Plangrunnlag for Moss. Pleie- og omsorg

Transkript

1 Plangrunnlag for Moss Pleie- og omsorg 6. mars 2008

2 Innledning Østfold analyse har på grunnlag en forespørsel fra Moss kommune presentert relevant statistikk som grunnlag ved rulleringen av kommunens pleie- og omsorgsplan. Materialet er i hovedsak hentet fra offentlig statistikk (SSB, KOSTRA). Selv om det foreligger KOSTRA-tall for , så er likevel statistikken for benyttet. Dette har sammenheng med at det er innført et nytt registreringssystem (IPLOS) og at tallene per foreløpig ikke er revidert. Det er derfor anbefalt av SSB å ikke benytte dette tallgrunnlaget som grunnlag for å beregne fremtidig PLO-behov. Det er i plangrunnlaget også presentert befolkningsprognoser fram til På grunnlag av befolkningsprognosene så er utviklingen i omsorgsbehovet beregnet. Dokumentet inneholder dessuten kommunedata som belyser behov, dekningsgrader og prioriteringer innenfor pleie- og omsorgsområdet. Tall fra Moss kommune er sammenstilt med samtlige Østfoldkommuner. Dokumentet er utarbeidet av Torodd Hauger Sarpsborg Østfold analyse 1

3 Innholdsfortegnelse Innledning...1 Innholdsfortegnelse...2 Sammendrag...3 Befolkningsutviklingen Befolkningsutviklingen etter 1981 aldersfordelt....7 Flyttemønster...8 Boligbygging og boligmasse...10 Innvandrerbefolkningen...11 Befolkningsprognoser...12 Estimeringsperiode...12 Valg av demografiske forutsetninger...12 Prognoseberegninger...14 Dagens pleie- og omsorgstjenester...17 Kompetansenivået innenfor pleie- og omsorgssektoren...18 Beregninger / prognoser over pleie- og omsorgstrengende...19 Beregninger / prognoser over antall demente...20 Familieomsorgskoeffisienten...21 Vedleggsoversikt

4 Sammendrag Kommunen står foran to store utfordringer innenfor pleie- og omsorgssektoren: bygge opp tjenestetilbudet for å møte eldrebølgen som kommer fra ca 2017 skaffe tilveie nødvendig kvalifisert personell til brukerrettede tjenester. Generelle utviklingstrekk Antallet eldre vil øke gradvis fremover, men om år vil økningen tilta sterkt. Vi snakker om en eldrebølge. De store barnekullene etter krigen er da kommet i en alder hvor mange får behov for pleie- og omsorgstjenester. Veksten i antallet eldre forsterkes av at levealderen øker. Da denne generasjonen dessuten fikk relativt få barn sammenlignet med tidligere, så går antallet nære pårørende ned i forhold til antallet gamle. Dette innebærer at behovet for kommunale pleie- og omsorgstjenester vil øke kraftig i et 20 års perspektiv. I følge befolkningsprognosen for Moss kommune vil eldrebølgen komme fra og med Aldersgruppen over 65 år vil i følge prognosene øke med ca 2500 personer fram til Det er også grunn til å anta at kravet fra befolkningen til både omfang og kvalitet på pleie- og omsorgstjenestene vil øke. Funksjonsfordelingen mellom sykehusene (helseforetakene) og kommunene har endret seg i retning av at kommunene får større ansvar for oppfølgingen av ferdigbehandlede pasienter (oppfølging, rekonvalesent, oppfølging av medisinering osv) og palliativ omsorg og behandling. Når det gjelder den gruppen pleie- og omsorgstrengende som ikke er aldersrelatert (funksjonshemmede, MS-pasienter, psykiatriske pasienter mv.), så er det grunn til å anta at antallet behovstrengende vil øke noe utover generell befolkningsvekst. Antallet langvarige rusmiddelbrukere vil trolig øke. Erfaringer viser at denne gruppen blir hjelpetrengende i tidlig alder. Hjemmebasert pleie- og omsorg Antallet personer med behov for hjemmebaserte tjenester øker fra 908 i 2007 til 1295 personer i Dvs. med 387 personer. Veksten er forholdsvis liten frem til 2012, men vil deretter øke eksponentielt. Prognosen er trolig noe underestimert for gruppen under 67 år, da prognosen ikke er justert for forventet økt behov for pleie- og omsorgstrengende blant personer med bl.a. Downs Syndrom og rusmiddelbrukere. Pleie- og omsorgsboliger Antallet mottakere av tjenester i pleie- og omsorgsboliger ser ut til å øke med 100 personer fram til Da pleie- og omsorgsboligene i noen grad bebos av to personer med kommunale tjenester, vil behovet for nye pleie- og omsorgsboliger være noe mindre enn 100 i perioden. Institusjonsplasser Moss kommune har i dag 227 personer i institusjonell pleie- og omsorg. Dette antallet vil i henhold til prognosene øke til 334 i Behovet for nye sykehjemsplasser synes å være lite fram til 2017 forutsatt at antallet sykehjemsplasser p.t. dekker behovet. Etter 2017 vil behovet for sykehjemsplasser øke raskt. 3

5 Senil demente Antallet senil demente p.t. er beregnet til å være 425 personer. Ut fra prognosene vil denne gruppen syke øke til 644 i Kompetanse Moss kommune har relativt lav andel utdannede sykepleiere blant ansatte i brukerrettede tjenester. Det synes å være behov for å øke andelen sykepleiere i sektoren. 4

6 Befolkningsutviklingen Hovedtrekk: - Befolkningsveksten etter krigen har vært større i Moss enn for Østfold samlet sett. - Spesielt stor vekst på 60-tallet (stor boligbygging / innflytting, samt store fødselsoverskudd) - Stor nedgang i fødselsoverskuddet på 70 tallet (kvinnene velger arbeidsliv / studier, bedre prevensjonsmidler, selvbestemt abort). Samme utviklingen i hele landet. - Etter 1980 er befolkningsutviklingen hovedsakelig styrt av nettoflyttingen. - Netto utflytting fra Moss i perioden (færre arbeidsplasser sfa. strukturrasjonalisering i næringslivet og avindustrialisering). - Ny befolkningsvekst etter 1990 og spesielt stor etter 2000 (stor boligbygging / etterspørsel både som følge av sysselsettingsvekst, bedre pendlingsforbindelser, samt økte forskjeller i boligpriser mellom Moss og Oslo / Akershus). - Etter 2000 en relativt stor netto innflytting av aldersgruppen år sammenlignet med Østfoldgjennomsnittet. Også nettoinnflyttingen av personer over 70 år har vært oppsiktsvekkende stor de siste årene. Det har derimot vært lavere netto innflytting av småbarnsfamilier enn fylkesgjennomsnittet (alderen år). - Innvandringen fra utlandet (direkte) har de siste årene vært stor og utgjorde i 2007 mer enn halvparten av befolkningsveksten. En stor andel av utenlands innvandring antas å være arbeidsinnvandrere. Moss - folketallet

7 Befolkningsvekst (%- vis vekst etter 1951) 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Moss 0 % Østfold Moss - fødselsoverskudd og nettoflytting (pers./år) Fødselsoverskudd Nettoinnflytting 6

8 Befolkningsutviklingen etter 1981 aldersfordelt Moss - antall personer i ulike aldersgrupper år år over 65 år Moss - sum antall personer over 65 år fordelt på 5 årsgrupper ( ) over 90 år år år år år år

9 Flyttemønster 0,003 Nettoflyttingen - sum siste 5 år fordelt på ettårs grupper (ant. pers. nettoflyttet / tot. ant innbyggere) 0,0025 0,002 0,0015 0,001 0, ,0005-0,001 Moss Østfold -0, år 90 år 84 år 78 år 72 år 66 år 60 år 54 år 48 år 42 år 36 år 30 år 24 år 18 år 12 år 6 år 0 år Moss kommune - årlig befolkningsveksten fordelt på fødselsoverskudd, netto innvandring (direkte fra utlandet) og nettoflytting innenlands ( ) Netto innvandring (utlandet) Nettoflytting innenlands Fødselsoverskudd Befolkningsvekst

10 Moss - innenlands utflytting siste 5 år fordelt på tilflyttingsområder Østfold minus nabokommunene (ekskl Vestby) Råde 20 % 14 % 3 % Rygge Våler 16 % 11 % 7 % 29 % Akershus Oslo Resten av landet 20 % Moss - innenlands innflytting siste 5 år fordelt på fraflyttingsområder 12 % 2 % Østfold minus nabokommunene (ekskl Vestby) Råde Rygge Våler 16 % 26 % Akershus 17 % 7 % Oslo Resten av landet 9

11 Boligbygging og boligmasse Fullførte boliger per år i perioden Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Østfold Boligbyggingen 1 kv 2000 til 3 kv 2007 (prosentivs fordeling på bygningstyper) Moss Østfold Enebolig 15,6 % 27,2 % Enebolig med hybelleilighet, sokkelleilighet o.l. 8,2 % 8,1 % Våningshus 0,0 % 1,1 % Del av tomannsbolig, vertikaldelt 2,6 % 9,5 % Tomannsbolig, horisontaldelt 1,4 % 1,6 % Rekkehus 1,3 % 4,9 % Kjedehus inkl.atriumhus 0,0 % 0,9 % Terrassehus 4,6 % 1,5 % Andre småhus med 3 boliger eller flere 11,8 % 11,8 % Store frittliggende boligbygg på 2 etasjer 5,6 % 7,7 % Store frittliggende boligbygg på 3 og 4 etasjer 18,1 % 11,9 % Store frittliggende boligbygg på 5 etasjer eller over 26,6 % 6,8 % Stort sammenbygd boligbygg på 2 etasjer 3,6 % 0,7 % Stort sammenbygd boligbygg på 3 og 4 etasjer 0,6 % 0,8 % Stort sammenbygd boligbygg på 5 etasjer eller over 0,0 % 1,1 % Bo- og servicesenter 0,0 % 3,1 % Studenthjem/studentboliger 0,0 % 0,3 % Annen bygning for bofellesskap 0,0 % 0,9 % 10

12 Fordeling av boligmassen fordelt på størrelse (antall rom) Moss Østfold 1 rom 3,2 % 2,3 % 2 rom 13,0 % 12,5 % 3 rom 23,4 % 21,3 % 4 rom 21,0 % 24,1 % 5 rom 15,9 % 16,7 % 6 rom 7,6 % 8,6 % 7 rom 3,7 % 4,1 % 8 rom eller flere 2,7 % 2,8 % Ukjent 9,5 % 7,5 % Innvandrerbefolkningen I statistikken er en innvandrer definert som personer som har to utenlandske foreldre, eller mer presist: Personer som verken har foreldre eller besteforeldre som er født I Norge. Pr var det bosatt totalt 3568 innvandrere i Moss kommune. Det utgjorde 12,4 % av befolkningen Moss kommune - antall innvandrere (Baltikum, Polen og Tyrkia er definert som "ikke vestlig" bakgrunn) Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn 11

13 Befolkningsprognoser For å kunne lage en befolkningsframskriving må det gjøres forutsetninger om de demografiske komponentene, dvs. fruktbarhet (antall barn per kvinne), dødelighet, inn- og utvandring, og dessuten om innenlandsk flyttemønster for de regionale framskrivingene. I tilegg må det velges hvilke historisk periode som skal benyttes som grunnlag for estimeringen (estimeringsperiode). Estimeringsperiode Vi har i prognosemodelleringen valgt demografiske data for perioden som grunnlag for beregningen. Valg av demografiske forutsetninger Fødselsraten (fruktbarhetstallet) sank kraftlig på 70-tallet, men har vært relativt konstant de siste årene. Utviklingen framover er usikker. Økt innvandringsbefolkning kan innebære noe høyere fødselsrate i fremtiden. Vi har likevel valgt å folde fødselsraten konstant i prognoseperioden. Figuren under viser de tre alternative endringskurvene som SSB har lagt til grunn for sine prognoser når det gjelder fødselsraten fremover. Vi har valgt å holde fødselsraten konstant i prognoseperioden (alt M). Fødselsraten for 2004 er benyttet i prognosemodellen. Sivilstandsraten (skilte / enslige) er i PANDA - modellen holdt konstant i prognoseperioden. Vi vet at antallet enpersonhusholdninger har økt de siste årene (flere skilte, økt levealder og senere familieetablering gir flere en- og to personhusholdninger). Dette innbærer at det gradvis har blitt færre mennesker som er bosatt i den totale boligmassen. Fortsetter denne utviklingen så betyr det at prognosene blir noe overestimert ved å holde sivilstandsraten konstant. 12

14 Levealderen er økende. Vi har derfor valgt å legge inn forutsetninger om økt levealder inn i prognosemodellen. Figuren under viser de tre alternativene for forventet levealder som SSB har lagt til grunn for sine prognoser. Vi har valgt forventet økt levelader tilsvarende alt M. Nettoinnvandringen til landet er nå i stor grad bestemmende for befolkningsutviklingen. Det knytter seg usikkerhet til nivået på innvandringen fremover. Vi har valgt å ikke legge inn forutsetninger om endringer i nettoinnvandringen i prognoseperioden. Dette tilvarer med andre ord alt M i SSBs prognoser. Se figuren under. 13

15 Prognoseberegninger SSBs prognoser (alt MMMM) ble lagt til grunn for PLO Det synes å være relativ god overensstemmelse mellom SSBs prognoseberegninger (BEFREG-modellen) og våre beregninger gjort ved bruk av PANDA-modellen. Det er verd å merke seg at SSBs prognose bygger på estimeringsperiode , mens våre prognoser bygger på demografiske data for perioden Dette gjør at prognosene ikke er direkte sammenlignbare. NB: Befolkningsprognosen fra SSB, som er lagt til grunn for Pleie- og omsorgsplanen er i ettertid justert noe ned. Det er grunn til å presisere at prognoseberegninger ikke er en eksakt vitenskap. Prognoser er en fremskriving av demografiske endringer / forholdene i estimeringsperioden (her ) og er i tilegg basert de demografiske forutsetningene som er beskrevet ovenfor. Dersom utviklingen fremover vil avvike fra gjennomsnittet i estimeringsperioden og / eller de forutsetninger som er gjort, så vil det føre til avvik mellom prognose og den reelle utviklingen. For eksempel vil endringer i omfang av boligbygging og / eller type husstander påvirke nettoflyttingen og aldersfordelingen blant de som flytter ut og inn av kommunen. Boligbyggingen er ikke bare politisk styrt, men også konjunkturene/ etterspørselen vil være bestemmende for omfang og type boligbygging framover. Den perioden som er lagt til grunn for prognosen (estimeringsperioden) har vært preget av høykonjunktur og stor boligbygging. Det er grunn til å sette spørsmålstegn om denne situasjonen vil fortsette fremover. Dersom konjunkturene / boligbyggingen faller vil dette betyr at prognosene ligger for høyt. Det er også grunn til å peke på den store arbeidsinnvandringen de siste årene. Arbeidsinnvandrere fra EØS-land - som registrerer seg med arbeidsforhold på mer enn 6 måneder - blir registrert som bosatt med fulle velferdsrettigheter. En god del av disse er bosatt i husvære som ikke benyttes som ordinære boliger (boligbrakker, hytter, campingvogner og lignende) eller bor mange sammen i ordinære boliger / leieligheter. Dersom arbeidsmarkedet svekkes og mange velger å flytte tilbake til sine hjemland - så vil dette i betydelig grad kunne påvirke befolkningsutviklingen. Befolkningen blir raskt eldre, særlig etter 2013, og vi bosetter oss stadig mer i sentrale strøk. Moss vil dessuten med sin nære beliggenhet og gode pendlingsmuligheter til landets største arbeidsmarked - i overskuelig fremtid være et etterspurt bosted. Veksthastigheten vil derfor i stor grad bli styrt av tilgangen på boligtomter og boliger / leieligheter. Moss kommune er liten i geografisk utstrekning. I tillegg er betydelige arealer i jordbruksproduksjon eller vernet. Knapphet på arealer til boligbygging kan få betydning for omfanget av boligbygging framover. Det er å merke seg at sesongarbeidere (jordbruket) og andre arbeidsinnvandrere med arbeidsforhold mindre enn 6 måneder verken er med i befolkningsstatistikken eller i befolkningsprognosene. Resultatet av prognoseberegningene vist i vedlegg 1. Her er det presentert tall for befolkningen totalt og for aldersgruppen over 65 år - fordelt på 5 årsgrupper. 14

16 Moss kommune - befolkningsutvikling og befolkningsprognose (per 1.1.åå) Moss - befolkningsprognoser - antall personer over 65 år fordelt på 5 årsgrupper år år år år år 0 over 90 år

17 Moss- befolkningsprognose - sum antall personer over over 65 år fordelt på 5 årsgrupper over 90 år år år år år år Moss - befolkningsprognose - sum antall personer over 80 år fordelt på 5 årsgrupper over 90 år år år

18 Dagens pleie- og omsorgstjenester Det er nedenfor gitt en oversikt over antall personer som mottar pleie- og omsorgstjenester, institusjonsplasser og pleie- og omsorgsboliger. Materialet er hentet fra KOSTRA og refererer seg til NB: det er valgt å ikke benytte KOSTRA-tall per , da registreringssystemet er blitt endret (IPLOS) og fordi tallene foreløpig ikke er revidert. Moss kommune - Hjemmetjenester per (KOSTRA) Personer under 67 år som mottar hjemmetjenester 239 Personer år som mottar hjemmetjenester 207 Personer år som mottar hjemmetjenester 333 Personer 90 år og over som mottar hjemmetjenester 129 Mottakere som bare får praktisk bistand 273 Mottakere som bare får hjemmesykepleie 353 Mottakere som får både praktisk bistand og hjemmesykepleie 282 Moss kommune - Institusjonstjenester per (KOSTRA) Beboere i institusjon i alt 227 Beboere i institusjon under 67 år 19 Beboere i institusjon år 53 Beboere i institusjon år 102 Beboere i institusjon 90 år og over 53 Kommunale sykehjemsplasser 222 Plasser i institusjon lokalisert i kommunen 230 Rom i institusjon 209 Plasser i skjermet enhet for aldersdemente 40 Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon 11 Plasser avsatt til tidsbegrenset opphold i institusjon 32 Moss kommune Tjenester i pleie- og omsorgsboliger per (KOSTRA) Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål i alt 279 Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål under 67 år 140 Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål år 96 Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 43 Beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 151 Beboere i bolig m/ heldøgns bemanning under 67 år 99 Omsorgsboliger i alt 175 Omsorgsboliger som er kommunalt eide 5 17

19 Kompetansenivået innenfor pleie- og omsorgssektoren Dokumentasjonen er hentet fra KOSTRA ( ). Kommunegruppe 13 representerer en gruppe kommuner som er sammenlignbare med Moss. Moss kommune synes å ha en god lege- og fysioterapibemanning på sykehjem. Ser vi på andel årsverk (avtalefestede stillinger minus legemeldt sykefravær og fødselspermisjoner) innenfor brukerrettede tjenester (tjenester eksklusive administrasjon og økonomistillinger), så har Moss en relativt lav andel årsverk av personell med sykepleierutdanning. Funksjonsfordelingen mellom sykehusene (helseforetakene) og kommunene har endret seg i den retning at kommunene får større ansvar for oppfølgingen av ferdigbehandlede pasienter (medisinering m.v.) og palliativ omsorg og behandling. Dette stiller større krav til fagutdanningen blant personellet. Det er også grunn til å anta at kravet fra befolkningen til kvaliteten på pleie- og omsorgstjenestene vil øke. Det er grunn til å merke seg at Moss kommune ligger relativt høyt i andel legemeldt sykefravær i brukerrettet pleie- og omsorgstjeneste. Moss kommune - kompetansenivået innenfor pleie- og omsorgssektoren ( ) Moss Gj.snitt kommunegruppe 13 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,47 0,31 0,33 0,28 0,28 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,38 0,34 0,32 0,31 0,31 årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste 10,4 8,5 8,3 8,3 8,2 18

20 Beregninger / prognoser over pleie- og omsorgstrengende Det er i beregningene tatt utgangspunkt i dagens (2007) fordeling av pleie- og omsorgsmottaker i ulike aldersgrupper. Det er forutsatt at endringene i antallet personer med behov følger befolkningsutviklingen i de respektive aldersgrupper. Det er i prognosen ikke tatt hensyn til at antallet pleie- og omsorgstrengende trolig vil øke for langtids rusmisbrukere. Det er heller ikke blitt tatt hensyn til eventuelle effekter av endringer i funksjonsfordeling mellom helseforetakene og kommunene. NB: Det er ikke vurdert om nivået på dagens pleie- og omsorgstjenester (antall mottakere, antall institusjonsplasser og pleie- og omsorgsboliger) er i samsvar med det reelle behovet ut fra medisinske og pleie- og omsorgsfaglige vurderinger. Tabellen som danner grunnlaget for den grafiske fremstillingen under er presentert i vedlegg 2. Moss kommune - prognose over pleie- og omsorgsbehov (ant pers) Totalt antall personer med behov for bolig til pleie- og omsorgsformål Totlat antall personer med behov for institusjonsplass Totalt antall personer med behov for hjemmetjenester

21 Beregninger / prognoser over antall demente Ved gjennomgang av beregningen som ble gjort i forbindelse med PLO ble det oppdaget beregningsfeil og at det for enkelte aldersgrupper er benyttet feil befolkningstall. Se tabellen under. Moss kommune - justering av beregninger av antall demente i PLO Oppgitt i PLO Justert beregning Helse og sosialdirektoratet anbefaler nå å benytte demensfrekvenser som er fremkommet av en større undersøkelse i Nederland (Rotterdam) presentert boken "Glemt, men ikke glemt". Forskjellen i demensfrekvenser mellom de som ble benyttet i PLO og de som er benyttet i våre beregninger fremgår av tabellen under. Sykdomsfrekvenser for demente PLO PLO år 0,010 0, år 0,014 0, år 0,041 0, år 0,057 0, år 0,130 0, år 0,216 0, år 0, år 0,347 0,407 Resultatet av prognoseberegningen over antall demente - fordelt på 5-års grupper - er vist i vedlegg 3. I følge beregningene er det i dag 425 personer med demens i kommunen. Antallet vil i henhold til befolkningsprognosen stige til 644 personer i Moss - prognose - sum antall demente over 65 år fordelt på 5 årsgrupper over 90 år år år år år år

22 I følge "Norgeshelsa" så er det i dag ca demente i Norge. Fordeler vi disse etter Moss kommunes andel av befolkningen over 70 år, blir antallet demente i Moss kommune p.t. 440 personer. Det er med andre ord et relativt godt samsvar mellom de to måtene å beregne antallet demente i kommunen. Familieomsorgskoeffisienten Familieomsorgskoeffisienten er et utrykk for antall personer (over 85 år) per 100 personer i alderen år (nærmeste pårørende). Familieomsorgskoeffisienten gikk opp ned på 80- tallet for så å forbli relativt konstant fram til ca 2020 for deretter å øke ytterligere. Økende familiekoeffisient innbærer at den offentlige må ta en større del av pleie- og omsorgsarbeidet for eldre Familieomsorgskoeffisienten (antall personer 85 år + per 100 personer i alderen år) Moss Østfold

23 Vedleggsoversikt Vedlegg 1: Moss - Befolkningsprognose PANDA (estimeringsperiode , regionavstemt) Vedlegg 2: Moss kommune prognose over behovet for pleie- og omsorgstjenester fram til Vedlegg 3: Moss kommune - Prognose over antall demente fram til 2030 Vedlegg 4: Moss og østfoldkommunene - Behovsindikatorer Helse- og sosialtjenester (KOSTRA ) Vedlegg 5: Moss kommune og østfoldkommunene sentrale dekningsgrader innenfor helse- og sosialområdet (KOSTRA ) Vedlegg 6: Moss kommune og østfoldkommunene antall personer som mottar pleie- og omsorgstjenester (KOSTRA ) Vedlegg 7: Moss kommune og østfoldkommunene utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner (KOSTRA ) Vedlegg 8: Moss kommune og østfoldkommune utdypende tjenesteindikatorer for hjemmebasert omsorg (KOSTRA ) Vedlegg 9: Moss kommune og østfoldkommune prioriteringer innenfor pleie- og omsorgstjenester (KOSTRA ) Vedlegg 10: Pleie og omsorgstjenester Moss kommune sammenlignet med gjennomsnittstall for kommunegruppe 13, Østfold og landet. 22

24 Vedlegg 1 Moss - befolkningsprognose PANDA (estimeringsperiode , regionavstemt) Total befolkning år år år år år over 90 år

25 Vedlegg 2 Moss kommune - prognoser over pleie- og omsorgsbehovet frem til Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål under 67 år Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål år Beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over Totalt antall personer med behov for bolig til pleie- og omsorgsformål Beboere i institusjon under 67 år Beboere i institusjon år Beboere i institusjon år Beboere i institusjon 90 år og Totlat antall personer med behov for institusjonsplass Personer under 67 år som mottar hjemmetjenester Personer år som mottar hjemmetjenester Personer år som mottar hjemmetjenester Personer 90 år og over som mottar hjemmetjenester Totalt antall personer med behov for hjemmetjenester

26 Vedlegg 3 Moss kommune - prognose over antall demente år år år år år over 90 år Sum antall demente

27 Vedlegg 4 Behovsindikatorer - Helse- og sosialtjenester (KOSTRA ) 80 år og over skilte og separerte år enslige forsørgere med stønad fra folketrygden uførepensjonister år enslige innbyggere 80 år og over innvandrerbefolkning innvandrerbefolkning 0-5 år innvandrerbefolkning 0-16 år arbeidsledige år arbeidsledige år Moss 4,6 15,4 2,5 14,3 67,7 12,5 12,9 13,7 2,0 1,8 Halden 5,6 13,2 3,1 12,6 66,8 8,6 11,1 10,3 1,7 2,0 Sarpsborg 4,8 13,9 2,9 14,5 67,2 9,5 11,8 11,1 1,8 1,6 Fredrikstad 5,0 13,6 2,6 12,7 66,9 9,2 12,8 11,1 2,2 1,9 Hvaler 4,2 12,3 2,2 14,5 67,9 2,8 1,3 1,6 1,0 1,7 Aremark 6,6 10,2 : 11,5 63,8 3,2 2,8 2,5 1,4 1,2 Marker 6,5 11,2 1,5 15,0 65,1 6,2 6,8 6,2 1,1 0,8 Rømskog 9,7 8,4 : 10,2 56,2 3,5 0,0 0,0 1,7 0,3 Trøgstad 5,2 13,4 2,5 13,8 74,1 4,7 4,4 4,3 1,4 1,1 Spydeberg 4,6 11,3 2,6 12,2 55,8 5,3 3,7 3,9 1,2 0,7 Askim 4,7 14,4 2,8 14,2 72,2 13,8 16,7 16,7 2,5 1,5 Eidsberg 5,0 13,5 2,8 12,9 63,9 7,6 9,7 8,7 0,9 1,1 Skiptvet 4,6 12,0 2,3 12,0 61,4 7,1 3,3 4,4 0,3 0,7 Rakkestad 5,2 11,3 2,1 14,0 71,6 6,5 9,3 9,5 2,5 1,3 Råde 4,8 11,4 1,4 12,2 61,5 4,1 4,9 3,9 1,5 1,4 Rygge 4,2 12,7 2,9 12,0 68,2 8,0 6,5 7,2 0,7 1,2 Våler 3,0 11,4 1,5 12,7 68,5 5,7 5,6 4,5 1,1 1,0 Hobøl 3,0 12,2 2,9 11,3 67,6 7,0 4,9 5,3 1,3 1,4

28 Vedlegg 5 Moss kommune - sentrale dekningsgrader innen helse- og sosialområdet (KOSTRA ) Legeårsverk pr Fysioterapiårsverk Årsverk i en barn elever i Kommunalt innbyggere, per innbyggere, sosialtjenesten pr. sosialhjelpsmottakere i sosialhjelpsm med ottakere med barneverntiltak grunnskolen som får disponerte boliger per kommunehelsetjenestetjenesten kommunehelse forhold til stønad i 6 ift. innb. spesialunder 1000 innbygger innbyggere i måneder eller 0-17 år visning, innbyggere alderen mer prosent år Moss 8,7 7,9 1,22 6,6 36 4,2 3,6 22 Halden 8,1 8,5 0,93 6,3 47 3,5 5,3 23 Sarpsborg 7,9 8,6 1,22 5,4 44 3,6 4,0 20 Fredrikstad 9,2 8,3 1,45 5,7 44 3,6 5,1 18 Hvaler 9,6 4,7 2,06 4,7 48 3,0 7,3 9 Aremark 7,2 7,4 0,71 4,5 28 2,1 4,7 37 Marker 8,5 7,4 0,57 6,8 29 5,1 5,4 27 Rømskog 5,8 7,6 0,46 3,8 29 2,3 0,0 35 Trøgstad 7,6 5,4 0,80 4,2 38 4,9 4,2 24 Spydeberg 10,1 8,3 0,96 4,6 23 3,6 3,4 20 Askim 8,0 7,9 1,05 5,6 29 3,3 5,0 19 Eidsberg 7,0 9,2 0,55 5,0 41 4,6 3,9 27 Skiptvet 8,9 6,7 1,05 3,8 31 4,2 3,6 31 Rakkestad 8,3 8,2 0,51 4,4 35 5,4 7,4 33 Råde 8,7 8,8 0,60 3,4 32 4,2 5,2 11 Rygge 7,8 10,1 1,16 3,6 35 3,6 4,5 16 Våler 7,2 11,3 0,48 3,4 24 3,7 4,8 18 Hobøl 8,8 7,6 0,66 3,7 24 2,7 4,5 5

29 Vedlegg 6 Moss kommune - andel innbyggere som mottar pleie- og omsorgstjenester (KOSTRA ) innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester innbyggere år som mottar hjemmetjenester innbyggere år som mottar hjemmetjenester innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon innbyggere år i institusjon innbyggere år i institusjon innbyggere 90 år og over som er beboere i institusjon Moss 1,0 16,4 35,0 7,5 29,8 63,5 3,0 5,1 11,7 1,9 9,1 26,1 Halden 1,7 22,6 43,5 10,1 40,1 67,9 13,0 3,7 8,0 1,2 6,1 21,2 Sarpsborg 1,3 16,5 32,8 8,2 29,4 56,1 4,0 5,3 12,2 1,7 10,3 25,5 Fredrikstad 1,6 17,7 35,8 8,3 33,1 51,6 2,0 5,0 11,2 1,7 8,7 26,2 Hvaler 3,8 15,2 30,9 8,5 28,9 40,7 3,0 4,8 13,6 1,1 8,1 40,7 Aremark 0,9 19,6 34,0 10,3 32,0 42,1 0,0 7,5 16,0 2,1 9,3 42,1 Marker 1,4 18,2 37,6 6,0 33,5 60,0 4,0 5,7 11,8 1,9 8,8 28,6 Rømskog 0,8 26,8 45,3 13,5 45,6 42,9 : 11,1 21,9 3,4 15,8 71,4 Trøgstad 2,2 22,4 42,9 10,3 39,7 62,9 9,0 5,3 11,6 1,6 9,8 22,9 Spydeberg 0,9 15,8 33,2 6,0 29,4 58,6 : 5,6 12,8 1,5 11,2 24,1 Askim 1,2 20,4 38,3 10,0 35,3 56,8 7,0 5,5 10,4 2,6 7,9 25,3 Eidsberg 2,3 15,9 31,2 7,1 26,3 62,9 8,0 3,7 8,6 0,9 7,3 17,1 Skiptvet 2,3 22,9 38,6 14,0 36,0 54,5 9,0 5,7 12,7 1,8 9,6 31,8 Rakkestad 2,7 18,7 37,8 8,6 31,2 68,7 0,0 3,8 8,6 1,2 6,3 19,4 Råde 0,5 12,7 26,1 6,2 25,7 28,9 2,0 4,8 12,7 0,9 9,2 39,5 Rygge 1,5 26,0 54,6 13,4 51,2 83,3 2,0 3,4 9,8 0,6 7,1 33,3 Våler 1,9 21,6 37,9 14,6 35,8 53,3 0,0 6,3 12,9 3,5 11,0 26,7 Hobøl 3,4 12,3 33,8 2,9 29,5 54,2 12,0 5,8 16,9 1,0 12,5 37,5

30 Vedlegg 7 Moss kommune - Utdypende tjensteindikatorer for institusjoner (KOSTRA ) plasser Årsverk Legetimer beboere på beboere på beboere på plasser i avsatt til leger pr pr. uke pr. institusjon langtidsoppholbegrenset tids- skjermet rehabilitering/ 1000 beboer i under 67 år opphold enhet for aldersdemente habilitering plasser i institusjon sykehjem Årsverk fysioterapeuter pr 1000 plasser i institusjon Fysioterapiti mer pr. uke pr. beboer i sykehjem plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Moss 8,4 84,6 15,4 17,4 4,8 12,4 0,5 10,5 0,4 81,7 Halden 4,3 67,1 32,9 8,9 6,0 10,3 0,4 10,9 0,4 94,0 Sarpsborg 4,3 85,3 14,7 13,5 1,6 9,3 0,3 4,8 0,2 54,8 Fredrikstad 3,2 84,0 16,0 21,6 2,3 9,0 0,3 8,4 0,3 90,2 Hvaler 3,7 77,8 22,2 25,0 : 13,9 0,5 11,6 0,4 100,0 Aremark 0,0 77,8 22,2 0,0 : 5,2 0,2 3,1 0,1 100,0 Marker 2,9 91,4 8,6 37,5 0,0 5,0 0,2 12,2 0,4 100,0 Rømskog : 88,2 11,8 25,0 : 5,0 0,2 3,5 0,1 100,0 Trøgstad 2,6 81,6 18,4 30,8 : 6,8 0,3 5,4 0,2 84,6 Spydeberg : 80,0 20,0 19,4 13,9 5,6 0,2 13,9 0,5 83,3 Askim 2,0 81,4 18,6 22,3 6,8 6,8 0,3 1,1 0,0 100,0 Eidsberg 7,0 87,7 12,3 25,9 6,9 8,5 0,3 10,5 0,4 100,0 Skiptvet 7,4 77,8 22,2 0,0 10,7 4,8 0,2 13,3 0,5 100,0 Rakkestad 4,5 84,1 15,9 27,5 12,5 5,3 0,2 21,2 0,7 80,0 Råde : 87,2 12,8 33,3 : 5,7 0,2 24,5 0,8 100,0 Rygge 4,4 89,7 10,3 12,1 6,1 6,1 0,2 20,2 0,7 97,0 Våler 3,7 70,4 29,6 0,0 0,0 5,5 0,2 12,3 0,5 86,2 Hobøl 0,0 88,5 11,5 28,6 : 4,8 0,2 5,0 0,2 100,0

31 Vedlegg 8 Moss kommune - Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmebasert omsorg (KOSTRA ) mottakere som Korrigerte brutto mottakere av innbyggere hjemmeboere får både praktisk driftsutgifter pr. hjemmetjenes under 67 år med bistand og hjemme- hjemmetjeneste- ter over 67 år som mottar hjemmetjenester høy timeinnsats sykepleie mottaker i kroner Bruker-betaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg Lønnsutgifter pr hjemmetjenestemottaker (i kroner) Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester pr. innbygger Moss 73,7 1,0 5,3 31, , Halden 70,6 1,7 3,3 41, , Sarpsborg 67,6 1,3 5,4 35, , Fredrikstad 65,6 1,6 4,1 43, , Hvaler 39,0 3,8 1,4 72, , Aremark 81,0 0,9 8,6 62, , Marker 73,0 1,4 8,1 29, , Rømskog 91,1 0,8 2,2 26, , Trøgstad 61,9 2,2 4,8 43, , Spydeberg 72,3 0,9 7,3 29, , Askim 71,9 1,2 0,0 30, , Eidsberg 52,8 2,3 0,5 26, , Skiptvet 59,2 2,3 10,7 33, , Rakkestad 54,9 2,7 6,9 41, , Råde 81,7 0,5 3,9 38, , Rygge 73,5 1,5 5,5 0, , Våler 56,0 1,9 2,5 20, , Hobøl 28,4 3,4 6,7 14, ,

32 Vedlegg 9 Moss kommune - Prioriteringer innen innen pleie- og omsorgstjenesten (KOSTRA ) Årsverk korrigert i Netto driftsutgifter Netto driftsutgifter Fordeling av netto Fordeling av netto brukerrettede pleie og pr. innbygger driftsutgifter til driftsutgifter til omsorg i i kroner, pleie- pleie- og pleie- og tjenester pr. prosent av og omsorgstjenester omsorgs- mottaker 1). kommunens - omsorgtjenes tjenester - totale netto driftsutgifter ten Kjernetjenester Institusjonene Fordeling av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjene ster - Aktivisering Netto Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i institusjoner (funksjon 253) per innb. driftsutgifter til drift av institusjonslokaler (funksjon 261) per innb. Netto Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i institusjoner per innbygger over 80 år (funksjonene driftsutgifter til kjernetjenester overfor hjemmeboende brukere per innb. over 80 år Netto driftsutgifter til aktivisering /støttetjenester per innbygger (funksjon 254) Moss 0,54 41, Halden 0,35 37, Sarpsborg 0,49 37, Fredrikstad 0,44 36, Hvaler 0,26 31, Aremark 0,51 36, Marker 0,51 36, Rømskog 0,29 29, Trøgstad 0,42 37, Spydeberg 0,34 35, Askim 0,43 32, Eidsberg 0,40 32, Skiptvet 0,40 40, Rakkestad 0,45 36, Råde 0,62 38, Rygge 0,29 36, Våler 0,41 23, Hobøl 0,42 29, ). I årsverkene for brukerrettede tjenester (kolonne 1) inngår ikke adm. / økonomiske og servicefunksjoner. Som mottakere regnes mottakere av hjemmetjeneseter og plasser i institusjon (sykehjem, aldershjem, avlastning). Mao mottakere av kun aktivisering (dagsenter, aktivitetssenter, eldresenter) telles ikke. Årsverkene er avtalte, fratrukket legemeldt sykefravær og fødselspermisjon, slik at en kommer nærmest mulig det antall årsverk mottakerne opplever. I tallene inngår både kommunal og privat virksomhet.

33 Vedlegg 10 Pleie- og omsorgstjenester - KOSTRA Moss Gj.snitt kommunegruppe 13 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 41, , ,8 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Fordeling av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester - Kjernetjenester overfor hjemmeboende brukere (funksjon 254) Fordeling av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester - Institusjoner (funksjonene ) Fordeling av netto driftsutgifter til pleie- og omsorgstjenester - Aktivisering, støttetjenester (funksjon 234) Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i institusjoner (funksjon ) per innbygger Netto driftsutgifter til drift av institusjonslokaler (funksjon 261) per innbygger Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg i institusjoner (funksjonene ) per innbygger Netto driftsutgifter til kjernetjenester overfor hjemmeboende brukere per innbygger (justert funksjon 254) Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger (justert funksjon 234) Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Brutto investeringsutgifter, pleie og omsorg pr innbygger Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk korrigert, pleie og omsorg Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,54 0,47 0,43 0,47 0,47 Personell årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet fravær av totalt antall årsverk 13,1 11,3 10,9 11,2 11,3 legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste 10,4 8,5 8,3 8,3 8,2

34 Pleie- og omsorgstjenester - KOSTRA Moss Gj.snitt kommunegruppe 13 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner Hjemmetjenester Prioritering Netto driftsutgifter, hjemmebaserte tjenester pr. innbygger Avskrivninger, hjemmebaserte tjenester, i prosent av netto driftsutg. 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 Dekningsgrader mottakere av hjemmetjenester under 67 år 26,3 33,2 33,8 32,3 31,9 mottakere av hjemmetjenester over 67 år 73,7 66,8 66,2 67,7 68,1 mottakere av hjemmetjenester over 80 år 50,9 45,8 45,6 46,6 47 innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester 1 1,3 1,5 1,4 1,3 innbyggere 67 år og over som mottar hjemmetjenester 16,4 17,5 18,4 19,2 19,2 innbyggere 80 år og over som mottar hjemmetjenester ,8 37,4 37 innbyggere år som mottar hjemmetjenester 7,5 8,3 8,7 9,2 9,2 innbyggere år som mottar hjemmetjenester 29,8 32,3 33,5 34,8 34,6 innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 63,5 52,7 57,8 52,5 51 mottakere som får både praktisk bistand og hjemmesykepleie 31,1 38,4 35,5 39,3 38,8 Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner Lønnsutgifter pr hjemmetjenestemottaker (i kroner) Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg 1,2 1,6 1,4 1,8 1,8 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester hjemmeboere med høy timeinnsats 5,3 4 4,4 4,1 3,8 Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål kommunalt eide omsorgsboliger 2,9 58,6 52,2 70,8 70,6 beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over 15,4 43,3 44,4 46,3 45,6 beboere i bolig m/ heldøgns bemanning 54,1 35, ,5 35,1 innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Netto driftsutgifter, institusjon pr innbygger 80 år og over Netto driftsutg. pr. institusjonsplass Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 20,1 18,9 16,4 19,5 21,2

35 Pleie- og omsorgstjenester - KOSTRA Moss Gj.snitt kommunegruppe 13 Gj.snitt Østfold Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 17 16,8 14,6 18,6 18,9 beboere på institusjon under 67 år 8,4 5,9 4,3 5 5 beboere 80 år og over i institusjoner 68,3 74, ,5 76,8 innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 5,1 5,3 4,9 6,2 6,3 innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 11,7 12,2 11, ,3 innbyggere år i institusjon 1,9 1,7 1,6 1,9 1,9 innbyggere år i institusjon 9,1 9,5 8,7 10,8 10,9 innbyggere 90 år og over som er beboere i institusjon 26,1 29,5 26,1 33,4 33,8 beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 98,7 98,1 100,9 98,4 98,4 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner beboere på langtidsopphold 84,6 84,3 82,8 85,1 85,6 beboere på tidsbegrenset opphold 15,4 15,7 17, ,6 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 13,9 14,6 17,9 14,3 14,2 plasser i skjermet enhet for aldersdemente 17,4 21,7 18,2 21,4 21,2 plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 4,8 4,1 3,9 4,8 4,6 Årsverk leger pr 1000 plasser i institusjon 12,4 7,9 8,8 7,1 7 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,47 0,31 0,33 0,28 0,28 Årsverk fysioterapeuter pr 1000 plasser i institusjon 10,5 8, ,1 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,38 0,34 0,32 0,31 0,31 plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 81, ,8 91,2 91 plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc 24,3 59,5 59, ,4 Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser 96,5 93,9 99,6 91,9 89,8 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Korrigerte brutto driftsutg., pleie i institusjon, pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon 82,5 90,5 89,9 90,5 91,2 Lønnsutgifter pr institusjonsplass i kommunale institusjoner Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter 23,9 14,6 13,8 14,6 15,4 Korrigerte brutto driftsutgifter (f.261) pr. rom i kommunale institusjoner Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Prioritering Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger Netto driftsutgifter til aktivisering pr. innbygger 67 år og over

36