MØTEINNKALLING. Dersom kommunestyret ikke har behandlet alle sakene på sakskartet på oppsatt dato, fortsetter møtet tirsdag 17. desember kl

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kantina, rådhuset Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Dersom kommunestyret ikke har behandlet alle sakene på sakskartet på oppsatt dato, fortsetter møtet tirsdag 17. desember kl Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0065/02 02/00714 REFERATSAK: KOMMUNALE LÅN - ENDRING AV AVDRAGSTID, REFINANSIERING AV LÅN 0066/02 02/00583 SØKNAD OM KOMMUNEGARANTI FOR KASSEKREDITT 0067/02 00/00670 PROSJEKT ROVDYR I NORD 0068/02 02/00688 SØKNAD OM SERVERINGS-OG SKJENKEBEVILLING GAMMELHOTELLET A.S. 0069/02 02/00697 BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN - DELEGERING AV MYNDIGHET 0070/02 02/00730 SYKESTUEFUNKSJON I KÅFJORD 0071/02 02/00713 OVERFORMYNDER - KRAV OM ENDRING AV BETINGELSER 0072/02 02/00707 DRENERING VED MANNDALEN SKOLE - BARNESKOLEFLØYA 0073/02 02/00600 SPYLING AV INNTAKSSILER PÅ 8 VANNVERK I KÅFJORD 0074/02 02/00683 OVERVÅKNINGSSYSTEM FOR AVLØPSRENSEANLEGG 0075/02 02/00595 BUDSJETT ØKONOMIPLAN /02 OVERFØRING AV VAKTMESTERE, RENHOLDERE OG TILSETTINGS- MYNDIGHET TIL MANNDALEN SKOLE - NY BEHANDLING Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, For

2 Kristin V. Johansen ordfører Emma Vik, e.f.

3 Gáivuona suohkan Sak 0065/02 Kåfjord kommune REFERATSAK: KOMMUNALE LÅN - ENDRING AV AVDRAGSTID, REFINANSIERING AV LÅN Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 02/00714 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0074/02 Formannskapet /02 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Kommunelovens 23 nr. 4 Saksutredning: Endring av avdragstid Kåfjord kommunestyre behandlet i k.sak 23/02 Kåfjord kommunens økonomi Revidering av budsjett 2002 Økonomiplan for En av forutsetningene i saken var en tilpasning av avdrag på lån i henhold til nye beregningsmetoder hvor årlige avdrag kan settes lik årlige avskrivninger. I tallmaterialet som fulgte plantallene var det forutsatt en reduksjon av årets avdrag fra opprinnelig kr ,- til kr ,-. Dvs. en reduksjon på kr ,-. Dette var imidlertid ved en feil ikke kommet med i vedtaket. Likevel var det en klar forutsetning i saksbehandlingen, og var omtalt i saksutredningen. Refinansiering av lån Kåfjord kommune har pr. i dag ei lånegjeld på ca. 57 mill. kr. Mesteparten av dette er lån i Husbanken og Kommunalbanken. Knapt 4 millioner av lånene er i andre banker. Disse långiverne er Sparebankkreditt, Kommunekreditt samt KLP. Prismessig ligger Kommunalbanken, Kommunekreditt og KLP best an. I snitt kan det se ut for at Kommunalbanken er det beste alternativet. Rådmannen mener at det kan være hensiktsmessig å samle mest mulig av lånene i en eller to banker. Bortsett fra husbanklånene som holdes utenom. Det er i gjeldende delegasjonsreglement ikke sagt noe spesifikt om hvem som har kompetanse til å forvalte kommunens lån. Rådmannen mener at så lenge kommunestyret selv vedtar låneopptak så bør forvaltningen av disse, inkl. bestemmelse av rentetilknytning, delegeres til administrasjonen. Kommunen må likevel følge fastsatte forskrifter for avdrag o.a. Side 3 av 47

4 Sak 0065/02 Kommunelovens 23, nr. 4 angir at kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Forvaltning av kommunens lån synes klart å falle under dette begrepet. Rådmannens innstilling: På bakgrunn av dette fremmes det slikt forslag til vedtak: 1. Kåfjord kommune reduserer årets avdragsbetaling på lån med kr ,- som forutsatt i saksfremlegget til sak 23/ I medhold av kommuneloven 23 gis rådmannen myndighet til å forvalte kommunens lånemasse. Dette være seg opptak av lån som er vedtatt av kommunestyret, refinansiering av eksisterende lån, og bestemming av rentetilknytning. 3. Myndighet i henhold til punkt 2 innarbeides i kommunens delegasjonsreglement. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0074/02 Resultat: Innstilling m/tillegg vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt, med følgende tillegg: Vedtaket fattes i medhold av Kommunelovens 13. Vedtak: 1. Kåfjord kommune reduserer årets avdragsbetaling på lån med kr ,- som forutsatt i saksfremlegget til sak 23/ I medhold av kommuneloven 23 gis rådmannen myndighet til å forvalte kommunens lånemasse. Dette være seg opptak av lån som er vedtatt av kommunestyret, refinansiering av eksisterende lån, og bestemming av rentetilknytning. 3. Myndighet i henhold til punkt 2 innarbeides i kommunens delegasjonsreglement. 4. Vedtaket fattes i medhold av Kommunelovens 13. Side 4 av 47

5 Gáivuona suohkan Sak 0066/02 Kåfjord kommune SØKNAD OM KOMMUNEGARANTI FOR KASSEKREDITT Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 02/00583 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0073/02 Formannskapet /02 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantistillelser fastsatt av KRD 2. februar 2001 med hjemmel i kommunelovens 51 nr. 3. Bilag vedlagt saken: Søknad fra Stiftelsen Fondet etter Lyngen Bygdebok Bilag vedlagt saksdokumentene: Særutskrift av k.sak 13/98 Mail fra Bernt Frydenberg KS Saksutredning: Stiftelsen Fondet etter Lyngen Bygdebok har sendt en søknad til kommunene Lyngen, Storfjord og Kåfjord om en garanti for kassakreditt på kr ,-. Kåfjord kommunes garantibeløp er beregnet til kr ,-. Fondet skal ta opp et kassakredittlån på kr ,-. Banken forutsetter kommunal garanti på kr ,-. Garantien forutsettes å gjelde til og med 31/ Kommunestyret har ikke delegert myndigheten til garantistillelse til formannskapet. Det vil si at saken må avgjøres av kommunestyret selv. Garantier på under kr ,- behøver ikke å godkjennes av staten. Risiko Av søknaden fremgår det ikke at det er andre finansieringskilder i bokprosjektet enn kommunene. Inntekter som vil komme inn vil ikke komme før etter at boksalget har startet. Salg av bind 1 er forutsatt å komme i gang ved årsskiftet 2003/2004. Bind 2 året etter. Alle garantisaker innebærer en viss risiko. Utgiftene til posjektet kan ble høyere enn forutsatt, eller at salgsinntektene ikke kommer inn som forventet. I denne saken så dreier det seg ikke om noe veldig stort beløp, og det antas at salgsinntektene vil komme etter hvert. Side 5 av 47

6 Sak 0066/02 Andre forhold Kåfjord kommunestyre vedtok i sak 23/02 den 17. juni 02, punkt 8: Lyngen bygdebok tas ut av budsjettet fra Samtidig har kommunen via kommunestyrevedtak i sak 13/1998 vedtatt å være med på å dekke utgiftene til utarbeidelse av ny bygdebok. I vedtaket fremkommer det at Kåfjord kommune fram til og med 2004 årlig avsetter kr ,- til bokprosjektet. Bl.a. på grunn av dette vedtaket er arbeidet startet opp og foratter er tilsatt. Om kommunen nå trekker tilbake dette vedtaket så gir det problemer for gjennomføringen av prosjektet. Kommunen kan imidlertid ikke trekke seg fra prosjektet og samtidig gi garanti for kassakreditten. Rådmannen har fremlagt problemstillingen for KS for å få en juridisk vurdering av situasjonen. I en mail fra KS v/bernt Frydenberg kan det synes om om kommunen har en dårlig sak. Fondet etter Lyngen Bygdebok er en stiftelse og Frydenberg beskriver situasjonen slik: Kommunen vil bære bundet av sitt tilsagn med mindre man kan si at det bygger på bristende forutsetninger. Jeg tviler på at en domstol i tilfelle rettssak vil akseptere at svekket kommuneøkonomi kan sies å innebære bristende forutsetninger, men umulig er det vil ikke På den annen side så er det vel og slik at når kommunene går inn i slike samarbeidsprosjekter så er det forpliktende, om ikke alltid juridisk så i alle fall moralsk. Slik rådmannen ser det så er det i denne saken ingen annen farbar vei enn å oppheve kommunestyrets vedtak i sak 23/02 som går på at kommunen trekker seg fra videre finansiering av bokprosjektet. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune opphever den delen av vedtaket fra k.sak 23/02 i punkt 8 som omhandler tilskudd til Lyngen Bygdebok. Kommunen viderefører deltakelsen slik det fremgår av k.sak 13/ Kåfjord kommune gir garanti slik at Stiftelsen Fondet etter Lyngen Bygdebok kan oppta et kassakredittlån på kr ,-. 3. Kommunens garantiansvar begrenses til kr ,-. 4. Garantien gis som simpel kausjon og gjelder til og med 31/ Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0073/02 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Side 6 av 47

7 Sak 0066/02 Vedtak: 1. Kåfjord kommune opphever den delen av vedtaket fra k.sak 23/02 i punkt 8 som omhandler tilskudd til Lyngen Bygdebok. Kommunen viderefører deltakelsen slik det fremgår av k.sak 13/ Kåfjord kommune gir garanti slik at Stiftelsen Fondet etter Lyngen Bygdebok kan oppta et kassakredittlån på kr ,-. 3. Kommunens garantiansvar begrenses til kr ,-. 4. Garantien gis som simpel kausjon og gjelder til og med 31/ Side 7 av 47

8 Gáivuona suohkan Sak 0067/02 Kåfjord kommune PROSJEKT ROVDYR I NORD Saksbehandler: Roald Elvenes Arkiv: K43 Arkivsaksnr.: 00/00670 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0067/02 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Brev med vedlagt prosjektbeskrivelse fra Nordreisa kommune til fylkesmannen i Troms Saksutredning: Nordreisa SV har utarbeidet en prosjektbeskrivelse på prosjekt Rovdyr i Nord se vedlegg. Utgangspunktet for forslaget er at Nord-Troms fortsatt skal ha både rovdyr og husdyr fremover men at det er behov for større presisjon bedre samarbeid og bedre kunnskap både innen forvaltning og næring. Prosjektet tar ikke sikte på å bygge opp nye beslutningsorgan eller strukturer innen rovdyrforvaltningen, men styrking av samarbeidet mellom berørte parter. Videre vil det bli satt fokus på å gi ansvarlige et bedre beslutningsgrunnlag. Dette gjennom innhentede konkrete erfaringer, effekter og kunnskap om rovdyrforvaltning innen et gitt geografisk område. Målsettinger "Rovdyr i Nord" skal være et tre-årig pilotprosjekt innen rovdyrforvaltning i Nord-Troms. Gjennom prosjektet ønsker man å drive kunnskapssøkende felt- og prosjektarbeid med det formål å dempe tap, skader og konflikter i en region som er pekt ut til å være kjerneområde for rovdyr. Prosjektet har tre delmål 1. Kunnskapssøkende Målsettingene er å arbeide fram et bedre grunnlag for bestandsregistrering av individer i aktuelt, geografisk område. Herunder trekkveger, hi, vandringsmønster, adferd og forhold til sau på beite og rein på beite og under vandring/trekk. Samarbeide tett med sauebønder og reineiere for å trekke deres erfaringer og viten inn i prosjektet og sette det inn i en forvaltningsmessig sammenheng. 2. Skadeforebyggende Side 8 av 47

9 Sak 0067/02 Arbeide aktivt med bønder, reineiere, kommuner m.fl. for å prøve ut skadeforebyggende tiltak som kan være aktuelle - også nye tiltak f.eks i regi av DN, FMVA og andre. Samarbeide om realistiske løsninger alle parter kan leve med. (Eks dødelighetssendere, gjeting, nedsanking, tapsreduserende driftsformer, hunder og andre tiltak.) I gjensidig dialog med næringsutøvere prøve å få fram tiltak som virker skadeforebyggende - ikke bare avskyting. I gitte tilfeller ta ut enkeltindivider som tar mange husdyr/rein raskt og effektivt, som et resultat av økt kunnskap, kartlegging og samarbeid. Etablere varslings- og tilsynsrutiner som bygger opp under rask handling fra forvaltningens side når det er påkrevet ved store tap. 3. Konfliktdempende og forståelse Prosjektet skal ta mål av seg til å skape forståelse for det nasjonale og internasjonale perspektivet omkring forvaltning av våre store rovdyr (jfr Bern-konvensjonen) og den politikk som til enhver tid føres (nasjonale mål og retningslinjer). Gjennom åpen dialog med næringsutøvere skal det skapes grunnlag for et gjensidig samarbeid omkring dette - der også næringsutøverne møter en "lokal" forvaltning og får en påvirkningsmulighet gjennom den modellen prosjektet representerer - også i tiden etter at prosjektet er ferdig. Næringsutøverne skal få møte en lyttende forvaltning som tar deres utfordringer på alvor, og deltar aktivt for å finne løsninger og avbøtende tiltak. Underveis i arbeidet med prosjektet må det være fokus på løsninger som får varig effekt, har overføringsverdi for andre og som gir kunnskap til både næringsutøvere, forvaltning og forskning. (sakset fra prosjektbeskrivelsen) Dette skal realiseres ved en stilling sentralt i Nord- Troms, nærmest mulig etablerte fagmiljø, Fylkesmannen anbefales som arbeidsgiver, der Nordreisa, Kåfjord og Kvænangen er vertskommuner. Prosjektet skal ikke fungere som forvaltningsmyndighet men ha en rådgivende funksjon. Organisering: Prosjektet skal organiseres med en referansegruppe som består av bl.a DN,SNO og statens dyrehelsetilsyn. Videre skal styringsgruppa bestå fylkesmannens miljøvernavdeling vertskommunene Nordreisa Sau og Geit, reinbeitedistrikt 35 og 36. det skal videre ansettes en prosjektleder Økonomi Prosjektet finansieres direkte via statsbudsjettet, evt gjennom øremerking til DN og FMVA. Finansiering må ikke gå på bekostning av eksisterende etablerte ordninger som kan ramme næringsutøverne. Videre må næringsutøverne og kommunene gå inn med egenandel knyttet til drift av prosjektet, som f.eks husleie, reiser, utstyr etc. Side 9 av 47

10 Sak 0067/02 Tekst: Lønn/personal 375' Reiser 30' Tiltak 80' Kontor/hus/kopi etc 60' 35' Sum: 545' 510' 510' Finansiering: Bevilgning: 350' Kommuner (hver 30') 90' Næringsorganisasjoner 50' Etablerte tilsk ordninger 55' Sum: 545' Vurdering: Tapene av husdyr på beite har økt de senere år og er svært alvorlig. Konflikten mellom rovdyrforvaltning og husdyrnæringen er økende. Kåfjord har lidd store tap, økt jakt har gitt effekt i Kåfjord men dette er alene ikke nok for å kunne minimalisere problemene. Som en kan se av diagrammet har tapene økt jevnt utover 90 årene. Tap av lam i Kåfjord Tapsprosent 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 tapsprosent lam normaltap lam år Side 10 av 47

11 Sak 0067/02 Prosjektet har viktige målsettinger der det blant annet legges vekt på økt kunnskap, konfliktredusering og skadeforbygging. Sauebruk legges ned bl.a på grunn av dårlig lønnsomhet. Det vil være viktig å støtte opp om tiltak som kan forbedre forholdene i en allerede utsatt næringsvei. Dersom en gjennom dette prosjektet kan redusere noen av problemene som sauenæringa sliter med i dag, vil kommunens egenandel kun være en liten investering i Kåfjords største næring. For å få realisert dette prosjektet er det viktig at kommunen går inn med en egenandel dette også som et signal til statlige myndigheter. Dersom kommunen går inn for å støtte prosjektet, vil kommunens egenandel være kr ,- På grunn av den økonomiske situasjonen legges saken frem uten innstilling til vedtak Rådmannens innstilling: Side 11 av 47

12 Gáivuona suohkan Sak 0068/02 Kåfjord kommune SØKNAD OM SERVERINGS-OG SKJENKEBEVILLING GAMMELHOTELLET A.S. Saksbehandler: Emma Vik Arkiv: Arkivsaksnr.: 02/00688 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0027/02 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg /02 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Alkohollovens 1-7, Serveringslovens 3 Saksdokumenter: - Søknad med nødvendige vedlegg datert Uttalelse fra lensmannen og sosialtjenesten. Saksutredning: Vi har mottatt søknad fra Gammelhotellet a.s v/arne Mathisen om serverings- og skjenkebevilling for avd. annekset. Søknaden omfatter serveringsbevilling og alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i pub/bar i annekset, med åpningstider etter kommunens praksis og som for andre skjenkesteder i kommunen. Eierne ønsker å få behandlet søknaden før de går i gang med ombygging av lokalene, med de kostnader det innebærer.. Arne Mathisen, f , søkes godkjent om styrer for skjenke- og serveringsbevillinga, med Roger Soleng, f , som stedfortreder. Målgruppen er turister tilknyttet deres planlagte leiligheter/sjøbuer og lokal befolkning. De vil fortrinnsvis ha åpent fredag og lørdag, og dager som faller naturlig i forbindelse med høytider/helligdager. I ukedagene vil de i utgangspunktet kun ha åpent for sine overnattingsgjester og turister. Konseptet beskrives slik i søknaden: "- Vi vil ha egenkomponert pizzameny for salg til våre gjester, og vil på sikt kunne tilby utkjøring til lokalbefolkningen. - Vi vil kjøre en meget streng linje på bevertningsstedet, med ønske om at alle skal kunne ha en trivelig kveld hos oss. - Vi vil bruke det som finnes av kulturelle innslag, grupper, organisasjoner etc til underholdning, med ulike tidsrom. Side 12 av 47

13 Sak 0068/02 - Vårt ønske på sikt er at vi i tillegg til de 5 leilighetene (20 sengeplasser) i "gammelhotellet" også får oppført 4-6 sjøbuer i nærheten av vårt anlegg, og vil da kunne tilby sengeplasser. Alle leiligheter/sjøbuer vil holde meget god standard, og Kåfjord vil da kunne tilby et meget godt overnattings/kurs/seminartilbud til bedrifter etc. I tilknytning til anlegget vil hver boenhet disponere egen båt. - Utsmykking av lokalet er tenkt å gi et innblikk i Kåfjords historie, bilder, og utstilling av våre lokale kunstnere etc. Vårt ønske er å fremheve det positive som er i Kåfjord, fra begynnelsen og frem til i dag." De skriver også i sine tilleggsopplysninger at alle forskrifter i forhold til lovverk vil bli oppfylt, og at de ønsker å samarbeide med teknisk etat for å få et bygg som er i forskriftsmessig og godkjent stand. Før en eventuell bevilling kan tas i bruk, må både skjenkebestyrer og stedfortreder avlegge bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen for skjenkebevilling. Den ansvarlige for serverings-bevillinga må også ha avlagt bestått kunnskapsprøve for serveringsbevilling etablererprøve. Ordninga er slik, at selv om et skjenkested ikke skal drive med matservering, kreves det likevel serveringsbevilling. jfr serveringslovens 3. Når bestått prøve er avlagt, skal serveringsbevilling gis. Søkerne antyder at de i utgangspunktet planlegger å holde åpent fredager og lørdager, og dager det faller naturlig i forbindelse med høytider/helligdager. Etter Alkohollovens 4-4, som inneholder bestemmelsene om tidsinnskrenkninger for skjenking av alkoholholdige drikker, kan innskrenkinger i skjenketiden ikke fastsettes til hele dager. Derfor vil en skjenkebevilling omfatte alle ukedagene. Skjenking av brennevin er forbudt på valgdagen, utover dette kan det skjenkes alkohol på alle årets dager. Uttalelser Lensmannens uttale, som uttaler seg om de involverte personers vandel og andre politimessige forhold, er lagt ved saksdokumentene og vil bli referert for hovedutvalget/formannskapet. Sosialtjenesten v/sosialleder sier i sin uttalelse følgende: "Viser til søknad om bevilling Gammelhotellet AS, avd. annekset V/Arne Mathisen. Uttalelsen gjelder skjenkebevilling for øl, sterkøl, vin og brennevin. Sosialkontoret har kjennskap til at det er økende rusproblemer både for voksne og unge i Kåfjord. Det er kjent for etaten at hjemmebrent, øl og smuglersprit konsumeres der misbruket er størst. En side av saken er at mer tilgjengelighet av alkohol kan føre til større forbruk, men en må også være klar over at servering på slike steder skal skje under streng kontroll. Når det gjelder forebygging av rusproblemer viser undersøkelser at det er viktigst å forebygge gjennom intensivte tiltak for barn og unge. Holdningsskapende virksomhet er viktig. Dette i samarbeid barn/unge, foreldre, skole, helsesøster, politi og andre kommunale etater som har med aldersgruppa å gjøre. Viser for øvrig til Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer Side 13 av 47

14 Sak 0068/02 Sosialleder mener videre det er positivt hvis bedriften som planlegger oppstart kan bidra til at vi får flere arbeidsplasser som vi sårt trenger i Kåfjord. Som kjent er ledighet roten til alt vont. Det er vanskelig å gi noe klart svar på om flere skjenkesteder vil føre til forsterkning av rusproblemene i Kåfjord." Vurdering: Her skal kommunestyret ta stilling til etablering av et nytt serverings- og skjenkested. Det søkes om bevilling for øl, vin og brennevin, og det vil bli enkel matservering (pizzameny). Strengt tatt skal bevilling ikke gis før bestått kunnskapsprøve er avlagt. Fordi dette gjelder et selskap under stiftelse, ønsker søkerne ikke å legge ned for mye innsats før det er avklart om kommunestyret gir skjenkebevilling. Konseptet inneholder også planer for turistformål, som igjen er avhengig av bevilling for å tilfredsstille dagens krav. Det vil utvilsomt være positivt for næringslivet i Olderdalen om en kan få flere turister og andre til å stoppe opp på stedet. Hvordan en slik nyetablering vil virke inn på allerede etablert virksomhet med skjenkebevilling, er vanskelig å forutsi. Kommunestyret har tidligere (sist i juni 2001 da serveringsstedene søkte om fornyet bevilling), understreket at tilbud om skjenking skal knyttes til et så fullstendig restauranttilbud som mulig, med følgende punkt i vedtaket: " Ved senere søknader om fornyelse av skjenkeløyver vil Kåfjord kommune vurdere å innføre en generell spiseplikt for skjenkesteder. Dette for å sikre et mattilbud på skjenkesteder". Det er ikke satt tak på antall bevillinger i Kåfjord kommune. Skjenketider. I alkohollovens 4-4 står det følgende: " Skjenking av brennevin etter kommunal bevilling kan skje fra kl til Skjenking av vin og øl kan skje fra kl til kl Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd." Ved siste behandling av skjenkebevillinger i kommunen, ble de to øvrige skjenkestedene gitt utvidet skjenketid fredager og lørdager og dager foran hellig- og høytidsdager. Øvrige dager etter alkoholloven. Det kan derfor synes rimelig at evt. skjenkebevilling til Gammelhotellet a.s blir gitt på samme vilkår. Ut fra ovenstående innstiller rådmannen på at det gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i lokalene på annekset. For å fange opp momentet med de manglende kunnskapsprøver, innstiller rådmannen i punkt 4 på at bevillinga gjelder fra den dato de nødvendige kunnskapsprøver er bestått. Side 14 av 47

15 Sak 0068/02 Rådmannens innstilling: 1. Gammelhotellet a.s gis serveringsbevilling i lokalene i annekset til Gammelhotellet, beskrevet i søknaden med vedlegg, under forutsetning av helsemyndighetenes godkjenning når lokalene er ferdigstilt. 2. Gammelhotellet a.s gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin fra lokalene i annekset til Gammelhotellet, beskrevet i søknaden med vedlegg. 3 Skjenking av øl, vin og brennevin skal på fredager, lørdager og dager foran hellig- og høytidsdager avsluttes senest kl Øvrige dager i hht. alkohollovens Skjenke- og serveringsbevillinga gjelder fra den dato bekreftelse på beståtte kunnskapsprøver foreligger og til Gebyrene fastsettes i henhold til A-lovens 7-1, forskrift av 11. desember 1997 nr kap. 11 samt merknader til A-loven kap Arne Mathisen, Tromsø, godkjennes som styrer, som stedfortreder godkjennes Roger Soleng,Olderdalen. 7. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er Fylkesmannen. Eventuell klage sendes Kåfjord kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtedato: Sak: PS 0027/02 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Odd Harald Fagerli fremmet følgende forslag til vedtak: Det sees på som positivt at det etableres nye bedrifter i Kåfjord, men p.g.a. faren for større bruk av rusmidler ved flere skjenkesteder og større tilgjengelighet avslås søknaden. Rådmannens innstilling vedtatt med 3 mot 1 stemme avgitt for forslaget til Odd Harald Fagerli. Vedtak: 1. Gammelhotellet a.s gis serveringsbevilling i lokalene i annekset til Gammelhotellet, beskrevet i søknaden med vedlegg, under forutsetning av helsemyndighetenes godkjenning når lokalene er ferdigstilt. 2 Gammelhotellet a.s gis alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin fra lokalene i annekset til Gammelhotellet, beskrevet i søknaden med vedlegg. 3 Skjenking av øl, vin og brennevin skal på fredager, lørdager og dager foran hellig- og høytidsdager avsluttes senest kl Øvrige dager i hht. alkohollovens 4-4. Side 15 av 47

16 Sak 0068/02 4 Skjenke- og serveringsbevillinga gjelder fra den dato bekreftelse på beståtte kunnskapsprøver foreligger og til Gebyrene fastsettes i henhold til A-lovens 7-1, forskrift av 11. desember 1997 nr kap. 11 samt merknader til A-loven kap Arne Mathisen, Tromsø, godkjennes som styrer, som stedfortreder godkjennes Roger Soleng,Olderdalen. 7. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. Vedtaket er fattet i henhold til kapitler i alkoholloven som er gitt begrenset klageadgang, vedtaket kan derfor påklages. Klageinstans er Fylkesmannen. Eventuell klage sendes Kåfjord kommune. Klagefrist er 3 uker etter at melding om dette vedtaket er mottatt. Side 16 av 47

17 Gáivuona suohkan Sak 0069/02 Kåfjord kommune BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN - DELEGERING AV MYNDIGHET Saksbehandler: Rolf Slettli Arkiv: M80 Arkivsaksnr.: 02/00697 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0079/02 Formannskapet /02 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr. 20. Bilag: Saksutredning: Ny brann og eksplosjonsvernlov trådte i kraft 1. juli Loven erstattter lov om brannvern m.v., lov om brannfarlig vare samt væsker og gasser under trykk, og lov om eksplosive varer. Foreløpig fastsettes 4 nye forskrifter som trådte i kraft samtidig med loven. Forskriftene er i hovedsak videreføring av tidligere forskrifter med de tilpasninger som har vært nødvendige i forhold til den nye loven. I tillegg er det foretatt enkelte endringer der det var åpenbare revisjonsbehov. De ny forskriftene er: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Forskrift om hådtering av eksplosjonsfarlig stoff. Forskrift om brannfarlig vare. Loven tar utgangspunkt i anvendelsesområdene for dagens lover, med en del utvidelser. Loven har et stort spenn både hva angår saklig virkeområde og med hensyn til hvem som har plikter. Den er rammepreget og forutsettes utfylt av forskrifter. Loven baserer seg på følgende hovedprinsipper: Tilsynet skal fortsatt organiseres med et sentralt og lokalt nivå, med DBE som sentral tilsynsmyndighet og de kommunale brannvesen som lokal myndighet. Brannvesenet skal fortsatt være et kommunalt ansvar, men kommunene skal stå friere med hensyn til organisering av brannvesenet. Loven tilpasses kommunale prinsipper. Brannvesenets rolle som et profesjonelt redningskorps også for andre ulykkessituasjoner enn brann presiseres. Risikoen forbundet med farlige stoffer skal være avgrensningskriterier for krav om tillatelser og hvem som skal føre tilsyn. Side 17 av 47

18 Sak 0069/02 Brannvesenets organisering og dimensjonering skal baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser. Loven skal regulere brannvesenets oppgaver både i krig og fred. Tilsynet skal ta utgangspunkt i virksomhetens systematiske HMS-arbeid (internkontroll). Loven får anvendelse på flere typer farlige stoffer enn de som i dag omfattes av begrepene brannfarlige og eksplosive varer. Det etableres hjemmel for å fastsette risikobaserte akseptkriterier i forhold til virksomhet med farlige stoffer. Loven gir hjemmel for regulering av landtransport av farlig gods. DBE peker på at loven etablerer en plikt for kommunene til å samarbeide om brannvernoppgaver og at den legger opp til at også kommunene skal dokumentere oppfyllelsen av de lov- og forskriftsbestemte krav i tråd med internkontrollprinsippene. All myndighet etter loven er tillagt kommunestyret. Det er imidlertid i forarbeidene til loven gitt uttrykk for at det forutsettes at brannfaglig myndighet delegeres til brannsjefen. Slik delegasjon må skje etter kommunelovens prinsipper. Det vil si at myndigheten først må delegeres til administrasjonssjefen (rådmannen) i kommunen og så delegeres videre fra denne til brannsjefen. De viktigste bestemmelsene som delegeringen omfatter: I loven: 7, 2. ledd om fastsettelse av nødvendig brannsikringstiltak og ansvarshavende arrangør. 8, 1. ledd angående krav om systematisk HMS-arbeid. 14, 1. ledd angående ytterligere sikringstiltak og beredskap. 37 angående pålegg. 39 angående tvangsmulkt. I forskrift om brannfarlig vare: 2-8, 2. ledd angående tillatelse til behandling og omtapping. 3-3, 6. og 7. ledd angående tillatelse til oppbevaring. 3-4, 2. og siste ledd angående krav om tillatelse til oppbevaring. 6-1 angående tilsyn om at forskriftsbestemmelser overholdes. I forskrift om hådtering av eksplosjonsfarlig stoff: 7-1, 2. og siste ledd angående tillatelse til oppbevaring. 9-2, 2. ledd angående tillatelse til handel. 9-4, siste ledd angående tillatelse til kjøp. 12-1, 1. ledd angående tilsyn med obverholdelse av forskriftens bestemmelser. Ved videredelegering fra administrasjonssjefen (rådmannen) til brannsjefen vises til Forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen 2-2 hvoretter: Kommunen plikter å delegere myndighet på en slik måte at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Side 18 av 47

19 Sak 0069/02 Det foreslås at kommunestyret i Kåfjord delegerer kommunestyrets myndighet etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernloven) av 14. juni 2002 nr. 20 med tilhørende forskrifter til administrasjonssjefen (rådmannen). Rammen for delegering omfatter ikke viktige og prinsipielle saker eller saker/områder som loven legger til kommunestyret selv. Viktige og prinsipielle saker vil normalt være: Dokumentasjon av brannvesenet. Planer for brannvernarbeidet. For avgjørelser truffet av brannsjefen vil kommunestyret bli klageinnstans med mindre annet bestemmes (kommunal klagenemd), og for avgjørelser truffet av kommunestyret vil DBE bli klageinstans. Rådmannens innstilling: Kommunens myndighet etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr. 20 med tilhørende forskrifter delegeres til rådmannen. Viktige og prinsipielle saker forutsettes forelagt kommunestyret. Herunder dokumentasjon av brannvesenet og planer for brannvernarbeidet. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0079/02 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunens myndighet etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr. 20 med tilhørende forskrifter delegeres til rådmannen. Viktige og prinsipielle saker forutsettes forelagt kommunestyret. Herunder dokumentasjon av brannvesenet og planer for brannvernarbeidet. Side 19 av 47

20 Gáivuona suohkan Sak 0070/02 Kåfjord kommune SYKESTUEFUNKSJON I KÅFJORD Saksbehandler: Helfrid Mathisen Arkiv: H10 Arkivsaksnr.: 02/00730 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0030/02 Hovedutvalg for oppvekst og omsorg /02 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Saksutredning: I sak 34/01vedtok HOO enstemmig etter forslag fra Rolf Sagatun at sykestuefunksjon ved Kåfjord helsesenter-sykehjemmet skal utredes og legges fram for HOO i senere møte. Sykestue er definert i sykehusloven av 1969: en medisinsk institusjon som gir pasienter opphold for å undersøke om innleggelse i sykehus bør finne sted, eller for enklere behandling som ikke kan foretas i den sykes hjem, men som heller ikke gjør innleggelse i sykehus nødvendig. Som kjent har det vært sykestue i Birtavarre helt siden Ved utbyggingen i begynnelsen av ble sykestuesengene omgjort til sykehjemssenger. Årsaken til en slik omgjøring hadde ett økonomisk aspekt da opprettholdelse av sykestuesenger ville avstedkomme en annen overføring til kommunen enn sykehjemssenger. Det som imidlertid har skjedd er at det fortsatt er sykestuedrift ved sykehjemmet og det har det vært i alle disse årene. Utgiftene ved en slik drift er belastet kommunen uten at kommunen har mottatt økonomisk kompensasjon. Drift av sykestuer var finansiert av fylkeskommunen. De to sykestuene som er igjen i Troms fylke får tilskudd fra UNN. I år 2001 skrev en medisinerstudent som var i praksis ved Kåfjord helsesenter, legekontoret en samfunnsmedisinsk oppgave hvor hun, student May Beathe Rodvelt, spurte om Kunne Kåfjord kommune hatt nytte av egen sukestue. Hun så på innleggelser i år I oppgaven delte hun pasientene i 3 kategorier: 1. De som fikk nødvendig behandling/overvåking lokalt 2. De som midlertidig ble overvåket og deretter sendt til RiTø. 3. De som ble overflyttet fra RiTø etter diverse behandlingder, til en rehabiliteringsperiode ved sykehjemmet. Antall innleggelser totalt: 57 Side 20 av 47

21 Sak 0070/02 Antall inneliggende døgn til sammen: 541 Antall ulike diagnoser: 62. I oppgaven er det flere data og også diskusjoner. Konklusjonen i oppgaven er bl.a.: 541 inneliggende døgn på 1 år må ansees å gi en klar reduksjon i bruk av sykehus. Man ser også av matrialet at mange tilstander kan behandles lokalt, og som uten tilgang på sykestue sannsynligvis hadde havnet på sykehuset. En annen fordel er at man kan prioritere ambulansetjenesten til dem som er alvorlig syke. Sykestua har også en viktig funksjon som mellomstopp mellom sykehus og hjem, og kan ivareta adekvat rehabilitering og mobilisering av pasienter ved hjelp av erfarent helsepersonell. Ivaretakelse, oppfølging og behandling av ekstra pasienter i tillegg til det ordinære sykehjemsbelegget krever ekstra innsats fra personell og ekstra utgifter for sykehjemmet. Tatt dette i betraktning ville det etter min mening være rettferdig at det vurderes å få en mer etablert sykestuefunksjon med økonomisk tilskudd i Kåfjord kommune. STATENS HELSETILSYN har og foretatt en utredning om sykestuene etter anmodning fra Sosial og helsedepartementet i HELSE NORD har hatt ei arbeidsgruppe til å se på samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. I august 2002 foreligger det rapport fra arbeidsgruppen med konkrete forslag til samarbeid og hvor bl,a. sykestuene er et satsingsområde. Rapporten sier bl.a. Det bør derfor satses på sykestuer/sykestuesenger i kommunene, som i realiteten vil være et visst antall senger som er styrket med ekstra medisinskfaglige ressurser, og i visse tilfeller ekstra utstyr. Videre er det tatt med det faglige ansvar og organisering: Disse sykestuesengene, som fysisk ligger spredt i kommunale sykehjem, organiseres som en avdeling tilhørende det enkelte sykehus i helseforetaket. En overlege har system- og veiledningsansvar i forhold til primærlegene som har det daglige ansvaret for driften av sengene. Om økonomien sier rapporten bl.a. Det økonomiske ansvaret for driften av sykestuene må i stor grad ligge på staten som eier. Det må være klare økonomiske avtaler slik at ikke pasientene blir utsatt for Svarte-Per spill mellom stat(foretak) og kommunen Arbeidsgruppen foreslår og hvordan fordelingen av utgiftene mellom stat og kommunene bør bli. Kåfjord kommune har allerede viktig kompetanse i helsepersonellgruppen slik som geriatrisk sykepeier, psykiatriske sykepleiere og hjelpepleiere, sykepleier med videreutdanning innen rusproblematikk, vernepleier med videreutdanning i tverrfaglig reabilitering, fysioterapeuter og ergoterapeut. Kommunen har stabil legedekning. Alle disse funksjonene er samlokalisert i Kåfjord helsesenter. Side 21 av 47

22 Sak 0070/02 Ansatte innen PRO- tjenesten har kompetanse innen samisk språk og kulturforståelse. I 4 år er det avholdt seminarer for ansatte innen PRO-tjenesten i samisk språk og kulturforståelse. Disse seminarene er finansiert med prosjektmidler fra Sametinget. Dette er og en viktig kompetanse for å kunne gi likeverdig helsetjeneste til pasientene. Rådmannens innstilling: 1 HOO sier seg glad for at HELSE NORD ser på tettere samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som viktig og da spesielt med fokus på sykestuedrift i kommunene. 2 HOO. ber Kåfjord kommunestyre vedta etablering av 4 sykestuesenger ved Kåfjord helsesenter,sykehjemmet. 2 Disse sengene skal brukes til rehabilitering og akutte innleggelser. 3 Det forutsetter økonomiske overføringe fra staten til finansiering av sengene. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Møtedato: Sak: PS 0030/02 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. HOO sier seg glad for at HELSE NORD ser på tettere samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten som viktig og da spesielt med fokus på sykestuedrift i kommunene. 2 HOO. ber Kåfjord kommunestyre vedta etablering av 4 sykestueplasser ved Kåfjord helsesenter,sykehjemmet. 3 Disse sengene skal brukes til rehabilitering og akutte innleggelser. 4 Det forutsetter økonomiske overføringe fra staten til finansiering av sengeplasser Side 22 av 47

23 Gáivuona suohkan Sak 0071/02 Kåfjord kommune OVERFORMYNDER - KRAV OM ENDRING AV BETINGELSER Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: Arkivsaksnr.: 02/00713 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0080/02 Formannskapet /02 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Lov om vergemål for umyndige Bilag vedlagt saken: - Brev fra overformynder Johnny Olsen av 6/3-02 Bilag vedlagt saksdokumentene: - Særutskrift av f.sak 73/01 - Kopi av brev av 29. august 02 fra justis- og politidep. Om Overformynderienes oppgaver. - Lov om vergemål for umyndige. - Brev fra Johnny Olsen av 26. juni. 02 Saksutredning: Kåfjord formannskap valgte overformynderi for 2002 og 2003 i sak 73/01.Overformynderiet består nå av Johnny Olsen som forretningsførende overformynder og Ragnhild S. Rundberg som kontrollerende overformynder med personlige varamedlemmer henholdsvis Øystein Pettersen og Ellen Olsen. Oppgaver Deres oppgave går i korte trekk ut på å ivareta umyndige sine midler på en sikker og god måte. Inne i dette arbeidet ligger å føre overformynderiets bøker, foreta registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, forvare dokumentene og sørge for at de umyndiges verdipapirer og bankbøker blir anbrakt i bank.. Den forretningsførende overformynder kan kvittere for innkomne midler. Han fastsetter møter, forbereder sakene og ekspederer dem i henhold til de vedtak som er gjort Kontrollerende overformynder skal og være med på de avgjørelser som fattes, og ska i tillegg minst engang hvert fjerdingår holde ettersyn os den forretningsførende overformynder. Ressurser Ifølge vergemålslovens 3 skal bøker og skrivesaker kostes av kommunen. Kommunestyret kan bevilge til nødvendig kontorhjelp Når forholdene tilsier det, kan kommunestyret vedta at overformynder også skal ha dekning for tapt arbeidsfortjeneste og vederlag for sitt arbeide. Side 23 av 47

24 Sak 0071/02 I Kåfjord stilles det ikke kontorhjelp til disposisjon, det betales ikke tapt arbeidsfortjeneste og det gis ikke kontorhjelp. Godtgjøring utbetales kun til forretningsførende overformynder med kr. 5000,- pr. år. Angående mottatt krav fra Johnny Olsen Johnny Olsen har undersøkt arbeidsvilkår og betingelser i noen andre kommuner i området. Utfra det så stiller han krav om bedre betingelser i Kåfjord. Krav var i utgangspunktet slik: - Godtgjørelse kr ,- pr. år. - Telefongodtgjørelse - Tapt arbeidsfortjeneste - Kontor med sekretærhjelp. Olsen har i ettertid, i brev av 26/6-02 redusert kravet ved at han ikke lenger krever telefongodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste eller disponiblet kontor. Imidlertid ønsker han fortsatt å få sekretærhjelp fra kommunen. I en mail til rådmannen av 15/11-02 skriver Olsen at han heretter og vil få ansvar for pasientene som er innlagt på sykehjemmet i Birtavarre og som må ha hjelpeverge Vurdering Overformyndere er valgt politisk. Godtgjørelsen ligger på samme nivå som formannskapsmedlemmer og hovedutvalgsledere får. Kr ,-. Det arbeidet som utføres, særlig av forretningsførende overformynder, kan ikke sammenlignes med det politiske arbeidet som foregår i kommunen. I stedet utføres det praktisk arbeide som krever en viss faglig innsikt. Overformynder har og et større ansvar i de saker som behandles og det føres tilsyn av fylkesmannen. Det er derfor viktig å sikre god kvalitet på de oppgavene som utføres. I kravet fra Olsen vises det til andre kommuner som har helt andre vilkår for overformyndere. Rådmannen har i den forbindelse vært i kontakt med overformynder i Skjervøy kommune hvor vilkårene er slik: - Overformynder får en godtgjørelse på kr ,- pr. år. Arbeidet kan utføres i arbeidstiden. - Kontrollerende overformynder går en godtgjørelse på kr ,- pr. år. - Hjelpeverger får årlig godtgjørelse på mellom kr ,- og kr ,-. Det er helt klart at sammenlignet med Skjervøy så opererer Kåfjord med dugnadssatser. Med henvisning til arbeidets art så foreslås det å øke godtgjørelsene til overformynderiet i kommunen. Om Kåfjord kommune legger seg på samme nivå som det Skjervøy opererer med, korrigert for kommunestørrelse, så skal det utbetales slike godtgjørelser. Forretningsførende overformynder kr ,- pr. år.. Kontrollerende overformynder kr ,- pr år. Verger mellom kr. 4000, ,- pr. år. Side 24 av 47

25 Sak 0071/02 Idet Johnny Olsen frafaller kravet om tapt arbeidsfortjeneste og telefongodtgjørelse så kan det være forsvarlig å øke den faste godtgjørelsen til kr ,-. For å sikre kontinutet og stabilitet i overformynderiet så mener rådmannen at det er viktig at de som velges inn i dette har tilfredsstillende arbeidsvilkår. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune øker godtgjørelsene til medlemmer av overformynderiet i kommunen slik: a) forretningsførende overformynder gis en årlig godtgjørelse på kr ,-. Beløpet inkluderer tapt arbeidsfortjeneste og telefongodtgjørelse. b) Kontrollerende overformynder gis en årlig godtgjøring på kr ,-. Beløpet inkluderer tapt arbeidsfortjeneste og telefongodtgjørelse. c) Verger gis en godtgjøring på mellom kr ,- og kr ,- pr. år. Beløp fastsettes i hvert enkelt tilfelle. 2. Det gis etterbetaling for Budsjettpost Godtgjørelse overformynderiet tilføres kr ,-. Budsjettpost Reservert formannskapet reduseres tilsvarende. 3. Budsjettrammen til sentraladministrasjonen øker med kr ,- for Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0080/02 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Rådmannen gjorde følgende rettelse i rådmannens innstilling: Ordet "verger" i pkt. 1 c endres til "hjelpeverger". Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kåfjord kommune øker godtgjørelsene til medlemmer av overformynderiet i kommunen slik: d) forretningsførende overformynder gis en årlig godtgjørelse på kr ,-. Beløpet inkluderer tapt arbeidsfortjeneste og telefongodtgjørelse. e) Kontrollerende overformynder gis en årlig godtgjøring på kr ,-. Beløpet inkluderer tapt arbeidsfortjeneste og telefongodtgjørelse. f) Hjelpeverger gis en godtgjøring på mellom kr ,- og kr ,- pr. år. Beløp fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Side 25 av 47

26 Sak 0071/02 2. Det gis etterbetaling for Budsjettpost Godtgjørelse overformynderiet tilføres kr ,-. Budsjettpost Reservert formannskapet reduseres tilsvarende. 3. Budsjettrammen til sentraladministrasjonen øker med kr ,- for Side 26 av 47

27 Gáivuona suohkan Sak 0072/02 Kåfjord kommune DRENERING VED MANNDALEN SKOLE - BARNESKOLEFLØYA Saksbehandler: John Johansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 02/00707 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0077/02 Formannskapet /02 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Bilag: Rapport fra AR-ing Rapport fra el. tilsynet Svar på rapport fra el. tilsynet Saksutredning: Bakgrunn: Det har nå over en periode på ca. 10 år vært problemer med vanninnsig i kjelleren på barneskolefløya ved Manndalen skole. Problemet er blitt kraftig forsterket de siste årene. I rommene som blir utsatt for vanninnsig er blant annet ventilasjonsaggregatet, og hovedtavla for strøm til bygget. Bare det siste året har det vært flere episoder med til dels mye vann i kjelleren. Nivået har likevel ikke vært høyere enn omtrent 5 cm (dørstokknivå), fordi sluksystemet har fungert og har klart å ta unna etter som vannet har strømmet inn. Det er forsøkt å begrense vanninnsiget ved å tette for rørene i blindkjelleren hvor hovedstrømkablene kommer inn i bygget. Etter pålegg fra El. tilsynet har vi i tillegg montert en pumpe i grøfta under hovedtavla. Pumpa starter automatisk dersom vannivået stiger. Konsekvenser: Det er helt nødvendig å foreta utbedringer av forholdene snarest. De tiltak som er satt inn er av høyest midlertidig karakter, og må sees på som rene nødløsninger. Om vannivået skulle stige slik at hovedtavla blir satt under vann kan det oppstå fare for personer i bygget. I et slikt tilfelle vil også deler av ventilasjonsanlegget havne under vann. Det er allerede bygningsmessige skader i form av saltutslag og fukt i kjelleren. Videre er gulvbelegg / maling, dører, listverk med mer skadet. For el. tavla og ventilasjonsanlegget er det svært uheldig å bli stående i så fuktig miljø. Faren for korrosjon, soppdannelser og påfølgende konsekvenser øker betraktelig. Utbedring: For å få bukt med vanninsiget har vi fått AR-ing til å utarbeide en rapport med beskrivelse av problemene, gi løsningsforslag og sette en prisramme. AR-ing setter i sin rapport et pristak på ,-, + mva., da er alle faser i deres løsningsforslag tatt med. Man kan få en fullgod løsning på Side 27 av 47

28 Sak 0072/02 problemet selv om man modifiserer AR-ing s forslag. Vi antar at vi vil få tilbud på arbeidet som vil ligge vesentlig lavere enn AR-ing s pristak. Rådmannens innstilling: Arbeidet med å drenere rundt barneskolefløya ved Manndalen skole igangsettes snarest. Utgiftene til dette arbeidet innarbeides i kommunens årsbudsjett for Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: PS 0077/02 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: Fung. ordfører Bjørn Inge Mo fremmet følgende tilleggsforslag: Manndalen skole får selv ansvaret for å gjennomføre tiltaket. Det vises til vedtak i k. sak 47/02. Rådmannens innstilling samt tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Arbeidet med å drenere rundt barneskolefløya ved Manndalen skole igangsettes snarest. Utgiftene til dette arbeidet innarbeides i kommunens årsbudsjett for Manndalen skole får selv ansvaret for å gjennomføre tiltaket. Det vises til vedtak i k. sak 47/02. Side 28 av 47

29 Gáivuona suohkan Sak 0073/02 Kåfjord kommune SPYLING AV INNTAKSSILER PÅ 8 VANNVERK I KÅFJORD Saksbehandler: Mehmood Pervez Arkiv: M12 Arkivsaksnr.: 02/00600 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0076/02 Formannskapet /02 Kommunestyret Henvisning til lovverk: Saksutredning: Kåfjord kommune har åtte vannverk som dekker behovet for vannforsyning til innbyggerne. Renhold og mekanisk spyling av inntakssiler er en kostbar virksomhet i vår kommune. Problemet blir verre om høsten, da utarbeidere må dra to ganger per uke på hvert vannverk for å rengjøre inntakssiler. Årsaker til angående problem: De inntakkssilene ligger på bunnen i vannbassenger. Det skyldes at slam og sludge tetter igjen siler veldig raskt og utarbeidere må spyle eller vaske inntakssiler engang i uka. Om høsten, dette blir enda verre på grunn av flom og regn. På alle vannverk mangler det prinsippskisser av intaksarrangementet, som er påfølgende. Inntakssiler må monteres slik at den står to til fem m over bunnen for å unngå at bunnsedimenter dras inn i inntaket. Inntaksstussen i elv bør plasseres slik i forhold til strømretningen og så pass høyt over elvebunnen, at inntak av suspendert støff og innsuging av bunnsedimenter unngås. Inntakssiler i eleven bør ha så stor overflate at innløpshastigheten gjenom siler ikke overskrider 0,15 m/s Hvis mulig legges store mikrosiler med automatisk spyling av silene med jevne mellemrom. Den sedimentasjon og andre flyttende materiale som transporteres av bekker tetter igjen hullene til inntakssiler og vannet stenges. Om høsten, den sedimentasjon får stor mengde av blader fra trær som tetter igjen hull og stenger dem på grunn av suge effekt Noen av årsaker til dette problemet er følgende: Inntakssiler ligger på bunnen. Inntakssiler ligger i et for lite basseng i strømretning på ende. Inntakssiler ligger på en sånn måte at de stopper flytende sedimentasjon og også hindrer transport av blader osv. Derfor høydebassenger oppfører seg som septiktanker med inntakssiler på bunnen. Side 29 av 47

30 De inntakksiler som har veldig små hull kan ha suge effekten som øker hastighet av inntak vannet og samtidig (attrakt) små (partikler) med liten masse. Sak 0073/02 Løsning: Tiltak for å løse problemene kan være et av følgende. 1.Kjøp av Inntakssiler som har automatisk spyling arrangement. Og deretter justering i størrelsen til vannbassenget. 2. Forbedring av bassenget med eksisterende inntakssiler. Første tiltak finnes i store vannbassenger for eksempel Oslo vannverk og trenger ganske stor prosjekt kostnader. Men vi har åtte små vannverk og kjøp av sånt utstyr blir stor i henhold til økonomi osv. Derfor, den andre tiltak anbefales og innebærer følgende justeringer: (a) Økning av dybde, bredde til inntakbassenget. legging av inntakssiler utenfor strømretning. Legging av inntakssiler minimum en meter fra bunnen og halv meter fra topp overflate. kjøp av inntakssiler med store huller hvor det virker nødvendig. (b) Dekke inntaksiler med halv meter pukk etter graving og justering av inntak basseng. Denne teknikk har blitt populær etter en undersøkelse og utprøving ved Universitet i Tromsø. Dette tiltak innebærer graving av inntaksbassenget for å øke størrelse, og dekke inntaksiler med fra fem til tolv centimeter pukk, nesten halv meter tykk. Kostnader: Vilkår er forskjellige på forskjellige vannverkene. I generelt sammenheng trenger følgende generelt arbeid i alle vannverkene. Ant Pris pr. ant Total 1. Graving 36m Stein arbeid Rørleggerarbeid Ekstra lengde til 4m ledning PVC 110mm 5.Pukk med transport 5000 Side 30 av 47