budsjettposter. Derav er 30 mill. kr. til nye tiltak, mens 35 mill. kr. gjelder budsjettposter hvor det av ulike grunner har vært kostnadsøkning utover ordinær prisstigning. Det er innarbeidet innsparingstiltak på ca. 47 mill. kr. innen driftspostene.

3 2 I tillegg er nivå for egenfinansiering av investeringer redusert med 39 mill. kr. i forhold til opprinnelig vedtatt budsjett for Beløp i 2011 er 266 mill. kr. Budsjett for bygningsmessig vedlikehold videreføres på 2010-nivå uten prisjustering. Innen kollektivtrafikk forutsettes - generell takstøkning på 2 % som gir en inntektsøkning på 3 mill. kr. - innsparing på 4,5 mill. kr. i markedsføring / utgifter til administrasjon Det er innarbeidet 15,1 mill. kr. for å oppfylle nye sikkerhetskrav for ferjer. Budsjett for vedlikehold av veier økes med 15 mill. kr. som kompensasjon for økt kostnadsnivå. Pga. vekst i elevtallet er antall klasser økt med 8,5 høsten Kostnadene ved dette er 5 mill. kr. Budsjettramme for opplæring er redusert med 27 mill. kr. Beløpet er fordelt på til sammen 18 budsjettposter. Skolene har fått tilført kompensasjon for 80 % av prisstigning, tilsvarende 2 mill. kr. I tillegg er det innarbeidet kompensasjon for endringer i husleie, energi og kommunale avgifter. For øvrige virksomheter er det ikke gitt generell kompensasjon for prisstigning på varer og tjenester. Utvikling for økonomiplanperioden Investeringer gjennomføres i samsvar med tidligere vedtak i fylkestinget, men med noe justerte framdriftsplaner. Store investeringer medfører økende lånegjeld i årene framover. Fra et nivå på ca. 3,2 mrd. kr. ved utløpet av 2010 vil gjelden øke til ca. 4,5 mrd. kr. om fire år. Dette fører til at årlige utgifter til renter og avdrag stiger med nærmere 70 mill. kr. i løpet av fireårsperioden. Økningen i gjeldsnivå og kapitalutgifter er noe mindre enn antatt ved forrige rullering av økonomiplanen. Dette skyldes en kombinasjon av justert framdriftsplan for investeringer, lavere forventet rentenivå og større grad av egenfinansiering fra momsrefusjon. Ny ordning for momsrefusjon betyr at momsrefusjon fra investeringer i løpet av perioden 2010 til 2014 gradvis må overføres fra drifts- til investeringsregnskapet. Overgangen håndteres slik det ble gjort ved forrige rullering av økonomiplanen, dvs. at andel av momsrefusjon fra investeringer som benyttes i driftsbudsjettet reduseres med 20 % hvert år. Rogaland fylkeskommune har et høyt investeringsnivå, og endringen vil bety en vesentlig reduksjon i driftsinntekter. Som følge av endrede forutsetninger forventes en kraftig reduksjon i fylkeskommunens inntekter fra konsesjonskraft fra og med Dette medfører en utfordring mht. framtidig saldering av driftsbudsjettet.

4 3 OPPBYGGING AV BUDSJETTDOKUMENTET : I kapittel 2 gis en kort gjennomgang av Rogaland fylkeskommunes økonomiske status fram til og med Det gis også en vurdering av framlagt forslag til statsbudsjett og hvilken effekt dette har for fylkeskommunens økonomi. Det er i tillegg redegjort for de tekniske budsjettforutsetninger. Kapittel 3 gir et bilde av premissene for budsjettarbeidet samt en tilbakemelding om hvordan de enkelte punkter i fylkestingets vedtak er håndtert. Investeringsbudsjettet er nærmere omtalt i kapittel 4. Det gis en oversikt over de faktorer som har påvirket størrelse og sammensetning av investeringsbudsjettet. Videre presenteres det konkrete forslag til investeringsbudsjett for perioden samt en nærmere omtale av de enkelte prosjekter. De enkelte deler av driftsbudsjettet er nærmere omtalt i kapittel 5 med en sektorvis beskrivelse av det framlagte forslag. Forslag til vedtak framgår av kapittel 6. Konkret forslag til bevilgning i 2011 samt prioriteringer for resten av økonomiplanperioden framgår av vedlagt tallbudsjett. Det vises også til egne bestillingssaker som fremmes til fylkestinget for hhv. kollektivtrafikk, veier og tannhelsetjenester.

5 4 2 STATUS FOR FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI ETC. 2.1 STATUS FOR FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI Regnskapsmessig resultat : Regnskapsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter (mill. kr.) Rogaland Snitt 18 fylkeskomm. *) ,5-0,3 3, ,3-2,1 1, ,7-0,1 2, ,5 2,6 0, ,5-0,5-0, ,4-1,8-0, ,4-2,4-1, ,0 10,2 8, ,0 0,9 1, ,4 5,2 4, ,4 4,8 4, ,9 6,8 5, ,4 3,5 4, ,7 0,6 2, ,9 3,9 4,5 *) Gjennomsnitt for fylkeskommunene eks. Oslo. I tabellen ovenfor inngår ikke de fylkeskommunale foretak. Tall for foretakene : Regnskapsresultat Rogaland Kollektivtrafikk FKF (mill. kr) Regnskapsresultat Tannhelse Rogaland FKF (mill. kr.) , , ,2 4, ,1 6, ,3 6, ,1 2, ,4 *) 6, ,7 3,5 *) Gjelder ikke-inndekket underskudd fra 2007

6 5 Tabellen nedenfor viser utvikling de siste år mht. langsiktig lånegjeld i kr. pr. innbygger : Tall pr ) Rogaland Snitt 18 fylkeskomm. Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld i % av driftsinntekter ,7 23,1 Gjeld i % av driftsinntekter ,9 26,0 Gjeld i % av driftsinntekter ,9 33,1 Gjeld i % av driftsinntekter ,3 35,7 Gjeld i % av driftsinntekter ,0 40,9 Gjeld i % av driftsinntekter ,3 39,6 Gjeld i % av driftsinntekter ,9 43,8 1) Tall fra Kostra-statistikk 2.2 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2011 Viktige momenter i forslag til statsbudsjett for 2011 : Opplegget følger i all hovedsak de premisser som ble presentert i kommuneproposisjonen i mai. Nivå for frie inntekter for fylkeskommunene er i 2011 oppjustert med 200 mill. kr. i realvekst. Tilsvarende tall for kommunene er mill. kr. Den relativt sterkere veksten for kommunene er begrunnet ut fra at kommunene får størst kostnadsøkning som følge av demografiske endringer i befolkningsstruktur. Lønnsvekst anslås til 3,25 %, mens vekst i konsumprisindeks anslås til 1,8 %. Samlet ramme for fylkeskommunene er redusert med ca. 23 mill. kr. pga. økt antall elever ved private / statlige skoler. Ekstraordinært lærlingetilskudd er innarbeidet i rammetilskuddet. Rogalands andel utgjør ca. 16,5 mill. kr. Statlige midler til regionalt utviklingsprogram utgjør 35,1 mill. kr. Dette er en økning på 0,9 mill. kr. fra Rentekompensasjonsordning for skolebygg / svømmehaller videreføres med en investeringsramme for 2011 på 2 mrd. kr. Det samme gjelder ordningen for veier / transporttiltak. Beløpet som ble tilført fylkeskommunene i forbindelse med forvaltningsreformen, videreføres med samme fordeling (men er prisjustert med ordinær deflator på 2,8 %)

7 6 2.3 TEKNISKE BUDSJETTFORUTSETNINGER Prisforutsetninger I forslag til statsbudsjett er stigning i konsumprisindeks anslått til 1,8 % for Budsjett for de videregående skoler er justert for prisstigning på husleie, energi og kommunale avgifter. Skolene er videre kompensert med 80 % av 1,8 % innen de øvrige deler av driftsbudsjettet (jfr. pkt. 4v i budsjettvedtaket for 2010 samt senere vedtak i FT-sak 44/10). Budsjettposter innen opplæring til kjøp av tjenester ved sosiale / medisinske institusjoner samt bruk av B-timer er indeksregulert. Det er innarbeidet (delvis) kompensasjon for prisstigning på veivedlikehold. Tilskudd til kulturinstitusjoner er prisjustert i henhold til avtaler og framlagt forslag til statsbudsjett For øvrig er det ikke gitt generell kompensasjon for neste års prisstigning på varer og tjenester. For investeringer henvises til egne kommentarer. Lønnsforutsetninger I budsjettet er det forutsatt full dekning av lønnsutgifter for Alle lønnsoppgjør til og med 2010 som har virkning for lønnsnivået i 2011, er innarbeidet. I forslag til statsbudsjett er det forutsatt en generell lønnsvekst i 2010 på 3,25 %. Dette er gjennomsnittstall og gir rom for variasjoner, både mellom privat og offentlig sektor og mellom ulike grupper av lønnsmottakere. I budsjettforslaget er det innarbeidet et beløp som tilsvarer en vekst på 3,25 %. Lønnsmerutgifter som skyldes forhandlinger til og med 2010, er for enkelte avdelinger / virksomheter innarbeidet i vedlagt tallbudsjett. Øvrige merutgifter som følge av oppgjør til og med 2010 er innarbeidet i konto for reservert til tilleggsbevilgninger ut fra kjennskap til kostnadsrammer for de enkelte oppgjør. Samtlige virkninger av oppgjør i løpet av 2011 må dekkes av denne kontoen. Det er satt av 121,82 mill. kr. på reservertkonto for å dekke ovennevnte lønnsmerutgifter.

8 7 Utgifter til pensjonsordninger Premiesats i Statens pensjonskasse (SP) er for 2011 innarbeidet med 12,48 %. Dette inkluderer utgifter til AFP-ordning, men ikke arbeidstakers andel på 2 %. Satsene for SP er redusert i forhold til 2010-nivå som er på 14,18 %. Reduksjonen betyr en innsparing på ca. 18,6 mill. kr. i forhold til (Endringen i premiesats vil imidlertid ha konsekvenser når premieavvik for 2011 skal beregnes.) Fylkesrådmannen har lagt til grunn en sats på 12,5 % for KLP. Denne inkluderer premie til AFP-ordningen, men ikke arbeidstakers andel på 2 %. Satsen på 12,5 % vil neppe være tilstrekkelig for å dekke reguleringspremie Det er derfor også for neste år innarbeidet et beløp på 15 mill. kr. til ytterligere dekning av pensjonsutgifter. Retningslinjene for føring av pensjonsutgifter innebærer at det er beregnet normalpremie som skal regnskapsføres, mens eventuelle avvik i forhold til faktiske utgifter det enkelte år kan avregnes over en 15-års-periode. For 2011 er det innarbeidet 12,03 mill. kr. til dekning av premieavvik til og med Underveis i 2011 er det behov for å innarbeide virkningen av premieavviket for 2010 som foreløpig ikke er kjent. De tre siste år av økonomiplanperioden For de tre siste år av økonomiplanperioden er det i tabell med løpende priser lagt inn en prisstigningsfaktor på 3,0 %.

9 8 3 PREMISSER FOR BUDSJETTARBEIDET Fylkestinget gjorde følgende vedtak i FT-sak 34/10 : Arbeidet med økonomiplan skal baseres på følgende premisser :.1 Det er et mål for Rogaland fylkeskommune å sikre en stabil og forutsigbar utvikling der innhold og kvalitet på tjenesteproduksjonen innen fylkeskommunens kjerneoppgaver skal ivaretas minst på 2010-nivå..2 Med bakgrunn i økende kapitalkostnader og usikre inntektsforutsetninger for årene framover, skal det utredes hvilke muligheter som finnes for å redusere utgifter / øke inntekter i årene framover. Slike vurderinger skal omfatte: Muligheter for effektivisering av driften, herunder andre måter å organisere driften på. Konsekvensvurdering av å redusere omfang på ikke-lovpålagte aktiviteter. Vurdering av muligheter for å redusere / utsette investeringer på områder hvor det ikke er inngått avtaler i forhold til eksterne parter. Vurdering av muligheter for salg av fylkeskommunal eiendom..3 Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om momsrefusjon ifm investeringer kan overføres til investeringsbudsjettet på et tidligere tidspunkt, slik at behovet for låneopptak i økonomiplanperioden reduseres..4 Fylkestinget ber fylkesrådmannen starte en prosess for konkurranseutsetting av pensjonsforsikringen til Rogaland fylkeskommune..5 Fylkesutvalget delegeres myndighet til å treffe nødvendige avgjørelser i saken for å sikre intensjonen i pkt. 4 innenfor rammer av lovverk og hovedtariffavtale. Herunder å beslutte kriterier, vekting og konkurranseform. Videre gis fylkesutvalget fullmakt til å beslutte eventuell bruk av ekstern rådgiver..6 Saken om valg av tjenestepensjonstilbyder fremlegges for fylkestinget innen for endelig avgjørelse. Fylkesrådmannen vil kort kommentere oppfølging av punktene ovenfor : Videreføring av 2010-nivå Etter fylkesrådmannens vurdering er intensjonen om å opprettholde produksjon av fylkeskommunens kjerneoppgaver minst på 2010-nivå i all hovedsak oppfylt. Det er for 2011 foreslått reduksjoner for enkelte budsjettposter. Samlet omfang av slike reduksjoner utgjør ca. 47 mill. kr. eller ca. 1,25 % av driftsbudsjettet. Det vises til nærmere omtale og

10 9 spesifikasjon under de enkelte tjenesteområder. Effektivisering av driften Etter fylkesrådmannens vurdering er det begrenset hvilket effektiviseringspotensiale som fortsatt kan realiseres ved tradisjonelle ostehøvel-kutt. Som redegjort for ved forrige rullering av økonomiplanen er det via manglende priskompensasjon for perioden tatt ut en gevinst på ca. 80 mill. kr. Virksomhetene har signalisert at ytterligere innstramming av denne art er vanskelig uten at det påvirker omfang og kvalitet på tjenesteproduksjonen. Fylkesrådmannen vil i tiden framover vurdere om det er mer å hente ved strukturelle / organisatoriske grep. Det vil bli igangsatt et omstillingsprosjekt for å kartlegge mulighetene for dette. Samtidig vil en fortsatt legge vekt på modernisering av organisasjonen ved å ta i bruk ny teknologi og endrede arbeidsrutiner. Redusert omfang av ikke-lovpålagte aktiviteter I forbindelse med budsjettarbeidet har den enkelte avdeling / virksomhet kartlagt og vurdert omfanget av ikke-lovpålagt virksomhet. Disse vurderinger har inngått som et vesentlig element ved utarbeidelse av forslag til sparetiltak. Reduksjon / utsettelse av investeringer Det vises til senere omtale under avsnitt om investeringer. Salg av eiendommer Salg av eiendom er primært aktuelt i forbindelse med skolebygg som det ikke er behov for lenger samt utvikling av Dale-eiendommen. Det vises til senere omtale i avsnitt om investeringer hvor det er redegjort for hvilke salgsinntekter som er innarbeidet. Det vurderes som lite hensiktsmessig å selge fylkeskommunal eiendom i de tilfeller hvor det utløser et tilsvarende økt leiebehov. Anvendelse av momsrefusjon fra investeringer Det vises til senere omtale i eget avsnitt om momsrefusjon. Konkurranseutsetting av pensjonsforsikring Det vises til behandling i FU-sak 125/10 hvor saken ble utsatt.

11 10 4 INVESTERINGSBUDSJETTET 4.1 GENERELLE KOMMENTARER For investeringer innen sentraladministrasjon / fellesutgifter vises til avsnitt 4.3 som gir en nærmere beskrivelse av de enkelte prosjekter. Det samme gjelder tannhelse. SAMFERDSEL Som følge av forvaltningsreformen ble fylkeskommunens budsjett til vei-investeringer kraftig økt i forhold til tidligere nivå. Forslaget for neste økonomiplanperiode innebærer en videreføring av årlig bevilgning på 350 mill. kr. av fylkeskommunale midler (jfr. FT-sak 78/09 om Handlingsprogram fylkesveier ). I budsjettforslaget er også bompengefinansierte prosjekter innarbeidet i samsvar med tidligere vedtatte planer. Dette medfører at bruttobudsjett for investeringer er betydelig høyere enn før. For årene er beløp pr. år ikke spesifisert i vedtatt plan. Det er i tabellen brukt gjennomsnittstall for denne perioden. For nærmere beskrivelse av innholdet i forslaget vises til senere kommentarer samt egen bestillingssak. OPPLÆRING Forslaget er basert på følgende hovedpunkter : Innhold i gjeldende økonomiplan (FT-sak 96/09). Innhold og vedtak i FT-sak 64/10 om funksjons- og rom-program for ny videregående skole på Bryne. Innhold og vedtak i FT-sak 65/10 om funksjons- og rom-program for Gand vgs i Sandnes. Videre er det foretatt en gjennomgang av framdriftsplan for de enkelte prosjekter. Forslaget til investeringer innebærer ikke at prosjekter reduseres i omfang eller utsettes, men at kostnadsprofil er justert i henhold til faktisk framdrift og hva som er realistisk gjennomførbart. Dette innebærer en viss forskyvning av kostnader i forhold til tidligere vedtatt investeringsbudsjett. Det er innarbeidet inntekter fra salg av Våland vgs. og Forus vgs. i Stavanger med til sammen 50 mill. kr. i Salgsinntekter fra skolene på Bryne er i samsvar med avtale med Time kommune innarbeidet med 50 mill. kr. i 2014.

12 11 ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV FORSLAG TIL INVESTERINGER Fylkesrådmannen har også ved denne rullering av økonomiplanen brukt de kommende 8 år som investeringshorisont. Dette skyldes dels at et 8-års-perspektiv gir en bedre oversikt enn lovens minimumskrav om en 4-årig plan. En annen viktig grunn er at konsekvensene av de beslutninger som tas nå, ikke fullt ut kommer til syne i løpet av de 4 neste årene. Fylkesrådmannens innstilling innebærer følgende utvikling mht. investeringer, lånegjeld og kapitalkostnader : Investeringer 1) Låneopptak Gjeld Kapitalkostnader ) Inkluderer ikke bompengefinansierte prosjekter Det framgår av tabellen at det er et relativt lavt behov for låneopptak i 2011, enten en sammenligner med faktiske tall for tidligere år eller prognoser for de senere år. Dette skyldes flere faktorer : - relativt lavt investeringsnivå - fortsatt høy egenfinansiering - salgsinntekter på 50 mill. kr. Forutsetninger mht. egenfinansiering, rentenivå mv. fremgår av senere omtale. Det er innarbeidet antatt effekt av rentekompensasjonsordninger.

13 Investeringstabell s. 1 12

14 Investeringstabell s. 2 13

15 Investeringstabell s. 3 14

16 Investeringstabell s. 4 15

17 KOMMENTARER TIL DE ENKELTE PROSJEKTER Innledning Som vist i kommentarene til de enkelte investeringsprosjektene, er graden av nøyaktighet på kostnadstall varierende. Dette har sammenheng med detaljeringsgraden i kalkylegrunnlaget som er til rådighet. Kostnadene som anføres for de enkelte prosjekter er forventet prisnivå sommeren 2011 Statistikkmateriell viser på landsbasis en uensartet prisstigning fra forrige år. For Rogaland har forholdene forbedret seg. Prisjusteringsfaktoren er basert på Statistisk sentralbyrås byggekostnadsindeks og erfaringstall fra Byggfakta. For prosjekter som ikke er igangsatt, men som er tatt med i økonomiplanperioden, er det beregnet en prisstigning på 4,8 % referert til prisnivå sommeren For prosjekter som er igangsatt og som er kontraktfestet, er det benyttet en prisstigning på 2,4 %. SENTRALE STYRINGSORGANER IKT-investeringer utstyr Vedtatt IKT-strategi legger føringer for de investeringer som blir gjort. Det er lagt opp til at nye tiltak finansieres innenfor rammene i gjeldende økonomiplan. For 2010 ble øremerkede midler til Tannhelse Rogaland FKF økt med 2 mill. kr. til 4 mill. kr. pga. oppgradering av systemer og infrastruktur. Prosjektet avsluttes i 2010, og det vil derfor ikke være behov for tilsvarende midler i For 2011 foreslås det derfor at øremerkede midler til Tannhelse reduseres fra 4 til 2 mill. kr. Investeringsområder 2011: IKT-teknologi i skolene Etablering av ny web-portal for fylkeskommunen Integrasjon av fagsystemer Oppgradering/fornying av IT-utstyr (servere, pc, skrivere, skjermer osv) Videreutvikling av IKT-systemer i Tannhelse Rogaland FKF Det foreslås en investeringsramme på 10,5 mill. kr. i 2011.

18 17 Investeringsbudsjett IKT 2011 Videregående skoler og fylkeskommunen for øvrig 8,5 Tannhelse Rogaland FKF 2,0 Totale investeringer 10,5 Tall i mill. kr Planlegging av nye prosjekter Denne posten benyttes til planlegging av nye prosjekter og disponeres av fylkesrådmannen «Buffer» uforutsette investeringer Erfaring har vist at det i budsjettåret kan oppstå investeringsbehov som ikke er innarbeidet i budsjettet. Budsjettposten skal dekke slike «uforutsette» investeringer. Posten disponeres av fylkesutvalget Diverse ombygginger Denne budsjettposten fanger opp akutte saker av bygningsmessig art som det ellers ikke er budsjettmessig dekning for. Posten disponeres av fylkesrådmannen Energiøkonomisering Det er mange utfordringer knyttet til energiøkonomisering i fylkeskommunale bygg. Lover og forskrifter blir stadig skjerpet, og Fylkesplanen for energi og klima har ambisiøse mål. Det gjennomføres kontinuerlig vurdering av aktuelle ENØK-tiltak. Ny teknologi og eldre anlegg gjør dette nødvendig. Budsjettposten skal dekke prioriterte ENØK-tiltak slik det framgår av FT-sak 57/09. Budsjettposten disponeres av fylkesrådmannen Tekniske forskrifter / off. pålegg Budsjettposten omfatter fylkeskommunal bygningsmasse hvor RFK er eier eller har driftsansvar. Offentlige krav til huseier skjerpes på en rekke områder. Budsjettposten dekker brannsikring og andre offentlige pålegg ang. elektriske anlegg, sprinkleranlegg, heiser, gasskjeleanlegg m.m. Budsjettposten disponeres av fylkesrådmannen Miljøtiltak generelt Etter Arbeidstilsynets retningslinjer har arbeidsgiver ansvar for at inneklimaet er forsvarlig. Det er behov for å følge opp inneklimakvaliteten (legionella, radon mv.). Tiltak knyttet til inneklima blir ofte iverksatt i forbindelse med ombygging og kvalitetsforbedrende tiltak. Det blir derfor praktisert å hente midler til tiltakene fra flere budsjettposter. Midlene disponeres av fylkesrådmannen Ark. Eckhoffsgt. - diverse arbeider Ved Fylkeshuset er det fortsatt behov for å gjennomføre flere tiltak for å øke trafikksikkerheten og tilrettelegging for universell utforming i utearealene. Det er videre behov for ombygginger for å oppnå bedre utnyttelse av arealer og tilrettelegging for universell utforming. Sykehuset har flyttet ut av deler av bygningen og disse arealene skal bygges om for å dekke eget behov i RFK. Budsjettposten disponeres av fylkesrådmannen.

19 18 REGIONALUTVIKLING år FYLKESVEGER Fylkesrådmannen viser til Handlingsprogram for fylkesveger Med det framlagte investeringsprogrammet vil fylkeskommunen oppfylle sine forpliktelser i de regionale transportplanene. TANNHELSE Medisinteknisk utstyr Samlet pris ved nyanskaffelser av eksisterende utstyr er i 2010 ca. 78 mill kr. Basert på anbefalt nedskrivingstid/brukstid er årlige utskiftningskostnader 8 mill. kr. Av dette er 6 mill. kr. til utskiftning av uniter (tannlegestoler). Dette er høyere kostnader enn tidligere og skyldes både prisstigning, flere behandlingsrom og store investeringer i uniter fra tidligere år (1993 til1998) som en har startet utskifting av. Det er derfor nødvendig å videreføre rammene for medisinteknisk utstyr Tannklinikker Tabellen under viser status for vedtatt Klinikkplan Sauda tannklinikk er finansiert gjennom investeringer for 2010 og disponering av tidligere overskudd. Rullering av ny klinikkplan er iverksatt. Fylkestannlegen foreslår følgende prosjekter for de neste årene for å imøtekomme både plassbehov og rehabiliteringsbehov: År Tannklinikk Tiltak Status 2010 Sauda Nye lokaler Ferdig mars 2010 Bryne Nye lokaler 4,7 mill 2011 Sand Nye lokaler 3,0 mill Åkrehamn* Nye lokaler 3,5 mill Sola** Usikkert Ganddal Nye lokaler Beregnes i Norheim Utvidelse Beregnes i 2011 Vikeså Nye lokaler Beregnes i 2011 * Beregnet 5 behandlingsrom med framtidig plass til 1-teams-klinikken i Vedavågen ** Leieavtale er sagt opp av administrasjonen i kommunen, men politikerne har bedt om at saken behandles på nytt Dersom Rogaland spesialisttannklinikk har behov for større lokaler når kompetansesenteret er etablert, kan Bjergsted tannklinikk som ligger vegg i vegg, flyttes. Kostnader ved utvidelse av kompetansesenteravdelingen, og fordeling av disse mellom fylkeskommunen og Helse- og omsorgsdepartementet, må en komme tilbake til. Samtidig må det totale behovet for Stavanger tannhelsedistrikt vurderes, med eventuelle nye lokaler til Stavanger sentrum tannklinikk.

20 19 DIVERSE Kultur - Bergesenhuset Fylkeskommunen har kjøpt Bergesen-huset på Vibrandsøy. Det skal utarbeides en samlet plan for framtidig bruk av huset. Fylkeskommunen har et viktig ansvar for å sikre bevaring, restaurering og bruk av representative utvalg av bygninger og kulturmiljø. Budsjettposten skal gå til arbeidet med å sikre og restaurere bygningen på Vibrandsøy. Prosjektet omfatter også dokumentasjon av bygningen, og vil bidra til at håndverkskompetansen blir bevart. Sanntidssystem RKT Investeringsutgifter i forbindelse med innføring av sanntidssystem for kollektivtrafikk er innarbeidet med 11,2 mill. kr. for hvert av årene 2011 og 2012, jfr. FT-sak 75/ Dale Eiendom Våren 2009 fikk Dale Eiendomsutvikling AS tildelt EU prosjektet PIME S. Med dette som utgangspunkt er det igangsatt planlegging og utredningsarbeid for å kunne realisere utbygging av boliger samt rehabilitering og riving av bygninger på Dale. Dale Eiendomsutvikling AS har skissert et underskudd i investeringsvirksomheten fram mot 2014 og har søkt fylkeskommunen som eier av området, om budsjettmidler til å dekke underskuddet. Søknad fra Dale Eiendomsutvikling AS legges fram som egen sak. I investeringsbudsjettet er det inkludert planleggingskostnader knyttet til utbyggingen på Dale. Det er også innarbeidet salgsinntekter for årene fram til Fylkesrådmannen vil understreke at dette er usikre tall. OPPLÆRING Fylkesrådmannen har fullmakt til å foreta omdisponeringer innen de generelle budsjettposter for bygningsmessige tiltak innen skolesektoren (FT-sak 48/07). (Dette gjelder ansvar , 06150, og ) For øvrige budsjettposter refereres til vedtak i fylkestinget eller fylkesutvalget Inventar og utstyr i videregående skoler De senere år har det vært bevilget investeringsmidler på 20 mill. kr. årlig til innkjøp og fornyelse av inventar og undervisningsutstyr ved fylkeskommunens videregående skoler. Nye læreplaner som følge av etableringen av nye utdanningsprogram i henhold til Kunnskapsløftet har beslaglagt størstedelen av bevilgningene. Dessuten har skolene måttet bruke relativt store bevilgninger til nytt IKT-utstyr.

21 20 Fylkesrådmannen innhenter årlig oversikt over skolenes framtidige behov for utstyr. Budsjettet for 2011 er foreslått på samme nivå som i Posten disponeres av fylkesrådmannen Kvalitetsforbedrende tiltak Skolebruksplanen ble behandlet i fylkestinget FT-sak 59/09. Det fremmes hvert år egen sak til OU om prioritering og bruk av bevilgede midler Universell utforming - skolebygg For alle nye bygg blir universell utforming ivaretatt innenfor byggebudsjettet. For eksisterende bygg ivaretas tilrettelegging over denne budsjettposten. Fylkesdelplanen for universell utforming forutsetter at alle videregående skoler skal være universelt utformet innen Det er gjennomført en registrering av tilstanden i alle byggene fylkeskommunen benytter. Behov for midler vil bli sammenfattet i en egen sak til fylkesutvalget, og en prioritert tiltaksplan vil følge saken. I økonomiplanen inngår investeringsmidler til universell utforming med samme beløp som tidligere år. Posten disponeres av fylkesrådmannen Sola videregående skole - flymekanikerundervisning Forprosjektet ble behandlet i FU-sak 141/10. Prosjektet omfatter oppgradering av eksisterende undervisningsarealer, og et mindre tilbygg knyttet til arealene flymekanikeravdelingen bruker i dag. Løsningen vil gi tilfredsstillende lokaler for studietilbudet i flere år framover. Planlagt oppstart av byggearbeidene er våren 2011 med ferdigstillelse til skolestart høsten Budsjettet er basert på forprosjektkalkylen Ny videregående skole i Vågen/Sandnes Byggearbeidene for ny videregående skole i Vågen er sluttført, med unntak av etterarbeider og suppleringer i garantiperioden Stavanger katedralskole - Bjergsted Forprosjektet ble vedtatt i FU-sak 50/09. Byggearbeidene pågår for fullt og prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Nytt konserthus IKS som har prosjektledelsen. Alle entreprisekontrakter er inngått. Byggearbeidene skal etter planen ferdigstilles sommeren Tidsplanen er knapp. Økonomien i prosjektet rapporteres å være iht. budsjettet. Investeringsmidler knyttet til dette prosjektet er innarbeidet i økonomiplanen Ny vgs Bryne I henhold til vedtak i FT-sak 36/09 skal ny skole på Bryne stå ferdig Rom og funksjonsprogrammet ble vedtatt i FT-sak 64/10. Arealbehov for nybygg som erstatning av Bryne vgs og Time vgs er satt til ca m2. Avdeling for anleggsmaskiner som skal flyttes til Øksnevad vg skole inngår i budsjettet for ny Bryne vg skole. Prosjektet er tatt med i økonomiplanen basert på erfaringspriser pr m2.

22 Gand vgs nybygg og rehabilitering. Framtidig skolesituasjon i Sandnes ble behandlet i FT-sak 100/08. Rom og funksjonsprogram ble vedtatt i FT-sak 65/10. Prosjektet omfatter nybygg og rehabilitering av deler av eksisterende bygningsmasse. Nybygg skal iht. vedtak stå ferdig i Det er i økonomiplanperioden foreslått avsatt 333,3 mill. kr. (eks. inventar og utstyr) til dette prosjektet Sandnes vgs ombygging og nybygg. Framtidig skolesituasjon i Sandnes ble behandlet i FT sak 100/08. Det er i økonomiplanperioden foreslått avsatt 125,7 mill. kr. (eks. inventar og utstyr) til en utbygging som tillater flytting av idrettsfag fra Gand vgs. til Sandnes vgs Åkrehamn vgs Rehabilitering/nybygg. Skisseprosjektet ble godkjent i FT-sak 84/09 Prosjekteringsarbeidet er igangsatt, og forprosjektet vil bli lagt fram for fylkesutvalget. Prosjektet omfatter nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Byggestart er planlagt høsten 2011 med ferdigstillelse til skolestart sommeren Budsjett basert på skisseprosjektet er innarbeidet i økonomiplanen Øksnevad vgs Rehabilitering/nybygg. Forprosjekt ble behandlet i FU-sak 69/10. I prosjektet inngår riving og omfattende ombygging av eksisterende bygg, samt tilbygg og nytt idrettsbygg. Prosjektet er planlagt som passivhus. Byggearbeidene med nytt idrettsbygg starter i desember Hele prosjektet skal etter planen være ferdigstilt sommeren Budsjettet er basert på forprosjektkalkylen Haugaland vgs Rehabilitering/nybygg Forprosjektet ble vedtatt i FU sak 25/10. Prosjektet omfatter riving av de fire eldste og dårligste verkstedhallene. Disse erstattes med en stor hall som kan deles mer fleksibelt. I tillegg inngår teorilokaler, et mindre studiesenter og garderober/toaletter. Nåværende gamle sentralblokk får en mindre oppussing. Rivingsarbeidene er startet, byggearbeidene igangsettes desember 2010 og skal etter planen ferdigstilles sommeren Kostnadene i budsjettet er basert på foreliggende forprosjektkalkyle Stavanger offshore tekniske skole Materialprøvestasjon Prosjektet er prioritert i skolebruksplanen FT sak 59/09. Dette er erstatningslokaler for materialprøvestasjonen som ligger på tidligere Våland vgs. Byggestart er planlagt desember 2010 med ferdigstillelse høsten Prosjektet har en kostnadsramme på 10 mill. kr.

23 22 5. DRIFTSBUDSJETTET 5.1 BRUK AV KOSTRADATA Samtlige kommuner og fylkeskommuner har fra og med 2001 brukt kontoplan i henhold til KOSTRA (KOmmune STat RApportering). På neste side følger en tabell med diverse nøkkeltall fra 2008 og 2009 for hhv. Rogaland og landsgjennomsnitt. (Oslo er ikke inkludert i tallene for landsgjennomsnitt. Dette skyldes at Oslo både er kommune og fylkeskommune, og at tallene ikke alltid er sammenlignbare med de øvrige fylkeskommuner.) I grunnlagsmaterialet fra Statistisk Sentralbyrå finnes tall både for de enkelte fylkeskommuner, de enkelte regioner og landsgjennomsnitt. Fylkesrådmannen vil framheve følgende forhold mht. tallene for 2009 : Rogaland ligger under landsgjennomsnitt for frie inntekter pr. innbygger. Rogaland ligger 6 % under landsgjennomsnitt for netto driftsutgifter til videregående opplæring pr. innbygger år. Rogaland ligger på landsgjennomsnitt for netto driftsutgifter pr. innbygger til samferdsel. Rogaland ligger 33 % under landsgjennomsnitt for netto driftsutgifter pr. innbygger til administrasjon. Tall for videregående opplæring viser dekningsgrader som landsgjennomsnitt. Tall for tannhelse viser dekningsgrader over landsgjennomsnitt. Tall for perioden viser at Rogalands plassering i forhold til andre fylkeskommuner har vært relativt stabil for mange variable.

24 23 Utvalgte nøkkeltall fylkeskommuner ROGALAND LANDSGJ.SNITT 2) Finansielle nøkkeltall 1) Brutto driftsresultat i % av brutto 0,4 2,0-0,2 2,3 driftsinntekter Netto driftsresultat i % av brutto 0,6 3,9 2,9 4,5 driftsinntekter Langsiktig gjeld i % av brutto 147,9 150,6 142,5 143,4 driftsinntekter Frie inntekter i kr. pr. innbygger Netto lånegjeld i kr. pr. innbygger Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger år i videregående opplæring Netto driftsutgifter i kr. pr. innbygger samferdsel Netto driftsutgifter administrasjon kr. pr. innbygger 3. Dekningsgrad Andel åringer i videregående opplæring ,8 91,0 91,0 91,1 Overgang fra grunnskole til vgs., andel 97,0 97,5 96,4 97,1 Prioriterte personer, andel under 94,5 90,0 92,5 88,0 offentlig tilsyn innen tannhelsetjenesten 4. Produktivitet / enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. elev innen videregående opplæring Elever pr. lærerårsverk vid. opplæring 10,1 8,6 8,4 8,5 Andel kandidater bestått 93,5 92,0 93,3 93,0 fag/svenneprøve Tannhelse antall personer undersøkt / behandlet pr. årsverk 5. Lovanvendelse Andel dispensasjoner etter kulturminneloven i forhold til fredete kulturminner ) Tallene for gjeld inkluderer også pensjonsforpliktelser. 2) Landsgjennomsnitt inkluderer ikke tallene for Oslo.

25 DIVERSE UTGIFTER / INNTEKTER 1800 Skatteinntekter *) / 1840 Rammetilskudd *) (Tallet 1800 refererer til såkalt ansvarsbegrep i kontoplanen og viser hvor de aktuelle utgifter / inntekter ligger i tallbudsjettet.) Beløpene for frie inntekter er i forslag til statsbudsjett i 2011-nivå, dvs. justert i henhold til forventet pris- og lønnsstigning på 2,8 %. Samlet nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter antas å bli på 2,9 % i forhold til anslag for regnskapstall Vekst i skatteinntekter forutsettes å bli på 2,3 %, mens rammetilskuddet økes med 3,4 % i forhold til Skattøre for fylkeskommunene holdes uendret på 2,65 i Samlede skatteinntekter for fylkeskommunene er neste år forutsatt å bli mill. kr. Ut fra Rogalands andel av de samlede skatteinntekter, vil fylkesrådmannen tilrå et skatteanslag på 2.318,9 mill. kr. for Rammetilskuddet for 2011 for RFK utgjør i forslag til statsbudsjett 1.979,0 mill. kr. og består av følgende elementer : Beløp i mill. kr. Innbyggertilskudd / utgiftsutjevning 1.963,3 Skjønnstilskudd 15,7 Sum 1.979,0 Beløpet på mill. kr. er et bruttotall hvor konsekvenser av inntektsutjevningen ikke er inkludert. I og med at Rogaland ligger høyere enn landsgjennomsnittet mht. skatteinntekter pr. innbygger, vil systemet med løpende inntektsutjevning føre til at det underveis i året blir fradrag i rammetilskuddet. Basert på ovennevnte skattetall samt prognose for befolkningstall pr kan reduksjonen for Rogaland anslås til 292,1 mill. kr. Rammetilskudd 2011 blir ut fra disse forutsetninger : Beløp i mill. kr. Brutto rammetilskudd 1.979,0 Inntektsutjevning - 292,1 Sum 1.686,9 Nivå for frie inntekter blir etter dette (2.318, ,9) = 4.005,8 mill. kr. Nivå for frie inntekter ble økt i 2010 som følge av forvaltningsreformen. Innen veier / samferdsel blir fordelingen mellom fylkene som tidligere forutsatt holdt konstant fram til 2014, mens selve beløpene er prisjustert med deflatoren på 2,8 %.

26 25 I beløpet for rammetilskudd er det også innarbeidet ulike andre justeringer som følge av oppgaveendringer, endringer i finansieringsform mv. : Beløp i mill. kr. Div. endringer 1) 14,874 NOx-avgift 2) 4,682 Fagskoler 3) 31,422 Skole og studentrabatt 4) 2,630 Tannbehandling rusmisbrukere 5) 1,246 Sum 54,854 1) Gjelder sum av tre endringer : 1) Trekk pga. økt antall elever i private / statlige skoler 2) Økning pga. helårsvirkning av økte kostnader til skyss SFO-ordning 3) Innlemming i rammetilskudd av kostnader ved økt rammetilskudd som ble innført som del av krisepakke. 2) Kompensasjon for miljøavgift på NOx. 3) Tilskudd til fagskoler basert på studenttall høsten ) Videreføring av tidligere fordeling (gjelder rabattordninger kollektivtrafikk). 5) Videreføring av tidligere fordeling (gjelder tannbehandling for rusmisbrukere). Disse endringene skal i prinsippet være kostnadsnøytrale og føre til tilsvarende utgifter andre steder i budsjettet Konsesjonskraft Prognoser for 2011 viser en forventet netto inntekt fra konsesjonskraft på 173 mill. kr er siste år i inngått avtaleperiode. Nåværende avtale er basert på både en høy kraftpris og en svært gunstig avtale om valutasikring. Som redegjort for ved forrige rullering av økonomiplanen, må det forventes en kraftig reduksjon i inntektene fra og med Ut fra dagens markedspriser og Euro-kurs er prognose for inntekter i 2012 på ca. 90 mill. kr. I tallene ovenfor er det ikke inkludert virkning av pågående utbygging i Sauda. Det er NVE som fastsetter fordeling av konsesjonskraft samt virkningstidspunkt. Nye prognoser vil bli utarbeidet når vedtak fra NVE foreligger. Tilskudd til Ryfylkefondet er budsjettert i samsvar med vedtak i FT-sak 69/07.

27 Øvrige generelle statstilskudd Beløpet gjelder ordning med momskompensasjon. Fra og med 2004 får offentlig sektor en generell refusjon for alle utgifter til merverdiavgift. Ordningen omfatter både driftsutgifter og investeringer. Utvikling i inntekter : (mill. kr.) Drift Investeringer Sum ,9 45,5 95, ,5 52,0 111, ,3 59,3 127, ,4 91,8 168, ,6 86,6 169, ,4 110,4 201, (4 av 6 terminer) 58,3 88,4 146,7 Budsjettert beløp for 2010 er på 220,9 mill. kr. Beløpet for 2010 ble økt som følge av forvaltningsreformen og overføring av riksveier til fylkeskommunene. I budsjett for 2010 er det ikke tatt hensyn til den del av investeringene i fylkesveier som finansieres ved bruk av bompenger. Dette er innarbeidet fra og med Selv om dette bidrar til økte inntekter, skal en være oppmerksom på at andel som er avgiftsbelagt innen veisektoren er betydelig mindre enn for ordinære investeringer innen byggevirksomhet, noe som medfører tilsvarende lavere refusjon. Vedtatt ordning for overføring av momsrefusjon fra investeringer til bruk i investeringsregnskapet innebærer at prosentandel økes fra 20 % i 2010 til 40 % i Fylkestinget vedtok i sak 34/10 som pkt. 3 : Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om momsrefusjon ifm investeringer kan overføres til investeringsbudsjettet på et tidligere tidspunkt, slik at behovet for låneopptak i økonomiplanperioden reduseres. Fylkesrådmannen har vurdert muligheten for en raskere overføring av momsrefusjon til investeringsbudsjettet. Dette vil i så fall øke salderingsbehovet i driftsbudsjettet, noe rådmannen i en relativ anstrengt driftssituasjon ikke vil tilrå. Forslag til investeringsbudsjett betyr således følgende mht. momsrefusjon : % til driftsbudsjett Momsrefusjon 131,6 148,8 157,4 223,6 Til driftsbudsjett 79,0 59,5 31,5 0,0 Til investeringsbudsjett 52,6 89,3 125,9 223,6 Beløp i mill. kr.

28 27 I budsjettforslag for 2011 er det innarbeidet et beløp på 105 mill. kr. som momsrefusjon fra driftsbudsjett. For 2011 er budsjettert nivå for inntekt i driftsbudsjettet dermed på (105,0 + 79,0) = 184,0 mill. kr. I henhold til forskriftene skal momsrefusjonen føres som inntekt på de enkelte virksomheter hvor tilhørende utgift er generert. Fylkesrådmannen har også for 2011 ført inntekten på ansvar Gjennom året vil det bli foretatt budsjettendringer slik at ordningen fungerer nøytralt i forhold til virksomhetene. Eventuelle avvik mellom faktisk og budsjettert refusjon vil dermed framkomme på ett sted i regnskapet Renter / 1910 Avdrag Rentekostnader er budsjettert ut fra foreslått låneopptak, betingelser for eksisterende lån og forutsetninger om renteutvikling. Brutto renteutgifter er ført opp med et beløp på 140,6 mill. kr. Ordinære renteinntekter er ført opp med et beløp på 32,8 mill. kr. Beløpet inkluderer refusjon fra Sandnes kommune i forbindelse med avtale om Vågen vgs. Som inntekt fra rentekompensasjonsordninger er det for 2010 ført opp et beløp på 18,8 mill. kr. Dette omfatter både rentekompensasjon for skolebygg samt ny ordning for transporttiltak som ble innført i Netto renteutgifter blir dermed på 89,0 mill. kr. Utgifter til avdrag er ført opp med 107,9 mill. kr. Dette tilsvarer et minimumsnivå i forhold til krav i lover / forskrifter. Nivå for låneopptak i perioden framgår av kapittel om investeringer. Tabellen nedenfor viser utvikling (i faste priser) mht. gjeld og kapitalutgifter i perioden : Låneopptak 417,8 272,7 477,7 554,1 444,9 Renteutgifter (netto) 92,9 89,0 93,5 103,5 114,1 Avdrag 96,4 107,9 113,4 125,5 139,8 Lånegjeld pr , ,9 3,765, , ,9 Gjeld i % av driftsinnt Dekning av tidligere års negativt driftsresultat Det er heller ikke for 2011 ført opp noe beløp til dette formål. Et eventuelt underskudd i 2010 skal i utgangspunktet dekkes inn i Dersom ikke dette er

29 28 mulig, skal underskuddet dekkes inn året etter. Også et eventuelt underskudd i et foretak må dekkes inn senest to år etter regnskapsåret Bruk av disposisjonsfond Det er for 2011 ikke budsjettert med inntekt fra bruk av disposisjonsfond Overføring til investeringsbudsjettet I perioden var normalnivå for egenfinansiering av investeringer på ca mill. kr. I opprinnelig vedtatt budsjett for 2010 ble dette beløpet økt til 305 mill. kr. Dette skyldtes innretningen på forvaltningsreformen, idet også midler til vei-investeringer ble overført til fylkeskommunene som en del av frie inntekter i driftsbudsjettet. Når nivå for egenfinansiering skal fastsettes, er det flere hensyn å ta : Rogaland fylkeskommune har hatt en sterk økning i lånegjeld de senere år. Ut fra størrelsen på planlagte investeringer, vil utviklingen fortsette også i årene framover. Dette betyr en økt belastning på driftsbudsjettet i form av økte kapitalkostnader. For å dempe gjeldsveksten er det ønskelig at egenfinansieringen ligger på høyest mulig nivå. Det er naturlig å vurdere forholdet i sammenheng med endringene i regelverk for bruk av momskompensasjon fra investeringer. Reformen vil medføre økt tilførsel av midler til investeringsbudsjettet i årene fram til Fylkesrådmannen har i tidligere budsjettinnstillinger understreket behovet for at fylkeskommunens ordinære drift bør ha stabile og forutsigbare rammebetingelser. Selv om det bør være kontinuerlig oppmerksomhet i forhold til rasjonalisering av driften, er jo-jo-budsjetter lite gunstig i forhold til en effektiv tjenesteproduksjon. Størrelsen på egenfinansiering kan være et effektivt virkemiddel som stabilisator i forhold til driftsnivå. Ut fra en samlet vurdering av disse momenter tilrås brukt 266 mill. kr. i 2011 til egenfinansiering av investeringer. For økonomiplanperioden tilrås følgende beløp (i mill. kr.) for egenfinansiering av investeringer via overføring fra driftsbudsjett : Overføring fra driftsbudsjett Den store reduksjonen i nivå i 2012 henger primært sammen med tidligere nevnte reduksjon i inntekter fra konsesjonskraft. Det vises i denne sammenheng til tabell på s. 11 som viser utvikling i gjeld og låneopptak.

30 FOLKEVALGTE ORGANER OG SENTRALADMINISTRASJONEN 3000 Folkevalgte styrer, utvalg og råd Budsjettet er på 29,8 mill. kr., dvs. videreføring av 2010-nivå med tillegg for økte lønnsutgifter Valgutgifter Det er for 2011 ført opp 1,2 mill. kr. til dekning av utgifter ved kommune- og fylkestingsvalg Kontroll og tilsyn Budsjettramme for 2011 er i samsvar med vedlagte innstilling fra kontrollutvalget på kr (I tillegg kommer utgifter til kontrollutvalgets virksomhet med kr som dekkes under ansvar 3000 Folkevalgte styrer, utvalg og råd.) 3090 Tilfeldige utgifter etter fylkesutvalgets nærmere bestemmelse Det er ført opp kr , dvs. videreføring av 2010-nivå. ( I tillegg inngår øremerkede tilskudd til folkehelse med kr ) 3099 Reservert til tilleggsbevilgninger Beløpet inkluderer følgende forhold : Beløp i mill. kr. Reservert til lønnsmerutgifter 1) 121,820 Til disposisjon for fylkesutvalget 2) 2,700 Prosjekt Oppreisning 3) 0,100 Tilskudd International School of Stavanger 4) 3,550 Tilskudd Sandhall Sand 5) 0,500 Sum 128,670 1) Jfr. omtale i eget avsnitt. 2) Videreføring av 2009-nivå 3) Videreføring av bevilget beløp i ) Det vises til FT-sak 67/09. Fylkestinget gjorde vedtak om økonomisk støtte til utvidelse av ISS under forutsetning av at de aktuelle kommuner bevilger sin andel av beløpet. ISS har sendt en oppdatert søknad om tilskudd på ca. 14,2 mill. kr. hvorav fylkeskommunens andel utgjør 3,55 mill. kr. 5) Det vises til FU-sak 61/10. Beløpet er lagt inn som eventuelt bidrag fra RFK til økte amortiseringskostnader.

31 30 Det tilrås at ordningen der fylkesrådmannen har fullmakt til å avgjøre søknader innen en økonomisk ramme på kr videreføres Kommunikasjonsavdelingen Innledning Fylkeskommunen er lovpålagt å drive aktiv informasjon om virksomheten og legge til rette for åpenhet og innsyn i forvaltningen av fellesskapets ressurser. Hovedoppgaven er å synliggjøre og kommunisere Rogaland fylkekommunes virksomhet til publikum, brukere, ansatte og partnere. Målet er å aktivt kommunisere Rogaland fylkekommunes virksomhet for å styrke omdømmet til fylkeskommunen og sikre jevn rekruttering og godt arbeidsmiljø i organisasjonen. Hovedutfordringer Kunnskapsnivået om Rogaland fylkeskommune blant innbyggerne i Rogaland. Internettbasert teknologi endrer kontinuerlig på betingelser til informasjon og tjenester og åpner for stadig større tilgang- og lagringskapasitet. Omdømmebygging og rekruttering. Integrere kommunikasjon som strategi i oppgaveløsingen internt i organisasjonen. Prioriteringer i 2011: Profesjonalisere kommunikasjonsfaglige tjenester og produkter. Synliggjøring av politisk virksomhet og Rogaland fylkeskommunes ansvar, aktiviteter og resultater. Bygge organisasjonskultur som fremmer stolthet over og eierskap til arbeidsplassen. Utvikle og etablere drift av nye inter- og intranettsider. Rådgiver og pådriver for universell utforming på nett og andre kanaler. Utvikle gode kommunikasjonsplaner i forhold til ulike brukere og publikum generelt, og utvikle tiltak for å framheve fylkeskommunen som regional utvikler og partner. Utarbeide felles profileringsstrategi og plan for Rogaland fylkeskommune. Oppsummering Nivå for budsjett 2010 videreføres med en justering på kr i innsparingstiltak

32 Administrasjonsavdelingen IKT- og arkiv Vedtatt IKT-strategi legger føringer for de satsinger som blir gjort. Dagens nivå på driftsoppgaver foreslås opprettholdt for å sikre kvalitet på tjenestene og overholdelse av følgende lovverk: Regelverk fra Datatilsynet Arkivloven Personopplysningsloven Offentlighetsloven Følgende områder vil bli prioritert i 2011: Prosjekt for etablering av ny web portal Oppgradering av teknisk plattform til vg. skoler IKT-strategi for perioden Prosjekt nytt skoleadministrativt system Gjennomføre sårbarhets- og risikoanalyser innenfor IKT-området Kartlegging av arkiver som forberedelse til arbeidet med ny arkivplan Gjennomføre anbudskonkurranser innen: o Telefoni (utstyr, trafikk) o Kommunikasjonslinjer (bredbånd) o IKT-utstyr o Multifunksjonsmaskiner o Læringsplattform vg. skoler Det er i 2010 gjort oppgraderinger av linjekapasiteten til tannhelseklinikkene (tilknytning til Norsk Helsenett) som medfører økte kostnader til drift av kommunikasjonslinjene til Tannhelse Rogaland FKF på 1,5 mill. kr årlig. Budsjettrammen er ikke økt som følge av disse nye tiltakene. Det er funnet rom for ovennevnte tiltak ved følgende omdisponering og innsparingstiltak Innsparing generell drift kr Opplæring/kurs er redusert med kr som følge av redusert behov etter innføring av elektronisk arkiv. Konsulenttjenester er redusert med 1 mill. kr som følge av at prosjekter som bl.a. elektronisk arkiv og etablering av ny løsning til tannhelse er gjennomført. Serviceavtaler er redusert med kr som følge av bedre innkjøpsavtaler. Økt arbeidsomfang/oppgaver håndteres innenfor tilgjengelige ressurser. Det er ikke innarbeidet prisøkninger på utstyr og tjenester. Ovennevnte innebærer et samlet driftsbudsjett for 2011 på 40,25 mill. kr før lønnskostnader er justert.