MØTEINNKALLING SAKSLISTE

Transkript

1 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0072/02 01/00501 INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE KÅFJORD, STORFJORD LYNGEN - PRINSIPPER 0073/02 02/00583 SØKNAD OM KOMMUNEGARANTI FOR KASSEKREDITT 0074/02 02/00714 KOMMUNALE LÅN - ENDRING AV AVDRAGSTID, REFINANSIERING AV LÅN 0075/02 02/00683 OVERVÅKNINGSSYSTEM FOR AVLØPSRENSEANLEGG 0076/02 02/00600 SPYLING AV INNTAKSSILER PÅ 8 VANNVERK I KÅFJORD 0077/02 02/00707 DRENERING VED MANNDALEN SKOLE - BARNESKOLEFLØYA 0078/02 02/00650 FLYTTING AV KULTURSKOLEN - KOSTNADER 0079/02 02/00697 BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN - DELEGERING AV MYNDIGHET 0080/02 02/00713 OVERFORMYNDER - KRAV OM ENDRING AV BETINGELSER Kåfjord kommune, 9148 Olderdalen, Kristin V. Johansen

2 ordfører

3 Gáivuona suohkan Sak 0072/02 Kåfjord kommune INTERKOMMUNALT SAMARBEID MELLOM KOMMUNENE KÅFJORD, STORFJORD OG LYNGEN - PRINSIPPER Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 01/00501 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0062/02 Kommunestyret /02 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: 1. Forslag til prinsipper for interkommunalt samarbeide 2. Vedtak fra Storfjord kommunestyre, sak 69/02 3. Vedtak fra Lyngen kommunestyre, sak Saksutredning: Kåfjord kommune er inne i et samarbeidsprosjekt med kommunene Storfjord og Lyngen. For at dette skal lykkes er det viktig at kommunene har de samme prinsipper og retningslinjer å forholde seg til. Retningslinjene er behandlet i de to andre kommunene uten endring. Saken fremlegges uten ytterligere kommentarer. Rådmannens innstilling: Forslag til prinsipper og kriterier for interkommunalt samarbeide vedtas slik det fremgår av bilag. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 0062/02 Resultat: Saken utsatt Behandling i utvalget: Saken ble utsatt under godkjenning av sakslista, da følgende vedtak ble fattet med 9 mot 8 stemmer: Sak 62 og 64 utsettes. Formannskapet får fullmakt til å fatte endelig vedtak i sakene. Vedtak: Sak 62 og 64 utsettes. Formannskapet får fullmakt til å fatte endelig vedtak i sakene. Side 3 av 24

4 Side 4 av 24 Sak 0072/02

5 Gáivuona suohkan Sak 0073/02 Kåfjord kommune SØKNAD OM KOMMUNEGARANTI FOR KASSEKREDITT Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: 256 Arkivsaksnr.: 02/00583 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0073/02 Formannskapet Henvisning til lovverk: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantistillelser fastsatt av KRD 2. februar 2001 med hjemmel i kommunelovens 51 nr. 3. Bilag vedlagt saken: Søknad fra Stiftelsen Fondet etter Lyngen Bygdebok Bilag vedlagt saksdokumentene: Særutskrift av k.sak 13/98 Mail fra Bernt Frydenberg KS Saksutredning: Stiftelsen Fondet etter Lyngen Bygdebok har sendt en søknad til kommunene Lyngen, Storfjord og Kåfjord om en garanti for kassakreditt på kr ,-. Kåfjord kommunes garantibeløp er beregnet til kr ,-. Fondet skal ta opp et kassakredittlån på kr ,-. Banken forutsetter kommunal garanti på kr ,-. Garantien forutsettes å gjelde til og med 31/ Kommunestyret har ikke delegert myndigheten til garantistillelse til formannskapet. Det vil si at saken må avgjøres av kommunestyret selv. Garantier på under kr ,- behøver ikke å godkjennes av staten. Risiko Av søknaden fremgår det ikke at det er andre finansieringskilder i bokprosjektet enn kommunene. Inntekter som vil komme inn vil ikke komme før etter at boksalget har startet. Salg av bind 1 er forutsatt å komme i gang ved årsskiftet 2003/2004. Bind 2 året etter. Alle garantisaker innebærer en viss risiko. Utgiftene til posjektet kan ble høyere enn forutsatt, eller at salgsinntektene ikke kommer inn som forventet. I denne saken så dreier det seg ikke om noe veldig stort beløp, og det antas at salgsinntektene vil komme etter hvert. Andre forhold Side 5 av 24

6 Sak 0073/02 Kåfjord kommunestyre vedtok i sak 23/02 den 17. juni 02, punkt 8: Lyngen bygdebok tas ut av budsjettet fra Samtidig har kommunen via kommunestyrevedtak i sak 13/1998 vedtatt å være med på å dekke utgiftene til utarbeidelse av ny bygdebok. I vedtaket fremkommer det at Kåfjord kommune fram til og med 2004 årlig avsetter kr ,- til bokprosjektet. Bl.a. på grunn av dette vedtaket er arbeidet startet opp og foratter er tilsatt. Om kommunen nå trekker tilbake dette vedtaket så gir det problemer for gjennomføringen av prosjektet. Kommunen kan imidlertid ikke trekke seg fra prosjektet og samtidig gi garanti for kassakreditten. Rådmannen har fremlagt problemstillingen for KS for å få en juridisk vurdering av situasjonen. I en mail fra KS v/bernt Frydenberg kan det synes om om kommunen har en dårlig sak. Fondet etter Lyngen Bygdebok er en stiftelse og Frydenberg beskriver situasjonen slik: Kommunen vil bære bundet av sitt tilsagn med mindre man kan si at det bygger på bristende forutsetninger. Jeg tviler på at en domstol i tilfelle rettssak vil akseptere at svekket kommuneøkonomi kan sies å innebære bristende forutsetninger, men umulig er det vil ikke På den annen side så er det vel og slik at når kommunene går inn i slike samarbeidsprosjekter så er det forpliktende, om ikke alltid juridisk så i alle fall moralsk. Slik rådmannen ser det så er det i denne saken ingen annen farbar vei enn å oppheve kommunestyrets vedtak i sak 23/02 som går på at kommunen trekker seg fra videre finansiering av bokprosjektet. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune opphever den delen av vedtaket fra k.sak 23/02 i punkt 8 som omhandler tilskudd til Lyngen Bygdebok. Kommunen viderefører deltakelsen slik det fremgår av k.sak 13/ Kåfjord kommune gir garanti slik at Stiftelsen Fondet etter Lyngen Bygdebok kan oppta et kassakredittlån på kr ,-. 3. Kommunens garantiansvar begrenses til kr ,-. 4. Garantien gis som simpel kausjon og gjelder til og med 31/ Side 6 av 24

7 Gáivuona suohkan Sak 0074/02 Kåfjord kommune KOMMUNALE LÅN - ENDRING AV AVDRAGSTID, REFINANSIERING AV LÅN Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 02/00714 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0074/02 Formannskapet Henvisning til lovverk: Kommunelovens 23 nr. 4 Saksutredning: Endring av avdragstid Kåfjord kommunestyre behandlet i k.sak 23/02 Kåfjord kommunens økonomi Revidering av budsjett 2002 Økonomiplan for En av forutsetningene i saken var en tilpasning av avdrag på lån i henhold til nye beregningsmetoder hvor årlige avdrag kan settes lik årlige avskrivninger. I tallmaterialet som fulgte plantallene var det forutsatt en reduksjon av årets avdrag fra opprinnelig kr ,- til kr ,-. Dvs. en reduksjon på kr ,-. Dette var imidlertid ved en feil ikke kommet med i vedtaket. Likevel var det en klar forutsetning i saksbehandlingen, og var omtalt i saksutredningen. Refinansiering av lån Kåfjord kommune har pr. i dag ei lånegjeld på ca. 57 mill. kr. Mesteparten av dette er lån i Husbanken og Kommunalbanken. Knapt 4 millioner av lånene er i andre banker. Disse långiverne er Sparebankkreditt, Kommunekreditt samt KLP. Prismessig ligger Kommunalbanken, Kommunekreditt og KLP best an. I snitt kan det se ut for at Kommunalbanken er det beste alternativet. Rådmannen mener at det kan være hensiktsmessig å samle mest mulig av lånene i en eller to banker. Bortsett fra husbanklånene som holdes utenom. Det er i gjeldende delegasjonsreglement ikke sagt noe spesifikt om hvem som har kompetanse til å forvalte kommunens lån. Rådmannen mener at så lenge kommunestyret selv vedtar låneopptak så bør forvaltningen av disse, inkl. bestemmelse av rentetilknytning, delegeres til administrasjonen. Kommunen må likevel følge fastsatte forskrifter for avdrag o.a. Side 7 av 24

8 Sak 0074/02 Kommunelovens 23, nr. 4 angir at kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Forvaltning av kommunens lån synes klart å falle under dette begrepet. Rådmannens innstilling: På bakgrunn av dette fremmes det slikt forslag til vedtak: 1. Kåfjord kommune reduserer årets avdragsbetaling på lån med kr ,- som forutsatt i saksfremlegget til sak 23/ I medhold av kommuneloven 23 gis rådmannen myndighet til å forvalte kommunens lånemasse. Dette være seg opptak av lån som er vedtatt av kommunestyret, refinansiering av eksisterende lån, og bestemming av rentetilknytning. 3. Myndighet i henhold til punkt 2 innarbeides i kommunens delegasjonsreglement. Side 8 av 24

9 Gáivuona suohkan Sak 0075/02 Kåfjord kommune OVERVÅKNINGSSYSTEM FOR AVLØPSRENSEANLEGG Saksbehandler: Mehmood Pervez Arkiv: 151 M41 Arkivsaksnr.: 02/00683 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0075/02 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: Illustrasjon med Tegning Saksutredning: Kåfjord Kommune har overtatt to Avløprenseanlegg i mai Geotex Engineering har levert ferdig de to prosjekter i mai De er mindre grad naturlig jordbruk, biologiske renseanlegg i samsvar med EU krav. Total investering gått over 9 million kroner. Prosjektet startet i 1999 og ble komplett i mai Renseanleggene består av slamavskillere,pumpestasjoner, pumpeledninger, en del elektriske installasjoner, kompressor og infiltrasjon system. Kåfjord kommune har ansvar for drift, vedlikehold og ettersyn av renseanlegg. Den daglige driften av renseanlegg er avhengig av riktig funksjon av pumpestasjoner og riktig funksjon til elektriske installasjoner. Pumpoestasjoner har nødvendige overløp, men for å sikre drift, det er nødvendig å overvåke pumpestasjoner. Kommune har tillatelse for en begrenset mengde utslipp gjennom overløp, men det trengs en overvåkningssystem for å finne feil på et akkurat sted. Uten det, alle viktige poeng trenger å sjekke veldig ofte, og det er en tung jobb som krever ekstra mannskap og tid. Det finnes varierende typer overvåkningssystemer som er grunnlaget på forskjellige kommunisering teknikker.generelt kjent er GSM,og Telekabel basis. PRINSIPPET På Løkvoll vi kan benytte infiltrasjons anlegget som base for lokalt radionett mellom pumpekummene. På infiltrasjonsanlegget monteres en sentral som innhenter signaler fra nivåvipper som vil indikere overløpalarm i avløpstanker. Ved feil/overløp i en (eller flere) av tankene vil lokalt radionett gi beskjed til base som via lokal sentral og GSM mobiltelefon videre formidler av alarmer til sentralt driftskontrollanlegg installert hos teknisk avdeling i Olderdalen. I Birtavarre det kan monteres en sentral og GSM mobil telefon på infiltrasjonanlegget for varsling av feil/alarm ved anlegget direkte til sentralt driftskontrollanlegg installert hos teknisk avdeling i Olderdalen. I Olderdalen kan det monteres driftssentral for overvåking/logging/varsling av signaler/alarmer fra anleggene i Løkvoll og Birtavarre. Sentralen kan selvfølgelig også benyttes til byggovervåking, vannverksovervåking osv. Side 9 av 24

10 Sak 0075/02 KOSTNADER Ant pris per ant sum 1. Lokal radiosender på pumpekum , ,- 2. Overløpsvakt (vippe) Sentral på infiltrasjonsanlegget , Fundamentering og montering av nye stolper med elektroskap 5. PC m/operativsystem Skjerm Programmvare Xs- Supervicer Skjermbilde oppstart Skjermbilder Front-end Telefonmodem Montering og installering Sum % uforutsett Sum % mva Total sum Forslag: På grunn av kommunens økonomiske situasjon, fremlegges saken uten forslag. Rådmannens innstilling: Side 10 av 24

11 Side 11 av 24 Sak 0075/02

12 Gáivuona suohkan Sak 0076/02 Kåfjord kommune SPYLING AV INNTAKSSILER PÅ 8 VANNVERK I KÅFJORD Saksbehandler: Mehmood Pervez Arkiv: M12 Arkivsaksnr.: 02/00600 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0076/02 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: Skisse Saksutredning: Kåfjord kommune har åtte vannverk som dekker behovet for vannforsyning til innbyggerne. Renhold og mekanisk spyling av inntakssiler er en kostbar virksomhet i vår kommune. Problemet blir verre om høsten, da utarbeidere må dra to ganger per uke på hvert vannverk for å rengjøre inntakssiler. Årsaker til angående problem: De inntakkssilene ligger på bunnen i vannbassenger. Det skyldes at slam og sludge tetter igjen siler veldig raskt og utarbeidere må spyle eller vaske inntakssiler engang i uka. Om høsten, dette blir enda verre på grunn av flom og regn. På alle vannverk mangler det prinsippskisser av intaksarrangementet, som er påfølgende. Inntakssiler må monteres slik at den står to til fem m over bunnen for å unngå at bunnsedimenter dras inn i inntaket. Inntaksstussen i elv bør plasseres slik i forhold til strømretningen og så pass høyt over elvebunnen, at inntak av suspendert støff og innsuging av bunnsedimenter unngås. Inntakssiler i eleven bør ha så stor overflate at innløpshastigheten gjenom siler ikke overskrider 0,15 m/s Hvis mulig legges store mikrosiler med automatisk spyling av silene med jevne mellemrom. Den sedimentasjon og andre flyttende materiale som transporteres av bekker tetter igjen hullene til inntakssiler og vannet stenges. Om høsten, den sedimentasjon får stor mengde av blader fra trær som tetter igjen hull og stenger dem på grunn av suge effekt Noen av årsaker til dette problemet er følgende: Inntakssiler ligger på bunnen. Inntakssiler ligger i et for lite basseng i strømretning på ende. Side 12 av 24

13 Sak 0076/02 Inntakssiler ligger på en sånn måte at de stopper flytende sedimentasjon og også hindrer transport av blader osv. Derfor høydebassenger oppfører seg som septiktanker med inntakssiler på bunnen. De inntakksiler som har veldig små hull kan ha suge effekten som øker hastighet av inntak vannet og samtidig (attrakt) små (partikler) med liten masse. Løsning: Tiltak for å løse problemene kan være et av følgende. 1.Kjøp av Inntakssiler som har automatisk spyling arrangement. Og deretter justering i størrelsen til vannbassenget. 2. Forbedring av bassenget med eksisterende inntakssiler. Første tiltak finnes i store vannbassenger for eksempel Oslo vannverk og trenger ganske stor prosjekt kostnader. Men vi har åtte små vannverk og kjøp av sånt utstyr blir stor i henhold til økonomi osv. Derfor, den andre tiltak anbefales og innebærer følgende justeringer: (a) Økning av dybde, bredde til inntakbassenget. legging av inntakssiler utenfor strømretning. Legging av inntakssiler minimum en meter fra bunnen og halv meter fra topp overflate. kjøp av inntakssiler med store huller hvor det virker nødvendig. (b) Dekke inntaksiler med halv meter pukk etter graving og justering av inntak basseng. Denne teknikk har blitt populær etter en undersøkelse og utprøving ved Universitet i Tromsø. Dette tiltak innebærer graving av inntaksbassenget for å øke størrelse, og dekke inntaksiler med fra fem til tolv centimeter pukk, nesten halv meter tykk. Kostnader: Vilkår er forskjellige på forskjellige vannverkene. I generelt sammenheng trenger følgende generelt arbeid i alle vannverkene. Ant Pris pr. ant Total 1. Graving 36m Stein arbeid Rørleggerarbeid Ekstra lengde til 4m Side 13 av 24

14 Sak 0076/02 ledning PVC 110mm 5.Pukk med transport 5000 Sum % uforutsett 5360 Sum For åtte vannverk % mva Total sum Det kan bli vanskelig å grave på noen av vannverkene på grunn av fjellområde. I en slik situasjon kan betong vanntank bygges med en ekstra lengde til inntaksledning, for å kompensere høyde osv. Sånn struktur er kostbart og vil bli vurdert med hensyn på total kostnader etterpå. Tegninger vedlegges. I første omgang er det planlagt tiltak på Olderdalen vannverk. Dette bør igangsettes i år og er kostnadsberegnet til kr ,-. Resten av beløpet, kr ,-, bør inn på nesteårs budsjett. På grunn av kommunens økonomiske situasjon fremmes saken uten innstilling til vedtak. Rådmannens innstilling: Side 14 av 24

15 Gáivuona suohkan Sak 0077/02 Kåfjord kommune DRENERING VED MANNDALEN SKOLE - BARNESKOLEFLØYA Saksbehandler: John Johansen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 02/00707 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0077/02 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: Rapport fra AR-ing Rapport fra el. tilsynet Svar på rapport fra el. tilsynet Saksutredning: Bakgrunn: Det har nå over en periode på ca. 10 år vært problemer med vanninnsig i kjelleren på barneskolefløya ved Manndalen skole. Problemet er blitt kraftig forsterket de siste årene. I rommene som blir utsatt for vanninnsig er blant annet ventilasjonsaggregatet, og hovedtavla for strøm til bygget. Bare det siste året har det vært flere episoder med til dels mye vann i kjelleren. Nivået har likevel ikke vært høyere enn omtrent 5 cm (dørstokknivå), fordi sluksystemet har fungert og har klart å ta unna etter som vannet har strømmet inn. Det er forsøkt å begrense vanninnsiget ved å tette for rørene i blindkjelleren hvor hovedstrømkablene kommer inn i bygget. Etter pålegg fra El. tilsynet har vi i tillegg montert en pumpe i grøfta under hovedtavla. Pumpa starter automatisk dersom vannivået stiger. Konsekvenser: Det er helt nødvendig å foreta utbedringer av forholdene snarest. De tiltak som er satt inn er av høyest midlertidig karakter, og må sees på som rene nødløsninger. Om vannivået skulle stige slik at hovedtavla blir satt under vann kan det oppstå fare for personer i bygget. I et slikt tilfelle vil også deler av ventilasjonsanlegget havne under vann. Det er allerede bygningsmessige skader i form av saltutslag og fukt i kjelleren. Videre er gulvbelegg / maling, dører, listverk med mer skadet. For el. tavla og ventilasjonsanlegget er det svært uheldig å bli stående i så fuktig miljø. Faren for korrosjon, soppdannelser og påfølgende konsekvenser øker betraktelig. Utbedring: For å få bukt med vanninsiget har vi fått AR-ing til å utarbeide en rapport med beskrivelse av problemene, gi løsningsforslag og sette en prisramme. AR-ing setter i sin rapport et pristak på ,-, + mva., da er alle faser i deres løsningsforslag tatt med. Man kan få en fullgod løsning på problemet selv om man modifiserer AR-ing s forslag. Vi antar at vi vil få tilbud på arbeidet som vil ligge vesentlig lavere enn AR-ing s pristak. Side 15 av 24

16 Sak 0077/02 Rådmannens innstilling: Arbeidet med å drenere rundt barneskolefløya ved Manndalen skole igangsettes snarest. Utgiftene til dette arbeidet innarbeides i kommunens årsbudsjett for Side 16 av 24

17 Gáivuona suohkan Sak 0078/02 Kåfjord kommune FLYTTING AV KULTURSKOLEN KULTURSKOLEN - KOSTNADER Saksbehandler: Roald Elvenes Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 02/00650 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0064/02 Kommunestyret /02 Formannskapet Henvisning til lovverk: Bilag: Kommunestyresak 49/02 Skisseprosjekt med kostnadsoverslag Ukeplan Kåfjord kulturskole Saksutredning: Viser til K.sak 0049/02, der det blant annet ble vedtatt at skolebygg og ledige lokaler på Olderdalen samfunnshus, skal benyttes til kulturskole. A-Ring Skjervøy har utarbeidet et skisseprosjekt med kostnadsoverslag på flytting av kulturskolen til samfunnshuset. Det har vært gjennomført befaring i forkant av dette. I følge leder for oppvekst er det i dag ikke plass på skolene til denne undervisningen. Derfor ligger det også inne i skisseprosjektet en utvidelse av samfunnshuset på 140 m2 Viser forøvrig til vedlagte utredning kapittel 2.0 og 3.0. Totale kostnader med ombygging av eksisterende samfunnshus, og utvidelse vil beløpe seg på Ca 3,4 mill inkl mva. Når det gjelder kulturskolens tilbud, aldersgrupper, vises det til vedlagte ukeplan og diverse notater fra kulturskolen. Saken legges frem uten innstilling til vedtak Rådmannens innstilling: Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Sak: PS 0064/02 Side 17 av 24

18 Sak 0078/02 Resultat: Saken utsatt Behandling i utvalget: Saken ble utsatt under godkjenning av sakslista, da følgende vedtak ble fattet med 9 mot 8 stemmer: Sak 62 og 64 utsettes. Formannskapet får fullmakt til å fatte endelig vedtak i sakene. Vedtak: Sak 62 og 64 utsettes. Formannskapet får fullmakt til å fatte endelig vedtak i sakene. Side 18 av 24

19 Gáivuona suohkan Sak 0079/02 Kåfjord kommune BRANN- OG EKSPLOSJONSVERNLOVEN - DELEGERING AV MYNDIGHET Saksbehandler: Rolf Slettli Arkiv: M80 Arkivsaksnr.: 02/00697 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0079/02 Formannskapet / Kommunestyret Henvisning til lovverk: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr. 20. Saksutredning: Ny brann og eksplosjonsvernlov trådte i kraft 1. juli Loven erstattter lov om brannvern m.v., lov om brannfarlig vare samt væsker og gasser under trykk, og lov om eksplosive varer. Foreløpig fastsettes 4 nye forskrifter som trådte i kraft samtidig med loven. Forskriftene er i hovedsak videreføring av tidligere forskrifter med de tilpasninger som har vært nødvendige i forhold til den nye loven. I tillegg er det foretatt enkelte endringer der det var åpenbare revisjonsbehov. De ny forskriftene er: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Forskrift om hådtering av eksplosjonsfarlig stoff. Forskrift om brannfarlig vare. Loven tar utgangspunkt i anvendelsesområdene for dagens lover, med en del utvidelser. Loven har et stort spenn både hva angår saklig virkeområde og med hensyn til hvem som har plikter. Den er rammepreget og forutsettes utfylt av forskrifter. Loven baserer seg på følgende hovedprinsipper: Tilsynet skal fortsatt organiseres med et sentralt og lokalt nivå, med DBE som sentral tilsynsmyndighet og de kommunale brannvesen som lokal myndighet. Brannvesenet skal fortsatt være et kommunalt ansvar, men kommunene skal stå friere med hensyn til organisering av brannvesenet. Loven tilpasses kommunale prinsipper. Brannvesenets rolle som et profesjonelt redningskorps også for andre ulykkessituasjoner enn brann presiseres. Risikoen forbundet med farlige stoffer skal være avgrensningskriterier for krav om tillatelser og hvem som skal føre tilsyn. Brannvesenets organisering og dimensjonering skal baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser. Side 19 av 24

20 Sak 0079/02 Loven skal regulere brannvesenets oppgaver både i krig og fred. Tilsynet skal ta utgangspunkt i virksomhetens systematiske HMS-arbeid (internkontroll). Loven får anvendelse på flere typer farlige stoffer enn de som i dag omfattes av begrepene brannfarlige og eksplosive varer. Det etableres hjemmel for å fastsette risikobaserte akseptkriterier i forhold til virksomhet med farlige stoffer. Loven gir hjemmel for regulering av landtransport av farlig gods. DBE peker på at loven etablerer en plikt for kommunene til å samarbeide om brannvernoppgaver og at den legger opp til at også kommunene skal dokumentere oppfyllelsen av de lov- og forskriftsbestemte krav i tråd med internkontrollprinsippene. All myndighet etter loven er tillagt kommunestyret. Det er imidlertid i forarbeidene til loven gitt uttrykk for at det forutsettes at brannfaglig myndighet delegeres til brannsjefen. Slik delegasjon må skje etter kommunelovens prinsipper. Det vil si at myndigheten først må delegeres til administrasjonssjefen (rådmannen) i kommunen og så delegeres videre fra denne til brannsjefen. De viktigste bestemmelsene som delegeringen omfatter: I loven: 7, 2. ledd om fastsettelse av nødvendig brannsikringstiltak og ansvarshavende arrangør. 8, 1. ledd angående krav om systematisk HMS-arbeid. 14, 1. ledd angående ytterligere sikringstiltak og beredskap. 37 angående pålegg. 39 angående tvangsmulkt. I forskrift om brannfarlig vare: 2-8, 2. ledd angående tillatelse til behandling og omtapping. 3-3, 6. og 7. ledd angående tillatelse til oppbevaring. 3-4, 2. og siste ledd angående krav om tillatelse til oppbevaring. 6-1 angående tilsyn om at forskriftsbestemmelser overholdes. I forskrift om hådtering av eksplosjonsfarlig stoff: 7-1, 2. og siste ledd angående tillatelse til oppbevaring. 9-2, 2. ledd angående tillatelse til handel. 9-4, siste ledd angående tillatelse til kjøp. 12-1, 1. ledd angående tilsyn med obverholdelse av forskriftens bestemmelser. Ved videredelegering fra administrasjonssjefen (rådmannen) til brannsjefen vises til Forskrift av 26. juni 2002 nr. 729 om organisering og dimensjonering av brannvesen 2-2 hvoretter: Kommunen plikter å delegere myndighet på en slik måte at brannsjefen kan utføre sine oppgaver tilfredsstillende i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven. Det foreslås at kommunestyret i Kåfjord delegerer kommunestyrets myndighet etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets Side 20 av 24

21 Sak 0079/02 redningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernloven) av 14. juni 2002 nr. 20 med tilhørende forskrifter til administrasjonssjefen (rådmannen). Rammen for delegering omfatter ikke viktige og prinsipielle saker eller saker/områder som loven legger til kommunestyret selv. Viktige og prinsipielle saker vil normalt være: Dokumentasjon av brannvesenet. Planer for brannvernarbeidet. For avgjørelser truffet av brannsjefen vil kommunestyret bli klageinnstans med mindre annet bestemmes (kommunal klagenemd), og for avgjørelser truffet av kommunestyret vil DBE bli klageinstans. Rådmannens innstilling: Kommunens myndighet etter lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer og om brannvesenets redningsoppgaver av 14. juni 2002 nr. 20 med tilhørende forskrifter delegeres til rådmannen. Viktige og prinsipielle saker forutsettes forelagt kommunestyret. Herunder dokumentasjon av brannvesenet og planer for brannvernarbeidet. Side 21 av 24

22 Gáivuona suohkan Sak 0080/02 Kåfjord kommune OVERFORMYNDER - KRAV OM ENDRING AV BETINGELSER Saksbehandler: Håkon Jørgensen Arkiv: Arkivsaksnr.: 02/00713 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0080/02 Formannskapet Henvisning til lovverk: Lov om vergemål for umyndige Bilag vedlagt saken: - Brev fra overformynder Johnny Olsen av 6/3-02 Bilag vedlagt saksdokumentene: - Særutskrift av f.sak 73/01 - Kopi av brev av 29. august 02 fra justis- og politidep. Om Overformynderienes oppgaver. - Lov om vergemål for umyndige. - Brev fra Johnny Olsen av 26. juni. 02 Saksutredning: Kåfjord formannskap valgte overformynderi for 2002 og 2003 i sak 73/01.Overformynderiet består nå av Johnny Olsen som forretningsførende overformynder og Ragnhild S. Rundberg som kontrollerende overformynder med personlige varamedlemmer henholdsvis Øystein Pettersen og Ellen Olsen. Oppgaver Deres oppgave går i korte trekk ut på å ivareta umyndige sine midler på en sikker og god måte. Inne i dette arbeidet ligger å føre overformynderiets bøker, foreta registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, forvare dokumentene og sørge for at de umyndiges verdipapirer og bankbøker blir anbrakt i bank.. Den forretningsførende overformynder kan kvittere for innkomne midler. Han fastsetter møter, forbereder sakene og ekspederer dem i henhold til de vedtak som er gjort Kontrollerende overformynder skal og være med på de avgjørelser som fattes, og ska i tillegg minst engang hvert fjerdingår holde ettersyn os den forretningsførende overformynder. Ressurser Ifølge vergemålslovens 3 skal bøker og skrivesaker kostes av kommunen. Kommunestyret kan bevilge til nødvendig kontorhjelp Når forholdene tilsier det, kan kommunestyret vedta at overformynder også skal ha dekning for tapt arbeidsfortjeneste og vederlag for sitt arbeide. Side 22 av 24

23 Sak 0080/02 I Kåfjord stilles det ikke kontorhjelp til disposisjon, det betales ikke tapt arbeidsfortjeneste og det gis ikke kontorhjelp. Godtgjøring utbetales kun til forretningsførende overformynder med kr. 5000,- pr. år. Angående mottatt krav fra Johnny Olsen Johnny Olsen har undersøkt arbeidsvilkår og betingelser i noen andre kommuner i området. Utfra det så stiller han krav om bedre betingelser i Kåfjord. Krav var i utgangspunktet slik: - Godtgjørelse kr ,- pr. år. - Telefongodtgjørelse - Tapt arbeidsfortjeneste - Kontor med sekretærhjelp. Olsen har i ettertid, i brev av 26/6-02 redusert kravet ved at han ikke lenger krever telefongodtgjørelse, tapt arbeidsfortjeneste eller disponiblet kontor. Imidlertid ønsker han fortsatt å få sekretærhjelp fra kommunen. I en mail til rådmannen av 15/11-02 skriver Olsen at han heretter og vil få ansvar for pasientene som er innlagt på sykehjemmet i Birtavarre og som må ha hjelpeverge Vurdering Overformyndere er valgt politisk. Godtgjørelsen ligger på samme nivå som formannskapsmedlemmer og hovedutvalgsledere får. Kr ,-. Det arbeidet som utføres, særlig av forretningsførende overformynder, kan ikke sammenlignes med det politiske arbeidet som foregår i kommunen. I stedet utføres det praktisk arbeide som krever en viss faglig innsikt. Overformynder har og et større ansvar i de saker som behandles og det føres tilsyn av fylkesmannen. Det er derfor viktig å sikre god kvalitet på de oppgavene som utføres. I kravet fra Olsen vises det til andre kommuner som har helt andre vilkår for overformyndere. Rådmannen har i den forbindelse vært i kontakt med overformynder i Skjervøy kommune hvor vilkårene er slik: - Overformynder får en godtgjørelse på kr ,- pr. år. Arbeidet kan utføres i arbeidstiden. - Kontrollerende overformynder går en godtgjørelse på kr ,- pr. år. - Hjelpeverger får årlig godtgjørelse på mellom kr ,- og kr ,-. Det er helt klart at sammenlignet med Skjervøy så opererer Kåfjord med dugnadssatser. Med henvisning til arbeidets art så foreslås det å øke godtgjørelsene til overformynderiet i kommunen. Om Kåfjord kommune legger seg på samme nivå som det Skjervøy opererer med, korrigert for kommunestørrelse, så skal det utbetales slike godtgjørelser. Forretningsførende overformynder kr ,- pr. år.. Kontrollerende overformynder kr ,- pr år. Verger mellom kr. 4000, ,- pr. år. Side 23 av 24

24 Sak 0080/02 Idet Johnny Olsen frafaller kravet om tapt arbeidsfortjeneste og telefongodtgjørelse så kan det være forsvarlig å øke den faste godtgjørelsen til kr ,-. For å sikre kontinutet og stabilitet i overformynderiet så mener rådmannen at det er viktig at de som velges inn i dette har tilfredsstillende arbeidsvilkår. Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommune øker godtgjørelsene til medlemmer av overformynderiet i kommunen slik: a) forretningsførende overformynder gis en årlig godtgjørelse på kr ,-. Beløpet inkluderer tapt arbeidsfortjeneste og telefongodtgjørelse. b) Kontrollerende overformynder gis en årlig godtgjøring på kr ,-. Beløpet inkluderer tapt arbeidsfortjeneste og telefongodtgjørelse. c) Verger gis en godtgjøring på mellom kr ,- og kr ,- pr. år. Beløp fastsettes i hvert enkelt tilfelle. 2. Det gis etterbetaling for Budsjettpost Godtgjørelse overformynderiet tilføres kr ,-. Budsjettpost Reservert formannskapet reduseres tilsvarende. 3. Budsjettrammen til sentraladministrasjonen øker med kr ,- for Side 24 av 24