Omfordeling Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende. Omfordeling/Overføringer. Hva er sosialforsikring?

Transkript

1 Omfordeling Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende Skatter og avgifter Omfordeling/Overføringer J.S kapittel 14 & 15 Overføringer Eks. alderspensjon, trygd, sosialhjelp Offentlig produksjon av kollektive goder Eks. forsvar Offentlig produksjon av private goder. Eks. helsetjenester, undervisning. 1 2 Hvorfor omfordele inntekt? Hovedsaklig: Inntektsfordeling som ren markedsøkonomi gir betraktes ofte som uheldig. Obs. Verdivurdering! jfr. idligere diskusjon av velferdsfunksjoner. Dessuten: Omfordeling kan være pareto forbedring (altruisme). Sikkerhetsnett fungerer som forsikring, som gir økt velferd. Kan gi økt sosial stabilitet Økt velferd på lengre sikt (hjelpe fattige barn) Hva er sosialforsikring? Privat forsikring: ett sammenheng mellom innbetaling, risiko og evt. utbetaling. Sosialforsikring: Omfordelende Alderspensjon Uføretrygd Arbeidsledighetstrygd 3 4

2 Rasjonal for sosialforsikring Høye administrasjonskostnader ved private løsninger Indeksering vanskelig i private ordninger Advers seleksjon Privat løsning: Dersom risiko kan identifiseres: Ulik risiko krever ulik premie (rettferdig?) Kostnader forbundet med å identifisere risiko Dersom risiko ikke kan identifiseres vil de med minst risiko ikke ønske å kjøpe forsikring (A.S.) markedet fungerer dårlig. Myndigheter kan tvinge alle individ til å kjøpe forsikring Fordeler kostnader i befolkningen gjennom skatt Moralsk Hasard Forsikring kan føre til reduserte insentiver til å unngå det vi er forsikret for private aktører ikke villige til å gi god forsikring for enkelte ting. Paternalisme 1. Hvordan måle ulikhet? 2. Noen stiliserte fakta Dagens forelesning 3. Hvordan påvirker fordelingspolitikk individuelle valg? 4. Hvilket styringsnivå bør ha ansvaret for støtte til de fattigste? 5. Velferdskonkurranse 5 6 Måle ulikhet Gini koeffisienten(g): Ofte benyttet for å si noe om økonomisk ulikhet. Definisjon (tre individ): G = [(X 3 X 2 )+(X 3 X 1 )+(X 2 X 1 )]/[X 1 +X 2 +X 3 ] X 3 X 2 X 1, 1 G 0 Stiliserte fakta ulikhet Maksimal likhet (X 3 =X 2 =X 1 ) G=0 Maksimal ulikhet (X 3 >0, X 2 =X 1 =0) G=1 7 Kilde: Wikipedia 8

3 Stiliserte fakta ulikhet i Norge Stiliserte fakta fattigdom i Norge Percentage share of total income by deciles Gini coefficient Fattige: personer med under 50% av median inntekt. Poverty rate ,8 4,0 4,0 3,9 4,1 4,1 3,9 4,1 3,7 3,7 3,7 2 5,9 6,0 5,9 5,9 6,1 6,0 5,9 6,2 5,8 5,8 5,8 3 7,1 7,1 7,0 7,0 7,1 7,1 6,9 7,3 6,9 6,8 6,8 4 8,1 7,8 8,1 7,8 7,7 7,6 5 9,0 9,0 8,8 8,8 8,8 8,8 8,6 9,0 8,6 8,5 8,4 6 9,8 9,8 9,7 9,6 9,6 9,6 9,4 9,8 9,4 9,3 9,2 7 10,7 10,7 10,6 10,5 10,5 10,4 10,2 10,7 10,3 10,2 10,0 8 11,9 11,7 11,6 11,6 11,6 11,5 11,2 11,7 11,3 11,2 11,1 9 13,4 13,3 13,1 13,1 13,2 13,1 12,8 13,3 12,9 12,9 12, ,4 20,3 21,2 21,6 20,1 21,4 23,3 19,9 23,2 24,1 24,8 Gini 0,241 0,236 0,245 0,249 0,238 0,242 0,262 0,229 0,264 0,274 0, Year Note: Equivalent disposable income, EU equivalent scale Kilde: Statistics Norway, Survey of income and wealth. Mogstad (2008). 9 Note: Poverty line defined as 50 percent of the median equivalent income, OECD equivalence scale Source: Statistics Norway, Survey of income and wealth. Mogstad (2008). 10 Fattige i Norge? Fordelingspolitikk ypisk: Enslige voksne uten familie Hvordan påvirker fordelingspolitikk individuelle valg? Enslige mødre Ikke vestlige innvandrere Disinsentiv effekter, eksempel: Langtidsledige Langtids sosialklienter Arbeidsledighetstrygd øker ledigheten, mindre innsats (moralsk hasard) Sosialhjelp kan skape avhengighet, mindre innsats (moralsk hasard)

4 Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet enker oss at individer har nytte av konsum/inntekt (X) og fritid (F) U(X,F) Antallet timer som kan benyttes enten til arbeid eller fritid er gitt ved. Antallet arbeidstimer er gitt ved L. Lønnen er gitt ved w. Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet idsbudsjettet: =L+F Den tilgjengelige tiden må fordeles mellom arbeid og fritid. Kan skrives L= F Budsjettbetingelsen: X=wL Utgiftene til konsum må være lik inntektene fra arbeid X=w( F) w = X+wF Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet Arbeidsbeslutning Max U(X, F) X w Helning w w = X+wF Prisen på fritid er alternativkostnaden (w) X w Gitt budsjettbetingelsen w = X + wf Optimal tilpasning: MRS FX = w Arbeid F F 15 16

5 Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet Innfører arbeidsfri inntekt (sosialhjelp), som tilfaller personer med arbeidsinntekt lavere enn et gitt nivå (K). Eksempel 1 Individet er i utgangspunktet i arbeid. Individet har mulighet til å ta fri og likevel ha K kroner å leve for. Inntekt Støtten reduseres krone for krone med arbeidsinntekten. Som om skatt er 100% for inntekt under K Inntekt Dersom individet arbeider vil han ikke øke inntekten ettersom støtten reduseres tilsvarende. Budsjettlinjen er ikke lineær K K Eksempel 2 Individet tjener i utgangspunktet mer enn K. Individet har mulighet til å tjene noe mindre (K) og øke fritiden mye. Eksempel 2 Individets arbeidstilpassning er uavhengig av innføringen av arbeidsfri inntekt (K). Inntekt Høyere nyttenivå, ved å gå ut av arbeidsmarkedet. Inntekt K K 19 20

6 Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet Konklusjon: sosialhjelp/arbeidsledighetstrygd kan skyve grupper ut av arbeidsmarkedet. Et annet problem er at sosialhjelp kan føre til welfare dependency Hva er den beste måten å hjelpe de fattige? a)cash (gi dem penger og la dem selv bestemme hvordan de vil bruke pengene), eller b)in kind (gi dem det de har lite av: bostøtte, mat, osv.) goder A C B Cash or in kind? En in kind overføring vil gi lavere (eller samme) nyttenivå sammenlignet med en tilsvarende cash overføring. Hvilket styringsnivå bør ha ansvaret for omsorg for de aller fattigste? radisjonelt lokalt ansvar. Hvorfor? Kjenner kostnadsstruktur, bedre mulighet til å rette overføringer til dem som virkelig trenger dem. Norske kommuner har ansvar for sosialhjelp. Sikrer minstenivå: mat, klær, bolig. Skal være midlertidig støtte. Men: 25 % 20 % Shareof welfareclients 15 % 10 % 5 % Matkuponger 0 % Number of Months Receiving Welfare Benefits 23 24

7 Hvilket styringsnivå bør ha ansvaret for omsorg for de aller fattigste? Kommunene benytter sin handlefrihet. Sosialhjelpssatsene varierer fra ca 3000kr til 6000kr for en enslig klient per måned. Kan ikke forklares som følge av ulik kostnadsstruktur etc. Ingen økning i gjennomsnitt fra 1995 til 2004 (når man korrigerer for prisstigning) Gitt lokalt ansvar: Finansiering? o alternativ med statlig finansiering: 1. Øremerket tilskudd 2. Rammeoverføring US: gikk fra 1 til 2 på 1990 tallet (AFDC ANF) Norge: Gitt lokalt ansvar: Finansiering? Gitt lokalt ansvar: Finansiering? utgifter utgifter Rammeoverføring Kun inntektseffekt Utgifter til sos.hjelp Utgifter til sos.hjelp 27 28

8 Gitt lokalt ansvar: Finansiering? Gitt lokalt ansvar: Finansiering? utgifter Øremerked tilskudd ( matching grant ) Prisen på sosialhjelp går ned utgifter Går fra øremerket tilskudd til rammeoverføring. Substitusjonseffekten gjør at mindre av inntekt brukes på sos.hjelp. Velferd øker Både inntektseffekt og substitusjonseffekt Rammeoverføring er mer effisient, gir ikke vridninger. Utgifter til sos.hjelp Utgifter til sos.hjelp Velferdskonkurranse Konkurranse mellom bedrifter betraktes generelt som gunstig. Det er ikke nødvendigvis slik for konkurranse mellom myndigheter. Kan virke disiplinerende på lokale myndigheter. Exit: Husholdninger og bedrifter flytter fra kommuner som er ineffektive. Men kan også gi et negativt press på omfanget av offentlig sektor generelt og spesielt vanskeliggjøre omfordeling av inntekt. H. W. Sinn (1997): Since governments have stepped in where markets have failed, it can hardly be expected that a reintroduction of a market through the backdoor of systems competition will work. It is likely to bring about the same kind of market failure that justified government intervention in the first place. Velferdskonkurranse Kommunene har insentiver til å opptre strategisk når de bestemmer nivået på sin sosialhjelp. Ønsker å unngå å bli velferdsmagneter. Likevekt karakterisert med for lite omfordeling. I sin mest ekstreme form race to the bottom

9 Velferdskonkurranse: Empiri Responderer sosialhjelpsklienter på endringer i sosialhjelpssatsene med å flytte? (Fiva, 2008) Utfordrende å etablere klare årsakssammenhenger: 1) Flyttemønster primært drevet av andre faktorer. 2) Kausaliteten går begge veier: satsene påvirker flyttemønster og flyttemønster påvirker satsene. Løsning: 1) Sammenligne flyttemønster mellom to ellers like grupper 2) Utnytte reform som fant sted i Sentrale myndigheter innførte sentrale retningslinjer. Dette gir eksogen variasjon i endringer i sosialhjelp. Formålet med retningslinjene er å bidra til en mer ensartet praksis ved utmåling av økonomisk stønad i kommunene og større likhet i utmålt stønad for like stønadstilfeller. Fungerer som et naturlig eksperiment. Velferdskonkurranse: Empiri Analysen bekrefter velferdsmigrasjonshypotesen. På linje med anekdotisk bevis: Vi har en del tilflytting av folk fra rondheim som mener de kan få høyere stønad til livsopphold her. Dette merker vi særlig nå, etter at det ble gratis ferge mellom Rissa og rondheim (sosialleder i Rissa til kom.rapport, 30mars). Folk uten tilknytning til kommunen flyttet hit (Finnøy) fra Stavanger og dro med seg rus og andre problemer. ilflytningen var bare på fem seks personer. Men det var nok til å fordoble våre sosialhjelpsutgifter fra 2004 til 2005 (rådmann i Finnøy til kom.rapport, 30.mars.) Kan bidra til å forklare hvorfor sosialhjelpssatsene i gjennomsnitt ikke har økt fra 1995 til Normative implikasjoner for hvilket styringsnivå som bør ha ansvaret for sosialhjelp Pensum En del om det amerikanske systemet som ikke er relevant. F.eks. Kap14: Should social security be reformed? Kap14: Reforming social security Kap15: A brief description of major US welf. Programs Kap15: Welfare reform: integration of programs 35