Økonomiplan Årsbudsjett 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan 2014-2017. Årsbudsjett 2014"

Transkript

1 Økonomiplan Årsbudsjett 2014 Fylkesrådmannens innstilling 4. november 2013

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING SAMMENDRAG HOVEDTREKK I BUDSJETTFORSLAGET FOR UTVIKLING OG PRIORITERING I ØKONOMIPLANPERIODEN OPPBYGGING AV BUDSJETTDOKUMENTET STATUS FOR FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI ETC HISTORISKE NØKKELTALL FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR TEKNISKE BUDSJETTFORUTSETNINGER PREMISSER FOR BUDSJETTARBEIDET ØKONOMISKE MÅL OG PRIORITERINGER IKKE-LOVPÅLAGTE OPPGAVER HJEMMELSGRUNNLAG INVESTERINGSBUDSJETTET GENERELLE KOMMENTARER FORSLAG INVESTERINGSBUDSJETT KOMMENTARER TIL DE ENKELTE PROSJEKTER DRIFTSBUDSJETTET BRUK AV KOSTRADATA DIVERSE UTGIFTER / INNTEKTER FOLKEVALGTE ORGANER OG SENTRALADMINISTRASJONEN REGIONALUTVIKLING - GENERELT NÆRINGSUTVIKLING REGIONAL PLANLEGGING SAMFERDSEL KULTUR OPPLÆRING TANNHELSE OPPSUMMERING ENDRINGER ÅRSBUDSJETT ØKONOMIPLANEN ( ) UDEKKET BELØP PLANPERIODENS TRE SISTE ÅR ( ) SALDERING AV ØKONOMIPLANEN FORSLAG TIL VEDTAK VEDLEGG: Hovedoversikter for økonomiplanperioden Spesifisert tallbudsjett for år 2014 Skriv fra kontrollutvalget datert om Budsjett for kontroll og tilsyn Elektronisk vedlegg: Oversikt - Lovgrunnlag for sektorenes aktiviteter

3 ØKONOMIPLAN ÅRSBUDSJETT INNLEDNING I FT-sak 32/13 «Økonomiplan økonomiske mål og prioriteringer» redegjorde fylkesrådmannen for økonomiske utfordringer i årene framover. Følgende utfordringer ble framhevet: Vekst i lånegjeld og kapitalkostnader, samt renterisiko Vekst i pensjonspremier/-kostnader Etterslep i vedlikehold (veier og bygningsmasse) Investeringer i kollektivtransport Ambisjonsnivå i vedtatte planer samt pågående planarbeid Rekruttere og beholde kompetanse Fylkesrådmannen legger fram en økonomiplan med stramme prioriteringer. Det er innarbeidet svært få økninger i driftsbudsjettet i form av nye tiltak eller styrking av eksisterende tiltak. For å bringe budsjett og økonomiplan i balanse samtidig som man øker netto driftsresultat til et akseptabelt nivå i løpet av planperioden, er nødvendige sparetiltak foreslått. Sparetiltakene utgjør akkumulert om lag 125 mill. kroner over en fireårsperiode, og vil påvirke tjenestetilbudet. Nivået av foreslåtte investeringer er høyt, og speiler nødvendige investeringer i skolebygg for å sikre god realkapitalforvaltning. De foreslåtte bevilgningene til investeringer i fylkesveier er lavere enn fjorårets økonomiplan la opp til. Forslag til statsbudsjett for 2013 innebærer en samlet realvekst for fylkeskommunene på 900 mill. kroner. Av veksten i frie inntekter er 500 mill. kroner begrunnet i behovet for fornying og opprusting av fylkesveiene. Midlene foreslås fordelt mellom fylkeskommunene ut fra kartlagt forfall i den enkelte fylkeskommune. En rapport fra Statens vegvesen i februar 2013 viste at kostnadene ved å fjerne forfallet på fylkesvegnettet er vesentlig lavere i Rogaland enn i landet samlet. Rammetilskuddet til den enkelte fylkeskommune beregnes på grunnlag av såkalte kriteriedata. To av de viktigste kriteriene er Antall åringer og Antall søkere til yrkesfag. Som objektive kriterier for beregnet utgiftsbehov, er utviklingen for de to kriteriene som følger, målt i forhold til landsgjennomsnitt per innbygger. Rogaland Antall åringer Antall søkere til yrkesfag ,95 pst 112,25 pst ,52 pst 109,73 pst ,08 pst 105,11 pst ,20 pst 104,43 pst Mens Rogaland i 2013 har et teoretisk beregnet utgiftsbehov på 96,79 % av landsgjennomsnitt, er dette tallet for 2014 redusert til 96,54 %. Dette betyr et inntektstap for RFK på om lag 10 mill. kroner. 1

4 Fylkeskommunenes økonomiske handlingsrom blir i stor grad definert av sentrale myndigheter, som fastsetter nivå for frie inntekter (skatt og rammetilskudd). Det er grunn til å være kritisk til det faktum at kostnadsnøkkelen i inntektssystemet som er ment å uttrykke objektive og ufrivillige variasjoner i utgiftsbehov, heller ikke dette året ble ajourført. Konsekvensen av dette er at man fortsatt opererer med fordelingsmekanismer som ikke speiler dagens realiteter. Av den grunn er inntektssiden i økonomiplanen svært uforutsigbar. Fylkesrådmannen forholder seg til dagens inntektssystem ved fremleggelsen av denne økonomiplanen. Staten, Rogaland fylkeskommune og involverte kommuner har inngått avtale om midler fra belønningsordningen for perioden Samferdselsdepartementet har lagt til grunn et samlet statlig tilskudd på 215 mill. kr i fireårsperioden, gitt at byområdet oppnår målet om nullvekst i personbiltrafikken i perioden Årlig utbetaling i tråd med avtalen er avhengig av Stortingets vedtak om bevilgninger det enkelte år. Det er lagt opp til følgende finansiering: 35 mill. kroner i 2013, 60 mill. kroner per år i perioden Fylkesrådmannen vil komme tilbake til den konkrete anvendelsen av belønningsmidler. 60 mill. kroner er lagt inn som en samlet årlig sum både på inntekts- og utgiftssiden i planperioden ( ). I 2014 blir inntektene fra konsesjonskraft ytterligere redusert. Fra 2013 til 2014 er anslått nettobidrag redusert fra 82,8 mill. kroner til 67 mill. kroner. Ordningen med at momsrefusjon fra investeringer gradvis skal overføres til investeringsbudsjettet sluttføres i Fra 2014 er momsrefusjon fra investeringer en ren investeringsinntekt. Sett i forhold til opprinnelig budsjett 2013 betyr dette at driftsinntektene reduseres med 33,7 mill. kroner. Store investeringer medfører økende lånegjeld i årene framover. Fra et nivå på rundt 4,3 mrd. kroner ved utløpet av 2013 vil gjelden øke til ca. 6,2 mrd. kroner om fire år. I inneværende år (2013) øker lånegjelden med nærmere 800 mill. kroner. Årlige netto finansutgifter (renteutgifter og avdrag på lån fratrukket renteinntekter mv.) stiger med om lag 180 mill. kroner fra 2013 til Fylkesrådmannen er bekymret for den stigende gjeldsgraden i Rogaland fylkeskommune. Ved inngangen til økonomiplanperioden er gjeldsgraden om lag 80 pst av driftsinntekter. En stor utfordring for kommunesektoren er økte pensjonspremier/-kostnader. Det er flere faktorer som har trukket premienivået opp de siste årene. Hovedårsaken er sterk lønnsvekst og lav rente. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene vil øke nivået på løpende premier fra

5 2 SAMMENDRAG 2.1 HOVEDTREKK I BUDSJETTFORSLAGET FOR 2014 Salderingen av driftsbudsjettet for 2014 er meget krevende av flere årsaker. Noen av de viktigste faktorene er økte kapitalkostnader, økte pensjonspremier og eliminert adgang til å bruke momsrefusjon fra investeringer i drift. I tillegg er inntekter fra konsesjonskraft ytterligere redusert. På flere områder er det en kostnadsøkning som er større enn ordinær pris- og lønnsvekst. Reelt sett øker driftsutgiftene vesentlig mer enn driftsinntektene, slik at handlingsrommet i drift er redusert fra 2013 til På den positive siden trekker vi fram omfordelingsvirkninger for elementer som ligger utenfor det ordinære rammetilskuddet (den særskilte fordelingen). Isolert sett er det også positivt at fylkeskommunene får tilført friske midler som henføres til Nasjonal transportplan Rogaland får imidlertid langt mindre per innbygger enn gjennomsnittet av fylkeskommuner. Driftsnivå for fylkeskommunens kjerneoppgaver må vurderes i lys av fylkesrådmannens forslag til saldering av budsjettet for For å håndtere et udekket beløp foreslås konkrete sparetiltak i tillegg til det som er innarbeidet i avdelingenes budsjett. Fylkesrådmannen har redusert egenfinansieringen av investeringer fra 124 mill. kroner til 102 mill. kroner (inkl. anleggstilskudd til Ryfast, som føres i drift). Dette er i tråd med det nivået som var forutsatt i 2014 ved forrige rullering av økonomiplanen. Nivå for frie inntekter er oppjustert i forhold til departementets forutsetninger i forslag til statsbudsjett. I beregningen er det tatt hensyn til merinntekter fra skatt hittil i 2013 og høyere vekst i innbyggertallet enn landsgjennomsnitt. Fylkesrådmannen har ikke lagt inn ytterligere påplussinger begrunnet i konjunkturelle forutsetninger, og ser således ikke at det er et grunnlag for å gjøre dette i årets økonomiplan. Det er begrenset mulighet for å realisere ambisjonsnivået i vedtatte planer. For å kunne realisere de høyest prioriterte nye tiltak, er det i noen grad foretatt kutt og omdisponeringer i eksisterende budsjett. Før saldering er det innarbeidet ca. 187,3 mill. kr. til styrking av diverse budsjettposter, ref. oppsummeringen i kapittel Av dette gjelder 68,4 mill. kroner kostnadsøkning knyttet til eksisterende drift. 118,9 mill. kroner er kategorisert som nye tiltak / styrking av eksisterende tiltak, herunder: 40 mill. kroner i anleggstilskudd til Ryfast. 20 mill. kroner knyttet til økt volum av lærekontrakter bedriftstilskudd og fagprøver. Den store økningen i budsjetterte bedriftstilskudd skyldes at siste rest av konjunkturmidler/fond (8,5 mill. kroner) disponeres i ,9 mill. kroner til styrket kollektivtilbud (X-ruter, rute 9, båt-/ferjetilbud Kvitsøy). 15,5 mill. kroner til oppfyllelse av forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever 11,5 mill. kroner til andre nye tiltak eller styrking av tiltak. 3

6 Blant kostnadsøkningene finner man typiske demografikostnader som følger av flere elever / økt antall klasser med til sammen 8 mill. kroner sammenlignet med opprinnelig budsjett Budsjett for drift og vedlikehold av veier økes med 22,3 mill. kroner i forhold til revidert budsjett Rammen er satt til 422 mill. kroner og er basert på utkast til handlingsprogram for fylkesveger (SU-32/13), og videre sjablonmessig justert for pris- og kostnadsvekst. Den foreslåtte rammen er vesentlig lavere enn det beregnede utgiftsbehovet som fremkommer ved bruk av MOTIV-data 1. I forslag til fylkesvegbudsjett ( ) fra Statens vegvesen søkes det om en tildeling på i alt 471 mill. kroner til drift og vedlikehold av veier. Pris- og kostnadsøkningen (inkl. faste kontrakter) oppgis til 24 mill. kroner. Dette betyr at nærmere 50 mill. kroner av den foreslåtte økningen fra om lag 400 mill. kroner til 471 mill. kroner er begrunnet i ønsket om å styrke formålet dekkelegging og vedlikehold for øvrig. Fylkesrådmannen har ikke funnet dekning for dette. Budsjett for ferjedrift reduseres med 19,7 mill. kroner i forhold til revidert budsjett Effekten av at ferjesambandet Mekjarvik Kvitsøy Skudeneshavn legges ned er hensyntatt. Før saldering er det innarbeidet reduksjoner i basis på ca. 18,1 mill. kroner innen driftspostene, ref. oppsummeringen i kapittel Av dette er 5,6 mill. kroner reduksjoner knyttet til avsluttede prosjekter mv., mens resten er lavere kostnadsnivå. Som følge av tidligere vedtak om vakanse/omstilling/effektivisering og stillingsreduksjoner er det i 2012 og 2013 samlet innarbeidet og fordelt (mellom avdelingene) konkrete besparelser på drøyt 16 mill. kroner knyttet til hovedsakelig lønnsutgifter. I forslag til saldering er det lagt inn budsjettreduksjoner i 2014 på til sammen 55,9 mill. kroner, herunder 25 mill. kroner i opplæring. I forhold til forslaget fra Rogaland kollektivtrafikk FKF, er budsjettet for kollektivtransport foreslått redusert med 21,5 mill. kroner, herav 6,5 mill. kroner som følge av realøkning i brukerbetalingen - justering av prisen for ungdomspass, og 5 mill. kroner i generell takstøkning (2 pst) for øvrige reisende. Videre forutsettes redusert antall årsverk i sentraladministrasjonen, med tilsvarende reduksjon i tjenester/oppgaver som konsekvens. Det er lagt inn en reduksjon i 2014 som tilsvarer halv årseffekt av 10 stillinger. For øvrig viser fylkesrådmannen til oversikten i kapittel Budsjett for bygningsmessig vedlikehold er oppjustert med et litt høyere beløp enn ren prisstigningseffekt. Skolene er kompensert for pris- og kostnadsvekst om lag tilsvarende konsumprisindeksen, tilsvarende 2,0 mill. kr. I tillegg er det innarbeidet kompensasjon for endringer i husleie, energi og kommunale avgifter. For øvrige virksomheter er det ikke gitt generell kompensasjon for prisstigning på varer og tjenester. 1 MOTIV (SINTEF-verktøy) som brukes til å beregne vedlikeholdsbehovet for blant annet riksveger. 4

7 2.2 UTVIKLING OG PRIORITERING I ØKONOMIPLANPERIODEN Investeringer gjennomføres i samsvar med tidligere vedtak i fylkestinget. Utgifter og tidsprofil er som vanlig oppdatert i forhold til kostnadsutvikling og faktisk framdrift. Det er innarbeidet noen nye prosjekter i tråd med skolebruksplanen. Et hovedtrekk er at fylkesrådmannen foreslår å innarbeide nødvendig renovasjon/standardheving av gamle ventilasjons- og varmeanlegg som spesifikke prosjekter. Nye vesentlige investeringsbehov har oppstått som følge av den demografiske utviklingen i deler av fylket. Også flere av de store prosjektene dreier seg i betydelig grad om styrket innemiljø (arbeidsmiljøet for elever og lærere) og kostnadseffektivisering i kraft av energiøkonomisering. Sistnevnte danner til en viss grad motvekt til økte kapitalkostnader. Fylkesrådmannen har tidligere antydet at dersom man ønsker å gjøre tilpasninger i investeringsbudsjettet, er veisektoren den mest nærliggende å vurdere. Dokumentasjonen av forfall, som viste at Rogaland har et forholdsvis lavere behov for opprusting og fornying, er en faktor i fylkesrådmannens prioriteringer. I økonomiplanen for perioden ble det innarbeidet store beløp til investeringer i samferdsel. Dette inntrykket ble forsterket gjennom store tilleggsbevilgninger i 2013 i forbindelse med T-forbindelsen. I kommende planperiode foreslår fylkesrådmannen et lavere nivå av investeringer i veisektoren finansiert av fylkeskommunale midler. Handlingsprogrammet for fylkesveger vil vise at nivået av ekstern finansiering øker betydelig utover i planperioden. Fylkesrådmannen redegjør for strategier i et senere kapittel og i egne saker, herunder også for konsekvenser av tilpasningen. I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble nivå for vei-investeringer fastsatt til 350 mill. kroner (2010-kroner). Samlet, inkludert refusjon av tidligere forskudd og ferjeavløsningsmidler for Sandsfjord bru, er det i 2014 lagt inn knapt 470 mill. kroner i fylkeskommunale investeringer i veier. I tillegg kommer momsutgifter for eksternt finansierte prosjekter, som ses i sammenheng med momskompensasjon. Store investeringer medfører økt lånegjeld i årene framover. Fra et nivå på ca. 3,5 mrd. kroner ved utløpet av 2012 vil gjelden øke til ca. 6,2 mrd. kroner ved utløpet av Gjeldsøkningen er om lag på samme nivå som forespeilet i økonomiplan På grunn av stor gjeldsøkning vil utgifter til renter og avdrag stige kraftig i 2014, og vil fortsette å stige senere i planperioden. Fylkesrådmannen opererer med en rentebane som speiler Norges Banks rentesyn, og legger til grunn at pengemarkedsrenten stiger med 1,2 prosentpoeng i perioden. Kapitalkostnadene (renter og avdrag) vil stige med om lag 180 mill. kroner fra opprinnelig budsjett 2013 til Andel av momsrefusjon fra investeringer som kan benyttes i driftsbudsjettet, reduseres med 20 % hvert år fram til Fra 2014 er momsrefusjon fra investeringer en ren investeringsinntekt. Rogaland fylkeskommune har et høyt investeringsnivå. Endringen betyr dermed en vesentlig reduksjon i driftsinntekter men med en tilsvarende økning i inntekter i investeringsbudsjettet. Både anvendelse av momsrefusjon og egenfinansiering i form av overføring fra drift til investering 5

8 inngår som finansiering i investeringsbudsjettet, og det kan til en viss grad være naturlig å vurdere disse to elementene i en sammenheng. Inntekter fra konsesjonskraft er redusert også i Med mindre det skjer vesentlige endringer i rammebetingelsene rundt ordningen, kan en anta at inntektene vil være relativt stabile for resten av perioden. Utviklingen i frie inntekter vil være avgjørende for framtidig handlingsrom og våre muligheter for å opprettholde ønsket finansiell handlekraft, og for å realisere ambisjonsnivået i vedtatte planer. En fylkeskommune har som kjent liten mulighet til å påvirke egne inntekter. Inntektsutviklingen for kommunesektoren blir i hovedsak fastsatt av sentrale myndigheter, men for den enkelte kommune/fylkeskommune er også de mer tekniske sider ved inntektssystemet av vesentlig betydning. I fjor ble det varslet at ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene som skal inkludere virkningene av forvaltningsreformen i 2010 skulle være på plass fra og med budsjettåret I kommuneproposisjonen for 2014 ble dette igjen utsatt. Fylkesrådmannen oppfatter det som et stort problem at kriteriene som ligger til grunn for kostnadsnøkkelen i gjennomsnitt er 20 år gamle. Når forvaltningsreformen innlemmes i kostnadsnøkkelen, er det helt avgjørende at denne utjevningen skjer ut fra oppdaterte kriterier som speiler det reelle utgiftsbehovet på en best mulig måte. Den forrige grundige gjennomgangen av kostnadsnøkkelen for fylkeskommunene fant sted i NOU 2005:18, hvor det ble gitt klare anbefalinger som ville ha bidratt til å løfte RFKs kostnadsindeks vesentlig. Anbefalingene ble ikke tatt til følge, hvilket har medført at et utdatert system har fortsatt å virke helt fram til i dag. I forbindelse med gjennomgangen av inntektssystemet må en anta at system for inntektsutjevning også blir vurdert. I dagens ordning er det på dette feltet store ulikheter mellom grad av utjevning for kommuner og fylkeskommuner, en ulikhet det er vanskelig å se begrunnelsen for. Nærmere informasjon om regjeringens opplegg for endringer i inntektssystemet vil bli presentert i kommuneproposisjonen for 2015 som legges fram i mai Fylkesrådmannen foreslår at handlingsrommet i drift gradvis styrkes i løpet av planperioden. Rådmannen legger til grunn at det må frigjøres minimum 3 pst av driftsinntektene til egenfinansiering av investeringer fra Den påkrevde salderingen av udekket beløp i planperiodens tre siste år er illustrert i et eget kapittel. Rogaland fylkeskommune har liten eller ingen akkumulert sparing fra tidligere år i form av egenkapital / frie fond. I praksis betyr dette at små prosentvise avvik i netto driftsutgifter vil måtte dekkes av løpende inntekter i påfølgende år. Sammenligninger med andre fylkeskommuner viser at RFK også bør styrke soliditeten gjennom avsetninger til frie fond (disposisjonsfond), nettopp for å være i stand til å jevne ut naturlige svingninger. Eventuelle økte inntekter i planperioden bør brukes både til å unngå reduksjoner i drift, øke egenfinansieringen av investeringer og til å styrke soliditeten. 6

9 2.3 OPPBYGGING AV BUDSJETTDOKUMENTET I kapittel 3 foretas en kort gjennomgang av Rogaland fylkeskommunes økonomiske status fram til og med Det gis også en vurdering av framlagt forslag til statsbudsjett og hvilken effekt dette har for fylkeskommunens økonomi. Det er i tillegg redegjort for de tekniske budsjettforutsetninger. Kapittel 4 gir et bilde av premissene for budsjettarbeidet i sak om økonomiske mål og prioriteringer, samt en tilbakemelding om hvordan de enkelte punkter i fylkestingets vedtak er håndtert. Investeringsbudsjettet er nærmere omtalt i kapittel 5. Det gis en oversikt over de faktorer som har påvirket størrelse og sammensetning av investeringsbudsjettet. Videre presenteres det konkrete forslag til investeringsbudsjett for perioden samt en nærmere omtale av de enkelte prosjekter. Driftsbudsjettet er nærmere omtalt i kapittel 6 med en sektorvis beskrivelse av det framlagte forslag. I kapittel oppsummeres forslag til budsjett og økonomiplan, herunder forslag til saldering av udekket beløp i 2014 og resten av planperioden. Forslag til vedtak framgår av kapittel 7. Konkret forslag til bevilgning i 2014 samt prioriteringer for resten av økonomiplanperioden framgår av vedlagt tallbudsjett. Det vises til egne bestillingssaker som fremmes til fylkestinget for hhv. kollektivtrafikk, veier og tannhelsetjenester. Det vises også til egen sak om tilbudsstrukturen for skoleåret 2014/15. 7

10 3 STATUS FOR FYLKESKOMMUNENS ØKONOMI ETC. 3.1 HISTORISKE NØKKELTALL Regnskapsmessig resultat: Regnskapsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntekter (mill. kr.) Rogaland Snitt 18 fylkeskomm. 1) ,5-0,3 3, ,3-2,1 1, ,7-0,1 2, ,5 2,6 0, ,5-0,5-0, ,4-1,8-0, ,4-2,4-1, ,0 10,2 8, ,0 0,9 1, ,4 5,2 4, ,4 4,8 4, ,9 6,8 5, ,4 3,5 4, ,7 0,6 2, ,9 3,9 4, ,0 7,5 2) 8,8 2) ,1 8,2 5, ,7 5,0 5,2 1) 2) Gjennomsnitt for fylkeskommunene eks. Oslo. Økte frie inntekter forvaltningsreformen / økt momskompensasjon fra investeringer. I tabellen ovenfor inngår ikke de fylkeskommunale foretak. Tall for foretakene: Regnskapsresultat Rogaland Kollektivtrafikk FKF (mill. kr) Regnskapsresultat Tannhelse Rogaland FKF (mill. kr.) , , ,2 4, ,1 6, ,3 6, ,1 2, ,4 6, ,7 3, ,9 4, ,9 4, ,6 7,0 8

11 Utvikling de siste år mht. langsiktig lånegjeld i kr. pr. innbygger: 1) 2) Tall pr Rogaland Snitt 18 fylkeskomm. Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld pr. innbygger Gjeld i % av driftsinntekter ,7 23,1 Gjeld i % av driftsinntekter ,9 26,0 Gjeld i % av driftsinntekter ,9 33,1 Gjeld i % av driftsinntekter ,3 35,7 Gjeld i % av driftsinntekter ,0 40,9 Gjeld i % av driftsinntekter ,3 39,6 Gjeld i % av driftsinntekter ,9 43,8 Gjeld i % av driftsinntekter ,5 44,0 Gjeld i % av driftsinntekter ,9 48,6 Gjeld i % av driftsinntekter ,6 53,2 1) Tall fra Kostra-statistikk, konsern (inkl. foretak) 2) Gjeld er definert som langsiktig lånegjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler 3.2 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2014 Viktige momenter i forslag til statsbudsjett for 2014: Opplegget følger i all hovedsak de premisser som ble presentert i kommuneproposisjonen i mai. Nivå for frie inntekter for fylkeskommunene er i 2014 oppjustert med 900 mill. kroner i realvekst. Av dette er 500 mill. kroner begrunnet i behovet for opprusting og fornying av fylkesveier. Midlene gis som rammetilskudd med en særskilt fordeling (som forvaltningsreformen). Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkeskommunene på grunnlag av Vegdirektoratets kartlegging av forfall på fylkesveinettet. Rogaland får om lag 21,9 mill. kroner av dette. Resterende vekst (400 mill. kroner) er begrunnet i økte pensjonskostnader og demografikostnader økte utgiftsbehov som følge av demografiske endringer. Lønnsvekst anslås til 3,5 %, mens vekst i konsumprisindeks anslås til 1,6 %. Deflator (veid lønns- og prisvekst) er på 3,0 %. Statlige midler til regionalt utviklingsprogram utgjør for Rogaland 35,0 mill. kr. Dette er en økning på 0,8 mill. kr. fra opprinnelig budsjett Rentekompensasjonsordningen for skolebygg / svømmehaller videreføres med en investeringsramme for 2014 på 1 mrd. kr. Dette får ingen betydning for Rogaland, som allerede har utnyttet sin del av totalrammen. 9

12 Rentekompensasjonsordningen for veier / transporttiltak i fylkene videreføres uten videre opptrapping etter I statsbudsjettet for 2014 er det satt av et beløp som vil dekke statens renteforpliktelser på rammer stilt til disposisjon i perioden Forvaltningsreformen: Fra 2014 er fordelingen av midlene til drift og vedlikehold av veier oppdatert med det nyeste tallgrunnlaget fra Vegdirektoratets MOTIV-modell. Forvaltningsreformen: Investeringsmidlene, samt styrkingen av frie inntekter med 1 mrd. kroner i 2010, får også en ny fordeling. Disse midlene er fordelt etter veilengde (overført ved reformen) vektet med 50 pst. og innbyggertall vektet med 50 pst. Forvaltningsreformen: For nye fylkesveiferjer (overført ved reformen) er midlene fordelt som i 2013, og prisjustert. Regjeringen foreslår å øke CO 2 -avgiften på drivstoff fra 230 til 330 kr pr. tonn fra 1. januar Autodiesel er holdt utenfor denne økningen. Det foreslås kompensasjon på 42 mill. kroner til fylkeskommunene for økningen i CO 2 - avgift, og at dette vil skje etter en særskilt fordeling, og ikke etter fordelingsnøkkelen for fylkeskommunene. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Fylkeskommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 98 mill. kroner for høsteffekten i Helårsvirkningen av forslaget for fylkeskommunene er anslått til 235 mill. kroner. Grunnlagstallene for fagskoler er oppdaterte, slik at for de fylkeskommunalt finansierte fagskoleutdanningene er det tallet på registrerte fagskolestudenter høsten 2012 som blir lagt til grunn for fordelingen av midler i Den nominelle veksten i fylkeskommunenes frie inntekter anslås til 4,0 pst i 2014, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2014 på 3 pst tilsvarer det en realvekst på 1,0 pst. Rogaland anslås å få en litt høyere realvekst enn landsgjennomsnitt (1,3 pst). Blant momentene i opplistingen er det noen positive omfordelingsvirkninger for Rogaland, herunder oppdatering av MOTIV-data og antall fagskolestudenter. Fylkesrådmannen er kritisk til at regjeringen har foreslått å fordele midler til opprusting og fornying av fylkesveger etter dokumentert forfall, som i realiteten betyr at tidligere prioritering av formålet vil ha straffet seg. 10

13 3.3 TEKNISKE BUDSJETTFORUTSETNINGER Prisforutsetninger I forslag til statsbudsjett er stigning i konsumprisindeks anslått til 1,6 % for Budsjett for de videregående skolene er justert for prisstigning på husleie, energi og kommunale avgifter. Skolene er også kompensert for pris- og kostnadsvekst om lag tilsvarende konsumprisindeksen innen de øvrige deler av driftsbudsjettet (jf. pkt. 4v i budsjettvedtaket for 2010 samt senere vedtak i FT-sak 44/10). Budsjettposter innen opplæring til kjøp av tjenester ved sosiale / medisinske institusjoner, bruk av B-timer samt bedriftstilskudd er indeksregulert. Tilskudd til kulturinstitusjoner er prisjustert i henhold til avtaler og framlagt forslag til statsbudsjett. Tilskudd til selskapene innen kollektivtransport er regulert i samsvar med avtalenes bestemmelser om justering i henhold til lønnsvekst, generell prisvekst samt endring i dieselpriser. Budsjett for vedlikehold av bygninger og utstyr er prisregulert. Det er i utgangspunktet lagt inn en samlet prisjustering av ordinært og spesielt vedlikehold som er i tråd med byggekostnadsindeksen (4 pst), avrundet til 2 mill. kroner. Budsjett for drift og vedlikehold av fylkesveier er ikke spesifikt regulert i henhold til inngåtte funksjonskontrakter (inklusive lønns- og prisstigning). Det er satt en fast ramme basert på sjablonmessig pris- og kostnadsjustering som bygger på foreløpige tall i SU-32/13 «Handlingsprogram for fylkesveier ». I lys av nye opplysninger legger fylkesrådmannen til grunn at prisregulering av funksjonskontrakter i hovedsak er tatt høyde for. For øvrig er det som hovedregel ikke gitt generell kompensasjon for neste års prisstigning på varer og tjenester. For investeringer vises til egne kommentarer. Lønnsforutsetninger I budsjettet er det forutsatt full dekning av lønnsutgifter i Alle lønnsoppgjør til og med 2013 som har virkning for lønnsnivået i 2014, er innarbeidet. I forslag til statsbudsjett er det forutsatt en generell lønnsvekst i 2014 på 3,5 %. Dette er gjennomsnittstall og gir rom for variasjoner, både mellom privat og offentlig sektor og mellom ulike grupper av lønnsmottakere. I budsjettforslaget er det innarbeidet et beløp som tilsvarer en lønnsvekst om lag i tråd med forutsetningene i statsbudsjettet. Lønnsbudsjettet for de enkelte virksomheter er videreført ut fra lønnsnivå per Mellomoppgjøret i kapittel 4 per er innarbeidet i virksomhetenes lønnsbudsjett. Estimert årseffekt av lokale forhandlinger i kapittel 3 og 5 høsten 2013 er tatt høyde for ved fastsettelsen av konto for reservert til tilleggsbevilgninger ut fra kjennskap til 11

14 kostnadsrammer for de enkelte oppgjør. Det samme gjelder virkninger av neste års tariffoppgjør. Det er satt av 110 mill. kroner på reservertkonto for å dekke ovennevnte lønnsmerutgifter. Utgifter til pensjonsordninger Premiesats i Statens pensjonskasse (SPK) er for 2013 innarbeidet med 14,15 pst. Dette inkluderer utgifter til AFP-ordning, men ikke arbeidstakers andel på 2 pst. Arbeidsgivers andel (i SPK) er økt fra 13,09 pst i 2013 til 14,15 pst i Ved fastsettelsen av virksomhetenes budsjett har fylkesrådmannen lagt til grunn en premiesats på 15 pst for Kommunal landspensjonskasse (KLP). Denne inkluderer premie til AFP-ordningen, men ikke arbeidstakers andel på 2 pst. Satsen på 15 pst vil ikke være tilstrekkelig til å dekke den samlede premien i 2014 (inkl. reguleringspremie). Det er satt av en sentral reserve på 47 mill. kroner som tar høyde for at det samlede premiebeløpet anslås til 25 pst av pensjonsgrunnlaget i Retningslinjene for regnskapsføring av pensjonsutgifter innebærer at det er beregnet normalpremie som skal kostnadsføres, mens eventuelle avvik i forhold til faktiske utgifter det enkelte år kan avregnes over en 10-års-periode. (For premieavvik til og med 2010 gjaldt det en 15-års-periode). I et nytt høringsbrev fra departementet foreslås det at den såkalte amortiseringstiden reduseres ytterligere, til 5 eller 7 år. I 2013 er det i RFK etablert en fondsreserve til 100 pst dekning av udekkede pensjonspremier - tidligere års premieavvik. Det er også tatt høyde for dekning av faktiske premier i En naturlig oppfølging av dette er å budsjettere inndekning av faktiske pensjonspremier i planperioden Amortisering eller inndekning av tidligere års premieavvik vil nå skje i kraft av fondsavsetninger. Tidligere vedtak om vakanse/omstilling/effektivisering og stillingsreduksjoner I 2012 og 2013 er det samlet innarbeidet konkrete besparelser på drøyt 16 mill. kroner knyttet til lønnsutgifter mv., fordelt som følger: Årseffekt fra 2014 Mill. kr. Vakansebudsjettering i sentraladministrasjonen 3,0 Vakansebudsjettering i skoleadministrative funksjoner (skolene) 4,0 Stillingsreduksjoner i sentraladministrasjonen 4,4 Stillingsreduksjoner i skoleadministrative funksjoner (skolene) 4,3 (justerte kriterier for fastsettelse av kontor- og ledelsesressurs) Annet (herunder redusert annonsebudsjett) 0,9 Fordelte reduksjoner (2013-kroner) 16,6 Reduksjonene er videreført til 2014, og tar opp i seg fylkestingets vedtatte reduksjoner i budsjettene for 2012 og 2013 på til sammen 12 mill. kroner. Nivået av vakansebudsjettering er satt til drøyt 2 pst i alle administrative funksjoner. 12

15 4 PREMISSER FOR BUDSJETTARBEIDET 4.1 ØKONOMISKE MÅL OG PRIORITERINGER Fylkestinget fattet følgende vedtak i FT-sak 32/13: Arbeidet med økonomiplan skal baseres på følgende premisser: 1. Investeringer skal gjennomføres i samsvar med vedtak i saker om - økonomiplan / årsbudsjett revidert budsjett april Det er et mål å sikre en stabil og forutsigbar utvikling der innhold og kvalitet på tjenesteproduksjonen innen fylkeskommunens kjerneoppgaver skal opprettholdes på et forsvarlig nivå. 3. For å oppnå mål skissert i vedtakets pkt. 1 og 2 forutsettes at nivå for egenfinansiering av investeringer fortsatt brukes som et virkemiddel for saldering. Hensynet til å oppnå målene i pkt. 1 og 2 må avveies mot hensynet til økt framtidig gjeldsbelastning. 4. Fylkestinget legger til grunn at midler til styrking av budsjettposter og realisering av nye tiltak (aktivitetsvekst) i årene framover i stor grad må finansieres ved omdisponering av gjeldende budsjettrammer samt effekt av omstillings- og effektiviseringstiltak. Fylkesrådmannen vil kort kommentere oppfølging av punktene ovenfor: Investeringer i samsvar med tidligere vedtak Ved rullering av skolebruksplanen - behandlet i fylkestinget , har det fremkommet investeringsbehov som overstiger nivået i fjorårets økonomiplan. Fylkesrådmannen har i hovedsak fulgt anbefalingene i planen, men er generelt bekymret over at vedvarende høy investeringsvilje bidrar til å redusere handlingsrommet i drift. En av årsakene til økte investeringer i skolebygg er at fylkesrådmannen nå tilrår at renovering av ventilasjons- og varmeaggregat gjennomføres raskere og mer effektivt enn tidligere budsjett og økonomiplaner ga rom for. Dette anses som viktige tiltak av hensyn til arbeidsmiljøet og potensialet for energiøkonomisering. Det er innarbeidet besparelser i form av reduserte energiutgifter med til sammen 5,7 mill. kroner i løpet av planperioden. Aktuelle investeringsprosjekter som ennå ikke er igangsatt er spesielt viktige å utrede grundig. For store investeringer i bygg eller anlegg bør det endelige konseptvalget 13

16 være preget av strenge prioriteringer, grundige behovsvurderinger og alternativanalyser, høy utnyttelse av eksisterende bygninger/tomter, oppfyllelse av minimumskrav og kostnadseffektiv drift. Fylkesrådmannen vil således ikke utelukke at prioriteringene kan måtte gjøres enda strengere i kommende økonomiplaner. For å unngå en brattere gjeldsutvikling har fylkesrådmannen i sitt forslag redusert årlige fylkeskommunale investeringer i veier sammenlignet med økonomiplanen for Det må legges til at refusjoner av tidligere forskudd utgjør nærmere 50 mill. kroner både i 2014 og Videre er det lagt inn et ekstrabeløp til Sandsfjord bru på 125 mill. kroner (ferjeavløsning) i For øvrig viser fylkesrådmannen til høyt investeringsnivå i 2013 av diverse årsaker. Et forsvarlig nivå av tjenester Etter fylkesrådmannens vurdering er det åpenbart at tjenestekvalitet og tjenestestandarder/dekningsgrader settes under press når handlingsrommet i drift reduseres som følge av økte kapitalkostnader og pensjonspremier mv. I perioden er det umulig å saldere en forsvarlig økonomiplan uten å aktualisere sparetiltak som påvirker tjenestetilbudet og omfanget av oppgaver som utføres. Det vises til nærmere omtale og spesifikasjon under de enkelte tjenesteområder, og til den avsluttende salderingen. Egenfinansiering av investeringer Egenfinansiering av investeringer er i dette budsjettforslaget fortsatt brukt for å saldere budsjettet og opprettholde et høyt aktivitetsnivå i drift. I 2014 samsvarer beløpet med forutsetningene som ble lagt til grunn i vedtatt økonomiplan for Egenfinansieringen på 102 mill. kroner er redusert til 62 mill. kroner fordi anleggstilskudd til Ryfast finansieres over drift. I perioden må man ta sikte på at netto driftsresultat skal økes gradvis til minimum 3 pst av driftsinntekter. Etter planen nås målet i 2016, hvor 174 mill. kroner vil kunne anvendes til egenfinansiering av investeringer. Omdisponeringer i budsjettet Nye tiltak / økte kostnader er i noen grad finansiert ved at det er omdisponert midler fra andre budsjettposter. Det vises til sektorvis omtale. Effekt av tidligere omstillingstiltak Effekt av effektivisering/omstilling/vakansebudsjettering/stillingsreduksjoner er forutsatt videreført på samme nivå som i vedtatt budsjett for Fylkesrådmannen viser til redegjørelsen under tekniske budsjettforutsetninger. 14

17 4.2 IKKE-LOVPÅLAGTE OPPGAVER HJEMMELSGRUNNLAG (LOVGRUNNLAG FOR SEKTORENES AKTIVITETER) Ved behandlingen av FT-sak 72/12 Økonomiplan Årsbudsjett 2013 fattet fylkestinget slikt vedtak: Fylkestinget ber om en oversikt over ikke-lovpålagte oppgaver som blir utført av fylkeskommunen. Kostnader, besparelsesmuligheter og evt konsekvenser ved nedleggelse. Ved oppfølging av dette vedtaket må det gjøres en avgrensing mellom lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver. Fylkesrådmannen vurderer det slik at manglende lovfesting ikke alltid betyr at fylkeskommunen står fritt til å kutte ut oppgavene/tjenestene. Generelt om lovgrunnlag m.m. Fylkeskommunene er gjennom stortingsmeldinger, rundskriv, forventningsbrev, og tildeling av statlige midler med mer, tildelt en rolle i norsk forvaltning som fylkeskommunene er forpliktet til å fylle med innhold, selv om dette ikke er direkte lovpålagt. Ikke minst gjelder dette i rollen som regional utviklingsaktør, der de statlige forventningene til fylkeskommunene har økt betydelig de senere år, blant annet i forbindelse med forvaltningsreformen fra Rollen som regional utviklingsaktør omfatter hele bredden av fylkeskommunens oppgaver, både lovpålagte og ikke-lovpålagte. Som eget vedlegg følger en gjennomgang av hjemmelsgrunnlaget for avdelingenes aktivitet med vekt på de begrensninger lovverket og andre føringer gir for fylkeskommunens handlefrihet. Ikke-lovpålagte oppgaver er kartlagt og forsøkt satt inn i rett kontekst som gir en mer detaljert beskrivelse av lovgrunnlaget for de ulike delene av den fylkeskommunale virksomhet. Vedlagte oversikter fra de enkelte avdelinger er utarbeidet for en tid tilbake. Dette betyr at framstillingen ikke alltid er fullt ut synkronisert med de konkrete vurderinger som er gjort i forbindelse med den senere prosess knyttet til arbeidet med økonomiplanen og årsbudsjettet for

18 Blant de viktigste lovene som pålegger fylkeskommunen oppgaver kan nevnes: Lov Plan- og bygningsloven Vegloven Vegtrafikkloven Yrkestransportloven Samfunnsoppgave Regional planmyndighet Eieransvar for fylkesveger Ansvar for regionalt trafikksikkerhetsarbeid Lokal rutetransport Regional løyvemyndighet Opplæringsloven Ansvar og myndighet mht sivil transportberedskap Videregående opplæring Spesialundervisning Skoleskyss Fagskoleloven Lov om tannhelsetjenesten Lov om folkehelsearbeid Kulturloven Lov om folkebibliotek Kulturminneloven Fagskoler Tannhelse for prioriterte grupper Folkehelsearbeid Regional utvikler, formidler og forvalter innenfor kunst, kultur, idrett og museer Fylkesbibliotek Forvaltning og myndighetsutøvelse Fylkeskommunen er tillagt viktige samfunnsoppgaver for å sikre innbyggerne et visst nivå av velferdstjenester. Slike oppgaver er ofte tillagt fylkeskommunen i form av særlov. Som eksempel kan nevnes tannhelsetjenesteloven, der det følger av 1-1 og 1-3 at fylkeskommunen har plikt til sørge for et tannhelsetjenestetilbud til prioriterte grupper. Andre pålagte oppgaver kan bære preg av offentlig myndighetsutøvelse i snever forstand, som kompetanse til å gi pålegg eller nedlegge forbud, eller å tildele tillatelser eller dispensasjoner. Det er med andre ord tale om myndighetsutøvelse av mer inngrepsmessig karakter. Som eksempel på dette kan nevnes yrkestransportloven med tilhørende forskrifter, som gir fylkeskommunen myndighet til å tildele og inndra drosjeløyver i de tilfeller hvor løyvehaveren har sin forretningsadresse i fylket. Spørsmål knyttet til hvilke konkrete oppgaver, omfanget av oppgavene og hvordan disse skal eller bør organiseres, må følgelig først og fremst utledes av en konkret tolkning av den enkelte lovtekst. Det aktuelle lovverk inneholder i varierende grad detaljerte bestemmelser. Tolkningen må derfor i mange tilfeller basere seg på faglige standarder, forvaltningspraksis, rettspraksis, sentrale styringssignaler og konkrete tilsynsrapporter mm. 16

19 I tillegg vil fylkeskommunen som en del av offentlig forvaltning være underlagt offentligrettslige lover og regler med tilhørende forskrifter som stiller krav til organisering av den fylkeskommunale virksomhet som sådan, og privatrettslige lover med tilhørende forskrifter som fylkeskommunen ved utførelsen av oppgavene må forholde seg til. Blant disse kan nevnes: Valgloven Kommuneloven Forvaltningsloven Offentlighetsloven Personvernloven Lov om offentlige anskaffelser Arkivloven Merverdiavgiftsloven Lov om kompensasjon av merverdiavgift Arbeidsmiljøloven Bokførings- og regnskapslovgivningen Helsepersonelloven Den fylkeskommunale autonomi har tradisjonelt vært negativt avgrenset, slik at en i utgangspunktet står fritt til å påta seg enhver oppgave en finner hensiktsmessig. Rettslig sett er det følgelig ikke noe til hinder for at en kommune kan engasjere seg i alminnelig næringsvirksomhet. Heller ikke er det noe i veien for at en fylkeskommune kan tilby sine innbyggere andre tjenester enn det som er pålagt ved lov. Fylkeskommunens frihet til faktisk å ta på seg slike oppgaver vil i tillegg til politiske vurderinger bestemmes av fylkeskommunens økonomi. Formålet med å ta på seg slike oppgaver, vil ofte være å høyne velferdsnivået, sikre arbeidsplasser, eller å disponere økonomiske midler på en måte som gir best mulig avkastning for fremtidige oppgaver. At behovene vil forandre seg over tid, kan også påvirke slike beslutninger. En ytre grense for fylkeskommunens disposisjonsfrihet ligger i kravet til en forsvarlig forvaltning av fellesskapets ressurser. Den alminnelige forvaltningsrettslige lære om myndighetsmisbruk (usaklig forskjellsbehandling, utenforliggende hensyn) vil også kunne sette grenser for friheten til å påta seg oppgaver. I tillegg til oppgaver pålagt ved lov vil fylkeskommunen kunne ha påtatt seg forpliktelser gjennom juridisk bindende avtaler. Fylkesrådmannens vurderinger Fylkesrådmannens vurdering er at lovverket generelt gir fylkeskommunen stor grad av frihet til å utforme viktige deler av det lovpålagte tjenestetilbudet, herunder: Organisering av tjenestetilbudet Antall tjenestesteder og lokaliseringen av disse Omfang og kvalitet i et «faglig forsvarlig» tjenestetilbud 17

20 Fylkesrådmannen vil presisere at selv om oppgaver er lovpålagte, sier loven som regel ikke noe om hvordan dimensjoneringen av oppgaven skal være. Det er selvsagt også muligheter for innsparinger og kutt i oppgaver som er lovpålagte. Dimensjoneringen av de lovpålagte oppgavene er et politisk valg som gjøres av fylkeskommunen. Fylkeskommunens lovpålagte oppgaver kan også vurderes i henhold til struktur. Dette er et valg mellom hvorvidt det er mest hensiktsmessig å gi et tilbud i sentraliserte enheter eller om tilbudet bør gis gjennom en desentralisert struktur. Stigende lånegjeld er en generell utviklingstrend i kommunesektoren. I praksis innebærer økte kapitalkostnader at investeringer prioriteres høyere enn det som tradisjonelt har vært tilfelle. Dette vil måtte skje på bekostning av innholdet i tjenestetilbudet. For å gjenopprette ubalanser mellom driftsinntekter og driftsutgifter når det økonomiske handlingsrommet i drift reduseres, kreves først og fremst at tjenestestandard tilpasses fylkeskommunens finansielle forutsetninger. Det er neppe realistisk å tro at reduksjoner i nivået av ikke-lovpålagte oppgaver kan gi vesentlige bidrag til salderingen av fremtidige driftsbudsjett. For å løse utfordringene i forhold til fremtidig budsjettbehandling og saldering anser fylkesrådmannen det som viktig å gjøre vurderinger av volum og dimensjonering i både det lovpålagte og ikke-lovpålagte tilbudet på et tidlig nok stadium. Dette for å sikre et handlingsrom for å gjøre kontrollerte justeringer i tilbudet. Konklusjon Den vedlagte oversikten kan i liten grad brukes direkte som underlag for en «enklere» saldering av budsjettet. I så fall måtte det vært laget en mer spesifikk opplisting av de ikke-lovpålagte oppgaver som Rogaland fylkeskommune utfører, samt eventuelt en oversikt over lovpålagte oppgaver hvor det er mulig å dimensjonere tilbudet annerledes. For hver enkelt oppgave måtte man i tillegg ha oppgitt regnskapstall for siste regnskapsår, budsjettall for inneværende år, alternativkostnad for fylkeskommunen dersom en avvikling av oppgaven ville ha ført til at kostnader oppstod et annet sted i organisasjonen, samt netto innsparingspotensial. Den foretatte kartlegging gir imidlertid en nyttig oversikt over hjemmelsgrunnlaget for den fylkeskommunale virksomhet og kan således bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for den videre budsjettprosess i folkevalgte organer. Dokumentasjonen kan også brukes som grunnlag for å avgrense og definere bestemte problemstillinger og områder som ønskes nærmere belyst ved senere rulleringer av økonomiplanen. 18

Økonomiplan 2015-2018. Årsbudsjett 2015

Økonomiplan 2015-2018. Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Årsbudsjett 2015 Fylkesrådmannens innstilling 27. oktober 2014 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 2 SAMMENDRAG... 4 2.1 HOVEDTREKK I BUDSJETTFORSLAGET FOR 2015... 4 2.2 UTVIKLING

Detaljer

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012

Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Økonomiplan 2012 2015 Årsbudsjett 2012 Trond Nerdal Fylkesrådmann 31. oktober 2011 FT-vedtak sak 40/11 Arbeidet med økonomiplan 2012-2015 skal baseres på følgende premisser : 1. Det er et mål for Rogaland

Detaljer

Økonomiplan 2016-2019. Årsbudsjett 2016

Økonomiplan 2016-2019. Årsbudsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016 Fylkesrådmannens innstilling 2. november 2015 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 2 SAMMENDRAG... 5 2.1 HOVEDTREKK I BUDSJETTFORSLAGET FOR 2016... 5 2.2 UTVIKLING

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre

Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Budsjettforslag 2016 og Økonomiplan 2016-2019 for Rogaland fylkeskommune Høyre Rogaland er et godt fylke å bo i, og det skal det fortsette å være. Fylkesrådmannen har lagt frem en meget god, gjennomarbeidet

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune

Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune Felles budsjettforslag 2013 og Økonomiplan 2014-2017 for Rogaland fylkeskommune Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Terje Larsen Investeringsbudsjett: Fylkestinget vedtar rådmannens forslag

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Økonomiplan 2011-2014. Årsbudsjett 2011

Økonomiplan 2011-2014. Årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014 Årsbudsjett 2011 Fylkesrådmannens innstilling 1. november 2010 ØKONOMIPLAN 2011-2014 - ÅRSBUDSJETT 2011 1 INNLEDNING Der det finnes vilje, finnes en vei. I Rogaland fylkeskommune

Detaljer

TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/1181 OPPFØLGNING AV LEVERANSEAVTALE TANNHELSE ROGALAND FKF 2013

TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/13 13/1181 OPPFØLGNING AV LEVERANSEAVTALE TANNHELSE ROGALAND FKF 2013 TANNHELSE ROGALAND FKF MØTEINNKALLING Utvalg: STYRET I TANNHELSE ROGALAND FKF Møtenr: 01/13 Møtedato: 14.02.2013 Tid: 10:00 Møtested: Fylkeshuset, E 202 Eventuelt forfall meldes til Heidi Fosse tlf. 51

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Økonomiplan 2015 2018. Årsbudsjett 2015. Trond Nerdal Fylkesrådmann 27. oktober 2014

Økonomiplan 2015 2018. Årsbudsjett 2015. Trond Nerdal Fylkesrådmann 27. oktober 2014 Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015 Trond Nerdal Fylkesrådmann 27. oktober 2014 Økonomiplanperspektiv / realisme Fylkesrådmannen har videreført arbeidet med å fremstille en mer realistisk fireårig økonomiplan.

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

BUDSJETTFORSLAG 2015. Uavhengig, Terje Larsen

BUDSJETTFORSLAG 2015. Uavhengig, Terje Larsen BUDSJETTFORSLAG 2015 Uavhengig, Terje Larsen Felles budsjettforslag 2015 og Økonomiplan 2015-2018 for Rogaland fylkeskommune Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og uavhengig Terje Larsen Rogaland

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Økonomiplan 2016 2019. Årsbudsjett 2016. Trond Nerdal Fylkesrådmann 2. november 2015

Økonomiplan 2016 2019. Årsbudsjett 2016. Trond Nerdal Fylkesrådmann 2. november 2015 Økonomiplan 2016 2019 Årsbudsjett 2016 Trond Nerdal Fylkesrådmann 2. november 2015 Noen hovedtrekk i planperioden 2016-2019 Høyt investeringsnivå og betydelig økning i lånegjelden i planperiodens to første

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev.

Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. Til Styreleder Interkommunale selskaper i Follo utarbeidelse av forslag til økonomiplan 2015-2018 forventningsbrev. 1. Innledning Interkommunale virksomheter skal som tidligere år følge felles opplegg

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Pensjon kostnader og premieavvik

Pensjon kostnader og premieavvik Pensjon kostnader og premieavvik seniorrådgiver Bent Devik, KRD Stavanger 7. april 2011 Tema Bakgrunn for regnskapsreglene Historiske tall; premier, kostnader, premieavvik Årlige svingninger i premiene

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig

Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013. Krevende, men balansert og forsvarlig Økonomiplan 2013-2016 Budsjett 2013 Krevende, men balansert og forsvarlig Krevende, men balansert og forsvarlig Viderefører vedtatt økonomiplan langsiktig økonomisk strategi Ferdigstiller Færder vgs Igangsette

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2009/1599-17 Arkiv: 151 Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 19.11.2009 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 26.11.2009 95/09 Kommunestyret 15.12.2009

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tilleggs - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for barn og unge har møte den 12.10.2009 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005:

MØTEINNKALLING del 2. SAKLISTE del 2. Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Frogn kommune Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur Spilleregler - vedtatt på Sundvolden 2005: Innbyggerne i sentrum Felles ansvar for Frogn kommunes omdømme og arbeidsmiljø Forståelse, aksept og

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for drift og miljø Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for drift og miljø Møtested: Nordlys Hotell Møtedato: 23.11.2010 Tid: 10:00 12.00 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Nestleder Lars Johan Hapalahti AP Medlem

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr. 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.11.2008 Tid: 10.00 12.30 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Geir Ove Bakken AP Medlem Jenny Marie Rasmussen

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending

Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending SAKSLISTE Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 3.gangs utsending Dato: 19.11.2013 kl. 9:00 Sted: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg Arkivsak: 201300002-35 Arkivkode: 033 Det vises til innkalling/saksliste

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88)

4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22 Tilleggsbevilgninger (VO nr 88) 4.22.1 Innledning I dette kapitlet føres tilleggsbevilgningspostene som budsjetteres under virksomhetsområde 88 i budsjett- og regnskapsskjema 1B. Etter at bevilgning

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5. Fylkesmannen og kommunale budsjett og regnskap Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.2011 Hva er min bakgrunn?

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

ØKONOMIPLAN 2006-2009

ØKONOMIPLAN 2006-2009 Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune ØKONOMIPLAN 2006-2009 Økonomiplan 2006-2009 Vedtatt i kommunestyrets møte den 15.12.2005 sak nr. 45/05 Innholdsfortegnelse: 1 GRUNNLAG OG UTVIKLINGSTREKK...

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Budsjett 2012 for de sentralkirkelige råd

Budsjett 2012 for de sentralkirkelige råd DEN NORSKE KIRKE KR 5/12 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 15.-16. mars 2012 Saksdokumenter: KR 5.1/12 Tildelingsbrev 2012.pdf KR 5.2/12 Driftsbudsjett 2012 til KR.xls Budsjett 2012

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag

Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål- og budsjettdokument 2015-2018 Fylkesrådmannens forslag Mål om å være et verktøy for: Politisk styring og prioritering Målstyring ved de ulike avdelingene Grunnlag for rapportering Eksempel resultatmål

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer