Sørlandet en kompetansebasert landsdel som konkurrerer internasjonalt

Transkript

1 Sørlandet en kompetansebasert landsdel som konkurrerer internasjonalt Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Jubileumskonferansen Sørlandets Kompetansefond Kristiansand,

2 Sørlandet da jeg vokste opp 1. Skjærgård og sjelefred 2. Rederier på hell 3. Enkelte metallverk 4. Folk i Amerika

3

4 Sørlandet i utvikling 1. Dyreparken 2. Oil Industry Services (SWR) 3. Nycomed 4. Venturekapital fra Farsund

5

6 Sørlandet i dag 1. Verdensledende i boreteknologi (NODE) 2. Ledende i metallurgi (EYDE) 3. Potensial i fornybar energi (AE) 4. Vekst i Forskning og Utdanning (UiA)

7

8 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå?

9 Best og dyrest

10 Konkurranseevne som attraktivitet Nasjoner og regioner konkurrerer om å være mest mulig attraktiv lokalisering for kunnskapsbasert næringsliv

11

12

13 Krav til fremtidens næringsliv Kunnskapsbasert Endringsdrevet Fremtidens næringsliv Miljørobust Globalt

14 Hva kjennetegner en kunnskapsbedrift?

15 Raskere matematikk

16 Innovativ forretningsmodell

17 Produktivitetsøkende teknologi

18 Verdiskapende kunnskapsnettverk

19 Prosjektet Et kunnskapsbasert Norge

20

21

22

23 Næringsliv Investorer Globalt kunnskapsnav Utdanning Utdanning, forskning Forskning og innovasjon Innovasjon Kompetent eierskap

24 Nødvendig å styrke kunnskapstriangelet Forskning Utdanning Innovasjon

25 Vi trenger tre typer kompetanse Forskningsbasert kunnskap (teknologi) Kommersiell kunnskap (forretningsmodeller) Erfaringskunnskap ( learning-by-doing )

26 Vi trenger flere kremmere som Olav Thon

27 Tre typer kompetanseaktører har nøkkelroller Forsknings- og utdanningsinstitusjoner Kunnskapsbasert tjenesteyting Venturekapital og kompetent eierskap

28 Vi trenger flere investorer som Ferd

29 Smaragdmodellen Kunnskapsallmenningen

30 To typer næringer er drivkrefter i norsk næringsliv 1. Globale kunnskapsnav (Global knowledge hubs) 2. Komplementære kunnskapsnæringer

31 Tre globale kunnskapsnav 1. Offshorenæringen 2. Maritim næring 3. Sjømatnæringen

32 Offshore olje og gassnæringen

33 Offshore: Fra oljeselskap til offshore teknologi og offshoretjenester Oljeselskaper

34 Offshore: Fra oljeselskap til offshore teknologi og offshoretjenester Oljeselskaper

35 Fra rivalisering til fruktbart samarbeid og sunn konkurranse Sørlandet verdensledende i boreteknologi

36 Det startet med en visjonær politiker og industrimann Sørlandet skulle ta aktiv del i oljeutbyggingen i Nordsjøen Etablerte samarbeidsselskapet Oil Industry Services(OIS) Sverre Walter Rostoft Industriminister

37 Det ble drevet frem av grundere som Bjarne Skeie

38 NODE produkter i verdensklasse Boresystemer Drilling solutions Bølgekompensering Active heave compensated cranes Laste-, Offshore losse- on-og and forankringssystemer off-loading, mooring and anchoring Komplette plattformløsninger Complete platforms

39 Omsetning flerdoblet på få år Ordrereserve 2005: NOK 2,5 mrd Ordrereserve 2006: NOK 25 mrd Ordrereserve 2007: NOK 60 mrd Ordrereserve 2008: NOK 80 mrd Ordrereserve 2010: NOK 40 mrd Ordrereserve 2012: NOK 80 mrd Ansatte 2005: 1800 Ansatte 2006: 3500 Ansatte 2007: 5000 Ansatte 2008: 6250 Ansatte 2010: 7600 Ansatte 2012: : 4 mrd 2005: 5 mrd 2009: 41 mrd 2006: 16 mrd 2010: 36 mrd

40 Omsetning flerdoblet på få år År ORD (MRD) ANS OMS (MRD) , , ORDRE (MRD) 40 ANSATTE (*100) 30 OMSETNING (MRD)

41 Offshoreteknologi fra Kristiansand til Brasil

42

43 The First Cluster Management Excellence Labels GOLD awarded by Reinhard Büscher; Head of Unit Support for Innovation DG Enterprise European Commition

44 Olje og gassressurser

45 Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping

46 Maritim: Fra tradisjonell shipping til maritim teknologi and finans Shipping

47 Sunnmøre: Et globalt maritimt-offshore kunnskapsnav

48

49 Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri

50 Sjømat: Fra fiskeri til lakseoppdrett og markedsføring Fiskeri

51

52 Tre komplementære kunnskapsnæringer 1. Finans 2. IT 3. Kunnskapsbaserte tjenester

53 Oslo Maritime Finansklynge GIEK

54 70 80% av norsk IT næring IT industrien er sentralisert

55 Kunnskapsflyt mellom næringer

56 To fremvoksende kunnskapsnæringer hemmes av svake næringsklynger og lite kommersialiseringskapital 1. Biotek (helse) 2. Fornybar energi og miljøteknologi (Cleantech)

57 ??????

58 Forskning 1/12: Kan vi leve av bioteknologien?

59 Markedsverdi 300 MNOK Driftsresultat (2010) -16,2 mill kr 8 ansatte (2010) PCI is a technology for light directed drug delivery, used to enhance the effect of drugs by targeted illumination of the diseased areas of the body.

60 Verdiskaping i fornybar energi og miljøteknologi (2009) Vind Bio Sol Annet Vannkraft Miljøtek Avfall Kraftdistribusjon og handel

61 Innovasjon skjer i skjæringspunktet mellom ulike næringsklynger Fornybar energi Havteknologi Offshore Maritim

62 Tre store næringer forble hjemmemarkedsnæringer 1. Handel (99%) 2. Bygg, anlegg og eiendom (96%) 3. Reiseliv (80%)

63 Reiseliv har den svakeste kunnskapsalmenningen

64 To næringer består av ensomme globale ryttere 1. Metaller og materialer 2. Telekom

65 Handel 300 Bygg 250 Helse Olje Reiseliv 100 Maritim 50 Kunnskap Sjømat 0 20% 10% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Y = Antall ansatte (1 000), X = Vekst i antall ansatte, Str= Omsetning

66 4000 Olje Finans Fornybar 1500 Sjømat Maritim 1000 Bygg Kunnskap Helse 500 Handel Reiseliv 0 10% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Y = Verdiskaping per ansatt (1 000), X = Vekst i verdiskaping, Str= Verdiskaping

67 En mer kunnskapsbasert næringspolitikk: Noen anbefalinger

68 Styrke de sterke næringsregionene (som Sørlandet)

69 KompetanseReform KompetanseFunn

70

71 Aktiv kunnskapsinnvandring Bygge merkevaren KunnskapsSørlandet

72 Store klyngerettede FoU program Forsterkende virkemidler

73 Skattestimulans for kunnskapsinvesteringer ( Kunnskapsmyggordning ) Utvikle kompetente eiermiljøer

74 Tredje nivå klyngeprogram: Global Centers of Expertise (Arena NCE GCE)

75

76 Et kunnskapsbasert Norge Konklusjoner 1. Oppgradere kompetanseinnholdet (utdanning, forskning og innovasjon) i alle næringer 2. Satse beinhardt på kunnskapsutvikling innen globale kunnskapsnav og relaterte kunnskapsnæringer 3. Videreutvikle de regionale næringsklyngene som allerede er sterke og innovative (som Sørlandet) 4. Skape bedre forutsetninger for kompetent eierskap 5. Bruke det strategiske handlingsrommet når resten av Europa ligger nede

77