matnyttig Mer bruk av norsk olje Shaken, not stirred Hjertetrøbbel for laksen Hvor fersk er fisken du kjøper? Et nyhetsblad fra Nofima Nr.

Transkript

1 matnyttig Et nyhetsblad fra Nofima Nr Mer bruk av norsk olje Shaken, not stirred Hjertetrøbbel for laksen Hvor fersk er fisken du kjøper?

2 Gjermund Vogt mener det er et stort markedspotensiale for norske fiskeoljeleverandører. Mer norsk olje i omega-3 produkter Omega-3 markedet har opplevd en sterk vekst de siste årene. Norske produsenter er ledende leverandører av fiskeoljer. Til tross for dette har ikke oljer utvunnet fra norsk råstoff opplevd samme positive utvikling. TEKST: WENCHE AALE HÆGERMARK FOTO: KJELL J. MEROK KONTAKT: GJERMUND.VOGT@NOFIMA.NO Omega-3 markedet, og da spesielt helsekostmarkedet, har størst fokus på mengden av omega-3 i oljen, og det er dette som blir brukt som salgs- og reklameargument. På bakgrunn av det høye innholdet av omega-3 fettsyrer (men også pris) kommer utgangsråstoffet for majoriteten av Omega-3 oljer i helsekostmarkedet fra Sør-Amerika og Nord-Afrika. Dette er på grunn av det høye innhold av omega-3 fettsyrer. Disse oljene har da blitt foretrukket ved raffinering og oppkonsentrering av omega-3 fettsyrer på bekostning av norske oljer. Det er ingen tvil om at det finnes et stort markedspotensial for de norske fiskeoljeleverandørene, men det stiller krav til dem. Avskjær og innvoller fra oppdrettsindustrien har i dag en grei fettsyresammensetning med hensyn til EPA- og DHA-innhold, men av og til må en kanskje ha spesielle fôrregimer for å få en enda bedre fettsyresammensetning for enkelte sluttmarkeder. Norske råvareprodusenter vil tjene på tettere samarbeid både mellom produsenter og langs verdikjeden forøvrig, sier Gjermund Vogt ved Nofima Mat. Differensiering Nofima har utført et forprosjekt på oppdrag fra Rubin, der en har satt fokus på om ferskhet eller lav oksideringsrad kan være en mulig differensieringsstrategi for oljer utvunnet fra norsk råstoff. Utgangspunktet har vært å se på nye muligheter for oljer basert på norsk råstoff innenfor en industrisektor som opplever stor suksess, og som leverer sunne omega-3 produkter med stor etterspørsel i et stadig voksende globalt marked. Matnyttig er et nyhetsblad fra Nofima Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein-Gunnar Bondevik, bondevik@nofima.no Redaktør: Mette Risbråthe, mette.risbrathe@nofima.no I redaksjonen: Wilhelm Andreas Solheim, Reidun Lilleholt og Jan Thomas Rosnes Abonnement: Abonnementet er gratis! Liv Bakke, liv.bakke@nofima.no Layout og trykk: Follotrykk AS Opplag: 6900 Forsidefoto: Kjell J. Merok (hovedbilde), Frank Gregersen og Trygve Poppe Illustrasjon: Trine V. Håbjørg Nofima er et forskningskonsern som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima er delt i forretningsområdene Nofima Marin, Nofima Mat, Nofima Ingrediens og Nofima Marked. Konsernet har hovedkontor i Tromsø, og virksomhet i Bergen, Stavanger, på Ås, Averøy og Sunndalsøra. Adresse: Matnyttig, Osloveien 1, 1430 Ås, Tlf: Kontakt hovedkontoret: Nofima, Muninbakken 9-13, Breivika, Pb 6122, 9291 Tromsø, tlf: e-post: nofima@nofima.no 2 Matnyttig nr l

3 Funksjonell mat beriket med omega-3 og alternative leveringsformer til kapsler er mindre avhengige av en høy andel omega-3, men stiller desto strengere krav til stabilitet med hensyn til lukt og smak. Begge disse forholdene taler til fordel for ferskt marint råstoff. Dette markedet er dessuten mindre prissensitivt enn markedet for tradisjonelle omega-3 oljer, og det forventes en kraftig økning i etterspørselen etter slike produkter i årene som kommer. Ferskhet et konkurransefortrinn Ut fra internasjonale publikasjoner og enkelte oppslag i media er det kommet påstander om at oksiderte flerumettede fettsyrer eller oksidasjonsprodukter kan ha ugunstige helseeffekter. Det er imidlertid lite som er gjort for å dokumentere effekten av oksiderte oljer på human helse. Rapporten, som er utarbeidet av Altavida og Nofima, gir en gjennom-gang av status på kunnskap om lipidoksidasjon og helseeffekter, og en oversikt over markedspotensialet for fiskeoljer basert på ferskt, norsk råstoff. Videre skisseres mulige strategier for å dokumentere helsefordeler. Det er estimert et samlet verdiøkningspotensiale (DB) fra mersalg, økte priser og nyetableringer på mill. kroner årlig. Rapporten finnes på Det er vist at oljer som er skånsomt utvunnet fra ferskt råstoff er mer stabile mot oksidasjon enn oljer utvunnet av råstoff av dårligere kvalitet. Imidlertid vet man ikke i hvilken grad utgangskvaliteten på råoljen har effekt på graden av oksidasjon i kroppen (in vivo), og om det er noen sammenheng mellom den raffinerte oljens oksidasjonsgrad og eventuelt negative helseeffekter. En påvisning av positive helseegenskaper vil være et fortrinn for oljer basert på ferskt, norsk råstoff. Hvis en kan utvikle analyseparametere, standarder og dokumentasjon på positive effekter, og samtidig innføre en gradering av oljer basert på oksidasjonsgrad, vil dette kunne åpne et stort marked for norske høykvalitetsoljer inn mot kosttilskudd og tilhørende segmenter. Kartlegger omega-3 Vi vet per i dag for lite om oljekvaliteten til de ulike omega-3 produktene, men variasjonen antas å være stor. Derfor har vi engasjert mastergradstudent Trine Torkildsen. Hun skal kartlegge omega-3 produkter som finnes på det norske markedet, både helsekostprodukter og funksjonell mat beriket med omega-3. Hun skal også kartlegge oljekvaliteten med hensyn på fettsyresammensetning og oksidasjonsgrad, avslutter Vogt. Marked for lam i Italia? Norske lammeprodusenter ønsker å komme seg inn i det italienske markedet, men undersøkelser gjort blant 200 forbrukere i Italia viser at italienerne helst vil spise sine egne lam. Italienerne er som nordmenn. De foretrekker helst sine egne produkter, og begge land er skeptiske til lammekjøtt fra New Zealand, til tross for at mye kjøtt importeres derfra til begge land. Vi presenterte blant annet bilder av dyr på beite i fjell og på lavlandet i en elektronisk spørreundersøkelse. Sammen med bildene satt vi inn flagg, slik at forbrukerne kunne se hvilket land dyrene kom fra. Tilsvarende undersøkelse er kjørt blant 200 respondenter i Norge. Resultatene viser at mens nordmennene foretrekker dyr som beiter i fjellet i Norge, så foretrekker italienerne dyr som beiter i fjellet i Italia, forklarer forbrukerforsker Margrethe Hersleth. Undersøkelsen er gjort i prosjektet Arktisk lam, som er et samarbeidsprosjekt med blant andre Bioforsk, Nordlandsforskning, Gilde og Aron mat. Takket være ny programvare ved Nofima Mat EyeQuestion har vi muligheten til å gjennomføre store forbrukerundersøkelser verden over. Dette er den første store spørreundersøkelsen vi har utført selv utenfor Norge. Spørsmålene ble oversatt av kontakter i Italia, forteller prosjektleder Anne Segtnan. Gjesteskribent: Kristin Lauritzen, utviklingssjef i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL). Frukt, grønt og sjømat versus sunnhet! Det populærvitenskaplige programmet Schrødingers Katt har flere ganger vist innslag om hvor sunne vegetabilske produkter som frukt, grønt og mørk sjokolade er. Her har også Nofima deltatt. Sunnheten til produktene blir vurdert ut i fra hvor høyt antioksidantinnholdet er. Det er opplest og vedtatt at antioksidanter er noe vi bare må ha for å oppnå sunn helse. Faktum er at det enda ikke er vitenskaplig bevist at det er en sammenheng mellom antioksidantene vi inntar via kosten og hvordan de levende cellene i kroppen vår fungerer. Det som derimot er påvist, er at antioksidanter i våre levende celler beskytter vevet mot skader. Men man vet ikke om antioksidantene fra plantekosten blir tatt opp i tarmen og dermed gjør menneskets antioksidanter i levende celler mer aktive. Dette er en nyhet mange ikke helt har fått med seg, og vi betaler gladelig for produkter som inneholder mye antioksidanter og dette til en høy pris. På den annen side er det veldokumentert vitenskaplig gjennom mange år at inntaket av sjømat reduserer risikoen for hjerte- og karlidelser, og at det er avgjørende for god fosterutvikling hos gravide kvinner. TV-programmer a la Schrødingers Katt har til nå unnlatt å fortelle denne veldokumenterte historien om sjømaten. I løpet av 2008 laget Nofima en utmerket informasjonsfolder kalt Hav og Helse på oppdrag fra NSL finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Denne synliggjør sikre påstander om inntaket av sjømat og effekten på helse. Nofima har nå en gylden anledning til å vise fram sjømatens fortreffelighet i ulike sammenhenger. Lykke til! Matnyttig nr l 3

4 Forsøkslaksen som hadde fått ny type vaksine hadde 8 % høyere vekt og mindre grad av skader i bukhulen enn laks som hadde fått tradisjonell vaksine. Redusert dose - mindre skade Nye vaksineforsøk viser at laksen utvikler mindre skader og oppnår høyere vekst med redusert dose vaksine enn ved full dose vaksine. Mengden virkestoff i vaksinen er den samme. TEKST: REIDUN LILLEHOLT FOTO: TALE MARIE DRANGSHOLT KONTAKT: BJARNE.GJERDE@NOFIMA.NO Prosjektleder Bjarne Gjerde og stipendiat Tale Marie Drangsholt fra Nofima Marin er blant forskerne som gjorde funnene i et prosjekt der de primært ønsker å finne ut om grad av bivirkninger av vaksine på laks er arvelig betinget. I prosjektet, som går i samarbeid med Norges veterinærhøgskole, Pharmaq AS og SalmoBreed AS, har forskerne vurdert en ny type vaksine (testvaksine) opp mot en tradisjonell sekskomponent vaksine (kontrollvaksine). Den nye testvaksinen inneholdt de samme mengder antigen som kontrollvaksinen, men ble gitt med et injeksjonsvolum på 0,05 ml per fisk, mot 0,1 ml for kontrollvaksinen. Positive resultater Da forsøksfisken ble slaktet med en vekt på rundt en kilo etter seks måneder i sjøen, hadde fisken som hadde fått testvaksinen ca 8 % høyere vekt enn den som hadde fått kontrollvaksinen. Denne fisken hadde også betydelig lavere grad av skader etter vaksinering. Det gjaldt både for sammenvoksinger i bukhule, mindre av pigmentet melanin i indre organer og mindre melanin på bukvegg. Neste steg I flere laksegenerasjoner har det vært avlet for økt motstandskraft mot furunkulose, ILA og IPN. Laksen vaksineres likevel mot disse sykdommene, men hvordan kombinasjonen av avl og vaksinering påvirker hverandre, er lite studert. Drangsholt er derfor i gang med å undersøke om laksefamiliene som ble testet hadde ulik grad av vaksineskader. Hun ser også på om dette har sammenheng med prosent overlevelse hos deres uvaksinerte søsken i smittetest mot furunkulose, en av sykdommene som vaksinen skal beskytte mot. Dette vil gi svar på om det er en sammenheng mellom vaksinerelaterte bivirkninger og beskyttelse som er oppnådd ved hjelp av avlsarbeid. For mer informasjon om prosjektet, søk på vaksineskader på nofima.no. Om prosjektet I forsøket ble det brukt laks fra Salmo- Breed AS, som gikk på Nofima Marins forsøksstasjon på Averøy. Det var rundt 1700 fisk i hver gruppe. Vaksinene som ble testet var fra Pharmaq AS. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Pharmaq AS og Salmo- Breed AS. 4 Matnyttig nr l

5 Villlaksen er mer atletisk enn oppdrettslaks. Oppdrettslaksen har hjertetrøbbel Nesten halvparten av oppdrettslaks rammes av hjertebetennelse, og ni av ti har ekstra fett på hjertet, viser en ny masteroppgave. TEKST: WILHELM SOLHEIM FOTO: FRANK GREGERSEN KONTAKT: Tidligere har fokus vært på å forske på infeksjonssykdommer hos oppdrettslaks. I den senere tid har forskerne mer presist kunne diagnostisere og måle egenskaper ved hjertet på fisken, og dermed lettere påvise hjerteproblemer. Aamer Shehzad var M.Sc.-student ved UMB og undersøkte sammen med forskere ved Nofima og Norges veterinærhøgskole vel 2700 oppdrettslaks fra 291 forskjellige familier i fjor høst. Analysene viser at 42,4 prosent var rammet av hjertebetennelse (epikarditt). 90 prosent hadde fett på hjertet, og for 43,8 prosent var det ekstra mye fett. Dette er noe man sjelden ser hos villaks. Det er bekymringsfullt at så mange har hjerteproblemer. Undersøkelser viser at laks med hjerteproblemer kan bli mer stresset og ha høyere dødelighet under stressende situasjoner som for eksempel veiing, transport og vaksinering, sier seniorforsker Ingrid Olesen ved Nofima Marin. Familieavhengig Resultatet viser at det er store forskjeller mellom de forskjellige laksefamiliene og at både betennelse og fett på hjertet i tillegg til andre egenskaper ved hjertet hos laksen er arvelig. I enkelte laksefamilier hadde nesten alle avvik ved hjertet. I andre familier var nesten alle friske. Slik informasjon kan det tas hensyn til i fremtidig avl. Ved å unngå fisk fra familier med mye hjerteproblemer kan vi få en bedre og mer robust oppdrettslaks, sier Olesen. Sammen med professor Trygve Poppe ved Norges veterinærhøgskole var hun veileder for Aamer Shehzad som har utført masteroppgaven. SalmoBreed vil alt i høst begynne ta noe hensyn til dette under seleksjonen av avlsfisk for å få en friskere oppdrettslaks. Annerledes hjerte Undersøkelsen viser også at oppdrettslaksens hjerte har annerledes form enn hjertet hos villaksen. Mens villaksen har mer trekantet hjerte, har oppdrettsfisken ofte et mer avrundet hjerte. Forskjellene kan skyldes at villaksen er mer atletisk, svømmer mye og beveger seg over et stort havområde, mens oppdrettslaksen svømmer inne i merder og er blitt mer makelig enn sine ville artsfrender, sier Olesen. Forskerne vil nå foreta undersøkelser av villaks for å sammenligne resultatet. De vil også undersøke hvorvidt fôring og vaksinering kan ha betydning. Aamer Shehzad sjekker oppdrettlaksens hjerte. Matnyttig nr l 5

6 Forbrukerne har et urealistisk bilde på alderen på fersk fisk, viser undersøkelsen. Fersk fisk i disk? Forbrukerne tror fersk fisk i fiskedisken maks er to-tre dager gammel. Men det er sjelden den er så nyfanget. Snart kan kundene kreve å få vite hvor gammel fisken er. Det kan bli en utfordring for norsk fiskerinæring. TEKST: WILHELM SOLHEIM FOTO: FRANK GREGERSEN KONTAKT: BJORG.NOSTVOLD@NOFIMA.NO Fra 1. januar neste år innføres de nye reglene. Da skal all fisk være merket med fangst eller slaktedato. Dermed vil kundene vite nøyaktig hvor fersk fisken er når de står ved fiskedisken. Nofima Marked har på oppdrag for Fiskeriog kystdepartementet undersøkt forbrukernes forventinger til fersk fisk. Undersøkelsen viser at folk tror at fisken i fiskedisken er mye ferskere enn den egentlig er. Hvordan vil kundene reagere når det viser seg at fisken er eldre enn de tror? Vil de føle seg lurt og heller kjøpe kjøtt til middag, spør forsker Bjørg H. Nøstvold ved Nofima Marked. Kundene har forskjellige forventninger til hva fersk fisk er. De fleste mener fisken skal være ubehandlet og ikke gammel. Andre mener fisken er fersk så lenge den ikke er frosset, noe som også inkluderer lettsaltet og røykt fisk. Andre igjen mener frossenfisk kan være fersk så lenge den var fersk når den ble fryst. Litt overraskende er det større slingringsmonn i Tromsø enn i Oslo på hva som ansees som fersk fisk. I Tromsø var grensen på tre dager, mens folk i Oslo mener fisken kun er fersk inntil to dager etter fangst. fiskediskene i det jevne supermarked sliter mer. Temperatur En ting som ikke opptok så mange var temperaturen fisken er oppbevart i. Kun tre personer nevnte temperatur som viktig faktor for kvaliteten. Ingen synes å vite at det er for varmt i kjøleskapet til optimal lagring av fisk, eller at fisk kan bli dårlig av å ligge en time i en varm bil på tur hjem. Det er et stort behov for å øke folks kunnskap om temperatur og lagring av fisk, sier Nøstvold. Veiledende eller villedende Nofima har i vår gjennomført blindtester flere steder i Norge for å finne ut hvor gammel fisk forbrukerne eventuelt vil akseptere og spise. Forskerne har også gjennomført nye spørreundersøkelser i supermarkeder. Forbrukerne har et urealistisk bilde på den faktiske alderen på fersk fisk. Det er også store hull i kunnskapen om holdbarhet. Dermed kan de nye reglene virke motsatt av intensjonen, informasjon blir villedende ikke veiledende. Det er stort behov for informasjon og kunnskap, sier forskeren. Undersøkelsen viser også at de rene fiskebutikkene og fiskediskene i større kjeder nyter stor tillit blant forbrukerne, mens Fra årsskiftet skal all fisk i fiskedisken være merket med fangst eller slaktedato. 6 Matnyttig nr l

7 Hva skjer i Nofima? September Kortreiste, økologiske måltidsløsninger Målet med nettverket er å øke bruken og omsetningen av økologisk mat i barnehager og SFO. Kontakt: tlf / sveinung.grimsby@nofima.no September SEGINOVA PU-nettverk for å utvikle bedre, billigere og mer målrettede segmenteringsverktøy for forbrukere i tidlig fase av åpen innovasjon. Kontakt: tlf / liv.refvik@nofima.no September Smak, ernæring og helse for den aktive senior Nytt nettverk med oppstart høsten Målet er å gjøre deltakerne i stand til å utvikle produkter og måltidsløsninger tilpasset aktive seniorer. Kontakt: tlf / ida.synnove.grini@nofima.no 3. september Kjøttfagdagen Arrangeres på Hotell Opera av Nofima Mat i samarbeid med Animalia. Kontakt: tlf / solveig.le.divenah@nofima.no September Optimaliser ditt produkt og øk lønnsomheten med sensorikk Nytt nettverk med oppstart i september. Hvordan designe produkter til dagens marked? Kontakt: tlf / lily.romcke@nofima.no 17. september NovelQ Seminar om EU-prosjektet NovelQ - Høytrykksprosessering for trygge sjømatprodukter med høy kvalitet. Kontakt: tlf / morten.sivertsvik@nofima.no 7. oktober Økologifagdagen Pogram er under utarbeidelse. Kontakt: tlf / lily.romcke@nofima.no Oktober Salt, muligheter og utfordringer Oppstart av PU-nettverk innen mat og helse Kontakt: tlf / ida.synnove.grini@nofima.no Oktober/november Liten og vidsynt videregående II Oppstart av PU-nettverk for småskala ysterier, gardsysterier og meierier. Kontakt: tlf / ashild.longva@nofima.no 3. november - Sporedannere Et uløselig problem i souvide produkter Temadag Kontakt: tlf / berit.foss.hille@nofima.no November - Emballasjefagdag Dato og program ikke fastsatt. Kontakt: tlf / kjersti.tromborg@nofima.no Ny innsikt gir ny utsikt I en global næring som akvakultur er kunnskap et gode som er ettertraktet på tvers av landegrenser. Nofima Marin deltar i utvekslingsprogrammer som bidrar til å styrke kunnskap rundt oppdrett og til å knytte internasjonale kontakter. TEKST: REIDUN LILLEHOLT KONTAKT: OLAI.EINEN@NOFIMA.NO Her er tre eksempler: Chile Da Nofima Marin startet opp selskap i Chile i 2007 sammen med SINTEF og VESO, var det et mål at nordmenn og chilenere skulle lære av hverandre. Pablo Ibieta er hos Nofima Marin på Sunndalsøra for å spisse sin kompetanse på fôr og ernæring, som en del av traineeprogrammet til datterselskapet AVS Chile. Traineeprogrammet gjør at jeg kan jobbe med forskere på mitt felt, lære om prosjektarbeid i Norge og om forskningsmetodikk i Nofima Marin, sier Ibieta. Når jeg kommer tilbake til Chile kan jeg kombinere denne nye kunnskapen med min tidligere erfaring fra forskningsarbeid og prosjektsøking i Chile, og skape nye muligheter for prosjekter mellom chilenske selskap, AVS Chile og Nofima. Australia Det er nettopp startet et undervisningsprogram der norske avlsforskere skal bidra til å spisse kompetansen på ledernivå og operativt til australiere som jobber med avl på arter i Australia. Undervisningsprogrammet er finansiert av australske aktører, og det koordineres av Nick Robinson i Melbourne: Det er ikke bare australierne som får nytten av å lære av Nofima Marins erfarne forskere innen avl og genetikk. Nofima får også en unik mulighet til å få tettere kjennskap til oppdrettsnæringen i Australia, til å delta inn i nye større prosjekter med australske partnere, og til å markedsføre norsk kompetanse, sier Robinson. Serbia Nofima Marin har over flere år hatt et tett samarbeid med Universitetet i Beograd, opprinnelig finansiert av Utenriksdepartementet. Ett av prosjektene har vært å etablere et avlsprogram på karpe. Med finansiering fra et EU-prosjekt har seks serbiske studenter det siste året kommet til Nofima Marin på Ås for å lære om avl, genetikk, ernæring og fôrteknologi. Doktorgradsstudenten Suzana Stjelja er her for tre måneder: Ved universitetet i Beograd underviser jeg i avl og genetikk. Hjemme er det færre muligheter for praktisk forskningsarbeid, men her er det gode fasiliteter og læringskurven er bratt. Oppholdet gir meg mange nye innspill til undervisningen, og jeg lærer å bruke verktøy som jeg trenger i forskningen. Matnyttig nr l 7

8 Retur: Matnyttig fra Nofima Osloveien Ås Shaken, not stirred Varmebehandling ved risting gir raskere oppvarming og bedre kvalitet. Forskerne ved Nofima Mat i Stavanger tester ut såkalt shaka-teknologi. TEKST: WENCHE AALE HÆGERMARK ILLUSTRASJON: TRINE VALLEVIK HÅBJØRG KONTAKT: DAGBJORN.SKIPNES@NOFIMA.NO I ett års tid har Dagbjørn Skipnes og hans forskerkolleger gjennomført hundrevis av forsøk på shaka-autoklav. Denne teknologien gir en langt mer effektiv produksjon og åpner for nye innovasjoner innen både sterilisering og mild varmebehandling. Ferdig på en tiendedel av tiden Vi har gjort mange forsøk på en fiskesuppe med hele fiskebiter. Her er tidsbesparelsen hele 90 prosent, fra 70 til 7 minutter. I tillegg til en mye mer effektiv produksjon, smaker suppa langt bedre etter shaka-behandlingen enn ved pasteurisering i en stillestående autoklav, sier Dagbjørn Skipnes. Det er over 150 år siden autoklavteknologien ble tatt i bruk til sterilisering av mat. Helt frem til femtitallet var alle autoklaver stillestående. Så ble en roterende modell utviklet. Med shaka-autoklaven har utvikling tatt et stort steg videre. En rotasjonsautoklav fungerer best for produkter med jevn tetthet, og det er en lavere grense for maksimal hastighet ved rotasjon enn ved horisontal risting. Shaka-teknologien gjør det mulig å benytte autoklaver på produkter som tidligere ikke har tålt denne behandlingsformen. Et slikt eksempel er melkeprodukter, der varmebehandlingstiden har vært for lang. Med en shakaautoklav er imidlertid varmebehandlingstiden såpass kraftig redusert at melkeprodukter som i dag pakkes aseptisk trolig kan behandles med shaka-teknologi. Dermed kan bedrifter spare inn en aseptisk produksjonslinje, og dette gir muligheter til å produsere mindre serier. Mange emballasjevarianter Nofima Mat er det eneste forskningsinstituttet med en shaka-autoklav. I løpet av det første året med teknologien i huset har Dagbjørn Skipnes og hans forskerkolleger kartlagt blant annet optimale ristefrekvenser og hastigheter ut fra matvarenes viskositet (tyktflytenhet) og med forskjellige emballasjevarianter. Resultatene vil være til stor nytte for matbransjen. Bedriftene kommer til oss fordi de er nysgjerrige på teknologien. De ønsker å finne ut hvorvidt en shaka-autoklav vil ha positiv effekt på deres produkter, forteller Skipnes. Større valgmuligheter av emballasje er en annen fordel med shaka-autoklaven. Vi har testet shaka-autoklaven på rektangulære plastskåler, runde plastskåler, flate bokser av sardinbokstypen, runde bokser, samt store og små plastbeger. Alle disse emballasjetypene fungerer utmerket, og åpner for å autoklavbehandle helt nye produkttyper, avslutter Skipnes. 8 Matnyttig nr l