Mer om behovsprøving og overføringer. Kollektive beslutninger og politikk

Transkript

1 ECON1220 Forelesning 8 Mer om behovsprøving og overføringer Kollektive beslutninger og politikk Pensum: S&R kap. 9

2 Fra forrige gang: Behovsprøvde overføringer Støtteordninger som avhenger av mottakers inntekt Bostøtte, billigere barnehage, behovsprøvd barnetrygd 1. Støtten reduseres gradvis med økende inntekt men mindre enn kr for kr 2. Støtten reduseres kr for kr med økende inntekt 3. Støttes gis bare til dem med inntekt < gitt grense Inntekts- og substitusjonseffekter Inntektseffekt: virkningen av at man blir rikere (fattigere) Substitusjonseffekt: virkningen av at relative priser endres

3 3. Støtte bare til dem med inntekt < D Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 Arbeidsinntekt over D: får 0 støtte; under D: får B i støtte Ny budsjettlinje konsum U2 U1 Hvis personen jobber mer (forbi L max ) får redusert totalinntekt D Y1 D > Y1 B L2 L1 L max T arbeidstid

4 3. Støtte bare til dem med inntekt < D Uten støtte: Jobber L1, tjener Y1 Arbeidsinntekt over D: får 0 støtte; under D: får B i støtte Ny budsjettlinje konsum U2 U1 Hvis personen jobber mer (forbi L max ) får redusert totalinntekt Y1 D D < Y1 B L2 L max L1 Er dette en fattigdomsfelle? T arbeidstid

5 Universelle ordninger Universell ordning: til alle Barnetrygd: Til alle foreldre med barn under 18 Gratis skole: Til alle i skolealder Ulemper Dyrt («fra alle til alle»), må finansieres med vridende skatt Fattigdomsbekjempelse: Lite målrettet Fordeler Støtte til barnefamilier/utdanning: Målrettet Er mindre vridende i seg selv (likner lumpsum-overføring), skaper ikke fattigdomsfeller (innelåsing) Enkle & billige å administrere Slipper «å stå med lua i hånda»

6 Penger eller «in natura»? Gi penger i stedet for skole, sykehus, billig barnehage? Konsumentsuverenitet: Vet best selv hva man trenger Bruker pengene slik myndighetene ville gjort: penger/natura likt Velger noe annet: Får det bedre (høyere nytte) Ulemper med in natura-støtte Mindre valgfrihet (paternalistisk) Vridende: favoriserer mer konsum av godet som skaffes Kan ha høye kostnader Fordeler med in natura-støtte (Kan være) målrettet (blåresept, barnehage) Formyndergoder og nåtidskjevhet: Sprit eller medisiner? Formyndergoder og fordeling: Sprit eller barnehage? Prinsipp: Grunnleggende rettigheter (horisontal likhet) Asymmetrisk informasjon: Hvem trenger støtten? (blåresept)

7 Oppsummering: Skatt, overføringer, effektivitet Lumpsumskatter finnes (nesten) ikke Skatter og overføringer er stort sett vridende (eller korrigerende) Ingen omfordeling? Ikke rettferdig: Markedet ordner ikke omfordeling Ingen skatteinnkreving? Ikke effektivt: Markedssvikt (f.eks. fellesgoder) Vi må leve med en viss ineffektivitet Ikke minst pga. asymmetrisk informasjon! Spørsmålet er hvordan og hvor mye

8 Kollektive beslutninger Individnivå Preferanser og muligheter avgjør handling Optimal tilpasning: der indifferenskurven tangerer budsjettlinja Samfunnsnivå Hvem er «samfunnet»? Finnes et entydig svar på hva «samfunnet» foretrekker? Avstemning? Aggregere indifferenskurver? Utlede fra Stortingets beslutninger? Kollektive beslutninger i praksis

9 Velferdsfunksjon Samfunnets preferanser Samfunnets velferd (W) øker med hver enkelts nytte (U i ) W = F(U 1,, U n ) To vurderinger 1. Hva er i hver enkelts interesse? (Hva påvirker U 1,, U n?) 2. Hvordan aggregere/veie ulike interesser mot hverandre? (Hvordan er funksjonen F?)

10 Monstermaster eller sjøkabel? Miljøvern Forsyningssikkerhet Fiskeri Ingen kabel A Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Ingen kabel A Luftkabel C Ingen kabel A Sjøkabel B Ingen kabel mot sjøkabel: Ingen kabel Ingen kabel mot luftkabel: Luftkabel Luftkabel mot sjøkabel: Sjøkabel Foto: Aftenbladet.no

11 Avstemningsparadokset Flertallsavstemninger: Det finnes ikke alltid noen entydig vinner. Valgsykler: A slår B, C slår A, B slår C. Kontroll over agendaen Gir makt Fjerner ikke paradokset C A B

12 En-toppede preferanser? Miljøvern Forsyningssikkerhet Fiskeri Ingen kabel A Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Ingen kabel A Luftkabel C Ingen kabel A Sjøkabel B Fiskere Grad av preferanse Forsyningsbekymrede Miljøvernere A B C En-toppede preferanser: bare EN TOPP for hvert individ

13 En-toppede preferanser forts. Miljøvern Forsyningssikkerhet Fiskeri Ingen kabel A Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Ingen kabel A Ingen kabel A Fiskere Grad av preferanse Forsyningsbekymrede Miljøvernere A B C

14 Monstermaster eller sjøkabel? Miljøvern Forsyningssikkerhet Fiskeri Ingen kabel A Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Sjøkabel B Luftkabel C Ingen kabel A Ingen kabel A Ingen kabel mot sjøkabel: Luftkabel mot sjøkabel: Ingen kabel mot luftkabel:

15 Medianvelgeren Entoppede preferanser: Velgerne enige om at alternativene kan ordnes langs én dimensjon Mer eller mindre ekstreme Høyre/venstre, miljø/næring, mer/mindre utgifter En-toppede preferanser sikret ved kun to alternativ. 0 % 50% 100% % av velgerne Medianvelgeren 1. Ordne alle velgere langs denne skalaen 2. Finn personen i midten: Medianvelgeren Denne personen avgjør flertallsavstemningen

16 Medianvelgeren og topartisystemer Flertallsavstemning mellom to partier Begge er bare opptatt av å vinne Begge tar den andres posisjon for gitt 0 % 50% 100% Medianvelgeren Blå er nærmest medianen, får medianvelgerens stemme Rød vil flytte seg mot midten Blå flytter enda nærmere midten Til slutt er begge partier midt på.

17 Er majoritetsvalg effektivt? Medianvelgeren avgjør (entoppede preferanser) Hvis alle stemmer ut fra egen nytte: alternativet som maksimerer medianvelgerens nytte blir valgt Tilbud av fellesgoder: Er resultatet Paretoeffektivt? Efficient production occurs at the intersection of the collective demand curve, formed by vertically adding the demand curves for each individual, with the supply curve (Stiglitz s.146). Medianvelgerens ønske sammenfaller ikke nødvendigvis med dette!

18 Den perfekte avstemningsmetoden Flertallsavgjørelser Kan innebære valgsykler Ikke automatisk samfunnsøkonomisk lønnsom løsning Strategisk stemmegivning Finnes en bedre valgmetode? Anta at vi for alle alternativ-par A versus B bare kjenner velgernes rangeringer: Vi VET om hver person foretrekker A, B, eller er likegyldig (f.eks.: sjøkabel er bedre enn luftkabel) Vi vet IKKE hvor mye bedre/viktigere hver person synes det ene alternativet er Eks: Preferanser i standard konsumentteori (ordinal nytte); tap/seier i fotballkamp

19 Lag en regel for å bestemme vinneren i fotballcup kun ut fra seier/tap i enkeltkamper. Krav til metoden: 1. Ingen sykler 2. Regelen «lag A vinner alltid» er ikke akseptabel 3. Rangeringen mellom lag A og B skal ikke påvirkes av at andre bytter plass 4. Regelen skal alltid gjelde.

20 Arrows umulighetsteorem Finnes en bedre valgmetode? Arrow (1951): W = F(U 1,, U n ) Ville bevise at man kan aggregere rangeringer slik at resultatet tilfredsstiller alle følgende krav: 1. Transitivitet (ingen sykler) 2. Ikke-diktatorisk 3. Uavhengighet av irrelevante alternativer 4. Kan brukes for alle valg. Arrows resultat: Det finnes ingen slik metode «A bedre enn B»: for lite informasjon (jf. fotballcup)! Hvor mye bedre? Hvor viktige er forskjellene? Flertallsavstemning Fotball-VM Paretoforbedring

21 Samfunnets preferanser, oppsummering «Nytte» i standard konsumentteori: basert på hver persons rangering av goder, sier ingenting om hvor bra Velferdsfunksjoner, W = F(U 1,, U n ): må vite mer! Hvor mye bedre er A enn B? Er A viktigere for deg enn for meg? Standard økonomisk teori har lite å si om slike spørsmål En velferdsfunksjon: ett syn på det gode samfunn Krever subjektivt skjønn: både hvor viktig noe for de enkelte, og hvem sine interesser som bør få størst vekt. Intet «faglig korrekt» svar! Hva «samfunnet» gjør: Bestemmes av de faktiske beslutningsprosessene Ikke nødvendigvis i tråd med noens velferdsfunksjon Sykler, desentralisering, styringssvikt (neste forelesning)

22 Neste gang (ETI) Styringssvikt og byråkrati Pensum: S&R kap. 8 Gjennomgang av semesteroppgaven